Foto: Stortinget
Olve Grotle
Høyre · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
9 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
53 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Ser finansministeren alle dei negative konsekvensane fjerning av fritaket for CO₂-avgifta for fiskerfartøy i fjerne fartøy som bunkrar i Norge vil ha for fiskeria våre og fiskeindustrien vår, bunkersstasjonane langs kysten vår og beredskapen vår, og kva vil finansministeren nå gjere?
Spørsmålet
Ser finansministeren alle dei negative konsekvensane fjerning av fritaket for CO₂-avgifta for fiskerfartøy i fjerne fartøy som bunkrar i Norge vil ha for fiskeria våre og fiskeindustrien vår, bunkersstasjonane langs kysten vår og beredskapen vår, og kva vil finansministeren nå gjere?
Begrunnelse
Regjeringa har frå 1. juli fjerna fritaket for CO₂-avgift for fiskefartøy som fiskar i fjerne farvatn. Dette vil innebere at fartøy ikkje lenger kan fylle drivstoff utan avgift i norske hamner når dei skal vidare til utanlandske destinasjonar. Fritaket vil dermed berre gjelde dersom fartøyet faktisk fyller drivstoff i ei utanlandsk hamn, eller få ein bunkersbåt utanfor 12 nautisk mil frå grunnlinja.
Konsekvensane av dette vil vere svært store. Det vil ramme fiskeflåten økonomisk og redusere konkurransekrafta, og det vil kunne føre til endringa av leveringsmønsteret av fisk med negative konsekvensar for norsk fiskeindustri. Det vil ramme norske bunkersstasjonar langs heile kysten, og det reduserer beredskapen til Norge. Ein har forstått det slik at endringane har skjedd utan høyring og reell utgreiing av konsekvensar. Dette skjer også ein situasjon kor det i dag er fleirtal på Stortinget for å frita fiskeflåten for CO₂-avgift.
Svar fra finansministeren · 08.08.2025
Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 å avvikle fritaket for CO₂-avgift på mineralske produkter for fiske og fangst i fjerne farvann, og erstatte det med en redusert sats på 0,93 kroner per liter drivstoff.
Det er også et fritak for CO₂-avgift for utenriks sjøfart. Et forslag om å avgrense dette fritaket mot fiskefartøy ble sendt på høring 20. mars 2025, med frist for innspill 20. mai. Bakgrunnen var en markant økning i bruken av fritaket blant den havgående fiskeflåten fra sommeren 2024. Det var ikke intensjonen bak fritaket for utenriks sjøfart at fiskefartøy skulle bruke det. Forslaget ble vedtatt og trådte i kraft 1. juli 2025.
Et vilkår for å benytte fritaket for utenriks sjøfart er at fartøyet etter bunkring i Norge går direkte til utenlandsk havn før det eventuelt starter fiske. Dette fører til lengre gangtid til fiskefeltene, økte klimagassutslipp og mindre effektiv ressursbruk. I motsetning til fiskefartøyene er store deler av utenriks sjøfart omfattet av EUs kvotesystem og betaler for sine utslipp. Fiskefartøy som benytter fritaket, er i dag unntatt all form for karbonprising.
En grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forurenser skal betale. I dag er 85 pst. av norske utslipp priset gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. Det er viktig at også fiskeflåten i størst mulig grad omfattes av dette prinsippet. Samtidig har jeg lyttet til bekymringene fra fiskerinæringen og bunkringsselskapene, særlig knyttet til risikoen for økt bunkring i utlandet. Det er derfor besluttet å utsette iverksettelsen av avgrensningen mot fiskefartøy til 1. januar 2026.
Frem mot dette vil regjeringen arbeide med tiltak for å motvirke karbonlekkasje, og vurdere endringer i dagens kompensasjonsordning for CO₂-avgift for fiskere. Målet er å utforme en ordning som gir insentiver til å bunkre i Norge, samtidig som det lønner seg å ta klimavennlige valg. Regjeringen vil komme tilbake til innretningen og rammene for kompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2026.
Er fiskeri- og havministeren samd i at deltakarlova er for firkanta og rigid ved generasjonsskifte, og vil ministeren i så fall endre praksis ved fritaksbehandling og/eller ta initiativ til nødvendig endring av regelverket?
Spørsmålet
Er fiskeri- og havministeren samd i at deltakarlova er for firkanta og rigid ved generasjonsskifte, og vil ministeren i så fall endre praksis ved fritaksbehandling og/eller ta initiativ til nødvendig endring av regelverket?
Begrunnelse
Den 22. april i år hadde NRK ein artikkel om Ervik Havfiske i Kinn kommune. Reiarlaget har gjennom åra bygd seg opp til å bli ei stor og viktig fiskeriverksemd med over 600 tilsette, og med svært stor aktivitet og investor i lokalsamfunnet. Av artikkelen går det fram at Ervik Havfiske står i fare for å bli selt på grunn av deltakarlova, og krava sett til at eigarar av fiskebåtar og kvotar må vere aktive fiskarar.
Nå står sju arvingar klar til overta verksemda, men i følgje leiar Robert Ervik er det ikkje praktisk mogeleg å oppfylle vilkåra i lova i dag. Det er derfor eit ønskje om å få fritak, men det går fram av artikkelen at sjansane for å få dette er små. For sjølv om statssekretær Kristina Hansen (Ap) naturleg nok seier ho ikkje kan kommentera saka konkret, blir svara tolka slik at dette ikkje er mulig.
Av artikkelen går det fram av sal av verksemda kan få svært negative konsekvensar for lokalsamfunnet, og ordførar Judith Kvåle (Ap) i Stad kommune er sitert på dette:
«Dei genererer veldig mange arbeidsplassar. De rekrutterer òg kompetanse til Nordfjord, som er vanskeleg å få tak i elles. Eg meiner at fellesskapets beste er at reiarlaget ikkje blir delt opp.»
Det er riktig som statssekretær Kristina Hansen (AP) seier at det har vore brei politisk einigheit om at deltakarlova ligg fast. Spørsmålet her blir om det er grunn til å sjå nærmare på lova og/eller praktisering av denne, og særleg om den blir for firkanta og lite fleksibel i samband med generasjonsskifte. Dette ikkje minst fordi det er tale om store verdiar som gjer det vanskeleg å løyse ut andre arvingar, og fordi reiarlag i dag gjerne har større behov for tilsette som arbeider på land enn tidlegare.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 06.05.2025
Reglane om generasjonsskifte i fiskeria kjem fram av deltakarlova. Av lova følgjer det fleire krav til den som ønskjer å driva yrkesmessig fiske, blant anna blir det stilt krav om ervervsløyve. Ervervsløyve blir tildelt fartøyeigar for eitt bestemt fartøy, og inneber at berre den som har blitt tildelt ervervsløyve for fartøyet, kan nytta dette i yrkesmessig fiske eller fangst. Dei to hovudprinsippa bak tildeling av ervervsløyve er aktivitetskravet og nasjonalitetskravet.
Nasjonalitetskravet inneber hovudsakleg at den som ønskjer ervervsløyve må vera norsk statsborgar, eller likestilt med norsk statsborgar. Aktivitetskravet er eit uttrykk for prinsippet om at fiskeflåten skal vere eigd av fiskarar, som er eitt av dei bærande prinsippa i norsk fiskeripolitikk. Det følgjer av aktivitetskravet at ervervsløyve berre kan givast til den som har drive yrkesmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av dei siste fem åra, og
framleis er knytt til fiske- og fangstyrket. Aktivitetskravet inneber at når eit føretak søkjer om ervervsløyve må personar som oppfyller aktivitetskravet inneha meir enn 50 prosent av eigarinteressene i føretaket. Personar som fyller aktivitetskravet må også ha tilsvarande kontroll over verksemda. For tilfelle der ein person ikkje oppfyller krava i deltakarlova § 6, kan det i samband med arv og generasjonsskifte bli gitt eit unntak frå aktivitetskravet. Dette unntaket inneber at ein person som overtek eit fartøy ved arv eller som ledd i eit generasjonsskifte, får eit tidsavgrensa ervervsløyve på inntil fem år til aktivitetskravet er oppfylt. Det er såleis tilrettelagt for at generasjonsskifte skal kunne gjennomførast på ein rimeleg måte, samtidig som ein sikrar at aktivitetskravet blir oppretthalde i norske fiskeri. Det er brei og tverrpolitisk semje om at prinsippa bak deltakarlova ligg fast. Prinsippet om at fiskeflåten skal vere eigd av fiskarar har også lege fast i norsk fiskeripolitikk gjennom fleire tiår. Det vil etter mi meining være utfordrande å endre på reglane om generasjonsskifte utan å rokke ved dette grunnprinsippet.
Kan eg be om ei oversikt over tal på trafikkontrollar politiet (UP) har gjennomført i Sogn og Fjordane GDE dei siste fem åra, og kva type kontrollar dette har vore?
Spørsmålet
Kan eg be om ei oversikt over tal på trafikkontrollar politiet (UP) har gjennomført i Sogn og Fjordane GDE dei siste fem åra, og kva type kontrollar dette har vore?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.04.2025
Politidirektoratet styrer politiets einingar si trafikksikringsinnsats gjennom årlege målkrav og indikatorar i resultatavtalane, særleg når det gjeld å avdekke fartsbrot og ruspåverka køyring som dei mest sentrale trafikkontrollane. Resultatkravet som politidistrikta og Utrykningspolitiet (UP) har fått tildelt, føreset omfattande kontrollinnsats og bidreg til å førebyggje og avdekke fartsbrot og ruspåverka køyring. Desse vegtrafikklovbrota er ofte ei hovudårsak eller medverkande årsak til dei fleste dødsulukker i trafikken, og dei har difor høgaste prioritet i politiet si trafikksikringsinnsats gjennom manuell kontrollaktivitet på veg.
Dette inneber at einingane ikkje rapporterer til POD om sjølve kontrollinnsatsen, men om resultata av kontrollinnsats retta mot fartsbrot og ruspåverka køyring. Einingane har derimot intern rapportering på talet ruskontrollerte førarar.
I den etterspurde 5-årsperioden 2020–2024 har politiet samla sett kontrollert 101 552 førarar i GDE Sogn og Fjordane, Vest politidistrikt, for ruspåverka køyring.
Desse fordelar seg slik: Patruljar frå Vest politidistrikt: 55 854, og patruljar frå UP: 45 698.
I same periode, og i same GDE, har politiet samla meldt 722 førarar for ruspåverka køyring, fordelt slik: Meldingar frå Vest politidistrikt: 446, og meldingar frå UP: 276.
I same periode og i same GDE har politiet samla reagert med forenkla førelegg eller meldingar mot 13 182 førarar for fartsbrot gjennom manuelle politikontrollar, fordelt slik: Fartsbrot registrert av Vest politidistrikt: 1 610, derav 99 meldingar og førarkortbeslag på grunnlag av høg fart, og fartsbrot registrert av UP: 11 572, derav 436 meldingar og førarkortbeslag på grunnlag av høg fart.
I tillegg har politiet samla avdekt 3 306 andre vegtrafikklovbrot enn fart og rus i Sogn og Fjordane. Dette er trafikklovbrot som ikkje inngår i tertialrapporteringa til POD og omfattar hovudsakleg ulovleg bruk av mobiltelefon, brot på regelverk om offentlege trafikkskilt, køyring utan førarkort, manglande bruk av bilbelte osv. – fordelt slik: Forhold avdekt av Vest politidistrikt: 1 963, og forhold avdekt av UP: 1 343.
Vidare ønskjer eg å nemne at 839 638 køyretøy vart kontrollert for fart gjennom automatisk trafikkontroll (ATK) i Sogn og Fjordane i 2024 ved passering av aktive ATK-boksar eller strekningar. Denne innsatsen, som vert administrert av UP gjennom politiet sitt ATK-senter, har ført til at 677 forenkla førelegg vart utferda, samt 39 meldingar og førarkortbeslag for fartsbrot.
Kan eg be om ein tabell som viser dei 50 verksemdene i Sogn og Fjordane som betalte mest skatt i 2023 og kor mykje dei betalte?
Spørsmålet
Kan eg be om ein tabell som viser dei 50 verksemdene i Sogn og Fjordane som betalte mest skatt i 2023 og kor mykje dei betalte?
Svar fra finansministeren · 28.04.2025
Jeg har innhentet tall fra Skatteetaten som viser beregnet skatt for de 50 største virksomhetene i tidligere Sogn og Fjordane i 2023. Tallene er sammenstilt fra kommuner som tidligere utgjorde Sogn og Fjordane fylke.
Spørsmålet går til næringsministeren. Arbeidarpartiet og Senterpartiet sørgde i regjering for at ein frå 1. januar 2024 gjekk frå kronetoll til prosenttoll for enkelte landbruksvarer. Som følgje av dette auka tollen på kålrot, for å ta eit eksempel, frå 21 pst. i 2023 til over 280 pst. i 2024. Dette kjem i tillegg til at vi allereie hadde og har ein kraftig auke i matvareprisane. Frå februar 2024 til februar 2025 steig prisane på matvarer med 7,6 pst. Tal frå Eurostat viser at prisveksten i Noreg på matvarer det siste året er vesentleg høgare enn i EU generelt. Samstundes som vi er i ei vanskeleg dyrtid, vil altså regjeringa leggje opp til ein politikk som gjer det dyrare for norske forbrukarar. Og ikkje berre det, det sender eit svært uheldig signal til våre handelspartnarar. EU-kommisjonen kritiserte denne omlegginga i fjor. Spørsmålet er no kva amerikanarane vil gjere. I ein svært spent geopolitisk situasjon sender auka norsk toll eit svært uheldig signal. I industrimeldinga, som nyleg blei lagd fram, står det at vi skal arbeide for det regelbaserte handelssystemet og styrkje dette. Finansminister Jens Stoltenberg snakka på morgonnyheitene i dag om toll og kor skadeleg det er. Anerkjenner statsråden den negative signaleffekten av å auke tollen på matvarer i ei tid der det er viktig å hegne om internasjonal handel?
Spørsmålet
Spørsmålet går til næringsministeren.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet sørgde i regjering for at ein frå 1. januar 2024 gjekk frå kronetoll til prosenttoll for enkelte landbruksvarer. Som følgje av dette auka tollen på kålrot, for å ta eit eksempel, frå 21 pst. i 2023 til over 280 pst. i 2024. Dette kjem i tillegg til at vi allereie hadde og har ein kraftig auke i matvareprisane. Frå februar 2024 til februar 2025 steig prisane på matvarer med 7,6 pst. Tal frå Eurostat viser at prisveksten i Noreg på matvarer det siste året er vesentleg høgare enn i EU generelt.
Samstundes som vi er i ei vanskeleg dyrtid, vil altså regjeringa leggje opp til ein politikk som gjer det dyrare for norske forbrukarar. Og ikkje berre det, det sender eit svært uheldig signal til våre handelspartnarar. EU-kommisjonen kritiserte denne omlegginga i fjor. Spørsmålet er no kva amerikanarane vil gjere. I ein svært spent geopolitisk situasjon sender auka norsk toll eit svært uheldig signal.
I industrimeldinga, som nyleg blei lagd fram, står det at vi skal arbeide for det regelbaserte handelssystemet og styrkje dette. Finansminister Jens Stoltenberg snakka på morgonnyheitene i dag om toll og kor skadeleg det er. Anerkjenner statsråden den negative signaleffekten av å auke tollen på matvarer i ei tid der det er viktig å hegne om internasjonal handel?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Høgre har frå første stund vore kritisk til bruk av normprisråd i havbruksnæringa. Vi har sagt at det vil bli eit kostbart byråkrati for det offentlege og tidkrevjande arbeid for selskapa, og vi har advart mot ei tilfeldig og uriktig skattlegging. Prisrådet har no kome med sine første forslag til normprisar, og det har gått som vi har frykta. Sjømat Norge har nyleg i brev til Finansdepartementets slått fast: Salmon Group, som er eigd av 40 lokale lakse- og aure-produsentar, har kome med liknande bekymringar og påvist at fleire av deira bedrifter kan få feilaktige skatterekningar på millionar av kroner. Enkeltaktørar som familiebedrifta Ellingsen Seafood i Lofoten, varslar om systematisk feilskattlegging og at bedrifta får ein auke i skattegrunnlaget på 10 mill. kr, pengar dei ikkje har. Dette er inga overrasking. Det har gått som Høgre, havbruksnæringa og andre har advart mot: Normprisane er systematisk upresise og uriktige og ville føre til gjennomgåande feil skattlegging av næringa. Kva meiner statsråden om at ei rekke havbruksbedrifter no kan få skatterekningar med store feil, og ser statsråden òg den store uvissa det gjev for verksemdene?
Spørsmålet
Høgre har frå første stund vore kritisk til bruk av normprisråd i havbruksnæringa. Vi har sagt at det vil bli eit kostbart byråkrati for det offentlege og tidkrevjande arbeid for selskapa, og vi har advart mot ei tilfeldig og uriktig skattlegging. Prisrådet har no kome med sine første forslag til normprisar, og det har gått som vi har frykta. Sjømat Norge har nyleg i brev til Finansdepartementets slått fast:
Salmon Group, som er eigd av 40 lokale lakse- og aure-produsentar, har kome med liknande bekymringar og påvist at fleire av deira bedrifter kan få feilaktige skatterekningar på millionar av kroner. Enkeltaktørar som familiebedrifta Ellingsen Seafood i Lofoten, varslar om systematisk feilskattlegging og at bedrifta får ein auke i skattegrunnlaget på 10 mill. kr, pengar dei ikkje har.
Dette er inga overrasking. Det har gått som Høgre, havbruksnæringa og andre har advart mot: Normprisane er systematisk upresise og uriktige og ville føre til gjennomgåande feil skattlegging av næringa. Kva meiner statsråden om at ei rekke havbruksbedrifter no kan få skatterekningar med store feil, og ser statsråden òg den store uvissa det gjev for verksemdene?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Kan eg be om ein tabell som viser kor mange TWh ny kraft det er gjeve konsesjon på kvart år dei siste 20 åra (inkludert talet som er gjeve så langt i 2024)?
Spørsmålet
Kan eg be om ein tabell som viser kor mange TWh ny kraft det er gjeve konsesjon på kvart år dei siste 20 åra (inkludert talet som er gjeve så langt i 2024)?
Svar fra energiministeren · 03.12.2024
Tabellen under viser en oversikt over hvor mye ny kraft som det er gitt endelig konsesjon og konsesjonsfritak til i perioden 2004-2024 (d.d.). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at det må tas forbehold om usikkerhet knyttet eldre data. I tallgrunnlaget for kategoriene vannkraft og vindkraft er det inkludert vedtak om konsesjonsfritak, planendringer, O/U og reetableringer. Tallene gjenspeiler tillatelser som er gitt, men enkelte av disse er ikke benyttet og vil være utgått/bortfalt, gått inn i andre konsesjoner eller endret etter klagebehandling i departementet. Tallene for vindkraft inkluderer konsesjoner gitt til pilotprosjekter for havvind mellom 2006 og 2014.
Som tabellen viser er det blitt gitt tillatelser til om lag 38 TWh årlig kraftproduksjon siden 2004. Høye tall i perioden 2008-2018 reflekterer høy aktivitet knyttet til vindkraft. Dette skyldes fall i kostnader og innføring av gunstige økonomiske rammevilkår, som elsertifikatmarkedet i 2012 og raskere avskrivingsregler i 2015. Høsten 2013 var det konsesjonssaker til behandling hos NVE tilsvarende om lag 62 TWh. Høsten 2021 var det tilsvarende tallet om lag 21 TWh. Det tar ofte noen år å utvikle nye prosjekter. Mange av de beste vannkraftprosjektene er allerede bygget ut og det har vært stans i konsesjonsbehandling av vindkraft på land fra 2019. Det ble på nytt åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft i 2022 der vertskommunene sier ja.
Tabellen viser ikke den faktiske utbyggingstakten. Særlig for solkraft har det de siste årene vært en stor økning i installering av bygningsmonterte anlegg, som ikke krever konsesjon. Samlet forventet årlig produksjon fra disse anleggene er per i dag om lag 550 GWh. Framover vil produksjonen øke som følge av at det i dag søkes om flere prosjekter innen vannkraft, solkraft og vindkraft. Regjeringen har blant annet lagt til rette for en effektivisering og styrking av konsesjonsesjonsbehandlingen. I tillegg vil kraftsystemet trenge effektoppgraderinger fra vannkraften, som ikke nødvendigvis gir mye mer kraftproduksjon. Det er gledelig å se at det nå også er økt interesse for prosjekter om effektoppgraderinger.
År Vannkraft (GWh) Vindkraft (GWh) Solkraft (GWh) Total (TWh)
2004 482 493 - 0,98
2005 684 516 - 1,20
2006 848 111 - 0,96
2007 1335 - - 1,33
2008 730 932 - 1,67
2009 992 2297 - 3,29
2010 1040 1263 - 2,30
2011 996 36 - 1,03
2012 908 1725 - 2,63
2013 913 4450 - 5,36
2014 1102 1784 - 2,89
2015 1437 2365 - 3,80
2016 1066 3267 - 4,33
2017 1528 1689 - 3,22
2018 583 859 - 1,44
2019 414 350 - 0,76
2020 180 - - 0,18
2021 95 - - 0,09
2022 83 - - 0,08
2023 168 - 14 0,18
Pr. d.d. 2024 164 - 40 0,20
Sum 15 748 22 137 54 37,94
Kan statsråden forsikra at det snarast blir gitt klarsignal om reetablering av villrein i Nordfjella sone 1?
Spørsmålet
Kan statsråden forsikra at det snarast blir gitt klarsignal om reetablering av villrein i Nordfjella sone 1?
Begrunnelse
Stortinget gjorde 13. juni 2024 slikt vedtak:
«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»
Skrantesjuke (CWD) blei påvist på villrein i Nordfjella sone 1 i 2016. Det førte til at all villrein i denne sona blei teken ut. Samtidig blei det lagt til grunn reetablering innan få år.
Det er kvart år felt dyr i sone 2, utan at det er påvist smitte. Dermed må kravet om friskmelding av villreinen i området nå vere innfridd.
Lokalt og regionalt er det stor vilje til å sikra ei livskraftig stamme av villrein. Då må reinen og kome tilbake til dei attraktive leveområda i Nordfjella. Det er derfor heilt forståeleg at ordførarar og andre nå krev eit snarleg klarsignal frå regjeringa om reetablering.
Svar fra landbruks- og matministeren · 21.10.2024
Spørsmålet ble rettet til landbruks- og matministeren, men ansvaret for å besvare spørsmålet er overført til mitt departement som rette vedkommende, da det er Klima- og miljødepartementet som har hovedansvaret for reetablering av villrein i Nordfjella sone 1.
Jeg kan forsikre representanten Grotle at det skal reetableres en stamme med villrein i Nordfjella, sone 1.
Saken har imidlertid tatt tid, blant annet fordi dette er en stor og krevende oppgave som krever solide faglige vurderinger samtidig som ulike andre hensyn, slik som lokale ønsker, blir vurdert og vektlagt.
Begge departementene arbeider nå med å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å raskest mulig reetablere villrein i Nordfjella sone 1.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har gitt tilrådninger om reetablering, blant annet på bakgrunn av rapporten Reetablering av villrein i Nordfjella Sone 1 (oktober 2022), som ble utarbeidet av en reetableringsgruppe (lokale representanter, forskere og forvaltere). Direktoratene er enige om at brakkleggingsperioden i Nordfjella sone 1 må være avsluttet og kilde- og nabobestandene friskmeldt før reetablering. Videre er direktoratene enige om å etablere en arbeidsgruppe for prosjektering av reetableringen. Direktoratene har imidlertid ulikt syn på modell for reetableringen.
Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet er nå i sluttfasen med å avklare strategi og rammer for hvordan og når reetableringen skal skje. Målet er at det skal etableres en frisk stamme med villrein i Nordfjella sone 1 så raskt det lar seg gjøre. Når alle forhold knyttet til reetableringen er avklart, vil jeg rapportere tilbake på Stortingets anmodningsvedtak 786 på egnet måte.
Har samferdsleministeren forståing for situasjonen på Kaupanger i Sogndal kommune slik denne er skildra i brevet til Statens vegvesen av 7. juli 2024, og kan han stadfeste at svv i saka har høve til å fastsette at 60 km-sona skal bli gjort permanent og at det ikkje er noko regelverk som hindrar dette?
Spørsmålet
Har samferdsleministeren forståing for situasjonen på Kaupanger i Sogndal kommune slik denne er skildra i brevet til Statens vegvesen av 7. juli 2024, og kan han stadfeste at svv i saka har høve til å fastsette at 60 km-sona skal bli gjort permanent og at det ikkje er noko regelverk som hindrar dette?
Begrunnelse
Ei strekning på om lag 800 meter på Rv5 gjennom Kaupanger sentrum i Sogndal kommune, fekk i 2021 redusert fartsgrense til 60 km/t. Det var eit særs viktig og rimeleg tiltak for å sikre mjuke og harde trafikkantar på kort og lang sikt. Erfaringane frå dei som bur og jobbar her er eintydige: Redusert fart er nødvendig og gir tryggleik for mjuke og harde trafikkantar, samt hjort som ferdast på begge sider av Rv5. Av- og påkøyring til Rv 5 er tryggare og betre. Før fartsgrensa blei sett ned, har det vore fleire ulykker bakfrå i desse kryssa.
Trafikkmåling gjort av Sogndal kommune i veke 26/27 2022 viser at det er inntil 2 700 køyretøy i døgnet inn til næringsområdet (Skarpeteigvegen). Samtidig er det stor trafikk inn til Shell, idrettspark, barnehage etc. på den andre sida.
Rv 5 er rett nok ei viktig ferdselsåre aust-vest, men ei strekke på 800 m med redusert fartsgrense gjennom tettstaden Kaupanger gir svært lite auke i reisetida. Trafikken kjem ofte i puljar frå ferja, noko som gjer tiltaket ekstra viktig.
Denne strekninga må derfor, med over 50 % lokaltrafikk og med stor aktivitet på begge sider av vegen, tilpassast tettstaden og ha maks 60 km/t.
Av fleire grunnar er det nå nødvendig at det blir gjort vedtak om at den midlertidige 60 km-sona gjennom Kaupanger sentrum, blir gjort permanent.
Dette vil bidra til eit rolegare trafikkmiljø med mindre støy mot skule, butikkar og bustader. Det vil vidare kunne gjere det lettare å få til vekst og god utvikling på Kaupanger, kor det er behov for ny barnehage og planer om nye bustadfelt og utvida sentrums- og næringsområde. Det vil dertil gjere det unødvendig å bygge nye tilførslevegar, som både vil vere kostbart og ta areal som kan bli nytta på betre måtar.
Kravet om at 60 km-sona skal bli gjort permanent, har vore reist ei tid. Mellom anna har lag og organisasjonar som representrar 140 barnehagebarn, 300 elevar, 800 medlemmar i idrettslaget, 1 200 arbeidsplassar, 60 bedrifter og 40 000 årleg besøkande på ViteMeir vitensenter der målgruppa primært er barn og familiar, sett fram krav om dette i brev til Statens vegvesen av 7. juli i år. Kravet er òg i samsvar med kommunestyret i Sogndal sitt syn.
Vedtak om permanent 60 km-sone må nå komme på plass, men Statens vegvesen blir opplevd å vere eit hinder for dette.
Svar fra samferdselsministeren · 18.10.2024
Det er Statens vegvesen som fastset fartsgrensene på fylkesvegar og riksvegar. Fartsgrensa blir sett basert på fartsgrensekriterium som seier når dei ulike fartsgrensene skal og kan brukast. Fartsgrensene skal balansera omsyn til trafikktryggleik, framkome og miljø.
Når det gjeld den konkrete strekninga på Kaupanger langs Rv. 5 er det Statens vegvesens trafikkfaglege vurdering at det ikkje kan innførast fartsgrense på 60 km/t. Dei syner til at fartsgrense 60 km/t vart innførd i 2021 som eit mellombels tiltak då det mangla kryssingstilbod for mjuke trafikantar på Rv. 5. Planen har heile tida vore at grensa skulle settast opp att til 80 km/t når nye kryssingspunkt over og/eller under vegen (planskild kryssing) var ferdigstilt.
Ny undergang vart bygd i 2022/2023, og mjuke trafikantar har no fleire tilbod om planskild kryssing på tvers av Rv. 5, samt langsgåande gang- og sykkelveg på begge sider av vegen. Elles på strekninga er det tre kryss (to T-kryss og eit toplanskryss). Det er ingen avkøyrsler til private vegar / eigedomar.
Etter fartsgrensekriteria i vegnormal for trafikkskilt (N300) blir 60 km/t som hovudregel innført der det er mange kryss og avkøyrsler, og der aktiviteten langs vegen fører til mykje langs- og tverrgåande trafikk av mjuke trafikantar utan at det er tilstrekkeleg tilbod for gåande og syklande. Når ferdselen til mjuke trafikantar og køyrande trafikk har blitt godt separert med dagens gang og sykkeltilbod er det Statens vegvesens vurdering at Rv. 5 gjennom Kaupanger ikkje lenger har karakter eller vegmiljø som fell innanfor denne hovudregelen for bruk av fartsgrense 60 km/t. Lågare fartsgrenser kan difor verte vanskeleg for køyrande å forstå og respektere.
Krysset mot den kommunale vegen Skarpteigvegen til ViteMeir-senteret, vart ikkje inkludert i reguleringsplan for ViteMeir i 2019. Ein trafikkanalyse frå utbyggar i 2019 konkluderte at det ikkje var problem med kapasiteten i krysset, og etter ein lengre prosess vart det avklart at krysset skulle utbetrast med passeringslomme. Passeringslomma som vart bygd er ei løysing med redusert standard etter dagens krav i vegnormal for veg- og gateutforming (N100). Fartsgrensekriteria i vegnormal N300 seier at fartsgrense 70 km/t kan nyttast i kryssområde som har redusert standard, og Statens vegvesen har med bakgrunn i det vurdert at fartsgrense 70 km/t kan vere aktuell på delar av strekninga.
Statens vegvesen har nyleg sendt framlegg om endra fartsgrense til 70 km/t på høyring til politi og kommune. Dersom det kjem fram nye moment i saka, vil Statens vegvesen ta omsyn til det.
Historikken med dei to vedtaka har så lang derimot vist at Bremanger kommunen har kome til kort i sine freistnader på å få til ordning som kan hindre ulykker i via ferrataen i Hornelen. Kan klima- og miljøministeren stadfeste at Bremanger kommune gjennom endring av reguleringsplanen har høve til fastsette at Hornelen Via Ferrata berre kan brukast i følgje med godkjent klatreguide?
Spørsmålet
Historikken med dei to vedtaka har så lang derimot vist at Bremanger kommunen har kome til kort i sine freistnader på å få til ordning som kan hindre ulykker i via ferrataen i Hornelen.
Kan klima- og miljøministeren stadfeste at Bremanger kommune gjennom endring av reguleringsplanen har høve til fastsette at Hornelen Via Ferrata berre kan brukast i følgje med godkjent klatreguide?
Begrunnelse
Hornelen Via Ferrata er ein spektakulær jernklatresti i Bremanger kommune med eit svært stort potensiale for reiseliv og omdømmebygging i regionen.
Men alle som har sett bileta av klatrestien forstår at klatringa må skje på ein trygg og forsvarleg måte.
Derfor er det nødvendig at all klatring opp Hornelen Via Ferrata må skje med guide. Er klatrestien open for alle, kan det rett og slett utgjere risiko for alvorlege ulykker med fatale utfall. Etter ønske frå Hornelen Via Ferrata AS, og for å vinne erfaring når det gjeld tryggleik og bruk av klarte-løypene, vedtok derfor Bremanger kommune å mellombels stenge klatrestien for open allmenn bruk.
Dette ved at det blei etablert enkle fysiske hinder ved inngangane til via ferrata-traseane. I følgje Bremanger kommune ville dette ikkje hindre allmenn ferdsel og friluftsliv generelt i området.
Etter at kommunen i første omgang brukte feil lovheimel for slik regulering, gjorde kommunen nytt vedtak som gjekk ut på at ein skulle få høve til å sette opp mellombelse stengsel fram til 1. april 2026.
Bremanger kommune sitt nye vedtaket blei påklaga til statsforvaltaren i Vestland, som i juli i år oppheva det. Dette mellom anna fordi vedtaket var i strid med allemannsretten i friluftslova.
Konsekvensen av statsforvaltaren sitt vedtak blei at alle stod fritt til å klatre via ferrata-løypa utan guide.
Det har òg skjedd, og dessverre med dei frykta konsekvensane. Heldigvis har det ikkje gått med liv, men fram til nå har det to ganger blitt nødvendig å hente ned folk som har sett seg fast.
Då alarmen sist gjekk søndag kveld den 15. september var det ein utanlandsk klatrar som hadde hatt eit uhell, og hang i ein sele i fjellsida. Det utløyste ein stor redningsaksjon, der eit redningshelikopter frå Florø, ambulansehelikopter, ei alpin redningsgruppe frå Møre og fleire lokale frivillige var i aksjon.
I følgje Firdaposten har Bremanger kommune nå for tredje gang gått i gang med å få på plass ei ordning som skal sikre at via ferrataen i Hornelen berre kan brukast i følgje med godkjent klatreguide. Dette gjennom ei endring av reguleringsplanen.
I statsforvaltaren sitt vedtak av juli i år blir det òg peika på at kommunen kan endre reguleringsplanen, samt at det finst føresegner i friluftslova som opnar for at ferdsel kan regulerast.
Svar fra klima- og miljøministeren · 25.09.2024
Begge dei to vedtaka er så vidt eg kan sjå avgjort på bakgrunn av plan- og bygningslova. Den siste saka er ikkje endeleg avgjort, då departementet har fått ei klagesak.
Uavhengig av desse søknadene om mellombels stengsel, vil kommunen kunne starte ein prosess for å endre reguleringsplanen. På generelt grunnlag kan ein reguleringsplan leggje til rette for eit klatreanlegg, som til dømes kan vere kommersielt med guida opplegg. Eit endra planformål kan setje til side allemannsretten. Avveginga mellom viktige omsyn skjer då gjennom arealplanprosessen.
Fiskeri- og havminister har tidlegare blitt utfordra på å omgjere vedtaket om nedtrekk på 6 % av tillatt produksjonskapasitet i produksjonsområdene 3 (fra Karmøy til Sotra) og 4 (Nordhordland til Stad), utan at det har blitt gjort. Eg legg til grunn at ministeren likevel fortløpande vurderer om det er grunnlag for dette. Vil fiskeri- og havministeren uavhengig av dette vurdere å utsette nedtrekket PO3 og PO4 til 1. april 2025?
Spørsmålet
Fiskeri- og havminister har tidlegare blitt utfordra på å omgjere vedtaket om nedtrekk på 6 % av tillatt produksjonskapasitet i produksjonsområdene 3 (fra Karmøy til Sotra) og 4 (Nordhordland til Stad), utan at det har blitt gjort. Eg legg til grunn at ministeren likevel fortløpande vurderer om det er grunnlag for dette.
Vil fiskeri- og havministeren uavhengig av dette vurdere å utsette nedtrekket PO3 og PO4 til 1. april 2025?
Begrunnelse
Produksjonskapasiteten i P03 og P04 er vedtatt nedtrekt med 6 %. Tatt omsyn til tidlegare nedtrekk, tilseier dette eit samla nedtrekk på hhv. 12 % og 18 %.
Fiskeri- og havministeren har den 6. mars i år grunngitt nedtrekket med at:
"Det bekymrer (…) at påvirkningen fra lakselus øker i flere områder, og at dette skjer på tross av at målet er å redusere påvirkningen. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene".
Analyseselskapet Manolin har etter det eg har fått opplyst påvist at selskapa i PO3 og PO4 har klart å redusere antallet lus i anlegga i tidsrommet hvor vill laksesmolt vandra ut, med hhv 34,4 % og 41,2 % i åra 2017-2023.
Vidare blir det frå næringshald gjort gjeldande at Trafikklyssystemet sine modellar og estimat for påverknad frå lakselus frå oppdrettsnæringa på utvandra villakssmolt, ikkje har klart å påvise samanheng mellom lusenivå i oppdrettsanlegg og lusepåslag på utvandrande smolt. Det blir vidare hevda at det heller ikkje er påvist samanheng mellom estimerte lusenivå og dødeligheit på utvandrande smolt og innsig av villaks frå havet i det påfølgande år, og heller ikkje er det påvist samanheng mellom nedtrekt volum i PO3 og PO4 og redusert dødeligheit på utvandrande smolt.
Regjeringa arbeider nå med to saker som begge vil endre eller sterkt påverke reguleringa av produksjonskapasiteten i oppdrettsnæringa. For det første skal regjeringa etter anmodningsvedtak frå Stortinget levere ei miljøfleksibilitetsordning i år, som òg skal omfatte nedtrekt volum. For det andre skal regjeringa levere ei Havbruksmelding neste år.
Det vil derfor vere naturleg å vurdere ei utsetting av iverksettinga av det siste vedtaket om nedtrekk.
Frå næringshald blir det gjort gjeldande at ei slik utsetting til 1. april 2025, ikkje vil gi auka miljømessige utfordringar for villaks og sjøørret, sidan villaksen fram til då vil vere i elvane eller ute i havet, og at hovuddelen av sjøørreten vil vere i elvane. Det blir òg peika på at å effektuere nedtrekket nå, vil gi lågare vekt for fisken som må takast ut av sjøen nå. Det vil gi i færre individ og lågare slaktevekt gjennom vinteren, og mindre råstoff til bearbeiding og svekka grunnlag for sysselsetting og økonomisk utvikling langs kysten.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 18.09.2024
Trafikklyssystemet er eit resultat av Stortingets vedtak då Havbruksmeldinga (Meld.St.16 (2014-2015)) vart handsama.
Føremålet med trafikklyssystemet er å fremje akvakulturnæringa si lønsemd og konkurransekraft innanfor rammene av ei miljømessig berekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten.
Vedtaket om kapasitetsjustering i 2024 følger opp trafikklyssystemet og har vore høyrt på vanleg måte. Fargelegginga er basert på grundige naturfaglege vurderingar for kvart produksjonsområde. Samfunnsøkonomiske omsyn er òg vurdert. Produksjonsområde som hadde uakseptabel miljøpåverknad, fekk redusert si kapasitet, medan i produksjonsområde med akseptabel miljøpåverknad vert det gitt ei auke i kapasitet som mellom anna vert seld på auksjon i juni i år. Kapasiteten er uendra i dei produksjonsområda som hadde moderat miljøpåverknad.
Av omsyn til truverdet til trafikklyssystemet og gitt dei grundige vurderingane som ligg til grunn for fargelegginga, er det ikkje aktuelt å gjere om på vedtaket no.
Grunna ei rekkje rettslege prosessar knytt til trafikklyssystemet kan eg ikkje kommentere vurderingane ytterlegare, ut over å vise til regjeringa si pressemelding i samband med fargelegginga.
Kva vil statsråden gjere for å sikre berekraftig kystfiske etter pelagiske artar som brisling, makrell, hestmakrell og sild utanfor vassdrag med oppgang av anadrom laksefisk?
Spørsmålet
Kva vil statsråden gjere for å sikre berekraftig kystfiske etter pelagiske artar som brisling, makrell, hestmakrell og sild utanfor vassdrag med oppgang av anadrom laksefisk?
Begrunnelse
Notfiske etter pelagiske artar er svært viktig for kystfiskeflåten. I pelagiske fiskeri er ein avhengig av å fiske på det tidspunktet og staden der fisken er tilgjengelig, då dette er vandrande artar.
Statsforvaltarar har etter nye retningslinjer frå Miljødirektoratet i 2021, revidert sine forskrifter om regulering av fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriftene har som føremål å verne anadrom laksefisk ved mellom anna etablering av munningsfredingssoner med restriksjonar på fiskeaktivitet. Verneforskriftene forbyr i ulik grad mellom anna notfiske etter brisling, makrell, hestmakrell og sild.
Notfiske, inkludert fiske med lys, er effektive fiskeri med minimalt bifangst. Det er ingen statistikk, forskingsrapportar eller anna dokumentasjon som tilseier at bifangst av anadrom laksefisk i notfiske etter pelagiske arter er eit reelt problem. Det er derimot dokumentert at fisket med nót etter pelagiske artar er svær miljøvenleg form for mathausting, med tanke på lågt forbruk av drivstoff. Dersom område der stimar står samla blir utilgjengelege, risikerer ein mindre effektivt og mindre miljøvenleg fiske i form av meir leiting og færre mengder fisk per fangst.
Det er fiskerimyndigheitene som er ansvarleg for forvalting av mellom anna fisket etter saltvassartar. Likevel har ein her eksempel på at miljømyndigheitene utan tilstrekkeleg grunnlag skapar restriksjonar for miljøvenleg yrkesfiske etter pelagiske artar.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 16.09.2024
Antallet Atlanterhavslaks som kommer tilbake fra havet for å gyte (innsiget) har vært historisk lavt de siste årene. Fangsttallene for årets sesong viser at 2024 ligger an til å bli enda dårligere enn de foregående årene, og dermed ha det svakeste innsiget av laks som noen gang er registrert. Med bakgrunn i det svake innsiget vedtok Miljødirektoratet i juni i år å stanse fisket etter laks og sjøørret i 33 elver fra svenskegrensa i sør til og med Trøndelag. Sjølaksefisket ble også stanset på samme strekning. Den negative utviklingen viser at bestandene av anadrom laksefisk trenger god beskyttelse.
Det følger av lakse- og innlandsfiskloven at statsforvalteren kan fastsette forskrift som forbyr eller regulerer alt fiske ved utløpet av vassdrag som har bestander av anadrom laksefisk. Bakgrunnen for denne regelen er at de anadrome artene er ekstra sårbare for fiske i munningsområdet utenfor elvene. I perioder med lav vannføring vil fiskene måtte vente på mulighet til å vandre opp i elva. Sjøaure med mye lakselus vandrer tidlig tilbake til elva og oppholder seg i munningsområdet. Dette gjør at ekstra restriksjoner på fiskeaktivitet må vurderes, og da særlig for bestander som er naturlig fåtallige eller sterkt reduserte som følge av ulike påvirkninger.
På bakgrunn av den negative utviklingen for anadrom laksefisk, ba Miljødirektoratet i 2021 Statsforvalterne om å fastsette eller revidere forskrifter om regulering av fiske utenfor vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriftene har hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven og inkluderer fiske etter saltvannsfisk. Ifølge Miljødirektoratets retningslinjer for dette arbeidet, skulle Statsforvalterne også vurdere behovet for restriksjoner på notfisket etter blant annet brisling nær vassdragene. Et slikt fiske innebærer å stenge inne og snurpe sammen fisk fra et større område av gangen, og metoden kan ikke skille mellom de ulike pelagiske fiskeartene som er til stede. Ettersom brisling og tobis er viktige næringsemner for anadrom laksefisk, er det en risiko for at laks og sjøørret som oppholder seg i samme område som byttefisken vil kunne bli tatt som bifangst i et slikt fiske.
Det stemmer at kunnskapsgrunnlaget rundt bifangst av anadrom fisk ved notfiske etter marine arter er mangelfullt, men vi vet at det er en risiko for slik bifangst, og at risikoen øker jo nærmere vassdragene fisket skjer. For bestander som er naturlig fåtallige eller sterkt reduserte og i negativ utvikling som følge av andre påvirkninger, er det derfor en reell fare for alvorlig eller irreversibel skade. I slike sammenhenger skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Det vil si at man skal fatte den avgjørelsen som vil gi minst skade på naturmangfoldet. I dette tilfellet vil altså hensynet til anadrom fisk veie tyngst. Jeg er ellers kjent med at mye av notfisket etter for eksempel brisling skjer relativt langt fra vassdragene, i områder hvor det ikke er vedtatt begrensninger på slikt fiske etter lakse- og innlandsfiskloven.
Kan finansministeren kome med ei oversikt som viser dei 50 verksemndene i Sogn og Fjordane som betalte mest skatt i 2022 og kor mykje dei betalte?
Spørsmålet
Kan finansministeren kome med ei oversikt som viser dei 50 verksemndene i Sogn og Fjordane som betalte mest skatt i 2022 og kor mykje dei betalte?
Svar fra finansministeren · 06.09.2024
Jeg har innhentet tall fra Skatteetaten som viser beregnet skatt for de 50 største virksomhetene i tidligere Sogn og Fjordane i 2022. Tallene er sammenstilt fra kommuner som tidligere utgjorde Sogn og Fjordane fylke.
Den siste tida har vi sett at fleire lakseeksportørar er tekne for eksport av produksjonsfisk til utlandet. Det utan at feilretting er gjennomført og utan dispensasjon frå Mattilsynet, som er klare brot på regelverket. Kva gjer statsråden for å sikre at eksportforbodet mot produksjonsfisk vert handheva, og at brot på regelverket får konsekvensar for dei useriøse aktørane?
Spørsmålet
Den siste tida har vi sett at fleire lakseeksportørar er tekne for eksport av produksjonsfisk til utlandet. Det utan at feilretting er gjennomført og utan dispensasjon frå Mattilsynet, som er klare brot på regelverket.
Kva gjer statsråden for å sikre at eksportforbodet mot produksjonsfisk vert handheva, og at brot på regelverket får konsekvensar for dei useriøse aktørane?
Begrunnelse
Viser til sakene i media denne våren om enkelte lakseeksportørar som Mattilsynet har avdekt har selt produksjonsfisk til utlandet. Det på trass av at det er eit klart og tydeleg forbod mot sal av produksjonsfisk, og at det skal heilt ekstraordinære grunnar til for å få innvilga dispensasjon frå forbodet. Samstundes ser vi at lønsemda går ned i bransjen, men at aktørar som har vorte tekne for eksport av produksjonsfisk framleis har marginar som ligg over snittet i bransjen. Så lenge ulovleg sal av produksjonsfisk ikkje sanksjonerast, bidreg det til ei konkurransevriding og at dei seriøse aktørane i bransjen som held seg til regelverket vert svekka. Slike hendingar er med å svekke omdømmet til bransjen.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 04.07.2024
Problemstillinga som stortingsrepresentanten peikar på, er viktig og noko eg sjølvsagt er svært oppteken av. For å sikre god kvalitet, like konkurransevilkår i næringa, men òg eit godt omdøme for norsk laks som går ut på marknaden, er vi avhengige av at aktørane følgjer lover og reglar nøye.
Forskrift 28. juni 2013 nr. 844 om kvalitet på fisk og fiskevarer (fiskekvalitetsforskrifta) har som mål å fremje god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbrukar, og dessutan bidra til marknadsadgang for slike produkt i utlandet. Forskrifta sler òg fast at fisk med feil, sår og misdanningar skal sorterast og eventuelt rettast, for å hindre at fisk som ikkje er eigna for humant konsum kjem på marknaden.
Ansvaret for å følgje reglane i fiskekvalitetsforskrifta ligg naturlegvis på den enkelte næringsaktør. At andelen produksjonsfisk har auka jamt frå om lag 5 prosent til 15 prosent sidan 2008, kan derimot ikkje halde fram. Her må næringa sjølv vere sitt ansvar bevisst og sørgje for å tilpasse eigen produksjon slik at mengda produksjonsfisk går ned. Eg er bekymra for auken, og Nærings- og fiskeridepartementet har difor vore, og er framleis, i tett dialog med Mattilsynet. Det har òg vore møter med Mattilsynet på politisk nivå tidlegare i år.
Mattilsynet er tildelt ansvaret for å drive tilsyn og handheving etter fiskekvalitetsforskrifta. Kontrollen er risikobasert, som på matområdet elles, og dette inneber at ein fortrinnsvis sjekkar aktørar som vert vurderte å ha ein høg risiko for manglande etterleving av regelverket. Grunna auka mengde av produksjonsfisk blei innsatsen trappa opp i 2023, då Mattilsynet gjennomførte ein tilsynskampanje med styrka kontroll overfor slakteri og ved grensekontrollar. Fleire, alvorlege regelverksbrot blei avdekte.
Mattilsynet får stadig meldingar og tips om brot på fiskekvalitetsforskrifta, og arbeidet med å førebyggje brot på regelverket er difor styrkt sidan 2023. Mattilsynet følgjer opp saker som vert varsla, og bruken av ulike verkemiddel vert trappa opp ved gjentakande regelverksbrot. Eksempel på opptrapping ved gjentakande brot er bl.a. ilegging av forbod mot eksport og omsetjing, pålegg om tilbaketrekking frå marknaden, destruksjon, kassasjon eller bandlegging. Mattilsynet vurderer òg politimelding der det er aktuelt. I seinare tid har Mattilsynet dessutan samarbeida tett med Økokrim i fleire saker.
Sidan det stadig vert avdekt alvorlege brot på fiskekvalitetsforskrifta, har Mattilsynet også intensivert samarbeidet med tollmyndigheitene og Statens vegvesen. Hensikta er å førebyggje og avdekke ulovleg omsetjing og eksport av produksjonsfisk. I eit nyleg felles og uvarsla tilsyn hos ein lakseeksportør, avdekka Mattilsynet og Tolletaten ulovleg eksport av produksjonsfisk.
Styrkt kontroll og handsaming frå Mattilsynet er eit sterkt og viktig signal om at det ikkje skal løne seg å sluntre unna. Vi kan ikkje ha det slik at enkeltaktørar tener på å bryte regelverket. Eg har tillit til at Mattilsynet følgjer dette opp på ein god måte innanfor tildelte rammer og med dei ressursar tilsynet har tilgjengeleg.
Eit godt omdømme meiner eg at ein først får ved å vere open og følgje spelereglane. Vi har sett fleire uheldige eksempel på dårleg dyrevelferd og høg dødelegheit i oppdrettsnæringa den siste tida, og det har vorte tydeleg at det er behov for ein grundig gjennomgang av systemet for løyver i havbruk og tydelegare politikk for dyrevelferd. Med ei ny havbruksmelding og ny dyrevelferdsmelding ynsker regjeringa å peike ut retninga for havbrukspolitikken i framtida.
Kan statsråden opplyse om kor mykje billegare enn budsjettert dei to prosjekta RV5 Kjøsnestunnelen og E39 Myrmel-Lunde samla sett vart i 2024-kroner, kva meiner statsråden er årsaka til at prosjekta vart billegare, og meiner han det er lærdom i korleis ein har bygd veg i Sunnfjord dei siste ti åra som kan overførast til andre samferdselsprosjekt?
Spørsmålet
Kan statsråden opplyse om kor mykje billegare enn budsjettert dei to prosjekta RV5 Kjøsnestunnelen og E39 Myrmel-Lunde samla sett vart i 2024-kroner, kva meiner statsråden er årsaka til at prosjekta vart billegare, og meiner han det er lærdom i korleis ein har bygd veg i Sunnfjord dei siste ti åra som kan overførast til andre samferdselsprosjekt?
Begrunnelse
På eit drygt år har det blitt opna to nye prosjekt i Sunnfjord. Både RV5 Kjøsnestunnelen og E39 Myrmel-Lunde har vorte bygd under budsjett. Og dei siste ti åra har det vorte gjennomført fire prosjekt på E39 og RV5 som i følgje prosjektleiar Ole Martin Lilleby i Statens vegvesen samla sett har vore levert 11 prosent under styringsrammene.
Svar fra samferdselsministeren · 16.02.2024
Eg hadde gleda av å opne riksvegprosjektet E39 Myrmel – Lunde i Sunnfjord kommune den 6. februar i år. Prosjektet har ei styringsramme på 681 millionar kroner. Kontrakten med entreprenøren går fram til sommaren for å få gjort ferdig dei siste delane av anlegget, og difor er det ikkje eit endeleg sluttoppgjer for dette prosjektet endå. Statens vegvesen opplyser at prognosen for prosjektet gir ein sluttkostnad som er om lag 40 millionar kroner under styringsramma.
Prosjektet rv. 5 Kjøsnesfjordtunnelen som opna for trafikk i november 2022, har ei styringsramme på 1 573 millionar kroner. Her har Statens vegvesen opplyst at sluttkostnaden er 1 245 millionar kroner. Dette svarar til 328 millionar kroner under styringsramma.
Staten vegvesen peiker på fleire årsaker til at ein har lykkast med å bygge desse prosjekta til ein kostnad under styringsramma. Gode geologiske forundersøkingar har bidrege til at det har vore lite avvik under bygginga. Tilboda frå entreprenørane har stemt godt med venta kostnadsoverslag og budsjett og ein har fått til eit godt samarbeid med entreprenørane og god økonomioppfølging i prosjekta.
På Myrmel – Lunde har det og vore betre forhold enn venta, og behovet for fjellsikring i tunnelen vart mindre enn anteke på førehand.
Til slutt kan det peikast på at Statens vegvesen som byggherre har god fagkompetanse og har følgt opp entreprenørane tett. På begge prosjekta har Statens vegvesen brukt forhandling ved kontraktsinngåing. Bruk av forhandling skal no vere standard ved inngåing av alle nye investeringskontraktar i Statens vegvesen. Forhandling gjer at både entreprenør og byggherre har felles oppfatning av utfordringane og tiltaka som skal gjennomførast.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1964Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.