Per Olaf Lundteigen

Svar fra energiministeren · 06.10.2025

Formålet med kompensasjonsordningen (inter TSO compensation mechanism, ITC) er å kompensere for kostnader ved tap i nasjonale strømnett og for å stille infrastruktur til rådighet. Systemoperatører (TSOer) fra samtlige land i EU med mellomlandsforbindelser deltar i ordningen.

Statnett har betydelige inntekter fra handel gjennom mellomlandsforbindelsene, som benyttes utelukkende til å redusere nettleien for norske nettkunder. Kostnadene til ITC-ordningen må ses i sammenheng med inntektene. Deltakelse i ordningen er en forutsetning for kraftutvekslingen med land Norge har forbindelse til. Statnetts kostnader og inntekter varierer i ordningen. For eksempel mottar Danmark inntekter fra ordningen i tilfeller der de har import fra Norge og eksport til Tyskland, og Norge får inntekter i perioder med f.eks. import fra Sverige og eksport videre til Danmark. I 2023 var Statnetts netto innbetaling til ordningen 65 millioner euro. Endelige tall for 2024 er ikke klare enda. Disse kostnadene er

betydelig lavere enn inntektene Norge får fra handel over forbindelsene. Statnetts samlede flaskehalsinntekter fra forbindelsene til utlandet var om lag 467 millioner euro i 2023.

Svar fra samferdselsministeren · 30.09.2025

Bane NOR har som infrastrukturforvalter og ihht regelverket ansvaret for å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet. Dette betyr at Bane NOR har ansvar for å lage realistiske ruteplaner slik at togene klarer å holde ruta og de reisende kan stole på toget. De siste års ruteplaner har blitt stadig mindre realistiske fordi det kjøres langt flere tog på en svært presset infrastruktur og flere reisende gir lengre stopp på mange stasjoner.

Bane NOR opplyser nå at deres beregninger viser at det ikke er tilstrekkelig kjøretid til å stoppe enkelte tog på linje R12 Kongsberg-Eidsvoll for passasjerutveksling på Steinberg, dvs at noen tog må kjøre fordi. Bane NOR har derfor besluttet å redusere antall stopp ved Steinberg stasjon fra 43 til 30 i døgnet fra desember 2025. Bane NOR har samtidig forsøkt å minimere konsekvensene for de reisende gjennom at dagens tilnærmet 30-minutters frekvens i medstrøms rushtid i stor grad blir videreført. Dette innebærer at 7 av 10 tog fortsatt vil stoppe på Steinberg, og flertallet av de reisende fortsatt vil ha et rimelig godt togtilbud. Brakar tilbyr også halvtimesintervall med buss mellom Steinberg og Mjøndalen/Drammen.

Bane NOR opplyser at endringene er vurdert til å gi færre forsinkede tog og en vesentlig bedring i punktligheten for linje R12. I tillegg forventer Bane NOR at følgeforsinkelser på alle øvrige region-, fjern- og godstog på Sørlandsbanen som er avhengig av linje R12 reduseres tilsvarende. Dette er positivt for punktligheten på denne strekningen, som har vært lav og fallende de siste årene.

Ifølge Jernbanedirektoratet er det i overkant av 80 000 reisende til og fra Steinberg stasjon i året, eller et snitt på i overkant av 350 per arbeidsdag. Det er årlig om lag 6,6 millioner reisende til og fra de øvrige stasjonene på linje R12, tilsvarende om lag 28 700 per arbeidsdag. Dette indikerer en stor gevinst for svært mange reisende, sammenlignet med de som får noen færre avganger. I tillegg vil reisende på fjerntogene og godstransporten på Sørlandsbanen også få en gevinst.

Representanten er også opptatt av parkeringskapasiteten ved Steinberg stasjon. Parkeringen på Steinberg er full på enkelte dager, men Bane NOR opplyser at det er ledig kapasitet på Hokksund stasjon som ligger ca. tre km fra Steinberg, der parkeringen er avgiftsbelagt (100 kr/måned for de med periodebillett på toget). Bane NOR registrerer hvor bilene kommer fra, for å kartlegge og forstå bruken av innfartsparkeringen. På Steinberg kjører ca. 25 prosent kortere enn én kilometer, og en del andre kjører forbi Hokksund og inn til Steinberg.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.09.2025

Det er omstridt hvilken adgang det etter gjeldende rett er til å gjennomføre kroppslig undersøkelse i form av rusmiddeltesting for å bekrefte en mistanke om bruk av narkotika alene. Jeg viser i denne sammenheng til Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. pkt. 6.2.7 flg.

På bakgrunn av diskusjonene som har vært så ble det i samme proposisjon foreslått en lovendring i legemiddelloven § 33 for å klargjøre adgangen til å gjennomføre kroppslig undersøkelse i form av rusmiddeltesting, bl.a. spyttprøve. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 13. juni i år og vil tre i kraft når tilhørende forskrifter er ferdige.

Svar fra finansministeren · 29.04.2025

Jeg viser til spørsmål fra representanten Per Olaf Lundteigen til finansministeren.

Jeg tolker representantens spørsmål dithen at han lurer på om EU kan ekskludere oss fra beskyttelsestiltak, hvorvidt EØF-avtalen og EØS-avtalen gir en rettslig garanti for at Norge ikke kan bli rammet av eventuelle beskyttelsestiltak i form av toll som EU måtte innføre.

Både EØF-avtalen og EØS-avtalen har formål om å fremme frihandel mellom avtalepartene. De inneholder bestemmelser som forbyr økt toll på varer i handelen mellom partene. EØF-avtalens artikkel 3 forbyr innføring av nye tollsatser eller økning av eksisterende tollsatser på industrivarer som definert i avtalens artikkel 2, og fastslår at tollsatser på industrivarer skal avvikles. EØS-avtalens artikkel 10 og 11 forbyr både toll og kvantitative restriksjoner samt tiltak med tilsvarende virkning.

EØS-avtalen, som omfatter de aller fleste industrivarer og bearbeidede landbruksvarer, regulerer ikke eksplisitt globale beskyttelsestiltak hjemlet i WTO-regelverket. Hvordan slike tiltak forholder seg til EØS-avtalen, beror på en helhetlig tolkning av avtalen. Norges klare posisjon er at både avtalens formål og innhold tilsier at globale beskyttelsestiltak EØS-avtalepartene imellom ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Det er også Norges syn at det vil være i samsvar med EUs WTO-rettslige forpliktelser å holde produkter fra EØS/EFTA-statene utenfor eventuelle EU-beskyttelsestiltak.

Jeg vil til slutt gjøre representanten oppmerksom på at EØS-avtalen, på tross av sin bredde og dybde, også har mangler. Den dekker ikke toll og handel. En handelspolitisk uro, som vi opplever i dag, omhandler toll. Sånn sett treffer den oss potensielt på vårt mest usikre punkt i tilknytningen til EU, der det indre markedet slutter og tollunionen starter.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.03.2025

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Deltakere i VTA har uføretrygd som livsoppholdsytelse, men kan, som representanten peker på, motta en bonuslønn ved siden av uføretrygden.

Det er ingen egen støtteordning for å dekke eventuelle reiseutgifter for personer som deltar i VTA. Som representanten påpeker, faller deltakere i VTA i hovedsak utenfor ordningene arbeids- og utdanningsreiser og tilleggsstønader til dekning av reiseutgifter i forbindelse med gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak som ligger hos Arbeids- og velferdsetaten. Deltakere i VTA kan benytte seg av ulike fylkeskommunale og kommunale transportordninger.

I 2021 gjennomførte Arbeids- og velferdsdirektoratet en kartlegging av transportbehovet til deltakere i VTA som konkluderte med at manglende transport i liten grad er til hinder for at målgruppen kan benytte seg av VTA-tiltaket. På bakgrunn av spørsmålet fra representanten har Arbeids- og inkluderingsdepartementet spurt direktoratet om konklusjonene fra kartleggingen fremdeles er gyldige. Direktoratet har bekreftet at konklusjonene fortsatt står seg.

Kartleggingen fra 2021 viste at transport i hovedsak ordnes enten

• ved at deltakeren bruker offentlig transport eller kjøres av pårørende

• gjennom den fylkeskommunale ordningen med tilrettelagt transport (TT) kort (for de med særskilt transportbehov)

• ved at bostedskommunen organiserer et transporttilbud

• gjennom interne løsninger i VTA-bedriften

Behovet for transport vil variere avhengig av forhold som avstand til arbeidsplass, kollektivtilbud og helseutfordringer. Det er ikke kjent for Arbeids- og velferdsdirektoratet at noen har falt ut av VTA på grunn av manglende transporttilbud. Det kan likevel være enkelte som opplever utfordringer med å få dekket transport til VTA.

Inntrykket er at behovet for transport stort sett løses lokalt og pragmatisk gjennom samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, kommunen, fylkeskommunen og eventuelle andre aktører. På bakgrunn av at de aller fleste får dekket sitt transportbehov, vurderer jeg at det ikke er behov for å se nærmere på støtteordninger til transport til deltakere i VTA på nåværende tidspunkt.

Svar fra arbeids- og sosialministeren · 26.10.2021

Talet på mottakarar som vil kunne nå maksimal stønadsperiode vil avhenge av når tala blir henta ut. Den siste tida har etaten prioritert saker som er nær maksimal stønadsperiode, fleire har blitt avklart og talet i denne gruppa er vesentleg redusert.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at tal pr. 4. oktober viste at om lag 1 500 personer nådde maksimal ordinær stønadsperiode 30. september utan å ha eit nytt vedtak om arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne gruppa kan det vere personer som framleis kan få:

- Stønadsperioda forlenga etter regelverket for unntak (§ 11-12, 2. ledd)

- AAP som arbeidssøkjar (§ 11-17) eller AAP under handsaming av krav om uføretrygd (§ 11-18)

Gruppa inkluderer også personer som har rett til ein anna ytelse (eks. tiltakspenger, kvalifiseringsstønad eller økonomisk sosialhjelp).

Tal frå Arbeids- og velferdsdirektoratet pr. 11. oktober viser følgjande utvikling per veke over talet på personer som vil kunne nå maksimal, ordinær stønadsperiode på 3 (4) år:

Veke Utløp av ordinær, maksimal periode

40 269

41 310

42 330

43 336

44 415

45 424

46 349

47 407

48 433

49 434

50 447

51 452

52 286

Kor mange som faktisk vil nå maksimal stønadsperiode vil avhenge av kor raskt dei blir avklart eller om dei har stans i stønaden som vil gi ein seinare maksdato. Mange av dei som er nær ved å nå maksimal stønadsperiode på 3(4) år vil kunne ha rett til AAP etter vilkåra for unntak i §11-12, eller til AAP etter ein anna lovheimel.

Regjeringa har fremja forslag om å forlenge fleire koronaordninger ut året, mellom anna vil mottakarar av arbeidsavklaringspenger som fekk stønadsperioden forlenga til 30. september 2021 kunne få stønadsperioda forlenga fra 1. oktober til 31. desember 2021. Dei som har mista retten til arbeidsavklaringspenger etter 30. september og fram tiltaket blir sett i verk får brev om at dei må søke om forlenga stønadsperiode. Desse mottakarane vil med forslaget få forlenga rett til arbeidsavklaringspenger fra det tidspunktet dei gjekk ut av ordninga, og dei vil få etterbetalt stønad for denne perioda. Samstundes vil dei som går ut av ordninga i perioda frå 1. oktober og ut året også kunne få stønadsperioda forlenga.

Svar fra arbeids- og sosialministeren · 19.10.2021

Under koronapandemien er perioden ein kan motta dagpengar ved arbeidsløyse eller under permittering blitt utvida fleire gonger. Ved kgl.res.17. september har Kongen i statsråd gitt samtykke til å forlenge enkelte særreglar om dagpengar og permittering fram til 1. november 2021. Dagpengeperioden for mottakarar som elles ville ha brukt opp maksimal dagpengeperiode i perioden 1.–31. oktober blei forlenga til 1. november. Perioden arbeidsgivar kan fritakast frå lønnsplikt under permittering blei også forlenga til 1. november. Forslaga er lagt fram for Stortinget i Prop. 243 S (2021-2022).

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at om lag 13 100 dagpengemottakarar som tek imot dagpengar ved arbeidsløyse kan gå ut dagpengeperioden i november, gitt at dei tek imot dagpengar frem til då. I tillegg blir det anslått at 17 800 permitterte kan gå ut permitteringsperioden i november, gitt at dei er permitterte fram til då. I løpet av desember anslår direktoratet at nær 1 600 dagpengemottakarar som tek imot dagpengar ved arbeidsløyse kan gå ut dagpengeperioden, og at 1 100 kan gå ut permitteringsperioden. Tala tek omsyn til forlengelsane i oktober.

Arbeidsmarknaden er i betring, med eit høgt antal ledige stillingar, noko som gjer det lettare for ledige å finne nytt arbeid. Per september var det registrert om lag 67 600 heilt ledige personar, eller 2,4 pst. av arbeidsstyrken. Samla sett var det om lag 129 600 arbeidssøkarar, dvs. heilt ledige, delvis ledige og arbeidssøkarar på tiltak. Samtidig har mange av dei ledige vore arbeidssøkarar lenge. Nærare 63 pst. av dei heilt ledige ved utgangen av september har vore arbeidssøkarar i over seks månader. Til samanlikning låg denne andelen på 46 pst. på same tid i 2019. For regjeringa er det svært viktig at Arbeids- og velferdsetaten arbeider med å få utsette grupper inn i, eller tilbake i arbeid. Langtidsledige er ei prioritert gruppe i arbeidsmarknadspolitikken, som prioriterast ved inntak til arbeidsmarknadstiltak.

I vår regjeringsplattform har vi lagt til grunn at vidareføring og utfasing av desse ordningane skal skje i dialog med partane i arbeidslivet. Eg hadde difor i går eit møte med partane om desse spørsmåla.