Per Martin Sandtrøen

Svar fra Erling Sande · 23.01.2025

Basiskriteriet inngår som eit av kriteria i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunane, og fangar opp smådriftsulemper på kommunenivå innan ulike tenesteområde. Kriteriet inngår i fleire av delkostnadsnøklane i inntektssystemet: administrasjon og landbruk, grunnskule, pleie og omsorg og kommunehelse. Kriteriet blir òg omtala som eit basistilskot, sidan det i praksis utløyser eit likt beløp per kommune, uavhengig av kor mange innbyggarar kommunen har eller andre kjenneteikn ved kommunen. I inntektssystemet for 2025 utløyser basiskriteriet om lag 24,3 mill. kroner per kommune.

Den førre regjeringa innførte i 2017 ei gradering av basiskriteriet, som differensierte kompensasjonen ut frå i kva grad smådriftsulempene vart definert som frivillige eller ufrivillige. Med det nye inntektssystemet har vi fjerna dette skiljet, og alle kommunar får igjen fullt basistilskot.

Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet blir brukt til å fordele om på ei gitt ramme mellom kommunane, og innføringa av fullt basistilskot har derfor fordelingsverknader mellom kommunane. I alt er det 218 kommunar som fekk auka inntekter som følgje av innføring av fullt basistilskot til alle kommunar, mens 139 kommunar fekk reduserte inntekter. Tabell 1 viser den isolerte fordelingsverknaden av endringa for alle kommunar, sortert etter storleiken på fordelingsverknadene målt i kroner per innbyggar.

Tabell 1 Fordelingsverknad av innføring av fullt basiskriterium for alle kommunar i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Berekning etter inntektssystemet 2025

Kommune Tal på innbyggarar Fordelingsverknad av innføring av fullt basiskriterium for alle kommunar

