Anne Lise Gjerstad Fredlund

Svar fra energiministeren · 31.08.2026

Klimaendringene påvirker norske vassdrag gjennom endrede tilsigsmønstre, økt risiko for både tørke og flom og større variasjoner i vannføringen. Samtidig er reguleringsmagasinene en viktig del av samfunnets evne til å håndtere disse endringene, både av hensyn til kraftforsyning, flomdemping og forsyningssikkerhet.

Systemet for revisjon av vilkår for eldre vannkraftkonsesjoner ble etablert for å kunne vurdere om konsesjonsvilkår fortsatt er hensiktsmessige i lys av oppdatert kunnskap og endrede samfunnsmessige behov. I revisjonssakene gjennomgås et bredt kunnskapsgrunnlag, herunder utviklingen i miljøforhold, hydrologiske data, flomforhold, erfaringer fra reguleringen og relevant fagkunnskap om hvordan klimaendringer kan påvirke vassdraget.

Revisjonene innebærer ofte nye undersøkelser og oppdaterte faglige vurderinger, og gir et godt grunnlag for å avveie hensyn til naturmangfold, friluftsliv, lokalsamfunn, flomdemping og kraftproduksjon.

Jeg mener derfor at revisjonsordningen er et viktig virkemiddel for å sikre at eldre konsesjoner vurderes i lys av ny kunnskap, blant annet som følge av klimaendinger.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.08.2026

Regjeringens ambisjon er at folk skal kunne bo, arbeide og leve et godt liv i hele landet. Store næringsetableringer kan gi viktige arbeidsplasser, økt verdiskaping og grunnlag for vekst i distriktskommunene. Samtidig må veksten ses i sammenheng med behovene til dem som allerede bor i kommunen, og muligheten for at flere kan etablere seg og bli boende. Konsekvensene for boligmarkedet bør være en del av planleggingen ved større næringsetableringer. Kommunene har en sentral rolle i dette gjennom å se boligbehovet i sammenheng med den øvrige samfunnsutviklingen.

Husbanken har en viktig rolle som støttespiller for kommunene, og forvalter blant annet økonomiske virkemidler som kan bidra til at flere får tilgang til egnede boliger. Dette er også viktig i distriktskommuner, hvor lav omsetning i boligmarkedet, lite nybygging, demografiske endringer og begrensede ressurser kan gjøre det krevende å være en aktiv boligpolitisk aktør.

Fyresdal er en av kommunene som har inngått en bygdevekstavtale med staten (Pilot Vest-Telemark). Avtalen ble undertegnet våren 2025, og skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i distriktene. I Vest-Telemark er boligutvikling løftet frem som den viktigste prioriteringen i oppfølgning an avtalen. Kommunene skal blant annet arbeide med å utvikle flere egnede boliger og se boligpolitikken i sammenheng med rekruttering, næringsutvikling og livskvalitet. Regjeringen har bevilget 22 millioner kroner til oppfølgning av avtalen i Vest-Telemark, og flere statlige aktører er koblet på arbeidet. I tillegg til Statsforvalter og Fylkeskommunen er Husbanken en av aktørene som bidrar med kompetanse, nettverk og ressurser.

Husbanken har også flere økonomiske virkemidler som er relevante i distriktskommuner. Startlån er et viktig virkemiddel for å bidra til at flere kan etablere seg i egen bolig, og Husbanken har også låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til boligbygging og utvikling av boliger i kommunene.

Departementet jobber også med tiltak som kan bidra til å redusere byggekostnadene og gjøre boligprosjekter mer forutsigbare. Forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosessene er prioritert, og Direktoratet for byggkvalitet er styrket for å bidra til dette arbeidet. Det pågår også arbeid med lov- og forskriftsendringer for mer effektiv saksbehandling og færre mangelfulle byggesøknader. I tillegg arbeides det med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift og med å bedre kunnskapsgrunnlaget om kostnadsdrivere i byggenæringen.

Fra 1. januar 2027 skal Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet slås sammen til Husbanken – bolig- og bygningsdirektoratet. Sammenslåingen skal gi et bredere faglig grunnlag og legge til rette for å se bolig- og bygningspolitikken mer i sammenheng. Dette vil også være viktig i arbeidet med å støtte kommunene i områder med svake boligmarkeder og bidra til bedre løsninger for bolig- og stedsutvikling. Erfaringene fra Fyresdal viser betydningen av at boligbehov og boligmarked inngår som en del av den helhetlige planleggingen når kommuner står overfor store og raske endringer.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 29.07.2026

Havbruksfondet fordeler kommunal sektors inntekter fra havbruksnæringen. Disse inntektene er produksjonsavgiften på oppdrettsfisk i sin helhet, samt 55 prosent av inntektene fra salg av ny produksjonskapasitet. Inntektene fra produksjonsavgiften utbetales etterskuddsvis, slik at inntektene derfra er avklart. Nærings- og fiskeridepartementet har redegjort for størrelsen på disse inntektene i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen planlegger å holde en tildelingsrunde i 2026, i tråd med trafikklyssystemet. Et forslag til innretning av årets tildelingsrunde er nå på høring. Tildelingsrunden foreslås innrettet som tidligere, ved at en del av veksten i grønne produksjonsområder først tilbys som vekst på eksisterende tillatelser for etablerte aktører til en fastpris. Øvrig vekst, samt avslått fastprisvekst, vil så tilbys på auksjon. Det vil i tillegg bli tilbudt unntaksvekst for de selskapene som kvalifiserer for dette.

Det er planlagt at auksjonen holdes i løpet av høsten, men eksakt tidspunkt er foreløpig ikke avklart. I etterkant av auksjonen vil de samlede inntektene fra tildelingsrunden være kjent, og 55 prosent av disse vil inngå i årets utbetaling gjennom Havbruksfondet sammen med inntektene fra produksjonsavgiften. Utbetalingen fordeles med 80 prosent til kommuner, og 20 prosent til fylkeskommuner. Internt mellom kommuner og fylkeskommuner er hovedregelen at utbetalingen fordeles forholdsmessig etter klarert lokalitets-MTB per 1. september i utbetalingsåret. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å publisere lister over utbetaling per kommune/fylkeskommune kort tid etter at auksjonen er avsluttet. Etter mitt syn gir dette tilstrekkelig forutsigbarhet til at kommunene kan få planlegge budsjettene sine.

Selve utbetalingen forutsetter fullmakt fra Stortinget. Det er naturlig å håndtere dette i forbindelse med nysaldering av statsbudsjettet.

Jeg vil også vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruk, har gjort endringer som både har gjort utbetalingene fra Havbruksfondet større og mer forutsigbare og mindre avhengig av trafikklysene enn tidligere.

I tillegg til å øke Havbruksfondets andel av inntektene fra salg av ny kapasitet, så økte vi produksjonsavgiften på oppdrettsfisk, som i sin helhet inngår i Havbruksfondets utbetalinger.

Svar fra landbruks- og matministeren · 27.05.2026

Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2767 om temaet.

Barne- og familieministeren og jeg kalte hestenæringen inn til møte som har funnet sted nå ettermiddagen 27.mai. Ingen barn eller unge skal oppleve overgrep eller utrygghet verken på fritidsaktiviteter eller under yrkesutdanning. Næringen ble i møtet bedt om å gjøre rede for de kritikkverdige forholdene som er avdekket. De ble også bedt om å redegjøre for hvilket regelverk og rutiner de ulike organisasjonene har, og hva de vil iverksette for å forebygge overgrep og trakassering videre. Vi forventer at næringen nå gjennomfører grep som sørger for at aktivitetene er trygge for alle, og for barn og unge især. Vi forutsetter at det er et mål vi deler med næringen.

Vi forventer videre at styrene og lederne i organisasjonene og virksomhetene innenfor hestenæringen og tilknyttede aktiviteter setter av tilstrekkelige midler til forebyggende arbeid. Styrene må her som i andre sektorer sørge for nødvendige ressurser og retningslinjer for å oppfylle kravene til helse og sikkerhet i tråd med gjeldende lov og regelverk.

Sammen med barne- og familieministeren vil jeg følge opp sammen med statsråder relevant ansvar. Jeg vil også kunne gi representanten ytterligere informasjon i forlengelsen av dette.

Vi har allerede informert næringen om at de blir kalt inn til et nytt møte i høst hvor de må svare for hvilke nye tiltak de da har iverksatt.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 27.05.2026

Spørsmålet er overført til meg som landbruks- og matministeren. Derfor vil svaret i stor grad samsvare med svar på skriftlig spørsmål nr. 2766.

Barne- og familieministeren og jeg kalte hestenæringen inn til møte som har funnet sted nå ettermiddagen 27.mai. Heidi Moen deltok også i møtet.

Ingen barn eller unge skal oppleve overgrep eller utrygghet verken på fritidsaktiviteter eller under yrkesutdanning. Næringen ble i møtet bedt om å gjøre rede for de kritikkverdige forholdene som er avdekket. De ble også bedt om å redegjøre for hvilket regelverk og rutiner de ulike organisasjonene har, og hva de vil iverksette for å forebygge overgrep og trakassering videre. Vi forventer at næringen nå gjennomfører grep som sørger for at aktivitetene er trygge for alle, og for barn og unge især. Vi forutsetter at det er et mål vi deler med næringen.

Vi forventer videre at styrene og lederne i organisasjonene og virksomhetene innenfor hestenæringen og tilknyttede aktiviteter setter av tilstrekkelige midler til forebyggende arbeid. Styrene må her som i andre sektorer sørge for nødvendige ressurser og retningslinjer for å oppfylle kravene til helse og sikkerhet i tråd med gjeldende lov og regelverk. Dette ble også understreket fra barne- og familieministeren og min side under møtet.

Når det gjelder Norsk Rikstoto, vil jeg understreke at det er et spillselskap som har fått enerett til å tilby pengespill på hest i tråd med i tråd med pengespilloven § 14. Som spillselskap har Norsk Rikstoto ansvar for å bidra til lovens formål som er beskrevet i pengespilloven §1, forebygge spilleproblemer og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte.

Norsk Rikstoto har ikke ansvar for å fordele overskuddet fra hestespill. Denne fordelingen er fastsatt i forskrift som ligger til landbruks- og matdepartementet. Dette er også bakgrunnen for at spørsmålet er overført til meg.

Sammen med barne- og familieministeren vil jeg følge opp sammen med statsråder relevant ansvar. Jeg vil også kunne gi representanten ytterligere informasjon i forlengelsen av dette.

Vi har allerede informert næringen om at de blir kalt inn til et nytt møte i høst hvor de må svare for hvilke nye tiltak de da har iverksatt.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 04.05.2026

Et tilstrekkelig tilbud av leieboliger er en forutsetning for gode og stabile boforhold og for å holde bokostnadene nede for dem som leier. Ikke-kommersielle utleiere som stiftelser, ideelle, kommuner og studentsamskipnader utgjør en viktig del av tilbudet. Husbanken forvalter allerede flere ordninger som bidrar til økt tilbud av både kommersielle og ikke-kommersielle utleieboliger. Stortingsrepresentanten nevner lån og tilskudd til studentboliger. Disse ordningene skal bidra til å gi studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner og fagskoler i Norge et rimelig og forutsigbart boligtilbud. Rimelige boutgifter for studenter er et sentralt mål for å sikre at alle kan ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Mottakere av lån og tilskudd er primært studentsamskipnader og i særlige tilfeller studentboligstiftelser etter søknad. Tilskudd og lån går både til bygging, kjøp, ombygging og oppgradering av studentboliger.

For å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et tilfredsstillende sted å bo, tilbyr Husbanken lån til utleieboliger til vanskeligstilte. Husbanken kan gi lån til utleieboliger til oppføring av boliger, til kjøp av boliger og til ombygging av andre bygg til boliger. Kommuner, selskaper og andre som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte kan få lån. Når Husbanken gir lån til private virksomheter er det vilkår om at eieren inngår en langsiktig tilvisningsavtale med kommunen. Kommunen har da en eksklusiv rett til å bruke 40 prosent av boligene til økonomisk vanskeligstilte i minst 20 år. Eieren må i tillegg inngå en samarbeidsavtale med kommunen som regulerer det løpende samarbeidet og forvaltningen av boligene. Dette er en viktig ordning hvor kommuner og private samarbeider om å skaffe trygge og gode utleieboliger i gode bomiljøer.

Regjeringen følger utviklingen i leiemarkedet tett, og vurderer kontinuerlig behov for tiltak og justering av virkemidler. Fordi Husbanken allerede i dag forvalter flere ordninger som bidrar til økt tilbud av både kommersielle og ikke-kommersielle utleieboliger, ser jeg per nå ikke behov for å utvide disse ordningene. I en tid med stramme budsjetter er vi dessuten nødt til å gjøre harde prioriteringer, også på boligområdet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 29.04.2026

Regjeringens mål er klart: Ingen skal være bostedsløse. Å ikke ha et fast sted å bo har store konsekvenser for den enkelte. Jeg deler representantens bekymring for at flere personer nå er bostedsløse. Spesielt urovekkende er økningen av bostedsløse barn.

Det er kommunene som har ansvaret for å skaffe egnete botilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Mange kommuner gjør et godt boligsosialt arbeid. Vi er samtidig i en situasjon der kommunene har økende utfordringer med strammere økonomi, bosetting av mange flyktninger og knapphet på kommunalt disponerte boliger.

Kommunene har lenge gjort en viktig innsats i å bekjempe bostedsløshet, og kommunenes innsats er også mye av grunnen til at utviklingen i flere år har gått i riktig retning, før vi nå ser en økning igjen. Det økte presset på kommunene gjør innsatsen mot bostedsløshet mer krevende. Vi jobber langs flere spor for å støtte kommunene i dette arbeidet.

For å lykkes med å gi de mest vanskeligstilte et trygt og godt botilbud, må hele regjeringens boligpolitikk ses i sammenheng og vi må jobbe på tvers av fag og sektorer. Mitt departement har en viktig samordningsrolle. Jeg vil gå i dialog med kommunene og andre relevante aktører for å utarbeide tiltak som vil gi god effekt raskt. Her vil jeg ta kontakt med de største byene, som har flest bostedsløse. Jeg vil også se hvordan Husbanken kan bidra direkte inn mot disse kommunene.

Boligsosial lov fra 2023 presiserer kravene til boligsosial planlegging og samarbeid på tvers av sektorer i kommunene, i tillegg til individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi har nå satt i gang et arbeid for å gi kommunene bedre veiledning om boligsosial lov. Dette er etterspurt av flere kommuner og vil forhåpentlig gi god støtte i det boligsosiale arbeidet.

Husbanken har utviklet systemet Kobo, som er et digitalt fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid. Kobo gjør det lettere å finne rett bolig til den enkelte søker og systemet tilbys kommunene gratis. Husbanken utreder hvordan Kobo kan bidra til bedre samarbeid mellom velferdssektorene.

Det er samtidig sentralt å forebygge at folk blir bostedsløse. De som står i fare for å miste boligen må få den hjelpen de trenger til å beholde den. Bostøtteordningen hjelper vanskeligstilte på boligmarkedet med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, og vi har i flere runder styrket bostøtten. Vi har også satt ned et utvalg som skal vurdere hvordan vi kan gjøre bostøtten bedre.

I løpet av vår regjeringstid er det blitt nesten 8 000 flere kommunale boliger. Det er en betydelig økning sammenlignet med årene før. Fortsatt er det til enhver tid en andel av de kommunale boligene som ikke er utleid. Vi ønsker å legge til rette for at kommunene kan utnytte boligmassen de har bedre, og har satt i gang et samarbeid med kommunal sektor om en bærekraftig kommunal utleiesektor.

Vi skal ha flere boliger folk har råd til. Regjeringen har mål om å igangsette bygging av 130 000 boliger innen 2030. Vi har styrket Husbanken og satt i gang en rekke tiltak for å øke boligbyggingen. Men det er også viktig å utnytte potensialet i de byggene vi allerede har. Vi ønsker derfor å legge til rette for at vi i større grad tar i bruk eksisterende bygg. Og vi har som mål å bidra til et trygt og forutsigbart leiemarked, der innsatsen mot bostedsløshet inngår. Et velfungerende leiemarked er avgjørende for å få et godt botilbud for de mest vanskeligstilte.

Tilsammen har jeg tro på at de ulike tiltakene vil bidra til å redusere bostedsløsheten igjen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.04.2026

Instruks GI-15/2022, om vurdering av utlendingsloven § 28 første ledd når søkeren allerede har oppholdstillatelse i Norge, er opphevet som følge av Høyesteretts dom av 27. mars 2026 (HR-2026-726-A). Videre oppfølging av dommen er nå til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 20.04.2026

Regjeringen følger utviklingen i leiemarkedet tett, og vurderer kontinuerlig behov for tiltak og justering av virkemidler. Som representanten viser til, har leieprisene økt de siste årene. Økte bokostnader og leiepriser gjør at mange opplever boutgiftene som krevende å håndtere. Jeg deler bekymringen for økte boutgifter for husholdninger som leier, og regjeringen jobber bredt med tiltak for et trygt og forutsigbart leiemarked.

Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Regjeringen har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er høyt prioritert og forankret i regjeringens plan for Norge. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger, og kan dermed ha en positiv effekt på leieprisutviklingen. Regjeringen tar en rekke grep for å nå målet om igangsetting av 130 000 nye boliger. Vi har blant annet satt i gang arbeid med forenkling og digitalisering av byggteknisk forskrift og lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. I tillegg har vi satt i gang et arbeid som skal bidra til innovasjon og produktivitetsvekst i byggenæringen.

Det skal være trygt og forutsigbart å leie bolig. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet er leiemarkedet ett av fire innsatsområder. Som en del av innsatsen for leiemarkedet lanserte regjeringen i 2025 fem hovedgrep for leiemarkedet. De fem hovedgrepene samler den strategiske innsatsen som allerede gjøres for et trygt og forutsigbart leiemarked:

1. Vi styrker botryggheten og bidrar til at folk har råd til husleien - Vi vil legge frem en ny boligleielov som skal styrke leieres rettigheter og samtidig gi utleiere insentiv til å leie ut. Bostøtten er et viktig virkemiddel for husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Ni av ti bostøttemottakere leier boligen de bor i. Siden regjeringen tiltrådte har de årlige utbetalingene av bostøtte økt fra 2,7 mrd. kroner i 2021 til 4,1 mrd. kroner i 2025, og regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal se på bostøttens rolle og formål.

2. Vi styrker tilbudet og sikrer fleksibiliteten for utleiere - Det har aldri blitt bygget flere studentboliger. I 2025 ble det gitt 3050 tilsagn og 2 366 tilskudd til bygging av studentboliger, og 5 000 studentboliger er under bygging. Fra 1. juli 2025 kan kommuner nå sette av spesifikke arealer til studentboliger i arealplanene sine. Vi demper også presset i leiemarkedet ved å styrke Husbanken. Vi har nesten doblet lånerammen til Husbanken. Vi jobber også med flere tiltak knyttet til korttidsutleie. Jeg viser til redegjørelsen for dette i svar til representant Hanne Beate Stenvaag på spørsmål nr. 1872.

3. Vi styrker håndhevingen av husleieloven og demper konflikter – Vi styrker Husleietvistutvalget og Leieboerforeningen, og bidrar til økt kapasitet i rådgivning og informasjon. Husleietvistutvalget og Husbanken er slått sammen for å samle og styrke virkemidlene på leiemarkedet.

4. Vi styrker arbeidet mot bostedsløshet - Vi prioriterer utvikling og utprøving av nye boligløsninger for bostedsløse og andre utsatte grupper på boligmarkedet gjennom målrettede tiltak. Husbanken følger utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett og skal i 2026 kartlegge bruk, tilbud og erfaringer med botilbudet til ROP-gruppen. Vi gjør det også enklere å søke om og tildele kommunal bolig gjennom Kobo og vi styrker innsatsen for å gjøre den boligsosiale loven bedre kjent blant kommuner.

5. Vi styrker innsatsen for dem som ønsker å gå fra å leie til å eie – Startlån prioriteres høyest innenfor Husbankens låneramme. Vi har økt lånerammen og vi gjør det enklere å kjøpe bolig.

Lån fra Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner, og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. Husbanken gir startlån, lån til utleieboliger, lån til boligkvalitet og lån til studentboliger. I 2026 er Husbankens låneramme 34 mrd. kroner. Dette er et svært høyt nivå, og en økning i lånerammen på 15 mrd. kroner siden vi overtok i 2021.

I 2025 ga Husbanken tilsagn om lån til boligkvalitet for 13,8 mrd. kroner til oppføring, kjøp, ombygging og oppgradering av 3 545 boliger. Dersom vi legger disse tallene til grunn, vil en i økning lånerammen på henholdsvis 6 mrd. kroner, 7 mrd. kroner, 10 mrd. kroner og 20 mrd. kroner kunne bidra til anslagsvis 1 550, 1 800, 2 550 og 5 100 boliger. Anslagene er beheftet med usikkerhet, og avhenger blant annet av både størrelse på boligene og lokasjon.

I beregningen av budsjetteffekter, har jeg lagt til grunn at hele økningen går til lån til boligkvalitet, lån til utleieboliger og lån til studentboliger. Ettersom det tar flere år å ferdigstille boligprosjekter som Husbanken lånefinansierer, vil en økning i lånerammen ha effekt over flere år. Jeg har forutsatt en varig økning fra og med 2027 og at hele økningen blir disponert. Provenyeffektene av å øke lånerammen med henholdsvis 6, 7, 10 og 20 mrd. kroner fremgår av tabellene nedenfor.

(beløp i mill. kroner)

Effekt av å øke lånerammen med 6 mrd. kroner

2027 2028 2029 2030

2412.90 Nye lån 422 2 232 4 055 4 513

5312.90 Avdrag 2 33 152 355

5615.80 Renter 8 53 158 328

Effekt av å øke lånerammen med 7 mrd. kroner

2027 2028 2029 2030

2412.90 Nye lån 492 2 604 4 731 5 265

5312.90 Avdrag 3 39 177 414

5615.80 Renter 10 62 184 382

Effekt av å øke lånerammen med 10 mrd. kroner

2027 2028 2029 2030

2412.90 Nye lån 703 3 720 6 758 7 521

5312.90 Avdrag 4 55 253 592

5615.80 Renter 14 88 263 547

Effekt av å øke lånerammen med 20 mrd. kroner

2027 2028 2029 2030

2412.90 Nye lån 1 406 7 439 13 517 15 044

5312.90 Avdrag 8 110 508 1 189

5615.80 Renter 27 176 526 1 099

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 14.04.2026

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024 hadde flertallet, som representanten påpeker, følgende merknad i innst. 11 S – 2023-2024: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen til nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2024, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas. Videre vil disse medlemmene påpeke viktigheten av at Erfaringssentrum, Preventio, Fagrådet for rusfeltet og de regionale bruker styrte sentrene sikres finansiering gjennom denne ordningen.

Helsedirektoratet fikk i 2021 i oppdrag å vurdere om den søkbare delen av bevilgningen på kap. 765.71 var hensiktsmessig innrettet. Regelverket for tilskuddsordningen til nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner ble endret i 2023, basert på Helsedirektoratets forslag. Hensikten med regelverksendringen var blant annet å tydeliggjøre formålet med ordningen, for å gjøre det enklere for søkere å forstå hva ordningen omfatter og gjøre forvaltningen av ordningen mindre krevende. Det var også et mål å sikre bedre måloppnåelse, blant annet ved å spisse kriteriene for å kunne søke over ordningen. Regelverksendringen medførte at færre tiltak oppfylte tildelingskriteriene for tilskuddsordningen og flere organisasjoner som tidligere hadde mottatt tilskudd over ordningen ble henvist til å søke over tilskuddsordningen til rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester.

Samtidig ble det lagd en overgangsordning som la til rette for at de regionale brukerstyrte sentrene samt Erfaringssentrum og Rusfeltets hovedorganisasjon (tidligere Fagrådet for rusfeltet) kunne søke driftsstøtte på tilskuddsordningens regelverk for 2022. Denne ordningen ble videreført i 2024 og i 2025, i 2025 kun for de fem regionale brukerstyrte sentrene. Med bakgrunn i dette mener jeg at merknaden fra 2024 er fulgt opp.

I 2026 har vi gått bort fra overgangsordningen og etablert en egen tilskuddsordning for brukerstyrte tiltak og aktiviteter. Tilskuddet ble etablert gjennom at midlene som har gått til å finansiere overgangsordningen for de regionale brukerstyrte sentrene ble trukket ut av driftstilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse, rus og vold.

Gjennom omtalen i prop 1 S omtaler regjeringen innretning av tilskuddsordningene. Vi er løpende opptatt både av at ordningen i størst mulig grad skal være forutsigbar for søkerne, samtidig som vi må forvalte bevilgningen på posten på en måte som understøtter en ønsket faglig utvikling og rettferdig fordeling av tilskudd.

Bevilgningen skal bidra til å styrke arbeidet med brukerstyrte tiltak, og bedre samarbeidet mellom aktørene på området. Med bakgrunn i formuleringene i Prop 1 S er regelverket er derfor innrettet mot brukerstyrte tiltak, ikke kompetansebyggende arbeid. I tillegg er den rettet mot å styrke samarbeidet mellom aktører på feltet. De regionale brukerstyrte sentrene kan på den bakgrunn søke midler til den delen av sine aktiviteter som faller inn under ordningen, eventuelt også over andre ordninger, dersom de oppfyller kravene.

Slik det framgår av Prop 1 S (2025–2026) skal ordningen evalueres allerede inneværende år, slik at nødvendige justeringer kommer på plass så raskt som mulig.

Svar fra samferdselsministeren · 09.04.2026

Organisering av skoleskyss er regulert i opplæringsloven, og ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.

Retten til gratis skyss er en grunnleggende forutsetning for å sikre at alle barn i Norge får grunnskoleopplæring uavhengig av bosted. Det følger av opplæringslova § 4-1 at elever som trenger båttransport, har rett til slik transport gratis. Elever har rett til reisefølge dersom de trenger det, det følger av § 4-2. Om en elev trenger reisefølge må vurderes konkret, og det er særlig de yngste elevene og elever med nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom som kan trenge reisefølge. Kommunen må i slike tilfeller sørge for nødvendig reisefølge og dekke skysskostnader og andre utgifter knyttet til reisefølget.

Jeg viser også til at det følger av § 4-3 at den daglige skyssen i grunnskolen må være forsvarlig. I vurderingen av hva som er forsvarlig særlig skal det legges vekt på forhold som gjelder den enkelte, som alder, funksjonsevne, reisetid og trygghet. Det er også et krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vedtak som gjelder skoleskyss.

Det er fylkeskommunen som har ansvar for å oppfylle retten til skoleskyss for elever i grunnskolen. Jeg har tillit at fylkeskommunen gjør gode vurderinger og sikrer oppfyllelse av reglene i opplæringslova om skoleskyss.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 07.04.2026

Bygg- og anleggsnæringen er en konjunktursensitiv næring. Det har de siste årene vært høy prisvekst på innsatsvarer, samt et høyere rentenivå enn i tidligere år. Dette har trukket ned investeringsnivået. Aktivitetsnedgangen har vært sterkest for byggenæringen, og mer stabil for anleggsnæringen. I 2025 hadde anleggsnæringen en oppgang i aktivitetsnivået som følge investeringer innen kraftforsyning, energiinfrastruktur og offentlige anleggsprosjekter. Dette støttes opp av SSB som rapporterer om vekst i investeringene både i 2024 og 2025.

Det er ingen tvil om at det har vært krevende tider for bygg- og anleggsnæringen. Ifølge SSB økte antall konkurser i bygg og anleggsnæringen i perioden 2022 til 2024, mens det var en nedgang i 2025. Selv om det er stor usikkerhet rundt hvor raskt aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen vil ta seg opp, har vi indikasjoner på at bunnen i boligbyggingen kan være nådd. I 2025 ble det gitt igangsettingstillatelser for 21 804 boliger, sju prosent flere enn i 2024. I de to første månedene i 2026 har det blitt gitt igangsettingstillatelser til nesten 3 400 nye boliger, 16 prosent flere enn i samme periode i fjor.

Vi lever i en urolig tid, og det er usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonale råvare- og energipriser, handelstiltak og kronekurs. Det viktigste regjeringen kan bidra med er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen har et mål om at det skal settes i gang 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er en av våre hovedprioriteringer i regjeringens Plan for Norge, og følges opp med en rekke tiltak. En satsing på boligbygging vil også komme anleggsnæringen til gode. Jeg viser til mitt svar 2. februar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1286 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad for en gjennomgang av status for arbeidet med boligbyggingsmålet.

Jeg har også forelagt spørsmålet til samferdselsministeren, som uttaler følgende:

«I 2026 bevilges det 63,3 mrd. kroner til drift, vedlikehold og fornying, samt mindre store investeringer i statlig samferdselsinfrastruktur. I tråd med regjeringens prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025-2036 er drift, vedlikehold og fornying av jernbanen blitt prioritert i 2026. Det høye nivået på drift og vedlikehold av riksvei er videreført og reelt styrket i 2026. Her gir anleggsbransjen et avgjørende bidrag i å løse oppdragsmengden.»

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 11.03.2026

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) inngår og forvalter felles innkjøpsavtaler på vegne av om lag 190 statlige virksomheter. Muligheten til å bestille togreiser er tilgjengelig hos begge reisebyråene som staten har fellesavtale med. Fellesavtalene bidrar til effektivitet og store besparelser for staten, både økonomisk og ressursmessig. Derfor prioriterer regjeringen slike fellesavtaler.

Fellesavtale om kjøp av reisebyråtjenester ble inngått første gang i januar 2018 og er en del av flere fellesavtaler innen innkjøpskategorien reise. For den tredje og gjeldende fellesavtalen om kjøp av reisebyråtjenester (inngått i juni 2025), ble det stilt krav om at togreiser innenlands kan bestilles i samme digitale brukergrensesnitt som eksempelvis hotell og flyreiser. Dette kravet er oppfylt. Statens innkjøpssenter (som er en del av DFØ) har i flere år arbeidet systematisk med oppfølging av dette temaet. Allerede gjennom forrige fellesavtale om kjøp av reisebyråtjenester ble det stilt krav om mulighet for å bestille togreiser. Dette representerte en endring for reisebyråene i forretningsreisemarkedet. Reisebyråene er engasjert i dette arbeidet og leverer god funksjonalitet. Det er nå også mulig å bestille togreiser internasjonalt i utvalgte markeder, blant annet strekninger fra Norge til Sverige.