Aase Marthe J. Horrigmo
Høyre · Tidligere vararepresentant
Slik har Aase stemt siden 04.10.2011
For 180 · Mot 305 · Ikke til stede 81
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Vararepresentant på Stortinget
Aase var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Vest-Agder for Høyre. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Spørsmål til regjeringen
Har stilt 4 spørsmål siden oktober 2007.
Hvor mange straffesaker i Norge er henlagt på grunn av manglende kapasitet i 2021, 2022 og 2023 og pr. 1.12 i år, og hvor mange av disse sakene har kjent gjerningsperson (Ønsker svaret nedbrutt på politidistrikt og lovbruddstype)?
Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Hvor mange straffesaker i Norge er henlagt på grunn av manglende kapasitet i 2021, 2022 og 2023 og pr. 1.12 i år, og hvor mange av disse sakene har kjent gjerningsperson (Ønsker svaret nedbrutt på politidistrikt og lovbruddstype)?
Begrunnelse
Andelen oppklarte saker har vært fallende siden 2021, slik det rapporteres i statsbudsjettet. Det er grunn til å anta at antallet henleggelser har vært stigende. Det er særlig alvorlig for publikum når saker med kjent gjerningsperson er henlagt. Vi vet at utviklingen i kriminalitet varierer mellom ulike deler av landet. Det er derfor behov for kunnskap på politidistriktsnivå om utviklingen.
Svar fra Emilie Mehl · 08.01.2025
For å besvare spørsmålet har jeg innhentet informasjon fra Riksadvokaten som har oversendt statistikken nedenfor. Riksadvokaten har påpekt følgende:
«Med bistand fra Politidirektoratet har Riksadvokatembetet innhentet statistikk over kapasitetshenleggelser i perioden 2021-2024 i de ulike politidistrikt, samt fordelingen mellom ulike kriminalitetstyper, jf. vedlagte regneark.
Som ved tidligere oversendelser, skilles det i den vedlagte statistikken kun mellom saker med og uten registrert mistenkt. En bemerker i denne forbindelse at alle saker som anmeldes til politiet skal registreres. Ved registreringen gjøres normalt ingen vurdering av sannsynligheten for at det faktisk er begått et straffbart forhold eller holdbarheten i de opplysninger som gis. Når det i en anmeldelse er angitt en mulig eller antatt gjerningsperson, vil vedkommende som regel bli registrert som mistenkt når saken opprettes.
En finner også grunn til igjen å understreke at selv om politiet har en registrert mistenkt i en straffesak, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende er gjerningspersonen eller at saken lar seg oppklare. Som tidligere påpekt herfra, er begrepet kjent gjerningsperson ofte ledsaget av en oppfatning av at det er rimelig sikkert hvem som har begått lovbruddet. Det kan ikke uten videre settes likhetstrekk mellom en slik situasjon og saker med en registrert mistenkt i politiets saksbehandlingssystem.»
Påtaleavgjorte saker henlagt pga. kapasitet/uforholdsmessig ressursbruk**, etter politidistrikt (eier) og kriminalitetstype*** 2021 2022 2023 2024*
Oslo politidistrikt 5 933 5 989 5 612 5 551
Narkotikalovbrudd 383 330 346 409
Seksuallovbrudd 47 29 17 12
Skadeverk 312 286 306 291
Trafikklovbrudd 338 353 428 380
Vinningslovbrudd 1 422 1 497 1 555 1 534
Voldslovbrudd 187 182 146 78
Økonomilovbrudd 2 572 2 689 2 196 2 282
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 672 623 618 565
Øst politidistrikt 1 748 2 161 2 884 2 810
Narkotikalovbrudd 93 106 179 323
Seksuallovbrudd .. .. 9 5
Skadeverk 108 132 157 205
Trafikklovbrudd 149 218 292 272
Vinningslovbrudd 359 495 721 592
Voldslovbrudd .. .. 76 49
Økonomilovbrudd 696 839 1 120 994
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 272 314 330 370
Innlandet politidistrikt 746 703 592 1 590
Narkotikalovbrudd 61 45 41 157
Seksuallovbrudd .. .. .. 4
