Bent-Joacim Bentzen

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 28.09.2026

Universiteter og høyskoler er underlagt de samme overordnede kravene og retningslinjene for sikkerhet. I tråd med nærhetsprinsippet i beredskapsarbeidet, som omtalt i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig, skal ansvar som hovedregel utøves av den virksomheten som er nærmest utfordringen. Dette gjelder også for virksomheter innenfor høyere utdanning og forskning. Det er altså den enkelte virksomhet som har ansvaret for å vurdere risiko og tilpasse sikkerhetstiltakene.

Regjeringen forventer at alle universiteter og høyskoler setter seg godt inn i regelverk knyttet til nasjonal sikkerhet, bygger nødvendig kunnskap og kompetanse internt i organisasjonen og søker råd hos relevante myndigheter ved behov. Dette er temaer som følges opp i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene. Sentrale tiltak er redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og spenner fra arbeid med å tydeliggjøre relevant regelverk til etablering av møteplasser og utvikling av konkrete verktøy for å bistå institusjonene.

Samtidig er det slik at institusjonenes faglige profil varierer. Trussel- og risikobildet er også ulikt fra institusjon til institusjon. Dette gjør at konkrete sikkerhetstiltak og praksis kan variere uten at de overordnede kravene gjør det. Derfor er det er viktig at universiteter og høyskoler har tydelige og felles rammer for sitt sikkerhetsarbeid, samtidig som konkrete sikkerhetstiltak må kunne tilpasses den enkelte institusjons virksomhet og risikobilde.

Åpen forskning, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid er grunnleggende verdier som vi ønsker å verne om. Slikt samarbeid er en forutsetning for kvalitet, utvikling og nyskaping i norsk forskning, og høyere utdanning. Dermed er det også viktig for vår økonomiske sikkerhet, jf. Nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette gjelder også for land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, for eksempel Kina. Vi skal fortsatt samarbeide med Kina på de områdene som er av norsk interesse, herunder innenfor høyere utdanning og forskning. Men som på andre områder skal vi utvise økt aktsomhet. Her følger Norge en europeisk linje. Når det gjelder Russland, vil jeg understreke at alt forskningssamarbeid med russiske institusjoner er lagt på is etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Dette er i tråd med føringene fra norske myndigheter.

Regjeringens utgangspunkt er at norsk høyere utdanning og forskning skal være så åpen som mulig og så lukket som nødvendig. Målet er derfor ikke mest mulig sikkerhet for enhver pris, men en god balanse mellom åpenhet og sikkerhet. For å utvikle mest mulig presise tiltak, er det viktig at institusjonene har høy kunnskap og bevissthet om denne balansegangen. Dette er noe regjeringen jobber systematisk med langs flere spor.

Svar fra landbruks- og matministeren · 18.09.2026

Jordbruksavtalens budsjett for 2026 er på 30,1 milliarder kroner. En reduksjon i støtten på 3,4 milliarder innebærer et kutt på 11,3%. Det utgjør om lag 105 000 kroner per familieårsverk i Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, ekskl. effekt på verdien av jordbruksfradraget.

Det kan ikke gis noe presist svar på hva de økonomiske konsekvensene for tradisjonelle gårdsbruk i Nordland ville bli, siden det ikke er angitt hvordan kuttet ville bli fordelt på ordninger, produksjoner og etter størrelse.

Tabell 1 gir et statisk beregnet anslag for alle referansebrukene som utarbeides av Budsjett-nemnda for jordbruket til bruk i jordbruksforhandlingene, gitt at sum tilskudd for hvert bruk ble redusert som gjennomsnittet, dvs. med 11,3%. Siden brukene har svært ulik størrelse, målt i årsverk, vil kuttene variere mye på bruksnivå. Målt per familieårsverk utgjør et slikt gjennomsnittskutt fra om lag 50 000 kroner til om lag 165 000 kroner per familieårsverk, som det framgår av høyre kolonne i tabellen.

Tabell 1. Statisk beregnet effekt av kutt i sum tilskudd med 11,3%, ekskl. ev. effekt på verdien av jordbruksfradraget. Tall for 2026 *).

Tilskudd kroner 2026 Antall familieårs-verk Kutt kroner per bruk Kutt kr. per familieårsverk

1 Melk. 35 årskyr 1 821 460 1,81 -205 800 -113 700

2 Korn. 559 dekar 616 036 0,48 -69 600 -144 900

3 Sau. 157 vinterfôra 981 852 1,16 -110 900 -95 600

4 Melkegeit. 166 årsgeiter 1 799 560 1,43 -203 400 -142 600

5 Svin/korn. 50 avlssvin 564 129 1,24 -63 700 -51 200

6 Egg/planteprod. 6.300 høner 618 527 1,11 -69 900 -62 800

7 Poteter 134 daa + 259 daa korn 532 626 1,12 -60 200 -53 700

8 30 ammekyr 1 289 343 1,17 -145 700 -124 100

9 60 dekar frukt og bær 1 029 813 1,03 -116 400 -112 500

10 174 daa grønnsaker + korn 878 519 1,41 -99 300 -70 500

11 Fjørfeslakt og planteprodukter 394 246 0,89 -44 500 -50 200

12 Økologisk melk. 35 årskyr, landet 1 944 462 1,54 -219 700 -142 900

13 Melk. 17 årskyr, landet 1 272 055 1,60 -143 700 -90 000

14 Melk. 56 årskyr, landet 2 465 166 2,03 -278 600 -137 200

15 Melk. 73 årskyr, landet 2 961 437 2,35 -334 600 -142 400

16 Melk. 43 årskyr, Østlandet (1 og 3) 1 774 554 1,58 -200 500 -126 900

17 Melk. 33 årskyr, Østlandet (5a) 1 761 529 1,75 -199 100 -114 000

18 Melk. 38 årskyr, Jæren (2) 1 256 379 1,72 -142 000 -82 400

19 Melk. 32 årskyr, Vestlandet (5b) 1 712 011 1,80 -193 500 -107 600

20 Melk. 46 årskyr, Trøndelag (4) 1 836 090 1,97 -207 500 -105 300

21 Melk. 33 årskyr, Nord-Norge (6,7) 2 242 469 1,97 -253 400 -128 500

22 Korn. 367 daa, Østlandet 410 513 0,37 -46 400 -125 300

23 Korn. 882 daa, Østlandet 1 040 754 0,71 -117 600 -165 600

24 Sau. 156 vinterfôra, Sør-N. (5) 972 147 1,11 -109 900 -98 700

25 Sau. 150 vinterfôra, Nord-N. (6,7) 1 028 298 1,38 -116 200 -84 000

26 Sau. 86 vinterfôra, landet 584 798 0,94 -66 100 -70 500

27 Sau. 262 vinterfôra, landet 1 536 578 1,43 -173 600 -121 000

28 Ammeku 29 kyr (5a, 5b, 6, 7) 1 343 293 1,28 -151 800 -118 600

29 Ammeku 31 kyr (1, 3, 4) 1 213 267 1,01 -137 100 -135 800

30 Ammeku 42 kyr, landet 1 726 241 1,28 -195 065 -152 968

*) Parentesene angir sone for arealtilskudd.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 22.09.2026

Jeg deler representanten Bentzens bekymring for at KI-briller og annen kroppsnær teknologi muliggjør skjult fotografering og filming både i det offentlige rom og på steder som barnehager og skoler. Vi trenger tydeligere rammer for bruk av denne type teknologi, og jeg vil derfor opprette en ekspertgruppe som skal gi råd om regulering av blant annet KI-briller, inkludert et mulig forbud.

Beskyttelse av barn, unge og samfunnet som helhet mot skadelige konsekvenser av teknologi, er høyt prioritert av regjeringen og for meg som digitaliseringsminister. KI-briller med kamera har ingenting å gjøre hverken i barnehager eller skoler. Både barn og foreldrene deres skal være trygge på at de ikke filmes eller tas bilder av i barnehage eller skole uten å vite om det.

Jeg er glad for at flere kommuner har fulgt kunnskapsministerens oppfordring om å forby KI-briller både for barn og voksne i skolen, og oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme i påvente av en mulig nasjonal regulering. Jeg oppfordrer også kommunene til å vurdere tilsvarende forbud også i barnehagene. Samtidig er det viktig for meg å understreke at jeg vil arbeide så raskt det lar seg gjøre med denne saken uten at det går ut over kvaliteten i de vurderingene som må gjøres.

Svar fra samferdselsministeren · 21.09.2026

Prosjektet E6 Sommerset-Mørsvikbotn ligger i Statens vegvesens planportefølje i Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024). I NTP vises det til oppstart av første etappe (Megården-Sommerset) på strekningen E6 Megården-Mørsvikbotn og det slås fast at

«Statens vegvesen skal legge til rette for at det er mulig å fortsette utbyggingen av andre etappe fra Sommerset til Mørsvikbotn når første del er ferdig».

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.09.2026

Spørsmålet er oversendt til samferdselsministeren som rette mottaker.

Fylkeskommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. Hurtigbåtene er en del av det fylkeskommunale ansvaret for kollektivtransport, og finansieres derfor innenfor de frie inntektene. Tilsvarende har fylkeskommunene ansvar for fylkesveiferjene og for å finansiere ferjedriften på fylkesveinettet. I fordelingen av rammetilskuddet mellom fylkeskommunene tas det blant annet hensyn til normerte kostnader til fylkeskommunale ferjesamband. Det er imidlertid opp til den enkelte fylkeskommunene å selv prioritere ressursbruken innenfor sine samlede økonomiske rammer.

På riksvei driftes ferjene på sambandene av rederier i henhold til krav i kontrakter med Statens vegvesen. I kontraktene for riksferjene reguleres kostnadsutviklingen med kostnadsindekser. Det innebærer i de fleste tilfeller at en betydelig del av økte drivstoffkostnader kompenseres gjennom kontraktene og belastes Statens vegvesen som oppdragsgiver. Hvor raskt slike kostnadsøkninger får økonomisk virkning for staten varierer mellom kontraktene.

I mange av ferjekontraktene benyttes Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for innenriks sjøfart, delindeks ferje. Drivstoffkomponenten i indeksen beregnes på grunnlag av prisutviklingen for marint drivstoff, inkludert CO₂- og svovelavgifter. Neste oppdatering av indeksen er ventet 23. september 2026. Oppdateringen vil vise indeksutviklingen for andre kvartal 2026. For riksveiferjesambandene og en rekke fylkesferjesamband er det dermed etablert mekanismer i kontraktene som tar høyde for endringer i drivstoffkostnadene.

Ferjene og hurtigbåtene er en viktig del av transportsystemet. Jeg deler spørsmålsstillers syn på betydningen av et stabilt ferje- og hurtigbåttilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet. Arbeiderpartiet har i budsjettforlik med blant annet Senterpartiet sørget for å øke overføringene til fylkeskommunene til blant annet å styrke den fylkeskommunale samferdselen, sist i budsjettforliket i juni 2026 hvor fylkeskommunene fikk økt inntektene med 1,45 mrd. kroner.

Svar fra samferdselsministeren · 03.09.2026

Jeg har innhentet opplysninger fra Luftfartstilsynet om status for arbeidet med luftromsstrukturen rundt Andøya.

Luftfartstilsynet har over lengre tid arbeidet sammen med Forsvaret, Avinor Flysikring AS og Andøya Space om å revidere luftromsstrukturen rundt Andøya. Bakgrunnen er en betydelig økning i både militær og sivil aktivitet i området, herunder romvirksomhet. Målet med arbeidet er å etablere en fleksibel og sikker luftromsstruktur som er tilpasset dagens og fremtidens aktivitetsnivå og behovene til ulike brukere av luftrommet, inkludert ubemannet luftfart.

Luftfartstilsynet har opplyst at arbeidet med forslag til ny luftromsstruktur nå i hovedsak er ferdigstilt. I den videre prosessen behandles endringen som en revisjon av luftromsstrukturen i regi av Luftfartstilsynet. Det er derfor ikke nødvendig med en særskilt søknad fra Forsvaret for at Luftfartstilsynet skal kunne gjennomføre den videre behandlingen av saken.

Det gjenstår noe arbeid med tilhørende prosedyrer samt offentlig høring før Luftfartstilsynet kan fatte endelig vedtak og den reviderte luftromsstrukturen kan publiseres. Det er dermed ennå ikke fattet endelig vedtak om den justerte inndelingen av soner og restriksjonsområder utenfor Andøya.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.09.2026

Som representanten viser til, har situasjonen ved fødestuen i Brønnøysund vært gjenstand for oppmerksomhet i Stortinget ved flere anledninger.

Bakgrunnen for at Helgelandssykehuset HF har besluttet midlertidig stenging for fødsler, er en kritisk og langvarig bemanningssituasjon som utfordrer kravene til forsvarlig drift. Fødestuen har om lag 25 fødsler årlig, og de ansatte har over tid strukket seg langt for å opprettholde beredskapen. Helgelandssykehuset har gjennomført mange ulike rekrutteringstiltak: Utlysning av stillinger flere ganger, utlysninger av utdanningsstilling i jordmorfaget, mulighet for videreutdanning i ultralyd, tilgang til pendlerbolig og dekning av reiser for søkere utenfor Brønnøysund.

Til tross for disse tiltakene har det ikke lyktes helseforetaket å etablere en robust og bærekraftig bemanning over tid. Nasjonale faglige retningslinjer for fødselsomsorgen stiller klare krav til bemanning ved fødestuer, og hoveddelen av bemanningen bør bestå av fast ansatte.

Jeg har stor forståelse for at endringer i fødetilbudet i Brønnøysund skaper lokalt engasjement og reaksjoner. Det er imidlertid Helgelandssykehuset HF som har ansvaret for å sikre et trygt og forsvarlig tilbud, og som må ta nødvendige grep når dagens driftsmodell ikke lenger vurderes som faglig forsvarlig. Organiseringen av tjenesten må alltid baseres på hensynet til kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.

Med dagens bemanningssituasjon ivaretar sykehuset poliklinisk oppfølging av gravide, samt jordmor i beredskap for følgetjeneste. Det har vært flere fødsler i stengt fødestue. Helgelandssykehuset har derfor forsterket rutinene for kontakt med fødeavdelingen tidlig i fødselsforløpet, med formål om at den gravide skal komme seg til fødeavdelingen i tide. Det har vært utlyst stilling på ordinære vilkår i sommer. Dette på bakgrunn av tydelige anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer om at hoveddelen av bemanningen i en fødestue bør være fast ansatte. Det var ingen søkere til stillingen. Helgelandssykehuset vurderer nå videre strategi for rekruttering.

Svar fra samferdselsministeren · 27.08.2026

Gang- og sykkelvegen langs E12 fra Gruben til Fagerlia inngår i prosjektet Ny lufthavn ved Mo i Rana. Gang- og sykkelvegen er om lag 5,7 kilometer lang. Etter gjennomføringsavtalen mellom Avinor og Statens vegvesen har Avinor ansvar for prosjektering, bygging og finansiering av anlegget.

Avinor anslår byggekostnadene for gang- og sykkelvegen til om lag 93 mill. kr. eksklusiv merverdiavgift. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, ettersom det ikke foreligger et separat prosjektregnskap for gang- og sykkelvegen.

Statens vegvesen skal eie, drifte og vedlikeholde gang- og sykkelveganlegget etter overtakelsen. Frem til da har Statens vegvesen ingen faktiske driftskostnader knyttet til anlegget. Etter overtakelse vil gang- og sykkelvegen inngå i områdets ordinære driftskontrakt. Kostnaden for å innlemme anlegget i driftskontrakten er ennå ikke avtalt med entreprenøren. Statens vegvesen fører normalt ikke kostnader på det enkelte anlegg eller den enkelte gang- og sykkelveg. Drift og vedlikehold inngår, som for andre riksveganlegg, i større funksjonsbaserte driftskontrakter, der kostnadene påvirkes av blant annet vær- og trafikkforhold, vinterdriftsbehov og øvrige driftsoppgaver. Det er derfor ikke mulig å oppgi en eksakt årlig driftskostnad for gang- og sykkelvegen alene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 31.08.2026

De frivillige organisasjonene er en uunnværlig del av norsk beredskap og redningstjeneste. De bidrar med betydelig kompetanse, lokalkunnskap og operativ kapasitet, og er ofte avgjørende for at søk- og redningsaksjoner kan gjennomføres raskt og effektivt. Deres innsats redder liv og styrker beredskapen i hele landet, hver eneste dag.

Når det gjelder behovet for oversikt over tilgjengelige ressurser, har myndighetene allerede et solid kunnskapsgrunnlag om de frivillige ressursene som inngår i redningstjenesten. Gjennom et tett og etablert samarbeid mellom Hovedredningssentralen, politiet og den organiserte frivilligheten foreligger det løpende kunnskap om ressursenes kapasitet, kompetanse, geografiske plassering og tilgjengelighet. Hovedredningssentralen har også tilgang til oppdatert informasjon om de frivillige redningsressursene gjennom verktøyet «Felles ressursregister». Registeret omfatter både personell- og materiellressurser, samt informasjon om geografisk plassering og tilgjengelighet. De frivillige organisasjonene oppdaterer selv opplysningene fortløpende, slik at Hovedredningssentralen til enhver tid har et oppdatert grunnlag for å disponere frivillige ressurser i redningstjenesten.

Det tette samarbeidet mellom aktørene, kombinert med informasjonen som er tilgjengelig gjennom «Felles ressursregister», gjør det mulig å mobilisere og koordinere frivillige ressurser ved behov, og bidrar til en effektiv utnyttelse av de samlede beredskapsressursene. Kunnskapen om ressursenes tilgjengelighet og operative kapasitet bygger ikke bare på løpende kontakt, men også på omfattende øvings- og samvirksaktivitet mellom offentlige beredskapsaktører og den frivillige redningstjenesten.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak må også ses i sammenheng med regjeringens arbeid med en mer systematisk utvikling av totalberedskapen.

Jeg sendte i juni et brev til alle frivillige beredskapsorganisasjoner om frivilliges rolle i krise og krig, der jeg oppfordret organisasjonene til å bruke etablerte samhandlingsarenaer aktivt og styrke samarbeidet med kommuner, nødetater og andre beredskapsaktører. Kommuner og regionalt nivå har også fått tilsvarende beskjed om å inkludere frivillige organisasjoner i sin beredskapsplanlegging. Mange organisasjoner er allerede tett integrert i beredskapsrådene på ulike nivåer, og deres ressurser inngår i beredskapsplanene som legges. Videre oppfordret jeg til videreutvikling av kompetanse og ressurser, og særlig til aktiv deltakelse i øvelser i Totalforsvarsåret 2026. Jeg viser også til at det er etablert en ny tilskuddsordning for mat- og omsorgsberedskap som skal styrke frivillige organisasjoners kapasitet på området.

Målet med dette arbeidet er at de frivillige beredskapsressursene som er tilgjengelige inngår i beredskapsstrukturer og -planer på alle nivåer.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 14.08.2026

Regjeringen har høy og vedvarende oppmerksomhet på forebyggende sikkerhet i høyere utdanning og forskningssektoren. Sentrale tiltak er grundig redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og spenner fra arbeid med å tydeliggjøre relevant regelverk til utvikling av konkrete verktøy for å bistå institusjonene.

Nasjonal sikkerhet er et tverrsektorielt område hvor flere departementer har gjensidige og til dels overlappende ansvarsområder. Arbeidet er i stor grad knyttet til etterlevelse av regelverk som ligger under andre departementer enn Kunnskapsdepartementet sitt forvaltningsansvar.

Dette gjelder særlig lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven) og lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven), samt tilhørende forskrifter. Dette er regelverk som treffer virksomhetene i kunnskapssektoren i ulik grad. Virksomhetene er selv ansvarlige for å sette seg inn i de ulike regelverkene og hvordan disse treffer dem.

I Meld. St. 14 (2024-2025) understreker regjeringen at forskningssikkerhet er en forutsetning for å bevare et åpent forskningssystem, og peker på behovet for bedre risikovurderinger, mer koordinert veiledning og styrket beskyttelse av kunnskap, teknologi og forskningsinfrastruktur.

Forsknings- og utdanningssektoren står i et krevende krysspress mellom forventningen om å være åpen og internasjonalt orientert på den ene siden, og behovet for å beskytte kritisk kunnskap og teknologi på den andre. Norske etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter har gjennom flere år advart om at sektoren er sårbar for utenlandsk etterretning og uønsket kunnskapsoverføring. Dette er utfordringer både regjeringen og virksomhetene i sektoren tar på største alvor. Gjennom de årlige tildelingsbrevene stiller vi krav om at universiteter og høyskoler holder seg oppdatert på trusselvurderinger fra nasjonale fagmyndigheter og støtter opp under prioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Det stilles også rapporteringskrav til institusjonene på dette området.

Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor, som ble grundig revidert i april 2025. Her stiller departementet en rekke krav til våre underliggende virksomheter. Noen av disse følger av departementets instruksjonsmyndighet. Andre krav følger direkte av lover og forskrifter. I tillegg til dette er det opprettet flere møteplasser for sikkerhet og beredskap i sektoren, herunder Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, beredskapsforum for relevante aktører i kunnskapssektoren, Kina-rundebord, et årlig sektormøte om sikkerhet i regi av Kunnskapsdepartementet og egne samlinger i regi av sektoren selv.

Som et resultat av den skjerpede oppmerksomheten på sikkerhet i forsknings- og høyere utdanningssektoren ble også forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet utpekt som en egen grunnleggende nasjonal funksjon i 2024, jamfør sikkerhetsloven. Dette understreker alvoret og betydningen forskning har for den samlede nasjonale sikkerheten. Videre har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Norges forskningsråd utviklet retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Jeg opplever at mange institusjoner har styrket arbeidet med etterlevelse av relevant regelverk, blant annet sikkerhetsloven, eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket som en konsekvens av kravene vi stiller til dem. Det er gledelig å se at flere virksomheter også har etablert robuste fagmiljøer som arbeider systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med gjeldende lovkrav.

Samlet sett innebærer regjeringens styring at universiteter og høyskoler må arbeide systematisk, kunnskapsbasert og risikobasert med sikkerhet. Mitt og regjeringens mål er å sikre at forskning og internasjonalt samarbeid fortsatt kan foregå i et åpent akademisk miljø, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser, kritisk kunnskap og sentrale samfunnsverdier ivaretas på en forsvarlig måte.

Svar fra statsministeren · 11.08.2026

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ba i 2024 Statsbygg utrede hvordan man kan etablere et test- og treningssenter for beredskap mot akutt forurensning i Lofoten eller Vesterålen til en lavere kostnad enn det departementet tidligere var blitt presentert for. Bakgrunnen for bestillingen var en utredning som viste at en fullskala utbygging på Fiskebøl ville bli svært kostnadskrevende og medføre store naturinngrep. Derfor mente regjeringen at det var viktig å vurdere hvordan man kunne løse dette på en annen måte.

I Statsbygg sin utredning, som ble ferdigstilt i 2025, presenterte de bl.a. et konsept for et test- og treningssenter til en kostnad som er 40 pst. lavere enn det tidligere beregninger hadde vist. De pekte videre på egnede lokasjoner for senteret i Lofoten og Vesterålen, og mente at lokalisering i Leknes havn i Vestvågøy kommune og i Osan syd utenfor Svolvær i Vågan kommune kunne være spesielt godt egnet.

I februar i år fikk Statsbygg i oppdrag å innhente forslag fra Hadsel kommune til egnet tomt som kan vurderes som et alternativ til de lokasjonene Statsbygg har anbefalt, både når det gjelder kostnader, usikkerhet og naturinngrep, i tillegg til de øvrige vurderingskriteriene i Statsbyggs utredning.

I juni orienterte Hadsel kommune Statsbygg om at de ville sende sitt innspill direkte til NFD, og ikke til Statsbygg.

Vi ser frem til å motta Hadsel kommunes innspill, og vil behandle dette når det blir oversendt fra kommunen.

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

CO2-avgiften på mineralske produkter skal bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser fra bruk av mineralske produkter. Avgiften omfatter mineralolje, herunder flydrivstoff, bensin, naturgass og LPG.

For 2026 er den generelle satsen 4,42 kroner per liter. Det er en særlig sats på 4,18 kroner for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, mens mineralolje til kvotepliktig innenriks luftfart og fly i utenriksfart er fritatt for avgift.

