Frøya Skjold Sjursæther

Svar fra energiministeren · 25.09.2026

For å trygge folk i møte med svingende og tidvis svært høye kraftpriser har regjeringen innført Norgespris på strøm og fjernvarme. Utviklingen i 2026 viser at Norgespris har vært viktig. En kald vinter ga store utgifter til strøm for mange på starten av året, samtidig som økt uro i energimarkedene har gitt høye strømpriser.

Det er redegjort grundig for departementets statsstøtterettslige vurderinger i brev som ble oversendt ESA 15. desember 2025 og 15. juni 2026, i forbindelse med klagen fra varmepumpeforeningen mfl. der det anføres at Norgespris er i strid med statsstøtteregelverket. Departementets svar til ESA kan i sin helhet leses her:

Svar fra Energidepartementet på klagene fra ESA om Norgespris - regjeringen.no

Spørsmål fra ESA - statsstøtte 20. mars 2026

Energidepartementet innhentet i forbindelse med arbeidet med innføring av Norgespris råd og vurderinger blant annet fra Advokatfirmaet Wiersholm. Disse innspillene har inngått sammen med departementets egne vurderinger i saksforberedelsen av det lovforslaget som ble fremmet for Stortinget i Prop. 148 L (2024-2025).

Departementet gir ikke innsyn i den interne saksbehandlingen eller vurderinger som er innhentet som en del av denne prosessen, og dokumentene er unntatt offentlighet, jf offentleglova § 15 annet ledd. Departementet har også tidligere gitt avslag på innsyn i disse vurderingene. Vedtaket ble påklaget til Sivilombudet, som konkluderte i brev av 29. september 2025 at dokumentene kan unntas offentlighet.

Det vises også til tidligere svar til Stortinget av 30. april 2025, på spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim, om hvorvidt regjeringen vil notifisere Norgespris til ESA: Skriftlig spørsmål - stortinget.no

Jeg viste den gang til at Norgesprisordningen, i likhet med strømstønadsordningen, er innrettet slik at fordelen tilfaller husholdningskunder. Ordningen forvaltes av nettselskapene, som ikke gis noen økonomisk fordel for å administrere ordningen. Det er ingen foretak som mottar støtte fra staten i strid med EØS-avtalens bestemmelse om offentlig støtte. Norgespris er avgrenset mot næringsdrivende, griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet.

Etter min vurdering innebærer verken strømstønadsordningen eller Norgesprisordningen statsstøtte, og ordningene trengte derfor heller ikke å notifiseres til ESA.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 24.09.2026

Fiskeriet etter antarktisk krill forvaltes gjennom Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), der Norge har vært medlem siden kommisjonen ble etablert i 1981. CCAMLRs mandat er å sikre bevaring av marine levende ressurser i Antarktis, samtidig som det åpnes for bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Norske myndigheter er på linje med andre medlemsstater i CCAMLR om behovet for å etablere nye verneområder i Sørishavet rundt Antarktishalvøya, men samtidig også tillate en moderat økning av dagens fangstnivå av krill dersom vitenskapelig forskning og data tilsier at dette er bærekraftig.

Årlig fangstvolum ble i 1991 fastsatt av CCAMLR til 620 000 tonn og har ligget på dette nivået siden. Grensen ble etablert som en føre-var-løsning, med utgangspunkt i historiske fangstnivåer og før det forelå omfattende kunnskap om krillbestandens størrelse, utbredelse og populasjonsdynamikk, samt krillens betydning for økosystemet og for krillavhengige predatorarter. Siden den gang er kunnskapsgrunnlaget vesentlig styrket gjennom omfattende biomasseundersøkelser og ny forskning. Dette gir i dag et langt bedre grunnlag for å vurdere hva som er et forsvarlig fangstnivå under dagens forhold.

Basert på biomasseestimatene for delområdene 48.1-48.4 har CCAMLR beregnet en teoretisk vitenskapsbasert og føre-var-basert total tillatt fangst (TAC) på ca. 5,6 millioner tonn. Dette representerer ikke et anbefalt fangstnivå, men en teoretisk øvre grense beregnet etter CCAMLRs beslutningsregler. På grunn av usikkerhet knyttet til den geografiske fordelingen av fisket og mulige lokale effekter på predatorarter er den operative fangstgrensen fortsatt holdt på 620 000 tonn, tilsvarende om lag 11 prosent av den teoretiske føre-var-grensen.

Det norske forslaget i 2025 bygget på bestandsestimater fra akustiske undersøkelser, analyser av naturlig dødelighet, rekruttering og predatorbehov, samt vurderinger av geografisk overlapp mellom fiskeri og predatorarter. Forslaget bygget gjennomgående på konservative forutsetninger og flere lag med føre-var-hensyn. Resultatet var en moderat økning i fangstnivået kombinert med en vesentlig mer finmasket regulering av fisket. Fangsten skulle fordeles mellom mindre forvaltningsenheter, mellom sesonger og i større grad styres i tid og rom. Målet var å redusere lokale konsentrasjoner av fangst og samtidig ivareta predatorenes behov bedre enn under dagens system.

Når det gjelder påstanden om at andre europeiske land ikke støttet Norges forslag under årsmøtet i 2025, er det vanskelig å gi et entydig svar på dette. I CCAMLR fattes beslutninger ved konsensus, og medlemslandene kan ha ulike faglige, forvaltningsmessige og politiske vurderinger av forslag som legges fram. For øvrig har Norge og Storbritannia i etterkant ledet det såkalte SHIFT-arbeidet på oppdrag fra CCAMLR, med formål å kartlegge medlemslandenes synspunkter og identifisere hvilke spørsmål som må avklares for å oppnå enighet om den videre utviklingen av krillforvaltningen. Erfaringene fra dette arbeidet tyder på at det er bred støtte til målet om en økosystembasert og føre-var-basert forvaltning av krillressursene.

Ulikhetene synes i større grad å være knyttet til hvordan et nytt system skal innføres i praksis, hvilke kontroll- og overvåkingsmekanismer som skal ligge til grunn, hvordan overvåkingsdata skal brukes i beslutningsprosessene, og hvilke løsninger som skal gjelde dersom nødvendige data ikke foreligger. Diskusjonen har derfor i stor grad handlet om veien fram mot et nytt forvaltningssystem, snarere enn om de overordnede målene for forvaltningen.

Når det gjelder representantens henvisning til Europaparlamentet, har ikke regjeringen grunnlag for å kommentere dette nærmere, da tilnærmingen representanten viser til ikke har vært fremmet gjennom CCAMLR-prosessen. Regjeringens vurdering er at regulering av krillfisket bør bygge på CCAMLRs vitenskapelige prosesser og prinsipper om økosystembasert og føre-var-basert forvaltning. En svakhet ved dagens ordning er at den ikke i tilstrekkelig grad regulerer fordelingen av fangst i tid og rom. Det er nettopp dette Norge og også Storbritannia har forsøkt å legge fram løsninger til, og samtidig utvikle et mer dynamisk forvaltningssystem.

Norge har tett samarbeid med sentrale aktører både under og forut for de årlige forhandlingene i CCAMLR. Slik også i år. Vi gjennomfører bilaterale konsultasjoner med alle sentrale medlemsland, og bidrar i vesentlig grad til å finne gode løsninger med fokus på både etablering av nye verneområder og en moderat økning av fangstvolumet av krill, forutsatt at dette er bærekraftig og i tråd med vitenskapelige data.

Arbeidet med en eventuell justering av forvaltningen av krillfisket må samtidig ses i sammenheng med arbeidet med å etablere nye marine verneområder rundt Antarktishalvøya. Dette er fordi spørsmål om marine verneområder og den videre utviklingen av krillforvaltningen i praksis har vært tett knyttet sammen i forhandlingene i CCAMLR. Norge mener at disse hensynene kan ivaretas parallelt gjennom et vitenskapsbasert forvaltningsregime for krill kombinert med målrettede tiltak for å beskytte særlig sårbare områder.

Svar fra energiministeren · 21.09.2026

Regjeringen har innført to delingsordninger for fornybar energi. Delingsordningene er regulert i forskrift om kraftomsetning og nettjenester.

Den første delingsordningen trådte i kraft 1. oktober 2023, og innebærer at beboere i borettslag, sameier og flermannsboliger kan dele egenprodusert strøm innenfor eiendom med samme gårds- og bruksnummer. Ordningen gjelder anlegg opptil 1 MW.

Den andre delingsordningen trådte i kraft 1. januar 2026. Denne delingsordningen er tilpasset næringsområder, og en produsent kan dele kraft innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer dersom disse eiendommene inngår i et og samme næringsområde. Anlegg på inntil 5 MW omfattes av ordningen.

Det betales ikke nettleie, elavgift og andre avgifter for strømmen som omfattes av ordningene.

Det er nettselskapene som vurderer hvem som kan delta i ordningene, basert på kriteriene som følger av forskrift om kraftomsetning og nettjenester.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fatter vedtak ved uenighet mellom partene, og vedtaket kan påklages til Energiklagenemnda.

Jeg er opptatt av at vi nå høster erfaringer med de innførte ordningene.

Svar fra næringsministeren · 22.09.2026

De globale klimaendringene har store negative konsekvenser. Det var noe av grunnen til at regjeringen i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, tydeliggjorde våre forventninger som eier til selskapenes klimaarbeid.

I eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for blant annet statens mål som eier, statens forventninger til selskapene og hvordan staten som eier følger opp selskapene, inkludert rollefordelingen mellom eier, styret og daglig leder. Denne rollefordelingen fremgår også av gjeldende selskapslovgivning.

Statens mål som eier i Equinor ASA er, jf. eierskapsmeldingen, høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier. Oppnåelse av statens mål som eier forutsetter blant annet at selskapet integrerer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold gjennomgående i sine ambisjoner, mål, strategier og virksomhetsstyring.

Videre fremgår det av eierskapsmeldingen at staten forventer at selskapet i) identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i sine strategier, ii) setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse og iii) rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko.

I meldingen er det også redegjort nærmere for hvordan staten som eier følger opp selskapene, se særlig meldingens kapittel 8 og 10–12. Staten benytter eierdialogen til å følge opp selskapenes måloppnåelse, herunder selskapenes arbeid med statens forventninger og andre aktuelle temaer.

Staten forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med statens forventninger og vurderer hvordan de kan hensyntas. Oppfølging av forventningene på klimaområdet i

eierskapsmeldingen, inngår i eierdialogen. Staten skal være en aktiv, ansvarlig og langsiktig eier som bidrar til å oppnå statens mål som eier.

Equinor er et børsnotert allmennaksjeselskap hvor staten er en av mange eiere, med sin 67 prosent eierandel. Et av statens prinsipper for god eierutøvelse er at statens rolle som eier skal skilles fra statens øvrige roller, herunder statens rolle som regulator og sektormyndighet på klimaområdet.

Iht. selskapslovgivningens rolle- og ansvarsfordeling mellom eier og selskapet, er det styret og ledelsen i Equinor som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet og den daglige driften, herunder selskapets forretningsmessige og operative vurderinger samt at virksomheten drives innenfor gjeldende regelverk. En slik rolle- og ansvarsfordeling følger som nevnt av selskapslovgivningen og fremgår også av eierskapsmeldingen som et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til ved fremleggelsen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 27.08.2026

Arbeidet med å følge opp vedtak 1225 fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2025 pågår i departementet. Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å utrede konsekvenser og innretninger av et slikt forbud. Klima- og miljødepartementet mottok en supplerende konsekvensutredning den 17. oktober 2025. Det har vært nødvendig for departementet å sette seg inn i den supplerende konsekvensutredningen og ha en dialog med Miljødirektoratet om deler av den. Dette arbeidet har derfor tatt noe tid. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for status i dette arbeidet i Klimastatus og -plan for 2027.

Svar fra energiministeren · 13.08.2026

For å trygge folk i møte med svingende og tidvis svært høye kraftpriser har regjeringen innført Norgespris på strøm for husholdnings- og fritidsboligforbruk. Ordningene omfatter ikke strømforbruk som knytter seg til andre formål.

Ordningene er knyttet til den enkelte strømmåler, og rett til strømstønad og Norgespris avhenger av strømforbruket bak måleren. I enkelte tilfeller er det en virksomhet som er registrert som nettkunden på en strømmåler med husholdnings- eller fritidsboligforbruk. Dette kan eksempelvis gjelde ladeoperatører og kommunale virksomheter. Støtten skal også i slike tilfeller kun gå til husholdnings- og fritidsboligforbruk og virksomhetene skal ikke tjene på dette. Dette må virksomhetene sørge for.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) forvalter ordningene for strømstøtte og Norgespris, og fører tilsyn med at ordningene gjennomføres i samsvar med regelverket.

RME kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i og i medhold av, lov og forskrifter om Norgespris og strømstøtte. Hvis en nettkunde urettmessig mottar strømstøtte eller Norgespris, kan RME fatte vedtak om stans i videre utbetalinger og kreve tilbakebetaling av utbetalte beløp.

RME har i 2026 igangsatt tilsyn med virksomheters overføring av støtte til husholdninger. Basert på erfaringer fra RMEs tilsyn er det naturlig å se på om det er behov for klargjøringer eller ytterligere presiseringer i regelverket.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 02.07.2026

Stortingsrepresentanten tar opp et viktig spørsmål. Jeg må innledningsvis erkjenne at jeg ikke var kjent med Menon-rapporten som er utarbeidet for NITO, før spørsmålet ble stilt. Jeg har derfor ikke hatt anledning til å gå grundig gjennom den.

Jeg tar på alvor funnene i rapporten om at mange kommuner fortsatt har for svak forankring av klimatilpasning i sine overordnede planer, og at plan og bygg er det svakeste området i kartleggingen. Samtidig vil jeg fremheve at det også følger av rapporten at klimahensyn faktisk er det området der kommunene rapporterer høyest grad av integrasjon i planarbeidet, og at nesten alle kommuner har forankret den helhetlige ROS-analysen i kommunestyret. Det synes jeg er positivt.

Jeg er opptatt av at kommunene etterlever lovkravene. Lovkravene er fulgt opp med statlige planretningslinjer om klima og energi som ble fastsatt ved kgl. res. av 20.12.2024. Planretningslinjene har et eget kapittel med retningslinjer for klimatilpasning. Retningslinjene tydeliggjør krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, og viser blant annet til at kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde en overordnet vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Videre understrekes det at kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å sikre en samlet arealdisponering som tar hensyn til et klima i endring. Miljødirektoratet har også utarbeidet en veileder til de statlige planretningslinjene for klima og energi som viser hvordan kommunene kan ivareta klimatilpasning på ulike plannivåer og som skal hjelpe saksbehandlere å finne relevante veiledere fra sektormyndigheter.

Kommunene har i tillegg tilgang til et bredt kunnskaps- og veiledningsgrunnlag, blant annet klimaframskrivinger fra Norsk klimaservicesenter, faresonekart fra NVE og nasjonale veiledere, som støtter arbeidet med klimatilpasning i planleggingen.

Det arbeides også aktivt fra blant annet statsforvalterne med å veilede kommunene og styrke kompetansen på dette området. I 2025 arrangerte blant annet Statsforvalteren i Trøndelag en temasamling om klimarisiko i ROS-analyser i arealplaner. Dette er ett eksempel på hvordan kommunene får støtte i arbeidet. Rapporten selv peker på at andelen kommuner med oppdatert og helhetlig ROS-analyse økte fra 70,7 prosent i 2021 til 76 prosent i 2025, og at andelen med oppdatert beredskapsplan økte fra 59,6 prosent til 74 prosent. Jeg mener disse tallene klart viser at kommunenes arbeid på dette området er i positiv utvikling.

Det er ingen tvil om at et klima i endring gjør klimatilpasning til en viktig del av kommunenes arbeid med trygg og langsiktig planlegging. Rapporten viser at dette er et område som det er viktig å ha fortsatt oppmerksomhet på. Jeg takker stortingsrepresentanten for å ha gjort meg oppmerksom på rapporten, som gir et nyttig bidrag til kunnskapen på dette området.

Svar fra energiministeren · 01.07.2026

Regjeringen er opptatt av å gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre mer forebyggende sikring mot naturfare. I tråd med stortingsmeldingen om flom og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) og Stortingets behandling av denne, har vi gjort flere grep for å lette byrden for kommuner som opplever at nivået på distriktsandelen (egenandel) er utfordrende. Fra 2025 reduserte vi distriktsandelen for ordinære sikringstiltak fra 20 til 10 prosent for alle kommuner. Vi har også innført et øvre tak på 40 millioner kroner per tiltak for å unngå at kostnadene for kommunene skulle bli svært høye ved store sikringsprosjekter. Jeg mener det er viktig at ordningen med distriktsandel er enkel og forutsigbar for både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunene.

Samtidig som den økonomiske belastningen for kommunene er redusert, dreies nå den statlige innsatsen gjennom NVE mot større og mer kostbare sikringstiltak som er utfordrende for kommuner å håndtere alene. Jeg vil også understreke at jeg er helt enig med representanten i viktigheten av det forebyggende arbeidet. Utfordringene er store, og det er behov for sikring av eksisterende bebyggelse over hele landet. Innsatsen for å forebygge flom- og skredskader er et arbeid som krever systematisk innsats over tid. Regjeringen har derfor foreslått og fått vedtatt betydelige beløp til NVEs forebyggingsarbeid de siste årene, og i 2026 har vi styrket dette ytterligere med 180 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.

Svar fra energiministeren · 22.06.2026

Formålet med Norgespris er å gi folk trygghet og forutsigbarhet for strømutgiftene. Norgespris er uavhengig av nettkundens strømavtale. Ordningen omfatter kun husholdnings- og fritidsboligforbruk av strøm, og ordningen er avgrenset mot næringskunder og -forbruk.

Norgesprisregelverket regulerer ikke forhold knyttet til plusskunder. For å kvalifisere som plusskunde må man ha ikke-konsesjonspliktig kraftproduksjon. Kunder som kun har en batteriløsning for kjøp og salg av strøm vil ikke kvalifisere som plusskunder, og vil måtte betale innmatingstariff.[EMEV1.1]

Særregelen i skatteloven § 7-11 omfatter inntekt ved salg og overføring strøm fra fornybare produksjonsanlegg tilknyttet egen bolig eller fritidsbolig, der energiproduksjonen har til hovedformål å forsyne boligen eller fritidsboligen med strøm. For slike inntekter gjelder en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner og et sjablongfradrag på 15 pst. i inntekt over beløpsgrensen.

En skattyter som kombinerer produksjon av fornybar energi med en batteriløsning for lagring strøm, omfattes av særregelen. Dette gjelder selv om inntekten ved salg og overføring av strøm kan være knyttet til kjøpt strøm, og ikke egenprodusert strøm. I slike tilfeller lar det seg ikke gjøre å skille mellom egenprodusert og kjøpt strøm.

Tilfeller der skattyteren kun har batteriløsning for kjøp og salg av strøm, faller derimot utenfor særregelens anvendelsesområde. Her foreligger det ingen inntekt ved salg eller overføring av egenprodusert energi overhodet. I slike tilfeller vil gevinst fra handelen være skattepliktig, og regnes som inntekt etter skatteloven § 5-1.

Svar fra energiministeren · 12.06.2026

Det stemmer ikke at jeg forsøker å bortforklare faglige analyser eller andre kunnskapsbaserte bidrag om Norgespris. Tvert imot ønsker jeg velkomment alt arbeid som gir mer kunnskap om strømforbruket. Det som er viktig å påpeke er imidlertid at det er for tidlig med bastante konklusjoner som slår fast at variasjonen i strømforbruket skyldes Norgespris. Det mener jeg det ikke er grunnlag for.

Det er naturlig og lar seg godt forklare at strømforbruket i husholdninger med Norgespris som gruppe, i visse perioder har økt mer enn i gruppen husholdninger uten Norgespris. Husholdninger med og uten Norgespris er forskjellige, det fremkommer også av resultatene i flere av studiene. Husholdninger som i utgangspunktet hadde et høyt forbruk har trolig i større grad valgt Norgespris. Det er derfor ikke unaturlig at gruppen med Norgespris har et høyere gjennomsnittsforbruk enn gruppen uten. Resultatene i analysene viser også at husholdningene som har valgt Norgespris har et mer temperatursensitivt strømforbruk. For slike husholdninger vil forbruket alltid øke mer i måneder som januar og februar, som var de kaldeste på 16 år. Dette kan ikke uten videre tilskrives Norgespris.

Jeg merker meg at noen av analysene som omtales i media tar hensyn til temperatur. Det er imidlertid flere ulike måter å justere for dette på, og temperaturkorrigering alene er ikke tilstrekkelig for å fastslå årsakssammenheng. Videre har analysene det til felles at de ikke tar hensyn til husholdningenes egenskaper. Analysene slår sammen ulike husholdninger og ser på hvordan de oppfører seg, ved kun å fokusere på om husholdningene har Norgespris eller ikke. Dette er etter mitt syn en metodisk svakhet. Husholdninger er ulike, det var de også før Norgespris. Både andelen, sammensetningen og plasseringen av husholdninger som har valgt Norgespris, versus de som har strømstønad, har endret seg ukentlig gjennom hele perioden siden Norgespris ble innført. Analyser av strømbruken til de som har valgt Norgespris, uten å vite mer om egenskapene ved husholdningene, gir derfor begrenset informasjon.

Jeg vil minne om at husholdningens strømforbruk i stor grad bestemmes av deres grunnleggende daglige behov. Derfor har husholdningsforbruket alltid variert, mellom ulike perioder, værforhold og mellom ulike typer husholdninger. Strømforbruket drives imidlertid ikke av et ønske om å bruke varen i seg selv, men forbruket er et middel for å oppnå akseptable temperaturer innendørs, belysning, oppvarming av vann og mat, samt bruk av teknologi. Over tid bestemmes forbruket også av grunnleggende utviklingstrekk som befolkningsvekst, antall personer per husholdning, byggestandarder og utvikling innen energieffektive apparater – faktorer som enkeltstående husholdninger ikke nødvendigvis kontrollerer.

Også i tiden framover vil det være faser hvor husholdningsforbruket både øker og synker. Norgespris sikrer at husholdningene har trygghet for sine strømutgifter uavhengig av utviklingen framover.

Svar fra energiministeren · 10.06.2026

Regjeringen ser kontinuerlig på hvordan vi kan bidra til utvikling av mer solkraft og annen fornybar energi i Norge.Regjeringen har iverksatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Våren 2024 la regjeringen frem en tiltaksplan for solkraft, og viktige virkemidler er styrket, herunder investeringsstøtte gjennom Enova og Husbanken. Samlet sett har regjeringen, gjennom Enova, Husbanken og energitilskuddsordning for næringslivet, sørget for i overkant av 1 mrd. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg i perioden 2022–2025.

Regjeringen har også gjennomført flere regelverksendringer for å legge bedre til rette for utbygging av solkraft. Høsten 2023 ble det innført en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom, og fra 1. januar i år trådte en ny delingsordning tilpasset næringsområder i kraft. Ordningene bidrar til økt lønnsomhet gjennom fritak fra nettleie og elavgift. Videre innførte regjeringen i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft til en verdi på inntil 15 000 kroner per år uten å skatte av inntekten. Dette beløpet dekker produksjonen av solkraft for de fleste husholdninger. Regjeringen har også besluttet at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon der dette er lønnsomt.

Regjeringen legger til rette for produksjon av solenergi gjennom energikravene i byggteknisk forskrift. Kravene gjelder nasjonalt, og har virkning i alle kommuner. Et forslag til ny bestemmelse om solenergi i byggteknisk forskrift var på høring sommeren 2025. Høringsnotatet presenterte to alternative forslag: Et krav om at større yrkesbygg skal være tilrettelagt for fremtidig montering av solenergianlegg, og et krav om at større yrkesbygg skal ha solceller eller annen lokalprodusert energi, jf. Stortingets vedtak nr. 934, 16. juni 2023. Forslag til flere grep i energikravene i byggteknisk forskrift for å bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon ble sendt på høring 5. februar i år. Forslaget innebærer at energikravene for nye bygg får ny innretning, og for eksisterende bygg er det foreslått krav som er mer tilpasset det som kan være lønnsomme oppgraderinger. Endringene vil gi utbyggerne større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme. Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp dette og det vil bli gjort en samlet, helhetlig vurdering av innspillene til begge høringene før endringer vedtas.

Når det kommer til bakkemontert solkraft innførte regjeringen 1. juli 2025 en nedre effektgrense på 10 MW for når utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk krever konsesjon. Prosjekter opp til og med 10 MW behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. at reglene om konsekvensutredning og de øvrige kravene til gjennomføring av planprosess skal følges. Konsesjonsgrensen bidrar til en klargjøring av konsesjonsplikten for aktørene, og gjør søknadsprosessen enklere og mer effektiv.

De siste årene er det gitt en rekke konsesjoner til bakkemonterte solkraftanlegg, og mange prosjekter ligger nå til behandling i NVE. Dette legger godt grunnlag for at solkraft kan utgjøre en økende del av kraftproduksjonen i Norge i årene framover.

Svar fra næringsministeren · 05.06.2026

Regjeringen fremhever i industrimeldingen (Meld St. 16 (2024–2025)) at batterier er sentrale for omstillingen til fornybar energi, særlig for ulike typer transport. Batterier er også relevante for en rekke andre formål, som for stabilisering av strømnett, energiforsyning og energilagring. Batteri er særlig nødvendig i sammenheng med uregulerbar produksjon av fornybar energi som sol- og vindkraft. Norge har kompetanse innen kombinasjon av materialer, elektrokjemi og prosesskjemi, noe som gjør landet godt posisjonert innenfor materialteknologi med flere materialleverandører. Norge har muligheter for å skape økte verdier gjennom blant annet utvikling av en mer bærekraftig batteriindustri, ved tilgang på materialer og ren kraft.

Som en av Innovasjon Norges eiere og oppdragsgivere setter departementet overordnede mål og rammer for selskapets virksomhet. Departementet er ikke involvert i behandlingen av enkeltsaker. Det er selskapets administrasjon og styre som har ansvar for at forvaltningen av oppdragene, herunder finansielle ordninger, skjer i tråd med formålet og innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder også saker der Innovasjon Norge har rolle som kreditor overfor et konkursbo. Innovasjon Norge vil opptre som en rasjonell kreditor og sikre best mulig dekning av statens krav i bobehandlinger.

Svar fra samferdselsministeren · 03.06.2026

Kravene til hydrogenfyllestasjoner i EUs forordning (EU) 2023/1804 om infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR) knytter seg til to forhold. Innen 31. desember 2030 skal det være etablert offentlig tilgjengelige hydrogenfyllestasjoner med en maksimal avstand på 200 km mellom stasjonene langs TEN-T kjerneveinettet. For det andre skal det i hvert byknutepunkt, eller såkalt «urban node», være etablert minst en offentlig tilgjengelig hydrogentankstasjon innen 31. desember 2030.

De tre veistrekningene som utgjør TEN-T kjerneveinettet i Norge er under 200 km, slik at kravet til fyllestasjoner for hydrogen i forordningen i utgangspunktet ikke slår inn. I forbindelse med arbeidet med den nasjonale handlingsplanen for å følge opp bestemmelsene i AFIR vil Statens vegvesen vurdere behovet for hydrogenfyllestasjoner i Norge.

I forbindelse med norsk oppdatering av TEN-T-kartet er Oslo kommune nominert til urban node fra norsk side. Norge er i dialog med EU-kommisjonen om de nye endringene i norsk del av TEN-T, men da disse ennå ikke er formalisert, har Oslo per i dag ikke status som urban node. Det er derfor foreløpig ikke noe grunnlag for å følge kravet i forordningen om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR).

Jeg viser ellers til nærmere omtale i Prop 71 LS, 2025–2026 Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU.

Svar fra klima- og miljøministeren · 26.05.2026

I stortingsmeldingene om forvaltningsplanene for de norske havområdene, sist oppdatert i 2024 i Meld. St. 21 (2023–2024), fastsettes det områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten. Disse rammene bidrar til at det tas særskilte hensyn til de mest sårbare miljøverdiene i havområdene, herunder fiskebestander som tobis. Rammene som fastsettes i forvaltningsplanene gjelder inntil de eventuelt blir oppdatert ved senere oppdatering av forvaltningsplanene, og kan justeres på grunnlag av ny og oppdatert kunnskap. Gjennom tillatelser til utslipp gitt i medhold av forurensingsloven stiller Miljødirektoratet også nærmere krav til petroleumsvirksomheten i konkrete saker.

Tobis er en nøkkelart i Nordsjøen som er utsatt for økt press fra eksisterende og nye marine næringer. For å ivareta tobis er det fastsatt områdespesifikke rammer i forvaltningsplanen for viktige tobisområder i Nordsjøen, herunder Vikingbanken. Rammene stiller krav om at leteboring i og nær tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming. Ved eventuelle utbygginger stilles det videre krav om at løsninger skal velges slik at bunnforholdene i tobisområdene i minst mulig grad påvirkes. Dette bidrar til å redusere negative påvirkninger på tobisbestandene ved oljevirksomhet i og nær viktige tobisområder.

Disse rammene ligger til grunn for Miljødirektoratets behandling av søknader om utslippstillatelser og fastsettelse av vilkår, i tillegg til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 og forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. For utslippstillatelser i Yggdrasil-området har Miljødirektoratet lagt vekt på nærheten til det viktige tobisområdet Vikingbanken, og stilt særlige vilkår til operatøren for å unngå skade.

Det pågår nå arbeid med et oppdatert faggrunnlag til den neste meldingen om havforvaltningsplanene, i 2028, som bl.a. inkluderer vurderinger av økologisk tilstand, aktiviteter og påvirkninger i de ulike havområdene.

Svar fra energiministeren · 26.05.2026

Det norske kraftsystemet er i rask utvikling, og stadig flere aktører ønsker å investere i lokal kraftproduksjon og fleksible ressurser som solceller og batterier. Dette er en positiv utvikling som kan bidra til bedre utnyttelse av nettet og økt fleksibilitet i kraftsystemet. Samtidig øker kompleksiteten i systemet, noe som stiller nye krav til planlegging, drift og koordinering av kraftsystemet.

Statnett har som systemansvarlig nettselskap ansvar for en sikker drift og balanse i kraftsystemet og å legge til rette for et velfungerende kraftmarked. I arbeidet med å legge til rette for økt deltakelse i reservemarkedene har Statnett erfart at økende mengder regulerbar fleksibilitet, særlig i nett med spenning under 110 kV, kan gi utfordringer knyttet til driftssikkerhet og oversikt over belastningen i nettet, blant annet fordi deler av det underliggende nettet i dag ikke er fullt ut modellert eller overvåket. Statnett har behov for å redusere risiko for overbelastning og sikre trygg systemdrift. Det er Statnett som foretar de konkrete faglige vurderingene og som er nærmest til å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre både forsvarlig drift og en effektiv tilrettelegging for fleksibilitet.

Jeg har forståelse for at begrensningen kan oppleves som krevende for aktører som ønsker å investere, og at manglende avklaringer om nettilknytning og deltakelse i markeder kan bidra til økt risiko og lengre beslutningsprosesser. Jeg er opptatt av at rammevilkårene for næringslivet skal være forutsigbare, og at prosessene for tilknytning og deltakelse i kraftmarkedene er effektive og transparente. Det er i denne sammenheng positivt at Statnett selv har varslet at de vil arbeide videre med å forbedre samordningen mellom tilknytningsprosessen og prekvalifisering til reservemarkedene. En bedre koordinering av disse prosessene kan bidra til at nødvendige nettmessige avklaringer skjer tidligere, og dermed redusere usikkerheten for aktørene.

Samtidig er det avgjørende at tilknytning og markedsdeltagelse skjer på en måte som ivaretar sikker drift av kraftsystemet. Jeg forventer at Statnett, i dialog med nettselskapene og øvrige aktører, arbeider videre med løsninger som både ivaretar sikker drift og bidrar til mer forutsigbare prosesser for aktører som ønsker å delta i markedene.