Bård Ludvig Thorheim

Svar fra næringsministeren · 06.08.2026

Spørsmålet er overført fra næringsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.

Regjeringen følger utviklingen i USAs tolltiltak overfor Norge tett. Norske myndigheter har gjennom våren og sommeren hatt dialog med amerikanske myndigheter om saken, og arbeidet for å ivareta norske interesser.

Den amerikanske tolltariffen inneholder over 10 000 tollinjer, og hvilken toll som gjelder ved import av norske varer avhenger av om den gitte tollinjen omfattes av den nye tollsatsen på 12,5 prosent eller sektortoll, eller om den omfattes av unntakene. Amerikanske myndigheter har ikke publisert en fullstendig oversikt over gjeldende tollsatser per varelinje og land. Det lar seg derfor ikke gjøre å fremskaffe dette foreløpig.

Situasjonen knyttet til amerikanske tollsatser er preget av stor uforutsigbarhet og hyppige endringer, og en oversikt utarbeidet av norske myndigheter vil raskt kunne bli utdatert og gi et misvisende bilde av den faktiske situasjonen. Som for eksport til andre markeder, vil det være nødvendig for norske aktører å forholde seg til tollsatsene slik de til enhver tid er publisert av det aktuelle eksportlandets myndigheter.

Svar fra næringsministeren · 06.08.2026

Spørsmålet er overført fra næringsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.

Regjeringen har arbeidet aktivt overfor amerikanske myndigheter i den såkalte 301-saken om tvangsarbeid.

Amerikanske myndigheter orienterte 12. mars 2026 om at det var igangsatt undersøkelser mot 60 land og økonomier, inkludert Norge, om manglende effektivt vern og håndheving av forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid.

Norske myndigheter har siden mars gitt USA grundig informasjon om norsk lovgivning og praksis, inkludert om åpenhetsloven. Vi har også gitt informasjon om hvordan EUs forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid vil bli innført i norsk rett samtidig med innføringen i EU.

Oppfølgingen overfor amerikanske myndigheter har skjedd gjennom en rekke kanaler. Norge sendte omfattende høringsinnspill 15. april og 6. juli, og høringstilsvar 6. mai. I tillegg la Norge frem norske synspunkter og svarte utførlig på amerikanske spørsmål i bilaterale konsultasjoner med amerikanske myndigheter i Washington D.C. 12. mai. Saken er tatt opp politisk på flere nivåer, inkludert gjennom min egen dialog med den amerikanske handelsrepresentanten (USTR).

Arbeidet fra regjeringens side er gjort i tett samarbeid med næringslivet og fagbevegelsen.

Det hører med til historien at USA ved USTR konkluderte med at samtlige 60 land som ble utsatt for slike undersøkelser, etter USAs syn hadde utilstrekkelig lovverk mot tvangsarbeid. Det fremstår derved mest som om man fra Trump-administrasjonens side har vært ute etter å finne et nytt hjemmelsgrunnlag for toll mot land som representerer 99,4% av all import til USA etter at Høyesterett underkjente det opprinnelige grunnlaget i februar i år.

Norge har framført at vi mener at påstanden er dypt urimelig. Dette synspunktet deler vi med svært mange andre land.

Svar fra finansministeren · 30.06.2026

Nedenfor gir jeg en oversikt over utgifter/kostnader til lønn for årene 2021-2025. Oversikten viser alle tall i kontoklasse 5 Lønnskostnad, som omfatter blant annet lønn, overtid, arbeidsgiveravgift, pensjonspremie og andre personalkostnader.

Merk at ordinære statlige forvaltningsorgan (bruttobudsjetterte virksomheter) og forvaltningsbedrifter rapporterer utgifter til statsregnskapet, mens forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter) rapporterer kostnader.

(Tabell).

Tallene er hentet fra statsregnskapet.no og er i faste 2025-priser, justert for utviklingen i konsumprisindeksen.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

• I lønnsoppgjøret for 2024 ble drøyt 2 milliarder kroner i etterbetaling overført som ubenyttet bevilgning og utbetalt i 2025. Dette innebærer at lønnsutgiftene for bruttobudsjetterte virksomheter reelt sett burde vært om lag 2 milliarder kroner lavere i 2025 og tilsvarende høyere i 2024.

• Fristen for de lokale forhandlingene for lønnsoppgjøret 2022 ble avtalt utsatt til 30. november 2022. Den utsatte fristen for lokale lønnsforhandlinger i 2022 medførte at faktisk pensjonspremie i 2022 var vesentlig høyere enn det SPK hadde lagt til grunn. Utgiftene til pensjon økte derfor med nesten 3 milliarder kroner fra 2022 til 2023.

