Ane Breivik

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 24.06.2026

Utbyggingen av E18 Vestkorridoren pågår i et av landets mest trafikkerte og bebygde områder, og har som mål å redusere rushtidsforsinkelser og trafikkskapte miljøproblemer ved å redusere barriereeffekten fra E18 og legge til rette for kollektivtrafikk, gange og sykkel. Utbyggingen av strekningen Lysaker – Ramstadsletta startet i november 2020 og forventes ferdigstilt ved årsskiftet 2029/30.

Utbyggingen av ny E18 på strekningen Lysaker og Ramstadsletta medfører dessverre midlertidige ulemper og belastninger for berørte omgivelser, herunder endringer i trafikkavvikling og redusert tilgjengelighet til enkelte krysningspunkter. Disse endringene er en konsekvens av nødvendige anleggsarbeider i et svært komplekst og trafikkert område, der hensynet til sikker anleggsgjennomføring og fremkommelighet på E18 samtidig, må ivaretas gjennom hele byggeperioden.

Jeg har fått opplyst at Statens vegvesen gjenomfører trafikkanalyser i forkant av stengningene – også før stengningen av kulvert og påkjøringsrampe ved Strand, og det er vurdert ulike avbøtende tiltak. Analysene viser at disse stengningene gir endrede kjøremønstre, og at tiltaket ved å etablere en ny bom mellom Michelets vei / Fagerstrandveien gir en økning for Høvikområdet på ca. 100 biler i morgenrush og 120 biler i ettermiddagsrush, noe som tilsvarer 1,5 - 2 biler ekstra i minuttet i rushtiden.

Blant tiltakene som er vurdert og implementert, er justering av fysiske bomreguleringer og lokal trafikkstyring - herunder åpning av eksisterende bom i Michelets vei for å opprettholde nødvendig lokal tilgjengelighet og etablering av en ny bom i krysset Fagerstrandveien / Michelets vei. Denne bommen vil redusere trafikken i hovedsak på Fagerstrandveien til nivået før stengningen av Strand kulvert.

Statens vegvesen har stort fokus på å sikre myke trafikanter i området og det er etablert to midlertidige gang- og sykkelbruer over E18. Stengning av Strand kulvert gir imidlertidig de myke trafikantene som bor vest for Strand kulvert, en omvei på ca. 1 km for å komme til det vestgående busstoppstedet ved Strand.

Statens vegvesen har tett og løpende dialog med Bærum kommune om trafikkregulerende tiltak og sikkerhet for myke trafikanter. Situasjonen i området følges tett, og i samarbeid med Bærum kommune vil det bli gjort fortløpende vurderinger av ytterligere avbøtende tiltak dersom det vurderes nødvendig.

Når ny E18 Lysaker – Ramstadsletta og undergang ved Strand står ferdig, vil det gi betydelige forbedringer i trafikksikkerhet og framkommelighet for gående og syklende i området.

Svar fra Terje Aasland · 24.06.2026

Regjeringen har som mål å sikre trygg tilgang på kraft til norske bedrifter og husholdninger.

Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Dette er til gjensidig nytte, og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Tilgang på billig fornybar kraft fra kontinentet når det er overskudd av kraftproduksjon der, gjør at norske vannkraftprodusenter kan tilpasse seg gjennom å spare vannkraften til perioder der det er mindre uregulerbar produksjon. Dette øker verdien av den norske, regulerbare vannkraften.

Samtidig betyr det å være en del av det europeiske kraftmarkedet at norske strømpriser i større grad vil følge prisnivået på kontinentet. Det kan for eksempel innebærer økte norske kraftpriser i perioder der europeisk kraftproduksjon er lav, men også lavere norske priser i perioder med stor fornybarproduksjon i Europa, for eksempel på dagtid i sommerhalvåret.

