Foto: Stortinget
Jørgen H. Kristiansen
Kristelig Folkeparti · Sitter på Stortinget
Slik har Jørgen stemt siden 09.10.2025
For 636 · Mot 750 · Ikke til stede 410
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025Kristelig FolkepartiStortinget 2025-2029Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Jørgen Haugland Kristiansen er en norsk forfatter, siviløkonom og politiker (KrF). I Stortingsvalget 2025 ble han valgt inn for Aust-Agder, etter å vært vara-representant fra høsten 2021.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
64 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Vil statsråden sikre at eventuelle krav i reguleringen for snøkrabbefisket i 2027 om levering av levende krabbe blir avklart og kommunisert i så god tid før sesongstart at fartøyene får reell mulighet til å gjennomføre nødvendige investeringer og tilpasninger for å ivareta kvalitet, dyrevelferd og forsvarlig drift?
Spørsmålet
Vil statsråden sikre at eventuelle krav i reguleringen for snøkrabbefisket i 2027 om levering av levende krabbe blir avklart og kommunisert i så god tid før sesongstart at fartøyene får reell mulighet til å gjennomføre nødvendige investeringer og tilpasninger for å ivareta kvalitet, dyrevelferd og forsvarlig drift?
Begrunnelse
Det er signalisert at det vurderes krav om økt levering av levende snøkrabbe. Mange fabrikkfartøy er ikke innrettet for å oppbevare og transportere levende krabbe til land, og eventuelle nye krav vil kunne kreve betydelige tekniske og driftsmessige tilpasninger. For å ivareta både kvalitet og dyrevelferd er det avgjørende at næringen får tilstrekkelig tid til å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. Dersom reguleringene fastsettes sent på året, slik næringen har erfart ved flere tidligere anledninger, vil tiden mellom vedtak og sesongstart kunne være for kort. Det finnes dessuten allerede fartøy som er særskilt tilpasset ilandføring av levende krabbe og som kan bidra til å dekke behovet for slike leveranser.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 27.09.2026
Deltakelsen i snøkrabbefisket ble lukket i 2025, og for første gang ble fangsten regulert på fartøynivå. Da beslutningen om lukkingen ble offentliggjort, ble det signalisert at det ville avsettes en andel på 10 prosent av totalkvoten til levering av levende krabbe, og at denne avsetningen ville bli vurdert økt dersom totalkvoten øker. Jeg økte denne avsetningen til 20 prosent i reguleringen for 2026.
Jeg ønsker at mer av råstoffet fra snøkrabbefisket skal landes til fiskemottak og bidra til arbeidsplasser på land. Det at det settes av en andel til levering av levende krabbe, bidrar til å skape arbeidsplasser og forutsigbarhet for landindustrien. Levende snøkrabbe har økende interesse i asiatiske markeder, og markedstilgangen til Kina representerer et stort potensial for norske eksportører. Landindustrien melder om at snøkrabbe har bidratt til stor aktivitet og investeringer.
Departementet avventer nå kvoterådet for 2027 fra Havforskningsinstituttet og vil fastsette totalkvoten når dette er mottatt. Fiskeridirektoratet arbeider med å forberede høringen av neste års forskrift om regulering av fangst av snøkrabbe, og denne vil bli fastsatt i departementet når høringsprosessen er gjennomført og departementet har konkludert i saken. De årlige fiskerireguleringene fastsettes i siste halvdel av desember, også reguleringen av snøkrabbe. Jeg har forståelse for at det er viktig at eventuelle justeringer i reguleringen besluttes så snart som mulig. Departementet vil arbeide for at dette gjøres, men med bakgrunn i prosessen som er beskrevet.
Vil statsråden vurdere endringer i trafikkregler, skiltforskrift og relevante håndbøker slik at gang- og sykkelveier, herunder sykkelveier med fortau, som følger en forkjørsvei som hovedregel kan gis tilsvarende prioritet ved kryssing av sideveier, for å styrke sammenhengende og attraktive traseer for transportsykling?
Spørsmålet
Vil statsråden vurdere endringer i trafikkregler, skiltforskrift og relevante håndbøker slik at gang- og sykkelveier, herunder sykkelveier med fortau, som følger en forkjørsvei som hovedregel kan gis tilsvarende prioritet ved kryssing av sideveier, for å styrke sammenhengende og attraktive traseer for transportsykling?
Begrunnelse
Mange gang- og sykkelveier går parallelt med forkjørsveier. Mens biltrafikken på forkjørsveien kan fortsette uhindret gjennom avkjørsler og sideveier, må syklister på den tilstøtende gang- og sykkelveien ofte vike for kryssende trafikk. Dette svekker fremkommeligheten og gjør sykkeltraseene mindre attraktive som transportløsning.
Dersom trafikk fra sideveiene fikk skiltet vikeplikt også ved kryssing av gang- og sykkelveien, ville sykkeltrafikken i større grad få en sammenhengende og forutsigbar trasé. En slik løsning vil kunne bidra til økt sykkelandel, bedre trafikksikkerhet og mer effektiv utnyttelse av eksisterende sykkelinfrastruktur. Det bes derfor om statsrådens vurdering av om regelverket bør endres slik at dette kan bli normal praksis der forholdene ligger til rette for det.
Svar fra samferdselsministeren · 22.09.2026
Å øke andelen som sykler er et overordnet mål for regjeringen. At flere bruker sykkelen er nødvendig for å nå nullvekstmålet i de store byområdene. Økt sykkelbruk er også viktig for å få gode trafikk- og miljøforhold i hele landet, og har i tillegg en positiv effekt på folkehelsa. I dette perspektiv er god fremkommelighet viktig. Det er likevel minst like viktig at det er trygt å sykle.
For få år siden utredet Statens vegvesen å endre den generelle vikepliktsregelen mellom kjørende og syklende der gang- og sykkelvei krysser bilvei, slik at syklisten får forkjørsrett. En slik endring ble sterkt frarådet, da det ble vurdert å innebære en stor risiko for økt antall drepte og hardt skadde syklister.
Kryss på forkjørsveier er skiltet, og skiltene overstyrer trafikkreglenes generelle bestemmelser om vikeplikt. På samme måte er det i dag mulig å forkjørsregulere sykkelveier langs forkjørsvei. Det er med andre ord ikke nødvendig å endre trafikkreglene og skiltforskriften for å utvide bruken av forkjørsregulerte sykkelveier slik representanten ønsker.
I møte med et større kjøretøy vil alltid syklisten være den som blir skadet, uansett hvem som skulle ha stoppet. For å ivareta trafikksikkerheten stiller Statens vegvesens vegnormal N300 krav til sykkelveier som skal forkjørsreguleres. Sykkelveien skal være av god standard og være del av en sammenhengende rute, de samme vikepliktsreglene skal gjelde i alle kryss, og kryssene skal ha god sikt og god utforming. På denne måten vil det være forut¬sigbart og trygt å være syklist.
Jeg har fått opplyst at Statens vegvesen har mottatt mange ønsker fra fylkeskommuner og kommuner på løsninger tilsvarende det representanten etterspør. Det er særlig kravet om høy, sammenhengende standard og utforming av kryss som ofte utgjør et hinder for forkjørsregulering av sykkelveier. Å bygge ut sykkelinfrastrukturen til fullgod standard kan ta flere år, og en slik utbygging skjer ofte stykkevis før den fullgode sammenhengende sykkelveien er på plass.
Statens vegvesen vil, sammen med fylkeskommunene og storbykommunene, se på kriteriene for forkjørsregulering av sykkelvei i vegnormal N300, slik at flere strekninger kan forkjørsreguleres.
Vil regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslå tiltak som sikrer at norsk innenriks sjøfart ikke får en særnorsk konkurranseulempe dersom EUs kvotesystem (EU ETS) utvides til fartøy mellom 400 og 5 000 BT, herunder vurdere å frita fartøy som omfattes av ETS fra norsk CO₂-avgift og sikre at eventuelle midlertidige drivstoffavgiftslettelser også omfatter LNG?
Spørsmålet
Vil regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslå tiltak som sikrer at norsk innenriks sjøfart ikke får en særnorsk konkurranseulempe dersom EUs kvotesystem (EU ETS) utvides til fartøy mellom 400 og 5 000 BT, herunder vurdere å frita fartøy som omfattes av ETS fra norsk CO₂-avgift og sikre at eventuelle midlertidige drivstoffavgiftslettelser også omfatter LNG?
Begrunnelse
Det midlertidige kuttet i CO₂-avgiften for innenriks sjøfart opphørte 1. september samtidig som drivstoffkostnadene igjen har økt betydelig. Næringen peker på at dette svekker konkurranseevnen til norsk nærskipsfart i et marked der aktører konkurrerer med fartøy som kan bunkre i utlandet.
Samtidig har EU foreslått å utvide kvotesystemet (EU ETS) til flere fartøy mellom 400 og 5 000 BT. Ifølge Kystrederiene kan dette omfatte om lag 90 prosent av medlemsflåten. Dersom disse fartøyene både omfattes av EU ETS og ilegges norsk CO₂-avgift, frykter næringen at norske rederier kan få en vesentlig høyere karbonkostnad enn utenlandske konkurrenter.
Stortinget har tidligere bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning eller andre tiltak som ivaretar innenriks sjøfarts konkurranseevne, med tilbakemelding senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Næringen etterlyser nå en varig og forutsigbar løsning på karbonprisingen, fremfor nye midlertidige ordninger, og peker på at en modell hvor fartøy som omfattes av EU ETS fritas fra norsk CO₂-avgift kan bidra til å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår.
Det bes også om at eventuelle nye midlertidige drivstoffavgiftslettelser utformes teknologinøytralt, slik at også LNG-fartøy omfattes.
Svar fra finansministeren · 21.09.2026
EU-kommisjonen la i juli 2026 frem et forslag om endringer i EUs klimakvotedirektiv. Kommisjonen foreslår blant annet å utvide virkeområdet for kvotesystemet til å omfatte en rekke typer mindre skip mellom 400 og 5 000 bruttotonn (BT) fra 2031. Bulkskip under 5 000 bruttotonn er ikke foreslått omfattet. Kommisjonen skal i 2031 vurdere muligheten for også å inkludere roro-passasjerskip og passasjerskip under 5 000 BT. Videre foreslår Kommisjonen å sette av 110 millioner kvoter til finansiering av merkostnadene ved alternativer til fossile brensler innenfor skipsfarten.
Forslaget er til behandling i EU. Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har som ambisjon å bli enige om innholdet i endringsforslaget i løpet av første kvartal 2027. Siden regelverket verken er vedtatt i EU eller innlemmet i EØS-avtalen, samt at eventuell kvoteplikt ligger flere år frem i tid, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å foreslå tiltak knyttet til en slik utvidelse i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
I 2026 ble det gjort systemendringer i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Avgiften er nå utformet etter følgende prinsipper:
a) Utslipp som bare er omfattet av innsatsfordelingen, ilegges generell avgiftssats.
b) Utslipp som bare er kvotepliktige, fritas for avgift.
c) Utslipp som både er kvotepliktige og omfattet av innsatsfordelingen, ilegges redusert avgiftssats, slik at summen av avgift og kvotepris er lik det generelle avgiftsnivået.
Prinsippene for CO₂-avgiften er etter endringene utformet i tråd med en effektiv oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) aksepterte i februar 2026 at dette systemet er i tråd med statsstøtteregelverket.
Dersom kvotesystemet på et senere tidspunkt blir utvidet til å omfatte fartøy under 5 000 BT, er det naturlig å behandle disse på samme måte som øvrige som er omfattet av både kvotesystemet og innsatsfordelingsforordningen. Dermed ilegges en redusert avgiftssats, se gruppe c) ovenfor. Ved å følge dette systemet vil den reduserte satsen omfatte både mineralolje, bensin, naturgass (inkl. LNG) og LPG.
I dag gjelder dette blant annet for den reduserte CO₂-avgiftssatsen for innenriks kvotepliktig sjøfart, som Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan redusere de svært høye billettprisene på kortbanenettet i Nord-Norge og sikre et bedre rutetilbud, slik at innbyggere i Finnmark, Troms og Nordland får et reelt og rimelig flytilbud på lik linje med resten av landet?
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan redusere de svært høye billettprisene på kortbanenettet i Nord-Norge og sikre et bedre rutetilbud, slik at innbyggere i Finnmark, Troms og Nordland får et reelt og rimelig flytilbud på lik linje med resten av landet?
Begrunnelse
Mange innbyggere i Nord-Norge opplever at flyreiser på kortbanenettet er blitt både dyrere og mindre tilgjengelige. Det rapporteres om eksempler der familier må betale titusenvis av kroner for reiser mellom flyplasser i Nord-Norge, samtidig som de rimeligste billettene ofte forutsetter omveier via Oslo. Dette medfører lengre reisetid, høyere kostnader og dårligere tilgjengelighet til arbeid, utdanning, helsetjenester og familiebesøk.
For store deler av Nord-Norge er fly ikke et alternativ, men en nødvendig del av transporttilbudet. Når regjeringen understreker betydningen av bosetting, verdiskaping og beredskap i nordområdene, er et velfungerende og prisgunstig flytilbud en viktig forutsetning. Mange opplever imidlertid at dagens tilbud går i motsatt retning.
Det er derfor behov for å få avklart hvilke tiltak regjeringen vil gjennomføre for å redusere billettprisene på kortbanenettet og forbedre rutetilbudet, samt om regjeringen vil vurdere endringer i anbuds- og tilskuddsordningene før neste kontraktsperiode.
Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026
Det aller meste av flytrafikken i Norge drives på kommersielle vilkår, og flyselskapene fastsetter selv rutetilbud og billettpriser. Der markedet alene ikke gir et tilfredsstillende flyrutetilbud, kan Samferdselsdepartementet kjøpe flyrutetjenester etter offentlig konkurranse. På slike ruter pålegges det såkalte forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT), med krav til blant annet maksimal billettpris, kapasitet, frekvens og hvilke forbindelser som skal tilbys. Kontrakten tildeles normalt flyselskapet som tilbyr tjenesten til den laveste kostnaden for staten. Flyselskapet får i kontraktsperioden normalt enerett til rutetrafikk på den aktuelle flyruten.
Regjeringen har gjennomført en betydelig satsing på FOT-rutene. I statsbudsjettet for 2026 er det bevilget 2,5 mrd. kroner til dette formålet, opp fra 942 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Fra 1. april 2024 halverte regjeringen maksimalprisene på FOT-rutene, økte kapasiteten og inkluderte to nye ruter i ordningen. Maksimalprisen gjelder en fullt fleksibel enveisbillett. FOT-operatørene kan tilby rimeligere billetter, men kan gjennom salgskanaler de kontrollerer, ikke tilby billetter over maksimalprisen på den enkelte FOT-strekningen. Det tilbys også sosiale rabatter tilsvarende dem som gjelder i annen offentlig finansiert kollektivtransport.
Det går imidlertid et viktig skille mellom FOT-ruter og kommersielle flyruter. En flyreise til eller fra en regional lufthavn med FOT-rutetilbud kan, særlig i Nord-Norge, bestå av flere delstrekninger, der bare deler av reisen er omfattet av FOT-ordningen. På kommersielle ruter fastsetter flyselskapene selv rutetilbud og billettpriser. Prisen på en samlet reise kan derfor bli høy selv om maksimalprisene på FOT-strekningene er redusert betydelig.
Etterspørselen etter FOT-reiser har økt etter at billettprisene ble redusert, og det kan være knapp kapasitet på enkelte avganger. Som et ekstraordinært tiltak styrkes derfor tilbudet mellom Leknes og Bodø og mellom Svolvær og Bodø fra 1. januar 2027 med én ekstra daglig rundtur på hver av rutene seks dager i uken. Dette gir om lag 15 prosent økt setekapasitet utover dagens kontraktskrav og bedre reisemuligheter for befolkningen og næringslivet i Lofoten. Det økte tilbudet finansieres gjennom en økning av maksimalprisene.
Avinors landsdekkende lufthavnnett og statens kjøp av FOT-ruter er sentrale virkemidler for å sikre et tilgjengelig og økonomisk bærekraftig flytransporttilbud i hele landet. Avinor-modellen innebærer at overskuddet fra de største lufthavnene bidrar til å finansiere driften av de mindre. Sammen med FOT-ordningen bidrar dette til å opprettholde et flytilbud også der passasjergrunnlaget er begrenset.
Samferdselsdepartementet forbereder nå den neste konkurransen om FOT-rutene i Nord-Norge for avtaleperioden som starter 1. november 2028. Som grunnlag for konkurransen er det gjennomført en transportfaglig utredning, utarbeidet av Oslo Economics, som er sendt på høring. I utredningen vurderes blant annet hvilke forbindelser som skal tilbys, frekvens, kapasitet og prismodell. Jeg ser fram til å motta gode og konstruktive innspill. Høringsinnspillene vil, sammen med utredningen og departementets egne vurderinger, danne grunnlaget for konkurransen, som etter planen skal lyses ut våren 2027.
Vil finansministeren vurdere å endre reglene for kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt på utbytte fra EØS-aksjer eid gjennom aksjesparekonto, slik at fradrag som ikke kan utnyttes i uttaksåret kan fremføres til senere år, og hvordan vurderer statsråden at dagens regler påvirker prinsippet om å unngå dobbeltbeskatning av langsiktig sparing?
Spørsmålet
Vil finansministeren vurdere å endre reglene for kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt på utbytte fra EØS-aksjer eid gjennom aksjesparekonto, slik at fradrag som ikke kan utnyttes i uttaksåret kan fremføres til senere år, og hvordan vurderer statsråden at dagens regler påvirker prinsippet om å unngå dobbeltbeskatning av langsiktig sparing?
Begrunnelse
Ved investering i børsnoterte selskaper hjemmehørende i EØS trekkes det ofte kildeskatt på utbytte før utbetalingen når norske investorer eier aksjene gjennom aksjesparekonto (ASK). Samtidig er hovedprinsippet for ASK at beskatning av avkastningen utsettes til gevinster og opptjente verdier tas ut utover innskutt kapital.
Etter gjeldende praksis kan kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt bare utnyttes dersom skattyter i samme inntektsår har tilstrekkelig skattepliktig uttak fra aksjesparekontoen. Kildeskatt som ikke kommer til fradrag i uttaksåret, kan ikke fremføres til senere år.
For langsiktige sparere som lar investeringene stå i mange år uten større uttak, kan dette innebære at betalt kildeskatt i praksis går tapt. Dermed risikerer man at deler av avkastningen blir beskattet både i kildelandet og i Norge uten at kreditfradragsordningen fullt ut oppfyller sitt formål om å unngå dobbeltbeskatning.
Problemstillingen berører et betydelig antall norske småsparere. Mange har de senere årene inkludert svenske, danske og finske aksjer i sine porteføljer gjennom aksjesparekonto. Slik reglene fungerer i dag, synes skattetrykket å bli høyere for sparing i utenlandske EØS-aksjer enn for tilsvarende investeringer i norske aksjer.
Det bes derfor om statsrådens vurdering av om regelverket gir en rimelig og nøytral behandling av langsiktig sparing gjennom aksjesparekonto, og om det bør åpnes for fremføring av ubenyttet kreditfradrag for kildeskatt til senere inntektsår.
Svar fra finansministeren · 17.09.2026
Ordningen med aksjesparekonto gjør det mulig å spare i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis uten at avkastningen blir skattlagt løpende. Avkastningen kan i stedet reinvesteres fullt ut i andre verdipapirer på kontoen. Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer og egenkapitalbevis, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i slike verdipapirer.
Ved å bruke aksjesparekonto kan enkeltpersoner oppnå de samme fordelene som ved investering i aksjer og egenkapitalbevis i holdingselskap. Sparingen blir mer fleksibel enn den ville blitt uten slik konto.
Den problemstillingen med manglende avregningsgrunnlag for kildeskatt som tas opp i spørsmålet, kan i prinsippet gjelde tilsvarende når aksjesparingen skjer i eget holdingsselskap avhengig av hvordan kildestatens fritaksmetode er innrettet.
Ordningen med aksjesparekonto er populær. Aksjesparing har mange positive sider for den enkelte sparer, samtidig som et velfungerende aksjemarked er en forutsetning for god kapitaltilgang til næringslivet. Regjeringen ønsker at ordningen med aksjesparekonto skal forbedres ytterligere.
I Finansdepartementet arbeides det med mulige forbedringer i ordningen med aksjesparekonto. Arbeidet er prioritert. Den problemstillingen som tas opp i spørsmålet, er ett av punktene som er til vurdering i dette arbeidet. I arbeidet med forbedringer er det en rekke hensyn som må avveies mot hverandre. Mulige forbedringer må hele tiden vurderes opp mot å tilrettelegge for en enkel gjennomføring for de involverte.
Målet er at et forslag til forbedringer i ordningen sendes på høring mot slutten av året.
Kan statsråden legge fram en oversikt over antall norske foretak som helt eller delvis er kjøpt opp av utenlandske aktører i perioden 2015–2025, fordelt på år, fylke og bransje, og med angivelse av kjøper og kjøpers hjemland – og dersom deler av denne oversikten ikke lar seg framskaffe innen svarfristen, kan statsråden gjøre rede for nøyaktig hvilke opplysninger som mangler, hva som er årsaken, og når og hvordan en slik oversikt kan etableres?
Spørsmålet
Kan statsråden legge fram en oversikt over antall norske foretak som helt eller delvis er kjøpt opp av utenlandske aktører i perioden 2015–2025, fordelt på år, fylke og bransje, og med angivelse av kjøper og kjøpers hjemland – og dersom deler av denne oversikten ikke lar seg framskaffe innen svarfristen, kan statsråden gjøre rede for nøyaktig hvilke opplysninger som mangler, hva som er årsaken, og når og hvordan en slik oversikt kan etableres?
Begrunnelse
Utenlandske investeringer tilfører norsk næringsliv kapital, teknologi og markedsadgang, og er i utgangspunktet positivt. Samtidig har omfanget av utenlandsk eierskap økt betydelig over tid, og eierskifter får konsekvenser for hvor beslutninger tas, hvor verdiskapingen blir liggende og hvordan lokalsamfunn og leverandørkjeder påvirkes. Stortinget mangler i dag en samlet, oppdatert oversikt over antall norske bedrifter som har fått nye utenlandske eiere siden 2015, i hvilket fylke de er lokalisert og i hvilke bransjer de opererer. Med helt eller delvis oppkjøp mener jeg erverv som gir utenlandsk eier kontroll (over 50 prosent av aksjene), og erverv av betydelig eierandel (20 til 50 prosent).
Statistisk sentralbyrå fører løpende statistikk over utenlandskkontrollerte foretak i Norge fordelt på næring og eiers hjemland. Brønnøysundregistrene, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, har foretaksopplysninger med næringskode og forretningsadresse som gir fordeling på bransje og fylke. Skatteetatens aksjonærregister inneholder årlige opplysninger om aksjonærer og aksjeoverdragelser. Jeg legger derfor til grunn at departementet kan sammenstille en slik oversikt, om nødvendig i samråd med Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå, og ber om at den følger svaret som vedlagt tabell.
Svar fra næringsministeren · 10.09.2026
Regjeringen ønsker både norske og utenlandske investeringer og eierskap i norske selskaper. Utenlandsk eierskap bidrar til å styrke norsk næringsliv og sikre arbeidsplasser og skape verdier i Norge. Når utenlandske aktører investerer i norske bedrifter, tilfører de kapital, kompetanse og teknologi som kan øke produktiviteten og konkurransekraften. Flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping styrker grunnlaget for velferdsstaten.
Samtidig er det viktig at slike investeringer skjer innenfor rammen av den norske modellen, med et organisert arbeidsliv og sterke rettigheter for arbeidstakere. Et balansert eierskap, der både norske og utenlandske aktører deltar, gir et mer robust næringsliv og øker Norges tilknytning til internasjonale markeder. På denne måten kan utenlandsk eierskap være en ressurs for fellesskapet og bidra til trygg økonomisk styring og små forskjeller i samfunnet.
Statistisk sentralbyrå publiserer med jevne mellomrom statistikk over utenlandske datterselskaper i Norge. Den gir oversikt over utenlandskontrollerte foretak og filialers struktur og utvikling, samt deres betydning for norsk økonomi. Siste oppdaterte tall er fra 10. august 2026.
Skatteetatens Aksjonærregister inneholder informasjon om hvem som eier aksjene i norske aksjeselskaper. Registerets formål er å foreta riktig beskatning av aksjeeiere, men det er dårlig egnet for den type analyse som representanten ber om. I de tilfellene der uttrekk fra Aksjonærregisteret benyttes som grunnlag for statistikk, vil Statistisk sentralbyrå kvalitetssikre tallene. Uttrekk fra Aksjonærregisteret alene vil ikke gi svar av tilstrekkelig kvalitet. Heller ikke Register over reelle rettighetshavere kan brukes til å sammenstille den informasjonen som representanten etterspør.
Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere en løsning for helhetlig og forenklet rapportering av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Jeg har sammen med finansministeren 2. juli 2025 gitt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene mandat for forprosjekt om myndighetenes tilgang til aksjeeieropplysninger. Det sentrale styringsdokumentet (SSD) for konseptet «K3 –Samordnet aksjeeierregister» ble mottatt 7. januar 2026, og er nå eksternt kvalitetssikret. En løsning for helhetlig og forenklet rapportering av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper vil potensielt kunne gi bedre oversikt over utenlandske eiere i norske selskaper og oppkjøp av norske foretak av utenlandske aktører.
Jeg er samtidig opptatt av å hindre uønskede utenlandske investeringer i Norge. Jeg prioriterer derfor arbeidet med en lov om kontroll med utenlandske investeringer i Norge høyt. Formålet med en ny lov er å få på plass et mer helhetlig og forutsigbart rammeverk for håndteringen av denne type saker. Loven skal redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer og samtidig ivareta behovet for en mest mulig åpen norsk økonomi.
Vil finansministeren vurdere å endre reglene for beregning av skattepliktig rentefordel ved ansattelån med langsiktig fastrente, slik at fordelen begrenses til den dokumenterte ansattrabatten på avtaletidspunktet, og ikke beregnes mot en senere normrente som kan gi en betydelig høyere skattemessig fordel enn den ansatte faktisk mottok?
Spørsmålet
Vil finansministeren vurdere å endre reglene for beregning av skattepliktig rentefordel ved ansattelån med langsiktig fastrente, slik at fordelen begrenses til den dokumenterte ansattrabatten på avtaletidspunktet, og ikke beregnes mot en senere normrente som kan gi en betydelig høyere skattemessig fordel enn den ansatte faktisk mottok?
Begrunnelse
Etter dagens regler fordelsbeskattes ansatte med gunstige lån fra arbeidsgiver ut fra differansen mellom lånerenten og den til enhver tid gjeldende normrenten. Dette kan gi urimelige utslag for ansatte som har inngått langsiktige fastrenteavtaler.
Jeg har blitt kontaktet av en bankansatt som inngikk i 2022 et 10-årig fastrentelån på 1 070 000 kroner med rente på 3,39 prosent. Banken har bekreftet at ordinær 10-års fastrente på samme tidspunkt var 3,69 prosent. Den reelle ansattrabatten var dermed 0,30 prosentpoeng, tilsvarende om lag 3 200 kroner årlig på opprinnelig lånebeløp.
Etter at rentenivået steg, har normrenten blitt betydelig høyere enn den avtalte fastrenten. Dermed beregnes den skattepliktige rentefordelen til rundt 19 000 kroner årlig. Store deler av beløpet skyldes ikke arbeidsgivers rabatt, men at låntakeren valgte å binde renten før renteoppgangen.
En ordinær kunde som på samme tidspunkt bandt renten til markedsvilkår, beskattes ikke for gevinsten ved at fastrenten senere viser seg å være gunstig. Dagens regler kan derfor innebære at ansatte med langsiktige fastrentelån blir beskattet for en fordel de aldri mottok fra arbeidsgiver.
På denne bakgrunn bes det om finansministerens vurdering av om regelverket gir rimelige utslag, og om det bør innføres en særregel for langsiktige fastrentelån hvor den skattepliktige fordelen knyttes til den dokumenterte ansattrabatten på avtaletidspunktet.
Svar fra finansministeren · 31.08.2026
Fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold er skattepliktig etter skatteloven (§ 5-1 jf. §§ 5-10 og 5-12 fjerde ledd), som en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen fastsettes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats.
Regler for fastsetting av normrentesats er regulert i forskrift (Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-12-5.) Det fremgår her at normrenten fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på et standard annuitets boliglån, hvor et snitt av de fem laveste prisene på boliglån danner grunnlaget for basisrenten. Normrenten utgjør basisrenten fratrukket 0,15 prosentenheter, avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet.
Etter gjeldende regler skal denne normrentesatsen legges til grunn ved fordelsberegningen uavhengig av om avtalt låneavtale løper med fast eller flytende rente. For fastrentelån kan dette resultere i at fordelen ved fastrentelån gitt i arbeidsforhold verdsettes høyere enn den egentlige fordelen skulle tilsi (dvs. markedets fastrentenivå). Dette avhenger av nivået på normrentesatsen, men forskjellen kan bli særlig synlig når normrenten som er basert på flytende renter er høy og renter i inngåtte fastrentelån er lav.
Praktiske hensyn har ligget til grunn for at fordelen ved fastrentelån beregnes med utgangspunkt i samme normrente som lån med flytende rente. Jeg mener at det kan være grunner til å vurdere om det bør fastsettes egne normrenter for fastrentelån. En slik eventuell endring i skatte- og avgiftslovgivningen vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
Vil finansministeren vurdere å fremme forslag om at kapital i reelle, arbeidsbaserte utenlandske tjenestepensjonsordninger, som er bundet fram til pensjonsalder og har tilsvarende funksjon som norsk tjenestepensjon, unntas fra formuesskatt på lik linje med norske tjenestepensjonsordninger og individuell pensjonssparing (IPS)?
Spørsmålet
Vil finansministeren vurdere å fremme forslag om at kapital i reelle, arbeidsbaserte utenlandske tjenestepensjonsordninger, som er bundet fram til pensjonsalder og har tilsvarende funksjon som norsk tjenestepensjon, unntas fra formuesskatt på lik linje med norske tjenestepensjonsordninger og individuell pensjonssparing (IPS)?
Begrunnelse
Norske tjenestepensjonsordninger og IPS er unntatt fra formuesskatt. Personer som har opparbeidet pensjonsrettigheter gjennom arbeidslivet i utlandet, kan derimot oppleve at tilsvarende utenlandske pensjonsordninger behandles som ordinær formue ved flytting til Norge. Det er vist til tilfeller hvor arbeidsbaserte amerikanske 401(k)-ordninger, som er opprettet gjennom arbeidsgiver, underlagt lovbestemte innskuddsgrenser og har betydelige begrensninger på uttak før pensjonsalder, ikke gis tilsvarende skattemessig behandling som norske tjenestepensjonsordninger. Dersom slike bundne pensjonsmidler inngår i formuesskattegrunnlaget, kan det skape likviditetsutfordringer fordi skatten må finansieres uten at midlene fritt kan disponeres.
Dette kan framstå som en forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske arbeidsbaserte pensjonsordninger og kan gjøre det mindre attraktivt for nordmenn med lang yrkeskarriere i utlandet å flytte tilbake til Norge for å arbeide og bidra med sin kompetanse. Det bes derfor om finansministerens vurdering av om regelverket bør endres slik at reelle, bundne utenlandske tjenestepensjonsordninger behandles på tilsvarende måte som norske ordninger ved beregning av formuesskatt.
Svar fra finansministeren · 26.08.2026
Norske skatteregler skiller i utgangspunktet ikke mellom norske og utenlandske pensjonsordninger verken i inntektsskatten eller i formuesskatten. Hvis en utenlandsk pensjonsordning kvalifiserer som en pensjonsordning etter norsk skattelovgivning, regnes de oppsparte midlene ikke med i skattepliktig formue.
Ordninger for sparing til pensjonsalder kan imidlertid være ganske forskjellige i ulike land. Det kan for eksempel være forskjeller i om innskuddene gir rett fradrag, om det er engangsutbetalinger og om en kan disponere over midlene før oppnådd pensjonsalder. I noen tilfeller vil derfor utenlandske ordninger for sparing til pensjon ikke regnes som pensjon etter norske regler. Vurdert etter norske regler kan de i stedet ha større likhetstrekk med aksjesparing, fondssparing eller banksparing, og oppstarte midler vil da inngå i grunnlaget for formuesskatt.
Bakgrunnen for de norske reglene er et behov for objektive kriterier for hva som skal anses som en pensjonsordning. Klare kriterier er nødvendig for å definere hva som faktisk anses å utgjøre en pensjonsordning, blant annet for å motvirke omgåelse av skattereglene.
Vil helse- og omsorgsministeren vurdere å inkludere vaksine mot helvetesild i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for personer over 65 år, slik at eldre får et likeverdig og gratis tilbud uavhengig av egen betalingsevne?
Spørsmålet
Vil helse- og omsorgsministeren vurdere å inkludere vaksine mot helvetesild i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for personer over 65 år, slik at eldre får et likeverdig og gratis tilbud uavhengig av egen betalingsevne?
Begrunnelse
Helvetesild er en smertefull sykdom som særlig rammer eldre, og risikoen for sykdom øker betydelig med alderen. Sykdommen kan føre til postherpetisk nevralgi, en tilstand med langvarige og sterke smerter som kan vare i måneder eller år og gi vesentlig redusert livskvalitet.
Det finnes i dag en effektiv vaksine som kan forebygge både sykdom og alvorlige komplikasjoner. Likevel er vaksinen kostbar, og mange avstår derfor fra å vaksinere seg. Dette innebærer at økonomi i stor grad avgjør hvem som får tilgang til forebyggende beskyttelse.
Fylkeseldrerådet i Agder har tatt til orde for at vaksinen bør inngå i det offentlige vaksinasjonsprogrammet for alle over 65 år. Rådet viser til at bare om lag én av tjue i målgruppen antas å være vaksinert, samtidig som FHI anslår at mellom 6 000 og 10 000 personer over 65 år rammes av helvetesild hvert år. Risikoen øker markant med alderen, og for personer rundt 80 år er livstidsrisikoen for å utvikle sykdommen høy.
Et gratis vaksinasjonstilbud vil kunne forebygge sykdom og lidelse, redusere behovet for legebesøk, sykehusinnleggelser og smertelindrende behandling, samt bidra til bedre livskvalitet blant eldre. På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for om regjeringen vil vurdere å innføre gratis vaksine mot helvetesild for personer over 65 år gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.08.2026
Videreutvikling av voksenvaksinasjonsprogrammet er en viktig prioritering for regjeringen i arbeidet for en friskere befolkning, og er en sentral del av Plan for Norge under innsatsområdet «Trygghet for helsa».
Folkehelseinstituttet (FHI) har vurdert effekter av å innføre av vaksine mot helvetesild (herpes zoster) i voksenvaksinasjonsprogrammet. FHI konkluderer med at vaksinen gir god beskyttelse mot sykdom og langvarige smertetilstander hos eldre, men peker samtidig på at tiltaket har betydelige budsjettkonsekvenser og krever grundige prioriteringer.
Finansiering av nye vaksinasjonstiltak skjer gjennom de ordinære budsjettprosessene. Nye tiltak i vaksinasjonsprogrammet må vurderes helhetlig, i et samfunnsperspektiv, og må veies opp mot andre prioriterte helse- og folkehelsetiltak.
Departementet vil gjennomgå FHIs utredning og anbefaling, og jeg vil vurdere finansiering av et vaksinasjonstilbud i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Hvorfor kan ikke ferdigstilt infrastruktur på dobbeltsporutbyggingen mot Hamar, herunder Tangenvika bru og Espatunnelen, tas i bruk fortløpende, og ligger målet om to togavganger i timen fra både Stange og Tangen fortsatt fast?
Spørsmålet
Hvorfor kan ikke ferdigstilt infrastruktur på dobbeltsporutbyggingen mot Hamar, herunder Tangenvika bru og Espatunnelen, tas i bruk fortløpende, og ligger målet om to togavganger i timen fra både Stange og Tangen fortsatt fast?
Begrunnelse
Store deler av den nye infrastrukturen på strekningen mot Hamar er allerede ferdigstilt eller nær ferdigstilt. Dette gjelder blant annet Tangenvika jernbanebru og Espatunnelen. Likevel tas anleggene ikke i bruk før hele prosjektet står klart.
For mange innbyggere, pendlere og næringsaktører framstår det som uklart hvorfor ferdigstilte deler av utbyggingen ikke kan bidra til økt kapasitet, bedre punktlighet eller kortere reisetid før den samlede utbyggingen er ferdig. Det er derfor behov for en nærmere redegjørelse for de faglige, tekniske eller økonomiske vurderingene som ligger til grunn for denne beslutningen.
Samtidig ble det i planleggingen av dobbeltsporet kommunisert ambisjoner om to togavganger i timen fra både Stange og Tangen. Etter flere utsettelser og endringer i prosjektet er det viktig å få avklart om dette fortsatt er regjeringens mål når dobbeltsporet står ferdig, eller om forventet togtilbud er endret.
Svar fra samferdselsministeren · 14.08.2026
Ifølge Bane NOR, må all infrastruktur frem til Hamar stasjon være på plass før det er mulig å realisere et bedre togtilbud mellom Oslo og Hamar. Å sette tog på den nye infrastrukturen fortløpende vil ikke gi flere avganger eller kortere reisetid ifølge foretaket. Planen er derfor at Stange stasjon bygges som planlagt og åpner med to spor i 2027. Strekningene fra Stange stasjon og nordover vil være under bygging sammenhengende frem til 2032, da hele anlegget kan tas i bruk. Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider med å vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen. Jeg kommer tilbake med en nærmere redegjørelse for status i prosjektet i budsjettforslaget for 2027.Når det gjelder togtilbudet fra stasjonene Stange og Tangen, legges det opp til at regionekspresstogene (RE10 og RE11) kjører uten stopp mellom Eidsvoll og Hamar, mens regiontoget fra Kongsberg (R12), inkludert en planlagt rushtidsavgang i hver retning, forlenges fra Eidsvoll til Hamar, med stopp på Tangen og Stange. Jeg viser for øvrig til mine svar på spørsmål 1038 og 1558 fra henholdsvis stortingsrepresentant Kristiansen og stortingsrepresentant Johnsen.
Vil statsråden redegjøre for hvilke forhold som er de faktiske årsakene til at dobbeltspor til Hamar ikke kan ferdigstilles tidligere enn planlagt, og om alternative signalløsninger kan muliggjøre tidligere åpning av strekningen før ERTMS er innført?
Spørsmålet
Vil statsråden redegjøre for hvilke forhold som er de faktiske årsakene til at dobbeltspor til Hamar ikke kan ferdigstilles tidligere enn planlagt, og om alternative signalløsninger kan muliggjøre tidligere åpning av strekningen før ERTMS er innført?
Begrunnelse
Utbyggingen av dobbeltspor på Dovrebanen mot Hamar har vært utsatt flere ganger. En viktig begrunnelse har vært behovet for innføring av ERTMS, men de siste månedene har det kommet opplysninger som skaper usikkerhet om når dette systemet faktisk vil være på plass på strekningen. Samtidig er det lokalt reist spørsmål om forsinkelsene også skyldes andre forhold, som utfordrende grunnforhold, mangel på materiell, prioriteringer i jernbanesektoren eller kostnadsoverskridelser i andre samferdselsprosjekter. Det er derfor behov for en tydelig redegjørelse for hvilke forhold som faktisk begrenser framdriften.
Videre pekes det på at dagens signalløsninger vil kunne være i bruk i lang tid dersom utrullingen av ERTMS skulle bli ytterligere forsinket. Det er derfor relevant å få avklart om alternative eller eksisterende signalløsninger kan benyttes for å realisere gevinster av de store investeringene på strekningen tidligere enn det dagens planer legger opp til.
Svar fra samferdselsministeren · 17.08.2026
At realiseringen av tilbudsforbedringen mellom Oslo og Hamar er forsinket, skyldes først og fremst utfordringer med å finne løsninger for infrastrukturen mellom Åkersvika og Hamar som både ivaretar sikkerhetene for togpassasjerene og den sårbare naturen i området på en god måte. I arbeidet med prosjekteringen av dobbeltsporet inn mot Hamar stasjon, har Bane NOR blant annet avdekket at grunnforholdene er dårligere enn forutsatt, samt forekomster av radioaktive masser med høyt organisk innhold som det ikke fins deponeringsløsninger for i Europa. Bane NOR er derfor i gang med å utrede alternative løsninger for gjennomføringen av prosjektet. Dette gjorde jeg rede for i Prop 1S, 2025-2026. Jeg kommer tilbake til Stortinget med nærmere status for prosjektet i budsjettforslaget for 2027, jamfør omtale i Prop. 96 S (2025-2026).
Vil statsråden være åpen for å vurdere på nytt om ny Kvaløyforbindelse bør realiseres som en tunnelløsning , fremfor en ny bru ved den eksisterende bru?
Spørsmålet
Vil statsråden være åpen for å vurdere på nytt om ny Kvaløyforbindelse bør realiseres som en tunnelløsning , fremfor en ny bru ved den eksisterende bru?
Begrunnelse
Det har lenge vært bred tverrpolitisk enighet i Tromsø om behovet for en ny Kvaløyforbindelse. Prosjektet er inkludert i den opprinnelige listen over prosjekter i bypakken, og inngår i arbeidet til arbeidsgruppen Tenk Tromsø som skal realisere prosjekter fra bypakke og byvekstavtale. På Tenk Tromsøs hjemmeside fremgår det imidlertid at prosjektet ikke er prioritert for gjennomføring i deres gjeldende handlingsprogram. Samtidig har det i det siste kommet faglige innspill som peker på at en tunnelløsning direkte fra Sentrumstangenten til Marisletta kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.
Svar fra samferdselsministeren · 13.08.2026
Ny Kvaløyforbindelse er et planlagt fylkeskommunalt vei- og bruprosjekt på fylkesvei 862. Troms fylkeskommune er veieier og ansvarlig for planlegging av prosjektet, som bygger på vedtatt kommunedelplan for en ny bruforbindelse mellom Langnes og Selnes. Prosjektet inngår i porteføljen til Bypakke Tenk Tromsø, jf. også jf. Prop. 99 S (2020-2021), men er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram.
Jeg er ikke kjent med at det foreligger et oppdatert og behandlet faglig grunnlag som tilsier at gjeldende løsning bør revurderes. Jeg legger til grunn at en tunnelløsning vil innebære en vesentlig endring av prosjektet sammenlignet med den vedtatte løsningen. En slik løsning vil kreve nye utredninger, nye planavklaringer og en fornyet vurdering av finansiering og prioritering. Dersom bompenger fortsatt skal inngå i finansieringen, vil et vesentlig endret prosjekt også kunne utløse behov for ny lokalpolitisk behandling og ny behandling i Stortinget.
Eventuelle forslag om en annen løsning må uansett først vurderes av Troms fylkeskommune som ansvarlig veieier, og av de lokale partene i bypakken, basert på nødvendige faglige og økonomiske utredninger.
EU har innført en ny avgift på lavverdiforsendelser fra land utenfor EU. Dette rammer også norske nettbutikker som eksporterer til EU-markedet, og kan svekke konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre for å hindre at norske eksportbedrifter blir rammet av EUs nye avgift på lavverdiforsendelser, og har regjeringen tatt initiativ overfor EU for å få på plass løsninger som ivaretar norske bedrifters konkurranseevne?
Spørsmålet
EU har innført en ny avgift på lavverdiforsendelser fra land utenfor EU. Dette rammer også norske nettbutikker som eksporterer til EU-markedet, og kan svekke konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser.
Hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre for å hindre at norske eksportbedrifter blir rammet av EUs nye avgift på lavverdiforsendelser, og har regjeringen tatt initiativ overfor EU for å få på plass løsninger som ivaretar norske bedrifters konkurranseevne?
Begrunnelse
Jeg er blitt kontaktet av den Kristiansand-baserte nettbutikken Gamezone.no, som de siste årene har opplevd sterk vekst i eksporten til Sverige, Danmark og andre europeiske markeder. Virksomheten opplyser at den nye EU-avgiften på varer sendt fra land utenfor EU vil påføre selskapet merkostnader på om lag én million kroner årlig.
EU avviklet fra 1. juli 2026 fritaket for toll på lavverdiforsendelser under 150 euro og innførte samtidig en midlertidig avgift på 3 euro for slike forsendelser fra land utenfor EU. Ordningen er begrunnet med behovet for å håndtere den store veksten i import fra blant annet kinesiske netthandelsplattformer og sikre mer rettferdige konkurransevilkår i EUs indre marked.
For norske bedrifter som eksporterer direkte til EU-markedet fra lager i Norge, innebærer dette en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med virksomheter etablert innenfor EU. Flere bedrifter frykter at vekst, investeringer og arbeidsplasser på sikt kan bli flyttet ut av Norge for å unngå ekstrakostnadene. Norge er gjennom EØS tett integrert med EUs indre marked, men står utenfor tollunionen. Det er derfor viktig å få avklart hvilke tiltak regjeringen arbeider med for å sikre at norske eksportbedrifter ikke blir utilsiktede tapere som følge av et tiltak som i hovedsak er rettet mot den omfattende importen fra asiatiske netthandelsaktører.
Svar fra næringsministeren · 17.08.2026
Spørsmålet er opprinnelig sendt til næringsminister Cecilie Myrseth, men ettersom det handler om tollavgift svarer jeg på spørsmålet.
Norge er ikke medlem i EUs tollunion. Varer som sendes fra Norge til EU, må derfor tollklareres. Dette medfører at også Norge og norske aktører kan bli berørt av endringer i tollregelverket i EU.
EUs nye tollavgift på lavverdiforsendelser erstatter det som til nå har vært et tollfritak for slike forsendelser. Endringene innebærer at tollfrihet for lavverdiforsendelser ikke lenger kan oppnås gjennom en forenklet prosedyre, som mange aktører har benyttet for å oppnå tollavgiftsfritak. Formålet med den nye tollavgiften er oppgitt både å være et svar på ulike utfordringer ved netthandel og å beskytte unionens økonomiske interesser. Den nye tollavgiften er ment å være midlertidig, og den vil erstattes av andre regler for beregning av tollavgift når EUs tollreform gjennomføres. Dette er forventet å skje sommeren 2028.
Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen sikrer fri flyt mellom medlemsstatene av varer som har sin opprinnelse i EØS. Toll på slike varer ville hindre den frie flyten, og er derfor forbudt. Norske aktører kan fortsatt benytte EØS-avtalens tollfritak. Dette forutsetter at varen deklareres med fullstendig datasett. Slik deklarasjon gir anledning til å vise at varens opprinnelse er i EØS-området.
Når norske aktører tidligere har sendt varer i lavverdiforsendelser til EU, har de benyttet et universelt tilgjengelig tollavgiftsfritak, ikke det tollavgiftsfritaket som følger av EØS-avtalen. EØS-avtalen beskytter ikke mot EUs opphevelse av det universet tilgjengelige tollavgiftsfritaket.
Regjeringen har hatt dialog med EU i saken, men tilbakemeldingen så langt har vært at det ikke er aktuelt å gi Norge og norske bedrifter særbehandling eller lage særlige unntaksregler for Norge. Norske aktører er henvist til å benytte seg av reglene om tollavgiftsfritak som følger av EØS-avtalen.
Unntak eller særregler er uaktuelle blant annet fordi EU er avhengige av å kontrollere importvarenes opprinnelse for å sikre at de underlegges den korrekte tollbehandlingen. Dette sikrer at Norge ikke blir en bakdør for tollavgiftsfri import av varer uten opprinnelse i EØS-området til EU.
Regjeringen er i kontakt med EU på ulike nivåer om hvordan endringen administrativt er ment å fungere i praksis og hvilke konsekvenser den kan få for virksomheter. Regjeringen er åpen for å ta opp med EU innspill fra berørte næringsaktører til tiltak som kan forenkle behandlingen av lavverdiforsendelser med varer som har opprinnelse i EØS. Det er min vurdering at det trolig er utelukket med forenklinger for varer i lavverdiforsendelser som ikke har opprinnelse i EØS-området.
I svar 26/3423-2 på spørsmål nr. 3145 fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen fremgår det at Tolletaten selv foretar risiko- og vesentlighetsvurderinger og prioriterer ressursbruken der risikoen vurderes som størst. Mener statsråden at Tolletatens nåværende kapasitet er tilstrekkelig i lys av risikobildet, behovet for å motvirke smugling og behovet for effektiv kontroll ved grensepasseringer, herunder ved flyplasser, i havner og langs kysten?
Spørsmålet
I svar 26/3423-2 på spørsmål nr. 3145 fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen fremgår det at Tolletaten selv foretar risiko- og vesentlighetsvurderinger og prioriterer ressursbruken der risikoen vurderes som størst.
Mener statsråden at Tolletatens nåværende kapasitet er tilstrekkelig i lys av risikobildet, behovet for å motvirke smugling og behovet for effektiv kontroll ved grensepasseringer, herunder ved flyplasser, i havner og langs kysten?
Begrunnelse
Statsråden viser til at prioriteringene gjøres av Tolletaten innenfor rammene av tilgjengelige ressurser. Samtidig er Tolletaten underlagt Finansdepartementet, noe som begrenser Stortingets direkte dialog med etaten. Dette gjør det særlig viktig å få statsrådens vurdering av om dagens ressursnivå faktisk står i forhold til risikobildet og kontrollbehovet, eller om det er behov for ytterligere styrking av kapasiteten.
Svar fra finansministeren · 05.08.2026
Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre at lover og regler blir etterlevd når varer krysser grensen. Samtidig skal lovlig vareflyt skje så effektivt som mulig. Som det ble redegjort for i svar av 22. juni 2026 på spørsmål nr. 3145 er prioriteringene av tilgjengelige kontrollressurser i hovedsak basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger som Tolletaten selv gjennomfører.
Tolletaten må prioritere kontrollvirksomheten innenfor gjeldende rammer. Etatens bevilgning ble økt vesentlig i 2024, 2025 og 2026 for særlig å styrke innsatsen mot narkotikasmugling. Etaten har utarbeidet en helhetlig plan for bruk av den økte bevilgningen for perioden 2025–2030. I forrige svar ble det vist til at styrkingen har gjort det mulig å øke antall ansatte i operativt kontrollarbeid og investere i flere kjøretøyskannere, fartøy og annet nødvendig utstyr. Tolletaten har i sin rapportering meldt at styrkingen allerede har bidratt til økt kontrollaktivitet og bedre resultater.
Den økte bevilgningen og den helhetlige opptrappingsplanen legger etter Finansdepartementets vurdering til rette for at Tolletatens kapasitet gradvis styrkes i tråd med risikobildet, herunder behovet for kontroll ved grensepasseringer, i havner og langs kysten.
Som ansvarlig fagetat må Tolletaten gjøre konkrete vurderinger av hvor risikoen er størst og hvordan tilgjengelige ressurser disponeres, basert på etterretning og resultater. Finansdepartementet følger utviklingen i kapasitet og resultater gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen, herunder tildelingsbrev og rapportering. Etatens ressursbehov ligger til grunn for det årlige arbeidet med statsbudsjettet og omtales nærmere i proposisjonen til Stortinget.
I lys av endringene i omverdenen og samfunnsutviklingen har departementet også nedsatt en ekspertgruppe som skal fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om hvordan Tolletatens ressursbruk, virkemidler og oppgaveløsning bør innrettes i et tiårig perspektiv, og hva som bør endres. Ekspertgruppen skal levere sin rapport til departementet 1. september 2026.
Med hilsen
I svar 26/3423-2 på spørsmål nr. 3145 fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen fremgår det at Tolletaten har anskaffet nye mobile kjøretøyskannere som skal erstatte dagens, samtidig som det er bestilt ytterligere skannere til Magnormoen kontrollstasjon og Oslo havn. Tolker jeg statsråden korrekt dit hen at når de nye skannerne er levert og satt i drift, vil det totale antallet kjøretøyskannere øke fra fire til seks, hvorav én stasjonær og fem mobile?
Spørsmålet
I svar 26/3423-2 på spørsmål nr. 3145 fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen fremgår det at Tolletaten har anskaffet nye mobile kjøretøyskannere som skal erstatte dagens, samtidig som det er bestilt ytterligere skannere til Magnormoen kontrollstasjon og Oslo havn.
Tolker jeg statsråden korrekt dit hen at når de nye skannerne er levert og satt i drift, vil det totale antallet kjøretøyskannere øke fra fire til seks, hvorav én stasjonær og fem mobile?
Begrunnelse
Det vises til at Tolletaten i dag har én stasjonær og tre mobile kjøretøyskannere, og at noen av de nye anskaffelsene skal erstatte eksisterende kapasitet. Samtidig opplyses det at det også er bestilt flere nye skannere som ikke er knyttet til erstatning av dagens utstyr. Dette skaper behov for å avklare om anskaffelsene samlet sett innebærer en faktisk kapasitetsøkning i form av flere skannere, eller om hovedformålet fortsatt er fornyelse av eksisterende materiell.
Svar fra finansministeren · 01.07.2026
Tolletaten har i dag en stasjonær kjøretøyskanner på Svinesund og tre mobile kjøretøyskannere som er stasjonert i hhv. Oslo, Ørje og Larvik. Disse opererer hovedsakelig i områdene Oslo, Ørje og Larvik/Kristiansand. De tre mobile skannerne skal erstattes, og i tillegg skal det anskaffes to ny mobile skannere til hhv. Vestlandet og Midt-Nord-Norge.
I tillegg har Tolletaten anskaffet en ny mobil skanner til Magnormoen (bevilgning ifm. revidert nasjonalbudsjett 2023) og en til Oslo Havn containerhavna (bevilgning ifm. statsbudsjettet 2026). Dette innebærer at etaten vil stå igjen med åtte kjøretøyskannere, når anskaffelsene og utskiftingene er ferdig gjennomført.
Flere skannere er i seg selv et viktig bidrag til å øke Tolletatens kontrollkapasitet. Nye skannere vil også gi bedre muligheter for å forsterke kontrollkapasiteten med ny teknologi, eks. KI. Etaten arbeider med konseptalternativer for skannerkontroll basert på etatens overordnede nasjonale risikovurderinger og prioriteringer. Konseptene skal danne grunnlag for prinsipper for fremtidig disponering av både skannere og personell.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 796 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1976Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.