Det finnes ikke egne artskontoer for administrasjon i statsregnskapet. Representanten trekker i sitt spørsmål 3328 fram STYRK-klassifiseringen som en mulighet til å si noe om utviklingen i administrasjon. Etter mitt syn er det usikkert om antall årsverk innenfor denne kategorien kan benyttes for å beregne utgifter til administrasjon i statsforvaltningen.

Det finnes flere eksempler på gevinster fra bruk av KI. Haukeland sykehus har utviklet en KI-modell for EEG-undersøkelser som utreder epilepsi raskere og mer nøyaktig og fører til raskere beslutninger, færre feildiagnoser og mer effektiv bruk av ressurser i helsevesenet. Skatteetaten har laget en KI-modell som kontrollerer urapportert utleie som har ført til mer effektive og presise kontroller og riktigere skatt med en økning i innrapportert alminnelig inntekt på over 110 millioner kroner siden modellen ble tatt i bruk. Politiet har også hatt stor nytte av å benytte KI til å oversette norsk tale til tekst i avhør.

Disse eksemplene illustrerer en bredere positiv utvikling: der KI tas i bruk målrettet og med god ledelsesforankring, gir det dokumenterte gevinster. Regjeringens plan for Norge setter et klart mål om å fornye, forbedre og forsterke offentlig sektor, og KI er et sentralt virkemiddel for å nå det målet.

Effekten av digitalisering viser seg gjennom bedre kvalitet i tjenestene, prosessforbedringer, økt samhandling og mer robust og sikker digital infrastruktur. Gevinstene er reelle, men spredt på tvers av sektorer og virksomheter, og krevende å aggregere. Det er nettopp dette DFØ-notat 2026:1 «Spredt nytte, konkret kostnad» belyser: nyttevirkningene av digitalisering hentes primært ut i kvalitetsforbedringer og mer robust infrastruktur, mens direkte kostnads- og bemanningsreduksjoner er mindre tydelige. Estimater av nyttevirkninger er usikre og realiseres over tid.

Regjeringen har satt målet om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke KI som virkemiddel i 2026 og 100 prosent innen 2030. KI skal brukes ansvarlig og innovativt for å frigjøre kapasitet, øke kvalitet og gjøre offentlig sektor mer bærekraftig. Derfor etablerte regjeringen KI Norge i år, under Digitaliseringsdirektoratet, som nasjonal arena for ansvarlig og innovativ bruk av KI. KI Norge skal veilede både offentlige og private virksomheter, og bidra til at erfaringer og løsninger deles og kan skaleres på tvers.

I tillegg leverer DFD også høsten 2026 både nasjonal handlingsplan for bruk av KI i offentlig sektor og handlingsplan for kompetanse på digital omstilling samlet, fordi KI ikke gir gevinster uten omstillingskompetanse, og omstillingskompetanse uten KI ikke får ut tilstrekkelig gevinstpotensial.

Svar fra finansministeren · 25.06.2026

Basert på tall fra Nasjonalregnskapet viser tabell 1 utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning og private næringer fra 2021 til 1. kvartal 2026. Antall sysselsatte i private næringer omfatter også sysselsatte i offentlig eide foretak. Tabellen viser at sysselsettingen i private næringer har vokst noe mer enn sysselsettingen i statsforvaltningen og kommunal forvaltning i perioden.

Tabell 1 Sysselsatte fordelt på offentlig forvaltning og private næringer målt i 1 000 personer hvert enkelt år og prosentvis endring fra 2021 til 1. kv. 2026.1

2021 2022 2023 2024 2025 1. kv. 2026 Samlet prosentvis endring i perioden

Statsforvaltning 319,0 324,6 328,9 332,1 337,7 341,9 7,2

Kommunal forvaltning

563,5

566,0

569,9

577,4

576,8

575,1

2,1

Private næringer2

1946,9

2047,0

2074,5

2083,5

2098,9

2108,4

8,3

I alt 2829,8 2937,6 2973,3 2993,0 3013,4 3025,4 6,9

1) Årsgjennomsnitt fra 2021 til 2025. Sesongjusterte tall for 1. kvartal 2026

2) Inkluderer også sysselsatte i offentlig eide foretak

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet).

Tabell 2 viser antall sysselsatte i selskaper hvor staten har direkte eierskap. Det omfatter selskaper hvor statens eierandel er 100 pst. eller lavere. Selskapene er gruppert i to kategorier basert på statens mål som eier. Kategori 1 består av selskapene der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Selskapene i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. For disse selskapene er statens mål som eier «bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål». Se nærmere omtale i Statens eierrapporter her: Statlig eierskap: Publikasjoner - regjeringen.no.

Tabell 2 Antall sysselsatte i statlig eide selskap1

2021 2022 2023 2024 2025

Kategori 1 159 921 160 191 158 314 161 126 147 345

Kategori 2 172 552 173 881 178 079 182 215 185 751

Sum 332 551 332 881 336 449 343 398 333 096

1) Omfatter selskaper hvor statens eierandel er 100 pst. eller lavere

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet (Statens eierrapporter).

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 29.06.2026

I tabell 1 framgår antallet årsverk totalt og for yrkeskategorien administrative ledere og øvrige ansatte som har en yrkesbetegnelse på nivå 4 i STYRK-klassifiseringen som inneholder ordet administrasjon. Dette vil primært være funksjonærer, saksbehandlere eller ulike rådgivere. Militære ledere vil ikke være en del av dette utvalget, men inngår i årsverk totalt. Både sivile og uniformerte ledere vil inngå i kategorien administrative ledere i politietaten. Det kan også finnes andre yrkesgrupper som har administrative oppgaver som ikke er inkludert i kategorien ‘administrativt personell’ i tabellen. Samtidig vil det kunne være administrative ledere som også har operative funksjoner. Denne grupperingen gir derfor trolig ikke et fullstendig bilde av kostnadene til administrasjon.

Tallgrunnlaget er hentet fra statens lønnsstatistikk og omfatter ansatte lønnet etter hovedtariffavtalene i staten. Kilden for denne statistikken er innrapporterte opplysninger om blant annet yrke gjennom a-ordningen. Feilregistreringer kan forekomme.

Tabell 1. Antallet årsverk totalt (pr 1.4.) og utvalgte administrative stillinger. 2021-2026.

2021 2022 2023 2024 2025 2026 Endring 2021 – 2026 Pst. endring 2021-2026

Hele staten

Administrativt personell 32 714 34 032 34 270 34 819 35 741 36 780 4 066 12 %

Alle årsverk 150 877 153 938 154 488 155 668 157 916 161 988 11 111 7 %

Forsvaret

Administrativt personell 1 202 1 143 1 131 1 206 1 292 1 247 45 4 %

Alle årsverk 17 757 17 963 18 096 18 733 19 507 21 604 3 848 22 %

Universitet og høyskoler

Administrativt personell 3 824 3 981 4 294 4 433 4 439 4 181 357 9 %

Alle årsverk 37 046 38 357 38 929 38 807 37 630 36 830 -216 -1 %

Politietaten

Administrativt personell 3 271 3 363 3 575 3 515 3 537 3 689 417 13 %

Alle årsverk 17 691 18 026 18 532 18 286 18 515 19 078 1 387 8 %

Utviklingen innen de statlig eide helseforetakene

De statlig eide helseforetakene er hverken en del av statsforvaltningen eller statlig tariffområde. For å belyse utviklingen i disse foretakene er det sammenstilt tall publisert av SSB. Tabell 2 viser antallet ansatte innenfor tjenesteområdet administrasjon og service fra 2021 til 2025.

I spesialisthelsetjenesten utfører administrasjons- og servicepersonell et bredt spekter av oppgaver som legger til rette for at helsepersonell kan konsentrere seg om pasientbehandlingen. Selv om det har vært en økning i disse årsverkene siden 2015, har andelen holdt seg relativt stabil i prosent av det totale antall årsverk. Ulikheter i organisering mellom helseforetakene gjør det også utfordrende å sammenligne tallene direkte.

Administrasjon og service omfatter ansatte med oppgaver innen økonomi, personal, dokumentasjon, kontorarbeid, logistikk, IKT, teknisk drift samt kjøkken og renhold. Dette personellet leverer tjenester på tvers av tjenesteområder som somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Selv om de ikke har direkte pasientkontakt, er deres arbeid viktig for at pasienter får behandling.

Tabell 2. Årsverk (pr 31.12.) i statlig eide helseforetak totalt og innen administrasjon og service. 2021-2025.

2021 2022 2023 2024 2025 Endring 2021 – 2025 Pst. endring 2021-2025

Adminstrasjon og service 32 529 33 050 34 138 34 505 35 349 2 820 8,7 %

Alle årsverk 119 690 121 878 124 394 126 330 128 743 9 053 7,6 %

Tall på årsverk, her klassifisert som administrativt personell eller innenfor tjenesteområdet administrasjon og service, gir trolig ikke et fullstendig bilde av utviklingen i utgifter til administrasjon eller effektiv ressursbruk.

Regjeringens plan for Norge er at vi skal fornye, forsterke, forbedre offentlig sektor og styrke tryggheten i og for landet. Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2024-2025)) peker på at det fremover vil være behov for flere medarbeidere i bl.a. forsvaret og i helsesektoren. Det er naturlig at dette vil føre til endringer i antallet og sammensetningen av de ansatte i staten.

Jeg har tiltro til at virksomhetene har en organisering som gjør at de løser sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Det er virksomhetene selv som best er i stand til å vurdere hvordan personellsammensetningen skal være. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 3229 fra stortingsrepresentanten.

Svar fra forsvarsministeren · 25.06.2026

Regjeringen bidrar med 54 mill. kroner til gjennomføring av en såkalt Foreign Military Sales (FMS)-mulighetsstudie for eventuell samproduksjon av AMRAAM i Europa. KDA fikk tildelt et tilskudd til dette høsten 2025. Studien ledes av amerikanske Raytheon, på oppdrag fra amerikanske myndigheter, og omfatter flere land i Europa. Studien er nå igangsatt og norske myndigheter og industri har gjennomført møter med amerikansk industri og amerikanske myndigheter. Tidslinjen styres av de sistnevnte, og vi har gjort det klart at vi vil bidra til at den gjennomføres så raskt som mulig. Kapasiteten som eventuelt skal etableres i Europa er kritisk for Ukraina og Norge og allierte. Norge vurderes som ett av flere land i Europa som kan bidra til samproduksjon. Norge har flere fortrinn som taler for at vår forsvarsindustri kan spille en sentral rolle. Blant annet er Nammo eneleverandør av rakettmotorer til AMRAAM og KDA produserer luftvernsystemet NASAMS der AMRAAM er integrert. Flere andre norske aktører kan dessuten bidra.

Svar fra næringsministeren · 09.06.2026

Datasentre har ikke en egen næringskode, men omfattes av NACE-kode 63: «Datainfrastruktur, -behandling, -lagring og andre informasjonstjenester». Ifølge virkemiddeldatabasen til SSB er det til denne NACE-koden gitt tilsagn på til sammen 198 mill. kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge og 74 mill. kroner fra Forskningsrådet siden 2017, i tillegg til at det er gitt lån og garantier tilsvarende 205 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Det er imidlertid et viktig forbehold om at tallene kan inneholde støtte til annet enn datasentre, og det kan være støtte til datasentre som har gått til selskaper som er registrert under et annet hovedformål.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har gitt finansiering tilsvarende 241,7 mill. USD (om lag 2,2 mrd. kroner) til Nscale datasenter utenfor Narvik og 67,5 mill. euro (om lag 727 mill. kroner) til Lefdal Mine Datacenter i Vestland. Dette er lån og garantier på markedsmessige vilkår. Til sammenligning har Eksfin siden 2017 stilt med finansiering til kraftintensiv industri, ved Boliden og Yara, på til sammen om lag 2,5 mrd. kroner.

Det næringsrettede virkemiddelapparat er i stor grad innrettet mot overordnede samfunnsmål som verdiskaping, innovasjon, internasjonalisering eller klimaomstilling, fremfor å rette det mot spesifikke sektorer. Hvilke teknologier eller næringer som mottar støtte vil variere over tid. Ettersom de fleste ordningene og virkemidlene er åpne for prosjekter fra mange eller alle næringer, mener jeg at det ikke er grunnlag for å snakke om skjevhet i konkurranseforholdet.

Kraftkrevende industri har dessuten enkelte særordninger som gir den rimeligere kraft og som legger til rette for langsiktige kraftkontrakter. Industrien står i dag for om lag 40 pst. av kraftforbruk i Norge, og kraftintensiv industri utgjør om lag 80 pst. av dette. Kraftintensive industrielle prosesser er i hovedsak fritatt fra elavgift, mens annen industri og bergverk ilegges redusert sats på 0,60 øre per kWh. Alminnelig sats er 7,13 øre per kWh. Redusert elavgift for datasentre ble avviklet i 2023. Videre tillater industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft at kraftprodusenter skattlegges basert på den reelle kontraktsprisen ved salg til kraftintensiv industri, fremfor den ofte høyere spotmarkedsprisen. Dette legger til rette for langsiktige kraftavtaler og bidrar til forutsigbarhet for industrien. Virksomheter som driver karbonlekkasjeutsatt aktivitet er dessuten berettiget CO2-kompensasjon på til sammen 7 mrd. 2025-kroner. Dette omfatter mange kraftintensive bedrifter og skal gi en delvis kompensasjon for prissmitten til norske kraftpriser som skyldes at kvotepliktig, fossilbasert strømproduksjon i EU ETS-området, velter kvotekostnadene over i strømprisen.

Svar fra finansministeren · 05.06.2026

For å ta stilling til spørsmålet er det viktig å opplyse om at det ikke nødvendigvis er et én-til-én forhold mellom en tilskuddsbevilgning og en tilskuddsordning.

Tilskuddsbevilgninger skal være identifisert i statsbudsjettet og statsregnskapet ved bruk av postnummer 60–87, og i tillegg gis det i noen tilfeller tilskudd over postene 50-59. Postene omfatter utgifter til tilskuddsordninger, overføringer til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, overføring til kongehuset, overføringene til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter, stønader til private, og tap på garantier og lån m.m. Samlet omtale av utgiftene under den nevnte postgruppen gis årlig i avsnitt 3.3.3 i Gul bok: Prop. 1 S (2025–2026) - regjeringen.no. Omtale av den enkelte utgiftsbevilgning gis i departementenes budsjettproposisjoner.

En tilskuddsordning er en ordning nedfelt i regelverk for å tildele og følge opp utlyste tilskuddsmidler. En tilskuddsbevilgning kan brukes til å dekke utgifter for én eller flere tilskuddsordninger, og i noen tilfeller brukes flere poster til å finansiere én ordning. Det innebærer at selv om statsregnskapet gir oversikt over hvilke beløp som er utbetalt, sortert på kapitler og poster, vil det ikke være tilstrekkelig til å svare ut stortingsrepresentantens spørsmål. Informasjonen om antall tilskuddsordninger og utviklingen i utgifter etter 2021 vil for de fleste tilskuddsordninger kunne hentes hos den enkelte tilskuddsforvalter og departement. DFØs kartlegginger viser at det finnes omkring 90 statlige tilskuddsforvaltere (departementer eller underliggende virksomheter).

For Finansdepartementets del har departementet én tilskuddsordning,«Kompensasjon for merverdiavgift», som er bevilget over to poster på kapittel 1632. Ordningen har i perioden 2021 - 2025 utviklet seg slik:

Utvikling over kapittel 1632:

År Utgifter*

2021 29 750,8

2022 32 036,1

2023 34 541,6

2024 36 067,3

2025 35 587,3

*Tallene er i millioner kroner og er ikke justert for inflasjon eller eventuelle strukturelle endringer.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.05.2026

Hovedredningssentralen (HRS) er en virksomhet underlagt Justis- og beredskapsdepartementet som leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste). HRS ble slått sammen til én sentral fra 1.1.2020, delt i to avdelinger hvorav en i Bodø og en ved Sola/Stavanger. Det ble samtidig opprettet en ny direktørstilling med ansvar for den administrative ledelsen av virksomheten og virksomhetsledelse ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Stillingen som direktør for HRS er lagt til avdeling Bodø, i tillegg til at det er gitt mulighet for å disponere en kontorplass på avdeling Sola og i Oslo. Tilstedeværelse både i Bodø og på Sola er viktig for ledelsen av HRS, men HRS har også aktivitet og møter andre steder i landet. Dette er også i tråd med tidligere statsråd Mehls svar av 9. september 2022 til representanten.

JD følger opp HRS gjennom styringsdialogen. HRS’ direktør har ansvar for styring av virksomheten, jf. organisasjonsplanen punkt 2-2.

Stillingen som direktør for HRS er et åremål på seks år og direktøren ansettes av JD. Nåværende direktør ble ansatt i 2022. JD har derfor kunngjort stillingen med søknadsfrist 26. mars 2026. I utlysningen fremgikk det at direktørstillingen er lagt til Bodø. Ansettelsesprossesen pågår.

For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2581 fra stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen om bl.a. HRS-direktørens tilstedeværelse i Bodø.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 06.05.2026

Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntekter fra havbruksnæringen som stammer fra produksjonsavgiften og fra salg av ny produksjonskapasitet. Hensikten med Havbruksfondet er at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med en del av verdiskapingen fra oppdrettsvirksomhet som skjer i deres havområder. Siden opprettelsen i 2017 har kommuner og fylkeskommuner fått utbetalt over 17 milliarder kroner gjennom Havbruksfondet.

Dagens trafikklyssystem styrer mot gult. Gult trafikklys innebærer at det ikke kan tildeles vekst innenfor bærekraftige rammer, og dette reduserer både statens og kommunal sektors inntekter fra salg av nye tillatelser. I havbruksmeldingen foreslår regjeringen et nytt regulatorisk system for oppdrett, som skal redusere miljøpåvirkning fra oppdrett og styrke fiskehelse- og velferd. Det følger av enigheten mellom partiene på Stortinget under behandlingen av havbruksmeldingen at det skal sikres forutsigbare inntekter for vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn gjennom Havbruksfondet. Regjeringen følger opp dette.

Det følger også av forliket om havbruksmeldingen at dagens trafikklyssystem skal ligge fast inntil et nytt system er på plass. Dette innebærer at miljøsituasjonen i produksjonsområdene fortsatt skal være førende for om det skal tilbys vekst eller ikke. Beslutningen om fargelegging ligger til departementet. Systemet innebærer at i produksjonsområder hvor ekspertenes miljøvurdering er den samme i begge vurderingsårene, skal fargeleggingen være gitt. Der miljøvurderingen spriker kan det gjøres en mer helhetlig vurdering, hvor det blant annet kan ses hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike fargeleggingsvalg. Anslag for verdiskapingseffekter av økt oppdrettsvirksomhet inngår naturligvis i en slik helhetlig vurdering, men samfunnsøkonomiske konsekvenser favner etter mitt syn videre enn utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet.

Jeg vil også vise til at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo endringer i finansieringen av Havbruksfondet i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. I tillegg til å øke Havbruksfondets andel av inntektene fra salg av ny kapasitet, så økte vi også produksjonsavgiften på fisk som i sin helhet inngår i Havbruksfondets utbetalinger. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget. Denne omleggingen gjør at de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet er større, men også mer forutsigbare og mindre avhengig av trafikklysene enn tidligere.

Svar fra næringsministeren · 06.05.2026

Jeg er glad for at representanten, i likhet med Økokrim og Dagens Næringsliv, retter søkelyset mot misbruk av offentlige tilskudd. Offentlige midler skal støtte opp under aktiviteter som kommer samfunnet til gode. Jeg deler bekymringen for at tilskudd kan benyttes til andre formål enn forutsatt, eller til og med tilfaller kriminelle aktører. Åpenhet rundt bruken av offentlige midler er derfor viktig ut fra både demokrati- og kontrollhensyn. For at vi skal bevare tilliten i samfunnet vårt, er vi avhengig av at vi alle kan stole på at felles midler brukes til vårt felles beste. Det finnes imidlertid per i dag ingen helhetlig oversikt over alle tilskuddsordninger med den informasjonen representanten etterspør.

Som næringsminister har jeg ansvar for reglene om offentlig støtte som faller inn under EØS-avtalen (EØS-rettslig støtte). Norge rapporterer årlig til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om støtteordninger og tildelt EØS-rettslig støtte i Norge. Rapporten for 2024 ble publisert i juli 2025, og viser utbetaling av EØS-rettslig støtte i Norge i 2023. Rapporten viser at Norge i 2023 tildelte 61 mrd. kroner i EØS-rettslig støtte, fordelt på 241 støtteordninger. I tillegg er statistikk over tildelinger fra virkemiddelapparatet tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå. Statistikken viser bl.a. at 13 000 foretak mottok bistand fra virkemiddelapparatet i 2024. I faste priser ligger tildelingene på om lag samme nivå som i 2017, men fordelingen mellom aktørene har endret seg over tid.

Ut over tiltak som omfattes av regelverket om offentlig støtte, yter staten tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, stønader til privatpersoner, tilskudd til helseforetak samt tilskudd til andre.

Regelverket for statlige tilskuddsmidler omfattes av ansvaret til finansministeren. Statlige tilskuddsmidler skal som hovedregel være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av postnummer 50–87, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.1. På de nevnte postene bevilges også midler til andre tiltak. Det innebærer at selv om Finansdepartementet årlig innhenter aggregert regnskapsinformasjon om hvilke beløp som er utbetalt, sortert på kapitler og poster, vil det ikke være tilstrekkelig til å svare fullt ut på spørsmålet om hvilke summer som det årlig kan søkes om.

For statlige tilskuddsordninger er hovedregelen at det enkelte departement skal utforme et sett med hovedelementer for hver tilskuddsordning, med blant annet informasjon om mål og tildelingskriterier. Hovedelementene presenteres for Stortinget når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning og danner grunnlaget for tilskuddsregelverket som det ansvarlige departementet fastsetter for den enkelte ordning. Det pekes videre ut en tilskuddsforvalter som følger opp den enkelte ordningen. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har tidligere anslått at det per 2018 eksisterte om lag 600 tilskuddsordninger, som ble forvaltet av 90 tilskuddsforvaltere. Informasjon om antall statlige tilskuddsordninger, hvilken sum det kan søkes om, herunder inndeling i kategorier og kriterier, er informasjon som finnes hos den enkelte tilskuddsforvalter.

Gjennom EØS-avtalen og støtteprosessloven er støttegivere pålagt å registrere all EØS-rettslig støtte som overstiger bestemte beløp i Støtteregisteret. I dag gir Støtteregisteret imidlertid ikke full oversikt over EØS-rettslig støtte som tildeles i Norge. Derfor signaliserte jeg i forbindelse med endringer i reglene om registering av EØS-rettslig støtte i desember 2025, at regjeringen tar sikte på å utvide registreringsplikten til å omfatte all EØS-rettslig støtte, inkludert støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler. Utvidet registreringsplikt vil gjennomføres trinnvis, slik at støttegiverne får tid til å omstille seg. Som ledd i arbeidet fremmet regjeringen i april Prop. 91 L (2025–2026) om endringer i støtteprosessloven (registerplikt). Ambisjonen er å jobbe videre med å gjøre Støtteregisteret mest mulig komplett og brukervennlig, slik at det gir en god oversikt over alle typer næringsrettet støtte.

Nye digitale løsninger gjør registerplikten mindre administrativt tyngende. For eksempel er KS Digital i gang med å utvikle en ny digital tjeneste for tilskudd, til bruk i kommuner, fylkeskommuner og stat. Arbeidet er et samarbeid mellom KS Digital, KS og Kommunal- og distriktsdepartementet. Målet er å tilby en tjeneste som samler tilskuddsordninger på ett sted, slik at det blir enklere for søkere og forvaltere.

Svar fra forsvarsministeren · 24.04.2026

Den norske forsvarsindustrien spiller en viktig rolle i støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. I 2025 og så langt i 2026 er det igangsett en rekke tiltak som involverer norsk forsvarsindustri.

Forsvarsdepartementet har innhentet informasjon fra Forsvaret knyttet til utbetalinger av Nansen-midler til norsk forsvarsindustri. Dette omfatter bedrifter som har forsvarsmarkedet som sin primære eller sekundære kundegruppe, bedrifter som leverer sivile tjenester og/eller produkter til militære brukere, importører/distributører av materiell, og bedrifter som er lokale representanter og rådgivere for utenlandsk industri i deres forretningsutvikling i Norge. I tillegg utbetaler etatene Nansen-midler til norske bedrifter i andre bransjer.

Som geografisk lokalisering er det lagt til grunn lokalisering av bedriften iht. Brønnøysundregistrene. Produksjon kan foregå i andre steder. Av graderingshensyn oppgis fordeling regionvis.

Tabellen under viser utbetalinger til leverandører fra norsk forsvarsindustri fra Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt i 2025 og 2026.

Landsdel 2025 (mill. kroner) 2026 (mill. kroner)

Nord-Norge og Trøndelag 690 160

Sørlandet 239 91

Vestlandet 8,8 9,6

Østlandet 3 723 851

Sum 4 661 1 112

Svar fra fiskeri- og havministeren · 27.04.2026

Det er et grunnleggende utgangspunkt i havressursloven og deltakerloven at kvoter og fisketillatelser tildeles en bestemt fartøyeier for ett bestemt fartøy. Fartøyeier kan derfor bare drive fiske på de aktuelle kvotene og fisketillatelsene med dette bestemte fartøyet. En konsekvens av dette er at bruk av leiefartøy i utgangspunktet er forbudt. Leiefartøyordningen er derfor et unntak fra hovedregelen.

Det er grunn til å være restriktiv med tildeling av leiefartøytillatelser for å unngå at ordningen misbrukes ved at flere kvotesett blir fisket på ett fartøy eller at det skjer såkalt skjult kvoteleie. En annen ulempe ved å tillate bruk av leiefartøy kan være uønsket press på kvotegrunnlaget.

Frem til 2018 var det i utgangspunktet kun fartøy med deltakeradgang i lukket gruppe som kunne få tillatelse til bruk av leiefartøy. Bakgrunnen for dette er at det i åpen gruppe kan delta langt flere fartøy, og mange av disse deltar i fiske i relativt liten grad. Å åpne for at alle i åpen gruppe skulle kunne bruke leiefartøy, ville medføre økt risiko for misbruk.

