Antakelsen fra 1936 som koster minstepensjonistpar 101 106 kroner i året

Kort fortalt: Minstepensjonen er lavere for dem som bor sammen enn for dem som bor alene. Et par der begge er minstepensjonister får 101 106 kr mindre i året enn to enslige minstepensjonister, altså 8 426 kr i måneden. Begrunnelsen er at to som bor sammen deler på utgiftene. Den begrunnelsen ble formulert første gang i 1936. Avdekk har regnet på hva regelen koster, og på om begrunnelsen holder. Underveis fant vi to ting til: i visse tilfeller får et samboerpar mer enn et ektepar i nøyaktig samme situasjon, og for dem som er født i 1963 eller senere er avkortingen nede i 7,5 %.

De fleste vet at minstepensjonen er lav. Færre vet at den ikke er ett beløp. Den er fire. Og hvilket av dem du får, avgjøres ikke av hva du har jobbet med eller hvor mye du har betalt inn. Det avgjøres av hvem du bor sammen med.

Dette er en oppfølger til vår sak om avstanden mellom politikerlønn og minstepensjon, som du finner her. Der sammenlignet vi toppen og bunnen. Her blir vi stående i bunnen, og ser på en regel som deler minstepensjonistene i to grupper.

Fire satser, og bare én av dem gjelder dem som bor alene

Minstepensjon heter i dag minste pensjonsnivå. Det er gulvet i alderspensjonen: beløpet du får selv om du har tjent opp lite eller ingenting gjennom livet. Satsene fastsettes hver 1. mai, og fra 2026 ser trappen slik ut for dem som har full opptjeningstid i folketrygden.^{1, 2}

Legg merke til at bare den øverste raden gjelder folk som bor alene. Flytter to minstepensjonister sammen, faller begge nedover i trappen, hver for seg. Avkortingen rammer altså ikke husholdningen én gang. Den rammer to ganger.

Hva er G? Mange satser i folketrygden måles i grunnbeløpet, forkortet G. Det er en referanseverdi staten justerer hver 1. mai, og i 2026 er den 136 549 kr. Når tabellen over sier «inntekt over 2 G», betyr det inntekt over 273 098 kr i året.

Hva et minstepensjonistpar faktisk får

Her ligger det en felle det er verdt å være presis om, for lovteksten alene gir feil svar.

Leser du folketrygdloven § 19-8 tredje ledd, står det at lav sats gis til den som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon. To minstepensjonister som er gift med hverandre mottar begge alderspensjon, og da ser det ut til at begge havner på det nederste trinnet.

Men nederst i samme paragraf, i åttende ledd, står det at departementet kan gi forskrift om minste samlede pensjonsnivå for pensjonistektepar, og gjøre unntak fra reglene i tredje ledd. Det unntaket finnes, og det endrer svaret. I forskrift om alderspensjon i folketrygden heter det:³

«Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.»

NAV sier det samme med enklere ord: får både du og ektefellen hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen være minst to ganger ordinær sats.⁴ Standardtilfellet for et minstepensjonistpar er altså 242 509 kr til hver, ikke 209 531 kr. Det er en forskjell på 32 978 kr i året per person, og den er lett å gå glipp av, fordi den står i en forskrift og ikke i loven.

Paret får 82,8 % av det to enslige får. Forskjellen er 101 106 kr i året, eller 8 426 kr i måneden.

Når slår lav sats inn likevel? Unntaket over gjelder når begge mottar hel alderspensjon. Tar den ene ut gradert pensjon, altså bare en del av den, eller mottar den ene avtalefestet pensjon i stedet for alderspensjon, faller paret utenfor unntaket, og lav sats gjelder. Da blir forskjellen mot to enslige 167 062 kr i året, altså 13 922 kr i måneden. Det er den skarpeste kanten av regelen, og den utløses av valg som utenfra ser ut som rene formaliteter.

Skatten demper det, men bare litt

Pensjonister med lav inntekt har et eget skattefradrag for pensjonsinntekt, som trekkes rett fra skatteregningen. I 2026 er det på inntil 37 100 kr, og det trappes ned først når pensjonen passerer 284 950 kr.⁵ Effekten er at en minstepensjonist på ordinær sats ikke betaler skatt i det hele tatt: fradraget spiser hele regningen. En enslig minstepensjonist ligger så vidt over knekkpunktet, og betaler 3 026 kr i året.

Fordi de enslige betaler litt skatt og paret ingen, krymper forskjellen etter skatt fra 101 106 kr til 95 054 kr i året. Skattesystemet henter altså tilbake 6 052 kr, eller 6,0 % av avkortingen. Paret sitter igjen med 83,6 % av det to enslige har å leve for.

Begrunnelsen er fra 1936

Hvorfor finnes regelen? Den mest presise kilden er en odelstingsproposisjon fra Sosialdepartementet i 2003, som skulle øke grunnpensjonen for gifte og samboende. Der forklares det hvor ordningen kommer fra: dagens ulike satser er en videreføring av den behovsprøvde alderstrygden fra 1936, som ble avløst av en allmenn alderstrygd i 1959. Alderstrygden for et ektepar utgjorde 150 prosent av satsen for en enslig.⁶

Og så kommer setningen hele ordningen hviler på, ordrett:

«Det ble lagt til grunn at to personer som bor sammen kan dele på mange av de utgiftene enslige pensjonister er alene om.»

Det er hele begrunnelsen. Ikke at par trenger mindre, og ikke at de har det bedre, men at to som deler bolig får lavere utgifter per person enn to som bor hver for seg. Prinsippet ble beholdt da folketrygden kom i 1967, og det står fortsatt.

Retningen har likevel gått mot mindre avkorting. Samme proposisjon foreslo å heve grunnpensjonen for gifte og samboende fra 75 til 80 prosent av grunnbeløpet, etter en avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om å trappe paret opp fra 1,6 G i 2003 til 1,7 G i 2005. Samboere ble likestilt med ektefeller fra 1998, dersom de hadde felles barn, tidligere hadde vært gift med hverandre, eller hadde bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene.⁶

Holder begrunnelsen?

Stordriftsfordelen er ikke bare en påstand. Den er noe som faktisk lar seg måle, og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet måler den hvert år i sitt referansebudsjett, et anslag på hva det koster å leve på et akseptabelt nivå i Norge.⁷

Budsjettet skiller mellom to typer utgifter. Individspesifikke utgifter følger personen: mat og drikke, klær og sko, personlig pleie. De blir ikke billigere av at du bor sammen med noen. Husholdsspesifikke utgifter følger husholdningen: husholdningsartikler, møbler og innbo, altså utgifter som ikke blir dobbelt så store av at det bor to personer i boligen. Det er de siste to personer kan dele på.

For en enslig kvinne over 70 år er tallene 7 575 kr i måneden i individspesifikke utgifter og 4 110 kr i husholdsspesifikke, til sammen 11 685 kr. Deler to personer på de husholdsspesifikke, koster hver av dem 9 630 kr. Det er en besparelse på 17,6 % per person.

Men da mangler den største posten. SIFO holder bolig og strøm helt utenfor. Og boligen er nettopp der den største delingsgevinsten ligger: to som deler en leilighet betaler én husleie, ikke to. Legger vi på gjennomsnittlige leiepriser fra SSBs leiemarkedsundersøkelse, endrer bildet seg vesentlig.⁸

Avdekks egen beregning, basert på SIFOs referansebudsjett 2026 og SSBs leiemarkedsundersøkelse 2025.

Sammenlign så med loven. Lovens trapp kutter mellom 12,9 % og 28,5 %, og standardtilfellet for et minstepensjonistpar ligger på 17,2 %. Den målte besparelsen ligger mellom 17,6 % og 33,9 %, avhengig av hva man antar om boligen.

Konklusjonen må være ærlig: loven er i riktig størrelsesorden. Standardsatsen kutter 17,2 %, og den målte besparelsen når bolig holdes utenfor er 17,6 %. Det er påfallende nært. Men hvilken sats som «stemmer», avhenger fullstendig av hva man antar om boligen, og bolig er nettopp det SIFO ikke måler. Ingen av tallene over beviser at en bestemt sats er riktig. De viser at prinsippet har et reelt grunnlag, og at størrelsen på avkortingen er et politisk valg, ikke et regnestykke med ett svar.

En forutsetning trekker i lovens favør, og den bør sies høyt: vi har antatt at de husholdsspesifikke utgiftene er de samme for to som for én, og at de deles rett på to. I virkeligheten stiger flere av dem noe med én person til. Våre besparelsestall er derfor et tak, ikke et gulv. Den reelle stordriftsfordelen ligger trolig litt lavere enn tabellen viser, og da er lovens kutt tilsvarende mindre forsiktig enn det ser ut.

Fire innvendinger

1. Det er en antakelse om husholdningen, ikke en måling av den enkelte. Regelen forutsetter at de to deler. Ingen sjekker om de faktisk gjør det. To mennesker kan bo i samme hus med helt atskilt økonomi, og avkortingen treffer dem likevel. Motsatt kan to søsken eller to venner dele bolig, og alle stordriftsfordelene som følger med, uten at satsen deres røres. Det er delingen loven begrunner seg med, men det er samlivet den måler.

2. Kuttet kommer på det laveste nivået, der marginene er minst. Avkorting i prosent er noe helt annet når utgangspunktet er 293 062 kr i året enn når det er en vanlig lønn. De 8 426 kr i måneden et par mister, tas fra et budsjett som allerede ligger tett på SIFOs referansebudsjett pluss husleie.

3. Det blir dyrt å flytte sammen. To enslige minstepensjonister som flytter sammen, taper 101 106 kr i året på det. De sparer riktignok penger på å dele bolig, men gevinsten spises delvis opp av at pensjonen settes ned samtidig. Regelen gir dermed en økonomisk grunn til å bli boende hver for seg, og den grunnen er sterkest for dem som har minst fra før.

4. Ektepar har også fordeler i folketrygden. Dette er den viktigste motvekten, og den kommer fra kilden selv. Proposisjonen slår fast at ektepar i pensjonssystemet regnes «som en enhet», og at særreglene virker «både til gunst og ugunst». Som eksempler nevnes ektefelletillegg til den som forsørger en ektefelle, etterlattepensjon, og avledet eller kombinert tilleggspensjon basert på avdødes opptjening. Enslige får ingen av delene.⁶ Det er et reelt argument mot å se avkortingen isolert.

Med ett forbehold: flere av disse fordelene er siden strammet inn. Loven omtaler i dag ektefelletillegget og de gamle etterlatteytelsene i fortid, som bestemmelser «slik de lød før» henholdsvis 1. januar 2025 og 1. januar 2024.² Gunst-siden av regnskapet er altså mindre i dag enn da begrunnelsen sist ble skrevet ned.

Og så det merkeligste: papiret kan avgjøre satsen

Lav sats krever etter lovteksten en ektefelle som mottar alderspensjon. Samboere er ikke nevnt der. De er nevnt i neste ledd, som gir ordinær sats til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med noen som mottar slike ytelser.²

Folketrygdloven likestiller riktignok samboere med ektefeller i to tilfeller: hvis de har eller har hatt felles barn, eller hvis de tidligere har vært gift med hverandre.⁹ Et samboerpar som aldri har hatt barn sammen, og aldri har vært gift med hverandre, faller utenfor begge.

I standardtilfellet spiller ikke dette noen rolle: mottar begge hel alderspensjon, havner ektepar og samboerpar likt, på ordinær sats. Men i akkurat de situasjonene som sender et ektepar ned på lav sats, altså gradert uttak eller avtalefestet pensjon, blir samboerparet stående på ordinær sats. Forskjellen er da 32 978 kr i året per person, 65 956 kr for paret.

To mennesker som bor i samme leilighet, deler de samme utgiftene og har den samme økonomien, kan altså få ulik pensjon avhengig av om de har giftet seg. Stordriftsfordelen er den samme. Det er bare papiret som er forskjellig.

De nye reglene kutter mindre

Alt over gjelder dem som er født før 1963. For dem som er født i 1963 eller senere, heter minstesikringen garantipensjon, og der finnes bare to satser: 253 787 kr for dem som ikke bor sammen med noen med pensjon eller inntekt over 2 G, og 234 765 kr for dem som gjør det.¹⁰ Årskullene fra 1954 til 1962 får en forholdsmessig blanding av de to systemene.

Avkortingen i det nye systemet er 7,5 %, mot 17,2 % i standardtilfellet i det gamle. For et par utgjør det 38 044 kr i året, mot 101 106 kr. Prinsippet fra 1936 er altså beholdt, men det koster vesentlig mindre enn før. Det er verdt å merke seg for den som vil vite hvilken vei utviklingen går: avkortingen er ikke fjernet, den er mer enn halvert.

Hvem dette gjelder

Ved utgangen av september 2025 var det rundt 122 100 alderspensjonister med minste pensjonsnivå, eller 11,3 % av alle alderspensjonister. Andelen har falt jevnt over tid.¹¹

83 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Alderspensjon bygges opp av inntekt gjennom livet, og kvinner i de eldste årskullene arbeidet i stor grad hjemme, i deltidsstillinger eller i lavtlønte yrker. Regelen om avkorting for gifte og samboende treffer derfor i praksis flest kvinner.¹¹

Regelen har også en side som slår inn ved dødsfall. Når den ene i et minstepensjonistpar dør, går den gjenlevende opp fra 242 509 kr til 293 062 kr, altså 50 553 kr mer i året. Husholdningens samlede inntekt faller likevel fra 485 018 kr til 293 062 kr, mens husleia som regel står stille. Stordriftsfordelen forsvinner over natten, og loven følger etter med ett trinn i trappen, ikke med boutgiftene.

Slik har vi regnet

Alle pensjonssatser er hentet fra forskriften om grunnbeløp og satser fra 1. mai 2026, og forutsetter full trygdetid, altså 40 år som medlem av folketrygden.¹ Har man kortere trygdetid, blir alle beløpene lavere, og forskjellene i kroner tilsvarende mindre, mens forskjellene i prosent står.

Skattetallene er Avdekks egne beregninger med Skatteetatens satser for 2026: personfradrag 114 540 kr, minstefradrag på 40 % av pensjon (maks 75 400 kr), trygdeavgift 5,1 %, 22 % skatt på alminnelig inntekt, trinnskatt og skattefradrag for pensjonsinntekt.⁵ Vi regner for skattytere uten annen inntekt, uten formue over bunnfradraget, og bosatt utenfor Finnmark og Nord-Troms.

Levekostnadene er SIFOs referansebudsjett for 2026 for en enslig kvinne over 70 år uten bil, og gjennomsnittlige leiepriser fra SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2025. Fordelingen mellom individspesifikke og husholdsspesifikke utgifter er SIFOs egen. Antakelsen om at husholdsutgiftene deles rett på to er vår, og den er drøftet over. Strøm og kommunale avgifter er holdt utenfor, fordi SIFO ikke inkluderer dem.

Bostøtte er ikke regnet inn. Den kan bedre tallene for noen minstepensjonister, men avhenger av kommune, boutgifter og samlet inntekt i husstanden, og ville krevd at vi valgte én bestemt husstand.¹²

Har du funnet en feil i regnestykket, eller mener du vi har utelatt noe vesentlig? Send oss et tips, så retter vi.

Kilder

1. Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2026 (FOR-2026-05-22-869) · lovdata.no
2. Folketrygdloven § 19-8 om minste pensjonsnivå, tredje til åttende ledd · lovdata.no
3. Forskrift om alderspensjon i folketrygden (FOR-2009-12-22-1810) kapittel 5 § 5-4, om minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar · lovdata.no
4. NAV: Minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon) · nav.no
5. Skatteetaten: Forskuddsutskrivingen 2026, satser og beløpsgrenser · skatteetaten.no
6. Ot.prp. nr. 59 (2002-2003) Om lov om endringer i folketrygdloven (økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister), Sosialdepartementet, s. 1-2 · regjeringen.no
7. Alecu, A. I. og Ansteensen, A.-K. (2026): SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2026, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Beløpene er hentet fra referansebudsjettets kalkulator med 2026-tall · oslomet.no
8. SSB: Leiemarkedsundersøkelsen 2025 · ssb.no
9. Folketrygdloven § 1-5 om samboere som likestilles med ektefeller · lovdata.no
10. Folketrygdloven § 20-9 om satser for garantipensjon · lovdata.no
11. NAV: Alderspensjonister med minste pensjonsnivå, statistikk per september 2025 · nav.no
12. Husbanken: Bostøtte · husbanken.no