1000 kr Kr per innbyggar

4010 Siljan 2 376 6 841 2 879

4218 Iveland 1 387 3 459 2 494

1145 Bokn 891 2 147 2 410

3452 Vestre Slidre 2 119 4 820 2 275

3438 Sør-Fron 3 107 6 828 2 197

4632 Austrheim 2 916 6 123 2 100

4211 Gjerstad 2 487 5 051 2 031

3116 Skiptvet 3 939 7 355 1 867

3430 Os 1 903 3 553 1 867

4623 Samnanger 2 492 4 593 1 843

5036 Frosta 2 646 4 817 1 821

3426 Tolga 1 599 2 755 1 723

4615 Fitjar 3 183 5 418 1 702

3419 Våler (Innlandet) 3 580 6 089 1 701

3242 Hurdal 3 014 5 104 1 693

5526 Sørreisa 3 509 5 826 1 660

4212 Vegårshei 2 239 3 657 1 633

3318 Krødsherad 2 241 3 547 1 583

3124 Aremark 1 360 2 150 1 581

3322 Nesbyen 3 271 5 110 1 562

1517 Hareid 5 309 8 179 1 541

3428 Alvdal 2 510 3 806 1 516

3450 Etnedal 1 276 1 887 1 479

4024 Hjartdal 1 655 2 378 1 437

3122 Marker 3 634 5 079 1 398

5607 Vadsø 5 711 7 861 1 377

5510 Kvæfjord 2 848 3 914 1 374

3334 Flesberg 2 808 3 802 1 354

3324 Gol 4 878 6 595 1 352

1111 Sokndal 3 372 4 537 1 345

4219 Evje og Hornnes 3 840 5 154 1 342

3417 Grue 4 524 6 022 1 331

3439 Ringebu 4 381 5 719 1 305

3110 Hvaler 4 804 6 251 1 301

1114 Bjerkreim 2 894 3 753 1 297

3440 Øyer 5 121 6 636 1 296

3435 Vågå 3 530 4 531 1 284

1135 Sauda 4 613 5 900 1 279

1822 Leirfjord 2 335 2 959 1 267

1547 Aukra 3 729 4 651 1 247

5047 Overhalla 3 965 4 923 1 242

3414 Nord-Odal 4 993 6 014 1 204

3453 Øystre Slidre 3 306 3 970 1 201

4226 Hægebostad 1 780 2 113 1 187

1112 Lund 3 250 3 770 1 160

3434 Lom 2 217 2 545 1 148

4643 Årdal 5 214 5 841 1 120

4022 Seljord 2 989 3 334 1 116

3436 Nord-Fron 5 596 6 226 1 113

5045 Grong 2 313 2 565 1 109

4201 Risør 6 716 7 426 1 106

3416 Eidskog 6 056 6 662 1 100

3230 Gjerdrum 7 450 8 194 1 100

3236 Jevnaker 7 052 7 695 1 091

5025 Røros 5 682 6 156 1 083

4216 Birkenes 5 487 5 884 1 072

3328 Ål 4 860 5 211 1 072

1557 Gjemnes 2 698 2 834 1 050

5061 Rindal 1 950 2 030 1 041

3114 Våler (Viken) 6 132 6 353 1 036

1853 Evenes 1 355 1 385 1 022

4214 Froland 6 272 6 381 1 017

4611 Etne 4 083 4 115 1 008

4028 Kviteseid 2 466 2 451 994

1840 Saltdal 4 808 4 761 990

3441 Gausdal 6 174 6 104 989

3310 Hole 6 985 6 873 984

1528 Sykkylven 7 619 7 426 975

3451 Nord-Aurdal 6 480 6 283 970

1820 Alstahaug 7 494 7 206 962

4213 Tvedestrand 6 443 6 165 957

3112 Råde 7 859 7 519 957

5520 Bardu 3 992 3 818 956

5021 Oppdal 7 437 7 078 952

3422 Åmot 4 213 3 969 942

3412 Løten 7 933 7 464 941

3330 Hol 4 505 4 218 936

3431 Dovre 2 513 2 320 923

4018 Nome 6 559 6 034 920

5032 Selbu 4 241 3 731 880

1859 Flakstad 1 231 1 074 873

5522 Salangen 2 094 1 821 870

3427 Tynset 5 728 4 936 862

1563 Sunndal 7 271 6 245 859

3418 Åsnes 7 314 6 268 857

3448 Nordre Land 6 495 5 550 855

4612 Sveio 5 767 4 902 850

1514 Sande 2 430 2 018 831

3120 Rakkestad 8 494 6 950 818

4227 Kvinesdal 6 159 5 027 816

3437 Sel 5 649 4 599 814

1516 Ulstein 8 853 7 151 808

1554 Averøy 5 989 4 791 800

3447 Søndre Land 5 638 4 433 786

1535 Vestnes 7 155 5 565 778

3415 Sør-Odal 8 161 6 332 776

5053 Inderøy 7 005 5 426 775

1813 Brønnøy 7 845 6 033 769

1566 Surnadal 5 966 4 586 769

1868 Øksnes 4 596 3 455 752

1531 Sula 9 749 6 920 710

4628 Vaksdal 3 867 2 727 705

4014 Kragerø 10 491 7 390 704

5029 Skaun 8 533 5 886 690

1532 Giske 8 756 5 959 681

1515 Herøy (Møre og Romsdal) 9 022 6 089 675

4650 Gloppen 5 907 3 971 672

3332 Sigdal 3 505 2 355 672

4206 Farsund 9 864 6 339 643

1841 Fauske 9 758 6 236 639

1525 Stranda 4 360 2 750 631

3234 Lunner 9 430 5 936 630

4207 Flekkefjord 9 324 5 860 629

1539 Rauma 7 134 4 432 621

4630 Osterøy 8 193 4 847 592

4622 Kvam 8 502 4 836 569

4215 Lillesand 11 622 6 478 557

1870 Sortland 10 742 5 943 553

1127 Randaberg 11 821 6 403 542

3220 Enebakk 11 496 6 111 532

4020 Midt-Telemark 10 875 5 692 523

4026 Tinn 5 517 2 888 523

1866 Hadsel 8 339 4 354 522

1865 Vågan 9 865 4 878 494

1520 Ørsta 11 029 5 261 477

5605 Sør-Varanger 9 983 4 679 469

1812 Sømna 1 986 930 468

3443 Vestre Toten 13 675 6 267 458

5603 Hammerfest 11 297 5 145 455

5027 Midtre Gauldal 6 142 2 737 446

3326 Hemsedal 2 662 1 164 437

5014 Frøya 5 556 2 404 433

4646 Fjaler 2 896 1 249 431

4005 Notodden 13 336 5 715 429

1577 Volda 10 980 4 599 419

5544 Nordreisa 4 849 1 960 404

3446 Gran 13 674 5 482 401

1860 Vestvågøy 11 612 4 649 400

5057 Ørland 10 567 4 228 400

4012 Bamble 14 347 5 679 396

1824 Vefsn 13 508 5 344 396

5022 Rennebu 2 501 981 392

3214 Frogn 16 313 6 196 380

4225 Lyngdal 10 796 4 061 376

3316 Modum 14 617 5 406 370

4651 Stryn 7 325 2 707 370

3421 Trysil 6 564 2 423 369

1122 Gjesdal 12 490 4 551 364

3442 Østre Toten 14 842 5 151 347

4625 Austevoll 5 367 1 823 340

1130 Strand 13 791 4 593 333

5031 Malvik 14 995 4 964 331

5038 Verdal 15 373 5 009 326

1101 Eigersund 15 301 4 800 314

5524 Målselv 6 756 2 105 312

1160 Vindafjord 9 007 2 761 306

1146 Tysvær 11 690 3 573 306

4613 Bømlo 12 301 3 751 305

1580 Haram 9 385 2 765 295

4644 Luster 5 421 1 534 283

1511 Vanylven 3 035 806 266

5512 Tjeldsund 4 235 1 082 255

4223 Vennesla 15 598 3 982 255

3401 Kongsvinger 18 131 4 476 247

3433 Skjåk 2 146 516 240

3238 Nannestad 16 323 3 768 231

5007 Namsos 15 128 3 481 230

4649 Stad 9 637 2 211 229

1579 Hustadvika 13 407 3 022 225

3449 Sør-Aurdal 2 844 611 215

4617 Kvinnherad 13 145 2 814 214

5055 Heim 6 069 1 292 213

4614 Stord 19 336 3 885 201

4640 Sogndal 12 340 2 457 199

3216 Vestby 19 652 3 790 193

5060 Nærøysund 9 980 1 872 188

3212 Nesodden 20 622 3 642 177

4621 Voss 16 432 2 824 172

4602 Kinn 17 388 2 930 169

1832 Hemnes 4 466 746 167

1121 Time 20 036 3 042 152

5028 Melhus 17 667 2 679 152

3314 Øvre Eiker 20 844 3 036 146

1505 Kristiansund 24 534 3 547 145

3420 Elverum 21 809 3 120 143

3224 Rælingen 20 458 2 893 141

5054 Indre Fosen 10 056 1 408 140

3226 Aurskog-Høland 18 205 2 534 139

1845 Sørfold 1 865 256 137

4618 Ullensvang 11 005 1 483 135

3413 Stange 21 705 2 753 127

5037 Levanger 20 653 2 456 119

3218 Ås 22 050 2 506 114

5059 Orkland 18 804 2 137 114

1120 Klepp 21 093 2 139 101

5056 Hitra 5 352 522 97

1119 Hå 19 973 1 930 97

5503 Harstad 25 147 2 374 94

3911 Færder 27 582 2 367 86

3901 Horten 28 040 2 326 83

1806 Narvik 21 610 1 529 71

4016 Drangedal 4 083 288 71

3903 Holmestrand 26 969 1 654 61

5035 Stjørdal 24 854 1 505 61

4616 Tysnes 2 952 179 61

4202 Grimstad 25 127 1 463 58

1833 Rana 26 013 1 462 56

3303 Kongsberg 28 916 1 386 48

4205 Lindesnes 23 749 992 42

3405 Lillehammer 28 804 1 183 41

5601 Alta 21 770 879 40

5006 Steinkjer 24 091 965 40

3228 Nes 24 859 968 39

3232 Nittedal 25 981 919 35

3403 Hamar 33 128 700 21

3101 Halden 31 994 363 11

3407 Gjøvik 30 985 184 6

3240 Eidsvoll 28 196 143 5

3312 Lier 28 666 -28 -1

4624 Bjørnafjorden 26 191 -251 -10

3305 Ringerike 31 710 -524 -17

4001 Porsgrunn 37 189 -973 -26

5530 Senja 14 873 -397 -27

4627 Askøy 30 272 -930 -31

4647 Sunnfjord 22 588 -798 -35

1124 Sola 28 857 -1 023 -35

3411 Ringsaker 35 838 -1 761 -49

1106 Haugesund 38 381 -2 006 -52

4631 Alver 30 163 -1 631 -54

5532 Balsfjord 5 551 -383 -69

1506 Molde 32 989 -2 277 -69

3909 Larvik 48 698 -4 535 -93

4203 Arendal 46 537 -4 410 -95

1560 Tingvoll 3 074 -299 -97

3103 Moss 52 358 -5 896 -113

5528 Dyrøy 1 055 -124 -118

4626 Øygarden 40 036 -4 892 -122

1149 Karmøy 43 579 -5 459 -125

3118 Indre Østfold 47 320 -6 201 -131

1837 Meløy 6 153 -851 -138

1804 Bodø 53 586 -7 821 -146

4003 Skien 56 850 -8 576 -151

3222 Lørenskog 49 203 -7 832 -159

3905 Tønsberg 59 412 -9 599 -162

3209 Ullensaker 44 473 -7 465 -168

4034 Tokke 2 245 -399 -178

1508 Ålesund 58 799 -10 510 -179

3907 Sandefjord 66 562 -11 913 -179

3105 Sarpsborg 60 096 -11 207 -186

3107 Fredrikstad 85 543 -17 605 -206

3207 Nordre Follo 64 178 -13 344 -208

5501 Tromsø 78 893 -16 588 -210

1578 Fjord 2 512 -593 -236

5538 Storfjord 1 829 -433 -237

3423 Stor-Elvdal 2 275 -562 -247

5630 Berlevåg 885 -226 -255

3301 Drammen 105 043 -27 024 -257

3336 Rollag 1 412 -363 -257

3454 Vang 1 642 -424 -258

3203 Asker 99 661 -25 889 -260

1838 Gildeskål 1 981 -516 -261

5636 Nesseby 863 -225 -261

5622 Porsanger 3 899 -1 026 -263

3429 Folldal 1 524 -401 -263

5020 Osen 901 -239 -265

5514 Ibestad 1 304 -347 -266

5634 Vardø 1 970 -525 -266

3424 Rendalen 1 837 -491 -268

3205 Lillestrøm 94 989 -25 444 -268

1851 Lødingen 2 033 -546 -269

5540 Kåfjord 1 965 -535 -272

5534 Karlsøy 2 227 -610 -274

3425 Engerdal 1 335 -370 -278

5614 Loppa 846 -235 -278

1108 Sandnes 84 439 -23 839 -282

5536 Lyngen 2 760 -781 -283

5626 Gamvik 1 061 -305 -287

4220 Bygland 1 172 -337 -287

4204 Kristiansand 117 238 -33 712 -288

1874 Moskenes 955 -278 -291

1827 Dønna 1 429 -416 -291

5620 Nordkapp 2 979 -867 -291

4030 Nissedal 1 467 -431 -294

3201 Bærum 131 732 -38 732 -294

1576 Aure 3 416 -1 004 -294

4636 Solund 741 -219 -295

4637 Hyllestad 1 273 -377 -297

5001 Trondheim 215 034 -64 091 -298

1811 Bindal 1 384 -415 -300

1103 Stavanger 149 448 -44 792 -300

1867 Bø 2 648 -795 -300

1871 Andøy 4 564 -1 389 -304

4638 Høyanger 3 879 -1 198 -309

1848 Steigen 2 659 -822 -309

5618 Måsøy 1 110 -344 -310

1856 Røst 465 -144 -311

5610 Karasjok 2 529 -791 -313

5624 Lebesby 1 227 -387 -315

5616 Hasvik 979 -310 -317

1573 Smøla 2 176 -690 -317

5628 Tana 2 792 -886 -317

1875 Hamarøy 2 762 -878 -318

5033 Tydal 779 -249 -320

1839 Beiarn 1 056 -338 -320

1815 Vega 1 203 -387 -322

5042 Lierne 1 308 -426 -326

4601 Bergen 292 280 -95 292 -326

5026 Holtålen 2 039 -666 -327

4032 Fyresdal 1 260 -412 -327

5049 Flatanger 1 115 -365 -328

4619 Eidfjord 969 -319 -329

1828 Nesna 1 766 -584 -331

5546 Kvænangen 1 141 -378 -331

5612 Kautokeino 2 839 -940 -331

5034 Meråker 2 462 -817 -332

3338 Nore og Uvdal 2 479 -825 -333

1836 Rødøy 1 149 -383 -333

5542 Skjervøy 2 782 -933 -335

1151 Utsira 219 -74 -337

1826 Hattfjelldal 1 291 -436 -338

5046 Høylandet 1 222 -414 -339

4633 Fedje 526 -179 -341

3432 Lesja 1 975 -675 -342

4645 Askvoll 2 967 -1 016 -342

5044 Namsskogan 836 -287 -343

1825 Grane 1 439 -494 -344

5516 Gratangen 1 068 -369 -345

5052 Leka 595 -206 -346

4036 Vinje 3 855 -1 334 -346

5632 Båtsfjord 2 110 -731 -347

5518 Lavangen 986 -344 -349

1857 Værøy 669 -234 -349

1834 Lurøy 1 917 -670 -349

4217 Åmli 1 803 -635 -352

4648 Bremanger 3 378 -1 191 -353

4642 Lærdal 2 174 -776 -357

4222 Bykle 1 030 -369 -358

1818 Herøy (Nordland) 1 872 -670 -358

4639 Vik 2 553 -915 -358

5058 Åfjord 4 331 -1 553 -359

4620 Ulvik 1 095 -399 -364

4641 Aurland 1 830 -672 -367

4221 Valle 1 201 -445 -371

1835 Træna 446 -166 -372

4635 Gulen 2 270 -845 -372

301 Oslo 720 616 -270 886 -376

4228 Sirdal 1 877 -707 -377

5043 Røyrvik 440 -166 -378

1816 Vevelstad 473 -179 -379

4634 Masfjorden 1 701 -652 -383

3320 Flå 1 139 -440 -386

1144 Kvitsøy 541 -211 -390

1134 Suldal 3 933 -1 541 -392

1133 Hjelmeland 2 666 -1 056 -396

5041 Snåsa 2 098 -861 -410

4224 Åseral 927 -418 -451

4629 Modalen 389 -179 -461

Sum 5 571 741 0 0

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 13.01.2025

I det følgende er det oppgitt endringer i skatte og avgiftssystemet under denne regjeringen som er spesielt relevant for jordbruket. Hvorvidt skatte- og avgiftsendringer er betydningsfulle for den enkelte skattyter avhenger av individuelle forhold, deriblant nivå på inntekt og formue. En liste med relevante endringer kan derfor ikke være uttømmende, men kan begrenses til endringer som kan anses for å være relevante for blant annet jordbruksvirksomhet.

Støre-regjeringen har gjennomført flere skatteendringer i denne regjeringsperioden som har betydning for jordbruket.

Økt jordbruksfradrag

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslo Solberg-regjeringen å nominelt videreføre jordbruksfradraget. Det inntektsuavhengige fradraget var på 90 000 kroner og det maksimale fradraget på 190 400 kroner. Regjeringen Støre trakk dette forslaget og foreslo heller å øke fradraget. I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) ble det inntektsuavhengige fradraget økt til 93 000 kr og det maksimale fradraget økt til 195 000. Provenyvirkningene ble beregnet sammen med økningen i reindriftsfradraget, sjømannsfradraget og fiskerfradraget. Der ble de samlede endringene anslått å redusere provenyet, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022), med 32 mill. kroner påløpt og 26 mill. kroner bokført i 2022. Anslagvis utgjør endringene i jordbruksfradraget hoveddelen av den samlede provenyvirkningen.

I 2025 er det generelle fradraget prisjustert fra 93 000 kroner til 95 800 kroner og det maksimale fradraget fra 195 000 kroner til 200 850 kroner. Satsen i fradraget er foreslått uendret på 38 pst., jf. Prop. 1. LS (2024–2025) punkt. 3.2.3. Dette er en reell videreføring og har ingen provenyvirkninger i 2025.

Lavere skatt på gevinst som følge av realisasjon av melkekvote

Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsberegning. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket. Som en oppfølgning av jordbruksforhandlingene ble med virkning fra 2024 også separat realisasjon av melkekvote fritatt for personinntektsberegning, jf. Prop. 1 LS (2023–2024) punkt 5.6. Gevinsten beskattes som en kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt på 22 pst. Provenytapet ble beregnet til om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført i 2024.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Etter realisasjonsprinsippet skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til inntekt det året skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. Skattepraksis har i konkrete typetilfeller åpnet for unntak fra denne hovedregelen ved tidfesting av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket. Det har dreid seg om ulike ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år. Praksisen ble lovfestet (ny skattelov § 14-29) med virkning fra 2022 for å gi den et tryggere rettsgrunnlag, jf. Prop 1 LS (2022–2023) punkt 5.6. Endringen ble antatt å ikke ha administrative eller økonomiske effekter av betydning.

Overgang fra kronetoll til prosenttoll

I 2024 er det lagt om fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot, samt poteter og potetprodukter. Endringene ble antatt å ikke ha provenyeffekt av betydning.

Andre endringer

I tillegg er det under denne regjeringen gjort endringer i skatteregler som ikke er særskilt rettet mot jordbruket. Provenyanslagene for disse endringene vil dermed omfatte alle berørte skattytere, og virkningen for jordbruket er ikke tallfestet.

Trygdeavgiften for annen næringsinntekt, deriblant jordbruksinntekt, er redusert fra 11,4 til 10,9 pst. fra 2021 til 2025. Under denne regjeringen er også minstefradraget redusert og personfradraget økt. Personfradraget er økt fra 52 450 i 2021 til 108 550 kroner i 2025, mens den øvre grensen i minstefradraget er redusert fra 106 750 til 92 000 kroner i 2021. Den nedre grensen for minstefradrag et avviklet. I motsetning til minstefradraget tilfaller personfradraget selvstendig næringsdrivende. Denne vekslingen/økt personfradrag er til gunst for selvstendig næringsdrivende og dermed også for jordbruket.

Grunnavgiften på mineralolje, som også inkluderer avgift på diesel til traktorer og anleggsmaskiner, ble avviklet fra 2023.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler er økt fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Trafikkforsikringsavgiften er redusert. For traktorer er avgiften redusert fra 1,42 kroner per døgn til 0,38 kroner per døgn. Avgiften på elektrisk kraft er redusert og det er innført en ytterligere redusert sats i vintermånedene. Videre er fradraget for kontingent til fagforening og landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon økt.

I tråd med reduksjonen i verdsettelsesrabattene i formueskatten har også verdsettelsesrabatten på både jordbrukseiendom og anleggsmidler blitt redusert fra 50 pst. til 30 pst. fra 2021 til 2025. Samtidig er satsen i formueskatten økt fra 0,85 til 1,0 pst. for trinn 1, og bunnfradraget er hevet fra 1 500 000 kroner til 1 760 000 kroner.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 13.01.2025

«Bensin» og «diesel» som omsettes i det norske drivstoffmarkedet, er blandingsprodukter som består dels av fossilt drivstoff og dels av biodrivstoff. Andelen fossilt drivstoff er omfattet av både CO₂-avgift og veibruksavgift, mens andelen biodrivstoff er omfattet av veibruksavgift.

I perioden 2014 til 2025 har både grunnlaget for veibruksavgiften på biodrivstoff og den gjennomsnittlige andelen biodrivstoff variert. Å beregne samlede avgifter på bensin og diesel forutsetter derfor blant annet at det gjøres forutsetninger om andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. Den gjennomsnittlige innblandingen av biodrivstoff har økt over perioden. Videre har også veibruksavgiften på biodrivstoff endret seg over perioden, både gjennom grunnlagsendringer og satsendringer. Samtidig har veibruksavgiften på biodrivstoff relativt liten betydning for de samlede særavgiftene på den ferdige drivstoffblandingen. Som en forenkling ses det her på avgiftene på ren fossil bensin og ren fossil mineralolje, det betyr at det ses bort fra innblanding av biodrivstoff.

Tabell 1 viser samlede særavgifter på bensin og mineralolje samt trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) på eie av personbiler mv. (avgiftsgruppe a). Avgiftssatsene er omregnet til faste 2025-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen.

Tabell 1 Samlede særavgifter på bensin og mineralolje samt trafikkforsikringsavgiften på personbiler

Særavgifter på bensin

Faste 2025-kroner per liter Særavgifter på mineralolje

Faste 2025-kroner per liter Årsavgift/trafikkforsikringsavgift

Faste 2025-kroner per år per kjøretøy

2014 8,15 6,24 4 210

2015 8,01 6,12 4 211

2016 7,92 6,06 4 164

2017 8,13 6,52 3 678

2018 8,04 6,45 3 637

2019 7,99 6,41 3 613

2020 7,57 6,22 3 635

2021 7,56 6,12 3 634

2022 7,54 6,24 3 333

2023 7,34 5,79 3 248

2024 7,56 6,06 2 857

2025 7,41 6,48 2 329

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler har falt fra 12 411 km i 2014 til 11 274 km i 2023. I det videre legges det til grunn en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 12 000 km for alle år. Gjennomsnittlig drivstofforbruk varierer med blant annet egenskaper ved kjøretøyet og kjøremønsteret. I det følgende legges det til grunn et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,06 liter per km både for bensin og diesel.

Tabell 2 viser samlede avgifter på eie og bruk av kjøretøy, gitt forutsetningene over, målt i faste 2025-kroner. Det er tatt hensyn til merverdiavgift av drivstoffavgiftene. Dette er et stilisert regneeksempel og de faktiske avgiftskostnadene kan være både høyere og lavere.

Tabell 2 Samlede årlige avgifter på eie og bruk av kjøretøy. Faste 2025-kroner

Kjørelengde 12 000 km/år

Drivstoff Bensin Diesel

2014 11 547 9 827

2015 11 419 9 722

2016 11 289 9 615

2017 10 992 9 548

2018 10 869 9 441

2019 10 800 9 381

2020 10 445 9 231

2021 10 440 9 138

2022 10 121 8 951

2023 9 851 8 456

2024 9 661 8 308

2025 8 998 8 161

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen viser at de samlede årlige bruks- og eieavgiftene siden 2014 for en typisk bensinbil med vanlig kjørelengde er redusert med 2 549 kroner (22,1 prosent), mens avgiftene for en typisk dieselbil er redusert med 1 666 kroner (17,0 prosent). I inneværende stortingsperiode (2021–2025) er reduksjonen henholdsvis 1 442 kroner (13,8 prosent) for en bensinbil og 977 kroner (10,7 prosent) for en dieselbil.

Trafikkforsikringsavgiften, det vil si den tidligere årsavgiften, er siden 2014 redusert med 1 881 kroner (44,7 prosent). I inneværende stortingsperiode (2021–2025) er reduksjonen 1 305 kroner (35,9 prosent).

Svar fra Geir Pollestad · 17.12.2024

Sterkt redusert lønnsemd

Framstegspartiets alternative budsjett på jordbruksområdet inneheld store kutt både i direkte inntektsgjevande tiltak og i tiltak med klimaeffekt. Det vil svekke inntektsmoglegheitene og klimaarbeidet i jordbruket vesentleg og svekke moglegheitene for å nå dei landbrukspolitiske måla som det er brei semje om.

I Frps alternative budsjett er det gjort eit uspesifisert kutt på 3,4 mrd. kroner i direkte tilskot. Det utgjer eit kutt på 109 000 kroner per familieårsverk. I tillegg vil verdien av jordbruksfrådraget ved likninga bli redusert.

Om ein også tek med eit kutt på 530 mill. kroner i ordningar med klimaeffekt, utgjer kuttet om lag 126 000 kroner per familieårsverk, pluss effekten av jordbruksfrådraget. Kuttet på ordningar med klimaeffekt utgjer om lag halvparten av auka på desse ordningane i inneverande jordbruksavtale, jf. Prop. 105 S (2023-2024) s. 101.

I desse berekningane er det rekna at ordningane som kuttast har full inntektseffekt. Det vil kunne vere eit overestimat for ordningane med klimaeffekt, sidan det vil vere nokre kostnader knytt til gjennomføring av tiltaka, men i varierande grad, avhengig av typen ordning.

Avvikling av Bionova

Viss all støtte til Bionova blir avvikla vil konsekvensen vere at omstillinga frå bruk av fossil til fornybar energi i landbruket, irekna investeringar i gardsbaserte biogassanlegg, vil gå betydeleg saktare. Bionova bidreg også med støtte til innfasing av ny teknologi i jordbruket, og fråvær av risikoavlastning på dette området vil også medføre redusert innfasing av ny teknologi på gardsnivå.

Bionova støttar også bedriftsretta tiltak innan bioøkonomi både i blå og grøn sektor. Ein gjennomgåande tematikk for dei sirkulære prosjekta som blir støtta er utvinning av næringsstoff i biorest, fiskeslam og spillvatn til nye bruksområde eller innsatsfaktorar til mat, fôr, gjødsel og energi. Innan skog- og trebruk er merksemda på ombruk og gjenbruk av trevirke og sidestraumar til ny eller eksisterande produksjon. Prosjekta det blir gitt støtte til har høg innovasjonsgrad og stort behov for risikokapital for å bli realisert. Ved avvikling av støtte vil truleg aktiviteten på dette området i næringslivet gå ned. Kuttet på 173 mill. kroner vil først og fremst gå ut over tiltak innan bioøkonomi, mens ein del midlar til landbrukssektoren blir finansiert over jordbruksavtalen (Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket).

Kutt i nasjonalt senter for økologisk landbruk

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) held til på Tingvoll utenfor Molde og er eit nasjonalt senter for tverrfagleg forsking og kunnskapsformidling. Fagområda dei jobbar med er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og berekraft og fornybar energi. Senteret publiserer forskingsartiklar, nyheitssaker, tek imot besøk, har omvisningar og held føredrag rundt om i landet. Senteret samarbeider med produsentar, forskingsmiljø og Norsk landbruksrådgivning (NLR). NORSØK blei løyva 9,715 mill. kroner fra kap. 1138 post 72 for 2024.

Kutt i løyvinga til NORSØK vil redusere aktiviteten til dette senteret og deira arbeid innan forsking, utvikling og kunnskapsformidling om økologisk jordbruk. Kunnskapen som utviklast og formidlast ved dette senteret har overføringsverdi til konvensjonelt landbruk, mellom anna når det gjeld jordhelse og dyrevelferd.

Kutt i senter for fjellandbruk

Eit kutt i Nasjonalt senter for fjellandbruket vil føre til redusert aktivitet knytt til å fremme eit lønsamt og berekraftig landbruk i fjellområda, med utgangspunkt i særtrekk og fortrinn som fjellbygdene har.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 15.11.2024

Figur 1. Utvikling i BNP siden 2021. Indeksert til 2021 = 100. Anslag for 2024 – 2026.

Tabell 1. Utvikling i BNP siden 2021. Indeksert til 2021 = 100. Anslag for 2024 – 2026.

2021 2022 2023 2024 2025 2026

USA 100,0 102,5 105,5 108,4 110,8 113,0

Fastlands-Norge 100,0 103,7 104,4 105,2 107,6 109,8

Storbritannia 100,0 104,8 105,1 106,3 107,9 109,5

Danmark 100,0 101,5 104,1 106,1 107,7 109,3

Euroområdet 100,0 103,6 104,6 105,5 106,8 108,4

Frankrike 100,0 102,6 103,5 104,7 105,8 107,2

Sverige 100,0 101,6 101,5 102,4 104,9 107,2

Finland 100,0 101,5 100,3 100,1 102,1 103,9

Tyskland 100,0 101,4 101,1 101,1 101,9 103,3

Anslagene for Fastlands-Norge er hentet fra Nasjonalbudsjettet 2025. For de andre landene er det lagt til grunn anslag fra IMFs siste prognoser, publisert 22. oktober 2024.

Tallene viser utviklingen i BNP når verdien for 2021 er satt til 100 i alle landene. Siden landene hadde ulik timing av lettelser i koronatiltak, vil valget av 2021 som utgangspunkt gjøre at veksten kan fremstå ekstra sterk i land som avviklet koronarestriksjoner senere enn de andre, som i Storbritannia.

Tallene viser at aktiviteten i Fastlands-Norge har holdt seg relativt godt oppe sammenlignet med flere av våre handelspartnere. Sterkest utvikling har det vært i amerikansk økonomi, mens tysk og finsk økonomi har hatt svakest utvikling. Dersom anslagene inntreffer, vil dette bildet fortsette.

Svar fra Cecilie Myrseth · 30.10.2024

Basert på en rekke forutsetninger kan reduksjon i samlet realisert og urealisert avkastning ved en ev. reduksjon i eierandel til 34 pst. i Kongsberg Gruppen ASA utgjøre anslagsvis 31 mrd. kroner (nominelle verdier).

Jeg har i svaret lagt til grunn perioden 31. desember 2014 til 23. oktober 2024. Anslaget hensyntar utviklingen i Kongsberg Gruppens aksjekurs i perioden, utbetalte utbytter, kompensasjon til staten for innløste aksjer i forbindelse med selskapets tilbakekjøpsprogram, samt statens deltakelse i oppkjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine i 2018. Anslaget hensyntar bl.a. ikke alternativ avkastning på salgsproveny mottatt i 2014, mulig rabatt eller premie som kan påregnes ved et ev. salg av en aksjepost på denne størrelsen eller omkostninger i forbindelse med et nedsalg. Hadde man hensyntatt forholdende over, og ev. andre forutsetninger, kunne anslaget blitt både høyere og lavere.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 07.02.2024

En fjerning av formuesskatten ville redusert statens inntekter med om lag 34,5 mrd. kroner (33,7 mrd. kroner fra personlig skattytere og om lag 0,8 fra upersonlige).

Lettelsen er svært skjevt fordelt. De 1 pst. mest formuende (om lag 45 700 personer) ville få en lettelse på i gjennomsnitt nesten 500 000 kroner, se tabell 1. Til sammen får disse personene om lag 21,9 mrd. kroner (om lag 2/3) av samlet lettelse.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue av å fjerne formuesskatten. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2024. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Beregnet nettoformue1 Gjennomsnittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner Samlet lettelse. Mill. kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent

Desiler (om lag 456 930 personer i hver desil)

Desil 1 -1 674 200 176 800 0 0 0

Desil 2 -230 000 91 600 0 0 0

Desil 3 -2 800 50 200 0 0 0,0

Desil 4 100 400 73 400 0 0 0,0

Desil 5 418 800 117 400 0 0 0,1

Desil 6 1 073 200 143 600 -200 -100 0,2

Desil 7 1 863 000 145 400 -400 -200 0,5

Desil 8 2 763 400 160 000 -1 000 -500 1,4

Desil 9 4 124 800 187 400 -3 200 -1 500 4,3

Desil 10 13 391 000 449 800 -68 800 -31 500 93,4

Høyeste 1 pst. (om lag 45 700 personer) 61 158 800 1 707 600 -479 000

-21 900 65,0

Høyeste 0,1 pst. (om lag 4 570 personer) 327 575 200 6 749 200 -2 852 000

-13 000 38,7

I alt 2 182 800 159 600 -7 400 33 700 100,0

1Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 viser gjennomsnittlig endring i skatt av vedtatt budsjett for 2024 etter henholdsvis intervaller for bruttoinntekt for alle bosatte personer 17 år eller eldre, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2024. Tabell 3 viser endring i skatt for de som blir berørt av endringen, dvs. de som antas å betale formuesskatt for 2024.

Om lag 42 pst. av lettelsene går til personer med bruttoinntekt over 3 mill. kroner.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2024. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennomnsittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent

0–100 000 kr 325 800 1 200 3,4 -900 0,9

100 000–200 000 kr 214 700 7 600 4,9 -800 0,5

200 000–250 000 kr 141 400 14 600 6,5 -1 000 0,4

250 000–300 000 kr 228 700 19 600 7,1 -1 100 0,7

300 000–350 000 kr 264 200 36 200 11,2 -1 100 0,9

350 000–400 000 kr 308 900 55 200 14,7 -1 500 1,4

400 000–450 000 kr 288 900 71 400 16,8 -1 900 1,6

450 000–500 000 kr 286 700 88 000 18,5 -2 100 1,8

500 000–550 000 kr 291 600 104 200 19,8 -2 300 2,0

550 000–600 000 kr 272 600 119 400 20,8 -2 600 2,1

600 000–700 000 kr 505 900 141 800 21,9 -2 700 4,0

700 000–800 000 kr 404 200 176 000 23,6 -3 500 4,2

800 000–1 mill. kr 458 200 231 200 26,1 -5 100 6,9

1–2 mill. kr 491 500 407 400 31,4 -14 800 21,5

2 –3 mill. kr 53 300 876 400 36,9 -57 200 9,1

3 mill. kr og over 32 600 2 737 000 41,7 -432 700 41,9

I alt 4 569 300 159 600 24,9 -7 400 100,0

1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten. Berørte personer 17 år og eldre. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2024. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent

0–100 000 kr 7 600 40 000 109,1 -39 100 0,9

100 000–200 000 kr 7 200 30 600 18,7 -25 000 0,5

200 000–250 000 kr 10 400 19 200 8,5 -13 400 0,4

250 000–300 000 kr 20 000 23 600 8,5 -12 200 0,7

300 000–350 000 kr 26 900 38 400 11,8 -11 000 0,9

350 000–400 000 kr 34 900 61 000 16,2 -13 200 1,4

400 000–450 000 kr 40 700 79 400 18,7 -13 200 1,6

450 000–500 000 kr 43 000 98 000 20,6 -14 200 1,8

500 000–550 000 kr 43 300 115 600 22,0 -15 400 2,0

550 000–600 000 kr 38 700 135 000 23,5 -18 500 2,1

600 000–700 000 kr 68 200 160 400 24,7 -19 900 4,0

700 000–800 000 kr 58 700 198 600 26,5 -24 200 4,2

800 000–1 mill. kr 84 400 255 400 28,6 -27 700 6,9

1–2 mill. kr 145 900 460 000 34,0 -49 700 21,5

2 –3 mill. kr 28 300 917 400 38,3 -107 800 9,1

3 mill. kr og over 24 900 3 072 200 42,8 -568 000 41,9

I alt 683 100 345 000 32,7 -49 300 100,0

1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 viser anslåtte endringer i formuesskatt etter beregnet nettoformue. Om lag 1/3 av lettelsen går til personer med over 150 mill. kroner i beregnet nettoformue.

Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten for personlige skattytere etter beregnet nettoformue. Negative tall er skattelettelse

Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnitt-lig beregnet nettoformue. Kroner Gjennom-snittlig bruttoinntekt2. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent

negativ 1 068 400 -817 800 580 800 133 600 0 0,0

0 - 500 000. kr. 1 072 900 143 800 379 000 80 000 0 0,0

0,5 -1 mill. kr. 330 900 738 200 619 000 45 800 -200 0,1

1 -5 mill. kr. 1 611 100 2 595 800 671 000 258 200 -1 200 5,9

5 -10 mill. kr. 355 800 6 731 000 909 600 93 200 -14 200 14,9

10 -50 mill. kr. 120 200 16 883 600 1 741 000 76 200 -90 600 32,3

50 - 100 mill. kr. 6 200 67 112 200 4 761 200 13 200 -526 200 9,6

100 - 150 mill. kr. 1 400 119 941 800 7 425 600 3 541 300 -998 400 4,2

Over 150 mill. kr. 2 400 521 951 400 16 161 600 9 910 200 -4 589 900 32,8

I alt 4 569 300 2 182 800 640 200 729 200 -7 400 100,0

1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie

ytelser.

2 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten

formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og

driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier heller ikke redusert.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5 viser anslåtte gjennomsnittlige skatteendringer av å fjerne formuesskatten for personer i seks sentralitetssoner. Sone 1 er den meste sentrale og omfatter Oslo med enkelte nabokommuner, mens sone 6 er den minst sentrale. Personer i sone 1 får i gjennomsnitt 15 100 kroner i lettelse, og disse (om lag 20 pst. av skattyterne) får om lag 40 pst. av lettelsene.

Tabell 5 Geografisk fordeling av anslåtte formuesskatteinntektene, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2024

Sentralitets-sone Antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-

snittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Formuesskatt. Mill. kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent.

S01 880 400 745 300 210 500 3 762 900 13 280 -15 100 39,4

S02 1 165 000 649 800 165 100 2 280 800 8 450 -7 200 25,0

S03 1 164 800 607 600 144 200 1 751 400 5 720 -4 900 17,0

S04 735 000 595 500 136 300 1 436 600 2 895 -3 900 8,6

S05 424 500 591 100 135 000 1 418 600 2 007 -4 700 6,0

S06 199 700 578 500 130 600 1 531 700 1 360 -6 800 4,0

I ALT 4 569 300 640 100 159 600 2 182 800 33 700 -7 400 100,0

1 Gjennomsnitt av alle personer 17 år og eldre

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 6 viser antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner i årene 2013-2022. Målt i faste 2022-kroner er det om lag 2,6 ganger så mange personer med formue over 100 mill. kroner i 2022 enn det var i 2013.

Tabell 6 Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner. 2013-2022

År Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner (nominelt) Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner målt i 2022-kroner1

2013 900 1 300

2014 1 000 1 400

2015 1 300 1 600

2016 1 400 1 800

2017 1 900 2 300

2018 2 200 2 500

2019 2 400 2 800

2020 2 800 3 200

2021 3 300 3 600

2022 3 500 3 500

1 Justert med KPI.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 20.12.2023

«Bensin» og «diesel» som omsettes i det norske drivstoffmarkedet, er blandings-produkter som består dels av fossilt drivstoff og dels av biodrivstoff. Andelen fossilt drivstoff er omfattet av både CO2-avgift og veibruksavgift, mens andelen biodrivstoff er omfattet av veibruksavgift.

I perioden 2014 til 2024 har både grunnlaget for veibruksavgiften på biodrivstoff og den gjennomsnittlige andelen biodrivstoff variert. Å beregne samlede avgifter på «bensin» og «diesel» forutsetter derfor blant annet at det gjøres forutsetninger om andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. I det videre antas andelen biodrivstoff å være 0 prosent. Det betyr at vi ser på avgiftene på ren fossil bensin og ren fossil mineralolje.

Tabell 1 viser samlede særavgifter på bensin og mineralolje samt trafikkforsikrings-avgiften (tidligere årsavgiften) på eie av personbiler mv. (avgiftsgruppe a). Avgiftssatsene er omregnet til faste 2024-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen.

Tabell 1 Samlede særavgifter på bensin og mineralolje samt trafikkforsikringsavgiften på personbiler

Særavgifter på bensin

Faste 2024-kroner per liter Særavgifter på mineralolje

Faste 2024-kroner per liter Årsavgift/trafikkforsikringsavgift

Faste 2024-kroner per år per kjøretøy

2014 8,00 6,13 4 133

2015 7,86 6,01 4 135

2016 7,77 5,95 4 089

2017 7,98 6,40 3 612

2018 7,89 6,33 3 571

2019 7,84 6,29 3 547

2020 7,43 6,22 3 569

2021 7,42 6,01 3 568

2022 7,40 6,13 3 273

2023 7,17 5,66 3 175

2024 7,34 5,88 2 774

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler varierer og har avtatt noe siden 2014. I det videre legges det til grunn en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 12 000 km for alle år. Gjennomsnittlig drivstofforbruk varierer med blant annet egenskaper ved kjøretøyet og kjøremønsteret. I det følgende legges det til grunn et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,06 liter per km både for bensin og diesel.

Tabell 2 viser samlede avgifter på eie og bruk av kjøretøy, gitt forutsetningene over, målt i faste 2024-kroner. Det er tatt hensyn til merverdiavgift av drivstoffavgiftene. Dette er et stilisert regneeksempel og de faktiske avgiftskostnadene kan være både høyere og lavere.

Tabell 2 Samlede årlige avgifter på eie og bruk av kjøretøy. Faste 2024-kroner

Kjørelengde 12 000 km/år 25 000 km/år

Drivstoff Bensin Diesel Bensin Diesel

2014 11 333 9 650 19 133 15 627

2015 11 209 9 544 18 873 15 404

2016 11 082 9 444 18 658 15 245

2017 10 794 9 372 18 575 15 612

2018 10 672 9 268 18 365 15 440

2019 10 603 9 208 18 247 15 341

2020 10 256 9 167 17 500 15 232

2021 10 246 8 977 17 481 14 837

2022 9 933 8 790 17 148 14 767

2023 9 628 8 269 16 619 13 788

2024 9 380 8 066 16 537 13 799

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Svar fra Sandra Borch · 09.06.2023

Det er krevende – og en omfattende – oppgave å gi en presis oversikt over en veldig lang periode fordi:

• forhandlingsmåten har vært endret (fra inntektsutvikling målt på Totalkalkylen til inntektsnivå målt på modellbruk, og tilbake til utvikling målt på Totalkalkylen. Videre fra forhandlinger for inneværende år til forhandlinger for kommende år og enkelte år for begge deler, jf. bl.a. 2022)

• innholdet i jordbruksavtalens ramme er endret (avvikling av målpriser for kjøtt og egg som gjør at avtalerammen blir mindre med den samme tilrettelegging for inntektsvekst)

• grunnlagsmaterialet det har vært forhandlet på grunnlag av er endret, fra modellbruk med effektivitetsnormer til Totalkalkylen (hvor tallseriene av ulike årsaker tidvis revideres, pga. nytt datagrunnlag, endring av kapitalberegningene, fjerning av pelsdyrholdet osv.)

• enkelte år er det også gitt engangsbevilgninger som både kan ha vært, og delvis ikke vært direkte inntektsgivende tiltak på kort sikt.

Når det er sagt, viser gjennomgangen i det følgende at det aldri før at vært lagt til rette for større vekst i jordbrukets inntektsmuligheter enn i årets jordbruksavtale. Det inkluderer de ekstraordinære oppgjørene på slutten av 1970-tallet etter Stortingets opptrappingsvedtak i 1975.

Hva som betraktes som «nivåheving» eller «tetting av gap» har også hatt ulike tolkninger over tid. I perioden 1978-1992, ble resultatoppnåelsen målt som sammenligning av nivå på modellbrukssystemet for «yrkesmessig drevne bruk», med innarbeidede effektivitets-normeringer, korreksjon for overproduksjon og tillegg av levekårsfordeler. Tallene for jordbruk ble sammenlignet med industriarbeiderlønn. Fra 1993 gikk en tilbake til å måle relativ utvikling, dvs. prosentvis utvikling i Totalkalkylen for jordbruket sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle lønnsmottakere. Alle tillegg ut over lik prosentvis vekst ble benevnt «nivåheving», fordi større prosentvis vekst gir større vekst i kjøpekraft.

I perioden 1993 til og med 2004 var hovedregelen at jordbruksoppgjørene endte med lik prosentvis vekst som prognosen for vekst i gjennomsnittlig årslønn.

Figur 1 viser rammer og tilrettelegging for inntektsvekst de siste 22 årene i nominelle kroner. I denne perioden har det vært forhandlet om budsjett for kommende år og endring i målpriser fra 1. juli inneværende år. Blå søyler viser hvilken ramme som var nødvendig for å legge til rette for lik prosentvis vekst i jordbrukets inntektsmuligheter som gjennomsnittlig årslønn. De blå søylene varierer i stor grad med kostnadsutviklingen og illustrerer at størrelsen på en avtales økonomiske ramme isolert sett i svært liten grad forteller noe om tilrettelegging for inntektsvekst. Den grønne delen av søylene viser tilrettelegging for nivåheving ut over lik prosentvis vekst. Oransje deler er ulike ekstraordinære bevilgninger/engangsbevilgninger. Det er ikke mulig i dette formatet å gi en helt presis gjengivelse uten å gå nærmere inn i spesielle forhold enkelte år.

Fra 2002 til 2004 var resultatet lik prosentvis vekst i jordbrukets inntektsmuligheter som gjennomsnittlig årslønn. I 2004 var det mulig med minusramme fordi kostnadene i næringa ble redusert. I 2005 ble det gitt et tillegg ut over lik prosentvis vekst. I alle år etter det har det vært gitt tillegg ut over lik prosentvis vekst (i koronaåret 2020 var forhandlingene forenklet og uten ordinært grunnlagsmateriale). I den rødgrønne perioden (2006-2013) var resultatet et tillegg ut over lik prosentvis vekst som la til rette for kronemessig lik vekst som lønnsmottakerne. Under regjeringen Solberg (2014-2021) ble det også gitt tillegg ut over lik prosentvis vekst, men rammene var lavere bl.a. fordi lønnsveksten var lavere.

Det er også et moment at hva inntektsendringen i ettertid ble registrert å bli, avhenger av treffsikkerheten i prognosene i forhandlingene, kostnadsutvikling, inntektsutvikling, markeds-balanse, og hvilken konsekvens det ble gitt i det påfølgende oppgjøret. Figuren viser derfor hva det ble søkt å legge til rette for i forhandlingene, med det kunnskapsgrunnlaget en hadde på forhandlingstidspunktet.

Årene 2022 og 2023 skiller seg markant fra alle tidligere år ved at det i sum legges til rette for en inntektsvekst som er 100.000 kroner høyere enn lønnsmottagerne målt i kroner. Søylene er beregnet som for årene før, for sammenlignbarhetens skyld. I 2022 ble det forhandlet for 2 år, og 10,9 milliarder kroner var sum av økte inntektsmuligheter over 2 år og ikke et tradisjonelt rammebegrep. I figuren er det toårige oppgjøret i 2022 lagt inn på 2022.

Figur 1. Økonomisk ramme for jordbruksoppgjørene 2002-2023, og tilrettelegging for inntektsvekst. Blå søyler angir ramme for anslått lik prosentvis vekst på forhandlingstidspunktet.

I tabell 1 nedenfor er det gjort en grov illustrasjon på opptrappingsperioden 1976-1982. Det er kun ment som en illustrasjon, fordi innholdet i jordbruksavtalens rammer var annerledes, det var høy pris- og kostnadsvekst, og det ble forhandlet for et antall effektive årsverk som var langt lavere enn oppgitte årsverk i SSBs arbeidskraftundersøkelser. Antall effektive/normerte årsverk var i 1976 fastsatt til 91.000 mot 142.700 registrert. I 2023 er det oppgitt 40.100 årsverk. På grunn av sterk produktivitetsvekst kan det, etter kostnadskompensasjon, derfor legges til rette for en klart større økning i inntektsmulighetene per årsverk med lavere økonomisk ramme.

Tabell 1 viser rammene for jordbruksoppgjørene i 2022-kroner, antall registrerte årsverk og hvilken inntektsvekst dagens totalkalkyle viser for opptrappingsperioden. Til sammenligning vises veksten i gjennomsnittlig årslønn iflg. nasjonalregnskapet.

Tabell 1. Inntektsvekst per årsverk iflg. Totalkalkylen og årslønn iflg. nasjonalregnskapet i 2022-kroner, samt antall årsverk i jordbruket 1976-1982.

Ramme Årsverk Endring i

Tot.kalk

kr/årsverk

Endring i

årslønn Mervekst

Mill. 2022-kr jordbruk 2022-kr 2022-kr Jordbruk

1976 10 526 142 700 19 700 13 700 6 000

1977 6 435 141 200 30 400 4 000 26 400

1978 4 922 136 700 9 700 2 900 6 800

1979 1) - 133 300 -33 500 -5 100 -28 400

1980 6 204 124 500 25 400 -3 500 28 900

1981 7 157 122 300 6 500 -5 000 11 500

1982 5 074 119 800 -9 000 300 -9 300

1) Inntektsstopp.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 02.05.2023

Tabell 1 viser prisveksten på mat i Norge og landene i euroområdet mellom mars 2022 og mars 2023, målt ved harmonisert konsumprisvekst (HKPI). Tabell 2 viser arbeidsledigheten i Norge og landene i euroområdet i februar 2023, målt ved AKU-ledighet.

Tabell 1. Konsumprisvekst på mat mellom mars 2022 og mars 2023 målt ved HKPI. Prosent.

2023-

03

Euroområdet 17,9

Belgia 20,7

Tyskland 22,9

Estland 25,5

Irland 13,3

Hellas 14,1

Spania 16,5

Frankrike 17,2

Kroatia 18,3

Italia 13,3

Kypros 6,1

Latvia 24,3

Litauen 27,5

Luxemburg 13,5

Malta 13,3

Nederland 18,4

Østerrike 14,6

Portugal 20,0

Slovenia 19,8

Slovakia 29,1

Finland 17,7

Norge 8,7

Tabell 2. AKU-ledighet i februar 2023. Prosent.

2023-

02

Euroområdet 6,6

Belgia 5,8

Tyskland 2,9

Estland 5,1

Irland 4,3

Hellas 11,4

Spania 12,8

Frankrike 7,0

Kroatia 6,3

Italia 8,0

Kypros 7,3

Latvia 6,7

Litauen 6,5

Luxemburg 4,8

Malta 3,0

Nederland 3,5

Østerrike 5,0

Portugal 6,8

Slovenia 3,2

Slovakia 6,0

Finland 6,6

Norge

3,9

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 21.12.2022

Tabellen under viser tolvmånedersveksten i den norske konsumprisindeksen i november og tolvmånedersveksten i KPI for landene i Eurosonen i samme periode.

Tabell 1 Tolvmånedersvekst i konsumprisindeksen i november. Prosent

Norge 6,5

Euroområdet 10,1

Latvia 21,7

Estland 21,4

Litauen 21,4

Slovakia 15,1

Italia 12,6

Tyskland 11,3

Nederland 11,3

Østerrike 11,2

Slovenia 10,8

Belgia 10,5

Portugal 10,2

Finland 9,1

Irland 9,0

Hellas 8,8

Kypros 8,1

Luxembourg 7,3

Malta 7,2

Frankrike 7,1

Spania 6,7

Kilder: SSB og Eurostat.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 20.12.2022

Regjeringen Solberg innførte den såkalte ABE-reformen fra budsjettåret 2015. I Gul bok 2019 ble ordningen beskrevet mer detaljert. Det fremgår der blant annet at ordningen omfattet alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet på postene 01–29. Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer var inkludert. Det var driftsbevilgningene i saldert budsjett forrige år som ble lagt til grunn for beregningene av hvor mye departementenes rammer skulle reduseres med i ABE-reformen.

Med en tilsvarende metodikk har Finansdepartementet beregnet hva et ABE-uttrekk på én prosent kunne vært i statsbudsjettet for 2023 for de virksomhetene som er nevnt i spørsmålet.

Beregning av et ABE-uttrekk på 1 prosent i statsbudsjettet for 2023 for utvalgte virksomheter ABE-uttrekk på 1 %, fordelt på utvalgte virksomheter (mill. kroner) Utgifts-kapittel Sum uttrekk utgiftsposter 01-29 *) Inntekts-kapittel Sum uttrekk inntektsposter

Kriminalomsorgen

430

52,0

3430

1,0

Politiet

440 – 441

210,0

3440

20,0

Arbeids- og velferdsetaten

605

126,0

3605

0,0

Barnevernet

853 – 858

81,0

3855 – 3858

1,0

Veier

1320 – 1321

146,0

4320

13,0

Jernbane

1352

80,0

4352

0,0

Tolletaten

1610

17,0

4610

0,0

Forsvaret

1720

321,0

4720

8,0 Totalt uttrekk 1 033,0 43,0 Netto reduksjon 990,0

*) Inkl. ABE-uttrekk på kap. 1352, post 71

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 25.11.2022

Om lag 79 prosent får lavere eller om lag uendret personskatt i 2023 enn med fremførte 2022-regler hvis regjeringens forslag blir vedtatt.

Regjeringen la 6. oktober 2023 frem forslag til skatte- og avgiftsregler for 2023 i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023, herunder forslag til skatteregler for personer.

Jeg legger til grunn at virkningene av regjeringens personskatteforslag skal sammenlignes med fremførte 2022-regler (oppjustert med departementets anslag for lønns- og prisvekst mv.) på vanlig måte, det vil si at forslaget sammenlignes med referansesystemet for 2023.

Det anslås at om lag 57 pst. av alle personer 17 år og eldre får en skattelettelse på minst 200 kroner sammenlignet med referansesystemet, og at 22 pst. får om lag uendret skatt. Se tabell 1 for flere detaljer.

Tabell 1 Anslåtte virkninger av endringer i personskatt for alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med referansesystemet for 2023

Endring i skatt Antall skattytere Andel av alle skattytere

Skattelettelse på minst 200 kr 2 586 000 57 pst.

Om lag uendret skatt 1 003 700 22 pst.

Skatteskjerpelse på minst 200 kr 967 200 21 pst.

I alt 4 556 900 100 pst.

Regjeringens forslag er til behandling i Stortinget. Andelene anslått ovenfor vil kunne bli annerledes i en beregning basert på Stortingets vedtak om skatteregler for 2023.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2020. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2023. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra Anne Beathe Kristiansen · 23.11.2022

Utenriksdepartementet viser til vedlagte oversikter utarbeidet av Norad:

- Oversikt over hvor mye hvert land har gitt til FN per innbygger.

- Oversikt med rangering av land over samlet bistand per innbygger hvert år fra 2014 til 2021.

Tallene er basert på den offisielle bistandsstatistikken (ODA) utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin utviklingskomité (DAC). Sammenligningen er avgrenset til medlemsland i OECD. I tillegg kan det være bistand fra andre land som ikke rapporterer til OECD/DAC. Dette kan ikke verifiseres og vil dermed ikke fremkomme i oversiktene som er vedlagt her.

Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 07.01.2022

Tabell 1 viser ordinære satser i elavgiften fra 2011 til og med vedtatte satser for 2022. Satsene oppgis i både nominelle kroner og i faste 2022-kroner. Satsendringer måles fra gjeldende sats ved utgangen av foregående år. Satsendringer oppgis både i øre per kWh og i prosent.

De største satsøkningene i elavgiften i denne perioden var i årene 2015 og 2016 under Solberg-regjeringen med ansvarlig finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet. Den største satsreduksjonen i elavgiften er i 2022 i denne regjeringens tilleggsnummer. Dette er også tilfelle dersom en ser bort fra den lavere satsen i januar til mars 2022.

Tabell 1: Avgift på elektrisk kraft, avgiftssatser 2011-2022.

Løpende kroner Faste 2022-kroner1

Sats Satsendring fra året før Sats Satsendring fra året før

Øre/kWh Øre/kWh Prosent Øre/kWh Øre/kWh Prosent

01.01.2011 11,21 14,12

01.01.2012 11,39 0,18 1,6 14,26 0,14 1,0

01.01.2013 11,61 0,22 1,9 14,23 -0,03 -0,2

01.01.2014 12,39 0,78 6,7 14,87 0,65 4,5

01.01.2015 13,65 1,26 10,2 16,04 1,17 7,9

01.07.2015 14,15 1,76 14,2 16,63 1,76 11,8

01.01.2016 16,00 1,85 13,1 18,15 1,52 9,1

01.01.2017 16,32 0,32 2,0 18,18 0,03 0,2

01.01.2018 16,58 0,26 1,6 17,98 -0,20 -1,1

01.01.2019 15,83 -0,75 -4,5 16,79 -1,18 -6,6

01.01.2020 16,13 0,30 1,9 16,90 0,10 0,6

01.01.2021 16,69 0,56 3,5 16,91 0,01 0,1

01.01.2022 8,91 -7,78 -46,6 8,91 -8,00 -47,3

01.04.2022 15,41 -1,28 -7,7 15,41 -1,50 -8,9

1 Omregnet til faste 2022-kroner ved bruk av konsumprisindeksen.

Kilder: Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet