Ola Borten Moe

Svar fra finansministeren · 29.09.2025

Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd, og vurderer løpende ulike tiltak for å få flere til å delta i arbeidsmarkedet. Som et ledd i dette arbeidet, ønsker regjeringen å gjennomføre et forsøk med arbeidsfradrag for unge. Hensikten med et slikt forsøk er nettopp å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats.

Et arbeidsfradrag i skattesystemet kan være et supplement til mer målrettede tiltak på utgiftssiden for å få flere i arbeid, og har vært foreslått flere ganger, blant annet av Solberg-regjeringen i 2021 og av Skatteutvalget (NOU 2022: 20). En rekke land har tilsvarende ordninger, blant annet Finland, Sverige og Danmark. Likevel er kunnskapsgrunnlaget om virkningene av et arbeidsfradrag mangelfullt, og eksisterende studier gir sprikende anslag på effektene.

Sverige innførte sitt «jobbskatteavdrag» i 2007, og etter dette har fradraget blitt utvidet en rekke ganger. Det «ordinære jobbskatteavdraget», som gis til personer yngre enn 66 år, gir i 2025 en skattebesparelse på inntil om lag SEK 50 000 per person. Dette er om lag fire ganger så høyt som i Skatteutvalgets forslag, og nesten dobbelt så høyt som i regjeringens forslag til forsøksordning. Fra 2025 trappes ikke fradraget ned for høyere inntekter. Samlet anslås jobbskatteavdraget å redusere skatteinntektene i Sverige med over SEK 200 mrd.

Det er utfordrende å evaluere den svenske ordningen ettersom ordningen ble innført for alle og man dermed ikke har noen naturlig sammenligningsgruppe, se blant annet Edmark (2012):

«Vi finner dock att, så som reformen har genomförts, är det inte möjligt att trovärdigt säga någonting om dess effekter. Anledningen är att det inte finns några grupper som är opåverkade av reformen och som därmed kan användas som kontrollgrupper i utvärderingen”.

Det svenske finansdepartementet viser til anslag fra modellbaserte analyser som tyder på at jobbskatteavdraget øker arbeidstilbudet. Den svenske Riksrevisionen har gransket endringene som ble gjennomført i perioden 2011-2023, som samlet reduserte inntektsskatten med nærmere SEK 100 mrd. De vurderer at endringene på sikt gir økt arbeidstilbud, men anslår at selvfinansieringsgraden er relativt lav (om lag 11 pst.). Det vil si at økte skatteinntekter som følge av adferdsendringer, anslås å dekke inn om lag 11 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 100 mrd. kroner. Riksrevisionen konkluderer med at den svenske regjeringen «har gitt et ufullstendig og delvis forskjønnet bilde av hvordan foreslåtte endringer i inntektsskatten skaper forutsetning for en høy sysselsetting, flere arbeidede timer og rettferdig fordelt velstand». Også det finanspolitiske rådet i Sverige har vurdert at den svenske regjeringens anslag på sysselsettingseffekter av jobbskatteavdraget trolig er overvurdert, og at effekten på skatteinntekter dermed er undervurdert.

Sverige har over tid lykkes med å øke sysselsettingsandelen, men det er krevende å anslå hvordan ulike faktorer har bidratt. Sverige gjennomførte flere ulike tiltak på omtrent samme tid. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe trakk i sin rapport fra 2019 fram Sverige som et eksempel på et land som hadde gjennomført flere reformer for å øke sysselsettingen, se NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Utvalget pekte blant annet på pensjonsreformen på 1990-tallet, innføringen av jobbskatteavdrag og flere innstramminger i inntektssikringsordningene, herunder strengere inngangsvilkår for uføretrygd som tiltak som kan ha bidratt til økt sysselsetting i Sverige. Sysselsettingsutvalget ville likevel ikke tilrå innføring av et jobbskatteavdrag, og viste til at basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag vil et slikt fradrag «bare gi moderate sysselsettingseffekter sammenlignet med det betydelige provenytapet en slik ordning vil innebære».

Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle satsreduksjoner i skattesystemet. For det første er det et bunnfradrag i arbeidsinntekt. Økt bunnfradrag innebærer at mange personer får lavere skatt, men i de fleste tilfeller reduseres ikke skatten på den siste kronen man tjener, og fradraget gjør det derfor ikke mer lønnsomt å jobbe litt ekstra. Dersom fradraget målrettes mot lave inntekter, vil mange tvert imot få økt skatt på den siste kronen man tjener. Lavere skatt kan dessuten i seg selv gjøre at man tar seg råd til å jobbe noe mindre. For det andre er et arbeidsfradrag ikke en generell lettelse ettersom det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen med et arbeidsfradrag for unge gi kunnskap om.

Regjeringens strategi er først å skaffe kunnskap om virkningene et arbeidsfradrag kan ha på arbeidstilbudet, før en eventuelt iverksetter et kostbart fradrag for alle som er i arbeid. Dersom man i stedet innfører et arbeidsfradrag for alle, kan man ikke forvente å få økt kunnskap om effektene. Årsaken er, som henvisningen til Sverige over viser, at man ikke har noen kontrollgruppe å sammenligne med for å si noe om hvordan utviklingen hadde blitt uten fradraget. Selv i etterkant, etter at fradraget har virket noen år, vil man trolig ikke ha noe bedre grunnlag enn det vi har i dag for å vurdere virkningene av fradraget.

Regjeringen mener derfor det er ønskelig å teste ut virkningene av et arbeidsfradrag gjennom et forsøk, før en eventuelt innfører et bredt fradrag. Forsøket gir grunnlag for å vurdere både om et arbeidsfradrag bør innføres, og hvordan et slikt fradrag eventuelt bør utformes.

Et arbeidsfradrag kan utformes på ulike måter. I forslaget som ble sendt på høring 27. mai 2025 skisserte regjeringen et fradrag på 125 000 kroner som trappes ned med 40 pst. av arbeidsinntekt over 335 000 kroner, og dermed var utfaset ved en arbeidsinntekt på 647 500 kroner.

Man kan oppnå det samme punktet hvor fradraget er fullt utfaset, med ulike kombinasjoner av raskere utfasing over et kortere inntektsintervall eller saktere utfasing over et lengre inntektsintervall. I beregningene under, er det lagt til grunn samme utforming av fradraget som i høringsnotatet fra regjeringen, se tabell 1.

Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av skatteendringene som skisseres i spørsmålet:

• Et arbeidsfradrag på 125 000 kroner som trappes ned med 40 pst. av arbeidsinntekt over 335 000 kroner, anslås å redusere provenyet med om lag 18,2 mrd. kroner.

• En reduksjon av utbytteskatten til 22 pst. på aksjonærens hånd (ved å redusere oppjusteringsfaktoren for utbytte i alminnelig inntekt fra 1,72 til 1), anslås å redusere provenyet med om lag 19,3 mrd. kroner.

• Aksjer og næringseiendom har i 2025 en rabatt på 20 pst., mens rabatten for andre direkte eide driftsmidler er 30 pst. En økning i disse rabattene til 50 pst. anslås å gi et provenytap på om lag 8,1 mrd. kroner.

Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skattereglene som skisseres i spørsmålet. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler. Mrd. kroner

Mrd. kroner

Arbeidsfradrag på 125 000 kroner -18,2

Redusere utbytteskatten til 22 pst. -19,3

Innføre 50 pst. rabatt for aksjer og driftsmidler mv. -8,1

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

Beregningene inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser. For eksempel vil et arbeidsfradrag kunne ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud, se omtalen over. Erfaringene tilsier at endringer av utbytteskatten gir store tilpasninger av utbetalt utbytte. En reduksjon av utbytteskatten, slik det skisseres i spørsmålet, vil også øke forskjellen mellom høyeste marginalskatt på lønn og utbytte betydelig. I 2025 er høyeste effektive marginalskatt 53,9 pst. for lønn inkludert arbeidsgiveravgift og 51,5 pst. for aksjeutbytte. Med 22 pst. skatt på utbytte på aksjonærens hånd vil satsforskjellen øke fra 2,4 prosentenheter til 14,7 prosentenheter.

Dette ville gjort det vesentlig mer lønnsomt å ta ut arbeidsinntekter som utbytte fremfor lønn, noe som kunne bidratt til å øke provenytapet ytterligere.

Svar fra landbruks- og matministeren · 29.09.2025

Det er stor investeringsvilje i landbruket, og investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) har derfor blitt betydelig styrket de senere årene. Siden 2021 har bevilgningen til IBU økt med nærmere 90 prosent. Midlene er fordelt til fylkene. Ut over de nasjonale føringene for midlene, legger landbrukspartnerskapene i fylkene regionale føringer for bruken av IBU ved å prioritere mellom ulike produksjoner og områder innad i det enkelte fylke.

IBU skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det er blant annet behov for modernisering og oppgradering av driftsapparatet innenfor alle produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. En stor del av investeringsmidlene går til melke- og storfeproduksjon for å imøtekomme kravet om løsdrift som trer i kraft i 2034.

Når det gjelder investeringsmidler til ny kapasitet innen kylling, egg og gris varierer investeringene mellom produksjonene, både hvor det investeres, om det investeres i ny produksjon, utvidelse av produksjonen, eller om det i hovedsak investeres for å oppgradere driftsapparatet. Tall for 2024 og 2025 viser at det er gitt tilskudd i alle fylker, med unntak av Finnmark, til investeringer innenfor egg, kylling eller svin. Primært investeres det i utvidelse av eksisterende kapasitet, eller for oppgradering av driftsapparatet.

For kylling er det i 2024 og 2025 innvilget tilskudd til seks prosjekter for til sammen 8,5 mill. kroner. Prosjektene er konsentrert til fire fylker i Østlands-området. Det investeres i hovedsak for å øke kapasiteten, og det er ingen nyetableringer. Jeg vil vise til at Nortura ikke er markedsregulator for kylling, og dermed ikke har mottaksplikt for råvare fra primærprodusent. Styringen av produksjonen skjer derfor gjennom kontraktproduksjon.

Siden høsten 2023 har det vært underskudd på egg, og det er derfor rekruttert flere nye eggprodusenter. Dette gjenspeiles i nivået på investeringene. Det har vært investert for om lag 64 mill. kroner innenfor eggproduksjon i 2024 og 2025 i til sammen ni fylker. Det er ikke gitt investeringstilskudd til eggproduksjon i Finnmark, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. De fleste prosjektene gjelder utvidelse av eksisterende kapasitet, i tillegg til noen nyetableringer.

Innenfor svineproduksjon (smågris, slaktegris og kombinert svinehold) er det samlet investert for om lag 100 mill. kroner i perioden, hvor flesteparten av prosjektene vil øke produksjonen. Svineproduksjon foregår i store deler av landet, og det er gitt investeringstilskudd i elleve fylker. De største investeringene er gjort i Trøndelag, Vestfold og i Agder.

Svar fra finansministeren · 03.09.2025

Finansdepartementet har kontaktet Norges Bank, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Skatteetaten med sikte på å innhente etterspurte opplysninger.

Norges Bank opplyser at de ikke har anslag på pensjonsfondets indirekte eide beholdning av Bitcoin. Dette skyldes flere forhold, bl.a.:

• Indirekte er fondet eksponert mot en rekke virksomheter i ulike bransjer gjennom investeringer i børsnoterte selskaper. Flere av disse selskapene har virksomhet innen kryptovalutaer.

• Sektorklassifisering og regnskapsrapportering er ikke detaljert nok til at banken på en enkel måte kan oppgi samlet eksponering mot kryptovalutaer gjennom børsnoterte selskaper.

For datasenternæringen i Norge, er det Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som er sektormyndighet. DFD opplyser at de ikke har tall over utvinningen av Bitcoin i Norge.

Regjeringen innførte fra 1. januar 2025 særskilt regulering av datasenternæringen gjennom ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende datasenterforskrift. Det nye regelverket stiller krav til datasenteroperatører om å registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Blant annet skal datasenteroperatører registrere navn, adresse, den fysiske plasseringen av datasentret og detaljer knyttet til datasenteroperatørens rettslige status, i tillegg til å beskrive hva type tjenester som tilbys i datasentret. Registreringsplikten stiller også krav om at datasenteroperatører skal anslå at hvor stort kraftforbruk som går med til utvinning av kryptovaluta. Dette vil gi innsikt i kryptobransjens overordnede omfang i Norge, men det er ikke krav til å opplyse om hvilken type kryptovaluta som utvinnes.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som blir levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter ikke skal omfattes av redusert elavgift, jf. Innst. 3 S (2018–2019).

Videre opplyser skatteetaten at alle næringsdrivende er pliktig til å levere næringsspesifikasjon, hvor inntekter og kostnader knyttet til utvinning av kryptovaluta i større skala gjerne inngår i selskapets salgsinntekter eller andre finansielle inntekter. Det eksisterer per i dag ingen spesifikasjoner for utvinning av bitcoin eller øvrig kryptovaluta som må fylles ut særskilt. Skatteetaten har derfor ikke en samlet oversikt over skatteinntekter som følger av utvinning av Bitcoin.

Detaljeringsgraden på innrapporteringer over inntekter og kostnader knyttet til utvinning av kryptovaluta er ulik for skatteytergruppene. For inntektsårene 2022, 2023 og 2024 hadde skattemeldingen et underpunkt "Andre finansprodukter og virtuelle eiendeler/kryptovaluta" – "Virtuelle eiendeler/kryptovaluta", som hadde feltene "Inntekt fra mining" og "Kostnader ved mining". Postene kom inn som en del av prosjektet Ny dialogbasert skattemelding (SIRIUS) og et behov for å spesifisere forhold rundt kryptovaluta. Skatteetaten har derfor tilgang til samlede tall for inntekter og kostnader, så vel som antall personer og enkeltpersonsforetak som har angitt inntekter og kostnader ved utvinning av kryptovaluta, på skattemeldingen for inntektsåret 2022 til inntektsåret 2024. Oversikten er ikke komplett, siden selskaper og inntekter som eventuelt ligger som en del av næringsinntekten ikke vil fremkomme. Skatteetaten har heller ikke detaljer knyttet til ulike kryptovalutaer.

Nedenfor følger en oversikt som viser innrapporteringstall for inntektsårene 2022 til 2024, per 28. august 2025, for utvinning av kryptovaluta under ett, for personlige og enkeltpersonsforetak. Beløpene er ikke spesifikt knyttet til utvinning av Bitcoin, men kryptovaluta generelt.