Hadle Rasmus Bjuland

Svar fra Jan Christian Vestre · 13.06.2025

Jeg støtter representantens syn om at kunnskapen om skadevirkninger av alkohol, f.eks. om sammenhengen med kreft, er for lav. Jeg mener derfor at merking av alkoholholdig drikk kan være et godt virkemiddel for å øke befolkningen kunnskap om alkoholens skadevirkninger. Økt forståelse for at alkohol ikke er en ordinær vare, kan etter mitt syn også øke forståelsen for at alkohol er en vare som det er behov for å regulere særskilt gjennom andre alkoholpolitiske virkemidler.

Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helsedirektoratet vurdere hvordan en merkeordning om skadevirkninger av alkohol kan se ut, og departementet mottok før jul et forslag fra direktoratet.

Departementet er godt i gang med vurdere å direktoratets forslag og hvordan det ev. kan lov- og forskriftsfestes. Arbeidet er et av flere prioriterte og ressurskrevende regelverksarbeider innen alkoholområdet. Jeg kan derfor ikke gi noen klar tidsplan for arbeidet utover det at saken er under vurdering i departementet, og at et forslag vil måtte følge vanlige prosesser med høring og ev. etterfølgende lovproposisjon til Stortinget.

Svar fra Jan Christian Vestre · 13.06.2025

Jeg har forelagt spørsmålet til Helse Vest RHF som opplyser at alle pasienter og pårørende som har rett på overnatting ved Stavanger universitetssjukehus HF, også skal få det framover. De opplyser at St. Svithun hotell som Stavanger universitetssjukehus per i dag har fortrinn på, både er barsel-hotell og har vanlige hotellrom. Hotellsengene er ikke bemannet med helsepersonell, og det er heller ikke ordinære sengeplasser i sykehuset.

Det nye sykehuset i Stavanger, på Ullandhaug, er bygget med enerom med mulighet for pårørende til å overnatte. Innlagte pasienter som har behov for oppfølging skal ligge i en pasientseng på sengepost. Det nye sykehuset åpner med like mange ordinære kirurgiske og medisinske senger som per i dag er ved dagens sykehus, på Våland. Med enerom kan man utnytte kapasiteten på en helt annen måte, enn man kan i dag med flersengsrom.

Nytt sykehus på Ullandhaug vil gi store endringer i nyfødtintensiv- og barseltilbudet. På det nye sykehuset er det 16 familierom hvor foreldre kan sove med barnet sitt. Fem av de 16 rommene er tvillingrom. Ellers vil foreldre som følger egne barn ha mulighet til å overnatte på rommet sammen med barnet. For andre som trenger å være i nærheten, men ikke på samme rom som pasienten, opplyses det at Helse Stavanger HF i så stor grad som mulig vil legge til rette for overnatting på sykehuset som et alternativ til hotell.

Helse Vest RHF viser også til at mange av pasientene som i dag overnatter på pasienthotellet på grunn av lang reisevei, også vil kunne overnatte på hotell når det nye sykehuset åpner. Alt av dagkirurgi og veldig mye poliklinikk og dagbehandling vil fortsatt være på Våland, med nærhet til St. Svithun hotell. Med flyttingen til Ullandhaug, vil det ikke lenger være et hotell i samme bygg. Helse Vest RHF opplyser at alle pasienter som har rett på overnatting iht. pasientreiseforskriften vil få det.

Svar fra Kjersti Stenseng · 04.06.2025

Jeg viser til spørsmål fra representanten Hadle Rasmus Bjuland til helse- og omsorgsministeren, og som helse- og omsorgsministeren har bedt meg svare på.

Som representanten Bjuland er inne på ble tilskudd til etablering og tilpasning innlemmet i kommunenes frie inntekter fra 2020. I arbeidet med å besvare spørsmålet har departementet fått data og vurderinger fra Husbanken.

Tilskudd til etablering Tilskudd til tilpasning

Kommuner Saker Gj.snittlig tilskudd Kommuner Saker Gj.snittlig tilskudd

2020 220 1408 257 000 165 452 122 000

2021 169 1254 258 000 161 506 125 000

2022 167 1344 287 000 141 418 136 000

2023 151 1223 283 000 128 455 134 000

2024 165 1048 270 000 146 424 140 000

Antall kommuner og saker i kommuner med minst én utbetaling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning, registrert i Husbankens saksbehandlingssystem Startskudd.

