Norge fikk 1 680 flere studentboliger. Køen krympet med 111.

Studentsamskipnadene har til sammen 44 416 hybelenheter til 290 707 studenter. Det holder til 15,28 % av dem. Resten må ut i det private leiemarkedet.

Tallene kommer fra Studentboligundersøkelsen 2026, som Norsk studentorganisasjon (NSO) publiserte 30. juli 2026.¹ Undersøkelsen har kommet årlig siden 1991 og er den eneste samlede oversikten over hvor mange studentboliger Norge har.

Hovedbudskapet i årets rapport er at dekningsgraden stiger for fjerde år på rad, til 15,28 %. Det stemmer. Men veksten i studenttallet spiser nesten hele gevinsten: det ble 1 680 flere hybelenheter det siste året, og samtidig 7 840 flere studenter.¹

Tredemølla: Med 7 840 flere studenter trengs 1 568 nye hybelenheter bare for å holde dekningsgraden uendret på 20 prosent. Det kom 1 680. Netto krympet køen med 111 boliger, fra 13 836 til 13 725. Avdekks egen beregning basert på NSOs tall.

Holder det tempoet seg, tar det 124 år å lukke gapet. NSO oppsummerer det selv som at det fortsatt mangler boliger til mer enn 13 700 studenter.¹

Tre ord du trenger for å lese tabellene

Studentsamskipnad. Et eget rettssubjekt som tar seg av studentvelferden ved ett eller flere lærested: boliger, barnehager, kantiner og helsetilbud. Alle universiteter og høyskoler må være knyttet til en samskipnad, alle studenter må betale semesteravgift til den, og studentene skal være representert i styret og kan velge å ha flertall der. Det følger av studentsamskipnadsloven.² Det finnes 14 av dem.³

Hybelenhet (HE). Måleenheten for studentboliger, og ikke det samme som en leilighet. En hybel er én hybelenhet. En par- eller familieleilighet teller NSO som 1,75 hybelenheter, mens Husbanken teller den som 2,5 eller 3 når det gis tilskudd. NSO begrunner den lavere vektingen med at ikke begge i et par nødvendigvis er student, og at barn ikke er det. Den samme boligmassen gir altså ulikt tall avhengig av hvem som teller.¹

Dekningsgrad. Hybelenheter delt på antall studenter. NSOs mål er minst 20 prosent nasjonalt, altså studentbolig til én av fem. Målet er nasjonalt, og NSO understreker at behovet varierer lokalt: noen studiesteder trenger langt mer enn 20 prosent, andre klarer seg med mindre.¹

Alle 14 samskipnader

Sortert etter dekningsgrad. Kolonnen lengst til høyre viser hvor mange hybelenheter som mangler for å nå 20 prosent.

Tre samskipnader er over 20 prosent, og de er alle små eller spredte: Indre Finnmark i Kautokeino, Norges arktiske i nord og Ås utenfor Oslo. De fire største ligger alle under: SiO i Oslo på 14,15 %, Sit i Trondheim-regionen på 14,86 %, Sammen på Vestlandet på 13,08 % og Stavanger på 13,13 %.

Fordi de store er de tunge, er det de som avgjør det nasjonale tallet. SiO alene mangler 4 726 hybelenheter for å nå 20 prosent. Det er mer enn en tredel av hele landets underskudd.

Fra 12 prosent i Bergen til 309 prosent på Svalbard

Bak samskipnadstallene ligger store forskjeller mellom studiestedene. Bergen har lavest dekning av de store byene, med 12,34 %. Kongsberg (9,77 %), Porsgrunn (10,53 %) og Hønefoss (10,63 %) ligger enda lavere.

