Andrea Sjøvoll

Svar fra Lubna Boby Jaffery · 18.11.2024

Et godt og effektivt håndhevingsapparat er helt avgjørende for et effektivt rettslig vern mot diskriminering. De som mener seg utsatt for diskriminering, skal ha muligheten til å få god veiledning eller rask og effektiv behandling av saken sin.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda utgjør det nasjonale likestillingsapparatet. LDO har en viktig veilednings- og kontrollfunksjon, en tilsynsfunksjon opp mot Norges forpliktelser etter kvinnekonvensjonen, og en pådriverfunksjon. Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på diskrimineringsregelverket.

Som likestillingsminister har jeg ansvar for at håndhevingsapparatet fungerer optimalt. Jeg ga derfor i april Advokatfirmaet Lund & Co (Lund & Co) i oppdrag å gjennomgå håndhevingsapparatet på likestillingsområdet for å vurdere om det fungerer i tråd med intensjonene som lå til grunn for omorganiseringen i 2018.

Gjennomgangen skulle vurdere om dagens regelverk for håndhevingsapparatet oppfyller internasjonale krav til «Access to justice», eller «retten til rett» som stiller krav om effektiv håndheving og sanksjonering av individuelle rettigheter. I gjennomgangen skulle det også ses hen til Europaparlaments- og rådsdirektiv om bindende standarder for europeiske «Equality bodies» (EU) 2024/1500 og (EU) 2024/1499. Utredningen skulle fokusere på veiledning i klagesaker, saksbehandling av klager og gjennomslag i klagesaker. Både ombudet og nemnda har vært involvert i arbeidet med denne gjennomgangen.

Jeg har nylig mottatt en grundig utredning fra Lund & Co. Rapporten konkluderer med at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene. I utredningen presenteres likevel enkelte forslag som kan bidra til å styrke rettssikkerheten til de som blir utsatt for diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Det foreslås blant annet å opprette et meklingstilbud i tilknytning til nemnda. Verken nemnda eller LDO tilbyr i dag noen form for alternativ tvisteløsning, utover den fastsatte klagesaksbehandlingen. For en del potensielle klagere kan et slikt meglingstilbud utgjøre en mindre belastende, mer dialogbasert og raskere prosess enn dagens klagesaksbehandling i nemnda.

Jeg skal nå gå gjennom utredningen fra Lund & Co, og vurdere de forslagene som legges fram i rapporten.

Svar fra Emilie Mehl · 19.11.2024

Barn som kommer alene til Norge er en særlig sårbar gruppe. De prioriteres derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud til enslige mindreårige som har søkt beskyttelse. Dette innebærer at UDI har ansvar for å gi et botilbud til enslige, mindreårige mellom 15 og 18 år på egne asylmottak eller avdelinger tilpasset behovene deres, mens Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat), under barne- og familieministerens ansvarsområde, har ansvar for å gi enslige, mindreårige under 15 år et botilbud på omsorgssentre for mindreårige mens asylsøknaden behandles. I løpet av de siste årene har UDI fått tilført flere profesjonelle omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse som arbeider med enslige mindreårige som oppholder seg i asylmottak.

Regjeringen innførte i 2022 et statlig tilsyn for enslige mindreårige som oppholder seg i asylmottak, der statsforvalteren er tilsynsmyndighet og Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret. Tilsynsmyndigheten skal påse at enslige mindreårige som oppholder seg i asylmottak, får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud.

FNs barnekomite har uttalt at flyktningbarn har en juridisk rett til helsetjenester, omsorg og utdannelse. Dette får alle enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år i Norge. Det at de yngste og mest sårbare enslige mindreårige asylsøkerne får et ekstra godt tilbud, innebærer ikke en diskriminering av gruppen over 15 år, så lenge tilbudet til denne gruppen er faglig forsvarlig og i samsvar med barnekonvensjonens krav.

Regjeringen er opptatt av å gi et godt omsorgstilbud til enslige mindreårige som oppholder seg i asylmottak, ut i fra den aldersinndelte modellen vi har i dag. Vi er interessert i å se på forbedringstiltak og vil vurdere å stille enda strengere krav til bemanning, barnefaglig kompetanse og styrke tilsynsordningen, slik at ev. avvik fanges opp og utbedres.