Charlotte Spurkeland

Svar fra Emilie Mehl · 22.03.2023

Overgrep mot barn er svært alvorlig kriminalitet, som skal prioriteres høyt av politiet og i hele straffesakskjeden, fra forebygging til straffegjennomføring. Dette har regjeringen slått fast bl.a. i forslaget til statsbudsjett for 2023 og i tildelingsbrevene til politiet for 2022 og 2023. Riksadvokaten slår fast det samme i sitt rundskriv om mål og prioriteringer for 2023.

Regjeringen arbeider nå med en opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen kommer i løpet av året. Den vil ta arbeidet mot vold et steg videre, styrke innsatsen og sørge for at vi tar tak i utfordringene som blant annet representanten viser til.

Regjeringen har styrket politiets budsjetter siden vi tiltrådte. Politiets driftsbudsjett ble styrket med 200 millioner kroner i 2022. I årets budsjett prioriterer vi å bruke ressurser på bedre lokale polititjenester og beredskap, og mindre på sentral administrasjon og konsulenter. Regjeringen har også styrket påtalemyndigheten i politiet. I 2022 ble bevilgningen til påtalemyndigheten i politiet økt med 36,3 mill. kroner, og i statsbudsjettet for 2023 ble satsingen trappet opp med ytterligere 11 mill. kroner. Bevilgningene skal sørge for både økt kapasitet og kompetansetiltak, slik at flere straffesaker blir etterforsket og iretteført. Styrkingen av politibudsjettet gir gode forutsetninger for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet og løse andre deler av samfunnsoppdraget.

Regjeringen har i 2023 prioritert 75 mill. kroner til nye tjenestesteder og andre tiltak som vil styrke lokalt politi. Det gjør vi for å skape trygghet for folk i hele Norge. Tjenestestedene er finansiert over statsbudsjettet, og politidistriktene som har fått nye tjenestesteder, skal ha fått ekstra midler til dette slik at ressursene ikke må hentes fra andre deler av virksomheten.

Jeg understreker imidlertid at det har vært en høyere prisstigning enn antatt, og mange virksomheter, også i staten, opplever stramme budsjettrammer. Dette rammer også Vest politidistrikt. Derfor varslet regjeringen 3. februar om at vi i forbindelse med RNB vil fremme forslag for Stortinget om pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet basert på oppdaterte anslag. Hensikten med å varsle om dette er å redusere usikkerhet for virksomhetene slik at de kan planlegge året på en god måte og med om lag samme aktivitetsnivå som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2023.

Jeg tillater meg å minne om at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslo å redusere politiets budsjett med om lag 379 mill. kroner. Dersom Høyres budsjettforslag hadde blitt vedtatt, ville politiet slik jeg ser det vært i en enda vanskeligere økonomisk situasjon, noe som kunne gått utover tjenestene til befolkningen.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 23.05.2022

I Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 er det prioritert midler til delfinansiering av Bybanen til Åsane innenfor 50/50-ordningen (statlig tilskudd til store kollektivprosjekter). Det er også prioritert midler innenfor veirammen til forlengelse av E39 Fløyfjellstunnelen. Dette veiprosjektet er en forutsetning for bybaneutbyggingen, men er ikke en del av 50/50-ordningen. I Nasjonal transportplan er statlige midler til Bybanen til Åsane inkludert Fløyfjellstunnelen basert på foreløpige kostnadsanslag, og bompengebidraget til de to prosjektene er ikke avklart. Videre heter det at endelig statlig bidrag og delvis bompengefinansiering vil bli gjenstand for forhandlinger med lokale myndigheter.

Statens vegvesen har vurdert de store veiprosjektene som er prioritert i Nasjonal transportplan ut fra planstatus, samfunnsøkonomisk nytte og virkninger. 10. mai i år mottok Samferdselsdepartementet etatens faglige tilråding om gjennomføringsrekkefølge de neste årene. Statens vegvesen skal presentere en slik porteføljeprioritering hvert år. Dette er en faglig tilrådning som Samferdselsdepartementet vil bruke i sitt arbeid, og som er særlig viktig sett i lys av at budsjettrammene framover ventes å bli strammere som følge av at norsk økonomi er i en høykonjunktur med høy lønns- og prisvekst.

Forlengelse av E39 Fløyfjellstunnelen er ikke er med i prioriteringslista som Statens vegvesen nylig la fram. Prosjektet er ikke kategorisert som et rent veiprosjekt, men som kollektiv/vei og vil derfor bli prioritert sammen med et eventuelt statlig bidrag til bybanen til Åsane. Videre er ikke prosjektet tilstrekkelig modent for oppstart ettersom reguleringsplan for tiltaket mangler.

Andre del av spørsmålet gjelder eksisterende Fløyfjellstunnel (søndre del). Dette var opprinnelig definert som et rent tunneloppgraderingsprosjekt. Statens vegvesen opplyser at etter ulike vurderinger, herunder Bergen kommunes pågående arbeid med Trafikkplan sentrum som trolig fører til vedtak om stenging av sentrum for gjennomkjøring, vil prosjektet få endret karakter, ettersom stenging vil innebære at E39 gjennom Fløyfjellstunnelen vil være uten omkjøringsvei. For å få en ytterligere vurdering av mulige løsninger ble det derfor gjennomført en verdianalyse. Denne verdianalysen viser at dersom man legger vekt på dagens og framtidig trafikkavvikling i Bergen, er det behov for tiltak ut over minimale tiltak knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften. Statens vegvesen vil vurdere resultatene fra verdianalysen og løsningene som foreslås.

Når det gjelder byggestart av forlenget Fløyfjellstunnel i 2025, er det i spørsmålet vist til at Bergen kommune opplyser at reguleringsplan forventes vedtatt våren 2023. Dersom denne planen ikke inneholder elementer som kan medføre videre saksgang før reguleringsplanen blir stadfestet, opplyser Statens vegvesen at prosjektet kan meldes inn som modent for videre prioritering etter dette, og gjennomgang etter ekstern kvalitetssikring (KS2) kan starte. Etter dette vil prosjektet bli vurdert opp mot andre prosjekter i samme tidsrom og etter hvert kunne komme i posisjon for løyving av midler. Som omtalt over er finansieringen av prosjektet så langt uavklart. Grunnet endring av behovet for tiltak på eksisterende Fløyfjellstunnel mener Statens vegvesen at prosjektene sannsynligvis vil måtte vurderes samlet.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 08.04.2022

Proposisjon 100 S (2021-2022) Finansiering av Kvinnheradpakken i Vestland, ble lagt frem i statsråd 8. april 2022.

Det tok litt lenger tid å ferdigstille proposisjonen enn jeg regnet med, men nå er altså Kvinnheradpakken klar for behandling i Stortinget.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 08.04.2022

Prop. 101 S (2021-2022) Revidert finansieringsopplegg for Askøypakken i Vestland ble lagt fram i statsråd i dag. I tråd med lokalpolitiske vedtak fra 2021 foreslås det å øke finansieringsgrunnlaget i Askøypakken for å gjennomføre fem gjenstående prosjekter. De økte inntektene vil i hovedsak komme gjennom etablering av en ny bomstasjon og utvidelse av innkrevingstiden med fem år fra 2029, slik at innkrevingsslutt nå kommer ved utgangen av 2033.

Stortinget sluttet seg til Askøypakken første gang i 2013 gjennom behandlingen av Prop. 197 S (2012–2013) Delvis bompengefinansiering av Askøypakken i Hordaland, jf. Innst. 40 S (2013–2014). Samferdselsdepartementet er kjent med at det ble fattet flere lokalpolitiske vedtak om revidering av finansieringsopplegget i perioden 2016-2018. Bakgrunnen var lavere bompengeinntekter en forventet, slik at det ikke var mulig å finansiere alle tiltakene i pakken innenfor den opprinnelige økonomiske rammen.

Retningslinjene for bompengefinansierte bypakker åpner i utgangspunktet ikke for å revidere finansieringsopplegget for å dekke inn kostnadsøkninger og inntektssvikt. Slike pakker skal styres innenfor en fastsatt økonomisk ramme, og manglende finansiering skal håndteres gjennom kutt i prosjekter. Samferdselsdepartementet har likevel valgt å legge avgjørende vekt på at det ble fattet lokale vedtak i saken før de nye retningslinjene kom, og at disse føringene derfor ikke skal ha tilbakevirkende kraft. I forslaget som nå legges fram, er det presisert at Askøypakken framover skal porteføljestyres.

Svar fra Jan Christian Vestre · 01.04.2022

For regjeringen har det vært viktig å legge til rette for at ellers levedyktige bedrifter skal komme seg igjennom perioder med høy smitte og strenge restriksjoner. Vi har iverksatt en rekke støtteordninger for næringslivet generelt, i tillegg til sektorspesifikke ordninger for kultursektoren. Til hver av ordningene settes det et sett med vilkår som må være oppfylt for at virksomhetene skal kunne falle inn under ordningene.

Kompensasjonsordningen for næringslivet kompenserer for deler av bedriftenes faste kostnader ved stort omsetningsfall som følge av pandemien. Sammenlikningsgrunnlaget for å beregne kompensasjon for perioden november 2021 til februar 2022 er samme måned to år tidligere. Referanseperioden fremkommer av de midlertidige reglene som utvidet muligheten for å gi støtte for tap forårsaket av covid-19 pandemien. Dette vilkåret gjør at virksomheter som ikke hadde omsetning i perioden for sammenlikningsgrunnlaget ikke faller inn under tilskuddsordningen.

Regjeringen har opprettet en kommunal kompensasjonsordning, som gir kommunene mulighet til å kompensere lokale virksomheter. Kommunene er særlig bedt om å vurdere kompensasjonsbehovet i virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene, som bl.a. nystartede bedrifter. I slutten av februar i år fordelte regjeringen nye 250 millioner kroner til kommunene gjennom ordningen. Bergen kommune har i 2021 og 2022 fått tildelt 246 millioner kroner, og ble i siste tildelingsrunde tildelt nærmere 17,6 millioner kroner. Nærmere informasjon om tilskuddsordningen i Bergen kan gis av Bergen kommune.

Regjeringen har også opprettet en midlertidig lønnstøtteordning som gjelder for perioden desember 2021 til februar 2022. Ordningen ligger under finansministerens ansvarsområde. Formålet med ordningen er å etablere en kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021.

Kompensasjonsordningen for kultursektoren er etter ønske fra kultursektoren forbedret med virkning for arrangementer fra 1. november 2021, og vil snarlig være søkbar for perioden fram til 28. februar 2022. Ordningen ligger under kultur- og likestillingsministerens ansvarsområde. Formålet med ordningen er å kompensere arrangører og underleverandører for tap knyttet til avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer som følge av råd eller pålegg gitt av offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19.

Svar fra Bjørn Arild Gram · 04.04.2022

Kommunene kan allerede i dag avsette arealer til ulike typer akvakultur i sine arealplaner.

Muligheten til å kunne gi bestemmelser om typer arter akvakultur som kan produseres, ble innført i plan- og bygningsloven av 2008.

Departementet ga i 2018 ut rundskriv «Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder» og i 2020veilederen «Planlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder». I veilederen på side 92 står det at kommunene har anledning til å vedta bestemmelser om «hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres» (plan- og bygningsloven § 11-11 første ledd nr. 7). Dette formålet kan brukes til produksjon av for eksempel laksefisk, torsk, skjell og vannlevende planter som tang og tare, samt områder for havbeite. Produksjon av de ulike artene har ulikt arealbeslag og virkning for miljø, derfor må man i nødvendig utstrekning angi hvilke arter som skal produseres». Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer derfor at det verken er behov for et eget arealformål eller behov for å tydeliggjøre at akvakultur-formålet også omfatter lavtrofiske arter. Tillatelse til akvakultur av blant annet vannlevende planter (tang og tare), gis av fylkeskommunene, og fylkeskommunene kan gi veiledning om dette.

Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i akvakulturnæringen. Tilgang på godt og egnet areal er en forutsetning for vekst i akvakulturnæringen for både laks, torsk, tang og tare. Kommunene har i dag ansvaret for planlegging av arealbruken, og dette må gjøres gjennom gode planprosesser.