Regnestykket stemmer. Men 800 000 kroner er husleie og mat for åtte mennesker.

29. juli ba Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) NAV regne ut hva en enslig forsørger på sosialhjelp med mange barn får utbetalt skattefritt. Svaret ble publisert i flere aviser: en eneforsørger med 4 barn kan få 492 000 kroner i året, og 588 000 medregnet barnetrygd, med strømregningen dekket i tillegg. «Dette er ikke tenkte eksempler, dette er konkrete eksempler som vi har», sa Sekkelsten, som vil ha et tak på hvor mye man samlet kan få.¹

Siden har tallet vokst i omløp. Avdekk er forelagt en påstand om at en enslig forsørger med sju barn får godt over 800 000 kroner i året. Det tallet finnes ikke i NAVs regnestykke, som gjelder fire barn. Men påstanden lar seg etterprøve, for satsene er offentlige. Konklusjonen er at den holder — og at den sier mindre om ytelsene enn om hva det koster å huse åtte mennesker.

Kort fortalt
• Regnestykket stemmer i den forstand at satsene summerer seg dit.
• Men det aller meste over livsoppholdet er husleie, og beløpet skal dekke åtte mennesker.
• Barnesatsene det hviler på, foreslo regjeringen selv å heve fordi de ligger under SIFOs nivå. Forslaget ble ikke vedtatt.
• Sosialhjelp er siste utvei og forutsetter at du ikke kan forsørge deg selv. Hva alle enslige forsørgere får uansett inntekt, står i en egen sak.

Sosialhjelp er siste utvei

Først en presisering som mangler i mye av debatten: sosialhjelp er ikke en ytelse man får fordi man har barn. Sosialtjenesteloven § 18 gir stønad til «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter».²

Arbeidsinntekt, andre trygdeytelser, bidrag fra den andre forelderen og oppsparte midler skal altså være uttømt først. Stønaden er behovsprøvd, fastsettes av kommunen etter en individuell vurdering, og de statlige satsene er veiledende — ikke bindende.³ En familie som mottar dette, har per definisjon ingen annen inntekt å leve av.

Barnetrygda holdes utenfor

Ett unntak er avgjørende for hele regnestykket: barnetrygda trekkes ikke fra. Sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd sier at «ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barnetrygd». Kommunen regner altså ut hva familien trenger uten å se på barnetrygda, og familien beholder den i tillegg.²

Regelen er fersk. Den kom med lov 17. juni 2022 nr. 42 og trådte i kraft 1. september 2022. Før det kunne kommunene trekke barnetrygda fra, og mange gjorde det. Unntaket gjelder også den utvidede barnetrygda, etterbetalinger og barnetrygd fra utlandet.⁴ NAV har målt hva endringen gjorde: barnefamilier fikk om lag 1 200 kroner mer i måneden enn sammenligningsgruppa, tilsvarende rundt 9 prosent mer enn husholdninger uten barn. NAV understreker selv at endringen falt sammen med kraftig prisvekst på mat og bolig, så det kan ikke fastslås hvor mye som skyldes loven alene.⁵

Dette er mekanismen hele debatten står om. Fordi barnetrygda er per barn, vokser virkningen med barnetallet: for en familie med sju barn er det 16 656 kroner i måneden som ikke trekkes fra.

Sju barn, satsene lagt sammen

De statlige veiledende satsene for livsopphold er 8 300 kroner i måneden for en enslig voksen, og per barn 4 050 kroner (0–5 år), 4 150 kroner (6–10 år) eller 5 400 kroner (11–17 år).³ Sats er beløpet per person; de to neste kolonnene er summen for husholdningen.

En voksen pluss sju barnesatser gir da et livsopphold på 8 300 + 28 350 = 36 650 kroner i måneden hvis alle barna er under seks år, og 8 300 + 37 800 = 46 100 kroner hvis alle er over elleve. Med barnetrygd og utvidet barnetrygd på 16 656 kroner blir årssummen mellom 639 672 og 753 072 kroner. Husleie kommer i tillegg — satsene dekker den ikke.

Dette er Avdekks eget regnestykke
Rundskrivet oppgir satsene per person, men foreskriver ingen mekanisk summering for en husholdning på åtte. Tvert imot understreker det at stønaden skal fastsettes etter en individuell vurdering.³ Oppgangingen viser hva satsene gir lagt sammen — ikke hva en bestemt familie faktisk får utbetalt. Det er også slik regnestykkene i debatten er bygget, og derfor de kan etterprøves på denne måten.

Tromsø: seks soverom til åtte mennesker

Ingen offentlig kilde måler hva en bolig med seks soverom leies ut for. SSBs leieprisstatistikk stopper på «5 rom eller flere», og boliger med over åtte rom er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.⁶ Statistikken slutter altså å telle akkurat der behovet begynner.

Nærmeste holdepunkt kommer fra utleiemarkedet selv. Et utleiefirma i Tromsø oppgir 42 244 kroner i måneden som snitt for faktisk inngåtte leiekontrakter i kategorien «5-roms +» i egen portefølje første kvartal 2026 — altså oppnådd leie, ikke prisantydning. Samme rapport oppgir 3 727 kroner per kvadratmeter per år, noe som gir et snittareal på 136 kvadratmeter.⁷

Det er tall fra én aktør og én portefølje, ikke en måling av hele markedet. Men det er inngåtte kontrakter, og kategorien er dessuten for liten for familien vi snakker om: fem rom er gjerne fire soverom og en stue. Tallet er derfor snarere et gulv enn et treff.

Åtte mennesker i en slik bolig ville bodd trangt i SSBs forstand. Byrået regner en husholdning som trangbodd når boligen har færre rom enn personer og samtidig mindre enn 25 kvadratmeter per person.⁸ Fem rom er færre enn åtte personer, og 136 kvadratmeter fordelt på åtte blir 17 per person. Begge vilkårene for å regnes som trangbodd er dermed oppfylt — i en bolig som allerede ligger i det dyreste sjiktet.

Taket som slutter ved fem
Bostøttens øvre grense for boutgifter i Tromsø er 14 122 kroner i måneden. Grensen gjelder «fem personar eller fleire» — barn nummer seks, sju og åtte gir null kroner i økt tak. En husstand på åtte får nøyaktig samme grense som en på fem.⁹ Taket dekker 33,4 % av det en stor bolig i Tromsø faktisk leies ut for. Prosenten er Avdekks egen beregning.
⚠ Boutgiftstaket er bostøttens grense, ikke sosialhjelpens. Sosialhjelp til husleie fastsettes individuelt etter faktiske boutgifter, og det finnes ingen statlig norm for hva husleie får koste.

Hva tallet faktisk inneholder

Med en husleie på Tromsø-nivå passerer summen 800 000 kroner med god margin. Påstanden er altså ikke grepet ut av lufta. Men tre ting bør leseren vite om hva som ligger inni beløpet.

Det aller meste over livsoppholdet er husleie. Rundskrivet sier uttrykkelig at satsene ikke dekker bolig, strøm, oppvarming, internett, forsikring, transport eller barnas fritidsaktiviteter.³ En lønn på 800 000 kroner skal betale både skatt og husleie av det som blir igjen. Dette beløpet har husleia inni seg og skatten borte. Det er ikke samme størrelse.

Det er åtte mennesker. Livsopphold og barnetrygd fordelt på husholdningen blir mellom 6 663 og 7 844 kroner per person per måned — etter at boligen er betalt.

Deler av beløpet ville familien hatt uansett. Barnetrygd avhenger ikke av om noen går på sosialhjelp. Det gjør heller ikke bidragsforskudd, som ofte regnes med i slike oppstillinger: der legger folketrygden ut den andre forelderens underholdsbidrag og krever det inn igjen. Forskotteringsloven sier at folketrygden «trer inn i retten til underholdsbidrag for samme beløp som er utbetalt i forskott», at mottakeren får det «på vegne av barnet», og Skatteetaten registrerer beløpet på barnets fødselsnummer.¹⁰ Å telle det som inntekt for forelderen er å telle den andre forelderens forsørgingsplikt som en statlig ytelse.

Satsene regjeringen selv ville heve

En detalj har fått lite oppmerksomhet. I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen en pakke: barnesatsene i sosialhjelpen skulle opp, mot at barnetrygd igjen skulle telles som inntekt.¹¹

Ingen av delene ble vedtatt. Satsene som gjelder er de rene prisjusterte, og § 18 tredje ledd står fortsatt.² Begrunnelsen departementet ga for økningen, var at satsene da ville være «i tråd med nivået Forbruksforskningsinstituttet SIFO meiner er nødvendig».¹¹ Departementets eget standpunkt er altså at dagens barnesatser ligger under det som trengs — de samme satsene som nå omtales som for rause.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) svarte ordføreren at «i sum mener jeg at dette bør strammes inn», men at hun ikke vil ha «en ny omkamp om barnetrygd-avkorting nå».¹ Regnestykket er også imøtegått: stortingsrepresentant Hanne Beate Stenvaag (Rødt) innvender at «store deler av inntekten som vises fram, hadde familien fått uansett», og regner seg fram til at familiene sitter igjen med 60–67 prosent av SIFOs normalforbruk. Karriererådgiver Vigdis Lamberg bestrider ikke regnestykket, men mener det er «et svært spesielt eksempel».¹² Stenvaags egne tall har Avdekk ikke etterprøvd.

Spørsmålet ingen av partene kan svare på
Hvor mange familier gjelder dette? Ordføreren sier han har konkrete eksempler, men hverken avisene eller NAV oppgir hvor mange husholdninger det er snakk om. Og tallet finnes ikke publisert noe sted: offentlig statistikk slutter å telle ved «tre barn eller flere». Debatten handler om en gruppe hvis størrelse ingen har tallfestet.

Kilder

1. Nettavisen, Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad, 29. juli 2026: «Ordføreren er sjokkert over Nav-regnestykke: – Må strammes inn» · nettavisen.no
2. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 18, kontrollert 1. august 2026 · sosialtjenesteloven på Avdekk
3. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, rundskriv A-1/2025: «Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2026», gjeldende fra 1. januar 2026. Satsene omfatter ikke utgifter til bolig, strøm, oppvarming, internett, forsikring, transport eller fritidsaktiviteter · regjeringen.no. Sammenstillingen for sju barn er Avdekks egen
4. Lov 17. juni 2022 nr. 42, som innførte § 18 tredje ledd, i kraft 1. september 2022 · lovdata.no. Rekkevidden, medregnet utvidet barnetrygd og etterbetalinger, følger av uttalelser fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
5. NAV, Arbeid og velferd nr. 1/2025: «Økt sosialhjelp til barnefamilier? Konsekvenser av lovendring om å ekskludere barnetrygd fra behovsvurderingen» · nav.no
6. SSB, tabell 09897 «Predikert månadleg leige». SSBs egen note: «5 rom eller flere består av opptil 8 rom. Antall rom over 8 er holdt utenfor beregningene» · ssb.no
7. Nyheim Bolig AS, «Q1 2026 Marked», side 6: intern portefølje, kategorien «5-roms +», 42 244 kr per måned og 3 727 kr per kvadratmeter per år for inngåtte kontrakter per 1. april 2026. Snittarealet på 136 kvadratmeter er Avdekks utregning av de to tallene · nyheimbolig.no
8. SSB, «Boforhold, registerbasert», Om statistikken. Ordrett: «Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person.» Kjøkken, bad, boder og gang teller ikke som rom; et rom må være minst 6 kvm. De 136 kvadratmeterne er oppgitt som primærrom i annonsen, altså samme mål som SSB bruker · ssb.no
9. Forskrift om bustøtte § 3, satser gjeldende fra 1. juni 2026. Grunnsats for husstand med «fem personar eller fleire»: 150 385 kr per år, pluss kommunetillegg for Tromsø på 19 079 kr per år · lovdata.no. Omregningen til månedsbeløp er Avdekks egen
10. Lov om bidragsforskott (forskotteringsloven) § 10 og § 6 · lovdata.no
11. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 15. oktober 2025: «Vil endre dei rettleiande satsane for sosialhjelp» · regjeringen.no
12. Hanne Beate Stenvaag (Rødt): «Vokser for få barn opp i fattigdom?», Sarpsborg Arbeiderblad · Vigdis Lamberg: «Ordføreren gir et inntrykk av at det er en gavepakke å være NAV-er», Fredriksstad Blad