Skadeverk 51 44 40 94
Trafikklovbrudd 64 71 76 169
Vinningslovbrudd 131 149 99 254
Voldslovbrudd .. .. .. 61
Økonomilovbrudd 307 305 255 563
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 113 75 69 288
Sør-Øst politidistrikt 1 016 1 593 2 627 3 966
Narkotikalovbrudd 156 182 226 359
Seksuallovbrudd .. .. 9 16
Skadeverk 64 124 158 271
Trafikklovbrudd 59 105 189 252
Vinningslovbrudd 253 410 875 1 303
Voldslovbrudd .. .. 44 47
Økonomilovbrudd 307 491 787 1 244
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 151 244 339 474
Agder politidistrikt 1 451 1 877 2 941 2 790
Narkotikalovbrudd 155 123 183 158
Seksuallovbrudd 17 15 9 8
Skadeverk 125 149 219 213
Trafikklovbrudd 55 74 138 96
Vinningslovbrudd 304 548 1 027 1 038
Voldslovbrudd 41 69 187 151
Økonomilovbrudd 508 638 891 849
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 246 261 287 277
Sør-Vest politidistrikt 1 814 2 201 4 041 4 252
Narkotikalovbrudd 232 260 317 421
Seksuallovbrudd .. 4 7 11
Skadeverk 103 120 284 255
Trafikklovbrudd 82 109 166 157
Vinningslovbrudd 652 694 1 514 1 244
Voldslovbrudd .. 43 129 166
Økonomilovbrudd 495 716 1 179 1 471
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 212 255 445 527
Vest politidistrikt 739 889 1 322 3 158
Narkotikalovbrudd 56 51 104 296
Seksuallovbrudd 5 .. 4 31
Skadeverk 18 39 54 155
Trafikklovbrudd 219 224 175 281
Vinningslovbrudd 302 376 663 1 329
Voldslovbrudd 8 .. 29 200
Økonomilovbrudd 84 106 161 599
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 47 76 132 267
Møre og Romsdal politidistrikt .. 9 8 20
Narkotikalovbrudd .. .. .. ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. ..
Trafikklovbrudd .. .. .. ..
Vinningslovbrudd .. .. .. 4
Voldslovbrudd .. .. .. 7
Økonomilovbrudd .. .. .. ..
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. ..
Trøndelag politidistrikt 112 162 1 102 2 055
Narkotikalovbrudd .. 12 28 ..
Seksuallovbrudd .. .. 4 ..
Skadeverk .. .. 78 121
Trafikklovbrudd 91 87 164 267
Vinningslovbrudd .. 11 196 335
Voldslovbrudd .. .. 38 99
Økonomilovbrudd 8 28 433 807
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 5 19 161 349
Nordland politidistrikt .. 12 8 64
Narkotikalovbrudd .. .. .. ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. 4
Trafikklovbrudd .. 4 .. 5
Vinningslovbrudd .. .. .. 12
Voldslovbrudd .. .. .. ..
Økonomilovbrudd .. .. .. 20
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. 16
Troms politidistrikt .. 4 4 192
Narkotikalovbrudd .. .. .. 33
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. 15
Trafikklovbrudd .. .. .. ..
Vinningslovbrudd .. .. .. 10
Voldslovbrudd .. .. .. 14
Økonomilovbrudd .. .. .. 64
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. 49
Finnmark politidistrikt .. 19 19 170
Narkotikalovbrudd .. .. 4 ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. 10
Trafikklovbrudd .. .. 8 50
Vinningslovbrudd .. .. .. 18
Voldslovbrudd .. .. .. 7
Økonomilovbrudd .. 4 .. 50
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. 9 .. 32
Særorgan eller uoppgitt politidistrikt .. .. .. ..
Totalsum 13 561 15 620 21 161 26 621
Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall
* Tall for 2024 angir påtaleavgjorte saker i perioden januar–november, mens øvrige år viser tall for hele året. Ettersom registeruttrekkene som 2024-tallene bygger på er tatt ut fra ikke-fryste databaser vil det kunne forekomme differanser mellom disse tabellene (uttrekkstidsdato 20-12-2024) og tidligere oversendt statistikk (jf. riksadvokatens innspill til svar på spørsmål 593 og 602 i Stortinget).
** F.o.m. 2023 ble avgjørelseskoden "Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet" endret til "Henlagt, uforholdsmessig ressursbruk". I tabellen er de to avgjørelseskodene sammenslått.
