Foto: Stortinget
Morten Wold
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget
Slik har Morten stemt siden 09.10.2025
For 319 · Mot 332 · Ikke til stede 822
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023FremskrittspartietModum kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
- 2021FremskrittspartietStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017FremskrittspartietStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013FremskrittspartietStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Morten Wold er en norsk journalist og politiker (FrP). Han har vært stortingsrepresentant siden 2013 og var fra 2025 til 2026 Stortingets første visepresident.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Spørsmål til regjeringen
91 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Er det i dag plass til flere togavganger gjennom Lierås-tunnelen og vil en ny jernbanetunnel under Oslo gjøre at det blir plass til flere tog gjennom Lierås-tunnelen, samt hvordan vil en ny Oslo-tunnel gi flere togavganger og bedre togsituasjonen vest for Sandvika og Asker?
Spørsmålet
Er det i dag plass til flere togavganger gjennom Lierås-tunnelen og vil en ny jernbanetunnel under Oslo gjøre at det blir plass til flere tog gjennom Lierås-tunnelen, samt hvordan vil en ny Oslo-tunnel gi flere togavganger og bedre togsituasjonen vest for Sandvika og Asker?
Svar fra samferdselsministeren · 18.03.2026
Det planlegges to trinn i tilbudsforbedring gjennom Lierås-tunnelen før en ny Rikstunnel står ferdig. På strekningen mellom Drammen og Asker er det planlagt en økning i antall avganger per time i grunnrute fra og med 2028. I Nasjonal transportplan ligger det i tillegg en større tilbudsforbedring for lokal- og regiontogtilbudet på Østlandet (effektpakke E15), som samlet vil gi ytterligere økning av antall avganger når den er gjennomført.
En ny tunnel vil løse opp en av jernbanenettets største sårbarheter, gi betydelig bedre stabilitet og punktlighet i togtilbudet, samt god transportkapasitet gjennom Oslo-navet. Hvordan denne kapasiteten skal brukes, avhenger av hva slags prioriteringer som gjøres for utviklingen av det øvrige togtilbudet i tiden fremover, både vest og øst for Oslo S.
Regjeringen vil legge frem en helhetlig vurdering av utviklingen av jernbanen på lang sikt, herunder Rikstunnelens rolle, i neste NTP.
Etter oljepionernemda åpnet for søknader i januar, har mange fått avslag til tross for at de har sykdommer og lidelser som kobles direkte til eksponeringen for kjemikalier under arbeidet på sokkelen i pionertiden. Vurderer statsråden å utvide diagnoselisten for å treffe bedre på de som faktisk er rammet?
Spørsmålet
Etter oljepionernemda åpnet for søknader i januar, har mange fått avslag til tross for at de har sykdommer og lidelser som kobles direkte til eksponeringen for kjemikalier under arbeidet på sokkelen i pionertiden.
Vurderer statsråden å utvide diagnoselisten for å treffe bedre på de som faktisk er rammet?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 23.02.2026
Jeg er glad for at kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer er åpnet for søknader, og for at de første utbetalingene allerede er foretatt.
I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 220 (2024-2025) er kompensasjonsordningen basert på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene som oljepionerkommisjonen presenterte i NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning,
Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar. Lovforslaget, som ble lagt frem ved Prop. 7 L (2025-2026) den 31. oktober 2025, ble vedtatt i Stortinget 16. desember 2025. Ordningen ble åpnet for søknader 5. januar 2026.
Hvilke sykdommer og skader som er omfattet av ordningen og kan gi rett til kompensasjon fremkommer av loven selv. Departementet la ved utforming av «sykdomslista» i sitt lovforslag til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen. Lista er uttømmende. Se også Prop. 7 L (2025-2026) punkt 5.2.3.1, hvor departementets vurderinger er nærmere beskrevet.
Ved en konkret søknad om kompensasjon må det også påvises «mulig sammenheng» mellom sykdommen eller skaden og kjemikalieeksponeringen. Kravet om «mulig sammenheng» innebærer et lempeligere årsakskrav enn i de ordinære yrkesskadeordningene, siden det ikke stilles krav om sannsynlighetsovervekt.
Når forventer statsråden å legge frem forslag til kompensasjonsordning for ofre og etterlatte etter Kielland-ulykken, i tråd med vedtak 917 (2024-2025) og løst forslag nr. 27 fra Trontaledebatten, som ble vedtatt med flertall 14.10.2025?
Spørsmålet
Når forventer statsråden å legge frem forslag til kompensasjonsordning for ofre og etterlatte etter Kielland-ulykken, i tråd med vedtak 917 (2024-2025) og løst forslag nr. 27 fra Trontaledebatten, som ble vedtatt med flertall 14.10.2025?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.02.2026
Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtak 917 (2024-2025) pågår og departementet tar sikte på å komme tilbake til saken så snart som mulig. Prosessen krever juridiske, administrative og budsjettmessige avklaringer.
Hvor mange ansatte jobber i arbeids- og inkluderingsdepartementet og hva har vært utviklingen i antall årsverk siden 2021?
Spørsmålet
Hvor mange ansatte jobber i arbeids- og inkluderingsdepartementet og hva har vært utviklingen i antall årsverk siden 2021?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 12.01.2026
Utviklingen i antall ansatte og årsverk fra 2021 til 2024 framgår av tabellen under. Tallene er hentet fra SSB og viser årsgjennomsnitt. Tallene fra SSB for 2025 vil ikke bli tilgjengelige før 26. februar i år.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Antall ansatte og antall årsverk i perioden 2017-2024
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Antall ansatte i årsgjennomsnitt 198 194 190 191 193 230 237 235
Antall årsverk i årsgjennomsnitt 193 189 185 187 190 226 233 232
Kilde: SSBs tall for antall ansatte i staten.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Endringer i antall ansatte
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2017-2021 2021-2024
Endring i antall - 5 42
Kilde: SSBs tall for antall ansatte i staten.
Regjeringen Støre besluttet høsten 2021 å overføre Integreringsavdelingen fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 1. januar 2022. Økningen i antall ansatte fra 2021 til 2022 skyldes i hovedsak overføringen av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hvor mange nye forskrifter er innført i AiD siden 2021?
Spørsmålet
Hvor mange nye forskrifter er innført i AiD siden 2021?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 12.01.2026
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt 48 nye forskrifter i perioden 2021-2025, se vedlagte tabell for en oversikt over disse. Samtidig har departementet opphevet 18 forskrifter, jf. vedlegg. Denne type oversikter er å finne på lovdata.no.
Jeg viser til at det i samme periode også er vedtatt en rekke endringer i gjeldende lover og forskrifter under AID sitt ansvarsområde.
Hvem snakker sant om hvorvidt Ringeriksbanen er innlemmet i Jernbanedirektoratets NTP-portefølje når direktoratet sier den ikke er det, mens statsråden sier den er det?
Spørsmålet
Hvem snakker sant om hvorvidt Ringeriksbanen er innlemmet i Jernbanedirektoratets NTP-portefølje når direktoratet sier den ikke er det, mens statsråden sier den er det?
Begrunnelse
Nylig stilte jeg spørsmål til samferdselsministeren og fikk til svar at Ringeriksbanen er innlemmet i Jernbanedirektoratets NTP-portefølje. I et intervju med Hallingdølen svarer direktoratet at den ikke er det.
Direktoratets seksjonsleder for strategi og portefølje, Benedicte Bruun-Lie, uttalte til avisen at:
«Ringeriksbanen er ikke en del av Jernbanedirektoratets NTP-portefølje og det foreligger per nå ingen prioritering av videre oppfølging av Ringeriksbanen.»
Det er laget en liste av jernbaneporteføljen som skal prioriteres i perioden 2025–2036. Ringeriksbanen er ikke nevnt, verken i første eller andre periode, skriver Hallingdølen.
Våren 2024 krevde et flertall på Stortinget bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti at regjeringen skulle legge FRE16 inn i NTP som et fellesprosjekt. Flertallet ba også regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan dette skulle følges opp våren 2025. Det har fortsatt ikke skjedd.
Svar fra samferdselsministeren · 01.12.2025
Etter behandlingen av Nasjonal transportplan 2025-2036, bad Stortinget regjeringen om å legge frem en sak som innpasset prosjektene det var flertallsvedtak for i Stortinget i NTP-porteføljen, seneste i forbindelse med RNB 2025 (vedtak 836).
Regjeringen la frem planen for innpassing av prosjektene allerede i Prop.1 S (2025). Om Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret-Hønefoss står det «Ringeriksbanen og E16 Skaret—Hønefoss videreføres som i dag som et fellesprosjekt under Nye Veier AS utenfor selskapets ordinære portefølje, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak». Det har med andre ord lik status som i forrige nasjonale transportplan, for perioden 2022-2033.
Når regjeringen viderefører Ringeriksbanen og E16 Skaret- Hønefoss som et fellesprosjekt hos Nye veier, betyr det at Ringeriksbanen er en del av Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. I april 2026 skal Jernbanedirektoratet levere en fjerntogstrategi til departementet, og der er Ringeriksbanen også en del av den porteføljen Jernbanedirektoratet vurderer for utvikling av togtilbudet på lenger sikt.
Fellesprosjektet er ikke en del av prosjektporteføljen til direktoratet, fordi prosjektet ligger i porteføljen til Nye veier. Dette er bakgrunnen for forvirring. Prosjektet er avhengig av en egen finansiering i statsbudsjettet utover det ordinære tilskuddet til Nye Veier, slik som det hadde før ny NTP ble lagt frem.
Mener statsråden fortsatt at saksbehandlingstiden for utslippstillatelse til Billerud Viken på Treklyngen på Ringerike er forsvarlig, gitt at prosjektet nå i praksis stoppes opp og investeringene står i fare?
Spørsmålet
Mener statsråden fortsatt at saksbehandlingstiden for utslippstillatelse til Billerud Viken på Treklyngen på Ringerike er forsvarlig, gitt at prosjektet nå i praksis stoppes opp og investeringene står i fare?
Begrunnelse
Billerud Viken i Hønefoss mangler nødvendig utslippstillatelse, men regjeringen ser ikke ut til å klare å lande saken.
Prosjektet opplyser nå at de i praksis må stanse aktivitetene på Treklyngen i løpet av desember. De fullfører noen få gjenstående oppgaver i november, men har ikke mer å gjøre uten utslippstillatelse.
I svar på mitt skriftlige spørsmål 4. september viste statsråden til at saken er kompleks og krever grundig behandling. Nå har saken ligget i Klima- og miljødepartementet i nær et halvt år uten vedtak.
Departementet har hatt omfattende dokumentasjon fra COWI og APEM over lenger tid, blant annet analyser som viser at Norge bruker en metode for klassifisering av økologisk tilstand som avviker fra praksis i andre EU/EØS-land, inkludert Sverige og Finland.
Staten har bevilget 87 millioner kroner i støtte gjennom Enova til dette prosjektet. Dersom saken ikke avklares, står både prosjektet og støtten i fare – statlige midler som kan gå tapt på grunn av manglende avklaring om utslippstillatelse.
Prosjektet er løftet frem som et flaggskip for grønn industri, skogbruk og eksport, med bred støtte lokalt, regionalt og nasjonalt. Alt det står på er avklaring av en utslippstillatelse – med de signaler dette gir til andre aktører som vurderer milliardinvesteringer i Norge innen grønn industri.
Svar fra klima- og miljøministeren · 01.12.2025
Jeg forstår at det er stort engasjement for etablering av den typen industriprosjekt som det Billerud Viken AS har søkt om tillatelse til. Samtidig er dette en stor og kompleks sak som krever grundig behandling. Billerud Vikens prosjekt kan ha store rettslige, miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Vurdering av saken, samt innhenting og gjennomføring av nødvendige faglige vurderinger er tidkrevende.
Som nevnt i svar på skriftlig spørsmål i september til representanten Wold, deler jeg hans ønske om å legge til rette for fremtidsrettet og bærekraftig næringsvirksomhet. Både for samfunnet og for involverte bedrifter er det samtidig avgjørende at tillatelser som blir gitt er i tråd med de kravene til utslipp som følger av lover og regler. Jeg tror vi alle er tjent med at vi i behandlingen av denne og lignende saker sikrer tilstrekkelig grundighet i vurderingene, slik at vedtakene står seg rettslig.
Hvor mange eiendommer er innløst i forbindelse med planlagt bygging av Ringeriksbanen, og stemmer det at mange av disse eiendommene nå er leid ut fremfor at de rives for å gi plass til den planlagte byggingen av banen?
Spørsmålet
Hvor mange eiendommer er innløst i forbindelse med planlagt bygging av Ringeriksbanen, og stemmer det at mange av disse eiendommene nå er leid ut fremfor at de rives for å gi plass til den planlagte byggingen av banen?
Begrunnelse
I forbindelse med den planlagte byggingen av Ringeriksbanen, er mange eiendommer kjøpt opp – og folk har måttet flytte fra et hjem de var glade i. Så vidt man forstår, er en rekke av disse nå leid ut fordi regjeringen somler med å få på plass en investeringsbeslutning og dermed byggestart for Ringeriksbanen. Folk er kastet ut av egne hjem de har eid - noen steder i flere generasjoner – og skal ha fått laveste markedspris – uten mulighet til et fritt salg gjennom en budrunde.
Dersom regjeringen fortsetter treneringen av bygging av Ringeriksbanen, bør tidligere eiere av disse eiendommene gis mulighet for gjenkjøp av sine tidligere hjem med en betydelig prisreduksjon.
Svar fra samferdselsministeren · 14.11.2025
Nye veier har fulgt Statens vegvesen sine retningslinjer for innløsning av boliger som er regulert vekk som følge av fremtidig vei og bane. Det er kjøpt 33 boliger totalt, og av disse er 32 leid ut i påvente av at byggeprosjektet skal starte opp.
Samlet sett har Fellesprosjektet kjøpt litt over 50 % av alle berørte boliger, hytter og gårdsbruk. Eiendommene er kjøpt ved frivillig salg og kjøpsprosessen er startet opp etter ønske fra tidligere eier.
Ringeriksbanen er lagt inn i fjerntogstrategien, som er en del av grunnlaget for prioritering av aktuelle prosjekter ved rullering av neste NTP. Er det riktig oppfattet at Ringeriksbanen i denne sammenheng vil bli prioritert på lik linje med de andre prosjektene i fjerntogstrategien, og hvordan har mindretallsregjeringen tenkt å følge opp Stortinget sin tydelige formulerte anmodning og vilje for gjennomføring av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16?
Spørsmålet
Ringeriksbanen er lagt inn i fjerntogstrategien, som er en del av grunnlaget for prioritering av aktuelle prosjekter ved rullering av neste NTP.
Er det riktig oppfattet at Ringeriksbanen i denne sammenheng vil bli prioritert på lik linje med de andre prosjektene i fjerntogstrategien, og hvordan har mindretallsregjeringen tenkt å følge opp Stortinget sin tydelige formulerte anmodning og vilje for gjennomføring av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16?
Begrunnelse
Da regjeringen la frem forslag til Nasjonal transportplan (NTP) i 2024, foreslo den på nytt å dele opp fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss. Veien skulle fremdeles ligge i Nye Veier. Ringeriksbanen ble foreslått overført til Bane Nor, tatt ut av NTP og lagt inn i en ny fjerntogstrategi, som grunnlag for vurdering ved rullering ved neste Nasjonale transportplan. Stortinget sa nei. Et bredt flertall (Høyre, Frp, Venstre, KrF, SV og Rødt) vedtok at prosjektet skulle videreføres samlet og innpasses i gjeldende transportplan. Flertallet ba regjeringen komme med egen sak til Stortinget senest i revidert budsjett for 2025. Men da budsjettet kom i mai, var Ringeriksbanen hverken omtalt eller prioritert.
Det viser seg at Samferdselsdepartementet allerede i juni 2024 – bare dager etter stortingsvedtaket – sendte et nytt tildelingsbrev til Jernbanedirektoratet. Her ber man om at Ringeriksbanen blir lagt inn i arbeidet med en ny fjerntogstrategi med tidshorisont 2050. Dette er nøyaktig det samme forslaget som Stortinget sa nei til.
Realitetene er at Ringeriksbanen med regjeringen sin manøver blir skjøvet ut i det ukjente, uten penger eller plan for fremdrift. Det betyr i praksis at prosjektet blir utsatt på ubestemt tid, uten noen som helst garanti for oppstart.
Regjeringen har tidligere hevdet at stortingsvedtaket er fulgt opp i statsbudsjettet for 2025, med formuleringer om at prosjektet «videreføres» og skal «innpasses innenfor en uendret økonomisk planramme». Det er tomme ord når prosjektet hverken er innpasset, prioritert eller finansiert - og det ikke er lagt frem noen sak slik Stortinget ba om.
Svar fra samferdselsministeren · 11.11.2025
Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan, hvor vedtaket var «Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) som et fellesprosjekt for å sikre den økonomiske nytten og bærekraften i prosjektet».
Prosjektet videreføres som fellesprosjekt hos Nye Veier og er innlemmet i Jernbanedirektoratets NTP-portefølje.
Jernbanedirektoratet skal ha fjerntogstrategien klar i løpet av april 2026 og arbeidet vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringene ved neste rullering av NTP. Det er naturlig at vi tar med alle fjerntogstrekninger i dette arbeidet. Dette gjelder for Oslo-Trondheim-Bodø, det gjelder for Oslo-Stavanger, og det gjelder for Oslo-Bergen – som Ringeriksbanen er en del av.
Den videre fremdriften i prosjektet avhenger av de årlige statsbudsjettene, på lik linje med alle andre samferdselsprosjekter.
Vil statsråden pålegge Bane NOR å stanse eventuelle planer om en fremtidig nedleggelse av Steinberg stasjon, samt sørge for at varslede ruteendringer ikke iverksettes?
Spørsmålet
Vil statsråden pålegge Bane NOR å stanse eventuelle planer om en fremtidig nedleggelse av Steinberg stasjon, samt sørge for at varslede ruteendringer ikke iverksettes?
Begrunnelse
Ifølge Vy sin app har Bane NOR igjen foreslått en rekke endringer i rutetilbudet fra Steinberg stasjon, akkurat slik man gjorde i 2023. Da ble det stoppet. Det eneste som har skjedd siden sist, er at Steinberg har fortsatt å vokse og blomstre, fått flere boliger og innbyggere, og fått matbutikken de har ventet på i mange år. Grunnruten er den samme, punktlighetsproblemer grunnet feil på infrastruktur er de samme, noe som påvirker Bane NORs måloppnåelse. Bane NORs ønske og plan om å legge ned stasjonen synes å være som tidligere. Dette til tross for at flere regjeringers mange instruksjoner om å la stasjonen være i fred.
Bane NORs ønsker om kutt i antall avganger, kan gi et betydelig dårligere togtilbud for pendlere og andre som bor i dette vekstområdet like utenfor Drammen - der antall innbyggere nærmest har doblet seg de siste 20 årene. Steinberg at pendlersted på cirka 2 000 innbyggere, med skole, barnehage, stor Kiwi-butikk, idrettslag, småbedrifter og store industribedrifter som Loe Betong og Hellik Teigen i gangavstand. Stasjonen er hjertet i samfunnet, har eksistert i 124 år, og brukes av folk som pendler til Oslo, Drammen og Kongsberg, pendlere som alle har stasjonen i gangavstand fra hjemmene sine.
Det er en fallitterklæring å kutte i togtilbudet i stedet for å gjøre noe med infrastrukturen, og kutt i togtilbudet inspirerer ikke til at folk skal reise miljøvennlig. Foreslåtte kutt i avganger vil skape store vanskeligheter for pendlere både på morgenen og ettermiddagen, for skolelever på vei til Kongsberg og Drammen, og andre reisende. Et redusert tilbud vil gi færre togbrukere, mer biltrafikk og kan være første trinn i det som synes å være Bane NORs årelange plan for å legge ned stasjonen.
Svar fra samferdselsministeren · 01.10.2025
Bane NOR har ikke planer om eller mandat til å legge ned stasjoner og de endringene som nå gjøres i rutetilbudet er ikke en nedleggelse av stasjonen. Det er derimot Bane NOR sitt ansvar som infrastrukturforvalter etter regelverket å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet. Dette følger av jernbaneforskriften og Bane NOR har hatt dette ansvaret siden 2017, da foretaket ble etablert og overtok ansvaret fra Jernbaneverket. Jeg viser her til mitt svar datert 30. september på likelydende spørsmål fra representant Lundteigen.
Mener klima- og miljøministeren at det er forsvarlig saksbehandling at det skal ta tre måneder å få svar på en klage fra Miljødirektoratet på en avslått søknad om utslippstillatelse for en ny tremassefabrikk på Follum på Ringerike?
Spørsmålet
Mener klima- og miljøministeren at det er forsvarlig saksbehandling at det skal ta tre måneder å få svar på en klage fra Miljødirektoratet på en avslått søknad om utslippstillatelse for en ny tremassefabrikk på Follum på Ringerike?
Begrunnelse
Billerud Viken sendte sitt purrebrev til Klima- og miljødepartementet 11. juli. For få dager siden fikk man svar om at Miljødirektoratet ser for seg å gi eventuelle kommentarer til Billerud Vikens brev 10. oktober – altså tre måneder senere – og i god tid etter stortingsvalget.
Ministeren har i tidligere svar på spørsmål om samme sak henvist til at saken er omfattende. Det synes vanskelig å forstå, siden Billerud Viken etter at klagen ble sendt mot slutten av oktober 2024, bare har ettersendt oppdaterte miljøanalyser.
Fabrikken har vært planlagt i flere år og kan gi 70 arbeidsplasser. Investeringen kan bli på flere milliarder kroner, men treneres nå av sendrektighet i både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Svar fra klima- og miljøministeren · 04.09.2025
Jeg forstår at det er stort engasjement for etablering av den typen industriprosjekt som det Billerud Viken AS har søkt om tillatelse til. Samtidig er dette en stor og kompleks sak som krever grundig behandling. Miljødirektoratet oversendte klagesaken til Klima- og miljødepartementet 13. juni 2025, og departementet mottok ytterligere dokumentasjon fra Billerud Viken AS 11. juli 2025. Denne dokumentasjonen ble videresendt til Miljødirektoratet 16. juli 2025.
Den supplerende dokumentasjonen er omfattende og inkluderer en ny rapport fra COWI på 55 sider og en EU-rapport på ca. 244 sider. Billerud Vikens prosjekt kan ha store juridiske, miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ny saksinformasjon må alltid vurderes nøye, og det tar tid å gjennomgå så omfattende materiale. Videre har selskapet lagt frem en rekke anførsler knyttet til Miljødirektoratets begrunnelse for avslaget. Vurdering, og kommentering av samtlige anførsler, samt innhenting av grundig vannfaglig dokumentasjon, er tidkrevende.
Representanten Wold skal ikke være i tvil om at jeg deler hans ønske om å legge til rette for fremtidsrettet og bærekraftig næringsvirksomhet. Både for samfunnet og for involverte bedrifter er det samtidig avgjørende at de tillatelser som blir gitt er i tråd med lovbestemte krav til utslipp. Jeg tror vi alle er tjent med at vi i behandlingen av denne og lignende saker sikrer tilstrekkelig grundighet i vurderingene, slik at vedtakene står seg juridisk.
Kan utenriksministeren bekrefte eller avkrefte om det har skjedd en endring i hvilke vurderinger som gjøres når det gjelder å innvilge eller avslå sikkerhetsklarering til personer med tilknytning til regimet i Iran?
Spørsmålet
Kan utenriksministeren bekrefte eller avkrefte om det har skjedd en endring i hvilke vurderinger som gjøres når det gjelder å innvilge eller avslå sikkerhetsklarering til personer med tilknytning til regimet i Iran?
Begrunnelse
Det er en kjent sak at det har vært veldig strenge kriterier for å gi sikkerhetsklarering til personer med tilknytning til regimet i Iran. Dersom vurderingen av det å innvilge eller avslå nevnte klarering er endret i den ene aller andre retning, er det interessant å høre utenriksministerens vurdering av dette.
Svar fra utenriksministeren · 05.09.2025
Jeg viser til ovennevnte spørsmål til utenriksministeren og som hører inn under justis- og beredskapsministerens ansvarsområde. Jeg vil innledningsvis understreke at alle avgjørelser om sikkerhetsklarering, også de som omhandler tilknytning til Iran, fattes etter konkrete individuelle vurderinger i tråd med sikkerhetslovens krav. Jeg viser blant annet til tidligere statsråd Emilie Mehls svar 02.02.24 på skriftlig spørsmål nr. 1052 fra representant Per Willy Amundsen.
Klareringsmyndighetene benytter seg av de til enhver tid gjeldende trussel- og risikovurderinger fra blant annet Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som grunnlag for sine vurderinger.
Klareringsmyndighetene kan i noen tilfeller gi klarering med vilkår der disse kan være tilstrekkelig risikoreduserende. Ved klarering av en person med utenlandsk statsborgerskap skal det vurderes særskilt om bruk av vilkår, som for eksempel stillingsklarering, kan være et risikoreduserende tiltak, jf. sikkerhetsloven §§ 8-6 og 8-7.
Hva har Norge konkret gjort for å sikre menneskerettighetene til drusere og kristne i Syria, og hvordan vil utenriksministeren følge opp situasjonen når den utarter seg til det verre?
Spørsmålet
Hva har Norge konkret gjort for å sikre menneskerettighetene til drusere og kristne i Syria, og hvordan vil utenriksministeren følge opp situasjonen når den utarter seg til det verre?
Begrunnelse
Under Bashar al Assad-regimet opplevde kristne og drusere i stor grad en viss trygghet, til tross for borgerkrigens generelle brutalitet. Etter maktskiftet i desember 2024 og etableringen av overgangsregjeringen ledet av Ahmad al Sharaa, en tidligere islamistisk kommandør assosiert med HTS, har situasjonen for disse minoritetene i provinsen Sweida eskalert dramatisk.
I juli 2025 førte sammenstøt mellom drusiske grupper, beduinske militser og syriske regjeringsstyrker til omfattende sekterisk vold. Observatørkorps meldte om minst 516 døde, og flere drusiske sivile ble drept i såkalte «field executions». Noen observatører har beskrevet situasjonen som en målrettet undertrykking av minoriteter under al Sharaa-regjeringen. Selv om president al Sharaa har lovet rettslig oppfølging, mangler det fortsatt troverdighet og tillit blant de ikke-islamistiske minoritetene, særlig Sweida.
Gitt Regjeringens engasjement for overgangsprosessen og utenriksministerens støtte til islamisten Ahmad al Sharaa under sitt Syria-besøk, er det nødvendig å vite hvilke konkrete diplomatiske tiltak Norge har iverksatt for å beskytte drusere og kristne i denne situasjonen, og hvordan regjeringen sikrer oppfølging overfor den syriske regjeringen som har ansvaret for at minoritetene trues.
Svar fra utenriksministeren · 08.08.2025
Støtte til den politiske overgangsprosessen mot et fredelig, inkluderende samfunn i Syria står høyt på regjeringens utenrikspolitiske agenda. Utenrikspolitisk og utviklingspolitisk ledelse har gjennomført tre politiske besøk til Syria siden Assads fall, der våre forventninger har blitt tydelig kommunisert til landets myndigheter.
Det er ingen tvil om at sikkerhetssituasjonen i Syria er skjør og at landet står overfor svært mange utfordringer. Det har forekommet drap og overgrep i flere deler av landet, blant annet i Sør-Syria, der den drusiske befolkningen har blitt spesielt rammet. Fra norsk side har vi overfor landets myndigheter vært, og er, klare på at den politiske overgangen til et nytt samfunn må være inkluderende og at hele befolkningen må kunne leve i sikkerhet. Overgrep mot minoriteter og sekterisk vold er ikke akseptabelt, verken mot den drusiske befolkningen, kristne, alawitter, kurdere eller andre grupper.
Det er samtidig viktig at det nye syriske lederskapet får startet med gjenoppbyggingen av landet og at folk merker konkret framgang i sine liv. Dette vil også kunne bidra til å redusere spenninger og fare for ytterligere sekterisk vold. Norge vil være en konstruktiv støttespiller for Syria og fortsatt bidra med humanitær innsats og støtte til gjenoppbygging, blant annet innenfor helse- og energisektoren.
Norge har også nær kontakt med aktører fra ulike deler av det syriske samfunnet i nettverk som er bygget opp over tid. Vi støtter egne fred og forsonings-initiativ som nettopp har til hensikt å legge til rette for dialog og dempe spenninger mellom de ulike sekteriske gruppene i landet. Dette omfatter støtte til egne møteplasser for kvinner fra ulike sekteriske grupper. Vi vil også prioritere støtte til å fremme overgangsrettferdighet. Overgangsrettferdighet er viktig for å sikre ofres rettigheter, stabilitet og en varig fred. Det er positivt at den nye regjeringen har opprettet kommisjoner for overgangsrettferdighet og for savnede personer. Det er også svært viktig at overgangsregjeringen stiller til ansvar de som har gjort seg skyldig i overgrep, slik president Al Sharaa har varslet.
Etter mange år med diktatur, borgerkrig og overgrep, er det på tross av alle utfordringene og den alvorlige volden som har forekommet håp om en bedre fremtid for landet befolkning. Dette fordrer støtte fra det internasjonale samfunnet og aktiv dialog med myndighetene. Et stabilt og fredelig Syria, med sikkerhet og inkludering av alle syrere, er det regjeringen jobber for å bidra til. Det er viktig ikke bare for Syria, men også for regionen for øvrig og for Europas sikkerhet.
Har justisministeren tenkt å foreta seg noe i henhold til handlings- og avvergingsplikten – og er hun enig i fremstillingen i begrunnelsen?
Spørsmålet
Har justisministeren tenkt å foreta seg noe i henhold til handlings- og avvergingsplikten – og er hun enig i fremstillingen i begrunnelsen?
Begrunnelse
Politiansattes Varslingsombud (PAVO) har varslet om en utvikling i norsk politi som synes å kreve umiddelbar oppmerksomhet og inngripen. Dokumenter fra Spesialenheten for politisaker viser at politiet i stedet for å etterforske dokumenterte lovbrudd som er meldt inn, har kartlagt varslerne. Dette skjer til tross for at varslingene synes å gjelde langvarige og systematiske brudd på arbeidsmiljøloven, og at forholdene har vært gjenstand for omfattende dekning i media og undersøkelser over mange år. Flere polititjenestepersoner har anmeldt politi- og lensmannsetaten for systematiske brudd på arbeidsmiljøloven kapittel 2A om varsling, og flere av dem har i etterkant mistet jobbene sine.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.07.2025
Ansatte i politiet skal ha et godt ytringsklima, og regjeringen er opptatt av at det skal være trygt for ansatte i politiet å si fra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Politietatens uavhengige varslingsombud ble derfor opprettet 1. juli 2024. Ombudet ble etablert av departementet i samarbeid med de ansattes organisasjoner i politiet.
Organisasjonen PAVO (Politiansattes varslingsombud) ble etablert samme år og drives av frivillige, som oppgir at de selv er varslere. Noen av disse er ikke lenger ansatt i politiet.
Felles for initiativtagerne til PAVO har vært at de har varslet på kritikkverdige forhold og anmeldt mange enkeltpersoner og ulike instanser i justissektoren. Sakene har fått omtale i media og på sosiale medier.
Det skjer sjelden at ansatte i politiet blir sagt opp eller avskjediget fra stilling. Det kan skje ved brudd på tjenesteplikter eller alvorlige forhold utenom jobben.
Jeg kan som justisminister ikke uttale meg om enkeltsaker, men både arbeidsgiver og de ulike instansene håndterer medlemmene i PAVO sine saker på helt ordinær måte.
Hva vil landbruksministeren gjøre for å sikre at thailendere som vil komme til Norge for å arbeide med jordbærplukking ikke møter diplomatiske hindre for raskt å komme hit for å bistå med innhøsting av bær?
Spørsmålet
Hva vil landbruksministeren gjøre for å sikre at thailendere som vil komme til Norge for å arbeide med jordbærplukking ikke møter diplomatiske hindre for raskt å komme hit for å bistå med innhøsting av bær?
Begrunnelse
Thailendere som har fått godkjent innreisevisum til Norge har fått beskjed om at man må ha arbeidskontrakt på engelsk, verifisert av notarius publicus og UD, samt av den thailandske ambassaden i Oslo. Den thailandske ambassaden i Stockholm opplyser at dette ikke gjelder thailendere som skal arbeide i Norge, som våre gårdbrukere sårt trenger hjelp av. Det skal ifølge UDI være innvilget cirka 2000 arbeidstillatelser fra Thailand for hjelp for norske gårdbrukere. Norske jordbærprodusenter vil få store leveringsproblemer dersom hjelpen uteblir.
Svar fra landbruks- og matministeren · 24.06.2025
Den norske ambassaden i Bangkok er kjent med at 13 thailandske sesongarbeidere ble nektet utreise ved innsjekk av Thai Airways lørdag 14. juni 2025. Ifølge arbeidsgivers opplysninger ankom sesongarbeiderne Norge fredag etter å ha reist med Qatar Airways.
Ambassaden er ikke kjent med at andre sesongarbeidere fra Thailand som skal arbeide i Norge har blitt nektet utreise fra Thailand.
Norges ambassade i Bangkok søker å få verifisert gjeldende praksis i disse sakene fra thailandske myndigheter, og vil informere om dette på sine nettsider så snart offisiell informasjon er mottatt.
Avslutningsvis gjør jeg oppmerksom på at UDI frem til 31. mai i år hadde innvilget totalt 338 oppholdstillatelser til sesongarbeidstakere fra Thailand.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 473 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Ikke til stede | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1967Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.