Tallene i tabellen nedenfor er hentet fra Husbankens rapporteringssystem. Ifølge Husbanken er det imidlertid ikke alle kommuner som registrerer utbetaling av tilskudd til etablering i dette systemet. Det kan derfor være noe underrapportering, og de faktiske nasjonale tallene kan dermed være noe høyere enn det som fremkommer her. Etter Husbankens vurdering gir tallene i tabellen et godt bilde av utviklingstrekkene over tid.

Tallene viser at for tilskudd til etablering gikk antall kommuner som har gitt tilsagn noe ned fra 2020 til 2024. Det samme gjorde antall saker, mens størrelsene på gjennomsnittlig tilskudd har holdt seg relativt stabil. Når det gjelder tilskudd til tilpasning av bolig har antall saker og gjennomsnittlig tilskudd også vært relativt stabilt.

Overføringen av dette tilskuddet til kommunerammen har ikke blitt evaluert, men jeg følger utviklingen av kommunenes bruk av disse viktige tilskuddene.

Svar fra Cecilie Myrseth · 30.05.2025

Den 1. januar 2025 ble det opprettet en egen ordning for Ukraina i Eksportfinansiering Norge (Eksfin) med en garantiramme på 630 millioner kroner. Eksfin har foreløpig ikke utstedt nye lån eller garantier under denne ordningen. Eksfin opplyser at de har vært, og er, i dialog med flere norske og ukrainske selskaper vedrørende prosjekter som kan være aktuelle for finansiering under ordningen. Det har hovedsakelig vært innledende dialog uten at formell søknad er innsendt, og ingen søknader er derfor verken innvilget eller avslått per dags dato. Ukraina er et krevende marked, og det må forventes at flere henvendelser ikke vil tilfredsstille Eksfins krav for finansiering.

Det følger av økonomiregelverket og internasjonalt regelverk at statlige garantiordninger skal være selvfinansierende, det vil si at inntekter fra garantiprovisjon og gebyrer skal kunne dekke forventede tap og administrasjonskostnader ved ordningen. Under Ukraina-ordningen er det derfor også et såkalt balansekrav. Eksfin kan, innenfor rammene som settes av internasjonalt regelverk, ta høyere risiko i Ukraina enn det som er akseptabelt under Eksfins alminnelige garantiordning. Balansekravet påvirker likevel hvor stor risiko Eksfin kan ta under rammen.

Eksfin forvalter garantiordninger med en total ramme på i underkant av 200 mrd. kroner. Det er fordelt på følgende seks garantiordninger: Alminnelig garantiordning (ramme 155 mrd. kroner), U-landsordningen (3,15 mrd. kroner), Byggelånsgarantiordningen (7 mrd. kroner), Skipsfinansieringstilbudet (10 mrd. kroner), Kraftgarantiordningen (20 mrd. kroner) og Ukraina-ordningen (630 mill. kroner). Forslaget om å se balansekravet for alle Eksfins ordninger under ett vil ha implikasjoner langt ut over Eksfins handlingsrom i Ukraina. Forslaget vil innebære en betydelig endring av risikostyringen av Eksfin, og ligger ikke til vurdering nå.

Svar fra Jan Christian Vestre · 27.05.2025

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har alle barn i Norge rett på vaksinasjon mot HPV-virus. Programmet fungerer godt, men vi må også hele tiden se på hvilke muligheter vi har for å utvikle programmet videre.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet i oppdrag å oppdatere anbefalingen om bruk av HPV-vaksine i barne-vaksinasjonsprogrammet. Etatene skal vurdere langsiktige virkninger og samfunns-økonomisk nytte av programmet, herunder virkninger med konsekvenser for livmorhals-programmet og virkninger av å forebygge kjønnsvorter. DMP involverer rutinemessig medisinske fageksperter i sine vurderinger. DMP tar også kontakt med aktuelle pasient- og brukerforeninger i utvalgte saker hvor de ønsker brukerinnspill. Hensikten med slik involvering er å belyse aspekter som er relevant for norsk klinisk praksis.

Svar fra Jan Christian Vestre · 08.05.2025

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, gjør en viktig jobb med å støtte og gi råd og veiledning til mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. Organisasjoner som ROS er et viktig supplement til det offentlige tilbudet, både ved å forebygge og ved å gi informasjon og støtte underveis i behandling og etter behandling. Regjeringen støtter opp om frivillige og ideelle organisasjoners innsats gjennom ulike tilskuddsordninger. ROS har søkt om og mottar midler over flere av disse.

Det er viktig at mennesker som strever med mat og kropp fanges tidlig opp, slik at de får nødvendig hjelp og oppfølging. Det er også behov for mer kunnskap om spiseforstyrrelser, og for å styrke den forebyggende innsatsen. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har vi derfor satt i gang et arbeid med å styrke kunnskap og kompetanse om spise-forstyrrelser. Det er blant annet etablert en tilskuddsordning rettet mot kommunene, fordi de kommunale tjenestene, som for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykiske helsetjenester og fastlegen, er svært viktige for tidlig å fange opp mennesker som strever med mat og kropp. Tilskuddsordningen skal bidra til å bygge opp nødvendig kompetanse i kommunene om hvordan man kan forebygge, fange opp og følge opp personer som har eller er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.

Svar fra Jan Christian Vestre · 26.11.2024

Helsetjenesten må forholde seg til kjønn tilsvarende som andre tjenesteytere i Norge: På den ene siden er befolkningen fra fødselen av inndelt i kjønnskategoriene kvinne og mann (tokjønnsmodell). Det juridiske kjønnet definerer personens kjønn i offentlige registre og i dokumentasjon av personlig identitet. På den annen side er det i Norge en grunnleggende rettighet å få lov til å bestemme over sin egen kjønnsidentitet. Derfor har også staten lagt til rette for at mennesker kan endre juridisk kjønn i de tilfeller det ikke er et opplevd samsvar mellom kjønnet som ble tildelt ved fødselen og hvilket kjønn man identifiserer seg som senere i livet. Utover dette trenger ikke den subjektive, individuelle kjønnsidentiteten å samsvare med kjønnet man er oppført med i folkeregisteret. Mangfoldet i samfunnet vårt illustrerer dette. Spørsmålet om hvor mange opplevde kjønn som finnes er en kompleks problemstilling som bør drøftes med utgangspunkt i forskning og kunnskap. Vi vet at det finnes personer som ikke identifiserer seg som verken mann eller kvinne fordi de ikke føler seg hjemme i de to kjønnskategoriene, og som omtales som ikke-binære personer. Ikke-binære opplever i større grad enn resten av befolkningen trakassering, diskriminering og vold. Regjeringen jobber for at alle skal kunne leve trygge, gode og frie liv, uavhengig av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Som ledd i dette har regjeringen satt i gang et arbeid med å utforme en veileder for kjønnsmangfold, myntet på offentlige tjenester med publikums-kontakt. Formålet med veilederen er bl.a. å bidra til større anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære.

Spesialisert behandling av kjønnsinkongruens, både hormonbehandling og kirurgisk behandling, utføres av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus HF. Tjenesten hjelper personer med kjønnsinkongruens til å endre kroppslige karakteristika fra kvinne til mann eller fra mann til kvinne, med mål om å oppnå et bedre samsvar mellom kropp og egen kjønnsidentitet. Hvordan dette løses i hvert tilfelle og hva slags resultat som oppnås vil variere som følge av både individuelle ønsker og grundige medisinske vurderinger. Målet er i hvert tilfelle å gi helsehjelp som bidrar til å redusere plager og ubehag i størst mulig grad, som igjen kan styrke personenes kjønnsidentitet og livskvalitet.

Svar fra Lubna Boby Jaffery · 27.11.2024

De aller fleste av oss identifiserer oss som biologisk mann eller kvinne, med utgangspunkt i det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel. Men slik er det ikke for alle. Jeg er fullt klar over at det finnes uenighet innenfor flere fagmiljøer, om hvorvidt det eksisterer mer enn to kjønn. Til tross for uenighet oppfatter jeg at det er en bred faglig enighet om at kjønn er mer komplekst enn bare to kjønn.

Det finnes personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, som er et paraplybegrep for mange normalvariasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, som bryter med medisinske forventninger til hvordan en hankjønns- eller hunkjønnskropp skal være. Noen personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling identifiserer seg med begrepene interkjønn eller intersex.

Verdens helseorganisasjon (WHO), som av mange regnes som den viktigste helseorganisasjonen i verden, anerkjenner at ikke-binære personer eksisterer. Ikke-binære er personer som verken identifiserer seg i kategoriene mann eller kvinne. WHO har tatt grep for å sikre at deres retningslinjer og klassifikasjonssystemer reflekterer et mangfold av kjønnsidentiteter. I samarbeid med eksperter fra hele verden, fra ulike fagområder og geografiske regioner, har WHO gjort viktige endringer i den nyeste versjonen av International Standards of Care (ICD-11) for å ivareta en mer moderne forståelser av kjønn og kjønnsidentitet.

ICD-11 inkluderer en ny kapittelstruktur om seksuell helse, hvor kjønnsinkongruens er flyttet fra kapitlet om psykiske lidelser til et nytt kapittel om seksuell helse. Formålet er å redusere stigma og anerkjenne at transpersoner, ikke-binære og personer med kjønnsinkongruens ikke har noen mental lidelse.

Derfor mener jeg det er helt riktig å stadfeste at det er en bred faglig enighet om at kjønn er noe som er sammensatt og komplekst, og at det finnes folk som opplever å ikke passe inn i en enkel todelt kjønnsmodell. Kjønnsidentitet er en personlig opplevelse og kan variere fra person til person.

Det er uheldig dersom man velger å være selektiv i hvilke data eller bevis man legger til grunn for å støtte egne argumenter eller hypoteser, samtidig som man ignorerer det som er motstridende fra egen oppfatning. Dette fører lett til en skjev eller misvisende fremstilling av virkeligheten. I et land som Norge, der vi har tradisjon for å utvikle politikk basert på kunnskap, mener jeg at vi politikere burde heve oss over den type selektivitet.

Jeg mener alle skal kunne leve frie, gode og trygge liv. Det er derfor jeg reagerer når folk ikke anerkjenner transpersoner, ikke-binære eller personer med kjønnsinkongruens eller kjønnsidentitet. Jeg blir opprørt når transpersoner, ikke-binære eller personer med kjønnsinkongruens blir omtalt som forvirret, at de trenger hjelp eller veiledning for å slå seg til ro med sitt medfødte kjønn. Det er en form for sykeliggjøring og umyndiggjøring vi ikke kan akseptere.

Det som er viktig for meg, er at alle skal få være og bli anerkjent for den de er. Uten at de skal oppleve fordommer, diskriminering eller hat.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 27.06.2024

Stortinget har behandlet takst- og innkrevingsopplegget for rv. 13 Ryfast ved flere anledninger, bl.a. gjennom forutsetningene ved utbygging og finansiering av prosjektet i Prop. 109 S (2011–2012), innkreving- og takstopplegg i Prop. 44 S (2019–2020), justerte rammer for prosjektet i Prop. 54 S (2020–2021) og behandling av økt kostnadsramme i Prop. 59 S (2021–2022). Lokalpolitiske vedtak ligger til grunn for Stortingets behandling.

Jeg har i mitt svar på representantforslag 117 S (2023–2024) redegjort for tiltak som kan bidra til å redusere bompengebelastningen for brukere av Ryfast. Jeg har i mine vurderinger lagt vekt på sårbarheten i prosjektets økonomi, usikkerhet om fremtidig trafikkgrunnlag og risikoen for nedbetaling av bompengelånet. Ettersom representantforslaget i utgangspunktet rettet seg mot storbrukerne og pendlere, er mine vurderinger gjort i samsvar med dette. Jeg har samtidig gått i dialog med garantistene, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, for å diskutere tiltakene som ble presentert i svarbrevet til representantforslaget. Det er opp til de lokale partene å komme med tilbakemelding på forslagene til tiltak for å redusere bompengebelastningen for pendlere. Basert på deres tilbakemelding vil jeg vurdere hvordan Stortingets vedtak i saken best følges opp.

Jeg vil samtidig minne om at staten bidrar til å begrense bompengebelastningen i Ryfast gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompenger utenfor de største byområdene. Det er i 2024 bevilget 52,8 mill. kr for å holde takstene på et lavere nivå. I perioden 2021-2024 har Ryfast mottatt om lag hele 198 mill. kr i statlig tilskudd. Dersom ordningen videreføres frem til Ryfast er nedbetalt vil staten bidra med over 1 mrd. kr til reduserte takster i løpet av innkrevingsperioden. Regjeringen har i NTP 2025–2036 prioritert midler til å videreføre ordningen.

Jeg vil også trekke frem at det pågår et arbeid for å sikre innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy gjennom dialog mellom EØS-landene og EU om EETS-direktivet.

Svar fra Jan Christian Vestre · 28.06.2024

Å redusere ventetidene står helt øverst på min dagsorden. Den 13. mai lanserte jeg derfor Ventetidsløftet, som er en historisk satsing for å få ned ventetiden i vår offentlige helsetjeneste. Gjennom Ventetidsløftet har regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstaker-organisasjonene og de regionale helseforetakene inngått et partnerskap med sikte på å sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025. Dette slik at vi i perioden skal få en markant reduksjon i ventetidene, og som igjen vil legge til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å sikre forsvarlige tjenester og at pasientene opplever akseptable ventetider. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Bruk av private aktører skal skje etter avtale med de regionale helseforetakene.

Svar fra Erling Sande · 13.06.2024

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningslova, og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for jordlova.

Regjeringa og eg meiner at jordvernet må styrkast, og regjeringa har allereie tatt viktige skritt for å oppnå dette. Jordvern er eit overordna omsyn i all arealplanlegging, jf. plan- og bygningslova § 3-1. Omdisponering av dyrka jord skjer i dag både ved arealplanlegging etter plan- og bygningslova og i enkeltsaker med dispensasjon etter jordlova og plan- og bygningslova. Jordlova § 9 fastset eit forbod mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Det kan søkast om dispensasjon fra dette forbodet. Ved dispensasjon, kan det stillast vilkår for dispensasjonen. Vilkåret må ha sakleg samanheng med søknaden om å omdisponere.

Nydyrking av jordbruksareal kan ikkje fullt ut erstatte areal som omdisponerast. I praksis vil nydyrking av areal sjelden gi areal med produksjonseigenskapar som tilsvarar god fulldyrka jord. Nydyrking fører også til klimautslipp, og kan redusere det biologiske mangfaldet. Dette er bakgrunnen for at det i jordlova § 11 er gitt heimel for forskrift som fastset søknadsplikt ved all nydyrking, og forbud mot nydyrking av myr. Det er med andre ord fleire omsyn som ein må sjå i samanheng ved nydyrking.

Ei generell ordning med å påleggje tiltakshavar å betale ei avgift i form av avsetting til eit nydyrkingsfond ved nedbygging av dyrka jord er ei form for kompensasjonsordning som treng heimel i lovverket. Ein slik heimel har vi ikkje i plan- og bygningslova og jordlova i dag. Dette er noko som må vere gjenstand for ei grundig utgreiing ettersom det berører fleire regelverk.

Svar fra Terje Aasland · 30.05.2023

Det er stor enighet om at vi trenger mer kraft, og at vi trenger det raskere. Norge har et stort potensial og betydelig kompetanse på fornybar kraftproduksjon, og det er også her regjeringen mener vi skal konsentrere innsatsen vår. For å lykkes med dette, må vi konsentrere innsatsen om det vi kan og som kan bidra i nær fremtid. Jeg mener det er riktig å satse der vi har naturgitte fortrinn og allerede etablert stor kompetanse.

Norge har ingen erfaring med drift av kommersiell kjernekraft som en del av kraftforsyningen, og det vil ta lang tid å bygge opp tilstrekkelig kompetanse innenfor forvaltning og drift av en slik avansert industri. Samtidig kan vi ikke utelukke at det en gang i fremtiden kan komme mindre modulære anlegg som på kommersielt grunnlag kan være interessante også for Norge, selv om dette foreløpig er en dyr og umoden teknologi. Jeg mener derfor det er viktig at vi løpende følger med på utviklingen innenfor kjernekraftteknologi, også gjennom internasjonale forskningsprogrammer som norske aktører deltar i.

Regjeringen anser ikke kjernekraft som aktuelt for det norske kraftsystemet nå, og det er derfor heller ikke noe som bør prioriteres innenfor den norske forskningssatsingen på energiområdet. Norge har imidlertid god kompetanse innen andre former for nukleær forskning, som dekommisjonering og håndtering av avfall. Regjeringen tildelte nylig 200 millioner kroner til et nasjonalt senter for nukleær forskning, for å bygge videre på disse fagmiljøene.

Svar fra Ingvild Kjerkol · 25.05.2023

Rapporten fra Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenesten (Ukom) påpeker flere svakheter i helsetilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Funnene synliggjør vanskelige dilemma knyttet til medisinske, juridiske og etiske spørsmål. Undersøkelsen konkluderer med at pasientsikkerheten ikke er god nok for denne pasientgruppen. Særlig gjelder dette den voksende gruppen barn og unge med ikke-binær kjønnsidentitet og psykiske helseproblemer i tillegg til kjønnsinkongruens, hvor det i liten grad finnes vitenskapelig forskning og kunnskap om utredning og behandling.

Departementet vurderer oppfølging av anbefalingene fra Ukom, i dialog med de regionale helseforetakene. Når det gjelder tilrådningen om å revidere den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens har direktoratet gitt uttrykk for at etaten planlegger dialog med fag- og brukermiljøene i løpet av året for å vurdere om det er aktuelt å justere retningslinjen.

Ukoms rapport ble publisert samtidig med at regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord nærmer seg oppstart. Helse Sør-Øst har tidligere etablert et regionalt behandlingstilbud. Gjennom å regionalisere tilbudet i nært samarbeid med den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, vil spesialisthelsetjenestens kompetanse innen fagområdet etter hvert komme lokale helseforetak og kommuner til gode i hele landet. En slik struktur vil legge forholdene til rette for at det kan igangsettes nødvendig kunnskaps-utvikling, forskning og kompetanseoverføring knyttet til utredning og behandling av kjønnsinkongruens. Dette mener jeg er viktige steg for å sikre et mest mulig likeverdig behandlingstilbud og god pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens.

Svar fra Sigbjørn Gjelsvik · 13.01.2023

Ekspertutvalet som har gått gjennom inntektssystemet for fylkeskommunane kjem med fleire forslag til endringar i inntektssystemet. Regjeringa har sendt rapporten frå ekspertutvalet på offentleg høyring med frist 3. mars 2023.

Hovudmålet med inntektssystemet er at det skal leggje til rette for likeverdige tenester, og dette målet ligg fast. Dagens inntektssystem er utforma med tanke på den fylkesinndelinga som blei innført i 2020. Vi må difor sørge for at inntektssystemet er tilpassa den nye fylkesinndelinga vi får frå 2024. Vi vil vurdere innspel frå fylkeskommunane og andre før vi tek stilling til dei ulike forslaga til utvalet. Det tas sikte på å leggje fram eit forslag til endringar i inntektssystemet for fylkeskommunane i kommuneproposisjonen for 2024.

Svar fra Terje Aasland · 11.01.2023

Europa trenger mer ren energi i årene fremover, og kjernekraft vurderes som en del av løsningen i enkelte europeiske land. Norge har et annet utgangspunkt og et annet behov enn disse europeiske landene. Vi har en topografi som egner seg godt til regulerbar vannkraft, og dette har gitt tilgang på fleksibilitet og grunnlast i kraftsystemet. Behovet for alternative kraftteknologier har derfor vært mindre sammenliknet med andre land.

Selv om kjernekraft i dag regnes som sikkert, er det fortsatt flere utfordringer med kjernekraft som produksjonsteknologi. Svært høye investeringskostnader gjør at kjernekraft vil kunne kreve betydelig offentlig støtte. Håndtering av radioaktivt avfall er også en grunnleggende utfordring som krever betydelig infrastruktur. Det finnes ingen gode og velutprøvde løsninger for lagring av atomavfall på lang sikt.

Spørsmålet om kjernekraft i den norske kraftforsyningen ble grundig behandlet på 1970-tallet. Bygging av kjernekraft fikk ved behandlingen ikke støtte i Stortinget, og kjernekraft har siden ikke vært vurdert som noe reelt alternativ i den norske energiforsyningen.

For å imøtekomme fremtidens kraftbehov, er det et behov for mer kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk av kraften. Dette jobber regjeringen med. Blant annet har vi gjenåpnet konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land, vi styrker konsesjonsbehandlingen for kraftproduksjon og nett betydelig i inneværende års statsbudsjett, og vi har lansert en storstilt satsning på havvind. Regjeringen har varslet at vi vil lyse ut de første områdene for havvind på norsk sokkel i løpet av første kvartal i 2023.