Helge Orten

Svar fra finansministeren · 04.09.2025

Alle varer som innføres til Norge må deklareres og tollbehandles. I den forbindelse må importøren oppgi verdien på varen (tollverdi). Tollverdien benyttes som grunnlag for å beregne toll, merverdiavgift, og andre verdibaserte avgifter som påløper ved innførsel. Tollverdien benyttes også i kontrolløyemed og til statistikkformål, herunder føringen av handelsstatistikken. Tollverdi må oppgis uavhengig av om det påløper toll eller avgifter.

Tollverdien skal som hovedregel tilsvare transaksjonsverdien, altså prisen som faktisk er betalt eller skal betales for varen ved salg for eksport til Norge. Kostnader for frakt og forsikring fram til grensen legges til dersom dette ikke er inkludert. Dersom transaksjonsverdi ikke kan brukes, er det oppstilt alternative beregningsmåter. Poenget med de alternative fastsettelsesmetodene er å komme frem til prisen den aktuelle varen ville hatt ved et salg for eksport mellom to uavhengige parter. For varer uten økonomisk verdi vil tollverdien begrenses til frakt- og eventuelt forsikringskostnadene.

Importøren har vært i dialog med tolletaten om fastsettelsen av tollverdien. Etter det jeg forstår har etaten vist til at tollverdien må fastsettes i tråd med gjeldende regelverk, og kan ikke settes til null under henvisning til at dette er en gave.

Etter det jeg har fått opplyst er de aktuelle bilene elektriske. Elektriske personbiler er fritatt for merverdiavgift for prisen opp til 500 000 kroner. Dersom tollverdien er lavere enn dette vil det ikke påløpe merverdiavgift ved innførsel. Reglene om beregningen av merverdiavgiften hører for øvrig under skatteetaten.

For avgiftspliktige virksomheter har innførselsmerverdiavgiften liten betydning siden denne kan fradragsføres på linje med annen inngående merverdiavgift.

Foruten omsetning, skal avgiftspliktige virksomheter beregne merverdiavgift når varer tas ut av virksomheten til privat bruk eller til formål som ikke gir fradragsrett. Dette er nødvendig for å fange opp forbruk av varer og tjenester som tas ut av virksomheten uten at det kreves vederlag. Dette må med for at merverdiavgiften skal fungere som en generell avgift på forbruk av varer og tjenester. Uttaksreglene gjelder også for varer som gis bort. Det siste er blant annet viktig for å unngå svart omsetning, typisk ved at varer som omsettes uten merverdiavgift oppgis å være gitt i gave. Ved donasjon av varer må den avgiftspliktige beregne merverdiavgiften på bakgrunn av hva som antas å være den alminnelige omsetningsverdien.

Elektriske personbiler er som nevnt fritatt for merverdiavgift for prisen opp til 500 000 kroner. Dersom omsetningsverdien er lavere enn dette vil det ikke påløpe merverdiavgift ved uttak. Fritaket forutsetter at kjøretøyet kan registreres som personkjøretøy, men det er ikke noe krav at kjøretøyet faktisk registreres i kjøretøyregisteret.

Etter det jeg forstår doneres bilene under den forutsetning at de ikke skal registreres eller benyttes i Norge, og at de heller ikke kan selges som deler. Jeg kan ikke utale meg om hvilken verdi de aktuelle kjøretøyene kan ha, men antar at denne neppe overstiger 500 000 kroner.

Engangsavgiften oppstår ved første gangs registrering av motorvogner i kjøretøyregisteret. Dersom kjøretøyet ikke registreres, vil det heller ikke påløpe engangsavgift.

Svar fra klima- og miljøministeren · 14.08.2025

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar i år. Direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren.

Siden Europakommisjonen påbegynte arbeidet med å revidere avløpsdirektivet i 2017, har Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet fulgt prosessen i EU tett. Vi har blant annet kommet med skriftlige innspill til Europakommisjonen og Europaparlamentet, og hatt samtaler med EUs formannskap og medlemsland. Vi har fått gehør for noen av innspillene vi har kommet med. For eksempel er fristene i endelig vedtatt direktiv romsligere enn de var i det opprinnelige forslaget.

Vi vurderer fortløpende hvilke konsekvenser revidert avløpsdirektiv vil ha for Norge, og hvilket handlingsrom det åpner for. Regjeringen jobber for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på best mulig måte, og ser på behov og muligheten for eventuelle tilpasninger.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 04.07.2025

Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem) mente at det bør utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Flere sentrale høringsinstanser støttet utvalgets anbefaling, og i regjeringens pensjonsmelding (Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil) vises det til at regjeringen vil ta initiativ til at det utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet.

Med pensjonsforliket som kom på plass i forbindelse med Stortingets behandling av pensjonsmeldingen, er det nå bred parlamentarisk enighet om regjeringens forslag til justeringer i pensjonsregelverket. Om informasjonsstrategi heter det i forliket:

«Det skal utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å bistå den enkelte i spørsmål om egen pensjonsbeslutning. Også tjenestepensjonsleverandørenes roller og ansvar må inngå i informasjonsstrategien.»

Jeg er glad for at et samlet pensjonsutvalg og et bredt flertall på Stortinget framhever behovet for god og relevant informasjon om opptjente pensjonsrettigheter og forventet framtidig pensjonsnivå, slik at den enkelte kan ta gode og opplyste pensjonsvalg. Jeg mener at de ulike pensjonsportalene som eksisterer i dag gir god informasjon, men også at det er rom for videreutvikling og forbedringer. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er nå i gang med et omfattende lovarbeid for å følge opp pensjonsforliket og jobber nå for å sende på høring et lovforslag om økte aldersgrenser i folketrygden mv. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om den videre oppfølgingen av arbeidet med en helhetlig strategi på pensjonsområdet.

Svar fra forsvarsministeren · 30.06.2025

Konkrete tall på øvingsaktivitet i nær tid er vurdert til å være gradert informasjon. Jeg kan derfor ikke gi en samlet oversikt over antall øvingsdøgn fordelt på grenene Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret fra 2022 frem til 2025.

På forespørsel fra departementet gir imidlertid Forsvaret følgende overordnet beskrivelse av utviklingen i perioden:

«Forsvarets vurdering er at aktiviteten har vært jevnt økende for store deler av strukturen i hele perioden, særlig innenfor det maritime domenet og Heimevernet. Det er likevel noen variasjoner innenfor enkelte materiellsystemer og avdelinger.»

På generelt grunnlag kan jeg legge til at den samlede øvingsaktiviteten i Forsvaret og øvingsaktiviteten i de enkelte grenene varierer over år. Trenings- og øvingsaktiviteten er videre en av mange typer aktiviteter som inngår i de samlede budsjettprioriteringene i Forsvaret for å oppnå målet om størst mulig operativ effekt.

Svar fra finansministeren · 30.06.2025

Staten yter tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, stønader til privatpersoner, tilskudd til helseforetak samt tilskudd til andre, herunder organisasjoner.

Utforming og forvaltning av tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd er regulert i bestemmelsene om økonomistyring i staten (bestemmelsene), kapittel 6. Hovedregelen er at tilskudd tildeles og utbetales gjennom tilskuddsordninger i tråd med en rekke krav. For tilskuddsordninger skal det blant annet fastsettes et tilskuddsregelverk og det skal være en tilskuddsforvalter. I tilskuddsordninger fordeles tilskuddsbevilgningen normalt på flere søkere på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. Slike tilskudd tildeles etter søknader som behandles av en tilskuddsforvalter, og hvem som mottar tilskudd er dermed ikke bestemt på forhånd. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har tidligere anslått at det per 2018 eksisterte om lag 600 tilskuddsordninger, som ble forvaltet av 90 tilskuddsforvaltere.

Bestemmelsene om økonomistyring i staten inneholder et fåtall unntaksbestemmelser som blant annet omfatter enkeltstående tilskudd der tilskuddsmottaker er navngitt i bevilgningsvedtaket eller omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket denne mottakeren. Det utbetales årlig et betydelig antall tilskudd iht. unntaksbestemmelsene.

I forbindelse med en spisset områdegjennomgang av enkeltstående tilskudd ble omfanget av slike tilskudd kartlagt i februar 2022. Det var da 891 enkeltstående tilskudd på til sammen 12,8 mrd. kroner, jf. DFØ-notat 2022:3 Spisset områdegjennomgang om enkeltstående tilskudd | DFØ.

Kartleggingen tydet på at antall mottakere av enkeltstående tilskudd hadde økt fra forrige gang det ble gjennomført en kartlegging av enkeltstående tilskudd i 2011, jf. DFØs rapport 2012:2 Når tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene. Der ble 791 enkeltstående tilskudd identifisert.

Det ble redegjort for oppfølgingen av DFØs kartlegging i Prop. 1 S (2022-2023) Gul bok, avsnitt 8.3, og omfanget ble redusert til om lag 800 i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Finansdepartementet har ikke en oppdatert oversikt over alle navngitte tilskuddsmottakere.

Svar fra samferdselsministeren · 11.06.2025

I KVU for Nord-Norgebanen fra 2023 ble kostnaden for å bygge Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø med arm til Harstad grovt anslått til 281 mrd. 2022-kroner (P50), inkludert tiltak på Nordlandsbanen og Ofotbanen (konsept A2 i tabellen under).

I tabellen under er kronebeløpene fra KVUen omregnet til 2025-kroner, ved bruk av byggekostnadsindeksen (faktiske tall for 2022-2024, prognose for 2025). I tabellen er også de tre andre konseptene (*) tatt med.

A1 A2 A3 A4

Nord-Norgebane og kapasitetsøkende tiltak og terminaler på Nordlandsbanen (P50) 7 240 301 444 250 062 113 815

Kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen (P50) 2 284 2 284 2 284 2 284

Delelektrifisering av Nordlandsbanen (P50) 6 798 6 798 6 798 6 798

Sum investeringskostnad (P50) 16 322 310 526 259 143 122 897

(*) Konseptene:

• A1 Bedre baner i nord – videreutvikling av eksisterende baner uten bygging av Nord-Norgebanen

• A2 Nord-Norgebanen – Fauske til Tromsø med arm til Harstad

• A3 Nord-Norgebanen – Fauske til Tromsø

• A4 Nord-Norgebanen – Narvik til Tromsø

Svar fra finansministeren · 10.06.2025

I svaret på budsjettspørsmål 170 fra Høyres fraksjon 15.10.2024 er det sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2025. I tabell 1. nedenfor er det sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2025.

For å kunne sammenligne skattesystemet i 2021 med vedtatt budsjett for 2025 fremføres 2021-skattesystemet til 2025. Det er SSB som beregner slike flerårige analyser ved hjelp av skattemodellen LOTTE-Skatt. De flerårige analysene skiller seg fra de årlige beregningene som brukes i budsjettarbeidet. I skattereglene inngår blant annet grenser for inntektsfradrag og innslagspunkt for ulike skattesatser. Inntekts- og prisnivået endrer seg over tid. Beløpsgrensene som gjaldt i regelverket for 2021, kan derfor ikke benyttes direkte sammen med inntektene og formuene i 2025.

Det er ikke opplagt hvordan beløpsgrensene skal fremskrives for å kunne sammenligne reelt videreførte 2021-regler med 2025-forslaget, og resultatene kan til en viss grad avhenge av valget man tar. Skattesystemet er nært knyttet til lønninger, og SSB har i sine flerårige analyser med skattemodellen LOTTE-Skatt valgt å bruke lønnsvekst som inflator for alle beløpsgrenser. Dette er en annen fremføringsmetode enn den mer differensierte metoden som ligger til grunn for referansesystemene i de årlige budsjettene, der blant annet en del fradrag i stedet fremføres med prisveksten. Det svekker sammenlignbarheten mellom SSBs flerårige analyser og de årlige analysene. En annen forskjell er at en i de flerårige analysene bruker faktisk lønnsvekst for å fremføre beløpsgrenser for de årene en har nasjonalregnskapstall, mens en i de årlige analysene må bruke anslag på lønnsveksten. I tallene som danner grunnlaget for tabell 1 er lønnsveksten for 2022 og 2023 hentet fra nasjonalregnskapet, mens 2024 og 2025 er anslag fra Nasjonalbudsjettet 2025.

Fjerningen av særfradraget for enslige forsørgere i 2023 er regnet med som en skatteskjerpelse i den flerårige analysen. I budsjettet for 2023 ble skatteskjerpelsen derimot nettoført mot økt utvidet barnetrygd, som var motstykket til skatteskjerpelsen i de helhetlige omleggingen av støtten for enslige forsørgere, som samlet innebar en netto lettelse. Helårsvirkningen av å avvikle særfradraget ble isolert sett anslått til å øke provenyet med om lag 1,3 mrd. 2023-kroner, se Prop. 1 LS (2022–2023).

En rekke skatteendringer kan ikke behandles i LOTTE-Skatt. En del av disse nevnes nedenfor.

Skatteendringer i 2022 som ikke er med i analysen:

• Innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfase

• Fjerne ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

• Riktigere formuesverdsetting av oppdrettstillatelser

• Firmabilbeskatning av el-bil settes til 80 prosent

Skatteendringer i 2023 som ikke er med i analysen:

• Øke verdsettingen av elbiler i firmabilbeskatningen til samme nivå som tradisjonelle biler

• Øke kostdekning for brakker og pensjonat

• Innføre bunnfradrag for dødsbo etter samme regler som for personlige skattytere

• Innføre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone

Skatteendringer i 2024 som ikke er med i analysen:

• Endring i barnepensjon

• Økt fradrag og skattefrie satser ved opphold på brakke/pensjonat og for langtransportsjåfører

• Endringer i beregnet markedsverdi av næringseiendom som følge av økt kalkulasjonsrente utenfor de store byene.

• Økt grense for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo

• Nominell videreføring av kjøregodtgjørelse

Skatteendringer i 2025 som ikke er med i analysen:

• Skattlegge introduksjonsstønad som lønn

• Fjerne tidsavgrensningen på to år for pendlerfradrag for anleggsarbeidere

• Endringer i reglene for utflyttingsskatten

• Økt skattefritt beløp for inntekter fra korttidsutleie

• Ny ordning for skattlegging av salg av overskuddsstrøm fra produksjon i eget hjem/fritidsbolig.

Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i inntekts- og formuesbeskatningen fra 2021 til vedtatt budsjett for 2025 med SSBs forutsetninger for flerårige beregninger, og med forbeholdene nevnt over.

Tabell 1. Fordelingsvirkninger av endringer i inntekts- og formuesbeskatningen fra 2021 til vedtatt budsjett for 2025. Referansesystem fremskrevet med faktisk (2022 og 2023) eller anslått (2024 og 2025) lønnsvekst

Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner2 Herav: Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt. Kroner2 Herav: Gjennom-snittlig endring i formuesskatt. Kroner2

0–150 000 kr 413 100 -400 -800 400

150 000–200 000 kr 106 700 -4 000 -4 400 400

200 000–250 000 kr 132 200 -4 000 -4 400 400

250 000–300 000 kr 200 900 -3 200 -3 600 400

300 000–350 000 kr 250 100 -2 800 -3 200 400

350 000–400 000 kr 288 100 -2 600 -3 000 400

400 000–450 000 kr 285 600 -1 400 -2 000 600

450 000–500 000 kr 271 800 -1 000 -1 800 800

500 000–550 000 kr 282 400 -1 400 -2 200 800

550 000–600 000 kr 273 300 -1 800 -2 800 1 000

600 000–650 000 kr 260 400 -2 200 -3 200 1 000

650 000–700 000 kr 250 000 -2 800 -3 800 1 000

700 000–750 000 kr 226 100 -1 800 -3 000 1 200

750 000–1 000 000 kr 707 600 4 400 2 600 1 800

1 000 000–2 000 000 kr 548 500 17 000 11 200 5 800

2 000 000–3 000 000 kr 59 700 55 400 32 200 23 200

3 000 000–5 000 000 kr 22 000 134 400 75 000 59 400

5 000 000 kr og over 11 600 665 400 356 400 309 000

I alt 4 590 200 4 400 1 600 2 800

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 04.06.2025

Fiskeriforvaltningen bruker en god del ressurser på å kontrollere at de lovfestede kravene til eierskap i fiskebåtrederier etterleves, både ved behandling av søknader om tildeling av tillatelser og godkjenning av eierendringer, og ved løpende kontroll av om regelverket blir etterlevd. Det er i flere saker behov for å undersøke nærmere ikke bare det formelle eierskapet i rederiene, men også hvem som har den reelle makten over selskapet, og hvem som finansierer virksomheten. Dette kan ofte være tidkrevende og komplekse saker.

Når det gjelder saken som omtales i Finansavisens artikkel, så godkjente Fiskeridirektoratet 3. juli i fjor eierendringer i det aktuelle krillrederiet. Departementet har på bakgrunn av senere henvendelser besluttet å se nærmere på denne saken, men det er ennå ikke trukket noen konklusjoner. Ettersom dette er en pågående sak i departementet, kan jeg ikke gi ytterligere kommentarer til sakens innhold.

Svar fra samferdselsministeren · 04.06.2025

E39 Ålesund–Molde (Møreaksen) ligger i Nasjonal transportplan 2025–2036 i Statens vegvesens utviklingsportefølje. Det er ikke rom for å realisere prosjektene i utviklingsporteføljen i sin nåværende form i tolvårsperioden. Det vil likevel kunne være aktivitet på strekningene i perioden. Eksempelvis kan det være aktuelt å løse noen av utfordringene ved vurdering av rimeligere løsninger, bruk av ny teknologi eller forsterket drift og vedlikehold. Statens vegvesen kan arbeide med denne typen tiltak på strekningene, men det vil være begrenset rom for planlegging og ressurskrevende optimalisering av prosjektene.

I Nasjonal transportplan 2025-2036 har regjeringen varslet at Statens vegvesen skal få et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først. Vurderingen skal gjøres med tanke på gjennomførbarhet, kostnader og nytte. Dette vil gi grunnlag for en fornyet vurdering av prosjektet ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan, herunder om deler av prosjektet kan startes opp i løpet av den kommende transportplanperioden.

For noen boliger vil reguleringsplanvedtaket medføre rett til innløsning uavhengig av om prosjektet blir tatt opp til bevilgning eller ikke. For næringseiendommer kan det være en tidkrevende grunnervervprosess, da næringsdrivende trenger tid til omstilling og tid til å finne nye areal og lokaler. Dette er et viktig tema i reguleringsplanprosessen, og noen av disse eiendommene på strekningen er kjøpt opp fordi det er vurdert å være i statens langsiktige interesse. Disse eiendommene vil bli lagt ut til salg eller utleie inntil videre. Eiendommer, utenom boligeiendommer, som er regulert til veiformål, vil normalt ikke kunne kreves innløst eller kreves erstattet på grunnlag av en reguleringsplan. Retten til å foreta ekspropriasjon med hjemmel i reguleringsplanen bortfaller etter 10 år iht. Forskrifter om eigedomsinngrep etter veglova - Lovdata §50 - §3 og plan- og bygningslovens § 16-2.

Svar fra finansministeren · 28.04.2025

I Nasjonalbudsjettet 2025 ble bruttonasjonalinntekten (BNI) anslått til 5 740,4 mrd. kroner for 2025. Det ble ikke publisert anslag for BNI i 2026 og 2027. Oppdatert anslag på BNI for 2025 vil bli publisert i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Stortinget har vedtatt et samlet bistandsbudsjett for 2025 på 58 044 mill. kroner. Utenriksdepartementets anslag er at om lag 57 877 mill. kroner vil bli godkjent som offisiell utviklingsbistand (ODA) etter kriteriene fra OECDs utviklingskomité DAC. Inkludert i dette anslaget er 375 mill. kroner til tapsavsetning for den nye statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland. Regelverket for rapportering av garantier som ODA er under modernisering, og det er usikkert om tapsavsetningen kan rapporteres som ODA. Mulige tiltak i 2025 som ikke er 100 pst. i tråd med OECD/DACs ODA-regelverk er omtalt i Prop. 1 S (2024-2025) for Utenriksdepartementet, bl.a. på s. 67-68.

Svar fra samferdselsministeren · 01.04.2025

Det pågår et kontinuerlig og konkret samarbeid om transportspørsmål mellom de nordiske landene nå. Landene er samstemte i å fordype og forsterke transportsamarbeidet i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Målet er å utvikle sikre, bærekraftige og kapasitetssterke transportforbindelser mellom landene i Norden, i tråd med nye behov og den nordiske visjonen som spørsmålsstiller refererer til. Vi trenger mer oversikt over tilstand og behov ved de grensekryssende forbindelsene og oppfølgingen bør være koordinert på begge sider av grensene. Vi vurderer hvordan vi skal utarbeide en nordisk strategi for langsiktig utvikling av grenseoverskridende forbindelser, basert på landenes strategiske transportplaner. I tillegg er det etablert samarbeidsstrukturer mellom transportdepartementene og mellom transportetatene i Norden om transportberedskap og militær mobilitet. Jeg viser også til statsledermøtet i Bodø sommeren 2024, der det var enighet om å styrke det militære og sivile samarbeidet i nord samt etablering av en strategisk korridor for militær mobilitet gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Forsvarsministrene leder dette arbeidet, i samarbeid med sivile aktører.

Det går fram av det jeg her har skissert at det pågående samarbeidet og den politiske kontakten mellom de nordiske transportministrene er omfattende. Det betydelige nordiske transportsamarbeidet er uformelt og har ikke vært en del av strukturen i Nordisk Ministerråd siden 2006. Spørsmålet om å etablere et eget ministerråd for transport har vært diskutert de senere årene, men de nordiske landene har hatt ulike vurderinger av dette spørsmålet og en gjenopprettelse av et ministerråd for transport må ha støtte fra alle de nordiske landene. Dersom det signaliseres endrede posisjoner, er min vurdering at forslag om et ministerråd for transport vil ha støtte fra Norge.

Svar fra samferdselsministeren · 26.03.2025

Statens vegvesen utvikler 18 utvalgte vegstrekninger gjennom norsk natur. Hensikten med satsingen er å gjøre Norge attraktivt som reisemål. Ved å gi vegfarende turister opplevelser som frister til opphold og flere besøk legges det til rette for næringsutvikling og bosetting i distriktene.

Utviklingen av Nasjonale turistveger omfatter opprusting og kvalitetsheving av 10 særskilte attraksjoner som er fyrtårn i det norske reiselivsproduktet. Noen av disse har bygg med utrustning for å tilberede mat, serveringsareal inne og ute, salg av kioskvarer og suvenirer, offentlige toalett m.m. Oppdraget for drift av serviceanleggene på Trollstigen ble i 2024 tildelt Trollstigen Drift AS av Statens vegvesen etter en konkurranse hvor forretningside, bærekraftsmål, samarbeid og driftsopplegg ble vektlagt.

Anlegget på Trollstigen består av et servicebygg med kafe, kiosk/suvenirbutikk, møblert utenomhusareal, offentlig toalettilbud, stier og utsiktspunkt og parkering for besøkende og vegfarende. Driften av anlegget omfatter drift og vedlikehold av disse funksjonene, samt daglig renhold. Det offentlige toalettet skal i utgangspunktet åpnes for besøkende når vegen åpnes for trafikk i ca. midten av mai måned og stenges ca. midten av oktober.

Trollstigen Drift AS har drevet anlegget på Trollstigen både før og etter ny kontrakt ble inngått i 2024. De siste årene har driften vært svært utfordrende som følge av ras og stengt veg. Trollstigen ligger langs fv. 63 som driftes av Møre og Romsdal fylkeskommune, mens Statens vegvesen er ansvarlig for Nasjonale turistveger og eier servicebygg med tilhørende installasjoner på Trollstigen serviceanlegg. Det er driver som etter kontrakten har driveplikt og det totale økonomiske ansvaret for å holde anlegget åpent fra midten av mai. Trollstigen Drift AS har tydelig signalisert at de ikke kan holde toalettene åpne i hele perioden, dvs. i perioden fra 15. mai til Trollstigen åpner 14. juli, på de vilkår som nå foreligger. Vegen vil være åpen fra Valldalsiden, så det vil være behov for toaletter på Trollstigplatået.

Lokalt og regionalt reiseliv har uttrykt viktigheten av at det er åpne toaletter ved Trollstigen også i perioden før Trollstigen åpner 14. juli. Jeg har vært i kontakt med Statens vegvesen om saken. Statens vegvesen opplyser at de nå arbeider med å finne en løsning som vil sikre at turistene som kommer til Trollstigplatået før 14. juli, i tillegg til å oppleve vakker norsk natur, også vil ha mulighet til å benytte toalettene.

På Gudbrandsjuvet er det registrert noe lavere besøkstall for sommersesongen 2024, men her driftes de utvendige toalettene gjennom Møre og Romsdal fylkeskommune sin driftskontrakt for fv. 63. Toalettilbudet ved Gudbrandsjuvet er dermed ikke direkte sammenliknbart med Trollstigen.

Svar fra finansministeren · 12.03.2025

De ordinære tollsatsene ved innførsel fra blant annet USA fremgår av tolltariffen . Det er vanlig å dele tolltariffen i landbruksvarer og fisk/industrivarer. Omtalen av landbruksvarer er skrevet i samråd med Landbruks- og matdepartementet.

For fisk og fiskeprodukter er innførselen til Norge tollavgiftsfri.

For industrivarer gjenstår det kun tollavgift på klær og enkelte andre tekstiler som håndklær, duker og gardiner. Tollavgiftssatser er fra 5,6 pst. til 10,7 pst. av tollverdi. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde deklarert tollavgift på innførsel av industrivarer fra USA 6 mill. kroner i 2023.

For landbruksvarer er tollbeskyttelsen mer omfattende. De høyeste tollavgiftssatsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade, er tollnivået moderat. Det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris. Deklarert tollavgift på landbruksvarer fra USA utgjorde ifølge SSB 21,3 mill. kroner i 2023.

For spesielt viktige varer for norsk landbruk, som kjøtt, ost og korn- og kraftfôr, er det egne kvoter som gir rett til tollavgiftsfritak eller reduserte satser. De fleste kvoter fordeles ved auksjon. Videre kan Landbruksdirektoratet ved underskudd av en vare i det norske markedet sette ned tollavgiften for å stimulere til suppleringsimport. Det kan også gis individuelle tollnedsettelser for import av varer som skiller seg vesentlig fra norske varer i bruk og smak, eller ved import av innsatsvarer til produksjon av næringsmidler dersom råvaren ikke konkurrerer med norske landbruksvarer. Fleksibilitet i det norske tollregimet fører til liten import til full toll.

I handelen med landbruksvarer (som definert av WTO) har Norge et betydelig handelsunderskudd med USA. Norge eksporterte for 1,14 mrd. kroner til USA i 2024, og importerte for 3,46 mrd. kroner samme år. Det aller meste av importen fra USA i 2024 var innsatsvarer til fiskefôr (tollfritt). Ellers ble det importert nøtter og mandler (340 mill. kroner), vin (250 mill. kroner), sauser (90 mill. kroner), rosiner (90 mill. kroner) og en del andre bearbeidede jordbruksvarer. Det ble importert biffer og fileter av storfe fra USA for 9 mill. kroner i fjor.

Under regjeringen Støre har tollsatsen blitt endret fra kroner per kg til pst. av verdi på utvalgte grønnsaker, se tabell 1.

Tabell 1. Endring i tollavgiftssatser under regjeringen Støre

Varenr. Tollavgiftssats

Før 2024 Tollavgiftssats

fra 2024

07.01 Poteter, friske eller kjølte

.1000 Settepoteter 1,51 kr/kg 95%

.9011 Nypoteter, i tiden 15. mai - 15. juli 2,17 kr/kg 191%

.9018 Andre poteter enn sette- eller nypoteter, i tiden 15. mai - 15. juli, ikke skrelte/avskallede eller oppdelte 2,17 kr/kg 191%

.9022 Nypoteter, i tiden 1. april - 14. mai 1,12 kr/kg 100%

.9028 Andre poteter enn sette- eller nypoteter, i tiden 16. juli - 14. mai, ikke skrelte/avskallede eller oppdelte 1,12 kr/kg 100%

07.05 Salat (Lactuca sativa) og sikori (Cichorium spp.), frisk eller kjølt.

.1112 Hel issalat, i tiden 1. mars – 31. mai 16,31 kr/kg 226 %

.1122 Hel issalat, i tiden 1. juni – 30. november 10,95 kr/kg 147 %

07.06 Gulrøtter, neper, rødbeter, havrerøtter, knollselleri, reddiker og liknende spiselige røtter, friske eller kjølte.

.9010 Knollselleri 7,93 kr/kg 230 %

.9040 Rødbeter 2,56 kr/kg 158 %

07.12 Tørkede grønnsaker, hele, oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedte.

.9011 Poteter, tørkede, også oppdelte, ikke videre tilberedte 12,38 kr/kg 209%

.9012 Poteter, tørkede, også knuste eller pulveriserte 12,38 kr/kg 209%

11.05 Mel, pulver, flak, granuler og pelleter av poteter.

.1000 Poteter, mel og pulver 12,38 kr/kg 209%

.2000 Poteter, flak, granuler og pelleter 12,38 kr/kg 209%

12.14 Kålrot, fôrbeter, fôrrøtter, høy, luserne (alfalfa), kløver, esparsett, fôrkål, lupiner, vikker og liknende fôrprodukter, også i form av pelleter.

.9011 Hel kålrot 1,59 kr/kg 288 %

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 26.02.2025

Spørsmålet faller inn under mitt ansvarsområde og er derfor oversendt til Klima- og miljødepartementet for skriftlig besvarelse.

Utgangspunktet er at forurenser har ansvaret for å dekke kostnadene ved opprydding. Dette prinsippet ligger til grunn for all myndighetsutøvelse på miljøområdet. Ansvarlig forurenser er i dette tilfellet den tidligere eieren av Miljøservice Eide AS. Når en forurenser ikke oppfyller sitt ansvar, kan det oppstå krevende situasjoner hvor myndighetene må vurdere hvordan saken best kan følges opp.

I denne saken er Statsforvalteren i Møre og Romsdal forurensningsmyndighet og har gitt tillatelser, ført tilsyn og fulgt opp saken. Den tidligere eieren av Miljøservice Eide AS, som både er forurenser og tidligere grunneier, har gått konkurs. De forurensede eiendommene er overtatt av et kommunalt heleid aksjeselskap og politiet har beslaglagt midlene til den tidligere eieren av Miljøservice Eide AS.

Statsforvalteren har vurdert saken, gjennomført grunnundersøkelser og fjernet deler av avfallet for å avklare videre behov for tiltak. Statsforvalteren overvåker forurensningssituasjonen og har konkludert med at nødvendige tiltak må iverksettes for å hindre spredning av forurensning. Dette innebærer at kritisk avfall fjernes, noe avfall forblir på eiendommen med tildekkingstiltak, og eiendommen sikres mot spredning av forurensning via grunnen til omgivelsene. Denne løsningen er miljømessig forsvarlig og i tråd med den eksisterende reguleringsplanen for området, som representanten Orten riktig påpeker avsetter området til industriformål. Statsforvalterens vurdering om å la deler av avfallet bli liggende med nødvendige sikringstiltak vil legge til rette for at det kommunale aksjeselskapet kan benytte det vesentlige av eiendommen til lite følsom arealbruk slik som industriformål.

Det er ingen tvil om at dette er en sak av stor betydning for Hustadvika kommune. Samtidig er det viktig å understreke at staten ikke har et generelt ansvar for opprydding i saker der forurenser er ansvarlig etter loven. I samråd med Miljødirektoratet ser vi nå på hvordan saken best kan løses innenfor rammene av gjeldende regelverk og eksisterende prioriteringer, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne vurderingen er ferdigstilt.