Sofie Høgestøl
Venstre · Tidligere vararepresentant
Slik har Sofie stemt siden 04.10.2011
For 122 · Mot 166 · Ikke til stede 202
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Vararepresentant på Stortinget
Sofie var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Oslo for Venstre. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Spørsmål til regjeringen
Har stilt 6 spørsmål siden oktober 2007.
Har Justis- og beredskapsdepartementet eller NSM (eller andre) som oppdrag å føre en oversikt over utenlandske investeringer, oppkjøp og/eller finansiering av prosjekter og definere en (kvantitativ og/eller kvalitativ) terskel for når et enkeltlands investeringer i Norge totalt sett har nådd et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser?
Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Har Justis- og beredskapsdepartementet eller NSM (eller andre) som oppdrag å føre en oversikt over utenlandske investeringer, oppkjøp og/eller finansiering av prosjekter og definere en (kvantitativ og/eller kvalitativ) terskel for når et enkeltlands investeringer i Norge totalt sett har nådd et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser?
Begrunnelse
Tiktoks avtale om å lagre data på et datasenter i Hamar har aktualisert spørsmålet om investering og oppkjøp fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Representant Alfred Bjørlo har tidligere stilt spørsmål til denne konkrete saken om hvorvidt regjeringen mener det er noen sikkerhetsutfordringer knyttet til å la Tiktok lagre store mengder data i Norge.
Stortingsmelding 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, peker på at «hver enkelt investering, oppkjøp eller finansiering av for eksempel forsknings- og utviklingsprosjekter vil isolert sett ofte være uproblematisk. Sett under ett, og i lys av at enkelte stater jobber svært langsiktig med virkemidler som tilsynelatende framstår som rent kommersielle interesser, kan disse investeringene være uforenelige med nasjonale sikkerhetsinteresser». Etter ansvarsprinsippet har hver enkelt virksomhet som kjent ansvar for sikkerhetsarbeid i sin virksomhet. Å identifisere en situasjon der ett enkelt lands investeringer i Norge totalt sett har nådd et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser, vil hver enkelt virksomhet per definisjon ikke har forutsetningene for å gjøre. Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for det forebyggende sikkerhetsarbeidet på sivil side, mens Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal utøve et overordnet sektorovergripende ansvar for nasjonal sikkerhet i samsvar med sikkerhetsloven. Ettersom ansvarsprinsippet står så sterkt, og på grunn av tendenser som silotenkning, er det likevel en fare for at man ikke klarer å fange opp utfordringer mot nasjonale sikkerhetsinteresser som kun kan oppdages dersom man ser aktivitet på tvers av sektorer i sammenheng. Dette er som kjent en svakhet som blir forsøkt utnyttet av aktører som bruker sammensatte virkemidler. Én måte å motvirke denne faren er å gi en etat/departement/utvalg/råd eller annen organisatorisk enhet et eksplisitt oppdrag om å følge opp – i dette tilfellet – om totaliteten av enkeltstaters investeringer, oppkjøp og/eller finanseringer av prosjekter når et nivå som ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Svar fra Emilie Mehl · 24.03.2023
Som det fremkommer i St. meld 9 (2022-2023) «Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig»: Sikkerhetslovens kapittel 10 gir myndighetene anledning til å kontrollere eierskap i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Bestemmelsen i § 2-5 gir myndighetene i ytterste konsekvens mulighet til å gripe inn i økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven etter nærmere bestemte vilkår. Sikkerhetsloven § 2-5 er imidlertid ment som en sikkerhetsventil.
Norge har en screeningmekanisme basert på sikkerhetslovens kapittel 10 og § 2-5. Mekanismen består av et departementsnettverk, ledet av Justis- og beredskaps-departementet, samt et etatsnettverk ledet av NSM. NSM ble i 2021 utpekt som nasjonalt kontaktpunkt for varsler om sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Prosess og kriterier for håndtering av saker under kapittel 10 er beskrevet i loven, mens det i 2022 ble laget retningslinjer for departementenes håndtering av saker som gjelder mulig sikkerhetstruende aktivitet i virksomheter som ikke er underlagt sikker-hetsloven og hvor det kan bli aktuelt å bruke § 2-5. Det er et mål at norske myndigheter skal ha mulighet til å fange opp, vurdere og eventuelt gripe inn i økonomisk aktivitet som kan true nasjonal sikkerhet. Samtidig er det viktig at Norges folkerettslige forpliktelser ivaretas og at det ikke legges unødvendige eller uforholdsmessige byrder på næringslivet eller begrensinger på handelen med andre land. Dette er utfordrende siden håndtering av sikkerhetstruende økonomisk aktivitet treffer i skjæringspunktet mellom sikkerhetsinteresser og næringslivs-, utenrikspolitiske og handelspolitiske hensyn. De ulike departementene jobber derfor tett sammen for å vurdere de ulike hensynene opp mot hverandre.
Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for regelverk eller en ordning for å screene økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Dette skal ses i sammenheng med dagens screeningmekanisme og forslaget til endringer i sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll.
Som nasjonalt kontaktpunkt for varsler om sikkerhetstruende økonomisk aktivitet, er det naturlig at NSM har en oversikt på tvers av ulike samfunnsområder. Som på flere områder som gjelder nasjonal og internasjonal sikkerhet, er det imidlertid ikke hensiktsmessig å operere med forhåndsdefinerte terskler for når ulik aktivitet ikke er forenelig med nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette vil måtte vurderes skjønnsmessig og avhenger av ulike hensyn, som vil være i endring, blant annet tjenestenes trussel- og risikovurderinger og den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Hva vil statsråden gjøre for å tette hullene i foreldrepengeregelverket som gjør at mor mister rett til foreldrepenger fordi hun tvinges ut i ulønnet permisjon når barn nummer én ikke får barnehageplass og så blir gravid med barn nummer to mens hun går hjemme uten lønn og med kontantstøtte?
Til Kjersti Toppe, barne- og familieministeren
Spørsmålet
Hva vil statsråden gjøre for å tette hullene i foreldrepengeregelverket som gjør at mor mister rett til foreldrepenger fordi hun tvinges ut i ulønnet permisjon når barn nummer én ikke får barnehageplass og så blir gravid med barn nummer to mens hun går hjemme uten lønn og med kontantstøtte?
Begrunnelse
Når barn er rundt ett år gamle, er det slutt på foreldrepengene. Barn har først rett på barnehageplass i august det året de fyller ett år, eventuelt året de fyller to, om barnet er født i desember. Når familier da står uten barnehageplass og uten foreldrepenger, har mange ingen andre muligheter enn å la én forelder gå hjemme i ulønnet permisjon fram til de får barnehageplass. Det er vanligvis mor som mister inntekt, sykepenger og pensjonsrettigheter disse månedene fordi hun i snitt tjener minst, og det økonomiske tapet for familien blir mindre på grunn av dette.
En uforutsett konsekvens av dette er at de som blir gravide på nytt mens de venter på barnehageplass ikke lenger vil kvalifisere til foreldrepenger. Å være tvunget til å ta ut kontantstøtte fordi man ikke får barnehageplass, regnes nemlig ikke som inntektsgivende arbeid. Mor blir da avspist med en engangsstønad på 90 300 kroner i stedet for foreldepenger, som hadde erstattet mors inntekt.
Dagens ordning gir en dobbel straff til de som får barn på feil tid av året og ønsker seg et barn nummer to tett på det første. Først får de ikke barnehageplass, deretter mister de retten til foreldrepenger. Slik systemet er bygd opp, er det ikke rart at fødselstallene går ned, og at færre og færre får mer enn ett barn.
Regelverket må bli likere og mer rettferdig. Derfor har Venstre foreslått rett til barnehageplass med en gang retten til foreldrepengene går ut, uansett barnets alder. Det er fordi man bør kunne få barnehageplass når man trenger det, ikke når det passer for staten.
Frem til det er flertall for dette, må regelverket for foreldrepenger endres, slik at foreldre som tvinges ut i ulønnet permisjon grunnet mangel på barnehageplass ikke mister retten til foreldrepenger hvis de får et barn nummer to. Bare da får vi en forutsigbar og rettferdig behandling av barnefamilier.
