Svein Harberg

Spørsmålet

Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen fikk avslag på søknaden om å være et av fire besøkssenter for villaks. Senteret er etablert, oppfyller kriteriene og driver i dag et godt besøkssenter med kunnskapsformidling, og registrering av fisk i laksetrappen. Det er bygget opp gjennom lokalt og regionalt spleiselag, engasjement og støtte og offentlig støtte til drift gjennom Nasjonalt villakssenter. Det virker uklokt at kompetansemiljøet og investeringen nå ikke skal få fortsette.

Vil statsråden åpne for hjelp til videre drift av senteret?

Spørsmålet

Hva er status for arbeidet med Hjertespråket; hvilke forslag er fulgt opp, hvilke er under utredning/arbeid og hva har regjeringen planlagt å starte med?

Begrunnelse

I oktober 2016 la samisk språkutvalg frem utredningen NOU 2016:18 Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Målet med utredningen var å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Det ble foreslått en rekke forslag som utvalget mente ville styrke det samiske språket, og det var spesielt lagt vekt på tiltak for samiske barn og unge. I etterkant av dette har NOU 2016:18 blitt fulgt opp på flere områder både av denne og den forrige regjering. Ett forslag på tiltak som har blitt gjennomført er det å dele inn forvaltningsområdet for samiske språk i tre ulike kommunekategorier. Kategoriene gjenspeiler de faktiske ulikhetene i språksituasjon og de behovene dette utløser i kommunene i forvaltningsområdet.

Spørsmålet

IOGT tilbyr med sin 24 års erfaring lavterskeltilbud til rusavhengige på fire ulike sammensentre. I statsbudsjettet for 2023 avviklet regjeringen øremerkede tilskudd og innlemmet det i søkbare ordninger. Endringen skjedde på kort varsel og frivilligheten mistet forutsigbarhet, som er avgjørende for å sikre sårbare mennesker et godt tilbud. Nå står tilbudet ved sammensentre, som har rundt 900 unike brukere, i fare for å forvitre, da de ikke lenger får midler fra Helsedirektoratet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fortsatt drift av sammensentrene?

Spørsmålet

Vil statsråden ta initiativ til at det innføres krav om trepunktsbelte for persontrafikk for personer som sitter i rullestol under reise?

Begrunnelse

Til tross for at det er tre-punktsbelte på ordinære seter i alle busser og drosjer, så er det kun et fåtall som har dette tilbudet for personer som sitter i egen rullestol under reise. Ifølge Norges Handikapforbund er det mange som føler at dette gjør reisen utrygg. Det er åpenbart at trepunkts belte er langt tryggere enn et magebelte ved en kollisjon. Også under kjøring med større eller mindre rykk, opplever mange funksjonshemmede å sitte ustabilt i kjøretøyet. Mange funksjonshemmede har færre muskler til å både holde overkroppen rett ved rykk, og kan ha dårligere forutsetninger for å ta seg for med hendene. Det vil være relativt små kostnader knyttet til å etterinnstallere en slik belteløsning, eller inkludere anordning for trepunktsbelte ved nykjøp.

Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv regulerer krav til kjøretøy som transporterer funksjonshemmede. Kjøretøy for persontransport må følge en rekke EU krav, men for kjøretøy som bare går i innenlandstrafikk, vil egne nasjonale krav neppe være konkurransevridende i forhold til utenlandske operatører. Å innføre krav om trepunktsbelte for personer i rullestol vil utvilsomt øke sikkerheten og tryggheten for passasjerene.

Spørsmålet

I en verden med behov for rask omstilling og nye kompetansebehov er lang behandlingstid hos NOKUT en utfordring. NOKUT opplever selv at de er en propp i systemet og peker på for få ressurser. Det er nå et nytt kompetansebehov i forbindelse med satsingen på batteriproduksjon. Fagskolen i Agder sendte i september 2022 søknad om akkreditering av batterimoduler. De har nå fått varsel om mulig behandling i juni (tar 9 måneder).

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fortgang i behandlingen hos NOKUT slik at nødvendig utdanning kan komme i gang?

Spørsmålet

Som en siste del av et omfattende arbeid med å skille mellom kirke og stat, har Stortinget vedtatt en deling av Opplysningsvesenets fond i tråd med resultatet av forhandlingene mellom partene.

Vil statsråden følge opp Stortingets forutsetning om at delingen av Opplysningsvesenets fond ikke skal berike kirkens allmenne drift, og vil regjeringen vedta en forskrift som gjør at eiendommene som skal forvaltes og driftes av DNK Eiendom, ikke må oppføres som del av Den norske kirkes kapital i et konsernregnskap?

Spørsmålet

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal "legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge". Næringsministeren har gjentatte ganger i forbindelse med etableringen av Morrow Batteries gitt løfter om oppfølging av dette. Så langt synes avstanden mellom lovnadene og konkret oppfølging svært stor. Pilotfabrikken skal bygges NÅ, og positive investorer forventer og avventer en konkret avklaring av statens bidrag NÅ!

Når vil statsråden konkret bekrefte at løftene vil bli fulgt opp, og i hvilken størrelsesorden?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen er det gitt flere lovnader som er grunnleggende viktig for oppbyggingen av et nytt kompetansemiljø rundt hele verdikjeden knyttet til batterier fra utvikling til produksjon og resirkulering:

- Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, gjennom å sikre næringen rammebetingelser som i større grad er konkurransedyktige internasjonalt.

- Satse på industriell aktivitet i en komplett batteriverdikjede, inkludert råmaterialer, komponenter, utnyttelse, innsamling og resirkulering.

Utviklingen skjer fort. Morrow Batteries sitt utviklingsbygg knyttet opp mot kompetanse ved UiA er snart ferdig bygget, og i disse dager vil en starte byggingen av den nye pilotfabrikken. I den sammenheng haster det å få bekreftet regjeringens deltagelse med støtte og rammer for satsingen. Investorene er positive og klare til å bidra, men det er viktig for videre trygghet og fremdrift at statens bidrag avklares. Det er et viktig signal for videre satsing, og har vært tilsvarende i andre land der en slik satsing skjer.

Det haster derfor med et svar fra regjeringen på størrelsesorden og rammer for statens bidrag til Morrow.