Oljefondet: hvor mye brukes egentlig hvert år, og til hva?

Statens pensjonsfond utland — kalt Oljefondet — er Norges økonomiske sikkerhets­nett for fremtidige generasjoner. Det ble opprettet i 1990, fikk sitt første innskudd i 1996, og har siden vokst til å bli verdens største statlige investerings­fond. Ved utgangen av 2025 hadde fondet en verdi på 21 268 milliarder kroner.

Men fondet er ikke en spare­gris vi åpner når vi vil. Det styres av en streng regel som begrenser hvor mye som kan brukes i statsbudsjettet hvert år. Her forklarer vi hvordan den fungerer — og hva pengene faktisk har gått til.

Handlingsregelen — hvor mye staten får bruke

Stortinget vedtok i 2001 en regel for hvor mye olje­penger som kan brukes i statsbudsjettet: det strukturelt oljekorrigerte budsjett­underskuddet — nok et fag­uttrykk som fortjener en forklaring.

Handlings­regelen sier: statsbudsjettet kan hvert år få tilført inntil 3 % av fondets verdi ved årets begynnelse. Regelen ble opprinnelig satt til 4 %, men ble justert ned til 3 % i 2017 fordi forventet real­avkastning hadde blitt lavere over tid.

Med et fond på 21 000 milliarder tilsvarer dette taket omtrent 630 milliarder kroner per år. Men i praksis bruker regjeringen ofte mindre enn taket — hvor mye avhenger av konjunkturer og politiske valg.

Hvor mye har vi faktisk tatt ut?

Her er oljepenge­bruken slik den er anslått eller vedtatt i statsbudsjettet de siste årene:

Her er oljepengebruken fra handlings­regelens første år (2001) til det siste foreslåtte budsjettet (2026). Tallene er strukturelt oljekorrigert budsjett­underskudd — den offisielle målingen på hvor mye staten faktisk overfører fra Oljefondet inn i statsbudsjettet hvert år.

Hva tabellen viser:

• Den andre kolonnen viser hvor stort Oljefondet har vært ved slutten av hvert år — fra 620 milliarder i 2001 til 21 268 milliarder i 2025. Fondet har altså vokst omtrent 34 ganger siden handlings­regelen ble innført.
• Kolonnen "% av fond" viser hvor mye av Oljefondet som ble brukt opp det året — altså olje­pengebruken delt på fondets verdi. Eksempel: i 2001 brukte staten 15,5 milliarder av et fond på 620 milliarder = 2,5 %. Handlings­regelen tillater opptil 3 % (4 % frem til 2017). Merk at regelen i praksis måles mot fondets verdi ved årets begynnelse, så tallene her (som bruker årets slutt) er en god tilnærming, men ikke identisk med Finans­departementets offisielle regnestykke.
• Kolonnen "Stats­budsjett totalt" viser hvor stort hele statsbudsjettet er hvert år. Oljepengene er bare én av flere finansierings­kilder — resten kommer fra skatter, avgifter og andre inntekter.
• Olje­andelen av statsbudsjettet har økt fra 3 % i 2001 til 26 % i 2026-forslaget — med store hopp ved finans­krisen (2009), korona-pandemien (2020) og senere årene.
• I normale år utgjør oljepengene nå cirka 1 av 5 kroner staten bruker. I krise­år som 2020 var forholdet nærmere 1 av 4.
• At olje­andelen ikke er større, selv om fondet vokser, skyldes at også øvrige statsbudsjett-poster (særlig skatteinntekter og folketrygdens utbetalinger) har vokst i takt.

Noen mønstre i tallene:

• Start lavt: Første år (2001) brukte Ap-regjeringen bare 15,5 milliarder — mindre enn fondets forventede avkastning den gang.
• Jevn vekst til 2008: Gjennom Bondevik-perioden og Stoltenbergs første år vokste bruken sakte fra 15 til 55 mrd.
• Finans­krise-sprang: 2009 dobbel­økte bruken til 96 mrd da regjeringen svarte på finans­krisen.
• Konsistent økning 2010–2019: Stoltenberg II og Solberg økte bruken fra 100 til 240 mrd, parallelt med at fondet vokste.
• Korona-eksplosjon: 2020 satte ny rekord på 395 milliarder — nesten dobbelt så mye som året før — for å finansiere permitterings­ordninger, nærings­støtte og vaksine­innkjøp.
• Stramming 2021–2023: Etter korona senket både Solberg og Støre bruken midlertidig, støttet av ekstreme petroleums­inntekter som reduserte behovet.
• Ny runde opp: Fra 2024 stiger bruken igjen kraftig. 2026-forslaget på 579,4 mrd er nærmere taket (3 % = ~640 mrd) enn noen gang tidligere.

Selv om regelen tillater 3 %, har alle regjeringer siden 2017 holdt seg under taket. I 2022 og 2023 var uttaket særlig lavt på grunn av ekstreme olje- og gass­inntekter som ga staten store direkte inntekter — i disse årene trengte ikke Oljefondet å dekke like mye.

Et viktig poeng: fondet er i dag så stort at selv 2,5 % utgjør hundre­vis av milliarder kroner. På 2000-tallet var samme prosent­sats en brøkdel av dette. Over tid har olje­penger gått fra å være tilskudd til å bli en strukturell grunnpilar i stats­budsjettet — omtrent en fjerde­del av statens utgifter.

Hva finansierer olje­pengene?

Pengene som tas ut fra fondet er ikke øremerket. De går rett inn i statsbudsjettet og blandes med vanlige skatte­inntekter. Men hvis du ser på regnestykket:

• Statsbudsjett 2025: rundt 1 835 milliarder kroner totalt.
• Fra Oljefondet: 460 milliarder — rundt 25 %.
• Fra vanlig skatt og avgifter: ca. 1 375 milliarder — de resterende 75 %.

Med andre ord: ca. en fjerdedel av alt som bygges, betales og fordeles i Norge i dag, finansieres av olje­pengene. Uten dem ville statsbudsjettet i prinsippet måtte skjære bort en tilsvarende andel — eller skattene måtte økes kraftig.

Hvilke områder pengene indirekte finansierer er omtrent det samme som statens utgifter ellers: helse og omsorg (størst post), trygder og pensjoner, utdanning, forsvar, justis, infra­struktur, kommunale rammer.

Fra olje til avkastning — et skifte

Noe overraskende: mesteparten av Oljefondets verdi kommer ikke lenger fra olje — den kommer fra investerings­avkastningen.

Det betyr at fondet nå i hovedsak er en selvgående finansiell motor som er lite avhengig av at norsk olje og gass fortsetter. Olje­penge­strømmen inn i fondet er også i ferd med å reduseres ettersom produksjonen topper og vil falle gradvis mot midten av århundret.

Den store debatten

Selv om handlings­regelen er bred politisk enighet om, er den omdiskutert:

• Er 3 % fortsatt riktig? Noen økonomer mener fondet har blitt for stort til å bruke 3 % hvert år — det vil gi over­stimulerende impulser i norsk økonomi. Andre mener 3 % er for lavt når fondet vokser raskt.
• Hva skjer i krise? I perioder med økonomisk krise (korona­pandemien, finanskrisen) tillater regelen ekstra bruk. BI har i 2025 foreslått en oppdatert regel som gjør dette tydeligere.
• Ansvar mellom generasjoner. Fondet skal sikre at olje­inntektene også kommer fremtidige nordmenn til gode. Men jo mer vi bruker, jo mindre er igjen. Diskusjonen handler om hvor mye dagens generasjon kan rettferdig­gjøre å ta.
• Klima og karbon­risiko. Fondet investerer fortsatt i fossile selskaper. Etikkrådet har utelukket enkelte, men en full avhending er politisk kontroversielt.

Kilder: Finansdepartementet — Nasjonalbudsjett 2021 tabell 1.2 (historikk 2001–2020), Nasjonalbudsjett 2022 (2021), senere årsbudsjetter (2022–2026). Norges Bank Investment Management (NBIM), Store norske leksikon: handlingsregelen, SNL: Statens pensjonsfond utland, Regjeringen.no: Statens pensjonsfond, Finans Norge: handlingsregelen. Tall fra statsbudsjetter 2023–2026 og NBIMs årsrapport 2024.