Siren Julianne Jensen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.09.2026

Stortinget ba regjeringen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, jf. Innst. 55 S (2024-2025) om å legge frem en opptrappingsplan for innføring av et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen, og komme tilbake i statsbudsjettet for 2026 med en plan for hvordan dette skal innføres. Denne redegjørelsen ble gjort i Prop. 1 S (2025-2026)

(Gjengitt også i Meld. St. 4 (2025-2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024-2025).

«Kunnskapsdepartementet har utarbeidd ein opptrappingsplan som omfattar opprettinga av ei tilskotsordning for stegvis innføring av eit dagleg sunt og enkelt skulemåltid over tre skuleår.

Opptrappingsplanen gjer at kommunar med tilsvarande 1/3 av elevane som ønsker å starte opp eller vidareføre allereie eksisterande skulemåltidsordningar, kan få tilskot frå det første skuleåret. Ordninga kan utvidast kvart av dei to neste skuleåra fram til full utrulling er oppnådd. Med ein slik plan meiner Kunnskapsdepartementet at det er mogleg å lovfeste eit skulemåltid for alle elevar i grunnskulen når full utrulling er oppnådd etter tre år. Ei slik ordning vil ha ein kostnad på 450 mill. kroner første året, 1 530 mill. kroner andre året, 2 611 mill. kroner tredje året og 3 241 mill. kroner fjerde året når ordninga er ferdig utrulla.»

I proposisjonen er de økonomiske konsekvensene synliggjort i en tabell:

År 1 År 2 År 3 År 4 (varig)

Samlet kostnad 0,5 mrd. kroner 1,5 mrd. kroner 2,6 mrd. kroner 3,2 mrd. kroner

Vedtaket om å legge frem en opptrappingsplan for Stortinget ble med denne redegjørelsen fulgt opp, jf. Innst. 125 S (2025-2026).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.09.2026

I 2025 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle nasjonale helsefaglige råd for skjermbruk for barn, unge og foresatte knyttet til helseutfall som søvn, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner. Disse skjermrådene ble ferdigstilt og offentliggjort 8. januar 2026. I 2026 fikk Helsedirektoratet oppdrag om implementering av skjermråd. Ett resultat av dette arbeidet er en egen temaside på helsenorge.no. Denne ble lansert september i år og inneholder kommunikasjonsmateriell rettet mot foreldre og fagpersoner som jobber med barn og unge artikler, illustrasjoner, og videoer med svar på ofte stilte spørsmål. Når dette materialet nå foreligger vil dette danne grunnlaget for videre implementering, herunder tiltak for å gjøre dette kjent, forstått og etterlevd. Oppdraget fra 2025 må dermed sees i sammenheng med oppdraget i 2026, hvor det første oppdraget utgjør et faglig grunnlag, og det siste oppdraget er en videreføring med vekt på implementering.

I løpet av våren 2026 har Helsedirektoratet samarbeidet med Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om å samle anbefalinger om skjermbruk fra de ulike sektorene på ett sted slik at det skal bli enklere for foreldre å finne myndighetenes råd, uavhengig av om det er i barnehage, skole eller fritid. Resultatet av dette samarbeidet ble lansert 14. september 2026, og ligger under foreldrehverdag på Bufdir.no.

Helsedirektoratet har tidligere gjennomført kampanjer for trygg bruk av internett og sosiale medier rettet mot barn, ungdom og unge voksne. En ny langsiktig kommunikasjonssatsing er under planlegging. Målet med kommunikasjonstiltak er å gi barn, ungdom og unge voksne kunnskap og ferdigheter som setter de i stand til å ta grep for å regulere skjermbruk, inkludert hva de utsetter seg for av skadelig innhold. Satsingen vil også rettes mot foreldre og helsepersonell.

Utvikling og implementering av de helsefaglige skjermrådene er i finansiert innenfor eksisterende rammebevilgning til drift av Helsedirektoratet. Til oppstart fikk Helsedirektoratet i tillegg et tilskudd på 500 000 kroner i 2025.

For å undersøke om slike tiltak samlet har effekt, gjennomgår Helsedirektoratet jevnlig nasjonale rapporter som omhandler skjermbruk og digitale medier. Relevante rapporter å nevne i denne sammenheng er blant annet NOVAs ungdata-undersøkelse, SSBs Norsk mediebarometer, og Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse. Siden skjermrådene kom i år, og at implementering pågår nå, er det for tidlig til å si noe om effekten av tiltakene.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå et egnet nøkkeltall slik at det muliggjør å følge status på skjermbruk og helse for henholdsvis barn og unge fremover.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 23.09.2026

De siste årene har Norge vært blant de tydeligste landene i verden i vår støtte til Palestina og arbeidet for en to-statsløsning. Regjeringen har bidratt på flere områder, inkludert innen høyere utdanning. I 2024 bestemte regjeringen at ti medisinstudenter fra Gaza fikk komme til Norge for å gjennomføre et utvekslingsopphold ved Universitetet i Oslo.

Det finnes i tillegg andre relevante ordninger. Palestina er f.eks. partnerland i NORHED-programmet, som gir muligheter for studieopphold i Norge.

En annen ordning er Scholars at Risk, som er et anerkjent og viktig nettverk som bidrar til å beskytte truede forskere og fremme akademisk frihet og menneskerettigheter. SAR begynte i USA i 1999 og Norge var tidlig ute med å etablere dette nasjonalt. En rekke norske institusjoner har eller har hatt SAR-akademikere, inkludert palestinske forskere bosatt på Gaza. Deltakelse og finansiering ligger hos den enkelte institusjon.

Students at Risk-ordningen gir utenlandske studenter mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge, dersom de av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan fortsette sine studier i hjemlandet pga. sitt menneskerettighetsengasjement. Ordningen omfatter også studenter fra Palestina og Gaza. Students at Risk-ordningen ble formelt opprettet i 2013. Den er basert på et initiativ fra Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO).

På generelt grunnlag gir en innvilget oppholdstillatelse i Norge rett til innreise i riket, men norske myndigheter kan ikke påta seg å sørge for at personer som har fått en tillatelse, kan komme seg hit og ta den i bruk. Det gjelder både personer som oppholder seg i Gaza og andre steder det kan være vanskelig å reise til Norge fra.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 21.09.2026

Spørsmålet ble sendt til forsknings- og høyere utdanningsministeren mens Sigrun Aasland var statsråd, men blir besvart av meg som ny forsknings- og høyere utdanningsminister fra og med 11. september.

Det norske forskningssystemet kjennetegnes av velfungerende forskningsmiljøer over hele landet. Norge har en svært desentralisert struktur, sammenlignet med mange andre land. Dette gjør at institusjonene er svært lett tilgjengelige for både studenter og regionale samarbeidsparter. Universitetene og høyskolene er rammefinansierte. Dette betyr at institusjonene selv i stor grad prioriterer hvordan pengene fordeles mellom utdanning, forskning, administrasjon, infrastruktur og andre aktiviteter.

I 2026 har universiteter og høyskoler et samlet grunnbudsjett på over 48 mrd. kroner. Svært mye forskning finansieres innenfor disse midlene, og institusjonene har stor frihet til å gjøre egne prioriteringer, i tråd med samfunnets behov. I tillegg konkurrerer universiteter og høyskoler om forskningsmidler som lyses ut gjennom Norges forskningsråd og i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

I Norge ble det brukt om lag 94,5 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2023. Oslo, Viken, Trøndelag og Vestland er fylkene hvor det ble utført mest FoU i 2023. FoU-aktiviteten i disse 4 fylkene utgjorde over tre fjerdedeler av all FoU-aktivitet i Norge i 2023.

Oslo er fortsatt det største fylket målt i FoU-aktivitet, og står for nær en tredjedel av FoU-utgiftene i Norge. I Oslo er det et FoU-intensivt næringsliv, særlig innenfor tjenesteytende næringer, som står for den største andelen. Men også universitets- og høgskolesektoren, som også inkluderer Oslo universitetssykehus HF, har en stor andel FoU i Oslo. I instituttsektoren er det særlig SINTEF, Norges geotekniske institutt, Norsk institutt for vannforskning og Folkehelseinstituttet som bidrar til den høye FoU-aktiviteten i hovedstaden. Mange av disse har forskning som er relevant for hele landet, og som ikke kunne vært gjennomført i små faggrupper.

Forskningsrådet vurderer, med utgangspunkt i materialet fra bibliometristudien og dialogmøtene, at en ny satsing på distrikts- og regionalforskning har gode forskningsmiljøer å bygge på i Norge. Disse har ikke minst god internasjonal orientering, noe som styrker deres evne til å møte fremtidige kunnskapsbehov. Med riktig innretting, prioritering og tilstrekkelig kontinuitet og nivå av forskningsfinansieringen kan kunnskapsgrunnlaget for distrikts- og regionalpolitikken styrkes på en rekke viktige områder.

Norge har også en utfordring med at næringslivet bruker mindre ressurser på forskning enn i land vi samarbeider og konkurrerer med, og at forskningsresultater tas for lite i bruk av arbeidslivet. Dette gjelder blant annet små og mellomstore bedrifter i distriktene. Mange samarbeider også lite med relevante universiteter og høyskoler, selv om disse har kompetanse de kunne ha stor nytte av. Dette kan slå ekstra uheldig ut for forskningsinstitusjoner i distriktene, men potensialet er stort.

Forskningsrådet er departementenes viktigste aktør for tildeling av nasjonale forskningsmidler. Dette skjer gjennom en rekke ulike typer utlysninger og ordninger, fra de som tildeles kun etter kvalitet til de som har som formål å løse spesifikke samfunnsutfrodringer og de som har som formål å bygge opp gode samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv/arbeidsliv.

Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet finansierer derfor en rekke virkemidler for å styrke slikt forskningssamarbeid gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, i samarbeid med flere andre departementer. Slike virkemidler er Skattefunn, Grønn plattform og Innovasjonsprosjekter i næringslivet. Fra i høst har Forskningsrådet også lansert den nye ordningen Koblingsboks, som gir støtte til bl.a. hospitering og kjøp av forskertimer.

Denne siste ordningen er særlig godt egnet for små næringsaktører, som ikke har mye erfaring med eller et apparat for å samarbeide med FoU-institusjoner.

Svar fra kunnskapsministeren · 17.09.2026

Ifølge opplæringsforskriften § 1-9 skal elever på 8. til 10. trinn i tillegg til opplæringen i engelsk ha opplæring i et fremmedspråk, fordyping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag. Kommunen må ved hver skole tilby opplæring i minst ett av språkene tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I.

Det følger av forskriftens § 5-6 og av fag- og timefordelingen for videregående opplæring at elever som fortsetter med det samme fremmedspråket som de har hatt i grunnskolen, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I det nye fremmedspråket. Elever som ikke har hatt opplæring i fremmedspråk på 8. til 10. trinn, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag nivå I og nivå II. Dette innebærer at elever som bytter fra et fremmedspråk til et annet når de begynner på studieforberedende utdanningsprogram, ikke må ha opplæring i det nye fremmedspråket over tre år og mister dermed ikke muligheten til å velge et programfag i vg3.

Skole-Norge er mangfoldig, og det er derfor forskjeller mellom skolene når det gjelder hvor mange fremmedspråk de har mulighet til å tilby elevene. Dette handler både om hvor stort elevgrunnlag kommunen/skolen har og om kompetansen i lærerkollegiet.

Jeg mener at skolemyndigheter og skoler fortsatt må få ha handlingsrom til å tilby det antallet fremmedspråk som er tilpasset både antall elever ved skolen og kompetansen som er i personalet.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at Utdanningsdirektoratet for tiden gjennomfører en åpen innspillsrunde om omfanget og innretningen av fremmedspråk på 8.–10. trinn. Direktoratet ønsker med innspillsrunden blant annet å undersøke hvordan omfang og innretning av fremmedspråk oppleves i dag, og få innspill til hva som kan gi en god retning for fremmedspråkopplæringen og fordypningsfagene i grunnskolen framover. Samtidig er det på høring et forslag om å endre reglene om obligatorisk fremmedspråk i studieforberedende opplæring, slik at det kun blir krav om å ha fremmedspråk fellesfag i to år, også for dem som ikke har hatt fremmedspråk på 8.–10. trinn. I denne prosessen vil jeg også vurdere om russisk skal være blant fremmedspråkene som kan tilbys i grunnskolen.

Svar fra forsvarsministeren · 04.09.2026

For Forsvaret er det av betydning å opprettholde vedlikeholdsfasiliteter i Nord Norge. Forsvarets fartøyer opererer kontinuerlig i nordområdene, som er av strategisk betydning for nasjonal sikkerhet. Lokal vedlikeholdskapasitet er ønskelig. Nærhet til primære øvings- og operasjonsområder reduserer transittid og begrenser driftsavbrudd. I dag benytter Forsvaret bl.a. vedlikeholdsfasilitetene ved Hamek.

Jeg er kjent med at HAMEK har både kommersielle avtaler og statlige rammeavtaler, inkludert en avlastningsavtale med Forsvarsmateriell om vedlikehold av Forsvarets fartøy i nord. Eventuelle spørsmål om statlig medfinansiering av en mulig flytting er ikke noe regjeringer vurderer pr. nå. Slike spørsmål må håndteres i tråd med gjeldende avtaler og forutsetter et tilstrekkelig faglig grunnlag, herunder operative, sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske vurderinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det oppstår behov for avklaringer om finansiering eller andre statlige bidrag for å opprettholde beredskaps- og vedlikeholdsevne i nord.

Forsvarssektoren jobber med vurderinger av understøttelse av Forsvarets fartøy som en del av flåteplanen. Den sikkerhetspolitiske utviklingen og økte krav til totalberedskap understreker betydningen av robuste vedlikeholdskapasiteter for Forsvaret og for våre allierte.

Svar fra barne- og familieministeren · 01.09.2026

Barn som trenger hjelp fra barnevernet, skal få hjelp av trygge og kompetente ansatte som gir dem god omsorg og oppfølging. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte. Funnene i denne rapporten er derfor svært alvorlige.

Rapporten som omtales i saken representanten viser til, omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester.

Samtidig er funn knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem mens de er bor der, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får derfor tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får slike roller, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.

I ett av de tre tilfellene som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Saken ble fulgt opp, og godkjenningen ble trukket tilbake i august. Barna fikk andre tilbud. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet orientert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av dem har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Andre igangsatte eller planlagte tiltak

I juni i år ble departementet orientert om de overordnede utfordringene avdekket gjennom Akrim-senterets arbeid. Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater igangsatte vi flere tiltak for å hindre at kriminelle aktører skal ha roller i barnevernssektoren. Økokrim skal i samarbeid med Bufetat utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Jeg legger til grunn at eventuelle forhold som avdekkes, fortløpende følges opp av Økokrim og Bufetat. Det arbeides nå videre langs følgende spor:

Informasjonsdeling

I disse sakene vil det ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at nødvendig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi allerede satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse.

Politiattester

Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.

Bufetats anskaffelser av institusjonsplasser

Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av, og etterfølgende kontroll med, institusjonene.

Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet i kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert partene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene, både ideelle og kommersielle.

Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene.

Kommunenes arbeid

Rapporten omfatter flere selskaper som har levert tjenester til kommunale barnevernstjenester og andre kommunale velferdstjenester. Kommunene må ha nødvendig informasjon og gode kontrollrutiner for å kunne avdekke og unngå useriøse og kriminelle aktører. Bufdir og Økokrim vil derfor samarbeide med Oslo kommune og KS om hvordan funnene i rapporten skal følges opp, hvordan relevant informasjon kan deles, og hvordan kontrollen med tilbydere av tjenester til kommunene kan styrkes. Målet er både å hindre at slike aktører får nye oppdrag, og å avdekke risikoforhold hos leverandører som allerede benyttes.

Denne konkrete oppfølgingen viser samtidig behovet for mer permanente strukturer for samarbeid og informasjonsdeling mellom politiet, andre myndigheter og private aktører.

Nytt Ø-krimsenter

Regjeringen arbeider videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta.

Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.

Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales i Klassekampen-saken spørsmålsstilleren viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 31.08.2026

Befolkningsutviklingen og den demografiske endringen vi ser i nord er ikke unik for nord. Distrikter i hele Norge og også i Europa opplever det samme. Med dette følger utfordringer med tilgang til arbeidskraft, både i offentlig og privat sektor. Utfordringen i Nord-Norge er likevel særlig bekymringsfull, og regjeringen jobber på flere områder for å styrke grunnlaget for bosetting. Infrastruktur er en av flere faktorer som er viktige for å opprettholde bosetting og aktivitet i Nord-Norge og Finnmark. Infrastruktur legger grunnlaget for både næringsaktivitet, tilgang til tjenester og arbeidskraft. For regjeringen er det viktig å videreutvikle nærings- og industrimulighetene i Finnmark, for tilstedeværelse, verdiskaping og bolyst i nord. Solid infrastruktur i Finnmark handler ikke bare om distriktspolitikk. Våre prioriteringer og investeringer må også ses i et sikkerhetspolitisk bilde. Regjeringen har iverksatt flere store infrastrukturtiltak i Finnmark, og vi er tydelige på våre videre prioriteringer.

På samferdselsområdet prioriteres tiltak som bidrar til samfunnssikkerhet, beredskap, ras- og skredsikring og bedre drift og vedlikehold. Det er flere store samferdselsprosjekter under arbeid i Nord-Norge, også i Finnmark. Disse skal både forbedre trafikksikkerheten og øke beredskapen, men også redusere reisetiden og sikre fremkommeligheten for innbyggere, næringsliv og Forsvaret. Vi bygger om E45 Kløfta i Finnmark. Dette er en strekning med stor skredfare, som er spesielt krevende på vinterstid og en flaskehals for tungtrafikken. Vi har også økt bevilgningene til Finnmark fylkeskommune for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Selv om det foreløpig ikke er bevilget midler til oppstart, er utbedring av riksveg 94 Saragammen–Rypefjord (Hammerfest) og E6 Høybukta–Hesseng, inkludert oppgradering og sikring ved Langfjordstrømmen bru i Sør-Varanger, også høyt prioritert i NTP.

I arbeidet med ny Nasjonal transportplan for perioden 2029–2040 vil det tas inn et nytt mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. For å styrke samhandlingen mellom transport- og forsvarssektoren har regjeringen også fastsatt et Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Her har Forsvaret, transportetatene og fylkeskommunene sammen konkretisert hvilke deler av eksisterende transportinfrastruktur som vurderes å ha størst betydning for evnen til å fremføre militære styrker i Norge, samt behov for oppgraderinger og tilpasninger i infrastrukturen. Dette dreier seg bl.a. om å fjerne flaskehalser, bedre bæreevnen og gjøre veiene mer robuste mot ras og flom. Denne oversikten er et viktig grunnlag for neste Nasjonal transportplan. I 2025 opprettet vi en øremerket tilskuddsordning for militær mobilitet på fylkesvei. Gjennom tilskuddsordningen skal 14 bruer som er viktige for militær mobilitet rustes opp. Her er spesifikke bruer i Nord-Norge prioritert.

En forutsetning for å kunne tilby gode digitale tjenester over hele landet er en solid digital grunnmur. God mobil- og bredbåndsdekning er viktig for at den enkelte innbyggeren skal kunne delta fullt ut i samfunnet, men det er også viktig for utviklingen av næringslivet og for at offentlig sektor skal få størst mulig nytte av digitaliseringen. Det er med på å redusere ulempene av lange avstander. Regjeringen har økt de statlige tilskuddene til kommersielt ulønnsom bredbåndsutbygging i distriktene, noe som har hevet dekningen for både fastboende og sjømatnæringen langs Finnmarkskysten.

Bredbåndsdekningen i Finnmark er relativt god. 98,5 prosent av husstandene hadde tilbud om 100 Mbit/s ved utgangen av 2025. For mobilnett er dekningen noe lavere i Finnmark enn i resten av landet. Finnmark fylkeskommune er bevilget midler til bredbåndsutbygging i Finnmark, og fra i år kan midlene også brukes til å bedre mobildekningen. Regjeringen vil også arbeide for å styrke nordisk samarbeid, inkludert bruk av digitale føringsveier på tvers av landegrensene for å styrke motstandsdyktigheten til den digitale grunnmuren i nordområdene. Telenor har satt i gang en hasteutbygging av en mobilmast i Grense Jakobselv. Masten skal sikre at mobiler forblir på det norske nettet helt ut til kysten og territorialgrensen. Det er også satt i gang drift av en ny strategisk basestasjon på Brattlifjell i Pasvikdalen. Denne sikrer stabil dekning langs den utsatte fylkesvei 8850 for både nødetatene, Forsvaret og sivile.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomførte i 2020 regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark og som regjeringen har fulgt opp med tiltak for ca. 70 mill. kroner for å styrke den digitale infrastrukturen i Finnmark. Grunnet den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, vil Nkom i løpet av 2027 utarbeide en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for Nord-Norge.

Norge trenger mer kraft og mer strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge. Derfor legger regjeringen nå frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på flere år. Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati.

Vi ga i fjor konsesjon til utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Lebesby og ny Lebesby transformatorstasjon. I august 2023 ga vi konsesjonen til ny 420 kV-ledning fra Skaidi-Hyggevatn og ny 132 kV-ledning Hyggevatn-Melkøya. Tiltakene som skal kunne ferdigstilles i 2032, vil bidra til en vesentlig bedring av nettsituasjonen i Finnmark, gi økt forsyningssikkerhet og rom for økt kraftforbruk som kan skape verdier og flere arbeidsplasser i nord.

Arbeidet med å behandle søknader om ytterligere forsterkninger i kraftnett og mer kraftproduksjon i Finnmark, har også høy prioritet. Interessen for å bygge ny kraftproduksjon i Finnmark er betydelig etter at kraftløftet ble lansert. Nå utredes 10 vindkraftprosjekter, fristen for å søke konsesjon er 1. november i år.

Virkningen av regjeringens satsing på infrastruktur for befolkningsutviklingen i Finnmark, er avhengig av at vi får omsatt mulighetene dette gir i ny virksomhet og i omstilling. Da må vi også styrke tilgangen til arbeidskraft. Da blir blant annet boligpolitikk, utdanningspolitikk, næringspolitikk og forsvarspolitikk også vesentlig. Som nordområdeminister jobber jeg derfor tett med andre deler av regjeringen, fylkeskommunene og kommunene for at våre prioriteringer sammen støtter opp om bosetting og aktivitet i nord.

Svar fra statsministeren · 07.07.2026

Norsk petroleumspolitikk har over lang tid vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det har vært drevet forsvarlig og sikker petroleumsvirksomhet i våre nordområder i snart 50 år. De fire produserende feltene nord for Polarsirkelen, ett i Norskehavet og tre i Barentshavet, gir Norge inntekter, skaper positive ringvirkninger på fastlandet og leverer olje og gass til et Europa som er avhengig av å importere.

Regjeringen fører en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk og arbeider aktivt med å tilby selskapene leteareal. Petroleumsressursene, også i nord, forvaltes innenfor forsvarlige rammer når det gjelder det ytre miljø, innenfor det etablerte forvaltningsregimet og arealmessige rammer som Stortinget har fastsatt.

Det ligger et innebygget behov for avveininger mellom de ulike bærekraftsmålene til FN. Tilgang til nok og rimelig energi er en forutsetning for utvikling sosialt og økonomisk. Samtidig må utslippene av klimagasser reduseres for å nå en bærekraftig utvikling for klima og miljø. Verdens energisystem er per i dag dominert av fossile energikilder og det er etablert omfattende infrastruktur knyttet til dette. Slike systemer tar det tid og store ressurser å endre.

Framtidens energisystem vil bli mindre avhengig av fossile energikilder. Fortsatt vokser imidlertid bruken av både kull, olje og gass år for år. Selv når bruken av kull, olje og gass slutter å vokse og flater ut vil det være behov for store investeringer globalt i ny produksjon, for å unngå at produksjonen faller raskere enn etterspørselen.

I en urolig verden er egenproduksjon av viktige naturressurser som olje og gass særlig viktig. Dette er bakteppet for at flere europeiske land nå legger til rette for økt petroleumsaktivitet. Norge er største produsent og eneste substansielle eksportør av olje og gass til et Europa som er avhengig av import. Norske felt forsyner omtrent 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia, hvorav en viktig del kommer fra felt i de nordlige havområdene. I nord er det fortsatt forventet å være store uoppdagede ressurser. En videreutvikling av vår petroleumsvirksomhet, innenfor forsvarlige og etablerte rammer satt av Stortinget, er derfor ikke bare viktig for Norge, men også viktig for Europas selvforsyning og energisikkerhet.

Det er norske myndigheter som forvalter petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Jeg er likevel opptatt av at vi deler informasjon og kunnskap om vår største og viktigste næring med våre allierte i Europa. Dette er både i Norges og Europas interesse.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Miljøinformasjonsloven gir blant annet rett til miljøinformasjon fra virksomheter. Dersom virksomheten avslår kravet, kan avslaget påklages til Klagenemnda for miljøinformasjon. Det følger av forskriften for klagenemnda at det er den som ber om miljøinformasjon og den kravet retter seg mot som vil være parter i en sak for domstolene. Klagenemnda er altså ikke selv part i saken. Dette er en vanlig ordning også for andre sammenlignbare nemnder og utvalg som avgjør tvister mellom private aktører, slik som for eksempel Forbrukerklageutvalget eller Husleietvistutvalget.

Formålet med klageordningen er blant annet å forebygge og løse konflikter. Klagenemnda for miljøinformasjon gir en enkel og rimelig mulighet til å løse konflikter utenfor domstolene, og de fleste saker avsluttes på dette stadiet etter det jeg er kjent med.

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

Transportsektoren er en helt sentral del av totalforsvaret. Derfor har regjeringen besluttet at det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2029–2040 skal tas inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Selv om målet først vil gjelde fra 2029, er samfunnssikkerhet og beredskap et viktig område også i gjeldende NTP for perioden 2025–2036.

For å sikre bedre oversikt over Forsvarets behov for transportinfrastruktur er det etablert et tett samarbeid mellom Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Forsvaret identifiserer og prioriterer behovene, mens departementene og transportvirksomhetene følger opp med utredning, samordning og gjennomføring av prosjekter og tiltak.

I mai 2026 leverte Forsvaret en oppdatert behovsanalyse. Rapporten belyser, rangerer og begrunner de viktigste militære behovene for sivil transportinfrastruktur, som ikke oppfyller de militære kravene sett fra Forsvarets perspektiv i dag. Dette inkluderer også vurderinger knyttet til NATOs evne til å drive effektive operasjoner i hele Norden.

Det er også etablert et tett nordisk samarbeid på etatsnivå gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), som i mars 2026 la fram en felles strategi for beredskap i transportsystemet. Strategien inneholder felles prioriteringer av de viktigste grensekryssende transportkorridorene og tiltak som vurderes som mest kritiske i et nordisk perspektiv.

Det er flere mål og hensyn som skal avveies i utviklingen av transportsystemet, og det er viktig at ressursbruken er treffsikker. Forsvarets rapport om militære behov for transportinfrastruktur, den felles nordiske strategien for beredskap i transportsystemet og det løpende nordiske samarbeidet gjennom NTPC vil derfor inngå som en sentral del av det faglige underlaget til NTP 2029-2040 og til den videre utviklingen av transportsystemet både nasjonalt og nordisk, herunder i Nord-Norge.

I gjeldende NTP for perioden 2025–2036 understøtter allerede flere prosjekter og tiltak i transportsektoren det militære forsvaret av Norge og NATO. Regjeringen prioriterer disse tiltakene i de årlige statsbudsjettene.

Jeg vil vise til at det pågår utbygging av en rekke store veiprosjekter i nord som i løpet av noen år vil være ferdigstilt. Det vises for eksempel til E10/rv 85 Hålogalandsveiprosjektet med en kostnadsramme på nesten 25 mrd. kr, E8 Sørbotn-Laukslett (om lag 4 mrd. kr) og Megården-Sommerset (om lag 7,5 mrd. kr). Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 prioritert oppstart av veiprosjektet E45 Kløfta med en kostnadsramme på over 2 mrd. kr. Dette er et svært viktig prosjekt for blant annet tungtransporten til og fra Finland og kontinentet. Prosjektet rv 94 Saragammen-Rypefjord er også prioritert i Statens vegvesens portefølje i første seksårsperiode av NTP 2025-2036. Her skal det bygges ny og trafikksikker vei i tunnel på innfartsveien sør for Hammerfest. Like sør for denne, det vil si riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes, ble det åpnet ny vei i desember 2025.

I tillegg til store prosjekter, blir det også gjennomført en rekke mindre investeringstiltak på veistrekninger med betydning for Forsvaret. Blant annet er det slike tiltak på E10 i Narvikområdet og på strekningen E14 Stjørdal-Riksgrensen. Det kan også nevnes at det er gjort utbedringer på rv 92 i Sør-Varanger mot grensen til Finland. Prosjektet er et direkte resultat av RNB-bevilgningen til styrking av militær mobilitet i nord, og hoveddelen av arbeidet ble utført i fjor høst.

Militær mobilitet styrkes også gjennom å øke transportkapasiteten på jernbane mellom Oslo og Narvik. I 2026 er det anslått å bruke om lag 700 mill. kr til tiltak på Kongsvingerbanen og Narvik stasjon for å øke transportkapasiteten mellom Sør- og Nord-Norge. I NTP 2025-2036 er det også prioritert å øke kapasiteten på Ofotbanen, blant annet ved å bygge flere kryssingsspor.

Luftfarten er samtidig helt avgjørende for regional og nasjonal mobilitet, særlig i Nord-Norge. Dessuten er Forsvaret avhengig av sivil luftfart for å transportere eget og alliert personell og materiell. Et godt og tilgjengelig flyrutetilbud er derfor en viktig prioritet for denne regjeringen.

Ved Mo i Rana og Bodø er nye lufthavner under utbygging med planlagt åpning i henholdsvis 2027 og 2029/2030. I 2024 ble en ny terminal ved åpnet ved Tromsø lufthavn. Fra 1. april 2024 ble tilbudet på flyrutene omfattet av ordningen med statlig kjøp, de såkalte FOT-rutene, styrket med krav til økt kapasitet og lavere billettpriser.

Regjeringen gjeninnførte det statlige ansvaret for fiskerihavner 1. januar 2023. Ved fremleggelsen av Nasjonal transportplan i 2025 pekte vi på at sjøtransport og fiskerihavnene er viktig for verdiskaping, bosetning og arbeidsplasser. Det å ha folk og aktivitet langs kysten er viktig for å ivareta forsvars- og beredskapshensyn, særlig i Nord-Norge. Vi gjennomfører derfor flere tiltak i fiskerihavner og farleder i landsdelen. I tillegg har tilskuddsordninger bidratt til omfattende investeringer i kommunale fiskerihavner.

Svar fra energiministeren · 16.06.2026

Hovedmålet for norsk petroleumspolitikk har over lang tid vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det å gi selskapene tilgang til attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å sikre god ressursforvaltning gjennom å videreutvikle næringen.

Petroleumspolitikken diskuteres hyppig i den offentlige debatten og er forankret i Stortinget. Petroleumsressursene skal forvaltes innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Miljøhensynene, både havmiljø og klima, blir godt ivaretatt gjennom forvaltningsregimet. Rollen som petroleumsprodusent utøves innenfor rammene av norsk klima- og miljøpolitikk, herunder Norges forpliktelser under Paris-avtalen. Norge fører i internasjonal målestokk en offensiv klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Det er en omfattende regulering av utslipp til luft fra sektoren. Gjennom betaling for utslipp har oljeselskapene en sterk økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Utslippskostnaden sektoren står overfor er betydelig høyere enn andre petroleumsprodusenter.

Gjennomsnittlige utslipp per produsert enhet av norsk olje og gass er betydelig lavere enn andre produsenter.

Klimaspørsmål og klimaregulering håndteres på et overordnet nivå, og vil være gjeldene for selskapene uavhengig av geografisk lokasjon. Myndighetene setter rammer og det er selskapene som gjør en vurdering av om det er lønnsomt å lete og bygge ut felt for eventuelt senere produksjon etter at et område er gjort tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Fra et klimaperspektiv har det ingen betydning om utvinningen skjer i Arktis eller lenger sør på kontinentalsokkelen.

Det er Stortinget som fastsetter hvilke arealer som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og Norge har hatt petroleumsvirksomhet i Barentshavet i lang tid. Norsk kontinentalsokkel står for omtrent 30 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia, hvorav en viktig del kommer fra Barentshavet.

Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og stengingen av Hormuzstredet har vi sett med all styrke hvor viktig det er at Europa har egenproduksjon også av olje og gass. Norge er den eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Uten produksjonen fra norsk kontinentalsokkel ville energisituasjonen for Europa vært verre, noe som også ville gjenspeile seg i energiprisene. Våre allierte verdsetter at Norge leverer så mye olje og gass som er mulig, også fra felt i våre nordområder.

Forbrenning knyttet til olje og gass produsert fra norsk kontinentalsokkel skjer i all hovedsak utenfor Norge. Hvert enkelt land har selv ansvar for hvordan det når sine klimamål og overholder sine internasjonale forpliktelser. Det er det faktiske omfanget av globale utslipp over tid som bidrar til klimaendringer. En betydelig andel av de globale klimagassutslippene stammer fra forbruk av kull, olje og gass, som dominerer det globale energisystemet. For å bekjempe de globale klimaendringene kreves det at de samlede utslippene knyttet til energiforsyning går ned.

Avslutningsvis gjør jeg representanten oppmerksom på at det er EU selv som har tatt initiativ til å revidere EUs arktisstrategi.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 15.06.2026

Jeg er enig med representanten i at utviklingen av KI går raskt, at den påvirker kunst og kultursektoren, og at vi må sikre bærekraftige rammer for menneskeskapt kunst og kultur.

Ny teknologi har gjennom tidene påvirket hvordan kunst og kulturelle uttrykk skapes, produseres, formidles og distribueres. Parallelt har det utviklet seg nye kunstneriske og kulturelle uttrykk, praksiser og kompetanser.

Kunst og kultur er, og har alltid vært, i stadig utvikling. Det er ikke kulturpolitikkens oppgave å definere utviklingen, men å legge til rette for et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle. Det gjør vi ved å ivareta en sterk statlig finansiering, en regulering som beskytter opphavere og ved å fremme norsk kultur og språk.

Jeg er også enig med representanten i at den teknologiske utviklingen går raskere enn tilpasningen og oppdateringen av regelverket, men slik må det også være. Gjeldende og fremtidig regelverk er likevel grunnleggende for at det fortsatt skal være mulig å arbeide med kunst og kultur. Åndsverkloven er teknologinøytral og gir vern for kunstneriske verk og prestasjoner. Regjeringen vil gjennomføre digitalmarkedsdirektivet gjennom endringer i åndsverkloven, noe som samlet sett vil styrke opphavernes rettigheter. En lovproposisjon ligger nå til behandling hos Stortinget.

Rekruttering til kunstneriske yrker er avhengig av at det finnes reelle muligheter for å utvikle kompetanse gjennom praktisk arbeid. Og for å kunne velge kunst som yrkes- og levevei er det også avgjørende at kunstnere får rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre yrkesgrupper. Regjeringen vil styrke det frie feltet og vilkårene for kunstnere. Derfor har vi bedt Kulturdirektoratet om å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og en oppfølgende strategi. Vi har sendt forslag til verdiprinsipper på høring og jobber nå med å vurdere innspillene og den videre prosessen.

Representanten etterlyser strakstiltak for å sikre et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst. Selv om jeg forstår representantens bekymring, så er det ikke isolerte, enkeltvise tiltak som er svaret på utfordringene som følger av KI og ny teknologi, men summen av en solid kulturpolitisk innsats over tid. Samtidig kan jeg betrygge representanten om at regjeringen kontinuerlig ser på tiltak som fremmer dette.

Vi har blant annet mottatt et forslag fra Creo om å innføre avgift på offentlig fremføring av lydopptak av KI-generert musikk, som nå er til vurdering i departementet. Det er positivt at kultursektoren selv fremmer konkrete forslag til tiltak. Jeg ønsker gjerne innspill og dialog med sektoren, teknologiselskaper og rettighetsorganisasjoner for å finne løsninger som både fremmer innovasjon og beskytter kunstnernes levebrød.

Som også representanten viser til, kan bruk av globale språkmodeller påvirke norske språkformer, uttrykk og tradisjoner. Språk er ikke bare en kommunikasjonsform, det er kultur og identitet. Derfor er språkpolitikken særlig viktig når vi tar i bruk ny teknologi.

Språkbasert kunstig intelligens er så integrert i samfunns- og arbeidslivet, at det må anses som en sentral del av samfunnsinfrastrukturen. Regjeringen vil at Norge skal være i front på trygg og etisk bruk av KI, og det forutsetter at norske digitale tjenester er basert på gode og trygge språkmodeller.

En prioritert oppgave for Språkrådet er å bidra til at utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet og samfunnet ellers, skjer på en måte som støtter opp under det langsiktige målet om å sikre norsk språk som samfunnsbærende språk i Norge. Videre samarbeider Språkrådet med Nasjonalbiblioteket om satsing på språkteknologi og KI.

Mye av suksessen og risikoen knyttet til språkmodeller ligger i datagrunnlaget de er trent på. Det gjelder graden av språklig kvalitet og relevant «kunnskap» om verden, og risiko bl.a. knyttet til informasjonssikkerhet, feil- og desinformasjon. For at språkmodellene skal bli så gode som mulig i en norsk sammenheng må de trenes på store mengder norsk- og samiskspråklige kvalitetsdata.

Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene språkmodeller til bruk i det norske samfunnet, og arbeidet er godt i gang. Nyere aviser og bøker er beskyttet av opphavsrett og for oss er det grunnleggende at opphavsretten blir respektert i trening av språkmodeller. Regjeringen har derfor i budsjettet for i år bevilget 45 mill. kroner til betaling av vederlag til rettighetshavere slik at Nasjonalbiblioteket kan trene språkmodeller på aviser. På den måten bidrar vi både til utvikling av gode, norske og samiske språkmodeller og til at rettighetshavere får rimelig betalt.

Teknologiutviklingen går stadig raskere og bringer med seg både utfordringer og muligheter. Samtidig har jeg en urokkelig tro på den menneskeskapte kunsten og den menneskelige kreativiteten og skaperkraften. Og på historiene, musikken, bildene, filmene og forestillingene som treffer oss på en måte som ingenting annet kan, fordi de dypest sett handler om nettopp den menneskelige erfaringen. Det er noe unikt ved den menneskeskapte kunsten som jeg ikke tror KI kan erstatte. Derfor har jeg tiltro til at etterspørselen etter kunst skapt av mennesker vil bestå, selv i en tid med stadig mer avansert teknologi.

Regjeringens kulturpolitikk sørger for en sterk statlig finansiering som bidrar til en bred produksjon og en solid infrastruktur av kunst- og kulturinstitusjoner, som gir folk over hele landet mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Vi har et godt og bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur. Og det skal vi fortsette å jobbe aktivt for.

Svar fra barne- og familieministeren · 05.06.2026

Det er viktig at det legges til rette for at pasienter i sykehusene skal få utøve sin tro og livssyn. Som det påpekes i Prop.116 L (2023-2024) Endringer i trossamfunnsloven, punkt 7.3.6 Livssynsbetjening, har de regionale helseforetakene ansvar for å påse at pasienter i spesialisthelsetjenesten får ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse – i tråd med bestemmelsene om religionsfrihet og ytringsfrihet i Grunnloven og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Jeg har bedt om en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om hvordan sykehusene

tilrettelegger for tros- og livssynsutøvelse for pasientene.

Helse Sør-Øst RHF viser til Oslo universitetssykehus HF som over lengre tid har arbeidet med å etablere en mer sammensatt faggruppe av samtalepartnere, med representanter fra flere tros- og livssynssamfunn. Oslo universitetssykehus HF ansatte en imam i 2021, fordi det i svært stor grad er imam som etterspørres mest fra andre tros- og livssynssamfunn. Denne stillingen ble ledig i juni 2025 og er ennå ikke besatt på ny. Det er også under vurdering å ansette en livssynhumanist.

Inntil Oslo universitetssykehus HF får på plass faste stillinger med annen livssynsbakgrunn løses behovet ved å tilkalle representanter fra en rekke tros- og livssynssamfunn til samtaler med pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus HF opplever at denne ordningen dekker det løpende behovet, men ønsker et større mangfold av livssynsbakgrunn i sine faste stillinger. Sykehuset fortsetter arbeidet med å øke mangfoldet av fast ansatte samtalepartnere.

I svaret fra Helse Vest RHF går det fram at sykehusprestene samtaler og møter også andre enn de som er medlemmer av Den norske kirke. Helseforetakene mener det er viktig å ikke bare tenke representasjon når det gjelder rekruttering og utlysninger, men at dette må balanseres opp mot relevant kompetanse innenfor eksistensiell helse. Ved å gi flere relevant og god kompetanse innenfor eksistensiell helse, kan man få et større mangfold av ansatte som jobber innenfor dette fagfeltet. Helse Vest RHF viser også til at preste- og samtaletjenesten ved sykehusene har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at alle pasienter uavhengig av livssyn skal få tilbud om åndelig- og eksistensiell omsorg. En utfordring det pekes på er fordeling av stillingsprosenter på flere ulike livssyn og at det kan være vanskelig å ansette personer i små prosentstillinger.

Haukeland universitetssjukehus har en preste- og samtaletjeneste. Ved utlysning av ledig stilling ved enheten vil stillingen være profesjons- og livssynsåpen. Sykehuset har en imam i 50 prosent stilling som blant annet fungerer som bindeledd mellom sykehuset og samarbeidsparter i kommunene. Tjenesten gir støtte til det flerkulturelle arbeidet på sykehuset, og samarbeider med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i inntaksområdet, både i og utenfor rammen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

I Helse Midt-Norge er det utviklet et bredt tilbud om preste- og samtaletjenester med mål om et mangfoldig og livsynsåpent tilbud. De fleste ansatte i denne tjenesten er prester og de fleste av de ansatte har en videreutdanning innen samtale og veiledning. En bred forståelse av kultur- og livssyn ligger til grunn for hvordan tjenesten utvikles. Det kan skje gjennom ansettelser som på St. Olavs hospital, der det er en muslimsk kulturkonsulent og en sykehushumanist. Et annet eksempel er fra Helse Møre og Romsdal som over tid har etablert kontakt og samarbeid med ulike tros- og livssynssamfunn i sitt opptaksområde. Ved stillingsutlysninger vurderes om stillingen kan utformes og utlyses på en livssynsåpen måte. Samtidig vil kompetanse, erfaring og personlig egnethet til å utøve åndelig og eksistensiell omsorg være sentrale kriterier ved rekruttering, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet.

Helseforetakene i Helse Nord legger til rette for å ivareta pasienter, pårørende og ansatte med ulik tro og livssyn, og tre av helseforetakene har bemannede preste- og samtaletjenester. Alle helseforetak formidler kontakt slik at innlagte pasienter fra ulike trossamfunn kan treffe samtalepartner/ religiøs leder fra eget trossamfunn. Ifølge Helse Nord RHF samarbeider helseforetakene med Human-Etisk Forbund om frivillige samtalepartnere, kurs for representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn, arbeid med livssynsåpne fasiliteter og etablering av nettverk med lokale tros- og livssynsaktører. Helse Nord RHF mener pasienters og pårørendes behov best ivaretas gjennom god tilgang til representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn og at samtaletjenestene ytes av personer med en kombinasjon av høy faglig kompetanse og personlig egnethet.

Svarene fra de regionale helseforetakene viser at sykehusene, gjennom samarbeid og dialog med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og gjennom sin utlysningsstrategi, arbeider med å ivareta sitt ansvar for mangfold i tros- og livssynstjenesten i sykehusene.

Svar fra barne- og familieministeren · 05.06.2026

Barnevernet skal gi nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og barn med funksjonsnedsettelser har samme rett til hjelp fra barnevernet som alle andre barn. Det følger av barnevernsloven § 1-6 at barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom tilfeller der barn og familier har behov for oppfølging fra barnevernet, og der de har behov for oppfølging fra andre tjenester, særlig helsetjenestene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet et faglig rammeverk som skal bidra til at barnevernet identifiserer og følger opp barns behov, uavhengig av funksjonshindringer og diagnoser.

Barnevernsrundskrivet utarbeides av Bufdir og er mye brukt i barnevernstjenestene. Det gir en fyldig beskrivelse av krav og forventninger som gjelder for undersøkelsesarbeidet og saksbehandlingen generelt. I kapittel 12.11.1.1 er det presisert at funksjonsnedsettelsen i seg selv ikke gir grunnlag for å iverksette tiltak fra barnevernet, samt at tiltak og tjenester for å avhjelpe særlige funksjonsnedsettelser først og fremst skal ivaretas av andre tjenester enn barnevernstjenesten.

Bufdir har også utviklet Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK), som er et rammeverk som skal gi barnevernsfaglig og juridisk kvalitetsstøtte til det kommunale barnevernets arbeid med barnevernssaker. I BFK er det tydeliggjort hvilke særskilte utfordringer og behov barn med funksjonsnedsettelser kan ha, og som saksbehandler bør være oppmerksom på.

Familier med barn med funksjonsnedsettelser kan i enkelte tilfeller ha behov for hjelp både fra barnevernet og fra helsetjenestene. Nasjonalt forløp for barnevern beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og spesialisthelsetjeneste for barn og unge. Forløpet gir også råd om hvordan samarbeidet kan innrettes for å sikre tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet. Forløpet skal bidra til helhetlig ivaretakelse av barnets helse- og omsorgsbehov. Bufdir og Helsedirektoratet samarbeider om å iverksette forløpet i alle landets kommuner og i spesialisthelsetjenesten og mange kommuner er nå godt i gang. De foreløpige tilbakemeldingene fra kommuner som har tatt forløpet i bruk er gode. De melder om bedre samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten, og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Bufdir har også utviklet en veileder om denne gruppen: Barn med nedsatt funksjonsevne – veileder barnevern og helse- og omsorgstjenester. Formålet med veilederen er å klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform og råd om hvordan tjenestene kan samhandle for å gi riktig tilbud til barn med behov som faller innenfor begge lovverk.

Det er viktig at andre tjenester er oppmerksomme på hva deres meldeplikt til barnevernet innebærer, og når de skal melde fra og ikke. Det er de siste årene tatt flere grep for å bidra til god praktisering av meldeplikten. Bufdir har presisert vilkårene for meldeplikt på nettsidene sine og i Nasjonal portal for bekymringsmelding. I oktober 2021 skrev Bufdir brev til Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og ba dem om å tydeliggjøre informasjonen om meldeplikten i sine rundskriv. God utøvelse av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal ha oppmerksomheten mot de familiene som har behov for hjelp fra tjenesten.

Tiltakene nevnt her skal bidra til at barnevernet identifiserer de barna som har rett til tiltak fra barnevernet, og til at det ikke settes i verk tiltak der det ikke er behov. Jeg viser også til at barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren, jf. barnevernsloven § 12-9. Det gjelder for eksempel dersom foreldrene er uenig i at en sak henlegges uten at det iverksettes tiltak fra barnevernet.