Kari Elisabeth Kaski

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.07.2025

Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet. Forebygging og bekjempelse av seksuallovbrudd prioriteres derfor høyt av denne regjeringen. Vi skal legge til rette for at det skapes en kultur der respekt for andres grenser er en selvfølge, og der vi ikke tolererer noen former for seksuelle overgrep.

Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen på dette feltet. Utvalgets utredning ble overlevert i mars 2024 og har deretter vært på bred offentlig høring. Flere av utfordringene som utvalget peker på følger vi opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Det gjelder blant annet tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, styrket forebygging og sist men ikke minst målrettet forskningsinnsats.

Voldtekt er også inntatt i mandatet til den tverrdepartementale gruppen som følger opptrappingsplanen og koordinerer gjennomføringen av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). En viktig del av gruppens arbeid fremover er å utvikle et nasjonalt forebyggingsprogram der voldtekt vil bli inkludert. Det vil sikre felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, samt helhet og langsiktighet i arbeidet.

Voldtektutvalget kom med flere anbefalinger for å styrke fornærmedes rettssikkerhet gjennom mer effektiv straffeforfølgning. Riksadvokatembetet har de siste årene, med jevne mellomrom undersøkt kvalitet i straffesaksbehandlingen i voldtektssaker, senest i 2024. Undersøkelsen avdekket en ikke ubetydelig ressursmangel på området i en del politidistrikter. Det ble anbefalt at ressurssetting av saksfeltet evalueres og at nødvendige tiltak blir iverksatt der det er behov. Funnen fra kvalitetsundersøkelsen følges opp med relevante tiltak fra Riksadvokaten og Politidirektoratet.

1. juli trådte «samtykkeloven» i kraft. Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak Arbeiderpartiets forslag om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Endringene vil styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, og legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffeutmåling i saker om seksuallovbrudd. Endringene legger til rette for en bedre forståelse av at «bare ja betyr ja» og at det å ha seksuell omgang med noen som gir uttrykk for at dette er uønsket er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten.

Jeg vil også legge til at departementet har igangsatt arbeidet med å evaluere ny voldserstatningslov. Evalueringen skal se nærmere på innvendingene som har blitt fremmet mot ny lov, blant annet i voldtektsutvalgets utredning. Evalueringsarbeidet er nå påbegynt og en endelig rapport skal leveres innen 1. juni 2026.

Samlet sett mener jeg vi er godt i gang med å følge opp utvalgets anbefalinger, men jeg ser også at vi fortsatt har utfordringer på dette feltet. Dette er utfordringer vi skal jobbe videre med fremover.

Svar fra landbruks- og matministeren · 06.06.2025

Normeringsfaktoren er 20 prosent på sektornivå. Normeringsfaktoren er ikke et påslag på inntekten, men uttrykker utnytting av inntektsmulighetene på sektornivå. Den er betydelig lavere nå enn den var ved forrige opptrappingsperiode.

De politiske premissene for tallgrunnlaget, ble avklart i vedtak 561 ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025), 8. april 2025. Det er et gjeldende stortingsvedtak.

I dette vedtaket går det frem at Stortinget ber regjeringa legge til grunn at normeringsfaktoren ligger fast i tallgrunnlaget slik det brukt ved jordbruksoppgjøret 2024.

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Som landbruks- og matminister svarte jeg også på samme tema i svar sendt til Stortinget 19. februar 2025 på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1174 (2024-2025). Over tid skal normeringsfaktoren uttrykkes i prosent:

«Normeringsfaktoren må uttrykkes i prosent når hensikten er å ta hensyn til variasjon i økonomisk resultat og den skal brukes over tid, siden en normering i prosent utgjør relativt like mye uavhengig av inflasjonen.»

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 06.06.2025

I forbindelse med RNB 2025 er det i Prop. 146 S (2024-2025) foreslått å øke bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner med samlet 3,85 mrd. kroner, mens bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner foreslås økt med samlet 447 mill. kroner. Kommunal- og distriktsdepartementet har ikke en samlet oversikt over ev. tildeling til Oslo fra øvrige endringer i forbindelse med RNB 2025.