I likhet med de øvrige særavgiftene på varer skal CO2-avgiften på mineralolje beregnes ved innførsel og innenlandsk produksjon. Importører og produsenter av mineralolje må registreres for avgiften hos avgiftsmyndighetene. Registrerte virksomheter kan legge avgiftspliktige varer på godkjent lokale. Avgiften beregnes i så fall når varen leveres ut fra lokalet, typisk ved omsetning. Registrerte virksomheter kan levere ut avgiftspliktige varer uten avgift når vilkårene for dette er oppfylt. Dette skjer blant annet når drivstoff omsettes fra kommersielle lufthavner.

Dersom det ikke er avklart hva varen skal brukes til på utleveringstidspunktet, beregnes avgift med ordinær sats. Dette vil for eksempel være tilfelle når varen omsettes til detaljist for videresalg til ulike sluttbrukere. Gjennomgående organiseres fritak i slike situasjoner gjennom refusjonsordninger, der berettiget sluttbruker refunderes avgift direkte fra avgiftsmyndighetene.

På enkelte flyplasser er det Forsvaret som eier og driver tankanlegget for flydrivstoff. Dette gjelder blant annet Evenes. Forsvaret kjøper inn drivstoff til eget bruk, men videreselger også deler av drivstoffet til kommersielle flyvninger. Forsvaret er ikke registrert hos Skatteetaten og er heller ikke berettiget til fritak for eget bruk. Drivstoffet må derfor kjøpes og selges med satsen som gjelder for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, selv om sluttbrukeren kan være berettiget til fritak.

Tidligere var det ikke noe system for å frita drivstoff som ble solgt fra forsvarets flyplasser til bruk i utenriks luftfart og til kvotepliktig innenriks luftfart (tidligere redusert sats). Dette var uheldig av flere grunner. For det første førte det til konkurransevridninger i markedet. For det andre kunne det føre til økte klimagassutslipp ved at tanking ble lagt til andre lufthavner. Med virkning fra 1. juli 2025 ble det derfor etablert en refusjonsordning for mineralolje som leveres fra forsvarets tankanlegg til kvotepliktig innenriks luftfart og utenriks luftfart.

Refusjonsordningen ble utarbeidet av Skattedirektoratet som også sto for høringen. I forbindelse med utarbeidelse av høringsforslaget vurderte direktoratet alternative måter å gjennomføre fritaket på, herunder også gjennomføring som et direkte fritak. Direktoratet frarådet gjennomføring som direkte fritak under henvisning til at dette ville reise prinsipielle spørsmål, og medføre «vesentlige administrative kostnader, sett opp mot formålet».

Jeg har forståelse for at enkelte aktører opplever refusjonsordninger som mindre praktiske enn fritak direkte ved levering, blant annet fordi avgiftsbeløpet må forskutteres. Samtidig er refusjonsordningen en direkte følge av hvordan drivstoffet omsettes ved Forsvarets tankanlegg. Når drivstoffet leveres fra en aktør som ikke er registrert for særavgifter, er refusjon en nødvendig mekanisme for å sikre at avgiftslettelsen tilfaller den berettigede sluttbrukeren.

Jeg mener derfor at dagens ordning representerer en rimelig avveining mellom hensynet til likebehandling og hensynet til et enkelt og administrerbart avgiftssystem.

Svar fra samferdselsministeren · 06.07.2026

Bruk av AutoPASS for ferje bidrar til å standardisere, forenkle og effektivisere innkrevingen på ferjene. Systemet brukes i dag til innkreving i riksveiferjedriften og på en rekke fylkeskommunale ferjesamband. Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 3215 skal alle kjøretøy som reiser på riksveiferjene registreres ved bruk av AutoPASS-brikke, skiltgjenkjenning eller ved manuell registrering.

