Foto: Stortinget
Bård Ludvig Thorheim
Høyre · Sitter på Stortinget
Slik har Bård stemt siden 09.10.2025
For 342 · Mot 511 · Ikke til stede 945
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025HøyreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk diplomat og politiker (Høyre)
Bård Ludvig Thorheim er en norsk politiker (H) og diplomat. Han har vært stortingsrepresentant for Høyre fra Nordland siden 2021. Han har vært tilknyttet Nordområdesenteret ved Nord universitet i Bodø.
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
183 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Enhetsregisteret til Brønnøysundregistrene har i dag åpent tilgjengelig informasjon om roller i et foretak og personene som innehar dem. Åpne og tilgjengelige registre har vært en gevinst for Norge. Samtidig er det en endret sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at ulike hensyn i større grad bør veies opp mot hverandre. Hvordan vurderer statsråden behovet for fortsatt åpent tilgjengelige personopplysninger i Enhetsregisteret gitt samfunnsutviklingen, og er statsråden kjent med endret praksis i andre land som følge av utviklingen?
Spørsmålet
Enhetsregisteret til Brønnøysundregistrene har i dag åpent tilgjengelig informasjon om roller i et foretak og personene som innehar dem. Åpne og tilgjengelige registre har vært en gevinst for Norge. Samtidig er det en endret sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at ulike hensyn i større grad bør veies opp mot hverandre. Hvordan vurderer statsråden behovet for fortsatt åpent tilgjengelige personopplysninger i Enhetsregisteret gitt samfunnsutviklingen, og er statsråden kjent med endret praksis i andre land som følge av utviklingen?
Begrunnelse
Enhetsregisteret kom i 1995, og var et viktig effektiviseringstiltak. Enhetsregisteret gjør at opplysningene kan hentes fra ett sted og brukes i stor skala av både offentlige og private aktører. Alle opplysningene i Enhetsregisteret er offentlige, med unntak av fødselsnummer og D-nummer.
Åpenhet er et viktig prinsipp, men det møter nå på utfordringer som følge av en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Nylig ble depkatalogen.no hvor alle ansatte i departementene kunne søkes opp avviklet. Bakgrunnen var en samlet sikkerhetsvurdering hvor den generelle samfunnsutviklingen hadde vesentlig betydning ifølge Altinget.
Svar fra næringsministeren · 24.09.2026
Enhetsregisteret er en av de sentrale nasjonale felleskomponentene i norsk forvaltning. Registeret ble etablert for å sikre effektiv samordning og gjenbruk av grunndata om foretak, redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og legge til rette for åpenhet og tillit i økonomien.
Det er riktig, slik representanten peker på, at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg de senere årene. Samtidig er åpenhet om hvem som representerer og kan forplikte et foretak et grunnleggende hensyn bak registreringsordningene.
Ny enhetsregisterlov trådte i kraft i 2026. I arbeidet med loven ble det vurdert hvilke opplysninger som er nødvendige for å ivareta registerets formål. Det har over tid vært gjort avgrensninger i hvilke roller som registreres. Tydeligere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i registermeldinger skal bidra til at bare opplysninger som er nødvendige for registerets funksjon sendes inn til og lagres i Enhetsregisteret. Hensikten er å gi bedre vern av forretningshemmeligheter og personopplysninger.
Enhetsregisteret har som et hovedformål å sikre åpenhet og transparens. Begrenset innsyn i hvem som er registrert med roller i et foretak og grunnleggende informasjon som identifiserer dem, vil undergrave dette formålet. Samtidig er det avgjørende for tredjeparter å ha tilgang til opplysninger om hvem som kan handle på vegne av foretak. Begrensning i innsyn kan svekke muligheten for at de kan ivareta sine interesser. Det kan også svekke offentlige myndigheters kontroll. Hensynet til sikkerhetspolitiske interesser bør ivaretas på annen måte enn gjennom begrensninger i reglene om registrering og innsyn i informasjon om rolleinnehavere i Enhetsregisteret.
Jeg ser ingen tendens til endring internasjonalt som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. I Danmark er opplysninger om rolleinnehavere åpent tilgjengelige, og i Sverige er opplysningene tilgjengelige mot betaling. Regjeringen vurderer løpende om regelverket gir en hensiktsmessig balanse mellom åpenhet, personvern og sikkerhet. Det er sentralt å understreke at Enhetsregisterets funksjon som grunnleggende infrastruktur for næringslivet og offentlig sektor er av stor samfunnsmessig verdi. Eventuelle endringer i tilgjengeligheten av opplysninger må derfor vurderes nøye opp mot konsekvensene for tillit, effektivitet, kontrollmuligheter og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Samtidig som en del aktører har fått sine godkjenninger videreført som følge av forlengelse overgangsordningen knyttet til sentral godkjenning, må andre aktører oppfylle de nye kravene fult ut. Hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at det er konkurranse på like vilkår?
Spørsmålet
Samtidig som en del aktører har fått sine godkjenninger videreført som følge av forlengelse overgangsordningen knyttet til sentral godkjenning, må andre aktører oppfylle de nye kravene fult ut.
Hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at det er konkurranse på like vilkår?
Begrunnelse
1. januar 2016 trådte en rekke endringer i byggesaksforskriften (SAK10) i kraft, blant annet med klare krav til utdanning. Kravene til formalkompetanse i byggesaksforskriften ble med det strammet inn. Overgangsbestemmelsen i SAK10 § 20-3 innebærer at foretak kan få fornyet sin sentrale godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016. Overgangsbestemmelsen har blitt forlenget en rekke ganger, og sist til 1. juli 2027. All den tid overgangsordningen forlenges gang på gang, kan det svekke insentivene selskaper med godkjenning har til å sikre tilstrekkelig kompetanse i egen organisasjon.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 21.09.2026
Sentral godkjenning for ansvarsrett er en frivillig ordning som bekrefter at faglig ledelse i foretak som søker om godkjenning oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen til utdanning, praksis, kvalitetssikringsrutinar og betalte skatter og avgifter.
Overgangsbestemmelsen i byggesaksforskriften § 20-3 innebærer at foretak kan få fornyet sin sentrale godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016. Dette gjelder kun for foretak som fikk innvilget sentral godkjenning før 1. januar 2016. Den nye søknaden må være innsendt innen utløpet av forrige godkjenningsperiode. I tillegg gjelder bestemmelsen kun for godkjenningsområdene og tiltaksklassene foretaket søker om å fornye. Videre er det en forutsetning at det ikke har vært endringer i foretakets faglige ledelse som er avgjørende for godkjenningen. Ved søknad om nye godkjenningsområder eller tiltaksklasser må kvalifikasjonskravene være oppfylt fullt ut.
Overgangsordninga er blitt forlenget flere ganger, sist til 1. juli 2027. Bakgrunnen for de siste forlengelsene har vært å sikre forutsigbare rammevilkår for næringen fram til regjeringen har tatt stilling til endringsbehov i plan- og bygningslovgivningen. Direktoratet for byggkvalitet har utredet endringer i reglene om kvalifikasjonskrav, tilsyn og uavhengig kontroll, og departementet arbeider nå med endringsforslag. Det tas sikte på høring i 2027. Sentral godkjenning, inkludert overgangsordninga, ligger fast fram til vi har besluttet hvilke endringer som trengs i regelverket.
Dersom overgangsordninga ikke hadde blitt forlenget kunne det ha ført til svekket kapasitet på viktige samfunnsområder. Det kan være kostnadsdrivende og virke inn på fremdriften i bygg- og anleggsprosjektene. Derfor mente jeg at det var riktig å forlenge den ytterligere. Samtidig er jeg klar over at forlengelsene av overgangsordninga kan svekke insentivene for foretak som søker om godkjenning. Den er ikke ment å være en varig løsning eller utgjøre en varig forskjellsbehandling av foretak. Derfor har regjeringa tidligere varslet at framtida til Sentral godkjenning – og overgangsordninga – vil bli avklart når vi har beslutttet hvilke endringer som trengs.
Mener statsråden at Energikartleggingsforskriftens bestemmelser støtter opp om målsettingen om forenkling i næringslivet, og om det er en rimelig byrde som legges på små og mellomstore bedrifter gjennom fastsetting av terskel for rapportering, kompetansekrav for riktig rapportering, og samlede kostnader som påføres bedriftene som er rett over terkselverdien?
Spørsmålet
Mener statsråden at Energikartleggingsforskriftens bestemmelser støtter opp om målsettingen om forenkling i næringslivet, og om det er en rimelig byrde som legges på små og mellomstore bedrifter gjennom fastsetting av terskel for rapportering, kompetansekrav for riktig rapportering, og samlede kostnader som påføres bedriftene som er rett over terkselverdien?
Begrunnelse
Regjeringens egne gjennomganger viser, i bla prop 1, at regjeringen er langt unna sitt mål om besparelser for næringslivet i størrelslesorden 11 milliarder kroner som følge av forenklinger fra offentlige myndigheter. Regjeringen har valgt å ikke regne med forskrifter mm. som de har innført som øker kostnader og rapporteringsbyrde for næringslivet. Netto regnskap er uvisst.
Energikartleggingsforskriften treffer de fleste maskinentreprenører som bruker mer enn om lag 250 000 liter diesel pr år, og enda flere av de som har en kombinasjon av dieselforbruk på maskiner og lastebiler og strøm til annet utstyr som eksempelvis knuseverk eller mannskapsbrakker. Tall fra Maskinentreprenørnes forbund (MEF) viser til at slikt forbruk tilsvarer en entreprenørbedrift med 15 eller flere ansatte. Svært mange av disse bedriftene har allerede store administrative byrder som er pålagt av ulike offentlige myndigheter.
Samtlige bedrifter skal nå følge opp HMS, åpenhetsloven, bærekraft, energiforbruk i henhold til energikartleggingsforskriften, og snart energiforbruk pr prosjekt under utvidet forskrift om offentlige anskaffelser. Dette kommer i tillegg til regnskap, lønn, personalledelse, skatt og avgift, pålagt kursing og nødvendige sertifiseringer, krav om Miljøfyrtårnsertifiseringer og annet for å være med i offentlige konkurranser om jobb. Det er gjennomgående at de offentlige myndigheter selv ikke skal pålegges noen byrde ved å hente inn informasjon selv, men velter alle byrder over på et næringsliv som får stadig svakere konkurransekraft.
Kompetansekravet til den som har lov til å kartlegge bedriftenes energiforbruk er satt slik at de fleste må leie inn eksterne konsulenter til å gjøre jobben. En kostnad pr bedrift på mellom 80 000 og 200 000 kr slik markedet har vist seg i 2026. For hardt pressede bransjer er dette penger som ikke finnes lett tilgjengelig og gjør en allerede svært svak lønnsomhet enda svakere.
Energikartlegging fra det offentlige kan ha gode formål, men det er et politisk valg hvordan det gjennomføres og om alt av kostnader og skjemavelde veltes over på små og mellomstore bedrifter.
Svar fra energiministeren · 26.08.2026
Regjeringen innførte 1. oktober 2024 krav til energikartlegging ved forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften). Forskriften bidrar til å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 i norsk rett. En energikartlegging vil avdekke lønnsomme energieffektiviseringstiltak og formålet med forskriften er å fremme energieffektivitet i foretak som bruker mye energi. I regelverket er det satt en terskelverdi slik at det kun er foretak med et høyt energiforbruk som omfattes av kartleggingsplikten. Terskelverdien på årlig energibruk på minst 2,5 GWh som utløser kravet, tilsvarer det årlige strømforbruket til over 150 husholdninger.
Energikartleggingsforskriften oppstiller kvalifikasjonskrav knyttet til hvem som kan utføre kartleggingene. Formålet med kvalifikasjonskravene er å sikre at kartleggingen utføres av kvalifisert personell og på en uavhengig måte. Foretaket kan benytte egne ansatte som oppfyller kvalifikasjonskravene, forutsatt at energikartleggingen utføres på en uavhengig måte. Alternativet er at foretaket bruker eksterne som oppfyller kvalifikasjonskravene. Det er naturlig at omfanget av kartleggingen tilpasses virksomhetens art og størrelse. Dette vil normalt gjenspeiles i kostnadene ved eventuell bruk av eksterne konsulenter. Det må videre forventes at kostnadene reduseres etter at den første kartleggingen er gjennomført. NVE bidrar med veiledning om kartleggingskravet, slik at bedrifter kan oppfylle kravet på en hensiktsmessig måte.
Regjeringen er opptatt av at krav til næringslivet skal være forholdsmessige og så lite byrdefulle som mulig. Derfor åpner forskriften blant annet for at energi- og miljøledelsessystemer kan benyttes for å oppfylle kravet om kartlegging, at energiattester kan benyttes for bygninger, og at rapporteringen skjer digitalt. Dette bidrar til å begrense de administrative kostnadene for virksomhetene.
Det er tverrpolitisk enighet om at energieffektivisering er viktig. Vi har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030, jf. Meld. St. 25 (2015–2016). Skal vi klare å nå målene våre er vi avhengige av at foretak som bruker mye energi har et særlig fokus på å bruke energien på en mest mulig effektiv måte.
12. mars i år igangsatte USA undersøkelser mot Norge om hvorvidt vi effektivt håndhever forbud mot varer produsert med tvangsarbeid. Undersøkelsene har ført til at Norge har fått høyere toll enn EU og UK. Hvordan har næringsministeren arbeidet med å oppklare saken overfor amerikanske myndigheter, utover å sende brev?
Spørsmålet
12. mars i år igangsatte USA undersøkelser mot Norge om hvorvidt vi effektivt håndhever forbud mot varer produsert med tvangsarbeid. Undersøkelsene har ført til at Norge har fått høyere toll enn EU og UK.
Hvordan har næringsministeren arbeidet med å oppklare saken overfor amerikanske myndigheter, utover å sende brev?
Svar fra næringsministeren · 06.08.2026
Spørsmålet er overført fra næringsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.
Regjeringen har arbeidet aktivt overfor amerikanske myndigheter i den såkalte 301-saken om tvangsarbeid.
Amerikanske myndigheter orienterte 12. mars 2026 om at det var igangsatt undersøkelser mot 60 land og økonomier, inkludert Norge, om manglende effektivt vern og håndheving av forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid.
Norske myndigheter har siden mars gitt USA grundig informasjon om norsk lovgivning og praksis, inkludert om åpenhetsloven. Vi har også gitt informasjon om hvordan EUs forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid vil bli innført i norsk rett samtidig med innføringen i EU.
Oppfølgingen overfor amerikanske myndigheter har skjedd gjennom en rekke kanaler. Norge sendte omfattende høringsinnspill 15. april og 6. juli, og høringstilsvar 6. mai. I tillegg la Norge frem norske synspunkter og svarte utførlig på amerikanske spørsmål i bilaterale konsultasjoner med amerikanske myndigheter i Washington D.C. 12. mai. Saken er tatt opp politisk på flere nivåer, inkludert gjennom min egen dialog med den amerikanske handelsrepresentanten (USTR).
Arbeidet fra regjeringens side er gjort i tett samarbeid med næringslivet og fagbevegelsen.
Det hører med til historien at USA ved USTR konkluderte med at samtlige 60 land som ble utsatt for slike undersøkelser, etter USAs syn hadde utilstrekkelig lovverk mot tvangsarbeid. Det fremstår derved mest som om man fra Trump-administrasjonens side har vært ute etter å finne et nytt hjemmelsgrunnlag for toll mot land som representerer 99,4% av all import til USA etter at Høyesterett underkjente det opprinnelige grunnlaget i februar i år.
Norge har framført at vi mener at påstanden er dypt urimelig. Dette synspunktet deler vi med svært mange andre land.
Kan det bes om en tabell med oversikt over hvilken toll som nå gjelder på norske varer som selges til USA, per varenummer?
Spørsmålet
Kan det bes om en tabell med oversikt over hvilken toll som nå gjelder på norske varer som selges til USA, per varenummer?
Svar fra næringsministeren · 06.08.2026
Spørsmålet er overført fra næringsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.
Regjeringen følger utviklingen i USAs tolltiltak overfor Norge tett. Norske myndigheter har gjennom våren og sommeren hatt dialog med amerikanske myndigheter om saken, og arbeidet for å ivareta norske interesser.
Den amerikanske tolltariffen inneholder over 10 000 tollinjer, og hvilken toll som gjelder ved import av norske varer avhenger av om den gitte tollinjen omfattes av den nye tollsatsen på 12,5 prosent eller sektortoll, eller om den omfattes av unntakene. Amerikanske myndigheter har ikke publisert en fullstendig oversikt over gjeldende tollsatser per varelinje og land. Det lar seg derfor ikke gjøre å fremskaffe dette foreløpig.
Situasjonen knyttet til amerikanske tollsatser er preget av stor uforutsigbarhet og hyppige endringer, og en oversikt utarbeidet av norske myndigheter vil raskt kunne bli utdatert og gi et misvisende bilde av den faktiske situasjonen. Som for eksport til andre markeder, vil det være nødvendig for norske aktører å forholde seg til tollsatsene slik de til enhver tid er publisert av det aktuelle eksportlandets myndigheter.
Kan statsråden, basert på DFØs kartlegging av stillinger i staten, SSBs yrkesklassifisering (STYRK-08) eller annen tilgjengelig informasjon i staten, redegjøre for utviklingen i antall ansatte i administrative og ledende stillinger i statsforvaltningen fra 2021 til i dag – herunder administrativt personell i Forsvaret, politiet, helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren – slik at veksten i administrasjon kan skilles fra veksten i operativt og tjenesteytende personell?
Spørsmålet
Kan statsråden, basert på DFØs kartlegging av stillinger i staten, SSBs yrkesklassifisering (STYRK-08) eller annen tilgjengelig informasjon i staten, redegjøre for utviklingen i antall ansatte i administrative og ledende stillinger i statsforvaltningen fra 2021 til i dag – herunder administrativt personell i Forsvaret, politiet, helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren – slik at veksten i administrasjon kan skilles fra veksten i operativt og tjenesteytende personell?
Begrunnelse
De offisielle oversiktene over antall ansatte i staten, blant annet DFØs årlige kartlegging, teller arbeidsforhold samlet, men skiller i begrenset grad mellom administrative og operative funksjoner. Det gjør det vanskelig å vurdere hvor mye av veksten som skyldes flere lærere, politifolk, sykepleiere og soldater, og hvor mye som skyldes vekst i administrasjon og ledelse. Helseforetakene inngår heller ikke i DFØs definisjon av staten, ettersom de er egne rettssubjekter, og faller derfor utenfor de ordinære oversiktene. Men det vises i den forbindelse til at SSB har statistikk for antall i administrative stillinger (pluss ulike servicetjenester) i helseforetakene.
For å kunne føre en opplyst debatt om utviklingen i statlig byråkrati er det nødvendig å kunne isolere det administrative laget som driver med forvaltningsoppgaver. Jeg ber derfor om at forvaltnings-, administrativt og ledende personell søkes skilt ut, og at helseforetakene inkluderes særskilt. Dersom staten ikke har systemer som gjør en slik oppdeling mulig, ber jeg statsråden redegjøre for det, og for hvordan regjeringen da fører kontroll med utviklingen i administrative kostnader.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 29.06.2026
I tabell 1 framgår antallet årsverk totalt og for yrkeskategorien administrative ledere og øvrige ansatte som har en yrkesbetegnelse på nivå 4 i STYRK-klassifiseringen som inneholder ordet administrasjon. Dette vil primært være funksjonærer, saksbehandlere eller ulike rådgivere. Militære ledere vil ikke være en del av dette utvalget, men inngår i årsverk totalt. Både sivile og uniformerte ledere vil inngå i kategorien administrative ledere i politietaten. Det kan også finnes andre yrkesgrupper som har administrative oppgaver som ikke er inkludert i kategorien ‘administrativt personell’ i tabellen. Samtidig vil det kunne være administrative ledere som også har operative funksjoner. Denne grupperingen gir derfor trolig ikke et fullstendig bilde av kostnadene til administrasjon.
Tallgrunnlaget er hentet fra statens lønnsstatistikk og omfatter ansatte lønnet etter hovedtariffavtalene i staten. Kilden for denne statistikken er innrapporterte opplysninger om blant annet yrke gjennom a-ordningen. Feilregistreringer kan forekomme.
Tabell 1. Antallet årsverk totalt (pr 1.4.) og utvalgte administrative stillinger. 2021-2026.
2021 2022 2023 2024 2025 2026 Endring 2021 – 2026 Pst. endring 2021-2026
Hele staten
Administrativt personell 32 714 34 032 34 270 34 819 35 741 36 780 4 066 12 %
Alle årsverk 150 877 153 938 154 488 155 668 157 916 161 988 11 111 7 %
Forsvaret
Administrativt personell 1 202 1 143 1 131 1 206 1 292 1 247 45 4 %
Alle årsverk 17 757 17 963 18 096 18 733 19 507 21 604 3 848 22 %
Universitet og høyskoler
Administrativt personell 3 824 3 981 4 294 4 433 4 439 4 181 357 9 %
Alle årsverk 37 046 38 357 38 929 38 807 37 630 36 830 -216 -1 %
Politietaten
Administrativt personell 3 271 3 363 3 575 3 515 3 537 3 689 417 13 %
Alle årsverk 17 691 18 026 18 532 18 286 18 515 19 078 1 387 8 %
Utviklingen innen de statlig eide helseforetakene
De statlig eide helseforetakene er hverken en del av statsforvaltningen eller statlig tariffområde. For å belyse utviklingen i disse foretakene er det sammenstilt tall publisert av SSB. Tabell 2 viser antallet ansatte innenfor tjenesteområdet administrasjon og service fra 2021 til 2025.
I spesialisthelsetjenesten utfører administrasjons- og servicepersonell et bredt spekter av oppgaver som legger til rette for at helsepersonell kan konsentrere seg om pasientbehandlingen. Selv om det har vært en økning i disse årsverkene siden 2015, har andelen holdt seg relativt stabil i prosent av det totale antall årsverk. Ulikheter i organisering mellom helseforetakene gjør det også utfordrende å sammenligne tallene direkte.
Administrasjon og service omfatter ansatte med oppgaver innen økonomi, personal, dokumentasjon, kontorarbeid, logistikk, IKT, teknisk drift samt kjøkken og renhold. Dette personellet leverer tjenester på tvers av tjenesteområder som somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Selv om de ikke har direkte pasientkontakt, er deres arbeid viktig for at pasienter får behandling.
Tabell 2. Årsverk (pr 31.12.) i statlig eide helseforetak totalt og innen administrasjon og service. 2021-2025.
2021 2022 2023 2024 2025 Endring 2021 – 2025 Pst. endring 2021-2025
Adminstrasjon og service 32 529 33 050 34 138 34 505 35 349 2 820 8,7 %
Alle årsverk 119 690 121 878 124 394 126 330 128 743 9 053 7,6 %
Tall på årsverk, her klassifisert som administrativt personell eller innenfor tjenesteområdet administrasjon og service, gir trolig ikke et fullstendig bilde av utviklingen i utgifter til administrasjon eller effektiv ressursbruk.
Regjeringens plan for Norge er at vi skal fornye, forsterke, forbedre offentlig sektor og styrke tryggheten i og for landet. Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2024-2025)) peker på at det fremover vil være behov for flere medarbeidere i bl.a. forsvaret og i helsesektoren. Det er naturlig at dette vil føre til endringer i antallet og sammensetningen av de ansatte i staten.
Jeg har tiltro til at virksomhetene har en organisering som gjør at de løser sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Det er virksomhetene selv som best er i stand til å vurdere hvordan personellsammensetningen skal være. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 3229 fra stortingsrepresentanten.
Hvor mye har de samlede utgiftene til lønn og administrasjon i statsforvaltningen økt fra 2021 til i dag, og hvilke konkrete effektiviseringsgevinster har regjeringen hentet ut fra digitalisering og kunstig intelligens i samme periode, sett i lys av Riksrevisjonens nylige kritikk og OECDs påpekning i Economic Surveys: Norway 2026 om svekket produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter?
Spørsmålet
Hvor mye har de samlede utgiftene til lønn og administrasjon i statsforvaltningen økt fra 2021 til i dag, og hvilke konkrete effektiviseringsgevinster har regjeringen hentet ut fra digitalisering og kunstig intelligens i samme periode, sett i lys av Riksrevisjonens nylige kritikk og OECDs påpekning i Economic Surveys: Norway 2026 om svekket produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter?
Begrunnelse
Riksrevisjonen rettet i sin undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor (2025–2026) kritikk mot at staten ikke har gode nok systemer for effektiv ressursbruk, og ga arbeidet vurderingen «ikke tilfredsstillende». Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme innsparings- og kuttforslag, og én av tre har unnlatt større effektiviseringstiltak fordi de ikke fant økonomisk handlingsrom på kort sikt. Riksrevisjonen peker også på at gevinstene av digitalisering i liten grad blir realisert.
Dette er alvorlig i en tid der utviklingen av kunstig intelligens og digitale løsninger burde gi betydelige effektiviseringsgevinster, og der forsvarsopptrappingen krever rom i budsjettene og velferdsytelsene er sterkt økende grunnet demografiske endringer i befolkningen. OECD understreker samme bekymring. Jeg ber om at det redegjøres for utgiftsutviklingen i faste priser, og at de dokumenterte effektiviseringsgevinstene fra digitalisering og KI tallfestes så langt det er mulig. Det bes om at det i svaret klargjøres hvordan man henter opplysninger om lønn og administrasjon.
Svar fra finansministeren · 30.06.2026
Nedenfor gir jeg en oversikt over utgifter/kostnader til lønn for årene 2021-2025. Oversikten viser alle tall i kontoklasse 5 Lønnskostnad, som omfatter blant annet lønn, overtid, arbeidsgiveravgift, pensjonspremie og andre personalkostnader.
Merk at ordinære statlige forvaltningsorgan (bruttobudsjetterte virksomheter) og forvaltningsbedrifter rapporterer utgifter til statsregnskapet, mens forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter) rapporterer kostnader.
(Tabell).
Tallene er hentet fra statsregnskapet.no og er i faste 2025-priser, justert for utviklingen i konsumprisindeksen.
Vi gjør oppmerksom på følgende:
• I lønnsoppgjøret for 2024 ble drøyt 2 milliarder kroner i etterbetaling overført som ubenyttet bevilgning og utbetalt i 2025. Dette innebærer at lønnsutgiftene for bruttobudsjetterte virksomheter reelt sett burde vært om lag 2 milliarder kroner lavere i 2025 og tilsvarende høyere i 2024.
• Fristen for de lokale forhandlingene for lønnsoppgjøret 2022 ble avtalt utsatt til 30. november 2022. Den utsatte fristen for lokale lønnsforhandlinger i 2022 medførte at faktisk pensjonspremie i 2022 var vesentlig høyere enn det SPK hadde lagt til grunn. Utgiftene til pensjon økte derfor med nesten 3 milliarder kroner fra 2022 til 2023.
Det finnes ikke egne artskontoer for administrasjon i statsregnskapet. Representanten trekker i sitt spørsmål 3328 fram STYRK-klassifiseringen som en mulighet til å si noe om utviklingen i administrasjon. Etter mitt syn er det usikkert om antall årsverk innenfor denne kategorien kan benyttes for å beregne utgifter til administrasjon i statsforvaltningen.
Det finnes flere eksempler på gevinster fra bruk av KI. Haukeland sykehus har utviklet en KI-modell for EEG-undersøkelser som utreder epilepsi raskere og mer nøyaktig og fører til raskere beslutninger, færre feildiagnoser og mer effektiv bruk av ressurser i helsevesenet. Skatteetaten har laget en KI-modell som kontrollerer urapportert utleie som har ført til mer effektive og presise kontroller og riktigere skatt med en økning i innrapportert alminnelig inntekt på over 110 millioner kroner siden modellen ble tatt i bruk. Politiet har også hatt stor nytte av å benytte KI til å oversette norsk tale til tekst i avhør.
Disse eksemplene illustrerer en bredere positiv utvikling: der KI tas i bruk målrettet og med god ledelsesforankring, gir det dokumenterte gevinster. Regjeringens plan for Norge setter et klart mål om å fornye, forbedre og forsterke offentlig sektor, og KI er et sentralt virkemiddel for å nå det målet.
Effekten av digitalisering viser seg gjennom bedre kvalitet i tjenestene, prosessforbedringer, økt samhandling og mer robust og sikker digital infrastruktur. Gevinstene er reelle, men spredt på tvers av sektorer og virksomheter, og krevende å aggregere. Det er nettopp dette DFØ-notat 2026:1 «Spredt nytte, konkret kostnad» belyser: nyttevirkningene av digitalisering hentes primært ut i kvalitetsforbedringer og mer robust infrastruktur, mens direkte kostnads- og bemanningsreduksjoner er mindre tydelige. Estimater av nyttevirkninger er usikre og realiseres over tid.
Regjeringen har satt målet om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke KI som virkemiddel i 2026 og 100 prosent innen 2030. KI skal brukes ansvarlig og innovativt for å frigjøre kapasitet, øke kvalitet og gjøre offentlig sektor mer bærekraftig. Derfor etablerte regjeringen KI Norge i år, under Digitaliseringsdirektoratet, som nasjonal arena for ansvarlig og innovativ bruk av KI. KI Norge skal veilede både offentlige og private virksomheter, og bidra til at erfaringer og løsninger deles og kan skaleres på tvers.
I tillegg leverer DFD også høsten 2026 både nasjonal handlingsplan for bruk av KI i offentlig sektor og handlingsplan for kompetanse på digital omstilling samlet, fordi KI ikke gir gevinster uten omstillingskompetanse, og omstillingskompetanse uten KI ikke får ut tilstrekkelig gevinstpotensial.
Hvor mange flere sysselsatte har det blitt i offentlig forvaltning samlet og i staten spesielt fra 2021 til siste tilgjengelige måling, fordelt på statsforvaltning, kommuneforvaltning og statlig eide foretak (med skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle), og hvordan har sysselsettingsutviklingen i privat sektor vært i samme periode?
Spørsmålet
Hvor mange flere sysselsatte har det blitt i offentlig forvaltning samlet og i staten spesielt fra 2021 til siste tilgjengelige måling, fordelt på statsforvaltning, kommuneforvaltning og statlig eide foretak (med skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle), og hvordan har sysselsettingsutviklingen i privat sektor vært i samme periode?
Begrunnelse
Utviklingen i arbeidsmarkedet gir grunn til bekymring. FINN Jobbs månedsrapport for mai 2026, omtalt i Finansavisen 4. juni, viser et kraftig fall i nye stillingsutlysninger i privat sektor – med nedgang på rundt 40 prosent innen olje og gass, 32 prosent i maritim og offshore og over 20 prosent i industri og varehandel – mens offentlig administrasjon var den eneste sektoren med markant vekst. SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk viser samtidig at statsforvaltningen var sektoren med sterkest sysselsettingsvekst i 2025.
OECD advarer i Economic Surveys: Norway 2026, lagt frem 17. juni, om at svakere produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter setter den langsiktige finanspolitiske bærekraften under press. Norge har lenge hatt offentlige utgifter på over 60 prosent av fastlands-BNP, blant de høyeste i OECD og OECD-rapporten peker på relativt svak vekst i nye bedriftsetableringer.
For å få et helhetlig bilde av utviklingen ber jeg om at det benyttes siste tilgjengelige tall, inkludert foreløpige tall for 2025 som ennå ikke er endelig publisert. Jeg ber om at de kommersielle, markedsbaserte statsselskapene holdes adskilt fra forvaltningen og ikke-kommersielle foretak i fremstillingen, slik at det er mulig å vurdere veksten i den skattefinansierte delen av offentlig sektor isolert.
Svar fra finansministeren · 25.06.2026
Basert på tall fra Nasjonalregnskapet viser tabell 1 utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning og private næringer fra 2021 til 1. kvartal 2026. Antall sysselsatte i private næringer omfatter også sysselsatte i offentlig eide foretak. Tabellen viser at sysselsettingen i private næringer har vokst noe mer enn sysselsettingen i statsforvaltningen og kommunal forvaltning i perioden.
Tabell 1 Sysselsatte fordelt på offentlig forvaltning og private næringer målt i 1 000 personer hvert enkelt år og prosentvis endring fra 2021 til 1. kv. 2026.1
2021 2022 2023 2024 2025 1. kv. 2026 Samlet prosentvis endring i perioden
Statsforvaltning 319,0 324,6 328,9 332,1 337,7 341,9 7,2
Kommunal forvaltning
563,5
566,0
569,9
577,4
576,8
575,1
2,1
Private næringer2
1946,9
2047,0
2074,5
2083,5
2098,9
2108,4
8,3
I alt 2829,8 2937,6 2973,3 2993,0 3013,4 3025,4 6,9
1) Årsgjennomsnitt fra 2021 til 2025. Sesongjusterte tall for 1. kvartal 2026
2) Inkluderer også sysselsatte i offentlig eide foretak
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet).
Tabell 2 viser antall sysselsatte i selskaper hvor staten har direkte eierskap. Det omfatter selskaper hvor statens eierandel er 100 pst. eller lavere. Selskapene er gruppert i to kategorier basert på statens mål som eier. Kategori 1 består av selskapene der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Selskapene i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. For disse selskapene er statens mål som eier «bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål». Se nærmere omtale i Statens eierrapporter her: Statlig eierskap: Publikasjoner - regjeringen.no.
Tabell 2 Antall sysselsatte i statlig eide selskap1
2021 2022 2023 2024 2025
Kategori 1 159 921 160 191 158 314 161 126 147 345
Kategori 2 172 552 173 881 178 079 182 215 185 751
Sum 332 551 332 881 336 449 343 398 333 096
1) Omfatter selskaper hvor statens eierandel er 100 pst. eller lavere
Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet (Statens eierrapporter).
I et intervju med Aftenposten 30. januar 2026 argumenterte forsvarsministeren for at norsk industri har nødvendig kompetanse og at en slik produksjonskapasitet snarest bør etableres i Norge. Hva er status i denne saken og hva gjør regjeringen for at norsk industri skal bli en partner i et meget viktig internasjonalt samarbeide om komponentproduksjon/sammenstilling av AMRAAM i Norge?
Spørsmålet
I et intervju med Aftenposten 30. januar 2026 argumenterte forsvarsministeren for at norsk industri har nødvendig kompetanse og at en slik produksjonskapasitet snarest bør etableres i Norge.
Hva er status i denne saken og hva gjør regjeringen for at norsk industri skal bli en partner i et meget viktig internasjonalt samarbeide om komponentproduksjon/sammenstilling av AMRAAM i Norge?
Begrunnelse
Det foreligger et bredt offentlig kunnskapsgrunnlag som samlet peker på et økende behov for en forsvarsindustriell kapasitet – geografisk nær Forsvarets viktigste operasjonsområde - Nord Norge.
Etableringen av en forsvarsindustrielle kapasiteter i Nord-Norge går til tross for et vel dokumentert behov svært langsomt, og det foreligger i dag ingen kjente planer om etablering av ny forsvarsindustri i landsdelen.
Forsvarsdepartementet innvilget i 2025 et tilskudd på 54 millioner kroner til Kongsberg Gruppen, for å delta i en mulighetsstudie for å utrede mulighetene for et internasjonalt samarbeide om komponentproduksjon/ sammenstilling av AMRAAM i Norge.
I denne sammenheng vises det også til formuleringer i enigheten om reabalansering av LTP om tettere forsvarsindustrisamarbeid mellom Norge og Ukraina.
Det vises også til tidligere spørsmål fra undertegnede til forsvarsministeren om hvor forsvarsindustrien i landet befinner seg, og den beskjedne utbredelsen av forsvarsindustri knyttet til industrielle kompetansesenter som Narvik, Mo i Rana og Bodø i Nordland og flere aktuelle steder i Troms og Finnmark.
Svar fra forsvarsministeren · 25.06.2026
Regjeringen bidrar med 54 mill. kroner til gjennomføring av en såkalt Foreign Military Sales (FMS)-mulighetsstudie for eventuell samproduksjon av AMRAAM i Europa. KDA fikk tildelt et tilskudd til dette høsten 2025. Studien ledes av amerikanske Raytheon, på oppdrag fra amerikanske myndigheter, og omfatter flere land i Europa. Studien er nå igangsatt og norske myndigheter og industri har gjennomført møter med amerikansk industri og amerikanske myndigheter. Tidslinjen styres av de sistnevnte, og vi har gjort det klart at vi vil bidra til at den gjennomføres så raskt som mulig. Kapasiteten som eventuelt skal etableres i Europa er kritisk for Ukraina og Norge og allierte. Norge vurderes som ett av flere land i Europa som kan bidra til samproduksjon. Norge har flere fortrinn som taler for at vår forsvarsindustri kan spille en sentral rolle. Blant annet er Nammo eneleverandør av rakettmotorer til AMRAAM og KDA produserer luftvernsystemet NASAMS der AMRAAM er integrert. Flere andre norske aktører kan dessuten bidra.
Hva er samlet omfang av støtte fra virkemiddelapparatet til datasentre, hvor mye støtte er det samlet søkt om fra datasentre p.t., og ser næringsministeren en utfordring i at det kan bli et skjevt konkurranseforhold mellom datasentre og andre kraftkrevende næringer?
Spørsmålet
Hva er samlet omfang av støtte fra virkemiddelapparatet til datasentre, hvor mye støtte er det samlet søkt om fra datasentre p.t., og ser næringsministeren en utfordring i at det kan bli et skjevt konkurranseforhold mellom datasentre og andre kraftkrevende næringer?
Begrunnelse
Datasentre utgjør en viktig del av norsk digital infrastruktur for verdiskaping, kunstig intelligens, digitalisering og beredskap. De siste årene har datasentre utgjort omtrent halvparten av køen for nettilknytning og utgjør mange av prosjektene som får tilgang på stort, nytt kraftforbruk. Samtidig er det knapphet på kraft og nett mange steder i landet og kraftkrevende industri må forholde seg til store begrensninger fra Statnett på å gi ut nettkapasitet, flere steder er det begrenset til så lite som 1 eller 5 MW.
Tilgang til nettkapasitet følger modenhetskriterier som er satt av regjeringen. Disse kriteriene favoriserer kraftkrevende forbruk som datasentre siden disse har høy betalingsvillighet og evne, og kan etableres raskt og uten for mange administrative hindre.
I en sak fra Altinget viser det seg at datasentre har fått betydelig med støtte fra virkemiddelapparatet. I tillegg til lån på 2,2 mrd kroner til Nscale sitt datasenter i Narvik, har Lefdal datasenter ifølge Altinget fått lånegarantier for 67,5 mill euro, og Innovasjon Norge skal ha støttet etableringer av datasentre for i underkant av 90 millioner kroner. Fremstillingen i offentligheten tyder på at datasentre har gode marginer og høy betalingsevne fra kapitalsterke eiere og kunder. Dermed er det noe overraskende at de skal ha bruk for statlige støtteordninger.
Det står betydelig med bedrifter i kø som ikke får tilgang til kraft for å skape mye jobber og mer verdier. Flere av disse får ikke støtte fra virkemiddelapparatet. Andre oppfyller ikke modenhetskriteriene like godt grunnet omfattende planprosesser som er avhengig av tillatelser fra både kommune og sentrale myndigheter. Blant prosjektene som står i kø for kraft, og ofte ikke statlig støtte til å etablere verdiskaping, er prosessindustri, smoltanlegg, fiskerihavner og mineralnæring, for å nevne noen.
På denne bakgrunn bes det om en oversikt over omfanget av støtte fra virkemiddelapparatet til datasentre som er gitt og som er omsøkt, og det utbes i den forbindelse om en vurdering fra næringsministeren om myndighetenes rammevilkår gjennom kombinasjonen av modenhetskriterier og virkemiddelapparat kan tenkes å skape skjeve konkurranseforhold mellom datasentre på den ene siden og andre kraftkrevende næringer på den andre.
Svar fra næringsministeren · 09.06.2026
Datasentre har ikke en egen næringskode, men omfattes av NACE-kode 63: «Datainfrastruktur, -behandling, -lagring og andre informasjonstjenester». Ifølge virkemiddeldatabasen til SSB er det til denne NACE-koden gitt tilsagn på til sammen 198 mill. kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge og 74 mill. kroner fra Forskningsrådet siden 2017, i tillegg til at det er gitt lån og garantier tilsvarende 205 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Det er imidlertid et viktig forbehold om at tallene kan inneholde støtte til annet enn datasentre, og det kan være støtte til datasentre som har gått til selskaper som er registrert under et annet hovedformål.
Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har gitt finansiering tilsvarende 241,7 mill. USD (om lag 2,2 mrd. kroner) til Nscale datasenter utenfor Narvik og 67,5 mill. euro (om lag 727 mill. kroner) til Lefdal Mine Datacenter i Vestland. Dette er lån og garantier på markedsmessige vilkår. Til sammenligning har Eksfin siden 2017 stilt med finansiering til kraftintensiv industri, ved Boliden og Yara, på til sammen om lag 2,5 mrd. kroner.
Det næringsrettede virkemiddelapparat er i stor grad innrettet mot overordnede samfunnsmål som verdiskaping, innovasjon, internasjonalisering eller klimaomstilling, fremfor å rette det mot spesifikke sektorer. Hvilke teknologier eller næringer som mottar støtte vil variere over tid. Ettersom de fleste ordningene og virkemidlene er åpne for prosjekter fra mange eller alle næringer, mener jeg at det ikke er grunnlag for å snakke om skjevhet i konkurranseforholdet.
Kraftkrevende industri har dessuten enkelte særordninger som gir den rimeligere kraft og som legger til rette for langsiktige kraftkontrakter. Industrien står i dag for om lag 40 pst. av kraftforbruk i Norge, og kraftintensiv industri utgjør om lag 80 pst. av dette. Kraftintensive industrielle prosesser er i hovedsak fritatt fra elavgift, mens annen industri og bergverk ilegges redusert sats på 0,60 øre per kWh. Alminnelig sats er 7,13 øre per kWh. Redusert elavgift for datasentre ble avviklet i 2023. Videre tillater industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft at kraftprodusenter skattlegges basert på den reelle kontraktsprisen ved salg til kraftintensiv industri, fremfor den ofte høyere spotmarkedsprisen. Dette legger til rette for langsiktige kraftavtaler og bidrar til forutsigbarhet for industrien. Virksomheter som driver karbonlekkasjeutsatt aktivitet er dessuten berettiget CO2-kompensasjon på til sammen 7 mrd. 2025-kroner. Dette omfatter mange kraftintensive bedrifter og skal gi en delvis kompensasjon for prissmitten til norske kraftpriser som skyldes at kvotepliktig, fossilbasert strømproduksjon i EU ETS-området, velter kvotekostnadene over i strømprisen.
Det vises til Dokument nr. 15:2552 (2025-2026) hvor næringsministeren fastslår at regelverket for statlige tilskuddsmidler omfattes av ansvaret til finansministeren og at statlige tilskuddsmidler som hovedregel skal være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av postnummer 50–87, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.1. Kan finansministeren opplyse antallet tilskuddsordninger dette omfatter, de samlede utgifter av disse, gjerne kategorisert på sektorer, og utviklingen for summen av tilskuddsutgifter siden 2021?
Spørsmålet
Det vises til Dokument nr. 15:2552 (2025-2026) hvor næringsministeren fastslår at regelverket for statlige tilskuddsmidler omfattes av ansvaret til finansministeren og at statlige tilskuddsmidler som hovedregel skal være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av postnummer 50–87, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.1.
Kan finansministeren opplyse antallet tilskuddsordninger dette omfatter, de samlede utgifter av disse, gjerne kategorisert på sektorer, og utviklingen for summen av tilskuddsutgifter siden 2021?
Svar fra finansministeren · 05.06.2026
For å ta stilling til spørsmålet er det viktig å opplyse om at det ikke nødvendigvis er et én-til-én forhold mellom en tilskuddsbevilgning og en tilskuddsordning.
Tilskuddsbevilgninger skal være identifisert i statsbudsjettet og statsregnskapet ved bruk av postnummer 60–87, og i tillegg gis det i noen tilfeller tilskudd over postene 50-59. Postene omfatter utgifter til tilskuddsordninger, overføringer til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, overføring til kongehuset, overføringene til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter, stønader til private, og tap på garantier og lån m.m. Samlet omtale av utgiftene under den nevnte postgruppen gis årlig i avsnitt 3.3.3 i Gul bok: Prop. 1 S (2025–2026) - regjeringen.no. Omtale av den enkelte utgiftsbevilgning gis i departementenes budsjettproposisjoner.
En tilskuddsordning er en ordning nedfelt i regelverk for å tildele og følge opp utlyste tilskuddsmidler. En tilskuddsbevilgning kan brukes til å dekke utgifter for én eller flere tilskuddsordninger, og i noen tilfeller brukes flere poster til å finansiere én ordning. Det innebærer at selv om statsregnskapet gir oversikt over hvilke beløp som er utbetalt, sortert på kapitler og poster, vil det ikke være tilstrekkelig til å svare ut stortingsrepresentantens spørsmål. Informasjonen om antall tilskuddsordninger og utviklingen i utgifter etter 2021 vil for de fleste tilskuddsordninger kunne hentes hos den enkelte tilskuddsforvalter og departement. DFØs kartlegginger viser at det finnes omkring 90 statlige tilskuddsforvaltere (departementer eller underliggende virksomheter).
For Finansdepartementets del har departementet én tilskuddsordning,«Kompensasjon for merverdiavgift», som er bevilget over to poster på kapittel 1632. Ordningen har i perioden 2021 - 2025 utviklet seg slik:
Utvikling over kapittel 1632:
År Utgifter*
2021 29 750,8
2022 32 036,1
2023 34 541,6
2024 36 067,3
2025 35 587,3
*Tallene er i millioner kroner og er ikke justert for inflasjon eller eventuelle strukturelle endringer.
Direktørstillingen for den sammenslåtte Hovedredningssentralen ble under justisminister Monica Mæland (H) lagt til Bodø med bred støtte i Stortinget. Når det i en rekke avisartikler i Bodø Nu og Avisa Nordland avsløres at direktøren knapt har vært til stede på sitt arbeidssted i Bodø, hvordan har statsråden lyktes med virksomhetsstyringen, er hun enig i vedtaket som tidligere ble gjort om lokalisering, og hvordan vil hun sørge for at det politiske vedtaket blir fulgt opp for fremtiden?
Spørsmålet
Direktørstillingen for den sammenslåtte Hovedredningssentralen ble under justisminister Monica Mæland (H) lagt til Bodø med bred støtte i Stortinget.
Når det i en rekke avisartikler i Bodø Nu og Avisa Nordland avsløres at direktøren knapt har vært til stede på sitt arbeidssted i Bodø, hvordan har statsråden lyktes med virksomhetsstyringen, er hun enig i vedtaket som tidligere ble gjort om lokalisering, og hvordan vil hun sørge for at det politiske vedtaket blir fulgt opp for fremtiden?
Begrunnelse
Det vises til tidligere spørsmål fra undertegnede om samme sak besvart av justisminister Mehl 16.09.2022. Det ble der bekreftet at stillingen som direktør er lagt til Bodø og "Departementet følger opp HRS (...) gjennom styringsdialogen" og at "utøvelse av virksomhetsledelse inngår i denne dialogen".
Noe må åpenbart ha gått helt galt i den omtalte virksomhetsdialogen fra departementet som Justisministeren har ansvar for når det avsløres i media at direktøren knapt har vært til stede på sitt arbeidssted i Bodø de siste årene. Selvsagt vil det også kreves å være til stede på møter både på Sola, i Oslo og andre steder, men det er liten tvil om at stillingsbeskrivelsen, hvorfra arbeidssted følger, ikke er fulgt. Dette var også en utfordring sist undertegnede tok opp saken i et skriftlig spørsmål for fire år siden. I mellomtiden er det Støre-regjeringen som har sittet med det politiske ansvaret kontinuerlig.
Noe av bakgrunnen for den politiske beslutningen om å legge stillingen til Bodø er å reflektere de særlige utfordringer som Hovedredningstjenesten står overfor med 80% av Norsk økonomisk sone nord for Polarsirkelen og et operasjonsområde som strekker seg til Nordpolen i nord, delelinjen i øst og langt på vei mot Grønland i vest. Betydelig aktivitet knyttet til norsk skipsfart, fiskeri og offshore-virksomhet bør statsråden være godt kjent med, i tillegg til en krevende topografi, klimatiske forhold og spredt befolkning over store avstander til lands i nord. Likeledes behovet for tett dialog og koordinering på strategisk nivå med sentrale samarbeidspartnere i Bodø som Forsvarets operative hovedkvarter, 330-skvadronen, Luftfartstilsynet, Nordland Politidistrikt med mer.
Det bør være en enkel oppgave for statsråden å ta ansvaret for at et politisk vedtak følges opp for fremtiden og det er på denne bakgrunn relevant å få statsrådens svar på spørsmålene ovenfor.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.05.2026
Hovedredningssentralen (HRS) er en virksomhet underlagt Justis- og beredskapsdepartementet som leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste). HRS ble slått sammen til én sentral fra 1.1.2020, delt i to avdelinger hvorav en i Bodø og en ved Sola/Stavanger. Det ble samtidig opprettet en ny direktørstilling med ansvar for den administrative ledelsen av virksomheten og virksomhetsledelse ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Stillingen som direktør for HRS er lagt til avdeling Bodø, i tillegg til at det er gitt mulighet for å disponere en kontorplass på avdeling Sola og i Oslo. Tilstedeværelse både i Bodø og på Sola er viktig for ledelsen av HRS, men HRS har også aktivitet og møter andre steder i landet. Dette er også i tråd med tidligere statsråd Mehls svar av 9. september 2022 til representanten.
JD følger opp HRS gjennom styringsdialogen. HRS’ direktør har ansvar for styring av virksomheten, jf. organisasjonsplanen punkt 2-2.
Stillingen som direktør for HRS er et åremål på seks år og direktøren ansettes av JD. Nåværende direktør ble ansatt i 2022. JD har derfor kunngjort stillingen med søknadsfrist 26. mars 2026. I utlysningen fremgikk det at direktørstillingen er lagt til Bodø. Ansettelsesprossesen pågår.
For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2581 fra stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen om bl.a. HRS-direktørens tilstedeværelse i Bodø.
I innstillingen til Styringsgruppa i Trafikklyssystemet, er det nå 3 grønne områder igjen nasjonalt – PO1, PO12 og PO13. 10 områder får dermed ikke vekst og ett får nedtrekk. Hva vil en slik mangel på vekst ha å si for inntektsgrunnlaget til Havbruksfondet – både når det gjelder salg av ny kapasitet i trafikklysystemet og gjennom produksjonsavgiften – og hvilke anslag har statsråden av de økonomiske konsekvensene brutt ned på kommuner og eller fylker som mottar utbetalinger fra Havbruksfondet?
Spørsmålet
I innstillingen til Styringsgruppa i Trafikklyssystemet, er det nå 3 grønne områder igjen nasjonalt – PO1, PO12 og PO13. 10 områder får dermed ikke vekst og ett får nedtrekk.
Hva vil en slik mangel på vekst ha å si for inntektsgrunnlaget til Havbruksfondet – både når det gjelder salg av ny kapasitet i trafikklysystemet og gjennom produksjonsavgiften – og hvilke anslag har statsråden av de økonomiske konsekvensene brutt ned på kommuner og eller fylker som mottar utbetalinger fra Havbruksfondet?
Begrunnelse
Havbruksfondet fordeler inntekter fra oppdrettsnæringen til kommuner og fylkeskommuner som stiller sjøareal til disposisjon for oppdrett. Inntektene kommer i hovedsak fra (i) salg av ny tillatelseskapasitet (fastpris/auksjon i trafikklysystemet), der 55 % går til Havbruksfondet, og (ii) produksjonsavgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, som går i sin helhet til fondet. Nedtrekk i produksjonskapasitet (MTB) kan dermed redusere Havbruksfondets inntektsgrunnlag ved at det i praksis blir mindre rom for vekst og salg av ny kapasitet, og – ved at nedtrekket slår ut i lavere faktisk produksjon – også ved lavere inntekter fra produksjonsavgiften.
I notatet Trafikklysystemet og Havbruksfondet 2026 – konsekvenser for kommunene fra Helgeland Interkommunalt Politisk Råd (Helgelandsrådet) illustreres dette med tall fra 2024-runden. Notatet peker samtidig på at hvor mye hver kommune får utbetalt, er knyttet til godkjent lokalitetsbiomasse i kommunen som andel av totalen nasjonalt – ikke direkte til om kommunen ligger i et grønt, gult eller rødt produksjonsområde. En endring i fargeleggingen (og dermed i omfanget av kapasitetsvekst/auksjoner) kan likevel påvirke størrelsen på «potten» som skal fordeles til kommunesektoren.
I Produksjonsområde 3 (Karmøy–Sotra) og Produksjonsområde 4 (Nordhordland–Stad) er det de siste årene vedtatt et samlet nedtrekk på henholdsvis 12 % i PO3 og 18 % i PO4. Nå frykter både havbruksnæringen og kystkommune at nye nedtrekk kan skje.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 06.05.2026
Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntekter fra havbruksnæringen som stammer fra produksjonsavgiften og fra salg av ny produksjonskapasitet. Hensikten med Havbruksfondet er at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med en del av verdiskapingen fra oppdrettsvirksomhet som skjer i deres havområder. Siden opprettelsen i 2017 har kommuner og fylkeskommuner fått utbetalt over 17 milliarder kroner gjennom Havbruksfondet.
Dagens trafikklyssystem styrer mot gult. Gult trafikklys innebærer at det ikke kan tildeles vekst innenfor bærekraftige rammer, og dette reduserer både statens og kommunal sektors inntekter fra salg av nye tillatelser. I havbruksmeldingen foreslår regjeringen et nytt regulatorisk system for oppdrett, som skal redusere miljøpåvirkning fra oppdrett og styrke fiskehelse- og velferd. Det følger av enigheten mellom partiene på Stortinget under behandlingen av havbruksmeldingen at det skal sikres forutsigbare inntekter for vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn gjennom Havbruksfondet. Regjeringen følger opp dette.
Det følger også av forliket om havbruksmeldingen at dagens trafikklyssystem skal ligge fast inntil et nytt system er på plass. Dette innebærer at miljøsituasjonen i produksjonsområdene fortsatt skal være førende for om det skal tilbys vekst eller ikke. Beslutningen om fargelegging ligger til departementet. Systemet innebærer at i produksjonsområder hvor ekspertenes miljøvurdering er den samme i begge vurderingsårene, skal fargeleggingen være gitt. Der miljøvurderingen spriker kan det gjøres en mer helhetlig vurdering, hvor det blant annet kan ses hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike fargeleggingsvalg. Anslag for verdiskapingseffekter av økt oppdrettsvirksomhet inngår naturligvis i en slik helhetlig vurdering, men samfunnsøkonomiske konsekvenser favner etter mitt syn videre enn utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet.
Jeg vil også vise til at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo endringer i finansieringen av Havbruksfondet i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. I tillegg til å øke Havbruksfondets andel av inntektene fra salg av ny kapasitet, så økte vi også produksjonsavgiften på fisk som i sin helhet inngår i Havbruksfondets utbetalinger. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget. Denne omleggingen gjør at de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet er større, men også mer forutsigbare og mindre avhengig av trafikklysene enn tidligere.
Kan statsråden gi en samlet oversikt over alle offentlige tilskuddsordninger, både antall og samlet sum det kan søkes om, fordelt på kategorier og kriterier?
Spørsmålet
Kan statsråden gi en samlet oversikt over alle offentlige tilskuddsordninger, både antall og samlet sum det kan søkes om, fordelt på kategorier og kriterier?
Begrunnelse
Under Støre-regjeringen har subsidiene til næringslivet økt til over 50 milliarder kroner, og en rekke andre offentlige tilskuddsordninger har også økt.
Økokrim beskrev i Dagens næringsliv omfanget av offentlige tilskuddsordninger som så stort at det er vanskelig å ha en helhetlig oversikt og det er strukturelle svakheter i forvaltningen. Økokrim-sjefen Pål Lønseth advarer videre i saken mot det han kaller «tilskuddskriminalitet».
På samme tid reklamerer tjenesten SøkTilskudd, med at de kan søke i og koble aktører med de over 1000+ tilskuddsordningene og nye ordninger som kommer ukentlig.
Utfordringen og omfanget er ikke nytt. Fra en artikkel i Teknisk Ukeblad i 2017, vises det til en bedrift som har skrevet 900 søknader og beholder 20% av utbetalt tilskudd som fortjeneste for arbeidet.
Offentlige tilskudd bør gå til det som er formålet bak dem, ikke til private som skriver søknader for søker eller kriminelle som utnytter svakheter ved dagens tilskuddsforvaltning. Samtidig er det åpenbart helt nødvendig med en forenkling og opprydding i antallet tilskuddsordninger.
Svar fra næringsministeren · 06.05.2026
Jeg er glad for at representanten, i likhet med Økokrim og Dagens Næringsliv, retter søkelyset mot misbruk av offentlige tilskudd. Offentlige midler skal støtte opp under aktiviteter som kommer samfunnet til gode. Jeg deler bekymringen for at tilskudd kan benyttes til andre formål enn forutsatt, eller til og med tilfaller kriminelle aktører. Åpenhet rundt bruken av offentlige midler er derfor viktig ut fra både demokrati- og kontrollhensyn. For at vi skal bevare tilliten i samfunnet vårt, er vi avhengig av at vi alle kan stole på at felles midler brukes til vårt felles beste. Det finnes imidlertid per i dag ingen helhetlig oversikt over alle tilskuddsordninger med den informasjonen representanten etterspør.
Som næringsminister har jeg ansvar for reglene om offentlig støtte som faller inn under EØS-avtalen (EØS-rettslig støtte). Norge rapporterer årlig til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om støtteordninger og tildelt EØS-rettslig støtte i Norge. Rapporten for 2024 ble publisert i juli 2025, og viser utbetaling av EØS-rettslig støtte i Norge i 2023. Rapporten viser at Norge i 2023 tildelte 61 mrd. kroner i EØS-rettslig støtte, fordelt på 241 støtteordninger. I tillegg er statistikk over tildelinger fra virkemiddelapparatet tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå. Statistikken viser bl.a. at 13 000 foretak mottok bistand fra virkemiddelapparatet i 2024. I faste priser ligger tildelingene på om lag samme nivå som i 2017, men fordelingen mellom aktørene har endret seg over tid.
Ut over tiltak som omfattes av regelverket om offentlig støtte, yter staten tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, stønader til privatpersoner, tilskudd til helseforetak samt tilskudd til andre.
Regelverket for statlige tilskuddsmidler omfattes av ansvaret til finansministeren. Statlige tilskuddsmidler skal som hovedregel være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av postnummer 50–87, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.1. På de nevnte postene bevilges også midler til andre tiltak. Det innebærer at selv om Finansdepartementet årlig innhenter aggregert regnskapsinformasjon om hvilke beløp som er utbetalt, sortert på kapitler og poster, vil det ikke være tilstrekkelig til å svare fullt ut på spørsmålet om hvilke summer som det årlig kan søkes om.
For statlige tilskuddsordninger er hovedregelen at det enkelte departement skal utforme et sett med hovedelementer for hver tilskuddsordning, med blant annet informasjon om mål og tildelingskriterier. Hovedelementene presenteres for Stortinget når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning og danner grunnlaget for tilskuddsregelverket som det ansvarlige departementet fastsetter for den enkelte ordning. Det pekes videre ut en tilskuddsforvalter som følger opp den enkelte ordningen. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har tidligere anslått at det per 2018 eksisterte om lag 600 tilskuddsordninger, som ble forvaltet av 90 tilskuddsforvaltere. Informasjon om antall statlige tilskuddsordninger, hvilken sum det kan søkes om, herunder inndeling i kategorier og kriterier, er informasjon som finnes hos den enkelte tilskuddsforvalter.
Gjennom EØS-avtalen og støtteprosessloven er støttegivere pålagt å registrere all EØS-rettslig støtte som overstiger bestemte beløp i Støtteregisteret. I dag gir Støtteregisteret imidlertid ikke full oversikt over EØS-rettslig støtte som tildeles i Norge. Derfor signaliserte jeg i forbindelse med endringer i reglene om registering av EØS-rettslig støtte i desember 2025, at regjeringen tar sikte på å utvide registreringsplikten til å omfatte all EØS-rettslig støtte, inkludert støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler. Utvidet registreringsplikt vil gjennomføres trinnvis, slik at støttegiverne får tid til å omstille seg. Som ledd i arbeidet fremmet regjeringen i april Prop. 91 L (2025–2026) om endringer i støtteprosessloven (registerplikt). Ambisjonen er å jobbe videre med å gjøre Støtteregisteret mest mulig komplett og brukervennlig, slik at det gir en god oversikt over alle typer næringsrettet støtte.
Nye digitale løsninger gjør registerplikten mindre administrativt tyngende. For eksempel er KS Digital i gang med å utvikle en ny digital tjeneste for tilskudd, til bruk i kommuner, fylkeskommuner og stat. Arbeidet er et samarbeid mellom KS Digital, KS og Kommunal- og distriktsdepartementet. Målet er å tilby en tjeneste som samler tilskuddsordninger på ett sted, slik at det blir enklere for søkere og forvaltere.
IFinnmark har en reportasje 16. april om en ung fisker som opplevde forlis med egen båt ikke får muligheten til å komme seg økonomisk på fote igjen med fiske fra leiefartøy på grunn av stivbeint regelverk. Hvordan vil statsråden følge opp at det kan utvises skjønn eller gjøres regelendringer for denne typen situasjoner?
Spørsmålet
IFinnmark har en reportasje 16. april om en ung fisker som opplevde forlis med egen båt ikke får muligheten til å komme seg økonomisk på fote igjen med fiske fra leiefartøy på grunn av stivbeint regelverk.
Hvordan vil statsråden følge opp at det kan utvises skjønn eller gjøres regelendringer for denne typen situasjoner?
Begrunnelse
Det fremgår i saken: For å sikre at familien ikke mister all inntekt forsøkte ha umiddelbart på få tillatelse til å bruke et leiefartøy. Svaret fra forvaltningen var imidlertid nedslående: Mikael fikk avslag fordi har står i fiskerimatallets Blad A i stedet for B, og fordi han har for kort fartstid i yrket. For familiefaren oppleves regelverket som et spark under beltestedet. Nå ber han innstendig om at myndighetene vil utvise skjønn, ettersom reglene oppleves som fullstendig meningsløse for en person i oppstartsfasen som plutselig mister alt.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 27.04.2026
Det er et grunnleggende utgangspunkt i havressursloven og deltakerloven at kvoter og fisketillatelser tildeles en bestemt fartøyeier for ett bestemt fartøy. Fartøyeier kan derfor bare drive fiske på de aktuelle kvotene og fisketillatelsene med dette bestemte fartøyet. En konsekvens av dette er at bruk av leiefartøy i utgangspunktet er forbudt. Leiefartøyordningen er derfor et unntak fra hovedregelen.
Det er grunn til å være restriktiv med tildeling av leiefartøytillatelser for å unngå at ordningen misbrukes ved at flere kvotesett blir fisket på ett fartøy eller at det skjer såkalt skjult kvoteleie. En annen ulempe ved å tillate bruk av leiefartøy kan være uønsket press på kvotegrunnlaget.
Frem til 2018 var det i utgangspunktet kun fartøy med deltakeradgang i lukket gruppe som kunne få tillatelse til bruk av leiefartøy. Bakgrunnen for dette er at det i åpen gruppe kan delta langt flere fartøy, og mange av disse deltar i fiske i relativt liten grad. Å åpne for at alle i åpen gruppe skulle kunne bruke leiefartøy, ville medføre økt risiko for misbruk.
Av hensyn til at fartøyeiere som bare fisker i åpen gruppe ikke skulle bli helt avskåret fra sin næring ved havari/forlis, ble det gjennomført en høring med forslag om at også aktører som kun deltok i åpen gruppe skulle kunne få leiefartøytillatelse. Samtidig ble det i høringen understreket at det var viktig å ikke legge til rette for misbruk og omgåelse av ordningen. Det ble derfor foreslått som vilkår at muligheten skulle forbeholdes heltidsfiskere, altså fiskere som er ført på blad B i fiskermanntallet. Et annet vilkår for å begrense omfanget av leiefartøyordningen var at vedkommende måtte ha drevet fiske med fartøyet i en viss tid. Det ble dermed også satt et vilkår om at vedkommende har deltatt i det aktuelle fisket i minst to av de tre siste avsluttede kalenderår.
Denne saken viser at restriksjonene i leiefartøyregelverket for åpen gruppe bør justeres. Jeg vil ta initiativ til å endre forskriften, slik at særskilte tilfeller som dette kan omfattes av leiefartøyordningen.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1976Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.