Svar fra Kjersti Toppe · 21.03.2023
Foreldrepengeordninga skal kompensere foreldre for tapt arbeidsinntekt i tida rundt og etter fødsel, medan dei er heime med barnet. Vilkåra for rett til ytinga er å ha hatt pensjonsgivande inntekt i seks av dei ti siste månadene før stønadsuttaket, og at inntekta minst er ein halv gong grunnbeløpet i folketrygda. Fleire ytingar gir opptening til foreldrepengar, til dømes vil foreldrepengane frå barn nummer éin gi opptening til foreldrepengar til barn nummer to. Likevel er det, slik representanten skisserer, nokre tilfelle kor foreldre ikkje vil opparbeide seg rett til foreldrepengar, til dømes om forelderen har ulønna permisjon. I slike tilfelle vil dei ha rett til eingongsstønad. Eingongsstønad er ein minstegaranti som sikrar inntekt for mødrer utan opparbeidd rett til foreldrepengar. I 2023 var eingongsstønaden på 90 300 kroner. Det er om lag 55 000 kroner meir enn i 2013.
Bedriften Kverneland planlegger ifølge Stavanger Aftenblad å ta opp igjen eksport av ploger og andre industriprodukter til Russland, etter å ha stoppet denne eksporten høsten 2022 i kjølvannet av Russland sin fullskala invasjon av Ukraina. Mener utenriksministeren at denne praksisen er i tråd med norsk sanksjonspolitikk overfor Russland, og hva slags dialog har det evt. vært mellom styresmaktene og bedriften i forkant av beslutningen om å åpne eksporten til Russland igjen?
Til Anniken Huitfeldt, utenriksministeren
Spørsmålet
Bedriften Kverneland planlegger ifølge Stavanger Aftenblad å ta opp igjen eksport av ploger og andre industriprodukter til Russland, etter å ha stoppet denne eksporten høsten 2022 i kjølvannet av Russland sin fullskala invasjon av Ukraina.
Mener utenriksministeren at denne praksisen er i tråd med norsk sanksjonspolitikk overfor Russland, og hva slags dialog har det evt. vært mellom styresmaktene og bedriften i forkant av beslutningen om å åpne eksporten til Russland igjen?
Svar fra Anniken Huitfeldt · 21.03.2023
Russland har vore underlagt historisk strenge sanksjonar sidan deira folkerettsstridige angrep på Ukraina 24. februar 2022. Russland har samstundes vore underlagt sanksjonar sidan 2014. Noreg har slutta opp om og fortlaupande gjennomført EU sine restriktive tiltak mot Russland i norsk rett. Følgjeleg vil ein kvar eksport i strid med regelverket vera straffbar etter sanksjonsloven.
Regjeringa har vore tydelege på at handel med Russland vert stadig vanskelegare. Endringar i sanksjonsregelverket skjer hyppig. Risikoen er høg. Handlingsrommet vert mindre og mindre.
Norske eksportørar har ansvar for å sette seg inn i dei til ei kvar tid gjeldande restriksjonar for handel med Russland. Eksportørar må gjere eigne vurderingar opp mot regelverket, men kan få rettleiing hjå Utanriksdepartementet. Rettleiinga er samstundes ikkje rettsleg bindande førehandsutsegn eller enkeltvedtak. Det er norske påtalemyndigheiter og domstolar som i siste instans tolkar forskrifta.
Eg meiner det er naturleg at norske verksemder også gjer sjølvstendige vurderingar av omsyn til eige omdømme, men Utanriksdepartementet rettleier samstundes ikkje om omdømme for norsk næringsliv ved lovleg eksport. Vurderingar knytt til omdømme ved fortsatt handel med Russland er opp til kvar einskild verksemd.
Einskildsaker vil ofte innehalde opplysningar underlagt teieplikt. Eg ønskjer difor ikkje å kommentere detaljar om slike saker.
Utanriksdepartementet er også tett koordinert med Tolletaten. Samarbeidet er viktig for å sikre etterleving av sanksjonsregelverket.
Både flyindustrien og bioindustrien er avhengig av forutsigbarhet med hensyn til opptrappingsplanen for innblanding av biodrivstoff til luftfarten. Når kommer regjeringen til å sende forslaget om økt omsetningskrav til luftfarten på høring?
Til Espen Barth Eide, klima- og miljøministeren
Spørsmålet
Både flyindustrien og bioindustrien er avhengig av forutsigbarhet med hensyn til opptrappingsplanen for innblanding av biodrivstoff til luftfarten.
Når kommer regjeringen til å sende forslaget om økt omsetningskrav til luftfarten på høring?
