Lan Marie Nguyen Berg

Svar fra utenriksministeren · 02.09.2025

Jeg har innhentet følgende svar fra energiministeren som ansvarlig statsråd for forvaltning av petroleumsressursene:

“Staten er eier av petroleumsressursene i reservoarene på kontinentalsokkelen. Staten kan, i kraft av denne eiendomsretten og de suverene rettigheter til utnyttelse av naturressurser på kontinentalsokkelen, tildele utvinningstillatelser til kompetente aktører som da blir rettighetshavere. Utvinningstillatelser gir rettighetshavere enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres fra disse petroleumsforekomstene.

Som følge av dette er rettighetshaver som er ansvarlig for å markedsføre og selge sin egen olje- og gassproduksjon. Et unntak fra dette er Equinor som i tillegg til å selge sine egne produksjonsvolumer også har ansvaret for å selge statens olje- og gassvolumer (SDØE-andelen).

Det er derfor rettighetshaver som er ansvarlig for at deres markedsføring og salg av petroleum produsert på kontinentalsokkelen skjer innenfor det relevante regelverket, inkludert ev. begrensninger på handel med slik petroleum.

Råolje må videreforedles og omgjøres til ulike produkter før den kan brukes. Både råolje og gass er innsatsfaktor i ulike industrielle prosesser. Petroleum brukes til svært mange formål og til utallige produkter. Det er derfor typisk lange verdikjeder fra selve petroleumsproduksjonen fram til «sluttbruken» av denne.”

Regjeringen vil ikke innføre boikott, inkludert et generelt handelsforbud, eller ensidige norske sanksjoner mot Israel.

Regjeringen kom i mars 2024 med en fraråding til norske selskap som advarer mot å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene. I oktober 2024 kom regjeringen med en skjerpet fraråding som advarer norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.

Den 20. juni 2025 kom Stortinget med et anmodningsvedtak hvor “Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.” Regjeringen er i gang med å følge opp dette vedtaket.

Norge innførte sammen med Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada, sanksjoner i form av innreisenekt for de israelske ministrene Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir i juni i år.

Norge har også sluttet seg til EUs sanksjoner mot voldelige israelske bosettere. Regjeringen har vært tydelige på at vi er åpne for å vurdere ytterligere sanksjoner – sammen med andre.

Det er ikke i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene. Innføring av slike sanksjoner vil innebære brudd med etablert norsk sanksjonspolitikk gjennom en årrekke, en linje som er tverrpolitisk forankret. Regjeringens syn er at det er multilaterale, globale, og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre adferd. Hverken Sikkerhetsrådet eller EU har så langt vedtatt tilsvarende sanksjoner.

Svar fra finansministeren · 03.09.2025

Elavgiften er en generell avgift på forbruk av elektrisk kraft som leveres i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk omfatter kraft som leveres her i landet, jf. romertall I § 1 første ledd. Med «her i landet» forstås det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Elektrisk kraft som eksporteres eller leveres til installasjoner på sokkelen, faller derfor utenfor elavgiftens geografiske virkeområde. Olje- og gassindustri på sokkelen som bruker elektrisk kraft fra land, betaler dermed ikke elavgift.

Petroleumsvirksomhet på fastlandet betaler i dag redusert avgift, i likhet med annen industri (0,6 øre per kWh i 2025). Departementet har ikke tall for hvor mye olje- og gassindustri og tilhørende virksomhet på fastlandet betaler i elavgift. Vi har likevel oversikt over de samlede innbetalingene fra alle industri- og bergverksbedrifter som betaler elavgift med redusert sats. Samlet anslås skatteutgiften ved redusert elavgift for industri- og bergverksbedrifter til om lag 2 mrd. kroner. I denne gruppen inngår imidlertid også bedrifter som ikke er tilknyttet olje- og gassvirksomhet. Skatteutgiften for olje- og gassindustrien og tilhørende virksomhet på fastlandet vil altså kunne være betydelig lavere.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.08.2025

Innledningsvis vil jeg gjøre representanten oppmerksom på at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven. Som statsråd har jeg ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre saken berører hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Av denne grunn kan jeg ikke kommentere den konkrete saken som representanten viser til.