I den andre enden finnes tall som ser absurde ut. Svalbard har 255 hybelenheter til 83 studenter, altså 309,09 %. Forklaringen er at studentene ved Universitetssenteret på Svalbard stort sett er registrert ved sitt eget lærested på fastlandet og bare oppholder seg der i perioder, mens boligene må stå der hele året. Tjeldsund, med Norges brann- og redningsskole, har 240 hybelenheter til 320 studenter (75 %).¹

Hva «studenter» betyr i disse tallene

Dette er verdt å vite for den som leser tabellen som et kart over hvem som trenger et sted å bo: studenttallet er ikke antall personer som fysisk befinner seg på stedet. Det er et gjennomsnitt av dem som betalte semesteravgift høsten 2025 og våren 2026, rapportert inn av samskipnadene selv. Nettstudenter og deltidsstudenter teller med, også når de aldri flytter til studiestedet.¹

Det slår tydelig ut noen steder. Rena har 3 340 studenter og 60 hybelenheter, altså 1,80 %. Blæstad har 510 studenter og 7 hybelenheter (1,37 %). Stjørdal har 918 studenter og 50 hybelenheter (5,45 %). Nord studentsamskipnad fører i tillegg 1 900 nettstudenter uten noe bestemt studiested. Slike steder ser dramatisk underdekket ut i tabellen, men mange av studentene bor et helt annet sted og har aldri søkt studentbolig.

Motsatt vei gjelder det samme: der studenttallet er lavt fordi mange er utvekslings- eller korttidsstudenter, blir dekningsgraden høy uten at boligkøen nødvendigvis er kort. Tabellen under viser derfor hvert studiested for seg, slik at tallene kan leses med lokalkunnskap.

Hvert studiested

Søk på stedsnavn, eller klikk på en kolonneoverskrift for å sortere. Hybler og leiligheter er antall boliger. Hybelenheter er NSOs måleenhet, der én leilighet teller 1,75.

Radene «Andre» og «Vesterålen» hos Nord studentsamskipnad og Norges arktiske studentsamskipnad er studenter uten studentboliger på stedet. De er tatt med her fordi de trekker samskipnadens samlede dekningsgrad ned.

Utviklingen siden 1991

Dekningsgraden var høyere for 35 år siden enn den er i dag. I 1991 fantes det 11 960 hybelenheter til 62 200 studenter, altså 19,23 %. Siden har antall studenter blitt nesten fem ganger så høyt, mens antall studentboliger er blitt snaut fire ganger så høyt.¹

Merk: 1991-tallet er ikke direkte sammenlignbart med dagens. Fram til 2009 dekket undersøkelsen bare samskipnadene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Ås. Først fra 2010 er samtlige samskipnader med, og 2010-raden er derfor det reelle utgangspunktet for en sammenligning.¹

Fra 2010 til 2026 økte antall hybelenheter med 15 729, mens antall studenter økte med 83 252. Dekningsgraden beveget seg i samme periode fra 13,82 % til 15,28 %, altså 1,46 prosentpoeng på 16 år.

Hva en studentbolig koster staten

Staten gir tilskudd per hybelenhet over statsbudsjettet. For 2026 er tilskuddssatsen 651 147 kroner per hybelenhet. Kostnadsrammen, altså hvor mye en hybelenhet maksimalt kan koste å bygge om prosjektet skal få tilskudd, er 1 627 867 kroner. Tilskuddet dekker dermed 40 prosent av rammen, mot 23 og 27 prosent i 2023 og 2024. Resten må samskipnaden finansiere selv, i praksis gjennom husleia.¹

Da blir regnestykket for å lukke gapet synlig: 13 725 manglende hybelenheter ganger 651 147 kroner er 8,9 milliarder kroner i statlig tilskudd, og en samlet byggekostnad på rundt 22,3 milliarder om alt bygges innenfor kostnadsrammen. Avdekks egen beregning. Tallet forutsetter dagens satser og dagens studenttall, og studenttallet vokser.