Begrunnelse
Regjeringen viser i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 til at Miljødirektoratet har utredet muligheten for å øke innblandingskravet for bærekraftig biodrivstoff til luftfarten. Det står å lese at Miljødirektoratet har utredet et krav på to prosent innblanding av avansert drivstoff, med foreslått ikrafttredelse 1. juli 2023.
Norge var det første landet i verden til å innføre et krav om innblanding av avansert biodrivstoff i luftfarten, med et krav om 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart fra 1. januar 2020. Det er imidlertid ikke foreslått en videre økning. Miljødirektoratet har evaluert omsetningskravet til luftfart, og konkluderer med at omsetningskravet i stor grad har vært vellykket. Miljødirektoratet har også utredet en videre opptrapping av innblandingskravet til to prosent fra 1. juli 2023. Saken ligger nå hos departementet.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil
«stimulere til økt bruk av biodrivstoff og skjerpe kravene til andregenerasjons biodrivstoff for alle relevante transportformer»
og
«etablere storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser».
Tydelige mål og en ambisiøs opptrappingsplan for innblanding av avansert biodrivstoff i luftfarten er forutsetninger både for å få ned utslippene fra luftfarten og for å legge grunnlaget for en norsk biodrivstoffnæring.
Svar fra Espen Barth Eide · 24.11.2022
I 2020 ble det innført et krav om at 0,5 prosent av omsatt drivstoff til luftfart i Norge skal være avansert biodrivstoff. Omsetningskravet omfatter alt drivstoff solgt til innenriks og utenriks luftfart, unntatt drivstoff solgt til militære flygninger. Som du viser til i ditt spørsmål har Miljødirektoratet utredet et krav på to prosent innblanding av avansert drivstoff, med foreslått ikrafttredelse 1. juli 2023. Saken er nå til behandling i departementet.
Kan statsråden gi en samlet oppstilling av utslippskuttene regjeringen legger frem i statsbudsjettet, tilsvarende 500 000 tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, slik det refereres i Grønn bok?
Til Espen Barth Eide, klima- og miljøministeren
Spørsmålet
Kan statsråden gi en samlet oppstilling av utslippskuttene regjeringen legger frem i statsbudsjettet, tilsvarende 500 000 tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor i 2023, slik det refereres i Grønn bok?
Begrunnelse
I 2023 er utslippsbudsjettet under avtalen Norge har med EU på 23,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor. Med en videreføring av dagens politikk er utslippene ventet å være 23,9 mill. tonn i 2023. Regjeringen refererer i Grønn bok at deres grep reduserer utslippene med opp mot 0,5 tonn CO2-ekvivalenter i 2023.
Svar fra Espen Barth Eide · 24.11.2022
I kapittel 5 av Regjeringens klimastatus og -plan fremgår det at de effektberegnede klimavirkemidlene i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2023 er beregnet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med opp mot 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Videre fremgår det at regjeringen i tillegg til forslagene i budsjettet arbeider med ytterligere virkemiddel og politikk som kan bidra til å redusere utslipp i 2023 med 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter utover det.
Det er stor usikkerhet knyttet til utslippsutviklingen og effekten av klimavirkemidler i årene frem mot 2030. På kort sikt påvirkes utslipp betydelig av aktiviteten i økonomien og konjunktursvingninger. På lengre sikt er endringer i rammebetingelser og teknologiutvikling også svært viktig. Totalen på 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter er basert på estimater for ulike klimavirkemidler med tilhørende antagelser og er derfor usikre. Pga. usikkerheter i estimatene ble effekten ikke brutt ned i Regjeringens klimastatus og -plan, men under gis mer detaljer.
Regjeringen har foreslått å øke omsetningskrav til biodrivstoff i veitrafikk til 17 pst. fra 1. januar 2023, med delkrav på 12,5 pst. for avansert biodrivstoff. Regjeringen har også foreslått fra 1. januar 2023 å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner med 7 pst. i 2023, og dette skal trappes opp til 10 pst. i 2024. Disse to forslagene gir en estimert utslippseffekt på 0,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2023.
Regjeringen har foreslått å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 952 kr/tonn fra 1. januar 2023. Dette gir en anslått effekt på 0,1 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, korrigert for endringene i grunnavgiften og veibruksavgiften.
I tillegg foreslår Regjeringen en samlet bevilgning til Bionova på 87,5 mill. kroner for 2023. I Regjeringens klimastatus og -plan legges det til grunn at Bionova gradvis kan bidra til å redusere utslippene i jordbrukssektoren med opptil 0,6 mill. tonn fram mot 2030. Den økte bevilgningen til Bionova anslås også å kunne gi noe reduserte utslipp i 2023, men pga. stor usikkerhet inngår ikke dette i den anslåtte utslippsreduksjonen for 2023.
Innebærer de to milliardene regjeringen har lovet til humanitær innsats i Ukraina en omdisponering innenfor gjeldende budsjettrammer, og vil regjeringen komme til Stortinget med forslag om ytterligere nødhjelp til Ukraina utover inneværende budsjettrammer?
Til Anniken Huitfeldt, utenriksministeren
Spørsmålet
Innebærer de to milliardene regjeringen har lovet til humanitær innsats i Ukraina en omdisponering innenfor gjeldende budsjettrammer, og vil regjeringen komme til Stortinget med forslag om ytterligere nødhjelp til Ukraina utover inneværende budsjettrammer?
Begrunnelse
Den 6. mars lovet statsministeren to milliarder kroner til humanitær innsats i Ukraina. Disse midlene er formodentlig omdisponert innenfor gjeldende budsjettrammer, og det har ikke blitt presisert fra regjeringens side hvilke satsinger en slik omprioritering vil gå utover, eller om regjeringen vil komme til Stortinget for å øke bistandsrammen i tråd med de uforutsette nødhjelpsbehovene som nå lar seg gjelde i Ukraina.
Svar fra Anniken Huitfeldt · 16.03.2022
Den russiske krigføringen har ført til at over 3 millioner har flyktet fra Ukraina. Den har store konsekvenser for sivilbefolkningen og det er store ødeleggelser på sivil infrastruktur. FN og humanitære organisasjoner rapporterer om enorme behov for humanitær bistand som mat, vann, medisiner og annet livsnødvendig utstyr.
Regjeringen har besluttet at Norge skal bidra med to milliarder kroner til Ukraina-krisen. Midlene vil gå til FN, Røde Kors-bevegelsen og de norske humanitære organisasjonene som arbeider i området. Norge bidrar også med støtte gjennom felles europeiske beredskaps- og responsmekanismer. Ytterligere humanitære bidrag til Ukraina vil avhenge av behov og hvordan situasjonen utvikler seg.
Regjeringen er svært opptatt av at den annonserte humanitære bistanden til Ukraina-krisen ikke skal gå på bekostning av andre humanitære kriser i verden og langsiktig utviklingsinnsats. Derfor foreslår regjeringen at 1,75 milliarder kroner kommer i tillegg til dagens bistandsbudsjett. Vi vil komme tilbake til Stortinget med detaljene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Slik har Sofie stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Sofie møtte som vararepresentant da 7 av dem ble vedtatt: stemte for 3, mot 2 og er registrert som ikke til stede ved 2.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Endringer i yrkestransportlova (fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere og overtredelsesgebyr)Endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn) (Lov-delen)Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie)Endringer i utlendingsloven (innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.)Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse)Lov om pengespill (pengespilloven)Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Stor bokstav B romertall II | For | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen Stor bokstav A § 8-3 andre ledd og forslag nr.4 fra SV og R | For | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen Stor bokstav A § 7-4 femte ledd og forslag nr.3 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen Stor bokstav A § 6-1 første ledd og forslag nr.1 fra FrP, SV, R og V | Mot | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen Stor bokstav A § 2-2 tredje ledd og forslag nr.5 fra FrP | For | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Rapport fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 2 på vegne av SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 21.11.2024 | Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) Justiskomiteen | Romertall III § 52 a fjerde ledd, § 52 b nytt andre ledd, § 52 d bokstav a Romertall IV § 22 nytt andre ledd, § 23 tredje ledd nytt andre punktum | For | VEDTATT |
| 21.11.2024 | Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) Justiskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av H, FrP og V. | For | FORKASTET |
| 21.11.2024 | Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) Justiskomiteen | Forslag nr. 2 på vegne av H og FrP. | Mot | FORKASTET |
| 21.11.2024 | Svalbard Utenriks- og forsvarskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av H, R, V og KrF. | For | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 1986Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.