Av hensyn til at fartøyeiere som bare fisker i åpen gruppe ikke skulle bli helt avskåret fra sin næring ved havari/forlis, ble det gjennomført en høring med forslag om at også aktører som kun deltok i åpen gruppe skulle kunne få leiefartøytillatelse. Samtidig ble det i høringen understreket at det var viktig å ikke legge til rette for misbruk og omgåelse av ordningen. Det ble derfor foreslått som vilkår at muligheten skulle forbeholdes heltidsfiskere, altså fiskere som er ført på blad B i fiskermanntallet. Et annet vilkår for å begrense omfanget av leiefartøyordningen var at vedkommende måtte ha drevet fiske med fartøyet i en viss tid. Det ble dermed også satt et vilkår om at vedkommende har deltatt i det aktuelle fisket i minst to av de tre siste avsluttede kalenderår.

Denne saken viser at restriksjonene i leiefartøyregelverket for åpen gruppe bør justeres. Jeg vil ta initiativ til å endre forskriften, slik at særskilte tilfeller som dette kan omfattes av leiefartøyordningen.

Svar fra næringsministeren · 14.04.2026

Jeg er godt kjent med at helsenæringen ønsker å få etablert en egen helsekatapult. Helsenæringen er en viktig næring, og regjeringen har de siste årene hatt fokus på hvordan næringen kan videreutvikles bl.a. i Industrimeldingen, regjeringens eksportsatsing for helsenæringen og Veikartet for helsenæringen. I Veikart for helsenæringen ble det imidlertid ikke varslet at det skulle etableres en helsekatapult, men at katapultordningen skal videreutvikles.

Siva har, sammen med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, utredet hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen. I utredningen ble det anbefalt å etablere et helhetlig katapulttilbud for helse som vil dekke behov innenfor områdene legemiddelproduksjon, medisinsk utstyr og digital helse.

Det har så langt ikke vært rom til å opprette nye katapulter innenfor de gjeldende budsjettrammer. Helsenæringen kan slik det er i dag i noen grad benytte seg av tilbudet fra de eksisterende katapultene, som tilbyr tjenester innenfor kompetanse, testing og verifisering.

Svar fra samferdselsministeren · 14.04.2026

Hendelsen natt til fredag 27. mars, med brann i en buss i E6 Raudhammartunnelen i Sørfold, var alvorlig og medførte store skader på tunnelteknisk utstyr, blant annet belysning og sikkerhetsutstyr. Varmeutviklingen påvirket også fjellet, og det var nødvendig med betydelige sikringstiltak for å redusere risikoen for steinnedfall fra tunneltaket før trafikken kunne slippes til.

Når det oppstår alvorlige hendelser i tunnel, må sikkerheten alltid prioriteres. Det innebærer at veien kan bli stengt inntil skadeomfanget er avklart og nødvendige tiltak er gjennomført. Samtidig viser denne hendelsen at beredskapen og samvirket fungerte. E6 ble gjenåpnet for regulert trafikk om lag 37 timer etter at brannen første gang ble varslet til Vegtrafikksentralen.

I stengeperioden ble det etablert omkjøring via Sverige. Det var tett dialog med svenske veimyndigheter, og vinterdriftsstandard og beredskap på aktuelle svenske veier ble styrket. Det ble også iverksatt tiltak for å øke kapasiteten i ferjetilbudet, både gjennom ekstra avganger på ordinære samband og ved å opprette nye samband (Bodø–Svolvær–Bodø og Bodø–Skutvik–Bodø) ved omdisponering av fartøy.

Strekningen E6 Megården–Mørsvikbotn har ingen lokale omkjøringsmuligheter, og hendelsen synliggjør den kjente sårbarheten i infrastrukturen på denne delen av E6. Planlagt ny E6 på strekningen vil redusere sårbarheten betydelig og gi bedre robusthet og beredskap, blant annet gjennom moderne tunneler og bedre standard. Ved stenginger vil omkjøringstiden kunne reduseres vesentlig (fra opptil 11 timer til under 2 timer, avhengig av forholdene). Første byggetrinn av ny E6 mellom Megården og Sommerset er satt i gang, med forventet åpning i 2031.

Statens vegvesen arbeider løpende med drift og vedlikehold av eksisterende vei, og videreutvikler beredskapsplaner, varslingsrutiner og samvirkeprosedyrer i samarbeid med relevante aktører gjennom øvelser og erfaringslæring. Dette bidrar til å redusere konsekvensene når hendelser oppstår, men hendelsen understreker samtidig behovet for økt robusthet i denne viktige sør–nord-forbindelsen. God transportberedskap langs E6 i Nordland er dermed sentral for både sivil beredskap og for å sikre nødvendig militær mobilitet. Samferdselsdepartementet har også mottatt flere henvendelser etter hendelsen med ros til Statens vegvesen for måten de håndterte hendelsen på og at veien kunne åpnes igjen etter kort tid.