*** Verdier på 3 eller mindre er undertrykket (prikket) av personvernhensyn. I tilfeller der den undertrykte verdien kan regnes ut via sumkategorier er sekundærundertrykking av den nest laveste verdien foretatt.
Påtaleavgjorte saker henlagt pga. kapasitet/uforholdsmessig ressursbruk** og med mistenkt eller siktet i sak****, etter politidistrikt (eier) og kriminalitetstype*** 2021 2022 2023 2024*
Oslo politidistrikt 2 723 2 788 2 895 2 796
Narkotikalovbrudd 359 316 330 384
Seksuallovbrudd 42 16 8 4
Skadeverk 131 121 144 143
Trafikklovbrudd 109 139 143 123
Vinningslovbrudd 529 576 632 563
Voldslovbrudd 117 104 80 38
Økonomilovbrudd 953 1 054 1 084 1 124
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 483 462 474 417
Øst politidistrikt 961 1 000 1 658 1 684
Narkotikalovbrudd 88 96 172 304
Seksuallovbrudd .. .. 5 ..
Skadeverk 53 47 76 86
Trafikklovbrudd 95 127 175 186
Vinningslovbrudd 194 169 402 303
Voldslovbrudd .. .. 59 ..
Økonomilovbrudd 267 263 488 466
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 204 254 281 298
Innlandet politidistrikt 472 335 309 1 096
Narkotikalovbrudd 60 42 39 148
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk 26 19 17 57
Trafikklovbrudd 55 70 67 157
Vinningslovbrudd 80 54 40 170
Voldslovbrudd .. .. .. ..
Økonomilovbrudd 147 76 86 259
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 91 68 54 252
Sør-Øst politidistrikt 738 1 079 1 496 2 468
Narkotikalovbrudd 154 178 222 353
Seksuallovbrudd .. .. .. 12
Skadeverk 38 70 85 161
Trafikklovbrudd 33 52 91 182
Vinningslovbrudd 157 237 321 627
Voldslovbrudd .. .. .. 38
Økonomilovbrudd 202 294 470 685
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 134 219 273 410
Agder politidistrikt 728 788 1 288 1 106
Narkotikalovbrudd 134 110 165 152
Seksuallovbrudd 5 7 6 8
Skadeverk 54 56 78 66
Trafikklovbrudd 32 54 108 70
Vinningslovbrudd 115 148 299 296
Voldslovbrudd 31 48 151 109
Økonomilovbrudd 160 170 246 184
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 197 195 235 221
Sør-Vest politidistrikt 1 273 1 297 2 104 2 183
Narkotikalovbrudd 220 251 306 410
Seksuallovbrudd .. .. 5 10
Skadeverk 57 55 97 103
Trafikklovbrudd 65 72 133 113
Vinningslovbrudd 475 411 687 560
Voldslovbrudd .. .. 104 142
Økonomilovbrudd 248 249 385 362
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 179 221 387 483
Vest politidistrikt 471 530 726 2 011
Narkotikalovbrudd 54 51 101 289
Seksuallovbrudd .. .. 4 26
Skadeverk .. .. 26 72
Trafikklovbrudd 204 197 145 217
Vinningslovbrudd 101 156 227 717
Voldslovbrudd 8 12 26 167
Økonomilovbrudd 57 40 75 273
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 40 63 122 250
Møre og Romsdal politidistrikt .. 7 4 16
Narkotikalovbrudd .. .. .. ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. ..
Trafikklovbrudd .. .. .. ..
Vinningslovbrudd .. .. .. ..
Voldslovbrudd .. .. .. 6
Økonomilovbrudd .. .. .. ..
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. ..
Trøndelag politidistrikt 109 128 619 1 227
Narkotikalovbrudd .. 12 .. 71
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. 44 ..
Trafikklovbrudd 91 82 147 241
Vinningslovbrudd .. 9 115 250
Voldslovbrudd .. .. 29 80
Økonomilovbrudd 7 5 123 207
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) 5 17 132 312
Nordland politidistrikt .. 9 6 42
Narkotikalovbrudd .. .. .. ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. ..
Trafikklovbrudd .. 4 .. 5
Vinningslovbrudd .. .. .. 8
Voldslovbrudd .. .. .. ..
Økonomilovbrudd .. .. .. 9
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. 13
Troms politidistrikt .. .. .. 124
Narkotikalovbrudd .. .. .. 33
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. 10
Trafikklovbrudd .. .. .. ..
Vinningslovbrudd .. .. .. 5
Voldslovbrudd .. .. .. 13
Økonomilovbrudd .. .. .. 21
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. .. .. 39
Finnmark politidistrikt .. 18 18 124
Narkotikalovbrudd .. .. 4 ..
Seksuallovbrudd .. .. .. ..
Skadeverk .. .. .. 5
Trafikklovbrudd .. .. 7 48
Vinningslovbrudd .. .. .. 9
Voldslovbrudd .. .. .. 7
Økonomilovbrudd .. 4 .. 22
Annen kriminalitet (inkl. miljø- og arbeidsmiljølovbrudd) .. 9 .. 31
Særorgan eller uoppgitt politidistrikt .. .. .. ..
Totalsum 7 477 7 982 11 124 14 880
Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall
* Tall for 2024 angir påtaleavgjorte saker i perioden januar–november, mens øvrige år viser tall for hele året. Ettersom registeruttrekkene som 2024-tallene bygger på er tatt ut fra ikke-fryste databaser vil det kunne forekomme differanser mellom disse tabellene (uttrekkstidsdato 20-12-2024) og tidligere oversendt statistikk (jf. riksadvokatens innspill til svar på spørsmål 593 og 602 i Stortinget).
** F.o.m. 2023 ble avgjørelseskoden "Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet" endret til "Henlagt, uforholdsmessig ressursbruk". I tabellen er de to avgjørelseskodene sammenslått.
*** Verdier på 3 eller mindre er undertrykket (prikket) av personvernhensyn. I tilfeller der den undertrykte verdien kan regnes ut via sumkategorier er sekundærundertrykking av den nest laveste verdien foretatt.
**** Av sakene med registrert gjerningsperson er mellom 85 og 89 prosent av gjerningspersonene registrert med rollen "mistenkt"
Agder har den laveste bemanningen av påtalejurister, gitt antall saker, i hele Norge. Det er grunnleggende for befolkningen at politiet etterforsker kriminalitet og at sakene faktisk føres for retten. Er statsråden enig i at bemanningssituasjonen i Agder er prekær, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at påtalemyndighetene i Agder har tilstrekkelige ressurser for å sikre rettssikkerheten for innbyggerne?
Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Agder har den laveste bemanningen av påtalejurister, gitt antall saker, i hele Norge. Det er grunnleggende for befolkningen at politiet etterforsker kriminalitet og at sakene faktisk føres for retten.
Er statsråden enig i at bemanningssituasjonen i Agder er prekær, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at påtalemyndighetene i Agder har tilstrekkelige ressurser for å sikre rettssikkerheten for innbyggerne?
Begrunnelse
Agder har den laveste bemanningen av påtalejurister, gitt antall saker i hele Norge.
Tillitsvalgt for Politijuristene i Agder, Tove Haugland, er bekymret for rettssikkerheten for innbyggerne på Agder.
Haugland beskriver en hverdag der forutsetningene for å få en lovbryter dømt, nemlig en forsvarlig rustet påtalemyndighet, ikke er til stede på Agder. Det er særlig alvorlig når vi blant ser at en bekymringsfull utvikling i ungdomskriminaliteten i regionen, og tilstedeværelsen til flere kriminelle nettverk.
Det er grunnleggende for befolkningen at politiet etterforsker kriminalitet og at sakene faktisk føres for retten. Det er grunn til å tro at saker nå blir henlagt fordi kapasiteten i påtalemyndigheten i Agder er for lav. Det betyr at det ikke får en konsekvens å begå kriminelle handlinger og at gjerningspersoner kan begå ny kriminalitet. Det går ikke.
Svar fra Emilie Mehl · 20.12.2024
Regjeringen har prioritert å styrke påtalemyndigheten i politiet, senest i budsjettet for 2025 hvor det blant annet bevilges 40 mill. kroner til varig videreføring av økt kapasitet det ble bevilget midler til i revidert nasjonalbudsjett 2024. Det bevilges i tillegg 10 mill. kroner til tiltak mot hvitvasking og korrupsjon og 47 mill. kroner knyttet til tiltak mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet.
For å sikre at øremerkede midler gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til nye påtalestillinger, vedtok regjeringen å skille ut påtalemyndigheten i politiet på eget budsjettkapittel fra og med 2023.
Fra januar 2022 til november i år er påtalebemanningen i politiet styrket med 81 årsverk, noe som tilsvarer en økning på i underkant av 9 prosent. I Agder politidistrikt er bemanningen styrket med 9 årsverk i samme periode, det vil si en økning på 21 prosent.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistrikter og andre enheter i tråd med føringene som er gitt av Stortinget eller som er gitt av departementet gjennom tildelingsbrevet. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar for å fordele midler innenfor politidistriktets budsjett, og prioritere etter lokale forhold og behov.
Istedenfor politisk styring av åpning av politikontorer, tror statsråden at de ti stillingene i Åseral og Kvinesdal ville vært bedre anvendt på andre måter for å sikre tryggheten til innbyggerne i Agder politidistrikt, som i Kristiansand der det pågår en ransbølge og store politiaksjoner mot kriminelle gjenger?
Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Istedenfor politisk styring av åpning av politikontorer, tror statsråden at de ti stillingene i Åseral og Kvinesdal ville vært bedre anvendt på andre måter for å sikre tryggheten til innbyggerne i Agder politidistrikt, som i Kristiansand der det pågår en ransbølge og store politiaksjoner mot kriminelle gjenger?
Begrunnelse
Agder har i flere år hatt store utfordringer med stadig grovere ungdomskriminalitet. Samtidig har regjeringen prioritert ressurser til å åpne nye politikontor i Åseral og Kvinesdal i Agder politidistrikt. Kontorene skal ha åpent åtte timer i uken hver. Fædrelandsvennen skriver 5. november at det fra fredag 18. oktober og fram til i dag er blitt registrert tolv ran eller ransforsøk mot personer i Kristiansand kommune. Det har nylig også vært store politiaksjoner mot kriminelle gjenger på Agder. Hvis målet er å trygge innbyggerne på Agder, er det grunn til å tro at politidistriktet ville disponert ressursene annerledes og mer målrettet enn hva regjeringen har besluttet.
Svar fra Emilie Mehl · 13.11.2024
Jeg mener det var feil av Høyre å legge ned politistasjonene i Åseral og Kvinesdal da partiet satt i regjering med Fremskrittspartiet. Disse ble stengt 1. mars 2018. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener politiet må være der for å skape trygghet både i store og små lokalsamfunn. Vi har derfor etablert nye politistasjoner i Åseral og Kvinesdal. Politidistriktet har fått ressurser til ti stillinger i forbindelse med etableringen. Jeg viser blant annet til at lokalt politi har uttalt at dette ikke bare vil komme Åseral og Kvinesdal kommune til gode, men også innebærer en betydelig styrking av politiets lokale beredskap, forebyggende arbeid og synlige tilstedeværelse i alle kommunene vest i Agder. De som jobber ved de nye tjenestestedene, inngår i den ordinære politistrukturen og gjøre ordinære politioppgaver, som forebygging, etterforskning osv. Tjenestestedene skal komme både vertskommunene og nærliggende kommuner til gode. De nye tjenestestedene er viktige utgangspunkt for lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid.
I hvilken grad har små og store norske kommuner juridisk kompetanse, og hva vil regjeringen gjøre for å øke tilgangen?
Til Sigbjørn Gjelsvik, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
I hvilken grad har små og store norske kommuner juridisk kompetanse, og hva vil regjeringen gjøre for å øke tilgangen?
Begrunnelse
Norske kommuner er velferdskommuner som yter tjenester som er viktige i innbyggernes liv. Det kan være skole, barnehage og helsetjenester. Det er viktig at innbyggerne får oppfylt de rettighetene de har til tilpasset opplæring og forsvarlig behandling.
Kommunene er også myndighetsutøver som kan fatte vedtak som har stor betydning for innbyggere og næringsliv. Rollen som planmyndighet er ett eksempel. Kommunene har også et ansvar for viktige barneverntjenester, der det å fatte rett vedtak er avgjørende for de barna som er berørt.
Felles for disse områdene, er at kommunene også må gjøre viktige juridiske vurderinger. Det er avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet at vurderingene er av høy kvalitet slik at kommunen oppfyller innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet. Sentralt for å fatte gode vedtak er kommunenes juridiske kompetanse og kapasitet, og at juristene får komme med innspill tidlig i prosessen.
Rambøll gjennomførte i 2020 Kommuneundersøkelsen for Juristforbundet. Denne undersøkelsen viste at de kommunene som faktisk har jurister i stor grad bruker kompetansen som støtte for ledelse og stab og på områder som plan- og byggesaker. Kommunene brukte i langt mindre grad jurister innenfor fagområder som barnevern, helse og omsorg, personvern, oppvekst og utdanning. Dette er områder som har stor betydning for den enkelte innbygger.
Svar fra Sigbjørn Gjelsvik · 24.10.2022
Kommunal- og distriktsdepartementet har ikkje ei komplett oversikt over kor mange juristar som er tilsett i kommunane. Som representanten sjølv viser til, har analyseselskapet Rambøll, på vegner av Juristforbundet, gjennomført ei spørjeundersøking (Rambøll 2020) om juridisk kompetanse i kommunane. Av dei 254 kommunane som svarte, var det 55 prosent som svarte at dei hadde ein eller fleire juristar i staben.
Kommunane har viktige oppgåver som inneber at dei skal utøve mynde, levere tenester, drive med samfunnsutvikling og vere ein demokratisk arena. Det betyr at kommunane fattar vedtak og andre avgjerder av stor verdi for innbyggjarane. Det er viktig for rettstryggleiken til innbyggjarane at kommunane fattar juridisk korrekte vedtak. Eg er opptatt av at kommunane skal ha gode økonomiske og juridiske rammevilkår til å kunne levere lovpålagde tenester, og at tenestene er tilpassa behovet til innbyggjarane i den einskilde kommunen.
Som sjølvstendige rettssubjekt og som eit forvaltingsnivå med eiga folkevalt leiing, er det kommunane sjølve som må sørgje for at dei har rett kompetanse og kapasitet til å gjere naudsynte juridiske vurderingar og til å løyse lovpålagde oppgåver. Når det gjeld tilgang til juridisk kompetanse, må kvar kommune finne dei løysingane som er mest formålstenlege i kommunen. Det er mange kommunar som ti Iset juristar i kommunen, anten i sentraladministrasjonen, i ein sektor eller som kommuneadvokatar. Kommunane kan i tillegg til å tilsetje juristar, leige inn juristar med spisskompetanse når det er nødvendig. Vidare kan kommunar etablere interkommunale samarbeid om juridiske tenester. KS kan også gi juridisk hjelp til kommunar. For kommunar som ønsker det, kan statsforvaltarane rettleie om korleis mange regelverk er å forstå, i hovudsak innanfor velferdsområda.
Slik har Aase stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Aase møtte som vararepresentant da 9 av dem ble vedtatt: stemte for 6, mot 2 og er registrert som ikke til stede ved 1.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Endringer i sanksjonsloven (taushetsplikt)Endringer i matloven mv. (forskriftshjemmel for å fremme helse)Endringar i kontantstøtteloven (retting av endringar med utilsikta konsekvensar)Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning)Lov om abort (abortloven)Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo/NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024Endringer i utlendingsloven mv.Endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter (tilpasning til kommuneloven)Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 566 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 13.02.2025 | Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Utdannings- og forskningskomiteen | Innstillingens tilråding. | Ikke til stede | VEDTATT |
| 13.02.2025 | Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Utdannings- og forskningskomiteen | Forslag nr. 3 - 5 på vegne av R. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Utdannings- og forskningskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av R. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Utdannings- og forskningskomiteen | Forslag nr. 6, 8 og 9 på vegne av KrF. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker Utdannings- og forskningskomiteen | Forslag nr. 7 på vegne av KrF. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Næringskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, V og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Næringskomiteen | Forslag nr. 3 på vegne av FrP, V og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Næringskomiteen | Forslag nr. 2 på vegne av FrP, V og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Næringskomiteen | Forslag nr. 4 på vegne av SV, V og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 13.02.2025 | Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer Næringskomiteen | Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V og MDG. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 1982Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.