Departementet vil vurdere nærmere hvordan økningen i rammetilskuddet skal fordeles mellom kommunene og mellom fylkeskommuner for de ulike delene av bevilgningen, etter Stortingets vedtak om revidert nasjonalbudsjett. Av forslaget til økt rammetilskudd på kap. 572 er 2 mill. begrunnet med kompensasjon til Oslo kommune for pensjon til beredskapshjem, som i sin helhet fordeles til Oslo som fylkeskommune.

Som en illustrasjon på mulig effekt for Oslo har departementet beregnet økningene i rammetilskuddet, med unntak av kompensasjonen til Oslo for pensjon til beredskapshjem, med et likt beløp per innbygger til alle kommuner/fylkeskommuner. Dette vil samlet sett gi økt rammetilskudd til Oslo som kommune på om lag 498 mill. kroner og som fylkeskommune på om lag 60 mill. kroner. Den endelige fordelingen vil framgå av budsjettrundskrivet, som sendes ut til kommuner og fylkeskommuner etter vedtak om Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett i Stortinget. Det må derfor understrekes at det kan komme endringer i tallene.

De ulike forslagene til bevilgningsendringer er omtalt under, og gjelder i sin helhet kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner for regel- og systemendringer.

De foreslåtte endringene i bevilgningen omfatter kompensasjon for merkostnader i kommunesektorens pensjonskostnader knyttet til ny offentlig AFP. Her foreslås det samlet en bevilgningsøkning i 2025 på 4,1 mrd. kroner, som fordeles med 3,7 mrd. kroner til kommunene (kap. 571.60) og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene (kap. 572.60).

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på kap. 571.60 med 55 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i vaksinasjonsprogrammet for voksne, tilsvarende de reduserte utgiftene for kommunene samlet sett. Omleggingen innebærer at kommunene ikke blir fakturert for vaksinene de bestiller fra Folkehelseinstituttet og at egenbetalingen ved korona- og pneumokokkvaksine blir beregnet samlet for vaksine og vaksinasjon.

Regjeringen foreslår å innføre en kontoordning for jordbruket fra 1. januar 2025. Ordningen gir mulighet til å utsette skatt. Årets overskudd fra jordbruket kan overføres på kontoen, og det må betales skatt av minst 85 pst. av kontoens saldo hvert år. Forslaget har et samlet påløpt og bokført provenytap på om lag 570 mill. kroner i 2025. Det foreslås at kommunene og fylkeskommunene kompenseres for deres andel av innføringen av jordbrukskonto, med en bevilgningsøkning på kap. 571.60 på 205 mill. kroner til kommunene, og en bevilgningsøkning på kap. 572.60 på 45 mill. kroner til fylkeskommunene.

Stortinget har endret lov om pensjonsordning for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem, jf. Prop. 5 L (2024–2025) og Innst. 89 L (2024–2025). Endringen trer i kraft 1. juli 2025 og gir beredskapshjem i Oslo kommune rett til medlemskap i Statens pensjonskasse. Kostnaden for denne lovendringen har en beregnet helårseffekt på om lag 4 mill. kroner. Oslo kommune kompenseres gjennom en særskilt fordeling (tabell C) på kap. 572, post 60.

Svar fra landbruks- og matministeren · 28.05.2025

Samme tematikk er også besvart 19. februar som svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1174 (2024-2025):

«Bønder er selvstendig næringsdrivende, og har både ansvar for og påvirkning på egen inntekt. Normeringsfaktoren skal ta hensyn til at det er stor variasjon i utnytting av inntektsmulighetene i jordbruket. Det er variasjon i årsresultatet for ganske like bruk. Man kan bidra til å oppfylle landbrukspolitiske mål også uten å maksimere inntekten fra drifta, men målet om å tette inntektsgapet må forutsette rimelig ressursutnyttelse.

I et land som Norge, med variert naturgrunnlag og ulik størrelse på ressursene som ligger til den enkelte gård, er det også både ønskelig og nødvendig at vi har variasjon i driftsformer og omfang. Det er viktig å være klar over at normeringsfaktoren brukes kun på sektornivå. Den påvirker dermed hvor store overføringer det er behov for å nå mål om et inntektsnivå i jordbruksoppgjøret. Normeringsfaktoren påvirker derimot ikke innretning og utbetaling av tilskudd over jordbruksavtalen. Alle typer bruk vil bidra til å oppfylle landbrukspolitiske mål. Tilskuddene over jordbruksavtalen utformes for å bidra til å nå disse målene.

Normeringsfaktoren er altså ikke et påslag på bondens inntekt, slik det hevdes i begrunnelsen for spørsmålet. Normeringsfaktoren må uttrykkes i prosent når hensikten er å ta hensyn til variasjon i økonomisk resultat og den skal brukes over tid, siden en normering i prosent utgjør relativt like mye uavhengig av inflasjonen. En normeringsfaktor på 20 prosent er en forsiktig normering sammenlignet både med opptrappingsperioden fra midt på 1970-tallet og empirien vist til i NOU 2022: 14 (2022–2023).

Med en ambisjon om å tette det gjennomsnittlige inntektsgapet er det kanskje mer grunn til å anta at den reelle variasjonen heller vil øke enn reduseres. I gjennomsnitt de siste 10 årene har 45 prosent av de personlige brukerne hatt mindre enn 10 prosent av inntekten sin fra jordbruk, ifølge SSBs skattestatistikk. Det er ikke gitt at alle driver med mål om høyest mulig overskudd fra jordbruksdrifta, og det vil det heller ikke være med en opptrappingsplan.»

Svar fra landbruks- og matministeren · 16.05.2025

Det kom mange innspill i høringen av forslag til ny matsvinnlov. Flere av høringsinstansene mente at daværende § 3 om aktsomhetsvurderinger og tiltak var vanskelig å forstå. Det var behov for å omstrukturere og forenkle ordlyden i bestemmelsen, slik at den skulle være lettere å forstå og etterleve. Bestemmelsen heter nå § 4 i lovforslaget.

En av endringene som ble gjort, var at «og verdikjede» ble tatt bort i daværende § 3 første ledd bokstav b) om krav til å utarbeide tiltaksplan. Det ble også foretatt noen andre justeringer i bokstav b. Endringen som ble gjort var kun av lovteknisk art, det var ingen intensjon om å endre det substansielle innholdet i bestemmelsen. Endringen innebærer dermed ingen svekkelse av kravene i lovforslaget.

Det er omtalt i lovproposisjonen, under departementets vurderinger (pkt. 4.5.3) og i merknaden til § 4 (pkt. 6), hva virksomheten bør gjøre, som en del av aktsomhetsvurderingen. Den bør identifisere hvor matsvinnet oppstår både i egen virksomhet og i verdikjeden dersom det er relevant. Dette innebærer at virksomheten skal identifisere og sette inn tiltak mot matsvinn i egen virksomhet, inkludert det som kan forhindre at matsvinn oppstår for eksempel i neste ledd i verdikjeden. Dette betyr for eksempel at dersom dagligvarekjeden i sin kartlegging vurderer at 3-for-2 tilbud på en viss matvare risikerer å føre til matsvinn i forbrukerleddet, bør de ta høyde for dette i sin tiltaksplan.

Loven legger også opp til at virksomhetenes plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger, skal være forholdsmessige og risikobasert. Det vil si at deres innsats og ressurser kan prioriteres der det er størst risiko for at matsvinn oppstår, og at det kan ses hen til virksomhetens art og størrelse. Dette er viktig for å unngå at for eksempel mindre virksomheter får en uforholdsmessig stor byrde som følge av plikten.

Som det fremgår av lovproposisjonen er det behov for å gjøre en nærmere utredning av hva som skal ligge i plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger og presisere dette nærmere i forskrift.

Svar fra næringsministeren · 16.05.2025

Vedtaket er fulgt opp over flere spor. Det er over tid innført havdelingsregler som legger begrensninger på det kystnære fisket med snurrevad. Videre gjelder det flere restriksjoner på bruk av bunntrål og snurrevad som ivaretar kystflåtens forrang i kystnære områder. Først og fremst ved at hovedregelen etter havressursloven § 20 er at det gjelder et trålingsforbud innenfor territorialgrensen, og begrensinger i adgangen til bunntrål inn til 6 nautiske mil.

Det er videre gjennomført flere tiltak den siste tiden som innebærer begrensninger i fisket med snurrevad, også kystnært med større fartøy:

- Fra 1. januar gjelder det krav om at fartøy på eller over 11 meter som fisker etter torsk med snurrevad nord for 62° N innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene skal ha minste maskevidde på 130 mm kvadratmasker i fiskeposen. Dette innebærer en økning i kravet til maskevidde i fisket etter torsk fra 120 mm mellom 62° N og 64° N, og fra 125 mm nord for 64° N.

- Fra samme dato er det generelle påbudet om bruk av fiskepose med kvadratmasker utvidet fra området nord for 64°N til å gjelde hele området nord for 62° N.

- Fra 1. mai gjelder det nye krav for fartøy som bruker forlengelse ved fiske med snurrevad. Det er kun tillatt å bruke kvadratmasket forlengelse som er laget i flettet knuteløst nett, eller knutenett. Mellom snurrevaden (belgen) og forlengelsen/fiskeposen skal det lages en overgang på maksimum 10 meter fra der omkretsen på belgen er 200 masker.

- Fra 1. april og til med 15. juni er det forbudt å fiske hyse med snurrevad innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene for fartøy over 15 meter øst for Kinnarodden og vest av Svartnes fyr i Finnmark. Det åpnes kun hvis innblandingen av torsk, hyse og sei under minstemål er akseptabel.

I tillegg er det over tid innført havdelingsregler som legger begrensninger på det kystnære fisket med snurrevad:

- Fiske med snurrevad kan innenfor 4-milen kun foregå med særskilte begrensninger på redskapen, bl.a. maksimalt 2 000 meter taulengde (9 kveiler)

- I utgangspunktet er det forbudt for fartøy på eller over 28 meter største lengde å fiske torsk, hyse og sei innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen nord for 62° N. Sør for Vestfjorden gjelder dette kun fiske etter torsk, og det er også gjort noen unntak for fiske ved Røst i Lofoten. Første halvår kan fisket foregå inn til grunnlinjen fra og med Røstbanken til grensen mot Russland. Andre halvår er det tillatt å fiske inn til 2 nautiske mil av grunnlinjen fra Darupskjæret til grensen mot Russland.

- I utgangspunktet er det forbudt for fartøy med største lengde mellom 21 og 27,99 meter å fiske torsk, hyse og sei innenfor grunnlinjen nord for 62° N. Fra og med Vestfjorden og sørover gjelder forbudet kun fiske etter torsk. I den tradisjonelle perioden for skreifiske er det adgang til å fiske inntil fjordlinjene.

- Innenfor fjordlinjene er det forbudt å fiske med snurrevad, unntatt fartøy med største lengde under 11 meter på nærmere vilkår.

Fiskeridirektoratet har analysert overlapp mellom fiskeriaktivitet og kystområder med stor naturverdi slik som ålegress, bløtbunn, skjellforekomster og tareskog. Analysen viser at det er liten overlapping av fiske med større fartøy (over 21 meter) som bruker snurrevad, og disse områdene. Det foregår noe fiske i områder med skjellsand, men dette har ikke et omfang som tilsier behov for strengere regulering nå.

Jeg vurderer derfor at det ikke er nødvendig å vurdere ytterligere begrensninger per nå. Spørsmålet kan imidlertid vurderes igjen når eksisterende regler om havdeling skal gjennomgås.

Svar fra samferdselsministeren · 05.05.2025

Vegdirektoratet har, sammen med Oslo kommune, utarbeidet en plan for å prøve ut å tillate høyresving på rødt lys i utvalgte kryss i byen. Sykling til høyre på rødt trafikklys er imidlertid forbudt etter dagens regelverk, og det finnes i dag ingen skilt som kan benyttes til å etablere en slik regel.

Etter vegtrafikkloven § 5 skal trafikantene rette seg etter de forbud og påbud som gis ved offentlig trafikkskilt. Skiltforskriften gir nærmere regler om utformingen av slike skilt.

For at trafikantene skal ha plikt til å rette seg etter regler gitt ved trafikkskilt, signal eller opp-merking, og for at slike regler skal kunne håndheves av politiet eller annen myndighet, og for å sikre forutsigbarhet i trafikantenes samhandling i trafikken, må aktuelt skilt mv. være inntatt i gjeldende skiltforskrift. Dette gjelder selvsagt også når skilt eller annen regulering er under «utprøving». Uten slik formell forankring av en ny trafikal regulering, vil trafikantenes rettigheter og plikter ikke være forutsigbare og rettslig avklart, noe som åpenbart vil innebære økt trafikksikkerhetsrisiko og gi store konsekvenser etter en eventuell ulykke.

Jeg har fått opplyst at Vegdirektoratet og Oslo kommune samarbeider om å gjøre denne prosessen så rask og enkel som mulig. Det ble høsten 2024 enighet om at Oslo kommune ved Bymiljøetaten skal utarbeide løsningsbeskrivelsen og utforme et forslag til høringsnotat, som så skal sendes Vegdirektoratet for gjennomgang. Vegdirektoratet vil deretter gjennomføre høring.

Svar fra klima- og miljøministeren · 22.04.2025

Miljømyndighetene arbeider med endring av to eksisterende produsentansvarsordninger og innføring av tre nye produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet er videre bedt om å vurdere virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter, inkludert å vurdere å utvide dagens produsentansvarsordning for PCB-holdige ruter.

Når det gjelder endringer i de to eksisterende ordningene for emballasje og batterier, har Klima- og miljødepartementet mottatt Miljødirektoratets endelige anbefalinger etter høring. Departementet har mål om å fastsette forskriftsendringene for emballasje før sommeren i år, og for batterier når EUs vedtatte batteriforordning er innlemmet i EØS-avtalen.

I februar ble det enighet i EU om endringer i rammedirektivet om avfall. Endringene innebærer blant annet krav om at landene skal innføre utvidet produsentansvar for tekstiler innen 30 måneder etter at direktivet trer i kraft. Dette er endringer til et regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. Miljødirektoratet utarbeider nå et forslag til forskrift for å gjennomføre kravene i norsk rett, som vil sendes på høring før det vedtas.

Forslagene til nye produsentansvarsordninger for enkelte engangsprodukter av plast og for utstyr av plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur, har begge vært på høring. Miljødirektoratet har anbefalt ytterligere endringer etter høring for engangsprodukter av plast, som vil kreve en ny begrenset høring. For utstyr av plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur vil Miljødirektoratet sende sine endelige anbefalinger til Klima- og miljødepartementet i løpet av våren. Departementet har mål om å fastsette disse forskriftene innen utgangen av oktober i år. Ordningene vil gjennomføre krav i EUs direktiv om plastprodukter.

Svar fra klima- og miljøministeren · 11.04.2025

Jeg viser til mandatet til ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, hvor det kommer frem at «[…] gruppen skal levere en samlet rapport og anbefaling senest innen april 2025». Videre viser jeg til Stortingets vedtak 94 for Statsbudsjettet 2025:

«Stortinget ber regjeringen gi ekspertgruppen for sirkulære aktiviteter et tilleggsoppdrag om å utrede en tekstilavgift. Utredningen skal leveres innen april 2025».

Som oppfølging av Stortingets vedtak fikk ekspertgruppen tilleggsoppdraget om å utrede en tekstilavgift 8. januar 2025. Utredningen av en tekstilavgift vil inngå i ekspertgruppens endelige rapport. Det er planlagt lansering av rapporten i uke 22.

Regjeringen vil vurdere ekspertgruppens anbefalinger når rapporten foreligger. Stortinget vil involveres på egnet måte.

Svar fra finansministeren · 09.04.2025

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.»

Med ikke-fornybare naturressurser forstås normalt ressurser som naturen bruker svært lang tid på å produsere. Viktige ikke-fornybare naturressurser er radioaktive grunnstoff, metaller og mineraler, fossil energi i form av råolje, naturgass og kull samt masser som sand, grus, pukk og naturstein.

Naturressurser kan gå gjennom svært lange verdikjeder fra de blir tatt ut av sin naturlige tilstand til de blir «brukt». Slike industrielle verdikjeder kan omfatte mange virksomheter i mange land. Det vil være krevende å avgjøre når en naturressurs blir brukt for første gang. Et alternativ til en avgift på førstegangs bruk vil være en avgift på selve uttaket av en naturressurs.

