Aleksander Stokkebø

Svar fra energiministeren · 24.09.2026

Arbeiderpartiets program og regjeringens plan for Norge er tydelig på at olje- og gassindustrien er avgjørende viktig for Norge. Den skal utvikles og ikke avvikles.

At vi lykkes med å utvikle petroleumsvirksomheten er viktig for Norge og viktig for Europa.

I perioden 2007-2009 gjennomførte nåværende Sokkeldirektoratet geologisk kartlegging i Det nordøstlige Norskehavet. Direktoratet beregnet på bakgrunnen av dette og annen relevant informasjon ressurspotensialet i området. Arbeidet ble presentert i 2010 rapporten «Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja».

Som det framgår av rapporten, er boring av letebrønner nødvendig for å påvise eventuelle petroleumsressurser. Ressursestimatet til direktoratet skiller ikke mellom åpnet og ikke-åpnet del av Nordland VI. Det ble kartlagt prospekter i begge de to områdene. Ressursestimatet til direktoratet for Nordland VI er 88 mill. Sm3 oljeekvivalenter, men et usikkerhetsspenn mellom 12 og 201 mill. Sm3 oljeekvivalenter. I tillegg inneholder rapporten ulike scenarier for å belyse utfallsrommet. Hva som faktisk er tilstede av ressurser og hvor mye av det som kan utvinnes, kan kun avklares gjennom leteboring.

Rapporten inneholder også verdivurderinger av ressursene. Disse har ikke blitt oppdatert i etterkant, og kaster uansett lite lys over en beslutning om videre aktivitet. Formålet med å lete er å avklare hvilke ressurser som faktisk er i området. Som usikkerhetsspennet i ressursestimatet viser, kan de være svært betydelige hvis et utfall i høyere del av utsikkerhetsspennet skulle realiseres.

Som representanten viser til gjennomførte regjeringen Stoltenberg II en kunnskapsinnhenting av Det nordøstlige Norskehavet i 2011/2012. Resultatet ble presentert i rapporten «Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet» ble lagt frem i november 2012.

Som del av denne kunnskapsinnhentingen ble det gjort en egen vurdering av blant annet ringvirkninger og verdiskaping som følge av en eventuell petroleumsvirksomhet i området, men da for petroleumsvirksomhet i hele det nordøstlige Norskehavet. Denne kunnskapsinnhentingen har heller ikke blitt oppdatert.

Svar fra samferdselsministeren · 16.06.2026

E39 Figgjo-Ålgård er en strekning på ca. fem kilometer, hvorav 3,3 kilometer er tunell. Prosjektet skal gi god standard og redusere fremkommelighets- og køproblemer og ulykker. I statsbudsjettet for 2026 for Samferdselsdepartementet fremgår det at det er prioritert prosjektstart for E39 Figgjo-Ålgård, og at oppstart forutsetter Stortingets tilslutning til kostnadsramme. Det fremgår også at det legges opp til å gjennomføre ekstern kvalitetssikring, KS2, av prosjektets kostnadsoverslag og styringsunderlag i 2026. Den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet startet opp tidligere i år og i slutten av mai fikk Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet tilsendt kvalitetssikringsrapporten fra den eksterne konsulenten.

I forbindelse med forberedelse til KS2 ble det gjennomført et nytt anslag for E39 Figgjo-Ålgård som viste en kostnadsøkning over styringsmålet på om lag 1,1 mrd. kroner. Årsaken er i all hovedsak nye erfaringstall for entreprisekostnader. Statens vegvesen har vurdert potensiale for å få ned kostnadene i prosjektet parallelt med KS2-gjennomgangen. Ett tiltak for å få ned kostnadene, er å endre fra toplanskryss til midlertidig rundkjøring i overgang eksisterende vei ved Bollestad. Statens vegvesen har besluttet at kuttet skal gjennomføres og det er reflektert i kostnadsanslagene som har blitt kvalitetssikret.

Videre har Statens vegvesen sett nærmere på mulighetene for kostnadsbesparelser ved å bygge en løsning med toveis-trafikk i ett tunnelløp, mens det andre løpet midlertidig brukes som rømningstunnel. E39 Figgjo-Ålgård skal delfinansieres med bompenger fra Bymiljøpakken. Dersom kostnadene tas ned kan det også komme bilistene, som skal være med på å finansiere utbyggingen, til gode. Jeg mener derfor at staten og de lokale partene i Bymiljøpakken har en felles interesse av å redusere kostnadene i prosjektet.

Når det avdekkes kostnadsøkninger i prosjekter skal Statens vegvesen lete etter muligheter for å få ned kostnadene. Dette er i tråd med prinsippene for porteføljestyring av veiprosjektene i Statens vegvesens portefølje som skal gi oss mer igjen for pengene.

Jeg vil også understreke at jeg tar med meg synspunktene blant annet fra fylkesordfører i Rogaland om at E39 Figgjo-Ålgård bør gjennomføres som planlagt. Når mulighetene for kutt vurderes, må de i størst mulig grad bevare nytten og formålet med prosjektet. For E39 Figgjo-Ålgård handler utbyggingen i stor grad om å redusere de negative konsekvensene av forsinkelser i dagens vei gjennom Ålgård sentrum, gi bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen gjennomgår nå funnene og anbefalingene fra den eksterne konsulenten sin gjennomgang av prosjektet, og vurderer videre prosess. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om prosjektet på et senere tidspunkt.

Svar fra finansministeren · 23.06.2026

Statens prosjektmodell stiller krav til utredning og ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter. Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet på utredingene når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Ordningen legger til rette for god utredning før det fattes beslutninger om statlige investeringer. Målet er å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av prosjektene og på den måten sørge for mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Modellen er innrettet mot statlige investeringer, det vil si prosjekter der staten utreder, planlegger og gjennomfører prosjektene. Kvalitetssikringen skal bidra til at det foreligger gode styringsunderlag og strukturer for oppfølging av kostnader og nytte i gjennomføringsfasen, og det stilles krav til når beslutninger skal løftes til regjeringen og hvordan ansvarlig departement skal følge opp endringer underveis i planleggingen. Modellen er utformet for prosjekter der staten kan være med å fatte løpende beslutninger i prosjektene og bærer finansiell risiko. I prosjektenes tidligfase med konseptvalgsutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring av KVU (kalt KS1) er utredningen rettet mot å avklare om en investering er nødvendig og komme frem til riktig tiltak. Når forprosjektet er ferdigstilt, gjøres en ny ekstern kvalitetssikring (KS2) som skal gi råd til statens styring av selve prosjektgjennomføringen.

I Finansdepartementets rundskriv R-108/25 om statens prosjektmodell fremgår det hvordan avgrensningen mellom statlige og private prosjekter skal gjøres. Statens prosjektmodell kan gjelde enkelte ikke-statlige investeringer. Dette gjelder investeringsprosjekter i selskaper, stiftelser og andre selvstendige rettssubjekter som ikke er en del av staten, samt i ikke-statlige virksomheter (eksempelvis kommunale) dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet. Statlig finansiering eller garanti er avgrenset til at staten skal være med å bære risiko i prosjektet gjennom sin finansiering. Dette skjer typisk ved avtale om at staten skal dekke hele, eller en spesifisert andel av realiserte investeringskostnader, slik at omfanget av statlig støtte direkte avhenger av hvor godt selve prosjektet styres og gjennomføres. Prosjekter der tilskudd er avgrenset til et fastsatt beløp som utbetales når visse betingelser er oppfylt, eller regelstyrte tilskuddsordninger regnes dermed ikke med under statens prosjektmodell. Det er egne regler og veiledning knyttet til god tilskuddsforvaltning, som forvaltes av Direktoratet for økonomistyring.

I vedtak nr. 385 (2024–2025) ga Stortinget fullmakt til å inngå forpliktelser om støtte til flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F, men slik at de samlede forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 mrd. 2025-kroner. Basert på Stortingets vedtak notifiserte Energidepartementet et støtteprogram for flytende havvind, og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente programmet i april 2025. Energidepartementet lyste deretter ut konkurranse om tildeling av prosjektområder. Energidepartementet tildelte prosjektområder til to konsortier i februar 2026. Konsortiene er i gang med prosjektmodning, og har sendt inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram.

Staten skal altså yte støtte til prosjektet innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget, og endelig støttebeløp fastsettes gjennom konkurranse. Staten bærer ikke finansiell risiko utover det avtalte støttebeløpet, og det er opp til selskapene å gjennomføre prosjektet på best mulig vis. Den store majoriteten av statsstøtten utbetales først når anlegget er i drift, og krav til driften følger av den inngåtte avtalen.

Utformingen av tiltaket som en konkurranse om tilskudd innebærer at støtteordningen for flytende havvind i Utsira Nord ikke omfattes av kravene i statens prosjektmodell. Finansdepartementets rammeavtale om ekstern kvalitetssikring for prosjekter kan dermed heller ikke benyttes til å gjøre en ekstern kvalitetssikring av dette tiltaket. Det følger av anskaffelsesregelverket og rammene for den inngåtte avtalen om kvalitetssikring.

Staten har heller ikke mulighet til å detaljstyre konsortiet det eventuelt inngås avtale med. Å opprettholde et tydelig avgrenset ansvarsforhold er avgjørende også for å skjerme staten mot risiko utover det staten forplikter seg til i støttekonkurransen. Nivå på statsstøtten vil bli endelig fastsatt gjennom en støttekonkurranse. Dersom staten nå skulle legge frem egne anslag for kostnader og inntekter i konsortienes prosjekter, vil det kunne avsløre statens forventninger forut for den kommende konkurransen.

Selv om Utsira Nord-prosjektet ikke kan kvalitetssikres iht. statens prosjektmodell, er det imidlertid ikke til hinder for at det kan innhentes eksterne vurderinger knyttet til f.eks. ulike sider av den samfunnsmessige nytten av prosjektet. Energiministeren vurderer hvordan Stortingets vedtak kan følges opp og besvares på en god måte og vil komme tilbake til Stortinget om saken.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.06.2026

I begrunnelsen for spørsmålet viser representant Stokkebø til regjeringens forslag til ny motorferdsellov § 8 sjette ledd, slik det fremkommer av Prop. 61 L (2025–2026) ledd, hvor det står:

«Dersom det er nødvendig for å ivareta natur og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan departementet gi forskrift om begrenset tidsrom, begrenset antall turer eller begrensede eller endrede traseer for motorferdsel etter kapittel 5.»

Det korte svaret på representantens spørsmål er ja. Lovteksten er formulert slik at departementet kan delegere sin forskriftskompetanse etter bestemmelsen til underliggende organer, herunder direktoratet eller statsforvalteren. Dette følger av den alminnelige hierarkiske strukturen i statsforvaltningen, der overordnede organer har instruksjons- og kontrollmyndighet overfor underliggende forvaltningsorganer. Dette er vanlig lovteknikk, og det følger av veilederen om lov- og forskriftsarbeid som er utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet at dersom det skal gjøres begrensninger i en slik hovedregel må det begrunnes i særlige hensyn.

Selv om formuleringen innebærer at departementet har anledning til å delegere myndighet, er det ingen automatikk i at departementet faktisk vil gjøre det. Jeg viser til at departementets myndighet etter gjeldende § 7 i dagens motorferdsellov, som § 8 sjette ledd i lovforslaget ledd må ses på som en variant av, ikke er delegert. Dagens § 7 gir departementet anledning til å regulere motorferdsel og gi regler om rammer for kommunes myndighet.

Avslutningsvis viser jeg til at bestemmelsen gir departementet myndighet til å sette enkelte rammer for de tillatelser til motorferdsel som kommunen kan gi etter lovforslaget kapittel 5. Dersom departementet benytter seg av sin myndighet gir ikke bestemmelsen anledning til å forby motorferdsel fullt og helt, og det vil fortsatt være kommunen som er myndighet i sakene dette eventuelt gjelder.

Svar fra energiministeren · 26.05.2026

Arbeidet med å vurdere en regelverksendring pågår i departementet. Arbeidet involverer både Havindustritilsynet og partene i næringen gjennom Havindustritilsynets Regelverksforum. Departementet mottok i slutten av februar i år en oppdatert vurdering fra Havindustritilsynet og vil i løpet av kort tid ta stilling til videre skritt i arbeidet med en regelverksendring.

Svar fra energiministeren · 19.05.2026

Stortinget vedtok 12. mars 2025 følgende anmodning til regjeringen (nr. 523 (2025–2026)):

«Stortinget ber regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.»

Regjeringen har fulgt opp anmodningen i Prop. 95 LS (2025-2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga punkt 9.4, der det bl.a. fremgår:

«Regjeringa rettar seg etter oppmodinga frå Stortinget og vil ikkje gjere lovframlegg om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vasskraft. Det vil og gje selskapa føreseielege vilkår framover.»

Svar fra energiministeren · 13.05.2026

I NOU 2022:6 Nett i tide – om utviklingen av strømnettet ble ledetiden, som vil si tiden fra behovet for et nettanlegg identifiseres til nettanlegget er satt i drift, for store kraftledninger anslått til 7-14 år. Tiden fra endelig konsesjon er gitt, detaljplan er godkjent og byggingen starter, kan variere fra måneder til år mellom ulike store nettprosjekter. Selve byggingen tar normalt minst et par år, og vil variere med anleggets størrelse, tekniske og naturgitte forhold og/eller interessene som berøres. Planlegging, godkjenning og bygging av store nettanlegg tar uansett tid.

Energimyndighetene er konsesjonsmyndighet, men det er nettselskapene som har ansvar for å møte samfunnets behov for nettjenester, herunder som følge av vekst i alminnelig forsyning, reinvesteringsbehov og tilknytning av nytt forbruk. Det er nettselskapene som planlegger, konsesjonssøker og investeringsbeslutter nettinvesteringer med utgangspunkt i det samlede behovet. Investeringene i nett finansieres gjennom anleggsbidrag og nettleie, og er ikke politisk finansiert over statsbudsjettet.

Det er først ved publisering av halvårsrapporter og årsrapporter at Statnett offentliggjør investeringskostnader, men jeg har bedt Statnett om å sammenstille tall for 2013–2025. I trettenårsperioden investerte Statnett i nettanlegg i Norge for totalt 73,4 milliarder kroner.

Tabell 1: Statnetts investeringskostnader knyttet til nettinvesteringer i 2013–2025. Kilde: Statnett

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Nettanlegg

[millioner kr] 5 921 6 083 5 304 5 680 6 232 6 670 4 513 4 826 4 437 4 080 4 893 5 893 8 876

Mellomlandsforbindelser er ikke inkludert i tallene, og heller ikke investeringer som ikke er nettinvesteringer, slik som investeringer i IKT-systemer.

I trettenårsperioden ferdigstilte Statnett 1 588 km kraftledning, og totalt 776 bryterfelt. Antall bryterfelt gir en indikasjon på investeringer knyttet til stasjoner.

Tabell 2: Antall km kraftledning som Statnett har ferdigstilt i 2013–2025, samt antall bryterfelt. Kilde: Statnett

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

km ferdigstilt

kraftledning 139 140 137 157 232 225 156 105 76 79 54 38 50

Antall ferdig-

stilte bryterfelt 70 85 63 61 50 67 94 59 37 48 55 37 50

Det er noe etterslep i tabell 2, sammenlignet med tabell 1. Det tar tid å bygge nettanlegg og det kan derfor ta noe tid fra investeringskostnadene påløper til anlegg ferdigstilles.

Fra 2017 har det pågått bygging av forholdsvis kapitalintensive kabelprosjekter som ble vedtatt de foregående årene. Ny kabelforbindelse Smestad-Sogn ble bygget i perioden 2017–2022, og fornyelse av kabelforbindelsen Sogn-Ulven transformatorstasjoner ble påbegynt 2021 og forventes ferdigstilt cirka 2029.

Statnett planlegger høy aktivitet framover. I sin Systemutviklingsplan 2025 legger Statnett til grunn investeringer i størrelsesordenen 150-200 milliarder kroner i neste tiårsperiode (2025-2034). Statnett har flere større nettanlegg under bygging, blant annet Skaidi-Hammerfest (Finnmark), Blåfalli-Gismarvik (Haugalandet), Surna-Viklandet (Midt-Norge), Liåsen stasjon (Stor-Oslo) og Øygarden stasjon (Bergensområdet). Også i regional- og distribusjonsnettet er det økt aktivitetsnivå. Ifølge SSB var investeringene i regional- og distribusjonsnettet i 2024 de høyeste siden SSB startet målingene av investeringer i overføringsanlegg i 1973.

Arbeiderparti-regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere ledetidene for store nettanlegg, deriblant frigjort ressurser i NVE gjennom innføring av et hurtigspor og styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE. Flere av tiltakene regjeringen har iverksatt for å redusere ledetidene trenger tid til å virke før effektiviseringsgevinstene blir fullt synlige. Regjeringen jobber videre for å sørge for raskere nettutbygging.

Uavhengig av hvilken statsråd som i fremtiden klipper snorene på nye, store nettanlegg, er jeg er trygg på at ettertiden vil vise at denne regjeringens arbeid ga gode resultater.

Svar fra energiministeren · 05.05.2026

I forbindelse med Energidepartementets behandling av innstillingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble det blant annet hentet inn oppdaterte investeringskostnader for ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Lebesby, inkludert bygging av ny transformatorstasjon i Lebesby. Departementet ba om oppdaterte anslag på investeringskostnader for to ulike systemløsninger. Statnett la fram et oppdatert kostnadsestimat 14. mai 2025. Statnett presiserte at de blant annet la til grunn noen av forutsetningene fra NVEs innstilling for kostnadsanslagene, og at det var «noe usikkerhet i kostnaden for 420 kV ledning».

For systemløsningen som innebar en full utbygging i tråd med NVEs innstilling, anslo Statnett kostnadene til 3973 mill. kroner. Det var disse kostnadsestimatene som ble lagt til grunn for tilrådingen i kgl.res. av 15. august 2025. Det ble gitt konsesjon til den løsningen Statnett søkte om, altså en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Lebesby, med nye Lebesby transformatorstasjon som et innendørs gassisolert anlegg (GIS-stasjon), driftet på 420 kV.

Statnett har i mars og april 2026 opplyst departementet om følgende når det gjelder kostnadsøkningene fra løsningsvalg (BP1) i 2020, til investeringsbeslutning (BP2) i 2026:

• Endringer i løsninger og utvidet byggetid: ca. 1500 mill. kroner

• Prisutvikling enkeltkomponenter stasjon og ledning: ca. 2600 mill. kroner

• Finanskostnader: 1200 mill. kroner

• Forventede tillegg: 870-900 mill. kroner

• Byggherrekostnader 200 mill. kroner

• Usikkerhet 300 mill. kroner

Posten «forventede tillegg» er et erfaringsbasert skjønnsmessig påslag for å ta høyde for at faktorer som i dag er ukjente vil påvirke prosjektgjennomføringen.

Konsesjonsvurderingen er en samlet vurdering av alle fordeler, skader og ulemper ved etablering av tiltaket. Avbøtende tiltak omfatter i denne sammenheng både tiltak som Statnett selv har søkt om, og tiltak som myndighetene har pålagt Statnett i konsesjonen. Ved den endelige konsesjonsvurderingen ble det lagt til grunn at fordelene ved tiltaket, med tilpasninger og avbøtende tiltak, ville overstige tiltakets skader og ulemper.

Ved bygging av nye, store nettanlegg i Finnmark er det flere allmenne interesser som må hensyntas i konsesjonsvurderingen. I konsesjonsvedtaket er det fastsatt restriksjonsperioder i enkelte områder av hensyn til fugl, myr og reindrift. Spørsmålet om hvor mye av kostnadsøkningen som skyldes avbøtende tiltak er ikke mulig å besvare presist, fordi det ikke er realistisk å se for seg et alternativ uten avbøtende tiltak. Jeg kan opplyse om at det i det endelige konsesjonsvedtaket ikke ble pålagt ytterligere kostnadskrevende avbøtende tiltak av betydning, sammenlignet med NVEs innstilling. På enkelte punkter ble det derimot vedtatt mindre strenge og mer fleksible konsesjonsvilkår enn det NVE innstilte på.

Jeg har vært opptatt av å bidra til at gjennomføringen av anleggsarbeidet kan gjøres så effektiv som mulig. Statnett har ikke innhentet tilbud i markedet for de aktuelle nettiltakene, og kostnadsøkningene er foreløpige estimater. Oppmerksomheten må nå rettes mot å gjennomføre prosjektet så effektivt som overhodet mulig innenfor den konsesjonen som er gitt for om mulig å få kostnadene ned sammenliknet med Statnetts siste estimat.

Konsesjonsvedtaket legger opp til betydelig grad av fleksibilitet for Statnett ved gjennomføringen av anleggsarbeidet og -perioden. De totale kostnadene vil dermed avhenge av hvilke løsninger Statnett legger opp til i detaljplanen, og NVEs vurdering av detaljplanen. Statnett har foreløpig ikke sendt inn en detaljplan for prosjektet Skaidi-Lebesby til NVE for godkjenning, og hvilke løsninger Statnett legger opp til er derfor ikke kjent. Siden NVEs godkjenning av detaljplanen vil kunne påklages til Energidepartementet, går jeg ikke nærmere inn på det videre arbeidet med godkjenning av detaljplanen.

Svar fra energiministeren · 29.04.2026

Ledningen på 420kV mellom Skaidi og Lebesby vil inngå i transmisjonsnettet, som eies og driftes av Statnett. Kostnadene knyttet til transmisjonsnettet finansieres over nettleien og fordeles på alle nettkunder i Norge. Hvordan tariffen i transmisjonsnettet påvirker hver enkelt nettkunde, vil kunne variere i ulike deler av landet, avhengig av om det er et område med kraftoverskudd eller kraftunderskudd.

Ifølge Statnett vil en investering på 9,3 mrd. kroner isolert sett og på generelt grunnlag gi en økning i nettleien for alminnelige forbrukskunder på om lag 1 øre per kWh, mens industrien (enkeltbedrifter med effektuttak over 15 MW og årlig kraftforbruk over 100 GWh) får en økning på om lag 0,25 øre per kWh.

Svar fra energiministeren · 27.04.2026

Forskningsrådet har gitt følgende oversikt over utviklingen i forskningsbevilgningene innen petroleum de siste fem årene (fra og med 2021, til og med 2025):

2021 2022 2023 2024 2025

Bevilgning (mill. kroner) 349,9 321,4 285,7 262,6 245,4

For årene 2021-2024 er det benyttet revidert bevilgning i perioden Forskningsrådet var nettobudsjettert. For 2025 er det benyttet bevilgning som skal dekke faktiske utbetalinger, jf. overgang til bruttobudsjettering for Forskningsrådet. Tallene inkluderer midler fra alle relevante departement i perioden.

Svar fra energiministeren · 27.04.2026

11. februar i år fastsatte Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet et utredningsprogram for prosjektet som Norsk Kjernekraft AS har meldt på Taftøy næringspark i Aure og Heim kommuner. I brevet heter det blant annet:

Fastsettelsen av utredningsprogrammet innebærer ikke at det tas stilling til kjernekraftproduksjon som kraftkilde i det norske kraftsystemet. Dette er en problemstilling som krever en større og bredere politisk behandling.

Kjernekraft har så langt ikke vært en aktuell kraftkilde i det norske kraftsystemet, og har dermed heller ikke vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Atomenergiloven fastsetter et krav om konsesjon. Videre vil etablering av kjernekraft kreve konsesjon og tillatelse etter andre relevante lovverk, herunder energiloven og forurensningsloven.

Regjeringen oppnevnte i 2024 det første offentlige utvalget til å utrede kjernekraft i Norge siden 1978. Kjernekraftutvalgets vurdering er at myndighetsorganiseringen og dagens regelverk er uoversiktlig og utilstrekkelig for etablering, drift og dekommisjonering av kjernekraftverk.

Et vesentlig poeng fra kjernekraftutvalgets utredning er videre at kjernekraft i Norge ikke kan etableres som et rent kommersielt prosjekt, slik mye annen kraftproduksjon kan. Staten vil uansett bli ansvarlig for vesentlige deler av risikoen, uavhengig av om kjernekraft etableres i privat eller statlig regi, eller om det tilkobles strømmarkedet eller isoleres til et enkelt forbrukspunkt.

En revisjon av gjeldende regelverk og dagens myndighetsorganisering er omfattende prosesser som vil kreve egne utredninger, som igjen forutsetter betydelige ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig, fra departementene og underliggende direktorater. Det må igjen vurderes i lys av kjernekraftutvalgets utredning.

Utredningen fra kjernekraftutvalget er nå på høring og jeg ønsker ikke å trekke forhastede slutninger. Regjeringen vil etter høringen involvere Stortinget på egnet måte. Den videre behandlingen av en ev. søknad om etablering av et kjernekraftverk i Heim og Aure kommuner må vurderes i lys av disse prosessene.

Svar fra energiministeren · 22.04.2026

Regjeringen prioriterer arbeidet med havvind høyt og har gjennomført en rekke tiltak for å legge til rette for utvikling av havvind på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen har også prioritert å øke saksbehandlingskapasiteten gjennom å styrke NVE med nye årsverk og digitale løsninger.

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre forutsigbarhet og framdrift for havvind og havvindindustrien i Norge, er forutsigbarhet i det regulatoriske og finansielle rammeverket for de utlyste prosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Forutsigbarhet er viktig for at selskap skal ønske å satse i Norge, for at bransjen skal kunne utvikle og skalere opp ny teknologi og få ned kostnadene.

Norges Rederiforbund, Norsk Industri og en rekke andre aktører i industri og næringsliv peker på at havvind allerede har blitt et viktig område for norsk industri. Det skjer fordi norske bedrifter vinner kontrakter i et voksende internasjonalt marked. Videre er havvind avgjørende for å skaffe tilstrekkelig kraft til Norge til en konkurransedyktig pris gjennom 2030-tallet. Det vil være svært bra for næringen og for norsk kraftbalanse om representanten bidrar til forutsigbarhet for havvindsatsingen vedtatt av Stortinget.

Utvikling og demonstrasjon av ny havvindteknologi er viktig for å redusere kostnader og legge til rette for innovative løsninger. Dette kommer til uttrykk både i regelverket og gjennom andre statlige tiltak. Havenergiloven inneholder en bestemmelse om at departementet i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra hovedregelen at områder til havs må åpnes av Kongen i statsråd før tildeling av konsesjon. Unntaket er særlig rettet mot demonstrasjons- og elektrifiseringsprosjekter. Samtidig er det viktig at myndighetene har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i konsesjonsbehandlingen, og at demokratiske hensyn ivaretas også for demonstrasjonsprosjekter. Kravet om at det skal utarbeides en konsekvensutredning som er gjenstand for offentlig høring, gjelder derfor også for demonstrasjonsanlegg.

Demonstrasjonsprosjekter kan også velge å teste sin teknologi i områder som er spesielt tilrettelagt for dette. Energidepartementet ga i desember 2023 Marin Energi Testsenter AS utenfor Karmøy konsesjon til å etablere et utvidet demonstrasjonsanlegg med seks plasser og med samlet effekt på inntil 82,7 MW samt en tillatelse til å etablere en 66 kV kabel fra anlegget. Ved å benytte etablerte testsentre der konsesjonsprosessen allerede er gjennomført, vil demonstrasjonsprosjekter kunne etableres raskt og med lav risiko. Dette legger til rette for mer teknologiutvikling og reduserte kostnader.

Avslutningsvis minner jeg om at havvind og leverandørindustrien for havvind, som alle andre næringer, er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår. Når en beslutning er tatt, er det viktig at myndighetene står ved sine ord.

Svar fra klima- og miljøministeren · 23.03.2026

Forslag til klimakrav til offshorefartøy og klimakrav til akvakulturfartøy var på høring andre halvdel av 2025. Miljødirektoratet leverte sin høringsoppsummering og anbefaling for klimakrav til offshorefartøy 12. januar 2026. Når det gjelder klimakrav til akvakulturfartøy, leverte Sjøfartsdirektoratet sin høringsoppsummering og anbefaling 19. februar 2026.

Departementet går nå gjennom høringssvarene og innspillene, og vurderer direktoratenes anbefalinger. I dette arbeidet vurderer vi også forslagene opp mot europeisk og internasjonale rammeverk. Behandlingen tar noe tid, fordi dette er komplekse saker med mye engasjement. Jeg tror vi alle er tjent med at sakene behandles med tilstrekkelig grundighet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.01.2026

Regjeringen legger stor vekt på å kutte utslipp i skipstrafikken, som utgjør en stor del av Norges totale klimagassutslipp. Jeg er enig i at det er viktig med forutsigbarhet for næringslivet og kravene har derfor vært varslet i lang tid. Forslag til klimakrav til offshorefartøy var på høring i høst, mens forslag til klimakrav til akvakulturfartøy var på høring i vinter. Vi går gjennom alle høringssvarene og vurderer innspillene som har kommet.

I etterkant av høringen av klimakrav til offshorefartøy har Miljødirektoratet arbeidet med en høringsoppsummering og anbefaling. Direktoratet leverte denne 12. januar. Departementet arbeider med å gå gjennom Miljødirektoratets vurdering. Det er vanskelig for meg å si noe mer konkret om den endelige utformingen av kravene, siden dette er til vurdering. Arbeidet er høyt prioritert.

Når det gjelder klimakrav til akvakulturfartøy, arbeider nå Sjøfartsdirektoratet med sin høringsoppsummering og anbefaling. Denne skal etter planen leveres til departementet 19. februar og departementet vil etter det vurdere veien videre.