Kraftutvekslingen styrker forsyningssikkerheten i Norge. Vi har akkurat lagt bak oss en tørr, og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år, med rekordlite snø. Dette har bidratt til økt forbruk, og dermed høyere produksjon, men også større import. Høy produksjon gjennom høsten og vinteren, må ses i lys av at vannkraftprodusentene måtte ta beslutninger med informasjonen de hadde på det tidspunktet. De visste ikke om vinteren og våren ville gi mye eller lite nedbør, og måtte derfor ta høyde for et stort utfallsrom for snømengde og tilsig. I vår har vi sett at vannkraftprodusentene har produsert mindre enn det som er normalt. Per uke 24 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 24 uker så langt i år.

Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 06.06.2025

I Meld.St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet som ble lagt fram 10. april 2025, skriver regjeringen blant annet om videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Det fremgår av meldingen at Norge fortsatt vil delta i klimakvotesystemet etter 2030, og at regjeringen har en intensjon om fortsatt norsk deltakelse i øvrige deler av EUs klimaregelverk etter 2030. For norske bedrifter gir deltakelse i kvotesystemet og annet EØS-relevant regelverk sterke insentiver til å kutte utslipp og ta i bruk ny teknologi. Det gir også norske bedrifter like rammevilkår som hos vår viktigste handelspartner. Med bakgrunn i dette, er Norge best tjent med å gå i takt med klimaomstillingen i EU. Ved å delta i EUs klimaregelverk kan Norge også få viktige bidrag til oppfyllelse av sitt klimamål under Parisavtalen.

Det må imidlertid tas forbehold om at EU-regelverket for perioden etter 2030 fremdeles er under utarbeidelse i EU, og at vi dermed ikke vet hvordan det vil bli innrettet. Dagens tredeling mellom kvotesystemet, innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket vil kunne bli vesentlig endret. Hvorvidt det fremdeles vil være et dedikert LULUCF-regelverk etter 2030 og hvorvidt et eventuelt norsk nei til dette regelverket vil påvirke mulighetene for klimasamarbeid med EU på andre områder, er derfor for tidlig å si.

Det er ventet at Kommisjonen i 2026 vil legge fram forslag til innretning av klimapolitikken etter 2030, men det vil ta noe tid før regelverket formelt vedtas av Rådet og Europaparlamentet. Fordi EUs klimapolitikk vil være en sentral rammebetingelse for norsk klimainnsats også etter 2030, vil Norge følge arbeidet med det nye klimaregelverket fra EU tett.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 04.06.2025

Gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019 ble det inngått en klimaavtale mellom EU, Island og Norge. Avtalen går ut på at Island og Norge deltar i EUs skog- og arealbruksregelverk (2018/841), EUs innsatsfordelingsforordning (2018/842) og relevante deler av EUs styringssystemforordning (2018/1999) i perioden 2021-2030. Vår deltakelse i disse tre regelverkene er formelt forankret i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. Regelverket er med andre ord ikke ansett å være EØS-relevant, men Island og Norge har frivillig valgt å delta i perioden 2021-2030. Liechtenstein har derimot valgt å stå utenfor dette klimasamarbeidet.

I desember 2020 vedtok EU å øke sitt klimamål for 2030 fra 40 til 55 prosent. Som følge av det mer ambisiøse klimamålet har EU blant annet vedtatt endringer i skog- og arealbruksregelverket (forordning 2023/839) og endringer i innsatsfordelingen (forordning 2023/857). Formålet med endringene er å oppdatere og forsterke disse to regelverkene slik at de er innrettet mot oppfyllelse av EUs forsterkede klimamål for 2030.

At de opprinnelige regelverkene er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 innebærer at Norge formelt sett ikke er forpliktet til å innlemme endringer til de to regelverkene. Samarbeidet med EU på dette området vil imidlertid måtte avsluttes om vi ikke aksepterer deltakelse i regelverket. Det er en klar forventning fra EU om å videreføre dette samarbeidet og Regjeringen er også klar på at den ønsker å delta i det forsterkede klimaregelverket på dette området. Island og Norge er fremdeles i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av de to endringsrettsaktene i EØS-avtalens protokoll 31. Dette arbeidet er prioritert fra regjeringens side. Det foreligger utkast til EØS-komitébeslutninger for begge regelverkene. EØS-komitébeslutningene går ut på å innlemme de to endringsrettsaktene i EØS-avtalens protokoll 31. Det fremgår av utkastene til beslutninger hvilke tilpasninger og unntak som Island og Norge ber om å få gjennomslag for i dialogen med EU-kommisjonen.

Norge har lagt inn konstitusjonelt forbehold til begge rettsaktene i henhold til EØS-avtalens artikkel 103. Norge har med andre ord tatt forbehold om at Stortinget samtykker til at beslutningene innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Når innholdet i de to EØS-komitébeslutningene er avklart med Kommisjonen vil de bli lagt frem for Stortinget for samtykke i form av en stortingsproposisjon fra regjeringen.

Svar fra Tonje Brenna · 06.03.2024

Sykefraværnivået er nå markant høyere enn før pandemien. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer. Noe av økningen kan ha sammenheng med konsekvenser av korona-pandemien. Sykefraværet øker innen alle næringer og i alle fylker, og økningen er størst blant personer med diagnosen psykiske lidelser. Fra 2010 til 2020 lå det samlede sesongkorrigerte sykefraværet nokså stabilt rundt 6 prosent. Men siden 2020 har det sesongkorrigerte sykefravær økt, og endte i 4. kvartal 2023 på 7 prosent.

Sykefraværsstatistikken til SSB viser at det legemeldte sykefraværet økte med 1,8 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023, mens det egenmeldte sykefravær økte med 12,5 prosent i samme periode. I løpet av 2023 (fra 1. kvartal til 4. kvartal) økte det legemeldte sykefraværet med 4,2 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet økte med 24 prosent. På tross av at det egenmeldte sykefraværet økte gjennom 2023, er det i gjennomsnitt lavere enn i 2022. Årsgjennomsnittet for det egenmeldte sykefraværet har gått ned med 15,4 prosent fra 2022 til 2023, mens snittet for det legemeldte fraværet har økt med 3,7 prosent. Både det legemeldte og det egenmeldte fraværet er høyere enn før pandemien.

Utviklingen i det egenmeldt sykefraværet må tolkes med varsomhet, fordi tallene er basert på en utvalgsundersøkelse gjennomført av SSB, som er beheftet med usikkerhet. Man bør også være forsiktig med å tolke utviklingstrekk basert på resultatene fra et kvartal til det neste. Jeg vil følge utviklingen nøye fremover.

Sykefraværsutviklingen er uansett bekymringsfull, og det er mer enn noen gang behov for en innsats for å få ned fraværet. Det er fortsatt slik at det legemeldte sykefraværet står for flest tapte dagsverk. Ifølge de nyeste tallene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (påbegynte tilfeller i fjerde kvartal 2022), er det særlig registrert en økning i legemeldte sykefraværs-tilfeller med en varighet på over et halvt år, sammenlignet med året før.

Gjeldende IA-avtale legger til grunn at det viktigste arbeid skjer gjennom en felles innsats på arbeidsplassene, både når det gjelder kortere og lengre fravær. Vi kan ikke hindre at folk blir syke, men mange kan jobbe gjennom bl.a. god oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassene.

Regjeringen har startet drøftingene med arbeidslivets parter om en ev. ny IA-avtale fra 1. januar 2025. Sykefravær og sykefraværsoppfølging er en viktig del av disse drøftingene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også iverksatt en kartlegging av bruken av egenmelding. Kartleggingen skal bl.a. undersøke om bruk av egenmelding har sammenheng med samlet sykefravær.

Svar fra Terje Aasland · 06.03.2024

Økt fornybar kraftutbygging er en av mine viktigste prioriteringer, og hvordan vi kan legge til rette for dette har stor oppmerksomhet i mitt departement. Vindkraft er den fornybare kraftkilden med lavest gjennomsnittlig utbyggingskostnad nå, og regjeringen ønsker mer vindkraftutbygging der det ligger til rette for det.

Regjeringen vil videreutvikle vindkraften i Norge på lag med kommunene, og mener lokal oppslutning er en forutsetning for å få realisert flere prosjekter på sikt. Vi har derfor gjort flere grep for å styrke kommunenes medvirkning i prosessene og for at kommunene skal sitte igjen med en større del av verdiskapningen ved vindkraftutbygginger. Jeg håper og tror at dette gjør at flere kommuner framover vil finne vindkraftutbygging interessant. Mitt inntrykk er også at flere kommuner nå ønsker å gjøre reelle vurderinger av mulighetene for vindkraft i sine områder.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 16.02.2024

Norge innførte 11. mars 2022 midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fra Ukraina. Dette innebærer at ukrainere som søker beskyttelse i Norge, slipper individuell vurdering, og i stedet gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering etter utlendingsloven § 34. Våren 2022 ble det også gjort endringer i forskrift om innførsel og midlertidig bruk av utenlandskregistrert motorvogn i Norge. Endringen innebærer at ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan benytte kjøretøy de har tatt med seg fra hjemlandet i Norge i inntil 2 år. Kjøretøy som innføres under reglene i midlertidigforskriften kan benyttes i Norge på utenlandske skilter.

Når to årsperioden utløper, må kjøretøyene i utgangspunktet enten utføres fra Norge, eller fortolles og registreres i det norske kjøretøyregistret. Dette vil utløse krav om betaling av merverdiavgift og engangsavgift. Alternativt kan kjøretøyene settes på tollager i påvente av senere utførsel.

Det er ikke fritak eller hjemmel for å dispensere fra avgiftplikt som dekker denne situasjonen. Innføring av et slikt fritak vil innebære særbehandling av denne flyktninggruppen, mens andre flyktninger og øvrige grupper som flytter til Norge, vil måtte forholde seg til norske avgifter. Det vil også innebære forskjellsbehandling i forhold til flyktninger og andre grupper som ikke tar med kjøretøy ved flytting til Norge, og som vil bli belastet med norske avgifter dersom de senere kjøper bil i Norge.

I lys av krigssituasjonen, og behovet flyktninger fra Ukraina har til fortsatt å bruke kjøretøyene mens de midlertidig oppholder seg i Norge, undersøker vi nå muligheten for å forlenge adgangen til å bruke kjøretøyene midlertid i Norge.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 15.02.2024

I likhet med de fleste andre land har Norge et finanspolitisk rammeverk som stiller krav til budsjettets balanse. Rammeverket i Norge er tilpasset den spesielle situasjonen vi har med store, midlertidige petroleumsinntekter og store fondsinntekter.

Handlingsregelen er en retningslinje for budsjettpolitikken som gir en plan for bruken av fondsmidler over statsbudsjettet. Den uttrykker følgende:

• Bruken av fondsmidler skal over tid følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland.

• Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Handlingsregelen uttrykker flere hensyn, som omtalt i Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. Thøgersen-utvalget påpekte i NOU 2015:9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi – Praktisering av handlingsregelen at de hensynene som ble identifisert i 2001, i all hovedsak også dekker de hensyn som bør ivaretas ved utformingen av finanspolitikken fremover. De påpekte blant annet:

«En retningslinje for bruk av oljeinntekter bør være enkel og forståelig. Dette sto sentralt da handlingsregelen ble etablert, det vektlegges sterkt av de som faktisk har brukt den, og det står sentralt blant lærdommene fra økonomisk litteratur og andre lands erfaringer. Hensikten med en regel er ikke bare at den skal fungere som en rettesnor for de politiske beslutningene, men også at budsjettpolitikken skal være lett å kommunisere. Det må antas å være en sentral forutsetning for å sikre legitimitet og politisk eierskap til en slik regel.»

Handlingsregelen er fleksibel. Thøgersen-utvalget mente at man ikke mekanisk hadde fulgt rettesnoren, men praktisert handlingsregelen fleksibelt og glattet bruken ved store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle underskuddet. Utvalget pekte på at: «Denne fleksibiliteten har vært en styrke ved regelen.» I årene etter 2016, når fondet har steget kraftig i verdi, har det i budsjettene stort sett blitt lagt opp til et fondsuttak godt under rettesnoren, begrunnet blant annet med risikoen for fall i fondskapitalen. Samtidig har fondsuttaket blitt raskt tilpasset når norsk økonomi har vært utsatt for store forstyrrelser, slik som oljeprisfallet, pandemien og krigen i Ukraina. Disse eksemplene illustrerer hvordan fleksibiliteten er en styrke ved handlingsregelen.

Diskusjon av utøvelsen av finanspolitikken er viktig, og regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitisk analyse har gitt nyttige innspill til departementet om bærekraften i statsfinansene. Innspillene om handlingsregelen har dreid seg om hvordan intensjonen i den langsiktige rettesnoren kan ivaretas, men samtidig innebære mindre ustabilitet i retningslinjen for pengebruken og mindre risiko for store fremtidige innstramninger. Utvalget mener det er behov for en faglig utredning av en mulig justering av handlingsregelen.

Finansdepartementet driver det faglige utredningsarbeidet knyttet til finanspolitikken. Vi arbeider kontinuerlig med å analysere og utvikle rammeverket, slik at det ivaretar de utfordringene som finanspolitikken står overfor nå, og fremover. Analyser og utredninger fra departementet presenteres for Stortinget i budsjettdokumentene.

Jeg mener at intensjonen i handlingsregelen er godt ivaretatt ved dagens operasjonalisering av retningslinjen.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 12.04.2023

Byvekstavtalene er en omfattende og målrettet satsing på kollektivtransport, sykling og gange i de største byområdene. På tross av redusert økonomisk handlingsrom i statsbudsjettet har regjeringen prioritert å øke bevilgningene på dette området i 2023, og det er satt av om lag 6 mrd. kr til å følge opp de inngåtte byvekstavtalene for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Av dette utgjør tilskudd til store kollektivprosjekter om lag 2,1 mrd. kr.

Da tilskuddet til store kollektivprosjekter ble etablert, var utgangspunktet at staten skulle dekke inntil 50 prosent av kostnadene. Under forrige regjering ble tilskuddet økt til 66 prosent. Økningen fra 50 til 66 prosent var en egen tilskuddsordning med spesielle vilkår, som innebar at halvparten av økningen skulle gå til å redusere bompengene. Den andre halvparten skulle gå til bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering.

I fjor ble vilkårene endret, slik at den delen av tilskuddet som tidligere har vært øremerket reduserte bompenger, kan endre formål hvis det er lokalt ønske om det. Det er dermed åpnet for at hele tilskuddet kan gå til bedre kollektivtilbud. Lokale myndigheter har på denne måten fått større frihet til å bruke bompenger som et tiltak for å dempe biltrafikken, samtidig som det gjør det mulig å øke satsingen på kollektivtransport i byvekstavtalene. I 2023 er det satt av i underkant av 1 mrd. kr til dette tilskuddet. Flere av byområdene med byvekstavtale har allerede vedtatt lokalt at hele tilskuddet skal gå til bedre kollektivtilbud.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at vi vil tilby å øke det statlige bidraget til 70 prosent i de store kollektivprosjektene. Regjeringen har så langt prioritert å styrke oppfølgingen av de inngåtte byvekstavtalene og endre vilkårene for tilskuddet som tidligere har vært øremerket reduserte bompenger. Ambisjonen i Hurdalsplattformen om 70 prosent statlig finansiering av store kollektivprosjekter står fast, men gitt den økonomiske situasjonen vi står i med krig og energikrise i Europa og høy prisvekst, kan det ta noe lengre tid å realisere.

Jeg har god dialog med byrådet i Bergen om Bybanen til Åsane. Dette er et stort og komplekst prosjekt som ikke bare omfatter selve bybaneutbyggingen, men også ny sykkelstamvei på strekningen. Videre er det behov for omfattende tiltak på E39 Fløyfjelltunnelen nord.

I transportvirksomhetenes svar på prioriteringsoppdraget til Nasjonal transportplan 2025-2036 som ble levert 31. mars i år, har jeg fått en vurdering av avhengighetene mellom de ulike delene av prosjektet og foreløpige kostnadsoverslag. Samlet kostnad er anslått til om lag 22 mrd. 2023-kr. For å realisere bybanen, Fløyfjelltunnelen nord og deler av sykkelstamveien skisserer transportvirksomhetene et behov for om lag 10-11 mrd. kr i statlige midler. Her er det lagt til grunn at staten skal dekke 50 prosent av selve bybaneutbyggingen. En økning til 70 prosent innebærer at det statlige bidraget må økes med over 2 mrd. kr. Det er også forutsatt delvis bompengefinansiering av E39 Fløyfjelltunnelen Nord, som vil kreve lokalpolitisk tilslutning. Videre skriver transportvirksomhetene at E39 Fløyfjelltunnelen nord bør bygges før anleggsarbeidene for Bybanen kan starte opp.

Denne kompleksiteten både i tid og omfang samt størrelsen på det statlige bidraget er krevende, og prosjektet må også ses i en helhet med andre samferdselsprioriteringer. Både Vestland fylkeskommune og Bergen kommune har fått svaret på prioriteringsoppdraget på høring, og deres innspill vil bli viktige i de videre vurderingene regjeringen skal gjøre.

Retningslinjene for statlig tilskudd til store kollektivprosjekter forutsetter at reguleringsplan skal være vedtatt og at det skal være gjennomført ekstern kvalitetssikring før staten kan vurdere sitt bidrag. Selv om dette ikke er på plass for Bybanen til Åsane ennå, har jeg likevel tatt initiativ til at det skal være møte med Bergen denne våren for å drøfte hvordan prosjektet kan realiseres innenfor et samferdselsbudsjett med begrenset økonomisk vekst. Dette vil jeg følge opp overfor byrådet.

Svar fra Ola Borten Moe · 12.04.2023

Selv med dagens kronekurs tatt i betraktning, har Norge gode utdanningsstøtteordninger for

studenter som ønsker å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. I tillegg til et eget lån og stipend som gir støtte til å reise til og fra studielandet, får også studenter i utlandet støtte til å dekke et langt høyere skolepengebeløp enn det studenter i Norge og i andre nordiske land får.

Lån og stipend til skolepenger utenfor Norden, som utgjør den største regningen for mange studenter, blir valutajustert. Lånekassen vurderer på nytt hvert semester om skolepengestøtten må justeres. Valutajusteringen skjer like før utbetaling, slik at studenter skal kunne betale det faktiske skolepengebeløpet i en gitt valuta. Ved valutajustering tar staten en større del av risikoen ved valutasvingninger og prisvekst, og reduserer risikoen for at studenter får svekket likviditet når de studerer i utlandet.

I budsjettet for 2023 har Stortinget vedtatt at stipendandelen til skolepenger utenfor Norden fra studieåret 2023-2024 blir satt til 40 pst., slik at prosentandelen av skolepengelånet som kan omgjøres til stipend blir lik som omgjøringen for basislånet (det alle får til livsopphold). Samtidig påvirker ikke denne endringen studenters likviditet under studietiden, siden det samlede beløpet studenter får, ikke endres. Reduksjonen innebærer økt gjeld særlig for de som velger de aller dyreste studiestedene, men i flere land betaler norske studenter ingen eller svært lite skolepenger. Gjennom Erasmus+ kan man også få et gunstig stipend som kommer i tillegg til at man slipper skolepenger. I en tid preget av høy prisvekst og stramme prioriteringer, er det viktig at alle, også studenter, tenker mer prisbevisst.

Ut over de spesielle ordningene for støtten til skolepenger og reiser utenfor Norden, er Lånekassens ordninger i størst mulig grad universelle med standard satser, og ikke basert på den enkeltes konkrete kostnader. Derfor er beløpet på basislånet likt for alle, både i Norge og i utlandet. Disse satsene ligger fast uavhengig av hvor en student velger å studere og uavhengig av valutakursen i det aktuelle studielandet. Det er ikke planer om å endre dette, slik som eksempelet om å valutajustere basislånet. Det har alltid vært stor variasjon i prisnivå mellom land, men også mellom for eksempel byer i Norge, også derfor mener jeg at det er viktig at studenter tar bevisste valg når de velger studiested.

Studenter i utlandet får hele basislånet utbetalt ved semesterstart. Dette gir studentene fleksibilitet til å i større grad planlegge egen økonomi gjennom oppholdet. Samtidig er det en forutsetning for å redusere risikoen for valutasvingener, at studentene overfører pengene til en lokal konto i lokal valuta så fort pengene er utbetalt. Mange gjør dette, og det er derfor varierende hvordan studenter berøres av kronekursendringene.

Også i Norge opplever studentene, slik som resten av samfunnet, effektene av prisvekst, energikrise og krig i Ukraina. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å bøte på den økonomiske usikkerheten mange studenter opplever. I 2022 fikk alle norske studenter med dokumenterte utgifter til strøm – både i Norge og i utlandet – tilbud om to strømstipend på til sammen 4 500 kr. Sammen med SV øker vi fra kommende studieår alle studiestøttesatser med hele 7 pst. ut over forventet prisvekst, noe som representerer den største økningen i studiestøtten over ett budsjettår på over 15 år. I basislånet alene får studentene nå en økning på 9 000 kroner. Dette kommer alle til gode, også utenlandsstudentene.

Regjeringen har gjort mye for å bidra til at norske studenter får et større økonomisk handlingsrom i en utdanningsstøtteordning som allerede er blant verdens beste. Det er viktig å være klar over at veldig mange i samfunnet vårt, ikke bare studenter, merker effektene av høy prisvekst og svak kronekurs. Vi har alle et felles ansvar for å være prisbevisste, for slik å få ned prisveksten i samfunnet, og dette gjelder også når studenter velger hvor de skal ta utdanning. Eventuelle nye kompenserende initiativer rettet mot enkeltgrupper må dermed vurderes opp mot andre tiltak.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 31.03.2023

Finansdepartementet redegjorde i Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 for erfaringene med klimakriteriet og kullkriteriet i de etiske retningslinjene. Som grunnlag for departementets vurderinger, ble det innhentet redegjørelser fra Norges Bank og Etikkrådet om erfaringene med praktiseringen av kriteriene.

Norges Bank viste i sitt brev 28. oktober 2021 til at 95 pst. av kullutvinning og 80 pst. av kullbasert kraftproduksjon var utelukket eller satt til observasjon. Norges Bank mente dagens terskelverdier var operasjonelt håndterbare og pekte på at en eventuell senking av terskelverdiene ville bety større utfordringer knyttet til data og analyse. Generelt er det mindre omfattende rapporteringskrav forbundet med virksomhet som utgjør en mindre andel av et selskaps samlede virksomhet. En eventuell reduksjon av terskelverdiene ville derfor medføre økt risiko for at selskaper som burde vært omfattet av kriteriet, ikke fanges opp, eller at selskaper utelukkes på feilaktig grunnlag. Lavere terskler ville ifølge banken også medføre høyere transaksjonskostnader ettersom et høyere antall selskaper ville gå ut og inn av fondets investeringsunivers.

I tillegg ville kriteriet ifølge Norges Bank omfatte flere selskaper med betydelig virksomhet innen fornybar energi samt selskaper som utvinner metaller og mineraler som er viktig for elektrifisering av ulike sektorer. Norges Bank viste også til at muligheten for selskapsdialog, som er et hovedvirkemiddel i bankens arbeid med klimarisiko, bortfaller for de selskapene som utelukkes.

Departementet delte Norges Banks vurderinger av det produktbaserte kullkriteriet og la i meldingen Statens pensjonsfond 2022 opp til at det ble videreført. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 443 S (2021–2022).

Jeg mener disse vurderingene fortsatt står seg. Den store andelen kullselskaper som var utelukket eller satt til observasjon, tyder etter min mening på at kullkriteriet fungerer etter hensikten. Det er også grunn til å legge vekt på de øvrige hensynene som banken peker på i sitt brev, blant annet at en eventuell senking av terskelverdiene ville innebære at flere selskaper med betydelig virksomhet innen fornybar energi, ville blitt utelukket.

Rammeverket for SPU er blitt utviklet gradvis. Det gjelder også de etiske retningslinjene og den ansvarlige forvaltningen. De etiske retningslinjene ble grundig vurdert og endret på noen områder i lys av Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. I den ansvarlige forvaltningen ble klimarisiko ytterligere vektlagt gjennom flere endringer i forvaltningsmandatet i 2022, etter innspill i ekspertgrupperapporten Klimarisiko og Oljefondet. Norges Bank lanserte i lys av dette dokumentet «Klimahandlingsplan 2025» som beskriver bankens arbeid frem til 2025 for å bidra til at selskapene i fondet setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp. Norges Bank retter sitt arbeid både mot regulatoriske myndigheter, standardsettere og selskaper. Banken rapporterer om praktiseringen av den ansvarlige forvaltningen i sine årlige rapporter om den ansvarlige forvaltningen.

Det er naturlig å vurdere erfaringene med rammeverk og praktisering med noen års mellomrom. I Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 varslet departementet jevnlige gjennomganger av den ansvarlige forvaltningen. Departementet vil komme tilbake til dette.

Svar fra Ola Borten Moe · 30.03.2023

Et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Departementet har siden gjennomføringen av høringsrunden vurdert den endelige innretningen av forslaget, og jeg viser til at regjeringen nå har lagt frem lovproposisjonen Prop. 68 L (2022-2023) for Stortinget. Som det fremkommer av lovforslaget, foreslås det at studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen unntas kravet om studieavgift.

Students at Risk er en anerkjent og viktig ordning som bidrar til at forfulgte studenter kan få fullført utdanningen sin i Norge. Jeg mener derfor at det er fornuftig å unnta disse studentene. Unntak til kravet om studieavgift vil også omfatte flyktninger, utvekslingsstudenter som kommer gjennom avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner, og studenter som kommer gjennom nasjonalt finansierte samarbeidsprogrammer som NORPART og NORHED.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 27.03.2023

Jeg viser til svar på spørsmål nr 1256 til høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og svar på spørsmål nr. 1577 til undertegnede, som begge omtaler Samferdselsdepartementets regelverk om rabattordninger i kollektivtransporten.

Rabattordningen for skoleelever og studenter skal bidra til å gjøre kollektivtransport mer attraktiv for ungdom for dermed å skape gode reisevaner for denne målgruppen for fremtiden. Ordningen har derfor en ungdomsprofil. Den statlige bevilgningen til denne ordningen skal dekke 40 prosent rabatt på periodekort for skoleelever og studenter under 30 år. Rabatten gjelder på kollektivtransport med fylkeskommunal tjenestekontrakt og tog mot fremvisning av legitimasjon. Lærlinger faller utenfor denne definisjonen.

Regelverket oppstiller minstekrav og det er fullt mulig å tilby bedre vilkår enn disse. Det har også flere kollektivselskap valgt å gjøre gjennom å likestille lærlinger med studenter. Samtidig er det en del transportører som ikke tilbyr slik rabatt til lærlinger.

Hovedvilkårene som staten har fastsatt for denne ordningen har vært gjeldende siden iverksettelsen av ordningen i 2002/2003. Det foreligger ikke planer om å foreta endringer i disse vilkårene.