I Norge har vi allerede to skatter/avgifter som er nært knyttet til uttak av ikke-fornybare naturressurser. Særskatten på inntekter fra petroleumsutvinning er en skatt på meravkastningen (grunnrenten) som oppstår ved utvinning av olje og gass. Rettigheter til undersøkelser og utvinning av statens mineraler er omfattet av en særavgift under Nærings- og fiskeridepartementet.

Både Danmark og Sverige har avgifter på uttak av enkelte ikke-fornybare naturressurser som sand og grus. Danmark innførte i 1990 en afgift af råstoffer. Avgiften omfatter virksomheter som utvinner eller importerer over 200 m3 råstoff per år. For 2025 er avgiftssatsen 5,56 DKK per m3. Sverige innførte i 1996 en naturgrusskatt. Avgiften omfatter virksomheter som tar ut naturgrus. For 2025 er avgiftssatsen 23 SEK per tonn naturgrus.

Regjeringen la 14. mars 2024 frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. Samtidig ble det oppnevnt en ekspertgruppe for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen fikk i mandatet blant annet i oppgave å «gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter som gir bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. (…) Utredningen skal inkludere vurderinger av og eventuelle forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet.» Avgifter på ikke-fornybare naturressurser ligger derfor innenfor ekspertgruppens mandat.

Ekspertgruppen skal snart levere sine anbefalinger. Regjeringen vil vurdere oppfølging av ekspertgruppens anbefalinger etter at ekspertgruppen har avgitt sin rapport.

Svar fra finansministeren · 02.04.2025

Etter vareførselsloven § 7-10 er opplysninger om noens «bedriftsmessige forhold» som utgangspunkt underlagt taushetsplikt. Tolletaten har nylig avslått krav om innsyn i den samlede vareinnførselen til de fire kinesiske markedsplassene Temu, Shein, Wish og AliExpress, under henvisning til taushetsplikten. Tolletaten kom til at det ikke var anledning til å utlevere aggregerte data om leverandørenes samlede importvolum, ettersom kravet var rettet mot såpass få aktører. Avgjørelsen ble påklaget til Finansdepartementet, som stadfestet Tolletatens vedtak om avslag. Jeg kan derfor ikke gi Stortinget de etterspurte opplysningene. Jeg kan orientere om at avslaget på krav om innsyn er brakt inn for Sivilombudet.

Svar fra barne- og familieministeren · 24.03.2025

Jeg har fått oversendt spørsmålet fra representant Kaski fra Barne- og familieministeren, og vil besvare det ettersom dette faller inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder.

For å være helt tydelig: Loven er lik for alle. All maktbruk i Norge skal være i samsvar med loven og underlagt gode tilsyns- og klageordninger. Innenfor helse- og omsorgssektoren kan tvang kun brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Dette er avgjørende for rettssikkerheten.

På samme måte skal alle utviklingshemmede sikres et godt tilbud, som er trygt og i samsvar med loven. Kommunene er etter helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet som tilbys skal være forsvarlig, adekvat og verdig. For å oppnå dette må tjenestetilbudet utformes ut fra en individuell vurdering av den enkelte tjenestemottaker sett opp mot tilgjengelige ressurser og muligheter.

Jeg vil også vise til pasient- og brukerrettighetsloven som i kapittel 3 har nærmere bestemmelser om rett til medvirkning og informasjon. Bestemmelsene forutsetter dialog mellom tjenestemottaker og tjenesteyter slik at en kan komme frem til en best mulig ordning.

Dersom kommunen og brukerne ikke kommer frem til en god løsning, vil statsforvalter som tilsynsmyndighet kunne vurdere saken. Jeg har forsikret meg om at Statens helsetilsyn gjør et grundig arbeid med oppfølgingen av rettssikkerheten til utviklingshemmede, med gjennomgang av vedtak og andre tiltak som skal sikre en lik praksis hos statsforvalterne i samsvar med loven. Jeg har også i 2025 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede behov for tiltak som skal bidra til gode vedtaksprosesser for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tiltakene skal bidra til åpen og god dialog med tjenestesøker og pårørende gjennom hele søknadsprosessen.

Svar fra landbruks- og matministeren · 14.03.2025

I vedtak 850 i Innst. 448 S (2023–2024) bes regjeringen frem til jordbruksoppgjøret 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som et ute av drift. Staten legger frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret i begynnelsen av mai, etter at jordbruket har fremmet sitt krav. Stortingets vedtak vil bli fulgt opp i statens tilbud i jordbruksoppgjøret.

Svar fra landbruks- og matministeren · 14.03.2025

Nye nasjonale faglige kostråd ble publisert 15. august 2024. Jeg synes det er positivt at Helsedirektoratet informerer om at et sunt kosthold kan settes sammen på mange måter, og at de fleste kan dekke sitt næringsbehov gjennom sunn og variert hverdagsmat. Dette innebærer å spise variert og få i seg matvarer som blant annet frukt og grønnsaker, grove kornprodukter m.m. Ulike typer kjøtt inngår også i et balansert og sunt kosthold, og sammen med de syv kostrådene gis det anbefalinger knyttet til daglig inntak for flere matvaregrupper.

Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av at landbruket produserer mat i tråd med forbrukernes etterspørsel, innenfor de produksjonsmulighetene vi har her i landet. Jeg vil derfor, i nært samarbeid med landbruksnæringen, jobbe for å øke den nasjonale produksjonen. Dette er viktig av flere grunner, ikke minst av beredskapshensyn.

Ut fra begrunnelsen til spørsmålet fra representanten Kaski, oppfatter jeg det som ønskelig at NIBIO utvikler kunnskap som støtter opp under økt produksjon av plantebasert mat. Jeg er også opptatt av at instituttet bidrar til en slik utvikling. Derfor har departementet gitt en rekke faglige føringer til NIBIO som knytter seg til mat- og planteproduksjon. Viktige tema er god agronomi og dyrkingspraksis, plantevern samt tilpasning av produksjonen til et klima i endring. Innenfor disse føringene, og med midler fra departementet, gjennomfører NIBIO en rekke utviklingsprosjekter. I tillegg gjennomfører NIBIO forskningsprosjekter på plante-området med finansiering fra ulike finansieringskilder nasjonalt og internasjonalt.

Virksomheten har ett stort fortrinn som skiller seg fra andre forskningsmiljø. NIBIO er til stede på 15 lokaliteter, fordelt på alle landsdeler. På den måten kan det gjennomføres prosjekter som er tilpasset de lokale og regionale produksjonsmulighetene i ulike landsdeler.

På Vestlandet har NIBIOs forskningsstasjon på Ullensvang vært et viktig kunnskapsmiljø innen fruktdyrking helt siden 1949. NIBIO-Landvik i Grimstad, instituttets sydligste forskningsstasjon, driver med FoU innen produksjon av grønnsaker og tidligpotet. Videre vil jeg trekke frem NIBIO Apelsvoll, som gjennom mange år har vært blant de største og viktigste jordbruksforskningsmiljøene her i landet. Her drives det omfattende kunnskaps- og teknologiutvikling innenfor alle de vanlige jordbruksvekstene som korn, grønnsaker, poteter og bær. Jeg vil også nevne instituttets senter for arktisk landbruk i Tromsø. Lokaliteten er en viktig kunnskapsutvikler for verdens nordligste landbruk, ikke minst som følge av de særegne klimatiske forhold som den nordnorske bonden må forholde seg til.

Samlet sett mener jeg tildelingsbrevet til NIBIO, og de føringene som gis der, gir instituttet gode forutsetninger for å utvikle ny kunnskap og teknologi som fremmer økt produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær. De omfattende faglige aktivitetene på disse områdene omtales grundig i årsrapporten fra virksomheten.

Jeg vil også vise til rapporten «Grøntsektoren mot 2035», utarbeidet av det rådgivende utvalget for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren. Dette arbeidet har fremdeles relevans.

NIBIO har som en del av sitt samfunnsoppdrag å støtte opp under arbeidet med å øke nasjonal matproduksjon. Jeg mener derfor at instituttet gjennom sitt kontinuerlige arbeid med å utvikle ny kunnskap og teknologi som fremmer økt produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær, svarer på det representanten Kaski er opptatt av.