Generelt vil jeg understreke at norske myndigheter skal gi flyktningstatus til enhver som fyller lovens vilkår. I tilfeller der utlendingsmyndighetene mistenker at en utlending har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter om sitt beskyttelsesbehov, åpner utlendingsloven også for at en tillatelse kan kalles tilbake etter en nærmere vurdering.

Videre vil jeg understreke at ingen skal returneres i strid med «non-refoulement»-prinsippet i flyktningkonvensjonen, som innebærer at en utlending ikke kan utvises tilbake til sitt hjemland om vedkommende risikerer forfølgelse der.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger basert på gjeldende regelverk, herunder av spørsmål knyttet til tilbakekall og utvisning.

Svar fra energiministeren · 21.08.2025

Regjeringen har gjort en grundig vurdering av Norgespris og konkludert med at ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Dette er det også redegjort for i Prop. 148 L (2024-2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

På generelt grunnlag er det slik at dersom EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mener at Norge i en gitt sak ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser, skal organet gi en grunngitt uttalelse i saken etter å ha gitt staten mulighet til å inngi sitt syn på spørsmålet. Hvis Norge ikke retter seg etter uttalelsen innen en gitt frist, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge opp en avgjørelse fra EFTA-domstolen.

Strøm- og fjernvarmekundene kan uansett ikke pålegges et økonomisk tilbakebetalingskrav dersom ESA eller EFTA-domstolen konkluderer med at Norgespris ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 08.11.2024

Kloden teater gjør en god jobb for å bidra til at barn og unge får tilgang på scenekunst i Oslo. Driftsmidlene Kloden teater har fått tidligere har vært forhandlet frem i Stortinget, med det var dessverre ikke rom for å løfte dem videre innenfor årets budsjettramme. At Kloden ikke får tilskudd nå, handler ikke om at vi ikke ønsker å støtte de institusjonene og prøvelokalene som finnes, og som er viktige for scenekunstnerne. Det er svært mange av musikk- og scenekunstinstitusjonene som har det tøft økonomisk nå, og jeg skulle gjerne styrket alle.

Når det gjelder Kloden teaters søknad om tilskudd til bygg er det er behov for en oppklaring. Kloden teater har søkt staten om et investeringstilskudd på 58 mill. kroner til teaterbygget på Økern i Oslo. Jeg har notert meg at Oslo kommune stiller 15 mill. kroner til disposisjon til prosjektet, men Kloden teater har altså ikke søkt staten om det samme som fra kommunen, slik spørsmålsstilleren antyder. Øvrig finansiering er fra Kloden teaters side presentert som en egenandel på 108 mill. kroner. Denne egenandelen dekkes for en stor del av den private huseieren, som så legger opp til å få egenandelen tilbakebetalt gjennom husleie over 30 år. Denne husleien baserer seg på en forventet opptrapping av offentlig driftstilskudd fra både stat og kommune. Det reelle offentlige finansieringsbehovet er dermed betydelig høyere enn hva som kommer til uttrykk i investeringssøknaden. Det omsøkte totalbudsjettet omfatter dessuten kun investeringskostnadene knyttet til bygget, men ikke til nødvendig utstyr og sceneteknikk, og det er uklart hvordan Kloden teater tenker å finansiere dette.

Til 2025-budsjettet kom det inn 45 søknader til denne posten, og jeg er glad for at regjeringen i budsjettforslaget fikk rom til å prioritere hele 16 av disse.

Jeg ønsker å ha dialog med Oslo kommune og Kloden teater om både drift og investering i Kloden fremover, for det er viktig med lokal forankring og vilje til å bidra.

Svar fra energiministeren · 08.11.2024

I forkant av høringene i Europaparlamentet i november, har de nominerte EU-kommisærene publisert skriftlige kommentarer som svar på spørsmål fra parlamentet. Slik jeg forstår den foreslåtte energi- og boligkommissæren, Dan Jørgensen, legger han ikke opp til å legge frem en plan for hvordan olje og gass skal fases ut helt i EU, eller en sluttdato for norske olje- og gassleveranser til EU. Jørgensen skriver imidlertid at han som energikommisær ønsker å legge fram en plan for nedskalering og utfasing av subsidier til olje og gass. Han skriver videre at han først og fremst vil ha kutt i importen av russisk gass til EU, og at han i løpet av de første 100 dagene vil legge frem et veikart for å avslutte import av russisk naturgass.

Jeg kan ikke se at dette, eller øvrige deler av hans brev, skulle tilsi at vi skulle lage en egen sluttplan for norsk olje- og gassvirksomhet. Regjeringens olje- og gasspolitikk for å utvikle norsk kontinentalsokkel for å fortsatt skape verdier for Norge og arbeidsplasser over hele landet, ligger fast.

Svar fra statsministeren · 30.10.2024

Kjernegruppen for klima og grønn omstilling, ble som øvrige kjernegrupper, opprettet med utgangspunkt i strategien for departementsfellesskapet «Gode hver for oss. Best sammen». Strategien ble lagt fram våren 2021. Kjernegrupper ble i strategien etablert som en ny arbeidsform. Topplederforankring er et felles kjennetegn ved kjernegruppene. Gruppene er opprettet på områder hvor det er et spesielt behov for samordnet innsats på tvers av departementene over tid.

Arbeidet med klima og grønn omstilling berører en rekke sektorer og krever utstrakt grad av samarbeid og samordning på tvers av departementene.

Det har derfor vært vurdert som nyttig og nødvendig å sikre god lederforankring hos departementsrådene av det faglige arbeidet på dette området. Som vist til i spørsmålet, ble kjernegruppen for klima og grønn omstilling etablert i oktober 2021, og har siden møttes jevnlig.

Kjernegruppen har sett det som viktig å bygge opp en felles faglig forståelse av hva gjennomføringen av klimamålene fastsatt av Stortinget krever samlet og i de enkelte sektorene, og hvordan alle departementene har en rolle i dette arbeidet. Kjernegruppen har bl.a. utarbeidet en strategi for hvordan klima som sektorovergripende oppgave skal jobbes systematisk med i alle departementene. Jeg mener det har vært viktig å tydeliggjøre klima som ansvarsområde på tvers av departementene. Strategien for kjernegruppen for klima og grønn omstilling er ferdigstilt og finnes her: https://www.regjeringen.no/contentassets/ff1cd49ee3ad4d9e8d6a52e0c4687b86/strategi-for-departementenes-arbeid-med-klima-og-omstilling-2024.pdf

Kjernegruppen for klima og grønn omstilling ledes av departementsråden i Klima- og miljødepartementet, som ansvarlig for samordning av departementenes klimaarbeid. Kjernegruppen diskuterer tilrettelegging av kunnskapsgrunnlag og gjennomføring av klimapolitikk innenfor rammene av Stortingets og regjeringens vedtatte politikk. Statsministerens kontor deltar ikke i kjernegruppen, men bistår statsministeren i å lede og samordne arbeidet i regjeringen. Det betyr blant annet at administrative og politiske medarbeidere ved kontoret deltar i saksforberedelse og løpende avklaringer på klimaområdet, herunder ved å følge opp utredningsarbeid inn mot regjeringens budsjettkonferanser og utarbeidelsen av klimastatus og -plan mv.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.10.2024

Politiets utlendingsenhet (PU) opplyser via Politidirektoratet at det ikke kan utelukkes helt at det har vært innbrudd eller forsøk på innbrudd i det aktuelle nettverket hos PU.

PU har imidlertid ikke avdekket uregelmessigheter i den aktuelle tidsperioden (2014 til 2021). Videre understreker PU at det omtalte datanettverket ikke har tilgang til politiets sentrale systemer. Nettverket i denne saken er et separat nett som i utgangspunktet ble installert for å tilby de ansatte tilgang til internett, og var ikke tiltenkt brukt til å behandle personopplysninger.

PU understreker også at det ikke er avdekket at personopplysninger faktisk er på avveie.

Til orientering opplyses for øvrig at PU har gjort oppmerksom på at sentrallageret med sensitive data som er omtalt i saken ble tatt i bruk sent i 2018, så tidsrommet hvor sensitive data stod tilgjengelig er i underkant av 3 år, ikke 7 år som det står skrevet i artikkelen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 18.10.2024

Friluftslivets år vil bidra til at enda flere deltar i friluftsliv, og at alle blir mer inspirert til å drive med friluftsliv. Dette er viktig for befolkningens helse og livskvalitet. Regjeringen er derfor positiv til at friluftslivsorganisasjonene og Norsk Friluftsliv vil gjennomføre et nytt Friluftslivets år i 2025.

Derfor er det både i 2023 og 2024 bevilget midler over statsbudsjettet til Norsk Friluftsliv sitt arbeid med å planlegge året, med 1,2 mill. kroner i 2023 og 5,5 mill. kroner i 2024. I 2025 foreslår Regjeringen å bevilge 13,5 mill. kroner til Norsk Friluftsliv sitt arbeid med å administrere gjennomføringen av året. Med Regjeringens budsjettforslag lagt til grunn, vil det i 2025 til sammen være bevilget 20,2 mill. kroner til Norsk Friluftsliv sitt arbeid med å planlegge og gjennomføre Friluftslivets år.

I tillegg er det i 2024 forskuttert 25 mill. kroner fra midlene til friluftslivsaktivitet, slik at organisasjonene kan sette i gang med aktiviteter og arrangement med en gang året starter. Disse midlene tas fra tilskuddsordningen til friluftslivsaktivitet, der det i 2025 er foreslått lik bevilgning som i 2024, som er 64,3 mill. kroner. Dette innebærer at det i 2025 vil bli noe mindre midler til fordeling til tiltak som vanligvis får midler fra denne tilskuddsordningen.

Det er altså ikke kutt i bevilgningene til friluftsliv i budsjettforslaget for 2025.

Jeg har likevel forståelse for at friluftslivsorganisasjonene kan ønske seg økte ressurser fra staten til gode friluftslivstiltak, ut over de 13,5 millionene som er foreslått satt av i budsjettproposisjonen.

Svar fra statsministeren · 08.10.2024

I 2022 presenterte regjeringen første Klimastatus og -plan. Denne publiseres årlig sammen med statsbudsjettet hvor vi viser status og framdriftsplan for å nå klimamålene. Årets Klimastatus og -plan er den tredje i rekken og ble lagt fram 7. oktober. I årets Klimastatus og -plan er regjeringens politikk for utslippskutt i ulike sektorer presentert i kapittel 3. Kapittel 4 inneholder en rapportering på hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene våre. De respektive departementene har ansvar for å ha nok kunnskap om relevante virkemidler på sitt område, og innhenter ofte utredninger og analyser fra relevante fagetater og andre kompetansemiljøer. På klimaområdet leverer Miljødirektoratet i samarbeid med relevante fagetater et oppdatert kunnskapsgrunnlag hvert år. I år leverte de rapporten Klimatiltak i Norge: kunnskapsgrunnlag 2024 som har vært et sentralt kunnskapsgrunnlag for årets Klimastatus og -plan.

Utforming og gjennomføring av klimapolitikken krever god samordning på tvers av de ulike departementene. I Regjeringens klimastatus og -plan for 2023 ble det for første gang presentert et klimastyringssystem. Departementenes samordning har blitt bedre med innføringen av et klimastyringssystem. Formålet med klimastyringssystemet er å legge til rette for at Norge skal nå klimamålene ved å bidra til bedre beslutningsgrunnlag, samordning, gjennomføring og rapportering. Klimastyringssystemet har bidratt til økt forutsigbarhet og samarbeid gjennom systematiske leveranser knyttet til budsjettprosessen. Systemet gjør det tydelig hvordan klimapolitikken skal utformes, følges opp og rapporteres på fra år til år. Dette systemet er fortsatt under utvikling. I årets Klimastatus og -plan har regjeringen gjort noen grep for å konkretisere og synliggjøre modenhetsgrad og planlagt

fremdrift i arbeidet med å utvikle og gjennomføre aktuelle virkemidler i større grad, i tillegg til å navngi hvilke departementer som er ansvarlig for de omtalte virkemidlene. Dette gjøres i tabell 3.2 i kapittel 3.

Statsministerens kontor bistår statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, herunder arbeidet med regjeringens klimapolitikk. Klima- og miljødepartementet ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne klimaarbeidet og å redegjøre for den samlede måloppnåelsen. Klima- og miljødepartementet systematiserer arbeidet med å utarbeide og videreutvikle beslutningsgrunnlag gjennom klimastyringssystemet.

Svar fra energiministeren · 26.09.2024

Eg meiner det er viktig å leggje til rette for meir miljøvennleg kraftproduksjon over heile landet. Mindre vindkraftanlegg kan vere eit av fleire gode tiltak for å få til dette. Eg er likevel ikkje overtydd om at unntak frå søknadsplikt for slike anlegg, er korkje forsvarleg eller riktig.

I 2015 vart det gjort endringar slik at mindre vindkraftanlegg ikkje lenger treng konsesjon etter energilovgivinga. I staden skal slike vindkraftanlegg behandlast etter plan- og bygningslova. Kva som er eit mindre vindkraftanlegg avheng av effekten, som kan vera inntil 1 MW, og ikkje sjølve storleiken av anlegget. Eit viktig formål med endringa i 2015 var å sikra at avgjerder som har stor lokal betydning også treffest på lokalt nivå.

Det er kommunen som sitter med lokalkunnskapen, og som i slike saker er best egna til å sikre at særleg helse, miljø og tryggleik blir vareteken på ein god måte. Etter mi meining er det difor både viktig og riktig at kommunane gjennom søknad etter plan- og bygningslova får høve til å gjennomføra heilskaplege vurderingar av slike vindkraftanlegg.

Svar fra samferdselsministeren · 27.09.2024

Jeg har stor forståelse for at pendlerne og de lokale myndighetene i Trøndelag er utålmodige. Et godt togtilbud på Trønderbanen er viktig for å gi befolkningen en fleksibel og enklere reisehverdag og for å nå målet om nullvekst i by-området. Det er derfor viktig for regjeringen at tilbudsforbedringen på Trønderbanen realiseres så fort som mulig. Dette har vi lagt til rette for ved å gi effektpakken To tog i timen på Trønderbanen høy prioritet i Nasjonal transportplan. Gjennomføringen av tiltaket vil gi en forbedring i togtilbudet fra ett til to tog i timen mellom Melhus og Stjørdal i grunnrute, med utvidet rushperioder til og fra Steinkjer, og gir regiontrafikken inn og ut av Trondheim ett løft. I den videre planleggingen skal Bane NOR sørge for at grunnruteforbedringen også strekker seg til Steinkjer.

Stortingsrepresentanten har rett i at det tar lenger tid å få tilbudsforbedringen på plass enn det som var intensjonen da den første byvekstavtalen for Trondheim ble inngått. Tilbudsforbedringen viser seg å være et mer omfattende prosjekt enn først antatt. Bane NOR har identifisert 20 tiltak som må ferdigstilles før tilbudsforbedringen kan tre i kraft, blant annet kryssingssporforlengelser slik at togene kan passere hverandre på enkeltsporet bane, samt en rekke stasjonstiltak. Tilbudsforbedringen har i tillegg avhengigheter til innføring av nytt digitalt signalsystem (ERTMS), som nå er under replanlegging, og byggearbeidene må gjennomføres samtidig som det skal gå togtrafikk på linjen. Når Jernbanedirektoratet nå varsler at plan- og byggeperioden trekker ut, blir det viktig å vurdere mulighetene for å ta ut trinnvise forbedringer for de reisende frem mot 2029. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil nå vurdere mulighetene for dette.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 23.09.2024

Målet med bustadpolitikken er at folk skal kunne bu i ein eigna bustad i heile landet. 1. juli 2023 blei det innført nye reglar for mikrohus i byggesaksforskrifta og byggteknisk forskrift. Endringane omfattar både forenklingar i tekniske krav og opnar for større eigeninnsats i byggeprosessen. Formålet med endringane er å legge til rette for alternative buformer. Regelendringane gjer det enklare å forstå og følgje reglane. Det vil òg gje større fleksibilitet i planløysingar og utforming av mikrohusa. Slik fleksibilitet er viktig for så små bustader, og kan gjere at bustadene blir betre tilpassa bebuarane sine behov. Regjeringa vil at alle skal kunne bu godt og trygt. Mikrohus skal vere like trygge som andre bustader, og endringane

omfatta ikkje krav som handlar om tryggleik, helse- og miljøfarlege stoff, forureining i grunnen og liknande.

Eg har også lagt spørsmålet fram for finansministeren, som uttaler følgjande:

«Norske banker er underlagt et felleseuropeisk kapitalkravsregelverk som skal sikre at banker er solide. Kapitalkravsregelverket inneholder regler om lån sikret med pant i fast eiendom, som bankene er forpliktet til å følge. Utlån sikret i objekter som ikke anses som fast eiendom, vil normalt kunne ha andre vilkår enn alminnelige boliglån.»

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.09.2024

Jeg er enig i at det kan være grunn til å vurdere å utarbeide en oversettelse av Grunnloven til nordsamisk og eventuelt andre samiske språk. De hensynene som ligger bak sameloven § 3-2, tilsier også at Grunnloven eller deler av den oversettes. Den ansvarsfordelingen sameloven § 3-2 gir anvisning på, passer imidlertid etter mitt syn ikke like godt for Grunnloven, og det kan stilles spørsmål hvorvidt det er departementet eller Stortinget som er nærmest til å stå for en slik oversettelse. Det må etter mitt syn vurderes nærmere. Mitt departement vil ta kontakt med Stortingets administrasjon for å avklare videre oppfølging av dette.

Jeg vil for ordens skyld nevne at det er Grunnloven på bokmål og nynorsk som er formelt vedtatt av Stortinget, og at en tolkning av Grunnloven må ta utgangspunkt i disse språkversjonene. En eventuell oversettelse til samisk vil, i likhet med oversettelsen til engelsk, først og fremst ha informasjonsverdi.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.09.2024

Vi arbeider for fullt med en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, og den oversendes Stortinget for behandling på ordinært vis når den er klar.

Regjeringens ruspolitikk skal være kunnskapsbasert, ivareta retten til god helse for mennesker med rusmiddelproblemer og som forebygge diskriminering og stigmatisering. Vi vil forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging.

Så er det noen tiltak som ikke kan vente. At vi ikke får ned overdosetallene, er et signal om at velferdsstaten har sviktet. Før sommeren igangsatte jeg derfor både en pakke med strakstiltak, og ga samtidig oppdrag om endringer i organiseringen i det overdose-forebyggende arbeidet. Vi har lagt om hele arbeidet mot overdoser, da tiltakene i de gamle statiske strategiene ikke var tilstrekkelig effektive mot de endringene vi har sett innen overdoseområdet. Helsemyndighetene skal nå arbeide etter en ny dynamisk modell for raskt å kunne gjøre endringer i tiltakene for å møte endringer innen rusmiddelområdet. I tillegg utvikler vi en modell for en helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen, og innfører en ny beredskapstenkning. Dette er en helt nødvendige endringer i innretningen av arbeidet mot overdoser – nettopp for å møte økningen i overdosetallene.

Vi jobber hver eneste dag for at mennesker med rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet i både sykehus og kommuner. Det viktigste for pasientene er at behandlingen hjelper og at ventetiden er kort. Det er derfor viktig for meg å vise til at det er rekordkorte ventetider til rusbehandling under denne regjeringen – og vi skal fortsette å holde dem lave. Vårt mål er at flere skal få hjelp fremover, og vi har stilt krav om at rusbehandlingstilbudene skal styrkes i sykehusene i vår felles helsetjeneste. Vi har styrket prøveprosjektet med heroinassistert behandling i Oslo og Bergen, og vi har satt i gang forsøk med substitusjonsbehandling ved avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler. Vi har videre styrket sykehusene med 50 millioner kroner for å innføre et system for integrert ettervern. Dette innebærer mye tettere oppfølging av ruspasientene og vil gi redusert tilbakefall for pasienter som er i behandling.