Bjørnar Laabak

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.08.2026

Representanten viser til oppslag i Dagbladet 8.august 2026 der en Nav-saksbehandler uttaler seg om sin frustrasjon over tilfeller der Nav-kontoret har gitt enkelte brukere høye pengebeløp i økonomisk stønad etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Saksbehandleren viser bla. til eksempelet som Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) beskriver i Dagbladet 29. juli 2026, og hevder at det er en utbredt frustrasjon blant ansatte knyttet til slike tilfeller.

Det er vel kjent og praktisert i Norge at alle har rett til å ytre seg på egne vegne. Dette er beskyttet av ytringsfriheten som privatperson. Kommunen som arbeidsgiver kan ikke sanksjonere slike ytringer så lenge vedkommende uttaler seg på egne vegne og uttalelsen ikke er i strid med lovfestede begrensninger (for eksempel taushetsplikt), avtaler om taushetsplikt eller den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold.

Jeg har ingen indikasjoner på at disse bestemmelsene ikke følges overfor Nav-ansatte.

Som velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker i Dagbladet 12. august 2026, er det hensiktsmessig at ansatte tar opp sin frustrasjon og erfaringer med ledere eller tillitsvalgte som kan ta det med seg i Navs interne utviklingsarbeid, enten det gjelder praktiseringen lokalt i den enkelte kommune eller i arbeidet med å forbedre regelverk og systemer.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse. Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønad. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode. Kommunene har betydelig handlingsrom til å utøve skjønn og kan stille krav for å motta ytelser. I visse situasjoner kan stønaden gis som rekvisisjon, for eksempel til å kjøpe mat, i stedet for penger, dersom det er mistanke om at pengene misbrukes.

For denne regjeringen er det viktig at alle som kan jobbe, bør være i jobb. Derfor er jeg opptatt av at samlede stønader skal sikre et forsvarlig livsopphold, men ikke slik at det svekker motivasjonen for å komme i arbeid. Jeg vil også understreke at det er aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år, og kommunene har også mulighet til å stille krav om aktivitet for dem over 30 år. Det hviler et stort ansvar på kommunene for å inkludere flere i arbeid. De lokale Nav-kontorene sitter på virkemidler som kan gi den enkelte nødvendig støtte, språkopplæring eller arbeidsmarkedstiltak sånn at flere kommer i arbeid. Jeg vil samtidig berømme de kommunene som aktivt jobber med nyankomne sånn at de blir kvalifisert og får den hjelp og støtten de trenger for å kunne bli en del av det norske arbeidsmarkedet. Det er bra for den enkelte, men også for integreringen i stort.

I tillegg er det satt ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå Nav. Målet er å få flere i jobb, styrke integreringen og gjøre systemet enklere og mer oversiktlig.

Regjeringen har derfor tatt flere grep for å styrke arbeidslinja. Blant annet har vi hatt på høring et forslag om en ny integreringsstønad, med mål om å gjøre veien til arbeid kortere og styrke insentivene til å bli selvforsørget for nyankomne flyktninger.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.08.2026

Jeg vil innledningsvis presisere at det er både trist og uheldig når det skjer ulykker ved bruk av hjelpemidler, og at det i størst mulig grad bør unngås. Blant annet av den grunn registrerer Arbeids- og velferdsetaten meldinger om uhell eller ulykker der hjelpemidler er involvert i sine avvikssystemer. Avviket registreres både på individnivå slik at hendelsen kan følges opp overfor den aktuelle brukeren, og på produktnivå slik at produktsikkerheten kan følges opp. Alvorlige hendelser med personskade rapporteres i tillegg til Direktoratet for medisinske produkter.

Uhell og ulykker knyttet til bruk av hjelpemidler, som registreres i etatens avvikssystemer, gjelder både hendelser som skyldes feil eller mangler ved hjelpemiddelet og hendelser der hjelpemiddelet ikke er årsaken, eksempelvis at bruker har blitt påkjørt mens vedkommende sitter i rullestolen. Det er ikke mulig å hente ut detaljert statistikk fra etatens avvikssystemer, og jeg kan derfor ikke gi noe svar på hvor mange barn som er blitt skadet ved bruk av hjelpemidler. Direktoratet opplyser at de likevel har inntrykk av at det er forholdsvis lavt.

Jeg er videre gjort kjent med at Arbeids- og velferdsetaten har rutiner for å følge opp innmeldte ulykker og uhell der hjelpemidler er involvert. Oppfølgingen skjer i samarbeid mellom kommunen og Nav Hjelpemiddelsentral, og omfatter både den berørte brukeren og hjelpemiddelet. Arbeids- og velferdsetatens ansvar er først og fremst å bidra til at hjelpemiddelet raskt blir reparert eller erstattet, eller at brukeren får annen nødvendig tilrettelegging slik at vedkommende kan opprettholde aktiviteten i dagliglivet.

Når et hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten som har vært involvert i et uhell eller en ulykke, har etaten ansvar for blant annet å dokumentere og rapportere avviket og, ved behov, undersøke hjelpemiddelet for å vurdere om det foreligger feil, mangler eller andre forhold som kan ha bidratt til hendelsen. Denne oppfølgingen kan omfatte tekniske undersøkelser, dialog med produsent eller leverandør og vurdering av om hjelpemiddelet er riktig brukt eller tilpasset brukeren. Formålet med denne oppfølgingen er å avklare årsaksforholdene i den konkrete saken og å forebygge at lignende hendelser skjer igjen.

Arbeids- og velferdsetaten jobber løpende med forbedring av kvalitet på ytelser og tilbud til brukerne, bl.a. som en del av arbeidet med forbedret internkontroll.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 07.08.2026

Jeg vil innledningsvis påpeke at med Arbeids- og velferdsetatens brede samfunnsoppdrag er det viktig at departementets styring innrettes slik at det gir etaten tilstrekkelig handlingsrom til å finne hensiktsmessige og gode løsninger for brukerne. Tildelingsbrevet inneholder derfor i utgangspunktet ikke særskilte prioriteringer eller detaljerte føringer knyttet til enkeltstående diagnosegrupper.

Utviklingshemmede utgjør imidlertid et unntak fra denne hovedregelen og er en prioritert gruppe ved inntak til VTA. Dette ble signalisert første gang i supplerende tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet våren 2019, og har vært fulgt opp i tildelingsbrev etter dette.

Hovedregelen ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak er at Arbeids- og velferdsetaten skal gjøre en konkret og individuell vurdering av den enkeltes behov for tiltak samt hensiktsmessigheten av tiltaket. Det følger bl.a. av tiltaksforskriftens § 1-3. Diagnose kan være et viktig element i vurderingen av tiltak, men vil ikke være utslagsgivende alene. Arbeidsevne og bistandsbehov kan variere mye mellom personer med samme diagnose.

Departementet har et ønske om å videreutvikle VTA, som er det tiltaket som oftest brukes av utviklingshemmede. Formålet med VTA er «å utvikle ressurser hos tiltaksdeltakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver». I tråd med dette skal det «jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid.». Utviklingshemmede i VTA i forhåndsgodkjent virksomhet har mulighet til å hospitere i ordinære virksomheter. Utviklingshemmede som er klare for det og som ønsker det, vil kunne overføres til VTA i ordinær virksomhet. Sistnevnte tiltak blir lagt om med forsterket oppfølging av deltakere fra 1.9.26. Målet er bl.a. å senke terskelen for å kunne arbeide i ordinære virksomheter.

Jeg vil understreke at Arbeids- og velferdsetaten skal foreta en konkret individuell vurdering av den enkeltes behov for bistand. Å ha utviklingshemming skal i seg selv ikke være til hinder for andre typer tiltak enn de som er nevnt over eller formidling til ordinært arbeid.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.08.2026

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en kommunal helse- og omsorgstjeneste som helse- og omsorgsministeren har det overordnede ansvaret for. Helsedirektoratets opplæringshåndbok om BPA (IS-2313) og Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-4/2024, understreker at BPA kan være avgjørende for den enkeltes mulighet til å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og oppfordrer kommunene til aktivt å ta ordningen i bruk. Ordningen er rettet mot personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse, og det er kommunen som har ansvar for å vurdere tjenestebehov og for å finansiere og tildele tiltaket.

Samtidig kan en mottaker av BPA også ha rett på tjenester fra Nav. Det kan for eksempel være ulike former for hjelpemidler, eller det kan være ulike former for tilrettelegging eller tjenester for å kunne være i jobb, utdanning og samfunnsliv. Det er derfor viktig at kommunen sikrer at det er en god dialog med Nav-kontoret i forbindelse med tildeling og oppfølging av personer som får tildelt en brukerstyrt personlig assistent. Nav kan for eksempel tildele et tiltak som heter funksjonsassistanse i arbeidslivet, og som er en person som skal kunne hjelpe til med praktiske oppgaver når det er nødvendig for at en person med fysisk funksjonsnedsettelse eller sterkt nedsatt syn skal kunne utføre jobben sin. I Navs retningslinjer for bruk av denne tjenesten står det eksplisitt at dette godt kan være samme person som er brukerstyrt personlig assistent, men at en samtidig må være klar over at dette er to ulike tjenester.

Navs ulike tjenester og virkemidler og BPA er med andre ord ulike ordninger med ulikt formål og ulik forankring. Mens BPA skal dekke bistandsbehov i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet, forvalter Nav eksempelvis også arbeidsrettede virkemidler som blant annet funksjonsassistanse i arbeidslivet, tilretteleggingsgaranti og andre tiltak som skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme i og stå i arbeid eller utdanning. Disse ordningene utfyller hverandre, og for mange brukere er det nettopp samspillet mellom kommunale tjenester og Navs virkemidler som er avgjørende for et helhetlig og fungerende tilbud.

Jeg legger stor vekt på at Nav og kommunene samarbeider godt om disse sakene, slik at brukere ikke opplever brudd i tjenestetilbudet i overgangen mellom kommunalt og statlig ansvarsområde. Dette er også fulgt opp gjennom tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026, hvor det nettopp stilles krav om helhetlige og koordinerte tjenester og om samarbeid mellom Nav, kommunene og andre relevante aktører, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan fungere i dagliglivet og delta i arbeidslivet. Det føres imidlertid, per i dag, ikke systematisk oversikt over i hvor stor grad Navs veiledning og samhandling med kommunene bidrar til at BPA tas i bruk, ettersom dette inngår i det løpende lokale samarbeidet mellom Nav-kontorene og kommunene. Og jeg understreker igjen at det er kommunene som er ansvarlig for å finansiere og tildele BPA, og dette er forhold som ligger under Helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. Det vil derfor ikke være naturlig at departementet i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gir Nav i oppdrag å stimulere til økt bruk av BPA.

Jeg vil til slutt legge til at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg om BPA. Utvalget skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Utvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 19.06.2026

Startlån er vårt viktigste verktøy for å hjelpe utsatte husholdninger inn i en eid bolig. Siden ordningen ble innført i 2003 har om lag 150 000 husstander fått startlån. Målgruppen er i hovedsak personer med langvarige boligfinansieringsproblemer. Det er den enkelte kommune som behandler søknader om startlån.

Kommunen skal vurdere hver lånsøkers behov for startlån individuelt. Kommunen må prioritere innenfor sin ramme av lån og eventuelt tilskudd. Det er opp til kommunen hvordan de ønsker å prioritere bruken av startlån innenfor regelverket, så lenge det er behovsprøvd og kravene til likebehandling følges. Kommunene har et stort handlingsrom, herunder rom for skjønn, innenfor de vide rammene for ordningen som forskrift om lån fra Husbanken gir. Husbanken veileder og rådgir rundt forståelsen av regelverket, men hverken Husbanken eller departementet kan instruere kommunene med hensyn til skjønnsutøvelsen i behandlingen av enkeltsaker. Ut fra spørsmålsstillingen kan man få inntrykk av at avslag på søknad om lån i en privat bank er tilstrekkelig til at en person kan få startlån fra kommunen. Det vil jeg understreke at ikke alene er nok til å få startlån.

Dersom en søker får avslag på søknad om startlån, og ønsker å klage på vedtaket, skal klagen rettes mot kommunen som har behandlet søknaden. I sitt spørsmål viser representanten Bjørnar Laabak til en konkret sak, hvor en person har fått avslag på startlån. Det er opp til kommunene å vurdere de enkelte søknadene, og det vil være uryddig om jeg går inn og vurderer enkeltsaker.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 22.06.2026

Arbeids- og velferdsetaten kan gi stønad til både ordinære personbiler og til spesial¬tilpassede kassebiler. Stønad til ordinære personbiler gis som et tilskudd, mens stønad til spesialtilpassede kassebiler gis som et rente- og avdragsfritt lån. Begge stønadene er behovsprøvd mot inntekt.

Man kan få tilskudd til ordinær personbil hvis man har en varig funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke offentlig transport og trenger bil til arbeid eller utdanning. Mottakeren av tilskuddet velger selv hvilken bil hen vil kjøpe og har selv ansvaret for å finne en bil som dekker ens behov.

Hvis man trenger heis eller rampe for å komme seg inn og ut av bilen, hvis man har sterkt begrenset gangfunksjon, eller dersom man har utagerende atferd og må skjermes fra førermiljøet i bilen, kan man få stønad til spesielt tilpasset kassebil. Som hovedregel får man stønaden til anskaffelse av en brukt bil, men hvis det ikke finnes gjenbruksbiler kan man få en ny bil. For å få stønad til spesialtilpasset kassebil må man følge Arbeids- og velferds¬etatens innkjøpsavtale for biler, som spesifiserer hvilken bil som skal vurderes først.

Dersom man har fått innvilget tilskudd til ordinær bil, er det først mulig å søke om nytt tilskudd etter 8 år. Hvis man har fått innvilget lån til spesialtilpasset kassebil, kan man søke om lån til ny bil når den gamle er minst 11 år. Hvis man trenger den spesialtilpassede kassebilen til reiser til og fra arbeid og utdanning, kan man likevel søke om lån til ny bil tidligere (når bilen er minst 8 år og har gått 150 000 km).

På Arbeids- og velferdsetatens nettside finnes en mer detaljert beskrivelse av stønadene: Bilstønad - nav.no

Nedenfor følger en oversikt over innkomne og innvilgede søknader til Arbeids- og velferds-etaten om stønad til ordinære personbiler og spesialtilpassede kassebiler for de tre siste årene:

Tilskuddet til ordinær personbil fikk 357 søknader i 2023, hvorav 82 (eller 23%) ble innvilget. I 2024 var det 545 søknader, hvorav 81 (eller 14,9%) ble innvilget. I 2025 var det 573 søknader, hvorav 87 (eller 15,2%) ble innvilget.

Antall søkere om lån til spesialtilpasset kassebil til bruk til arbeid og utdanning var 137 i 2023, hvorav 47 (eller 34,3%) ble innvilget. I 2024 kom det 126 søknader, hvorav 58 (eller 46%) ble innvilget. I 2025 var det 140 søknader, hvorav 49 (eller 35% ble innvilget).

Antall søknader om lån til spesialtilpasset kassebil til bruk i dagliglivet var 1105 i 2023, hvorav 584 (eller 52,9%) ble innvilget. I 2024 var det 1026 søknader, hvorav 491 (eller 47,9%) ble innvilget. I 2025 kom det 956 søknader, hvorav 526 (eller 55%) ble innvilget.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.06.2026

Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene til personer med utviklingshemming finansieres hovedsakelig gjennom de frie inntektene – det vil si rammetilskudd fra staten og kommunale skatteinntekter. For personer med svært omfattende bistandsbehov kan kommunen i tillegg få delvis refusjon for utgiftene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.

Kommunene må prioritere og finansiere tjenestene til personer med utviklingshemming innenfor sine samlede økonomiske rammer, på samme måte som for andre lovpålagte helse- og omsorgstjenester og øvrige oppgaver kommunene har ansvaret for. Antall registrerte personer med utviklingshemming inngår som ett av mange kriterium i utgiftsutjevningen i inntektssystemet (PU-kriteriet), og påvirker størrelsen på rammetilskuddet til den enkelte kommune. PU-kriteriet omfatter en gruppe på i overkant av 20 000 personer med diagnostisert psykisk utviklingshemming, og det er stor variasjon i omfanget av tjenestebehov. Vektingen av kriteriet i kostnadsnøkkelen avgjør hvor mye midler én PU utløser i inntektssystemet. Midlene inngår i kommunenes samlede frie inntekter, og er ikke knyttet til bestemte personer eller tjenester.

Fra 2025 trådte et nytt inntektssystem for kommunene i kraft, og i tråd med de faglige vurderingene fikk PU-kriteriet en lavere vekt i det nye inntektssystemet. For noen kommuner ga dette relativt store, negative fordelingsvirkninger, og det ble derfor innført en egen kompensasjonsordning for å dempe fordelingsvirkningene av denne endringen. Denne kompensasjonsordningen blir fordelt med særskilt fordeling, og gjelder fram til neste helhetlige gjennomgang av inntektssystemet. Kommuner som taper på nedvektingen får et tillegg tilsvarende halvparten av det de tapte, mens kommuner som tjener på nedvektingen får et trekk som tilsvarer halvparten av det de tjener på nedvektingen. Det betyr at fordelingseffektene av endringen i praksis er halvert. Jeg understreker samtidig at inntektssystemet fordeler en gitt ramme, slik at endringer i inntektssystemet i utgangspunktet er nøytrale for kommuneøkonomien i makro.

Nedvektingen av PU-kriteriet i inntektssystemet har også innvirkning på toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I toppfinansieringsordningen er over 4 700 tjenestemottakere diagnostisert med psykisk utviklingshemming. Som beskrevet i rundskriv IS-4 2026, blir verdien av PU-kriteriet trukket fra kommunenes utgifter før beregning av toppfinansieringstilskuddet, for å unngå dobbeltfinansiering. Da verdien av PU-kriteriet ble redusert, bidro det isolert sett til at kommuner ville få økte tilskudd i toppfinanseringsordningen. For å nøytralisere denne effekten ble innslagspunktet i 2026 økt med 155 000 kroner. Dermed var disse endringene i inntektssystemet og toppfinansieringsordningen samlet sett budsjettnøytrale. Fordelingseffektene mellom kommunene av å øke innslagspunktet var små og har hatt liten betydning for finanseringen av ressurskrevende tjenester.

Nedvektingen av PU-kriteriet har ingen betydning for rettighetene personer med utviklingshemming har til kommunale tjenester. Kommunenes økonomiske muligheter til å tilby gode tjenester henger sammen med de samlede inntektsrammene, ikke hva de får gjennom enkeltkriterier eller enkeltelementer i inntektssystemet. De fleste kommunene som isolert sett tapte på at PU-kriteriet fikk redusert vekt, kom likevel samlet ut i pluss og fikk økte inntekter med det nye inntektssystemet. Regjeringen har i 2025 og 2026 bidratt til en historisk høy realvekst i kommunenes frie inntekter som har styrket kommuneøkonomien. Videre er toppfinansieringsordningen en god ordning for kommunene som i 2025 ble lagt om for å bli mer målrettet mot kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester i forhold til innbyggertallet. I tillegg er det en tilleggskompensasjon som skal ivareta mindre kommuner med særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

Svar fra energiministeren · 15.06.2026

Det finnes god informasjon om Norgespris og strømstønadsordningen på nettsidene til regjeringen, Reguleringsmyndigheten for energi og Norges vassdrags- og energidirektorat. Nettselskap, fjernvarmeselskap og flere andre aktører formidler også god informasjon om ordningene gjennom flere kanaler. Det er mitt inntrykk at norske husholdninger er godt kjent med at Norgespris for strøm og fjernvarme har blitt innført.

Tilgangen på god og forståelig informasjon er viktig for at hver enkelt kan gjøre et informert valg om Norgespris er et riktig valg for dem. Det er samtidig viktig å understreke at de som ikke har bestilt Norgespris er omfattet av strømstønadsordningen.

For øvrig minner jeg representanten om at FrP stemte mot Norgespris i Stortinget. Det er en ordning som fungerer etter intensjonen, er godt mottatt og som det er bra at Stortinget vedtok mot FrP sine stemmer.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.05.2026

Økonomisk sosialhjelp utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Stønaden er behovsprøvd og utmåles skjønnsmessig.

Sosialtjenesteloven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået for sosialhjelp. Dette er fordi fastsettelsen av stønadsnivået skal baseres på konkrete og individuelle vurderinger, og ikke være en fast størrelse. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir selvhjulpen. Stønaden ses også i sammen-heng med hvilke andre muligheter stønadsmottaker har til å finansiere sitt livsopphold, blant annet andre inntekter og eventuell formue i husholdningen.

¬

Departementet har utarbeidet veiledende retningslinjer om nivået på stønad til livsopphold.

De veiledende statlige satsene er nettopp kun et veiledende utgangs¬punkt ved fastsettelse av økonomisk sosialhjelp. De sier noe om nivå på en type livs¬oppholds¬utgifter, men ikke noe om det individuelle behovet og utmålingen av stønad. Nav-kontoret har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Det innebærer at hvis personens/husstandens faktiske behov er høyere eller lavere enn det som følger av de veiledende satsene, skal dette også reflekteres i utbetalingen.

Det vil derfor være et stort spenn i hva mottakerne mottar i utbetalt sosialhjelp – avhengig av både husstandens vurderte behov og i hvor stor grad husstanden har egne midler/andre inntekter som dekker deler av dette behovet.

I eksempelet på mulig utbetalt stønad som representanten viser til i begrunnelsen til spørsmålet, er det lagt til grunn utgifter til livsopphold til et voksent par og barn på 5 år, 10 år, 11 år, 14 år og 15 år på 38 200 kroner. Dette tilsvarer de veiledende satsene for sosialhjelp for 2026. Jeg vil igjen understreke at de veiledende satsene kun er et utgangspunkt for den individuelle vurderingen som skal foretas i den enkelte sak.

De øvrige utgiftene som er lagt til grunn i eksempelet er utgifter som vil variere mye.

Jeg vil også påpeke at barnetrygden er universell og gjelder alle uansett inntektsgrunnlag og -størrelse. Den vil komme i tillegg både for sosialhjelpsmottakere og lønnsmottakere.

Vedvarende lavinntekt defineres av SSB som husholdninger som har en inntekt under 60 pst. av medianinntekten, justert for husholdningsstørrelse, over flere år (vanligvis tre). For en familie på to voksne og fem barn, som representanten spør om, utgjorde lavinntektsgrensen (EU60) i 2024 916 200 kroner. 2024 er det senest tilgjengelige året med tall for lavinntekt. Framskrevet med gjennomsnittlig årslønnslønnsvekst i 2025 (4,9 pst.) og anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2026 i RNB 2026 (4,4 pst.), vil denne lavinntektsgrensen tilsvare 1 003 400 kroner i 2026 for en familie med to voksne og fem barn (250 850 kroner for hver av de voksne i snitt og 100 340 kroner for hvert av barna).

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 01.06.2026

I samtale med Arbeids- og velferdsetaten kan du ha rett på språktolk eller tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde.

Språk- og translatørtjenester

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om at det i 2025 ble brukt om lag 64 mill. kroner til kjøp av språktolketjenester.

Direktoratet opplyser at de ikke har oversikt over botiden til personer med behov for tolk for å sikre forsvarlig kommunikasjon og tjenesteyting, jf. tolkeloven § 6. En oversikt over de mest brukte tolkespråkene i Arbeids- og velferdsetatens brukermøter kan likevel gi noe indikasjon.

Oversikten under viser antall tolkeoppdrag per språk, og av denne fremkommer det at den største språkgruppen i 2025 var ukrainsk. Flyktninger fra Ukraina var også de som i størst grad benytter tolk på russisk, som var det fjerde største tolkespråket. Fordrevne fra Ukraina har som kjent en botid fra nettopp ankommet opp til ca. fire år. Andre mye benyttede tolkespråk antas av direktoratet å være knyttet til innbyggere med ulik botid.

Tegnspråktolker

Behovet for tegnspråktolker blir dekket både med Nav-ansatte tolker og eksterne tolker. For oppdrag som ikke ansatte tolker har kapasitet til å dekke, blir oppdragene lagt ut i en tolkeportal hvor eksterne tolker (frilans) melder seg. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om at de ansatte tolkene dekket om lag 61 % av oppdragene i 2025.

Den totale utgiften til tolketjenester for døve, hørselshemmede og døvblinde var i 2025 på om lag 465 mill. kroner. Av dette utgjorde kjøp av tolketjenester fra eksterne tolker om lag 205 mill. kroner . Driftsutgifter til de ansatte tolkene i hjelpemiddelsentralene utgjorde om lag 260 mill. kroner.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 27.05.2026

Ordningen er endret over tid, og her fremhever jeg noen sentrale trekk. I 2017 ble det innført et vilkår i kontantstøtteloven § 3 om at foreldre må ha fem års medlemskap i folketrygden for å kunne ha rett på kontantstøtte. Reguleringen skulle gi innvandrere sterkere insentiver til å ha barna sine i barnehage og til selv å komme i arbeid. I forarbeidene ble det pekt på at barnehage er en viktig arena for norskopplæring og mer generell integrering av barn med innvandrerforeldre. Et vilkår om fem års medlemskap i folketrygden er også stilt for å unngå at kontantstøtte blir eksportert ut av landet om foreldre har kortere arbeidsforhold i Norge.

I 2024 ble kontantstøtteloven endret slik at familier kan få kontantstøtte for barn som er til og med 19 måneder gamle. Før det, kunne familier få støtte fram til og med barnet var 23 måneder. Lengden på kontantstøtteperioden harmonerer nå med retten til barnehage, som gjelder senest fra og med barnet er 20 måneder.

Fødselstallsutvalget leverte sin utredning i februar i år (NOU 2026: 2), hvor blant annet bruken av kontantstøtteordningen ble vurdert. Utvalget peker på at flertallet av de som mottar kontantstøtte, bruker denne som en ventestønad fram til barnehageoppstart, men at det også er en del som mottar kontantstøtte uavhengig av barnehageopptaket. Videre viser utvalget til at det i størst grad er mødre med lav eller ingen inntekt, mødre med flere barn og mødre fra Øst-Europa, Asia og Afrika som tar ut maksimalt antall måneder med kontantstøtte. Statistikk fra Nav viser at det i mars 2026 var 7 150 personer som mottok kontantstøtte. De siste årene har antallet som mottar kontantstøtte, blitt kraftig redusert.

Departementet har innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om hvem som mottar kontantstøtte, delt inn etter hvor mottakerne er født. For å vise dette på en oversiktlig måte har vi gruppert utenlandskfødte etter ulike regioner. Som tabellen under viser, har andelen mottakere født i andre land enn Norge samlet sett blitt redusert siden 2018.

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Norge 68 % 69 % 68 % 67 % 68 % 73 % 70 % 72 %

Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 3 % 3 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 %

Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand 18 % 16 % 17 % 18 % 18 % 16 % 18 % 18 %

Øst-europeiske EU-land 11 % 11 % 11 % 11 % 10 % 6 % 8 % 6 %

Ukjent 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Jeg er opptatt av at vi innretter ordningene rettet mot barnefamilier slik at de fremmer integrering og arbeidsdeltakelse og gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid og familieliv. Departementet vurderer løpende om ordningene til barnefamilier virker slik vi ønsker. Som nevnt, leverte Fødselstallsutvalget sin utredning tidligere i år. Et av hovedforslagene til utvalget er mer fleksibel og effektiv overgang fra foreldrepenger til barnehage. Utvalget skriver blant annet at ved rullerende barnehageopptak og økt fleksibilitet i foreldrepengeordningen vil behovet for kontantstøtten være mindre, da foreldre ikke lenger vil være i en periode uten mulighet for foreldrepenger eller barnehage. Denne utredningen skal følges opp med en stortingsmelding.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 26.05.2026

Av beløpet som ble utbetalt til AAP i 2025, ble 26,7 prosent utbetalt til personer med innvandrerbakgrunn.

I mars 2026 hadde 74 prosent av alle AAP-mottakere mottatt ytelsen i inntil tre år, mens 26 prosent hadde mottatt ytelsen i over tre år. Over halvparten har mottatt ytelsen i inntil to år (56 prosent).

Tabellen nedenfor viser varighetsfordelingen blant alle AAP-mottakere per mars 2026.

Antall Andel

0-1 år 52 068 30,4

1-2 år 44 344 25,9

2-3 år 29 986 17,5

3-4 år 19 198 11,2

4-5 år 10 889 6,4

6+ år 14 936 8,7

Det har vært en økning i antall med varighet over fire år, og det har særlig vært en vekst i andelen AAP-mottakere som har mottat AAP i mer enn seks år. Andelen AAP-mottakere som har mottatt AAP i mer enn fire år har økt fra 6,5 prosent i mars 2021 til 15,1 prosent i 2026, mens antallet har økt fra 8 549 til 25 825.

Regelverksendringene i 2022 innebar at personer som når slutten av stønadsløpet uten at de er avklart, kan fortsette på AAP dersom de ellers oppfyller kravene. Det kan ha ført til at enkelte blir værende noe lengre på ytelsen. Samtidig er det færre som avklares til uføretrygd.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.05.2026

Av begrunnelsen til spørsmålet framkommer det at det gjelder utviklingen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2025 for personer med og uten innvandrerbakgrunn.

Antall AAP-mottakere økte med 10 344 fra desember 2024 til desember 2025. Antall AAP-mottakere uten innvandrerbakgrunn økte med 5 483 personer, mens antall AAP-mottakere med innvandrerbakgrunn økte med 4 861 personer fra desember 2024 til desember 2025.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.05.2026

Av begrunnelsen til spørsmålet framkommer det at det gjelder utviklingen i antall mottakere av uføretrygd i 2025 for personer med og uten innvandrerbakgrunn.

Antall uføretrygdmottakere økte med 1 882 fra desember 2024 til desember 2025. Antall uføretrygdmottakere uten innvandrerbakgrunn ble redusert med 231 personer, mens antall uføretrygdmottakere med innvandrerbakgrunn økte med 2 113 personer fra desember 2024 til desember 2025.