Tilskudd er ikke det samme som bygde boliger. NSO opplyser at det siden 2010 er gitt tilskudd til mer enn 29 000 nye hybelenheter, uten at det er bygget tilsvarende mange. Byggingen må settes i gang innen fire år, ellers må tilsagnet leveres tilbake, og i 2020 og 2024 ble tilskudd for henholdsvis 1 073 og 248 hybelenheter levert tilbake. NSO oppgir kraftig prisvekst, dyre tomter, treg kommunal saksbehandling og for lavt tilskudd som årsaker.¹

Hvorfor dette angår flere enn studentene

Leieprisene steg 35 prosent fra 1. oktober 2021 til 1. april 2026, ifølge Eiendom Norges utleieboligprisindeks. Den generelle prisveksten i samme periode var litt over 20 prosent.¹ Studenter utgjør anslagsvis 20 prosent av landets rundt én million leietakere. NSOs poeng er at hver student som flytter inn i en studentbolig, frigjør en bolig i det private leiemarkedet: nås 20-prosentmålet, flyttes nesten 14 000 studenter ut av det private markedet.¹

For studenten selv er forskjellen målbar. Studiestøtten fra Lånekassen er 170 368 kroner for studieåret 2025/2026. NSOs eget studentbudsjett gir et månedlig underskudd på 5 614 kroner for en student som bare lever av støtten. Studenter som bor i studentbolig har ifølge den europeiske studentundersøkelsen over 2 150 kroner lavere boutgifter i måneden enn andre studenter.¹

Om tallgrunnlaget

Studentboligundersøkelsen er den eneste samlede kilden på dette området, og den bygger på tall samskipnadene rapporterer inn om seg selv. Det er verdt å merke seg at grunnlaget var feil så sent som i fjor.

Én ting til er verdt å presisere: dekningsgraden måler bare boliger studentsamskipnadene selv eier. På enkelte studiesteder finnes det også studentboligstiftelser og private utleiere som retter seg mot studenter, og disse boligene teller ikke med i tallene over. Den reelle tilgangen på studentrettede boliger er derfor noe høyere enn dekningsgraden alene viser, uten at NSO tallfester hvor mye.¹

Etter at 2025-utgaven var publisert, måtte NSO korrigere den. Feilen var at antall leiligheter var ganget opp med 1,75 to ganger for tre av samskipnadene, slik at boligmassen ble talt for høyt. Nasjonal dekningsgrad ble justert ned fra 15,69 til 15,11 prosent, antall hybelenheter fra 44 321 til 42 740, og antallet studenter som manglet bolig opp fra 12 179 til 13 834. NSO la ut en full oversikt over rettelsene og skrev at kvalitetssikringen hadde sviktet.⁴

2026-utgaven har ingen tilsvarende rettelsesliste. NSO opplyser at både studenttall og boligtall er avrundet til nærmeste hele tall, og at summen av studiestedene derfor kan avvike noe fra samskipnadens totaltall. Avdekk har regnet etter: alle dekningsgradene i tabellene over stemmer med NSOs egne innenfor 0,01 prosentpoeng.

Til sammenligning oppgir Database for statistikk om høyere utdanning i overkant av 300 000 registrerte studenter i 2024, mens NSO opererer med 290 707 for 2026. Forskjellen skyldes at NSO teller dem som betaler semesteravgift til en samskipnad, ikke alle registrerte studenter.⁵

Kilder

1. Norsk studentorganisasjon: Studentboligundersøkelsen 2026, publisert 30. juli 2026 · pressemelding · rapporten (PDF)
2. Lov om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 3 (oppgaver), § 4 (tilknytningsplikt), § 6 (studentrepresentasjon i styret) og § 10 (semesteravgift) · lovdata.no
3. Samskipnadsrådet: oversikt over de 14 studentsamskipnadene · samskipnader.no
4. Norsk studentorganisasjon: Studentboligundersøkelsen 2025, kapittelet «Korreksjoner» · student.no
5. HK-dir: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025, kapittelet «Registrerte studenter» · hkdir.no