Muligheten for at reisende kan betale i etterkant gir likevel en risiko for at enkelte unndrar seg betaling. Jeg mener det er viktig å ha med seg at mer enn 99 prosent av de som reiser med ferje betaler for seg. Utfordringene med innkreving fra utenlandske kjøretøy skyldes en kombinasjon av flere forhold, blant annet at det per i dag er begrenset hvilken tilgang norske myndigheter har til pålitelige kjøretøy- og eierdata fra enkelte land. Det jobbes internasjonalt og i EU med å bedre tilgangen på slik informasjon, blant annet ved å se på muligheten for å hente eierinformasjon fra EUCARIS (European Car and Driving Licence Information System). Statens vegvesen arbeider med å ferdigstille et høringsnotat med forslag til revidert forskrift om transport med ferje. Det tas sikte på å sende saken på offentlig høring i løpet av 2026.

Ferjeselskapene i riksveiferjedriften kan i dag se hvilke kjøretøy som ikke har avtale om AutoPASS for ferje. Hvis mannskapet har tid før eller under overfarten, kan de informere om betalingsmuligheter og ta imot manuell betaling. Manuell billettering gjøres derfor på riksveiferjesambandene, men i begrenset omfang.

Både norske og utenlandske tunge kjøretøy i næringsvirksomhet har krav om gyldig bombrikke og brukeravtale for betaling av bompenger i Norge. Dette bidrar til å forenkle innkrevingen av bompenger og ferjebilletter for reiser knyttet til tunge kjøretøy. Billettinnkreving i ferjedriften påvirker derfor i liten grad konkurransen i næringstransporten.

Jeg ønsker avslutningsvis å presisere at inntektstapet som representanten henviser til på om lag 40 mill. kr gjelder for perioden 2022-2025, det betyr om lag 10 mill. kr i året. Til sammenligning var inntektene (eks. merverdiavgift) på de sambandene dette gjelder om lag 3 500 mill. kr over tilsvarende periode. Men, selv om inntektstapet utgjør en liten andel av de totale inntektene, er det likevel viktig å fortsette arbeidet med å sikre at alle betaler det de skal.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.07.2026

Jeg har stor forståelse for engasjementet rundt dette spørsmålet. Det handler om trygghet for at pasienter får best mulig behandling når det haster.

Spørsmålet om utvidelse til døgntilbud er et faglig spørsmål som må bygge på solide faglige vurderinger. Det finnes i dag ingen nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt i Norge. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en slik retningslinje, som også vil omfatte den prehospitale behandlingskjeden. Departementet er i dialog med direktoratet om frist for oppdraget.

Styret i Helse Nord RHF har vedtatt at invasiv kardiologi skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter, ved UNN. Senteret har to driftssteder, et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved UNN, og et dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset HF. Erfaringene med organiseringen ble behandlet i styret i Helse Nord RHF 26. november 2025. Dagens organisering opprettholdes ut fra resultatene som kom frem fra erfaringene.

Den nasjonale retningslinjen vil gi et faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet. Den vil være et viktig fundament i den videre vurderingen av tilbudet og i utviklingen av en nasjonal plan for behandling av hjerteinfarkt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Jeg viser til mitt svar på spørsmål 15:2587 hvor det opplyses at oppdraget om utredningen ble bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom tildelingsbrevet til Hovedredningssentralen for 2025. Oppdraget er dermed utført innenfor den ordinære årlige tildelingen til Hovedredningssentralen. Det er ikke stilt særskilte midler til disposisjon for Hovedredningssentralen til utarbeidelsen av rapporten.

Tildelingsbrevet er det sentrale årlige styringsdokumentet fra departementet til underliggende virksomhet. Gjennom tildelingsbrevet stiller departementet Stortingets bevilgning til disposisjon, fastsetter økonomiske rammer og gir mål, prioriteringer, oppdrag, fullmakter og rapporteringskrav for virksomheten. Dette inngår i den ordinære etatsstyringen. Arbeidet med utredningen har derfor vært en del av Hovedredningssentralens ordinære oppgaveløsning innenfor virksomhetens samlede bevilgning for 2025. Jeg har ikke opplysninger som gir grunnlag for å tallfeste en særskilt ressursbruk knyttet til dette arbeidet ut over dette.

Når det gjelder eventuell ressursbruk i andre offentlige virksomheter utenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, har jeg ikke opplysninger som gir grunnlag for å redegjøre for eller tallfeste slik ressursbruk. Spørsmål om intern ressursbruk i virksomheter under andre departementer hører inn under den ansvarlige statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde.