Mari Holm Lønseth

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.09.2026

Politidirektoratet (POD) har satt i gang et omfattende arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om årsakene til turnover blant ansatte med politibakgrunn. Både politidistriktene, særorganene og arbeidstakerorganisasjonene er involvert i dette arbeidet. Analysene så langt viser at karrieremuligheter, faglig utvikling og lønn er sentrale årsaker til at ansatte med politibakgrunn velger å forlate etaten.

Det er etablert nasjonale arbeidsgrupper som skal fremme forslag til tiltak innen årsskiftet 2026/2027. POD har samtidig pålagt alle politidistrikter og særorgan å arbeide med lokalt tilpassede tiltak for å rekruttere og beholde ansatte.

Nasjonale tiltak som allerede er igangsatt omfatter blant annet lederutvikling, styrket arbeidsgiverprofilering og ulike arbeidsmiljøtiltak. I de nordlige politidistriktene er det innført lokale tiltak som skal prøves ut og evalueres, som blant annet økonomiske virkemidler og karrierestillinger/kombinasjonsstillinger.

Turnovertallene så langt i år tyder på en positiv utvikling, med en viss nedgang i antall ansatte med politibakgrunn som slutter i etaten.

Samfunnsutviklingen tilsier at politiet har behov for både å rekruttere og beholde politiutdannet personell. Samtidig vurderer POD hvordan kompetansesammensetningen kan utvikles i tråd med fremtidige behov, herunder hvilke fagområder og funksjoner som kan ivaretas av medarbeidere med annen relevant kompetanse enn politifaglig utdanning. Et tiltak som allerede er iverksatt, er det ettårige etterforskningsstudiet for sivile ved Politihøgskolen, som startet opp høsten 2026.

Departementet følger arbeidet gjennom den ordinære styringsdialogen med direktoratet. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026

Bekjempelse av overgrep mot barn og annen alvorlig kriminalitet har høy prioritet for regjeringen. Jeg deler representantens bekymring for at politiet mangler eller får forsinket tilgang til viktige elektroniske bevis i alvorlige straffesaker.

Politiets behov for effektiv tilgang til bevis går på tvers av kriminalitetsområdene. Saken som representanten refererer til gjelder utfordringene med å få rask tilgang til elektronisk kommunikasjonsinformasjon fra tilbydere av digitale tjenester og kommunikasjonsplattformer i saker som gjelder nettovergrep og utnyttelse av barn. De samme utfordringene har vi blant annet i bekjempelse av kriminelle nettverk, herunder VaaS (violence-as-a-service). Jeg viser også til mitt skriftlige svar nr. 2472, av 28. april d.å., til spørsmål fra representant Sunniva Holmås Eidsvoll om hvordan regjeringen vil sikre at plattformselskaper i større grad pålegges ansvar for å bidra med nødvendig informasjon og raskere tilgang til digitale bevis for å styrke vernet av offentlig ansatte, herunder lærere.

Utfordringene med politiets tilgang til elektroniske bevis skyldes i stor grad at mange av tilbyderne av elektroniske kommunikasjonstjenester og plattformselskapene er utenlandske, og at bevisene ligger på servere utenfor norsk jurisdiksjon. Statenes suverenitet er et grunnleggende folkerettslig prinsipp, som blant annet innebærer at det bare er det aktuelle landets myndigheter som kan anvende tvangsmidler på eget territorium, slik som å beslaglegge gjenstander eller å pålegge utlevert bevis hos tjenestetilbyderne. Dette utgangspunktet er også reflektert i straffeprosessloven § 4 første ledd, der det fremgår at straffeprosessloven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Norsk politi er derfor avhengig av bistand fra det aktuelle landet for å innhente slik informasjon fra utenlandske selskaper. Det er opp til hver stat å avgjøre om og hvordan en vil bistå andre land. Som regel må det skje ved rettsanmodning. Utfordringene skyldes altså ikke regelverk som en norsk regjering er i posisjon til å foreslå endret.

Det vi derimot kan gjøre, og som denne regjeringen kontinuerlig jobber med, er å inngå avtaler og samarbeid med andre land som forenkler prosessen med å innhente elektronisk kommunikasjonsinformasjon ved etterforskning av straffesaker. Gjennom konvensjoner og bilaterale avtaler har Norge gjennom flere tiår forpliktet seg til rettslig samarbeid. Den viktigste konvensjonen for rettslig samarbeid i Europa er Europarådets konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker av 20. april 1959. Den er ikke begrenset til visse typer straffesaker eller bestemte typer bistand, og er derfor bredt anvendelig. Denne suppleres av EUs konvensjon av 29. mai 2000, som har stor praktisk betydning for Norge, idet den gir grunnlag for en forenklet og mer effektiv oversendelse av anmodninger mellom stater.

Enkelte stater har åpnet for at tjenestetilbydere på deres territorium kan utlevere visse typer elektronisk informasjon direkte til utenlandsk politi og påtalemyndighet til bruk i etterforskning av straffbare forhold. Slik jeg forstår det, er dette i hovedsak begrenset til abonnementsopplysninger. Denne formen for innhenting av elektronisk informasjon direkte fra utenlandske tjenestetilbydere er stor grad basert på frivillighet og selskapenes egne retningslinjer, og forutsetter at den aktuelle staten der selskapet er hjemmehørende samtykker til slikt samarbeid med utenlandske myndigheter.

Det arbeides operativt med å styrke det frivillige samarbeidet med tjenestetilbyderne. Kripos har siden 2022 hatt en SPOCit-funksjon som bistår norsk politi ved innhenting av abonnentinformasjon fra internasjonale tilbydere som Google, Microsoft, Snapchat og Apple. Samarbeid og innhenting av abonnentinformasjon skjer også direkte mellom politidistriktene og tjenestetilbydere som TikTok. I 2024 ble det opprettet en nordisk arbeidsgruppe for samarbeid med tjenestetilbydere. Gruppen består av politimyndigheter fra de nordiske landene og skal bidra til erfaringsutveksling, koordinering og bedre samarbeidsformer med de store internasjonale tjenestetilbyderne.

For å styrke og effektivisere politiets muligheter til å innhente elektroniske bevis i ved etterforskning av straffesaker arbeider også regjeringen langs flere spor. Norge er tilsluttet Europarådets konvensjon om datakriminalitet (Budapestkonvensjonen) og har signert konvensjonens andre tilleggsprotokoll. Tilleggsprotokollen åpner for å innhente domene- og abonnementsopplysninger raskere ved at det kan skje direkte fra utenlandske tjenestetilbydere. Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet utreder hvilke regelverksendringer som er nødvendig for å kunne gjennomføre tilleggsprotokollen i norsk rett.

Et sentralt regelverk for å sikre at politiet og påtalemyndigheten raskt får tilgang til elektroniske bevis fra utenlandske tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester er EUs forordning og direktiv om tilgang til elektroniske bevis (E-evidence). Regelverket om E-evidence inneholder blant annet regler om at politi og påtalemyndighet i et EU-land kan kreve å få tilgang til elektroniske bevis direkte fra tjenestetilbydere som tilbyr tjenester i EU, og som er etablert i et annet EU-land eller utenfor EU, innenfor korte frister og uavhengig av hvor de elektroniske bevisene er lagret.

Et annet relevant regelverk for å tilrettelegge for at politiet og påtalemyndigheten mer effektivt kan innhente bevis i utlandet er den europeiske etterforskningsordren (EIO). I likhet med den europeiske arrestordren bygger EIO på forutsetningen om gjensidig tillit statene imellom og prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det innebærer en forenkling og effektivisering med hensyn til rettslig samarbeid, sammenliknet med bruken av rettsanmodninger.

For regjeringen er det viktig at norsk politi og påtalemyndighet har like gode verktøy for sin straffesaksbehandling, som europeisk politi og påtalemyndighet. Regjeringen arbeider derfor for norsk tilknytning til disse regelverkene, og vi er i kontakt med EU om dette. Siden hverken E-evidence eller EIO er omfattet av våre eksisterende avtaler med EU, vil jeg understreke at det ikke er noen automatikk i at Norge får knytte seg til disse regelverkene, men dette er et høyt prioritert arbeid fra min side.

Regjeringen følger også EUs arbeid med en forordning for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn på nett (CSAM-forordningen). Formålet med dette regelverket er først og fremst å pålegge tilbydere å avdekke, rapportere og fjerne overgrepsmateriale mot barn og å motvirke spredning av slikt materiale. Regelverket gjelder ikke innhenting av bevis i straffesaker, men er likevel et viktig tiltak for å beskytte barn og redusere tilgjengeligheten av overgrepsmateriale på nettet. Regjeringen følger forhandlingene tett og avventer det endelige innholdet i regelverket.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026

Politioperativt system (PO) er et politioperativt register som anvendes for å administrere polititjenesten. PO er først og fremst politiets vaktjournal og et oppdragshåndteringsverktøy for operasjonssentralen.

Loggføring skjer i sanntid. Hendelser gis en eller flere koder («Forholdets art») etter hva politiet oppfatter at hendelsen dreier seg om der og da. Registrerte bistandsoppdrag kan dermed handle om noe annet enn det er registrert som i PO. Flere koder kan være registrert på samme bistandsoppdrag. I PO registrerer operatørene både verifisert og ikke-verifisert informasjon. PO består derfor i betydelig grad av usikker informasjon som ikke korrigeres i etterkant.

Politidirektoratet har sammenstilt statistikk som viser antall registreringer av bistand til oppdrag innen helsevern i politiet for perioden 2018-2025.

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

FORHOLDETS ART Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall

BISTAND HELSEVESEN 15096 16052 17423 18377 19821 21499 21767 21198

TRANSPORT PSYKIATRI 1439 1547 1898 1932 2174 2377 2398 2280

PSYKIATRI 21840 22091 21897 22716 22872 22637 21709 18282

PSYKIATRI PERMISJON 34 23 23 15 166 573 461 615

PSYKIATRI REFUSJON 937 1555 1683 855 1002 990 932 610

FREMSTILLING LEGE 8489 9484 8947 9069 10210 10588 10722 9837

SELVSKADING 589 670 911 786 904 871 988 984

SUICIDAL 8614 9335 9551 8677 8779 8318 8720 8799

SAVNET SUICIDAL 350 348 504 538 685 1033 1040 945

TOTALT 48407 51129 53219 51987 54833 56998 57012 53994

Tabellen viser at det i perioden sett under ett har vært en økning i antallet registrerte bistandsoppdrag, men at det har vært en nedgang fra 2024 til 2025. Ikke alle oppdrag utløser ressursbruk i politiet.

På grunn av nevnte forhold knyttet til innretning til PO og dagens registreringspraksis, er tallene usikre og må anvendes med forsiktighet. Tabellen gir ikke grunnlag for å peke på enkeltstående forklaringer på den totale økningen i antall registrerte bistandsoppdrag til helsevesenet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026

Jeg viser til at Stortinget 26. mai 2026 vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, herunder igangsetting av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Som jeg uttalte i innlegget mitt ved behandlingen av Dokument 8:138 S (2025-2026), skal det foreligge et kvalitetssikret forprosjekt før saken eventuelt fremmes for Stortinget til investeringsbeslutning. En eventuell økt helikopterkapasitet må sees i sammenheng med helheten i politiets oppgaver og ressursbruk. I lys av utviklingen i den geopolitiske situasjonen er det også et behov for å se nærmere på hvor nye baser bør plasseres. Det er derfor for tidlig å konkludere nå, før forprosjektet foreligger.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.09.2026

Krav om fremleggelse av politiattest fra personer som skal inneha visse stillinger, funksjoner etc. er et viktig kriminalitetsforebyggende virkemiddel. Barneomsorgsattest er den attestformen som benyttes når formålet med vandelskontrollen er å beskytte mindreårige. Politiregisterloven § 39 angir hvilke straffebud som skal fremgå av barneomsorgsattesten.

Hvilke opplysninger som fremkommer av en barneomsorgsattest er fastsatt etter en avveining mellom flere hensyn. Attesten skal bidra til å forebygge overgrep, hindre skadelig innflytelse på mindreårige og sikre tilliten til at mindreårige ivaretas av skikkede personer. Samtidig må ordningen ivareta hensynet til personvern, rettssikkerhet og ønsket om resosialisering. Da politiregisterloven ble vedtatt ble det derfor besluttet å begrense barneomsorgsattesten til kun å vise overtredelser av spesifikt utvalgte lovbrudd av antatt særlig relevans for vern av mindreårige mot overgrep og skadelig innflytelse.

Jeg mener det er grunn til å se nærmere på om ordningen gir arbeidsgivere og andre som mottar barneomsorgsattester tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre gode egnethets- og skikkethetsvurderinger. Det er uheldig dersom relevante opplysninger ikke gjøres kjent for mottakeren av politiattesten – samtidig som det er krevende å avgrense hva som er tilstrekkelig relevant. Justis- og beredskapsdepartementet er kommet langt i arbeidet med et forslag om å inkludere flere typer lovbrudd i barneomsorgsattesten. Arbeidet følger opp anmodningsvedtak nr. 79 av 12. november 2020 og anmodningsvedtak nr. 628 av 18. februar 2021, hvor Stortinget blant annet har bedt om en vurdering av om anmerkninger om grov kroppskrenkelse og kroppsskade bør tilføyes barneomsorgsattesten. Forslaget tar også sikte på å følge opp anmodningsvedtak nr. 909 av 9. juni 2026, hvor det bes om at opplysninger om flere straffbare forhold som har sammenheng med organisert kriminalitet, blant annet overtredelser av straffeloven § 200 om involvering av mindreårige i kriminalitet, inkluderes i barneomsorgsattesten. Departementet tar sikte på å sende forslaget til utvidelse av politiregisterloven § 39 på høring i løpet av høsten. Det er per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.

Jeg nevner at i utdanningssektoren er anmodningsvedtak nr. 79 av 12. november 2020 allerede fulgt opp ved vedtakelsen av ny opplæringslov § 17-11 fjerde ledd og endringer i privatskolelova § 4-3 fjerde ledd. Anmodningsvedtaket omfatter imidlertid også andre sektorer og virksomheter, og det er denne delen som følges opp i det pågående arbeidet med endring av politiregisterloven § 39.

Som samfunn ønsker vi trygghet for at de som er sammen med barna våre er egnede omsorgspersoner. Politiattestordningen er et av flere virkemiddel for å sikre kontroll med disse personene. Samtidig har politiattestordningen så vidt mange begrensninger at det alltid er viktig å supplere med andre forebyggende og trygghetsskapende tiltak.

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.09.2026

Tilskuddet til Mausund feltstasjon er ennå ikke utbetalt. Det er sterkt beklagelig at utbetalingen fra Miljødirektorat har tatt så lang tid. Vi er i dialog med bedriften for å sørge for at utbetaling av tilskuddet skjer i tråd med relevant regelverk og så snart som mulig.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.08.2026

En hovedårsak til at soningskøen har økt den siste tiden er mangel på fengselskapasitet for menn. Dette gjelder særlig på Østlandet, etter at Oslo fengsel ble stengt i juni for å klargjøre til nybygging.

Det er viktig at soningskøen ikke blir for høy, slik at straffer kan gjennomføres raskt. Samtidig må kapasiteten i kriminalomsorgen sikre en god straffegjennomføring, der rehabilitering står sentralt, for å forebygge tilbakefall til kriminalitet på et senere tidspunkt.

Det viktigste tiltaket vi gjør er å sikre en snarlig løsning for ny fengselskapasitet på Østlandet. Situasjonen ved Oslo fengsel har vært kritisk over lang tid. Regjeringen har derfor prioritert en helhetlig erstatningsløsning bestående av:

- Utvidelsen av Ullersmo fengsel med 76 plasser (tatt i bruk i 2025)

- Nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng med om lag 130 plasser (under bygging, planlagt åpnet i 2028)

- Nytt fengsel på Grønland med om lag 144 plasser (under planlegging, planlagt ferdigstilt i 2031).

Byggesakene prioriteres høyt og har god framdrift. Samtidig har arbeidet med nytt kvinnefengsel på Bredtveit-tomten høy prioritet.

Det er iverksatt flere tiltak for å bedre kapasitetsutnyttelsen og sikre at kvaliteten opprettholdes midlertidig, fram til ny kapasitet er på plass. Blant annet er håndtering av varetektskapasitet avgjørende for å bedre utnyttelsen av den totale kapasiteten. Utvidelse av Ullersmo fengsel med 76 plasser, som sto ferdig i desember 2025, benyttes midlertidig som varetektskapasitet. Innsatte som ikke sitter i varetekt vil i hovedsak overføres til andre regioner. Dette frigjør kapasitet og muliggjør at varetektsinnsatte i større grad kan håndteres innenfor region øst, noe som blant annet er viktig av hensyn til nærhet til politi, domstoler og forsvarere. For å effektivisere transport og kapasitetsutnyttelse er det også opprettet en transportenhet ved Ullersmo fengsel. I tillegg har kriminalomsorgen igangsatt tiltak som gjenåpning av stengte plasser og bruk av dubleringsplasser. Situasjonen med redusert varetekts- og fengselskapasitet på Østlandet vil være krevende i et par år fram til ny kapasitet er på plass.

Utviklingen hvor en større andel innsatte er dømt for mer alvorlig kriminalitet og flere har psykiske lidelser, er noe som krever ekstra ressurser og oppfølging fra de ansatte. Dette påvirker fengslenes evne til å opprettholde kapasitet. Kriminalomsorgen arbeider med dette gjennom tiltak for å beholde og rekruttere personell, og å styrke kompetansen.

Regjeringen prioriterer kriminalomsorgen. Vi bygger nye fengsler og vi utdanner flere som kan arbeide i fengsler. Vi har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år etter vi overtok, sist med 180 millioner kroner i 2026.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble det bevilget 145 millioner kroner til politiet for å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er Politidirektoratets oppgave å fordele budsjettmidler mellom enhetene i etaten i tråd med de føringer som er gitt av Stortinget og departementet. Politidirektoratet har opplyst at bevilgningen er fordelt på følgende måte:

Enhet Kap. 440, post 01 Kap. 443, post 01 Totalt

Oslo politidistrikt 31 000 8 053 39 053

Øst politidistrikt 5 194 5 497 10 691

Innlandet politidistrikt 2 602 2 142 4 744

Sør-Øst politidistrikt 8 486 4 322 12 808

Agder politidistrikt 2 316 1 951 4 267

Sør-Vest politidistrikt 8 330 3 467 11 797

Vest politidistrikt 8 905 3 574 12 479

Møre og Romsdal politidistrikt 1 791 1 559 3 350

Trøndelag politidistrikt 3 180 2 761 5 941

Nordland politidistrikt 6 994 1 646 8 640

Troms politidistrikt 6 489 1 242 7 731

Finnmark politidistrikt 1 337 1 029 2 366

Kripos 3 073 1 530 4 603

Økokrim 1 530 1 530

Politiets utlendingsenhet 15 000 15 000

Sum 105 000 40 000 145 000

Svar fra samferdselsministeren · 06.08.2026

Stortinget vedtok 28. april 2026 å be regjeringen gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus (anmodningsvedtak nr. 671). Samferdselsdepartementet er i gang med å få en oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene dette eventuelt vil medføre. Departementet vil med utgangspunkt i dette grunnlaget gå i dialog med Trøndelag fylkeskommune. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Forliksrådsmedlemmene velges av kommunestyret i hver kommune. Vervet som medlem av forliksrådet er et offentlig tillitsverv, og er ikke et ansettelsesforhold i arbeidsrettslig forstand. Medlemmene mottar godtgjøring etter lovbestemte satser og vervet gir ikke rett til pensjonsopptjening.

Ordningen reiser særlige problemstillinger for medlemmene i Oslo forliksråd ettersom saksmengden i Oslo er langt større enn i andre kommuner. Eksempelvis mottar Oslo forliksråd mer enn tre ganger så mange forliksklager som Bergen, som er det nest største forliksrådet. I følge Politidirektoratet er det bare Oslo forliksråd som har medlemmer som utfører arbeid som tilsvarer omtrent 100 prosent stilling, og på grunn av arbeidsmengden har disse vervet som sin hovedinntektskilde.

Tidligere hadde Oslo forliksråd en pensjonsordning gjennom Oslo kommune. Da staten i 2006 overtok det administrative ansvaret for forliksrådene, fulgte ansvaret for de som hadde pensjonsfordeler med. En ordning med dekning av kostnader til pensjonsordning ble etablert fordi medlemmene i Oslo forliksråd ikke kunne ha annet arbeid som sikret dem pensjonsytelser.

Antallet forliksklager har gått betydelig ned de siste 25 årene og det er derfor neppe et økt behov for heltidsverv.

Avslutningsvis nevner jeg at departementet arbeider med en nærmere vurdering av forliksrådsordningen. Både saksmengde, kommunale forskjeller og forliksrådsmedlemmenes betingelser vil inngå i denne vurderingen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.06.2026

Vedlagt følger Excel-dokument, oversendt fra Politidirektoratet, der den etterspurte tabellen er brutt ned etter politidistrikt.

Påtaleavgjorte forhold (U18), etter politidistrikt (eier), aldersgruppe, gjennomsnittlig saksbehandlingstid og fristoppnåelse. 2019–2025

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Prosentendring fra 2024* Prosentendring fra gj.snitt 2019–2024*

Hele landet

Under 18 år 17 541 16 940 16 677 16 974 21 770 20 950 20 439 -2,4 % 10,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 52,2 45,4 40,5 42,7 39,3 54,3 58,5 4,2 12,8

Antall innenfor frist 11 525 11 524 11 797 11 900 15 535 13 637 12 665 -7,1 % 0,1 %

Antall utenfor frist 6 016 5 416 4 880 5 074 6 235 7 313 7 774 6,3 % 33,5 %

Andel innenfor frist 65,7 % 68,0 % 70,7 % 70,1 % 71,4 % 65,1 % 62,0 % -3,1 % -6,5 %

Under 15 år 4 706 4 858 5 407 5 952 7 916 6 838 6 269 -8,3 % 5,4 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 28,2 24,0 20,0 19,4 19,8 24,6 27,6 2,9 4,9

Antall innenfor frist 3 944 4 111 4 764 5 258 6 924 5 806 5 079 -12,5 % -1,1 %

Antall utenfor frist 762 747 643 694 992 1 032 1 190 15,3 % 46,6 %

Andel innenfor frist 83,8 % 84,6 % 88,1 % 88,3 % 87,5 % 84,9 % 81,0 % -3,9 % -5,2 %

15-17 år 12 835 12 082 11 270 11 022 13 854 14 112 14 170 0,4 % 13,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 61,0 54,0 50,3 55,2 50,4 68,7 72,3 3,6 15,6

Antall innenfor frist 7 581 7 413 7 033 6 642 8 611 7 831 7 586 -3,1 % 0,9 %

Antall utenfor frist 5 254 4 669 4 237 4 380 5 243 6 281 6 584 4,8 % 31,4 %

Andel innenfor frist 59,1 % 61,4 % 62,4 % 60,3 % 62,2 % 55,5 % 53,5 % -2,0 % -6,6 %

Oslo politidistrikt

Under 18 år 4 203 3 149 3 180 2 944 4 099 3 900 3 909 0,2 % 9,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 68,1 51,1 39,5 45,1 31,2 54,6 63,1 8,6 14,9

Antall innenfor frist 2 296 2 012 2 214 1 964 3 058 2 409 2 299 -4,6 % -1,1 %

Antall utenfor frist 1 907 1 137 966 980 1 041 1 491 1 610 8,0 % 28,4 %

Andel innenfor frist 54,6 % 63,9 % 69,6 % 66,7 % 74,6 % 61,8 % 58,8 % -3,0 % -6,4 %

Under 15 år 1 079 866 1 000 971 1 690 1 436 1 267 -11,8 % 8,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 24,2 18,3 16,1 17,5 13,9 22,2 26,1 3,9 7,4

Antall innenfor frist 886 747 887 844 1 530 1 195 1 017 -14,9 % 0,2 %

Antall utenfor frist 193 119 113 127 160 241 250 3,7 % 57,4 %

Andel innenfor frist 82,1 % 86,3 % 88,7 % 86,9 % 90,5 % 83,2 % 80,3 % -2,9 % -6,0 %

15-17 år 3 124 2 283 2 180 1 973 2 409 2 464 2 642 7,2 % 9,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 83,1 63,6 50,3 58,8 43,3 73,5 80,9 7,5 18,8

Antall innenfor frist 1 410 1 265 1 327 1 120 1 528 1 214 1 282 5,6 % -2,2 %

Antall utenfor frist 1 714 1 018 853 853 881 1 250 1 360 8,8 % 24,2 %

Andel innenfor frist 45,1 % 55,4 % 60,9 % 56,8 % 63,4 % 49,3 % 48,5 % -0,7 % -6,6 %

Øst politidistrikt

Under 18 år 2 453 2 722 2 459 2 424 3 332 3 343 3 375 1,0 % 21,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 58,6 52,4 52,7 40,0 37,4 49,8 49,4 -0,4 0,9

Antall innenfor frist 1 606 1 708 1 567 1 719 2 379 2 185 2 102 -3,8 % 13,0 %

Antall utenfor frist 847 1 014 892 705 953 1 158 1 273 9,9 % 37,2 %

Andel innenfor frist 65,5 % 62,7 % 63,7 % 70,9 % 71,4 % 65,4 % 62,3 % -3,1 % -4,3 %

Under 15 år 593 727 743 837 1 132 1 077 955 -11,3 % 12,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,1 23,7 22,9 18,6 17,6 22,7 28,5 5,8 4,4

Antall innenfor frist 491 619 627 742 995 904 751 -16,9 % 2,9 %

Antall utenfor frist 102 108 116 95 137 173 204 17,9 % 67,4 %

Andel innenfor frist 82,8 % 85,1 % 84,4 % 88,6 % 87,9 % 83,9 % 78,6 % -5,3 % -6,8 %

15-17 år 1 860 1 995 1 716 1 587 2 200 2 266 2 420 6,8 % 24,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 64,9 62,9 65,6 51,3 47,6 62,6 57,6 -5,0 -1,6

Antall innenfor frist 1 115 1 089 940 977 1 384 1 281 1 351 5,5 % 19,5 %

Antall utenfor frist 745 906 776 610 816 985 1 069 8,5 % 32,6 %

Andel innenfor frist 59,9 % 54,6 % 54,8 % 61,6 % 62,9 % 56,5 % 55,8 % -0,7 % -2,6 %

Innlandet politidistrikt

Under 18 år 855 932 811 872 1 070 1 178 1 035 -12,1 % 8,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 43,1 46,9 44,9 41,9 42,5 53,3 59,4 6,1 14,0

Antall innenfor frist 602 612 550 627 726 790 608 -23,0 % -6,6 %

Antall utenfor frist 253 320 261 245 344 388 427 10,1 % 41,5 %

Andel innenfor frist 70,4 % 65,7 % 67,8 % 71,9 % 67,9 % 67,1 % 58,7 % -8,3 % -9,7 %

Under 15 år 204 171 222 318 301 309 349 12,9 % 37,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 27,8 29,7 27,3 15,6 27,4 26,2 30,2 3,9 4,5

Antall innenfor frist 170 143 191 293 247 266 271 1,9 % 24,1 %

Antall utenfor frist 34 28 31 25 54 43 78 81,4 % 117,7 %

Andel innenfor frist 83,3 % 83,6 % 86,0 % 92,1 % 82,1 % 86,1 % 77,7 % -8,4 % -7,9 %

15-17 år 651 761 589 554 769 869 686 -21,1 % -1,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 47,8 50,7 51,5 57,1 48,4 62,9 74,3 11,4 21,2

Antall innenfor frist 432 469 359 334 479 524 337 -35,7 % -22,1 %

Antall utenfor frist 219 292 230 220 290 345 349 1,2 % 31,2 %

Andel innenfor frist 66,4 % 61,6 % 61,0 % 60,3 % 62,3 % 60,3 % 49,1 % -11,2 % -12,8 %

Sør-Øst politidistrikt

Under 18 år 1 898 1 759 2 016 2 360 2 597 2 313 2 306 -0,3 % 6,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,1 35,0 38,3 40,6 50,0 57,7 66,8 9,0 23,3

Antall innenfor frist 1 416 1 333 1 509 1 682 1 667 1 416 1 444 2,0 % -4,0 %

Antall utenfor frist 482 426 507 678 930 897 862 -3,9 % 31,9 %

Andel innenfor frist 74,6 % 75,8 % 74,9 % 71,3 % 64,2 % 61,2 % 62,6 % 1,4 % -7,7 %

Under 15 år 520 576 733 873 821 629 662 5,2 % -4,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 21,6 18,7 16,4 19,3 24,0 21,3 27,0 5,7 6,7

Antall innenfor frist 477 523 660 789 689 552 565 2,4 % -8,1 %

Antall utenfor frist 43 53 73 84 132 77 97 26,0 % 26,0 %

Andel innenfor frist 91,7 % 90,8 % 90,0 % 90,4 % 83,9 % 87,8 % 85,3 % -2,4 % -3,8 %

15-17 år 1 378 1 183 1 283 1 487 1 776 1 684 1 644 -2,4 % 12,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 45,7 42,9 50,9 53,0 62,0 71,3 82,8 11,5 28,5

Antall innenfor frist 939 810 849 893 978 864 879 1,7 % -1,1 %

Antall utenfor frist 439 373 434 594 798 820 765 -6,7 % 32,7 %

Andel innenfor frist 68,1 % 68,5 % 66,2 % 60,1 % 55,1 % 51,3 % 53,5 % 2,2 % -8,1 %

Agder politidistrikt

Under 18 år 1 095 990 1 274 1 486 1 720 1 388 1 548 11,5 % 16,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,2 45,2 43,5 56,0 40,5 55,1 50,6 -4,5 4,0

Antall innenfor frist 773 669 859 966 1 171 869 995 14,5 % 12,5 %

Antall utenfor frist 322 321 415 520 549 519 553 6,6 % 25,4 %

Andel innenfor frist 70,6 % 67,6 % 67,4 % 65,0 % 68,1 % 62,6 % 64,3 % 1,7 % -2,6 %

Under 15 år 250 248 391 508 616 346 388 12,1 % -1,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 34,0 31,1 27,7 21,2 23,5 20,5 20,3 -0,2 -6,0

Antall innenfor frist 201 185 331 444 508 302 344 13,9 % 4,7 %

Antall utenfor frist 49 63 60 64 108 44 44 0,0 % -32,0 %

Andel innenfor frist 80,4 % 74,6 % 84,7 % 87,4 % 82,5 % 87,3 % 88,7 % 1,4 % 5,9 %

15-17 år 845 742 883 978 1 104 1 042 1 160 11,3 % 24,4 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 40,7 49,8 50,5 74,0 50,1 66,6 60,7 -5,8 5,5

Antall innenfor frist 572 484 528 522 663 567 651 14,8 % 17,1 %

Antall utenfor frist 273 258 355 456 441 475 509 7,2 % 35,3 %

Andel innenfor frist 67,7 % 65,2 % 59,8 % 53,4 % 60,1 % 54,4 % 56,1 % 1,7 % -4,0 %

Sør-Vest politidistrikt

Under 18 år 1 946 1 921 1 693 1 820 2 218 2 305 2 215 -3,9 % 11,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 47,8 39,5 37,3 41,9 42,2 56,2 72,1 15,9 28,0

Antall innenfor frist 1 351 1 381 1 222 1 304 1 607 1 521 1 254 -17,6 % -10,3 %

Antall utenfor frist 595 540 471 516 611 784 961 22,6 % 63,9 %

Andel innenfor frist 69,4 % 71,9 % 72,2 % 71,6 % 72,5 % 66,0 % 56,6 % -9,4 % -14,0 %

Under 15 år 647 611 663 719 1 011 978 728 -25,6 % -5,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 24,2 18,0 15,4 17,6 16,9 17,7 27,6 9,9 9,3

Antall innenfor frist 556 538 617 651 901 857 583 -32,0 % -15,1 %

Antall utenfor frist 91 73 46 68 110 121 145 19,8 % 70,9 %

Andel innenfor frist 85,9 % 88,1 % 93,1 % 90,5 % 89,1 % 87,6 % 80,1 % -7,5 % -9,0 %

15-17 år 1 299 1 310 1 030 1 101 1 207 1 327 1 487 12,1 % 22,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 59,6 49,5 51,3 57,8 63,4 84,6 93,9 9,3 32,9

Antall innenfor frist 795 843 605 653 706 664 671 1,1 % -5,6 %

Antall utenfor frist 504 467 425 448 501 663 816 23,1 % 62,8 %

Andel innenfor frist 61,2 % 64,4 % 58,7 % 59,3 % 58,5 % 50,0 % 45,1 % -4,9 % -13,6 %

Vest politidistrikt

Under 18 år 1 557 1 458 1 460 1 384 2 135 1 996 1 795 -10,1 % 7,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 55,4 47,5 35,6 39,2 37,0 41,1 42,5 1,4 -0,1

Antall innenfor frist 981 987 1 090 1 026 1 643 1 493 1 305 -12,6 % 8,4 %

Antall utenfor frist 576 471 370 358 492 503 490 -2,6 % 6,1 %

Andel innenfor frist 63,0 % 67,7 % 74,7 % 74,1 % 77,0 % 74,8 % 72,7 % -2,1 % 0,8 %

Under 15 år 456 500 456 489 800 710 624 -12,1 % 9,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 30,5 31,3 20,7 19,2 19,7 20,6 27,5 6,9 3,8

Antall innenfor frist 376 387 399 439 743 640 535 -16,4 % 7,6 %

Antall utenfor frist 80 113 57 50 57 70 89 27,1 % 25,1 %

Andel innenfor frist 82,5 % 77,4 % 87,5 % 89,8 % 92,9 % 90,1 % 85,7 % -4,4 % -1,0 %

15-17 år 1 101 958 1 004 895 1 335 1 286 1 171 -8,9 % 6,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 65,7 55,9 42,3 50,1 47,3 52,5 50,5 -2,0 -1,8

Antall innenfor frist 605 600 691 587 900 853 770 -9,7 % 9,1 %

Antall utenfor frist 496 358 313 308 435 433 401 -7,4 % 2,7 %

Andel innenfor frist 55,0 % 62,6 % 68,8 % 65,6 % 67,4 % 66,3 % 65,8 % -0,6 % 1,5 %

Møre og Romsdal politidistrikt

Under 18 år 624 719 695 715 881 915 926 1,2 % 22,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 42,6 32,1 27,4 38,7 38,7 51,2 54,4 3,2 15,9

Antall innenfor frist 441 548 548 526 632 564 637 12,9 % 17,3 %

Antall utenfor frist 183 171 147 189 249 351 289 -17,7 % 34,4 %

Andel innenfor frist 70,7 % 76,2 % 78,8 % 73,6 % 71,7 % 61,6 % 68,8 % 7,2 % -3,3 %

Under 15 år 134 217 151 208 278 284 289 1,8 % 36,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 31,5 26,9 18,6 13,3 16,4 33,0 26,1 -6,9 2,9

Antall innenfor frist 106 192 137 192 250 226 243 7,5 % 32,2 %

Antall utenfor frist 28 25 14 16 28 58 46 -20,7 % 63,3 %

Andel innenfor frist 79,1 % 88,5 % 90,7 % 92,3 % 89,9 % 79,6 % 84,1 % 4,5 % -2,6 %

15-17 år 490 502 544 507 603 631 637 1,0 % 16,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 45,6 34,4 29,9 49,1 49,0 59,4 67,2 7,8 22,6

Antall innenfor frist 335 356 411 334 382 338 394 16,6 % 9,6 %

Antall utenfor frist 155 146 133 173 221 293 243 -17,1 % 30,1 %

Andel innenfor frist 68,4 % 70,9 % 75,6 % 65,9 % 63,3 % 53,6 % 61,9 % 8,3 % -4,4 %

Trøndelag politidistrikt

Under 18 år 1 376 1 355 1 514 1 471 1 674 1 773 1 455 -17,9 % -4,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 41,4 45,1 35,9 37,5 41,5 42,3 51,7 9,4 11,1

Antall innenfor frist 955 912 1 094 1 039 1 223 1 188 851 -28,4 % -20,4 %

Antall utenfor frist 421 443 420 432 451 585 604 3,2 % 31,7 %

Andel innenfor frist 69,4 % 67,3 % 72,3 % 70,6 % 73,1 % 67,0 % 58,5 % -8,5 % -11,5 %

Under 15 år 386 339 509 547 609 512 450 -12,1 % -7,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 29,3 25,4 20,2 22,3 24,8 32,3 30,3 -1,9 4,6

Antall innenfor frist 309 278 451 458 520 395 335 -15,2 % -16,6 %

Antall utenfor frist 77 61 58 89 89 117 115 -1,7 % 40,5 %

Andel innenfor frist 80,1 % 82,0 % 88,6 % 83,7 % 85,4 % 77,1 % 74,4 % -2,7 % -8,4 %

15-17 år 990 1 016 1 005 924 1 065 1 261 1 005 -20,3 % -3,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 46,2 51,7 43,9 46,5 51,1 46,3 61,3 14,9 13,6

Antall innenfor frist 646 634 643 581 703 793 516 -34,9 % -22,6 %

Antall utenfor frist 344 382 362 343 362 468 489 4,5 % 29,8 %

Andel innenfor frist 65,3 % 62,4 % 64,0 % 62,9 % 66,0 % 62,9 % 51,3 % -11,5 % -12,6 %

Nordland politidistrikt

Under 18 år 704 797 726 600 747 737 696 -5,6 % -3,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 52,0 39,5 46,2 48,3 37,3 53,7 50,2 -3,5 4,0

Antall innenfor frist 463 564 485 399 544 490 463 -5,5 % -5,7 %

Antall utenfor frist 241 233 241 201 203 247 233 -5,7 % 2,3 %

Andel innenfor frist 65,8 % 70,8 % 66,8 % 66,5 % 72,8 % 66,5 % 66,5 % 0,0 % -1,7 %

Under 15 år 204 258 270 213 293 210 263 25,2 % 9,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 28,4 29,0 25,6 32,8 24,2 26,8 34,0 7,2 6,2

Antall innenfor frist 164 203 219 165 243 179 192 7,3 % -1,8 %

Antall utenfor frist 40 55 51 48 50 31 71 129,0 % 54,9 %

Andel innenfor frist 80,4 % 78,7 % 81,1 % 77,5 % 82,9 % 85,2 % 73,0 % -12,2 % -8,0 %

15-17 år 500 539 456 387 454 527 433 -17,8 % -9,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 61,6 44,6 58,3 56,8 45,7 64,4 60,0 -4,4 4,8

Antall innenfor frist 299 361 266 234 301 311 271 -12,9 % -8,2 %

Antall utenfor frist 201 178 190 153 153 216 162 -25,0 % -10,9 %

Andel innenfor frist 59,8 % 67,0 % 58,3 % 60,5 % 66,3 % 59,0 % 62,6 % 3,6 % 0,8 %

Troms politidistrikt

Under 18 år 549 767 529 527 696 746 742 -0,5 % 16,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 32,7 56,8 33,4 36,0 46,9 60,3 96,6 36,3 52,2

Antall innenfor frist 464 507 428 405 464 459 399 -13,1 % -12,2 %

Antall utenfor frist 85 260 101 122 232 287 343 19,5 % 89,3 %

Andel innenfor frist 84,5 % 66,1 % 80,9 % 76,9 % 66,7 % 61,5 % 53,8 % -7,8 % -19,0 %

Under 15 år 179 258 186 179 251 265 228 -14,0 % 3,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 32,2 37,6 22,3 21,0 28,9 27,6 30,7 3,1 2,4

Antall innenfor frist 161 219 173 162 199 217 188 -13,4 % -0,3 %

Antall utenfor frist 18 39 13 17 52 48 40 -16,7 % 28,3 %

Andel innenfor frist 89,9 % 84,9 % 93,0 % 90,5 % 79,3 % 81,9 % 82,5 % 0,6 % -4,1 %

15-17 år 370 509 343 348 445 481 514 6,9 % 23,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 33,0 66,6 39,5 43,8 57,0 78,3 125,8 47,5 72,8

Antall innenfor frist 303 288 255 243 265 242 211 -12,8 % -20,7 %

Antall utenfor frist 67 221 88 105 180 239 303 26,8 % 102,0 %

Andel innenfor frist 81,9 % 56,6 % 74,3 % 69,8 % 59,6 % 50,3 % 41,1 % -9,3 % -24,4 %

Finnmark politidistrikt

Under 18 år 257 363 315 352 581 327 392 19,9 % 7,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,5 31,9 35,2 48,2 35,1 40,2 36,8 -3,4 -1,5

Antall innenfor frist 176 283 228 233 416 239 279 16,7 % 6,3 %

Antall utenfor frist 81 80 87 119 165 88 113 28,4 % 9,4 %

Andel innenfor frist 68,5 % 78,0 % 72,4 % 66,2 % 71,6 % 73,1 % 71,2 % -1,9 % -0,4 %

Under 15 år 52 82 81 82 109 76 64 -15,8 % -20,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 27,5 20,7 27,9 30,5 35,7 25,3 22,4 -3,0 -5,6

Antall innenfor frist 46 72 70 71 95 70 54 -22,9 % -23,6 %

Antall utenfor frist 6 10 11 11 14 6 10 66,7 % 3,4 %

Andel innenfor frist 88,5 % 87,8 % 86,4 % 86,6 % 87,2 % 92,1 % 84,4 % -7,7 % -3,7 %

15-17 år 205 281 234 270 472 251 328 30,7 % 14,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 42,5 35,1 37,8 53,6 35,0 44,7 39,7 -5,0 -1,8

Antall innenfor frist 130 211 158 162 321 169 225 33,1 % 17,3 %

Antall utenfor frist 75 70 76 108 151 82 103 25,6 % 10,0 %

Andel innenfor frist 63,4 % 75,1 % 67,5 % 60,0 % 68,0 % 67,3 % 68,6 % 1,3 % 1,7 %

Særorgan eller uoppgitt politidistrikt

Under 18 år 24 8 5 19 20 29 45 55,2 % 157,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Under 15 år 2 5 2 8 5 6 2 -66,7 % -57,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

15-17 år 22 3 3 11 15 23 43 87,0 % 235,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall

* Endring i andel påtaleavgjort innen frist er angitt i prosentpoeng, mens endring i saksbehandlingstid er angitt i antall dager

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Det gjør inntrykk på meg å høre om situasjoner der noen har måttet oppleve at personsensitiv informasjon om avdøde barn blir spredt på internett. Jeg er opptatt av at myndighetene skal ha effektive virkemidler for å stanse og forhindre dette.

I anmodningsvedtak 26. mai 2026 har Stortinget bedt regjeringen om å vurdere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet, herunder om man bør sikre en rett til bistandsadvokat og prosessuell representasjon. Vedtaket ligger til oppfølging i mitt departement. Jeg er enig i at det i forbindelse med oppfølgingen er naturlig å vurdere også tilgrensende problemstillinger som kan ha betydning for avdøde barns rettssikkerhet.

Samtidig er spredning av personsensitiv informasjon på internett en del av en bredere tematikk som regjeringen jobber aktivt med på flere måter. Dagens lovgivning gir flere virkemidler for å håndtere ulovlig publisering av personsensitiv informasjon på internett. Effektiv håndheving vanskeliggjøres likevel i en del tilfeller av at nettsidene ikke er etablert i Norge og av at det kan være vanskelig å identifisere hvem som har publisert opplysningene. Regjeringen jobber med å gjennomføre EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett, noe som vil gi oss flere verktøy for å beskytte innbyggerne på internett og gjøre det enklere å melde fra om og håndtere ulovlig innhold på nettsider som er etablert utenfor Norge. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig. Jeg er også i gang med å vurdere om det er behov for andre endringer i norsk rett for å gi relevante myndigheter tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge fjerning av ulovlig innhold på internett.

Jeg understreker samtidig at også opplysninger om avdøde personers personlige forhold er omfattet av taushetspliktreglene. Lovverket inneholder også flere bestemmelser som kan gi grunnlag for straffeforfølgning av personer som sprer slike personsensitive opplysninger på nett. Straffeloven § 267 a rammer deling av bilder av krenkende eller åpenbart privat karakter. I forarbeidene er det lagt til grunn at bestemmelsen også kan omfatte deling av bilder som viser døde personer, se Prop. 159 L (2020–2021) punkt 8.2. Deling av personopplysninger vil kunne rammes av straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, mens spredning av opplysninger av krenkende karakter kan rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelse av privatlivets fred.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Politiet og særlig Oslo politidistrikt opplever flere oppgaver på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina. I Oslo politidistrikt er langt flere operative ressurser bundet til vakthold enn tidligere. For at politiet ikke skal måtte nedprioritere viktige oppgaver innen forebygging og tilstedeværelse har Politidirektoratet bedt Forsvaret om bistand til vakthold utvalgte steder.

Jeg er opptatt av at politiet skal kunne ivareta hele spennet i sitt samfunnsoppdrag, og derfor har Arbeiderparti-regjeringen foreslått 145 millioner kroner i økte bevilgninger til politiet i forbindelse med årets reviderte nasjonalbudsjett. Politidirektoratet har opplyst at Oslo politidistrikt vurderer flere tiltak for å bedre situasjonen. Det er satt i gang en større ressursgjennomgang for å styrke den operative kapasiteten, og ved akutte behov benyttes nabohjelp fra andre politidistrikt.

En forsterkningsressurs for politiet er ett av flere langsiktige tiltak som vurderes for å styrke politiets beredskap. Den tidligere forsterkningsressursen, Politireserven, ble avviklet i 2020. Da hadde den ikke blitt brukt siden OL på Lillehammer i 1994. Det er derfor viktig at en ny forsterkningsressurs for politiet tar utgangspunkt i hvilke behov politiet har i dag og fremover. Departementet følger opp dette som ledd i arbeidet med den langsiktige planen for politiet.

På kort sikt, og i særlig krevende perioder, er det politiet selv som må vurdere om det er aktuelt å be Forsvaret om bistand, jf. Instruks om Forsvarets bistand til politiet. Dette er en operativ vurdering, og ikke noe hverken jeg eller regjeringen har pålagt politiet å gjøre.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten med totalt 145 mill. kroner. Deler av bevilgningen er foreslått til å særskilt styrke Oslo politidistrikt til å håndtere hovedstatsoppdraget grunnet utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Ressursallokeringsmodellen (RAM) er en modell politiet innførte i 2022 for å forbedre budsjettfordelingen til politidistriktene. Det er politiet selv som eier og forvalter modellen. RAM ligger som hovedregel til grunn for fordeling av midler i politiet, men det kan også være andre faktorer eller endringer i løpet av året som påvirker fordelingen av midler ifb. RNB. Endelig fordeling av foreslått bevilgning vil Politidirektoratet vurdere og drøfte med distrikter, særorganer og organisasjonene i politiet etter at de får tilført midlene formelt gjennom et supplerende tildelingsbrev fra departementet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2026

Jeg viser til at Stortinget 26. mai 2026 vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, herunder igangsetting av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Redningshelikopterbasen i Tromsø er vedtatt, og arbeidet med realiseringen er i gang med sikte på at Forsvaret overtar operatøransvaret i løpet av 2030.

Som jeg også opplyste i svar på skriftlig spørsmål 1674 (2025–2026) fra representanten Jon Engen Helgheim, besvart 27. februar 2026, er en eventuell base for politihelikopter i Tromsø ikke besluttet. Samtidig ser jeg at det kan være fordeler ved god samhandling og mulig samlokalisering dersom Stortinget på et senere tidspunkt vedtar å anskaffe flere politihelikoptre.

I planleggingen av den nye redningshelikopterbasen i Tromsø vil det derfor, slik det også ble redegjort for i svaret på spørsmål 1674, så langt det er mulig og hensiktsmessig innenfor rammen av gjeldende beslutninger, bli tatt hensyn til politiets eventuelle framtidige behov, både i vurderingen av arealdisponering og i den overordnede utformingen av baseløsningen.

God samhandling og best mulig samlet ressursutnyttelse er viktig for den samlede beredskapen, og dette vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet.