Bent-Joacim Bentzen

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 14.08.2026

Regjeringen har høy og vedvarende oppmerksomhet på forebyggende sikkerhet i høyere utdanning og forskningssektoren. Sentrale tiltak er grundig redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og spenner fra arbeid med å tydeliggjøre relevant regelverk til utvikling av konkrete verktøy for å bistå institusjonene.

Nasjonal sikkerhet er et tverrsektorielt område hvor flere departementer har gjensidige og til dels overlappende ansvarsområder. Arbeidet er i stor grad knyttet til etterlevelse av regelverk som ligger under andre departementer enn Kunnskapsdepartementet sitt forvaltningsansvar.

Dette gjelder særlig lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven) og lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven), samt tilhørende forskrifter. Dette er regelverk som treffer virksomhetene i kunnskapssektoren i ulik grad. Virksomhetene er selv ansvarlige for å sette seg inn i de ulike regelverkene og hvordan disse treffer dem.

I Meld. St. 14 (2024-2025) understreker regjeringen at forskningssikkerhet er en forutsetning for å bevare et åpent forskningssystem, og peker på behovet for bedre risikovurderinger, mer koordinert veiledning og styrket beskyttelse av kunnskap, teknologi og forskningsinfrastruktur.

Forsknings- og utdanningssektoren står i et krevende krysspress mellom forventningen om å være åpen og internasjonalt orientert på den ene siden, og behovet for å beskytte kritisk kunnskap og teknologi på den andre. Norske etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter har gjennom flere år advart om at sektoren er sårbar for utenlandsk etterretning og uønsket kunnskapsoverføring. Dette er utfordringer både regjeringen og virksomhetene i sektoren tar på største alvor. Gjennom de årlige tildelingsbrevene stiller vi krav om at universiteter og høyskoler holder seg oppdatert på trusselvurderinger fra nasjonale fagmyndigheter og støtter opp under prioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Det stilles også rapporteringskrav til institusjonene på dette området.

Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor, som ble grundig revidert i april 2025. Her stiller departementet en rekke krav til våre underliggende virksomheter. Noen av disse følger av departementets instruksjonsmyndighet. Andre krav følger direkte av lover og forskrifter. I tillegg til dette er det opprettet flere møteplasser for sikkerhet og beredskap i sektoren, herunder Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, beredskapsforum for relevante aktører i kunnskapssektoren, Kina-rundebord, et årlig sektormøte om sikkerhet i regi av Kunnskapsdepartementet og egne samlinger i regi av sektoren selv.

Som et resultat av den skjerpede oppmerksomheten på sikkerhet i forsknings- og høyere utdanningssektoren ble også forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet utpekt som en egen grunnleggende nasjonal funksjon i 2024, jamfør sikkerhetsloven. Dette understreker alvoret og betydningen forskning har for den samlede nasjonale sikkerheten. Videre har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Norges forskningsråd utviklet retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Jeg opplever at mange institusjoner har styrket arbeidet med etterlevelse av relevant regelverk, blant annet sikkerhetsloven, eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket som en konsekvens av kravene vi stiller til dem. Det er gledelig å se at flere virksomheter også har etablert robuste fagmiljøer som arbeider systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med gjeldende lovkrav.

Samlet sett innebærer regjeringens styring at universiteter og høyskoler må arbeide systematisk, kunnskapsbasert og risikobasert med sikkerhet. Mitt og regjeringens mål er å sikre at forskning og internasjonalt samarbeid fortsatt kan foregå i et åpent akademisk miljø, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser, kritisk kunnskap og sentrale samfunnsverdier ivaretas på en forsvarlig måte.

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

CO2-avgiften på mineralske produkter skal bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser fra bruk av mineralske produkter. Avgiften omfatter mineralolje, herunder flydrivstoff, bensin, naturgass og LPG.

For 2026 er den generelle satsen 4,42 kroner per liter. Det er en særlig sats på 4,18 kroner for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, mens mineralolje til kvotepliktig innenriks luftfart og fly i utenriksfart er fritatt for avgift.

I likhet med de øvrige særavgiftene på varer skal CO2-avgiften på mineralolje beregnes ved innførsel og innenlandsk produksjon. Importører og produsenter av mineralolje må registreres for avgiften hos avgiftsmyndighetene. Registrerte virksomheter kan legge avgiftspliktige varer på godkjent lokale. Avgiften beregnes i så fall når varen leveres ut fra lokalet, typisk ved omsetning. Registrerte virksomheter kan levere ut avgiftspliktige varer uten avgift når vilkårene for dette er oppfylt. Dette skjer blant annet når drivstoff omsettes fra kommersielle lufthavner.

Dersom det ikke er avklart hva varen skal brukes til på utleveringstidspunktet, beregnes avgift med ordinær sats. Dette vil for eksempel være tilfelle når varen omsettes til detaljist for videresalg til ulike sluttbrukere. Gjennomgående organiseres fritak i slike situasjoner gjennom refusjonsordninger, der berettiget sluttbruker refunderes avgift direkte fra avgiftsmyndighetene.

På enkelte flyplasser er det Forsvaret som eier og driver tankanlegget for flydrivstoff. Dette gjelder blant annet Evenes. Forsvaret kjøper inn drivstoff til eget bruk, men videreselger også deler av drivstoffet til kommersielle flyvninger. Forsvaret er ikke registrert hos Skatteetaten og er heller ikke berettiget til fritak for eget bruk. Drivstoffet må derfor kjøpes og selges med satsen som gjelder for ikke-kvotepliktig innenriks luftfart, selv om sluttbrukeren kan være berettiget til fritak.

Tidligere var det ikke noe system for å frita drivstoff som ble solgt fra forsvarets flyplasser til bruk i utenriks luftfart og til kvotepliktig innenriks luftfart (tidligere redusert sats). Dette var uheldig av flere grunner. For det første førte det til konkurransevridninger i markedet. For det andre kunne det føre til økte klimagassutslipp ved at tanking ble lagt til andre lufthavner. Med virkning fra 1. juli 2025 ble det derfor etablert en refusjonsordning for mineralolje som leveres fra forsvarets tankanlegg til kvotepliktig innenriks luftfart og utenriks luftfart.

Refusjonsordningen ble utarbeidet av Skattedirektoratet som også sto for høringen. I forbindelse med utarbeidelse av høringsforslaget vurderte direktoratet alternative måter å gjennomføre fritaket på, herunder også gjennomføring som et direkte fritak. Direktoratet frarådet gjennomføring som direkte fritak under henvisning til at dette ville reise prinsipielle spørsmål, og medføre «vesentlige administrative kostnader, sett opp mot formålet».

Jeg har forståelse for at enkelte aktører opplever refusjonsordninger som mindre praktiske enn fritak direkte ved levering, blant annet fordi avgiftsbeløpet må forskutteres. Samtidig er refusjonsordningen en direkte følge av hvordan drivstoffet omsettes ved Forsvarets tankanlegg. Når drivstoffet leveres fra en aktør som ikke er registrert for særavgifter, er refusjon en nødvendig mekanisme for å sikre at avgiftslettelsen tilfaller den berettigede sluttbrukeren.

Jeg mener derfor at dagens ordning representerer en rimelig avveining mellom hensynet til likebehandling og hensynet til et enkelt og administrerbart avgiftssystem.

Svar fra statsministeren · 11.08.2026

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ba i 2024 Statsbygg utrede hvordan man kan etablere et test- og treningssenter for beredskap mot akutt forurensning i Lofoten eller Vesterålen til en lavere kostnad enn det departementet tidligere var blitt presentert for. Bakgrunnen for bestillingen var en utredning som viste at en fullskala utbygging på Fiskebøl ville bli svært kostnadskrevende og medføre store naturinngrep. Derfor mente regjeringen at det var viktig å vurdere hvordan man kunne løse dette på en annen måte.

I Statsbygg sin utredning, som ble ferdigstilt i 2025, presenterte de bl.a. et konsept for et test- og treningssenter til en kostnad som er 40 pst. lavere enn det tidligere beregninger hadde vist. De pekte videre på egnede lokasjoner for senteret i Lofoten og Vesterålen, og mente at lokalisering i Leknes havn i Vestvågøy kommune og i Osan syd utenfor Svolvær i Vågan kommune kunne være spesielt godt egnet.

I februar i år fikk Statsbygg i oppdrag å innhente forslag fra Hadsel kommune til egnet tomt som kan vurderes som et alternativ til de lokasjonene Statsbygg har anbefalt, både når det gjelder kostnader, usikkerhet og naturinngrep, i tillegg til de øvrige vurderingskriteriene i Statsbyggs utredning.

I juni orienterte Hadsel kommune Statsbygg om at de ville sende sitt innspill direkte til NFD, og ikke til Statsbygg.

Vi ser frem til å motta Hadsel kommunes innspill, og vil behandle dette når det blir oversendt fra kommunen.

Svar fra samferdselsministeren · 06.07.2026

Bruk av AutoPASS for ferje bidrar til å standardisere, forenkle og effektivisere innkrevingen på ferjene. Systemet brukes i dag til innkreving i riksveiferjedriften og på en rekke fylkeskommunale ferjesamband. Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 3215 skal alle kjøretøy som reiser på riksveiferjene registreres ved bruk av AutoPASS-brikke, skiltgjenkjenning eller ved manuell registrering.

Muligheten for at reisende kan betale i etterkant gir likevel en risiko for at enkelte unndrar seg betaling. Jeg mener det er viktig å ha med seg at mer enn 99 prosent av de som reiser med ferje betaler for seg. Utfordringene med innkreving fra utenlandske kjøretøy skyldes en kombinasjon av flere forhold, blant annet at det per i dag er begrenset hvilken tilgang norske myndigheter har til pålitelige kjøretøy- og eierdata fra enkelte land. Det jobbes internasjonalt og i EU med å bedre tilgangen på slik informasjon, blant annet ved å se på muligheten for å hente eierinformasjon fra EUCARIS (European Car and Driving Licence Information System). Statens vegvesen arbeider med å ferdigstille et høringsnotat med forslag til revidert forskrift om transport med ferje. Det tas sikte på å sende saken på offentlig høring i løpet av 2026.

Ferjeselskapene i riksveiferjedriften kan i dag se hvilke kjøretøy som ikke har avtale om AutoPASS for ferje. Hvis mannskapet har tid før eller under overfarten, kan de informere om betalingsmuligheter og ta imot manuell betaling. Manuell billettering gjøres derfor på riksveiferjesambandene, men i begrenset omfang.

Både norske og utenlandske tunge kjøretøy i næringsvirksomhet har krav om gyldig bombrikke og brukeravtale for betaling av bompenger i Norge. Dette bidrar til å forenkle innkrevingen av bompenger og ferjebilletter for reiser knyttet til tunge kjøretøy. Billettinnkreving i ferjedriften påvirker derfor i liten grad konkurransen i næringstransporten.

Jeg ønsker avslutningsvis å presisere at inntektstapet som representanten henviser til på om lag 40 mill. kr gjelder for perioden 2022-2025, det betyr om lag 10 mill. kr i året. Til sammenligning var inntektene (eks. merverdiavgift) på de sambandene dette gjelder om lag 3 500 mill. kr over tilsvarende periode. Men, selv om inntektstapet utgjør en liten andel av de totale inntektene, er det likevel viktig å fortsette arbeidet med å sikre at alle betaler det de skal.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.07.2026

Jeg har stor forståelse for engasjementet rundt dette spørsmålet. Det handler om trygghet for at pasienter får best mulig behandling når det haster.

Spørsmålet om utvidelse til døgntilbud er et faglig spørsmål som må bygge på solide faglige vurderinger. Det finnes i dag ingen nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt i Norge. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en slik retningslinje, som også vil omfatte den prehospitale behandlingskjeden. Departementet er i dialog med direktoratet om frist for oppdraget.

Styret i Helse Nord RHF har vedtatt at invasiv kardiologi skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter, ved UNN. Senteret har to driftssteder, et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved UNN, og et dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset HF. Erfaringene med organiseringen ble behandlet i styret i Helse Nord RHF 26. november 2025. Dagens organisering opprettholdes ut fra resultatene som kom frem fra erfaringene.

Den nasjonale retningslinjen vil gi et faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet. Den vil være et viktig fundament i den videre vurderingen av tilbudet og i utviklingen av en nasjonal plan for behandling av hjerteinfarkt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Jeg viser til mitt svar på spørsmål 15:2587 hvor det opplyses at oppdraget om utredningen ble bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom tildelingsbrevet til Hovedredningssentralen for 2025. Oppdraget er dermed utført innenfor den ordinære årlige tildelingen til Hovedredningssentralen. Det er ikke stilt særskilte midler til disposisjon for Hovedredningssentralen til utarbeidelsen av rapporten.

Tildelingsbrevet er det sentrale årlige styringsdokumentet fra departementet til underliggende virksomhet. Gjennom tildelingsbrevet stiller departementet Stortingets bevilgning til disposisjon, fastsetter økonomiske rammer og gir mål, prioriteringer, oppdrag, fullmakter og rapporteringskrav for virksomheten. Dette inngår i den ordinære etatsstyringen. Arbeidet med utredningen har derfor vært en del av Hovedredningssentralens ordinære oppgaveløsning innenfor virksomhetens samlede bevilgning for 2025. Jeg har ikke opplysninger som gir grunnlag for å tallfeste en særskilt ressursbruk knyttet til dette arbeidet ut over dette.

Når det gjelder eventuell ressursbruk i andre offentlige virksomheter utenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, har jeg ikke opplysninger som gir grunnlag for å redegjøre for eller tallfeste slik ressursbruk. Spørsmål om intern ressursbruk i virksomheter under andre departementer hører inn under den ansvarlige statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Jeg er opptatt av at kvinner som ber om abort skal få rask og god oppfølging.

Departementet vil derfor gi de regionale helseforetakene i oppgave å tilrettelegge for at det er tilstrekkelig kapasitet når en kvinne har bestemt seg for å ta abort. Aborten skal gjennomføres så raskt som mulig og de regionale helseforetakene skal sørge for at ventetiden til abort ikke øker.

Jeg er opptatt av bedre organisering og å redusere tidsbruken ved henvisninger til sykehusene. Eventuell innføring av absolutte frister må alltid vurderes nøye. Dette gjelder også eventuell frist fra når kvinnen henvender seg til sykehuset, til aborten blir gjennomført.

Abortbehandling er ikke en standardisert prosedyre som er lik for alle. Den medisinske vurderingen avhenger blant annet av svangerskapslengde, hvilken metode som er mest egnet og hvilken metode kvinnen ønsker, og kvinnens helsetilstand.

I noen tilfeller er det behov for supplerende undersøkelser før behandlingen kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte.

I spørsmål om abort er det også viktig å ivareta kvinnens autonomi. Noen gravide har behov for tid til samtaler med helsepersonell eller partner og pårørende for å ta en informert beslutning. Kvinner som vil ta abort skal møtes med respekt og få god informasjon. Noen trenger tid for å ha mulighet til å ta beslutningen i eget tempo. En konkret frist kan oppleves som et press snarere enn en støtte. Helsehjelp skal ikke bare være rask, men også forsvarlig og tilpasset den enkelte.

Jeg ønsker kort ventetid, men ikke på bekostning av kvalitet, trygghet og individuell tilpasning.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 29.06.2026

I tabell 1 og 2 under er det tall for antall ansatte pr 1.4. i 2025 og 2026 for departementene direktorater, tilsyn og lignende. Der er kun ansatte i avdelinger som er lokalisert i Oslo eller Akershus som er tatt med. Tallene er hentet fra Statens lønnsstatistikk og omfatter ansatte som er lønnet etter hovedtariffavtalene i staten.

I prosent var veksten i antallet ansatte i Oslo og Akershus på 3,5 prosent i direktorater, tilsyn o.l. det siste året. I departementene var veksten på 1,0 prosent. Forskjellene er dermed små fra veksten for staten samlet som var på 2,3 prosent. For fylkene utenfor Akershus og Oslo økte antallet statsansatte totalt med 2,6 prosent.

Tallene i tabellen er ikke korrigert for at oppgaver og ansvarsområder kan være overført fra underliggende etater til sentralt nivå.

Tabell 1. Antall ansatte i departementene lokalisert i Oslo pr 1. april i 2025 og 2026.

Virksomhet 2025 2026 Endring Pst. endring

Arbeids- og inkluderingsdepartementet 224 210 -14 -6 %

Barne - og familiedepartementet 149 133 -16 -11 %

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 167 166 -1 -1 %

Energidepartementet 164 182 18 11 %

Finansdepartementet 294 291 -3 -1 %

Forsvarsdepartementet 373 378 5 1 %

Helse- og omsorgsdepartementet 227 234 7 3 %

Justis- og beredskapsdepartementet 321 337 16 5 %

Klima- og miljødepartementet 254 266 12 5 %

Kommunal- og distriktsdepartementet 213 216 3 1 %

Kultur- og likestillingsdepartementet 154 142 -12 -8 %

Kunnskapsdepartementet 271 277 6 2 %

Landbruks- og matdepartementet 115 115 - -

Nærings- og fiskeridepartementet 361 369 8 2 %

Samferdselsdepartementet 134 136 2 1 %

Statsministerens kontor 50 47 -3 -6 %

Utenriksdepartementet 738 753 15 2 %

Departementene samlet 4 209 4 252 43 1,0 %

Tabell 2. Antall ansatte i direktorater, tilsyn o.l. lokalisert i Oslo og Akershus pr 1. april i 2025 og 2026.

Virksomhet 2025 2026 Endring Pst. endring

Arbeids- og velferdsdirektoratet 1 514 1 642 128 8 %

Arbeidstilsynet 101 117 16 16 %

Arkivverket 173 171 -2 -1 %

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 322 319 -3 -1 %

Brønnøysundregistrene 15 23 8 53 %

Datatilsynet 57 65 8 14 %

Digitaliseringsdirektoratet 194 228 34 18 %

Dir. for byggkvalitet 71 76 5 7 %

Dir. for eksportkontroll og sanksjoner 28 35 7 25 %

Dir. for forvaltning og økonomistyring 317 334 17 5 %

Dir. for høyere utdanning og kompetanse 229 243 14 6 %

Dir. for medisinske produkter 395 390 -5 -1 %

Dir. for samfunnssikkerhet og beredskap 100 91 -9 -9 %

Dir. for strålevern og atomsikkerhet 152 167 15 10 %

Dir. for utviklingssamarbeid 326 339 13 4 %

Finanstilsynet 328 344 16 5 %

Folkehelseinstituttet 1 093 1 106 13 1 %

Helsedirektoratet 773 794 21 3 %

Husbanken 26 41 15 58 %

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 264 238 -26 -10 %

Jernbanedirektoratet 161 172 11 7 %

Justervesenet 78 82 4 5 %

Kriminalomsorgsdirektoratet 114 130 16 14 %

Kulturdirektoratet 142 133 -9 -6 %

Kulturtanken 41 38 -3 -7 %

Kunst i offentlige rom (KORO) 27 26 -1 -4 %

Landbruksdirektoratet 169 159 -10 -6 %

Luftfartstilsynet 6 5 -1 -17 %

Maritim pensjonskasse 20 18 -2 -10 %

Mattilsynet 369 383 14 4 %

Miljødirektoratet 446 468 22 5 %

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 5 5 0 0 %

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 342 363 21 6 %

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 91 104 13 14 %

Norges vassdrags- og energidirektorat 531 541 10 2 %

Norsk akkreditering 38 37 -1 -3 %

Norsk filminstitutt 95 94 -1 -1 %

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) 13 18 5 38 %

Norsk pasientskadeerstatning 164 149 -15 -9 %

Patentstyret 262 253 -9 -3 %

Politidirektoratet 292 293 1 0 %

Riksantikvaren 139 137 -2 -1 %

Sjøfartsdirektoratet 7 6 -1 -14 %

Skattedirektoratet* 350 411 61 17 %

Språkrådet 38 40 2 5 %

Statens havarikommisjon 57 55 -2 -4 %

Statens helsetilsyn 124 132 8 6 %

Statens jernbanetilsyn 66 63 -3 -5 %

Statens kartverk 25 42 17 68 %

Statens lånekasse for utdanning 210 219 9 4 %

Statens sivilrettsforvaltning 75 80 5 7 %

Statens vegvesen - Vegdirektoratet 505 509 4 1 %

Statistisk sentralbyrå 546 532 -14 -3 %

Statped 271 269 -2 -1 %

Tolletaten (ansatte lokalisert i Tollbugata 1 i Oslo) 332 366 34 10 %

Utdannningsdirektoratet 309 312 3 1 %

Utlendingsdirektoratet 1 000 1 013 13 1 %

Dirketorat, tilsyn o.l. samlet 13 938 14 420 482 3,5 %

Hele staten (alle fylker) 167 429 171 301 3 872 2,3 %

Hele staten (eks. fylkene Oslo og Akershus) 110 683 113 606 2 923 2,6 %

* Tall pr 31.12.24 og pr 31.12.25 i Skattedirektoratet, ifølge årsrapport. Skatteetatens enheter i Oslo og Akershus økte fra 2 354 til 2 386 ansatte fra 2025 til 2026, ifølge Statens lønnsstatistikk.

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

Det fjerde førerkortdirektivet, Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2025/2205 ble vedtatt 22. oktober 2025 og publisert i EU-tidende 5. november 2025. Direktivet fastsetter i artikkel 6 nr. 1 bokstav c) ii) at innehavere av førerkort klasse B kan gis adgang til å føre bobil med tillatt totalvekt opp til 4 250 kg, under nærmere fastsatte vilkår. Direktivet fastsetter videre at denne bestemmelsen skal anvendes i EU fra 26. november 2029. Dette gir et felles tidspunkt for ikrafttredelsen av direktivet i EU, noe som gir forutsigbarhet for muligheten til å kjøre med slike bobiler på tvers av landegrensene i Europa.

For Norges del kan vi ikke gjøre nasjonale endringer før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen da gjeldende førerkortdirektiv ikke åpner for denne endringen. Det nye direktivet innlemmes ved en beslutning i EØS-komiteen, der EU og EFTA-landene deltar. Stortingets samtykke er i tillegg nødvendig, da innlemmelsen av fjerde førerkortdirektiv medfører behov for lovendring. Det er altså usikkert hvor lang tid en slik innlemmelse vil ta, men vår målsetting er at fjerde førerkortdirektiv skal kunne gjelde fra samme tid i Norge som i EU, dvs fra 26. november 2029.

Jeg vil også understreke at regelendringen som tillater økt vektgrense på 4 250 kg for bobiler med førerkort klasse B forutsetter tilleggskompetanse, jf. artikkel 6 nr. 1 litra c) ii) og vedlegg for å ivareta trafikksikkerheten. Nasjonale myndigheter kan kreve særskilt opplæring på minst syv timer, egen førerprøve eller begge deler, avhengig av nasjonale valg.

Jeg kan forsikre representanten om at disse endringene vil bli innført så raskt som mulig i nasjonal rett innenfor de alminnelige prosedyrene for gjennomføring av nytt EØS-regelverk.

Svar fra forsvarsministeren · 18.06.2026

Bakgrunnen for at luftrommet ved Andøya ikke ble inkludert i denne søknaden var et behov for en helhetlig gjennomgang og opprydding i de enkelte luftromssonene utenfor Andøya.

Forsvaret har, i samarbeid med Andøya Space, jobbet med å fremme et forslag til en justert inndeling av soner og restriksjonsområder utenfor Andøya. Dette arbeidet er nå nært ferdigstilt og vil om kort tid bli fremmet fra Forsvaret til Luftfartstilsynet for godkjenning.

Svar fra næringsministeren · 18.06.2026

Innovasjon Norge er et eget juridisk rettssubjekt og ikke en del av staten, og følges derfor opp av staten som eier i tråd med statens eierpolitikk, jf. Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023). I henhold til selskapslovgivningen er det styret og daglig leder som har ansvar for driften og operative beslutninger, inkludert bruk av eksterne konsulenter. Staten som eier mottar ikke særskilt rapportering knyttet til denne typen kostnader gjennom eierdialogen.

For å besvare spørsmålet har jeg derfor innhentet opplysninger fra selskapet.

Innovasjon Norge bruker konsulenter for å løse sine oppgaver, og utviklingen i samlede konsulentkostnader har vært stabil og har i stor grad fulgt den generelle utviklingen i virksomhetens totale driftskostnader. Over de siste ti årene har Innovasjon Norge brukt om lag 15 prosent av sine driftskostnader på konsulentbruk. Innovasjon Norge bruker konsulenter for å løse ulike typer oppgaver, dette gjelder særlig spesialisert IT-kompetanse. Selskapet opplyser at de ikke bruker konsulenter fra PR-byråer i forbindelse med myndighetskontakt eller pressearbeid i Norge.

Sum driftskostnader, totale konsulentkostnader og andelen konsulentkostnader er gjengitt i tabellen under. Andelen er beregnet opp mot samlede driftskostnader for hele selskapet slik det fremgår av årsregnskapet.

Tabell 1

Tall i mill. kroner

År Sum driftskostnader Konsulent-kostnader Andel konsulentkostnader

2016 1 377,5 173 13 %

2017 1 374,3 162 12 %

2018 1 458,5 185 13 %

2019 1 550,3 219 14 %

2020 1 409,1 241 17 %

2021 1 536,8 248 16 %

2022 1 565,3 241 15 %

2023 1 645,3 241 15 %

2024 1 889,0 252 13 %

2025 2 130,8 327 15 %

Konsulentkostnader i tabellen ovenfor omfatter alle regnskapsførte kostnader knyttet til IT-konsulentbistand, innleide vikarer og øvrig konsulentbistand. Lovpålagt revisjon og internrevisjon er ikke inkludert.

Selskapet bruker innkjøpt bistand typisk til oppgaver der det ikke er kostnadseffektivt å ha all nødvendig kompetanse internt i organisasjonen, eller der det er nødvendig med spesialistkompetanse i enkelte perioder. Innovasjon Norges konsulentkostnader handler blant annet om å gjennomføre oppdrag som selskapet er pålagt av sine eiere og oppdragsgivere. Dette inkluderer leveranser til eksterne målgrupper og kunder gjennom Visit Norway, Made in Norway, Én vei inn, eksportoppdraget, med flere. Andre konsulentoppdrag som selskapet bruker relaterer seg hovedsakelig til IT-drift og -utvikling samt tilførsel av spesialisert kompetanse ved behov. Dette kan dreie seg om faglig bistand ved større organisasjonsendringer, juridisk konsultasjon eller annen faglig støtte. Slike tjenester omfatter som regel engangsoppdrag eller oppgaver hvor ekstern ekspertise er nødvendig. Innovasjon Norge har også krav om å gjennomføre eksterne evalueringer av ordninger, hvor det da brukes eksterne analysemiljøer.

Veksten i ekstern bistand har fulgt driftskostnadene over tid (se tabell 1). Økningen i samlede driftskostnader for 2025 skyldes i stor grad omstillingskostnader som følge av reduksjon i bevilgning i statsbudsjett for 2026. Økningen i konsulentkostnadene fra 2024 til 2025 er knyttet til avsatte midler til omstillingsprosessen som følge av reduksjon i bevilgningene i statsbudsjettet for 2026, samt innsats for økt digitalisering.

Det har ikke vært mulig for Innovasjon Norge å fremskaffe oversikt over antallet oppdrag innenfor tidsfristen for besvarelsen av spørsmålet. Dette fordi selskapet benytter mange små leverandører der flere leverandører kan levere under samme oppdrag. Dette gjør det vanskelig å unngå dobbelttelling i rapportering av antallet oppdrag, og krever en manuell gjennomgang.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Det er ikke formelle krav til responstid helt ned på driftsenhetsnivå, og resultater på et slikt detaljert nivå deles ikke fordi det kan være egnet til å avsløre politiets operative kapasitet. Slik informasjon kan misbrukes eksempelvis av personer eller profesjonelle aktører for å teste ut politiets kapasitet og beredskap i gitte områder.

Nasjonale krav til responstid ble innført i 2015. Det er derfor ikke offisielle målinger av politiets responstid i 2014. Regjeringen stiller responstidskrav på nasjonalt nivå differensiert på tre tettstedskategorier, mens det er Politidirektoratet som stiller responstidskrav til det enkelte politidistrikt.

Tabellene under viser nasjonale krav og resultater for politiets responstid i hasteoppdrag i henholdsvis 2020 og 2025, samt antall registrerte hasteoppdrag per tettstedskategori for perioden. Om responstidskravene er innfridd vurderes ut fra minutt og desimal. Resultatene i tabellene under er avrundet til hele minutter.

Tabell 1: Nasjonale krav, mål og resultater responstid 2020, i hele minutter (N=18853)

20 000 innbyggere eller mer Fra 2000 -19999 innbyggere Færre enn 2000 innbyggere og øvrige områder

Ant. hasteoppdrag 9086 2847 6920

Krav for 80 prosentil i minutter 11 19 30

Nasjonalt resultat 80 prosentil 11 19 30

Tabell 2: Nasjonale krav, mål og resultater responstid i 2025, i hele minutter (N=17917)

20 000 innbyggere eller mer Fra 2000 -19999 innbyggere Færre enn 2000 innbyggere og øvrige områder

Ant. hasteoppdrag 8355 2543 7019

Krav for 80 prosentil i minutter 11 19 30

Nasjonalt resultat for 80 prosentil 11 19 30

Politiets resultater for responstid, herunder per politidistrikt, publiseres hvert tertial på politiet.no.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

Sivilforsvaret er delegert myndighet til å føre tilsyn med tilfluktsrom. Tilsynene gjennomføres av sivilforsvarsdistriktene med hjemmel i forskrift om tilfluktsrom § 4. Dagens tilsyn er i hovedsak innrettet som tekniske tilsyn. Kontrollene gjennomføres av fagkyndig personell i Sivilforsvaret og er basert på de kravene som gjaldt da det enkelte tilfluktsrommet ble bygget. Siden norske tilfluktsrom er oppført etter flere ulike regelverk i perioden 1948-1998, benyttes ulike kontrollskjemaer tilpasset de ulike generasjonene av tilfluktsrom. Tilsynene omfatter blant annet kontroll av bygningsmessige konstruksjoner, ventilasjonsanlegg, dører og luker, nødutganger, tekniske installasjoner, instrukser, merking og løsutstyr.

Sivilforsvaret opplyser at gjennomførte tilsyn viser at standarden på rommene varierer som følge hvilket regelverk de ble bygget etter og varierende grad av vedlikehold. Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk, er i generell bedre forfatning enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk. Tilsynene viser at de vanligste manglene er mangelfullt vedlikehold, manglende eller utdaterte instrukser og mangler ved tekniske installasjoner. Tilsynene viser også at mange eiere og brukere har begrenset kjennskap til regelverket og til egne plikter knyttet til drift, vedlikehold og klargjøring av tilfluktsrom. Samtidig er det viktig å understreke at mange av de avvikene som avdekkes ikke nødvendigvis reduserer den grunnleggende beskyttelsen tilfluktsrommene skal gi. Normalt vil selv tilfluktsrom som er i dårlig stand kunne gi beskyttelse mot de vanligste våpenvirkningene som splinter, eksplosjoner og sammenrasing av overliggende bygg.

Sivilforsvaret har siden 2022 intensivert tilsynsaktiviteten. Sivilforsvaret prioriterer også veiledning til eiere av tilfluktsrom slik at disse får bedre forutsetninger for å ivareta ansvaret for vedlikehold og utbedringer av rommene. Prioritering av veiledning og tilsyn videreføres i tråd med departementets føringer i tildelingsbrev til DSB.

Sivilforsvaret har gitt følgende oversikt over gjennomførte tilsyn i perioden 2019-2025 fordelt på sivilforsvarsdistrikt:

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt 2 3 3 4 13 9 7

Buskerud sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 1 0 5 8

Hedmark sivilforsvarsdistrikt 10 10 0 10 10 10 10

Hordaland sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 0 0

Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt 3 3 1 2 0 3 5

Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt 10 7 0 0 4 7 10

Nordland sivilforsvarsdistrikt 11 0 0 0 0 0 0

Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 5 0

Oppland sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 9 2

Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt 6 1 1 1 1 3 57

Rogaland sivilforsvarsdistrikt 3 5 5 7 15 59 39

Sogn og Fjordane sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 0 4

Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 1 1 1 1

Telemark sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 0 10

Troms sivilforsvarsdistrikt 0 3 0 0 1 0 0

Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt 1 2 1 0 0 1 0

Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 2 2 2

Vestfold sivilforsvarsdistrikt 1 0 0 0 1 0 0

Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt 0 0 0 0 0 5 0

Østfold sivilforsvarsdistrikt 9 4 0 0 0 0 0

SUM 56 38 11 26 48 119 155

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur

Svar fra forsvarsministeren · 10.06.2026

Det er de siste årene gitt en rekke konkrete føringer om Andøya i tildelingsbrevene. Andøya flystasjon skal ha en viktig rolle i alliert øving og trening, understøttelse av test- og øvingsvirksomhet knyttet til skyting med missiler, marineøvelser i havområdene, og i forbindelse med allierte kampflyøvinger over land og sjø. I tillegg skal flystasjonen forberede og understøtte mottak av allierte styrker. I tildelingsbrev for 2024 ble det gitt oppdrag om mottaksområder, infrastruktur og styrkeelementer dedikert for alliert mottak i operativt planverk benyttes i forbindelse med alliert og nasjonal trening og øving, herunder også Andøya.

Videre er det i tildelingsbrev for 2025 gitt oppdrag om at Andøya flystasjon skal beholdes i Forsvaret med daglig tilstedeværelse og opprettelse av en felles øvings- og utviklingsavdeling. Det er et vesentlig vedlikeholdsetterslep på flystasjonen. For å skape best mulig rammer for den operative understøttelsen skal flystasjonen oppgraderes og det er besluttet flere utbedringer av perimetersikring og operative flater. Forsvarsbygg gjennomførte i 2025 og 2026 miljøkartlegginger og kartlegginger av biologisk mangfold. Det er nå valgt en perimetertrase som ivaretar disse hensynene. Bygging av perimetersikringen er planlagt å starte i år og pågå fram mot 2028. Arbeid med utbedring av rullebane og operative flater er også planlagt å starte i år og ferdigstilles i 2028.

Det pågår en betydelig satsing på romfart i Europa og evnen til rakettoppskyting er identifisert som en flaskehals for den videre utviklingen. Norge er et av få europeiske land med en geografi som er egnet for oppskyting av raketter i polare og solsynkrone baner. Det bilaterale samarbeidet med Tyskland er særlig relevant for utviklingen på Andøya, ettersom området har en viktig rolle i å skape en europeisk løftekapasitet for satellitter. Andøya flystasjon vil ha en sentral rolle i den videre utviklingen av denne virksomheten.

Andøya skal også ha en rolle i å understøtte alliert dronevirksomhet og skal derfor videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner. I tildelingsbrev for 2026 er det gitt oppdrag om at Forsvaret i inneværende år skal rapportere status på etableringen av RPAS (droner) utviklingsavdeling og Forsvarets utviklings- og øvingsavdeling på Andøya.

Jeg vil som oppfølging etter Stortingets behandling av reprioriteringer av langtidsplanen gi Forsvaret justerte føringer og oppdrag.

Svar fra samferdselsministeren · 01.06.2026

Det vises til tidligere svar på tilsvarende spørsmål fra representanten, hhv. Dokument nr. 15:19 (2025–2026) og nr. 15:1716 (2025–2026).

Ut over det som fremgår av svarene på ovennevnte spørsmål vil jeg vise til at fylkesveinettet er viktig for beredskap, bosetting, næringsdrift og arbeidsmarkeder i hele landet. Fylkesveiene er derfor avgjørende for at vi skal nå de transportpolitiske målene våre.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 prioriterte regjeringen å øke rammene til fylkesveier med om lag 15,7 milliarder kroner, sammenlignet med en flat videreføring av 2024-nivået. Vi har fulgt opp dette i budsjettene for både 2025 og 2026. Dette kommer i tillegg til rammetilskuddet som utgjør størstedelen av finansieringen av fylkesveier. I 2024 brukte fylkeskommunene nærmere 25 milliarder kroner på drift, vedlikehold og investering på fylkesveinettet. Det viser at god samferdsel er høyt prioritert i fylkene.

Fylkeskommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2026 økte rammetilskuddet med 2,1 milliarder kroner, og det er opp til fylkeskommunen å prioritere bruken av midler innenfor sine økonomiske rammer.

Regjeringen er kjent med at det er omfattende behov på fylkesveiene flere steder. Det er samtidig fylkeskommunene som har ansvar for eget fylkesveinett. Fylkeskommunene må sørge for å gjøre de nødvendige prioriteringene gitt tilgjengelige midler. Regjeringen har bidratt til å styrke fylkeskommunenes inntekter – også målrettet inn mot veiformål.