Tage Pettersen

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 28.09.2026

Regjeringen følger nøye med på utfordringene og mulighetene smartbriller og lignende teknologi medfører for samfunnet. I svaret på spørsmål nr. 3134 som representanten henviser til, ble det blant annet vist til at gjeldende teknologinøytrale regelverk allerede fastsetter begrensninger for slik teknologi, og at det nasjonale regelverket vil bli ytterligere styrket med gjennomføringen av KI-forordningen i norsk rett. Mot slutten av sommeren besluttet departementet å nedsette en ekspertgruppe for å få mer kunnskap om hvordan vi kan løse utfordringene smartbriller og lignende teknologi medfører for samfunnet. Et eventuelt forbud mot funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning av mennesker i det offentlige rom ble nevnt som eksempel. Samtidig ble alle offentlige og private virksomheter oppfordret til å vurdere om bruk av smartbriller skal være tillatt på deres arbeidsplasser og i deres lokaler. Jeg viser også til kunnskapsministerens oppfordring om regulering av smartbriller i norske skolers ordensreglement, og jeg registrerer at en lang rekke kommuner har eller er i ferd med å gjøre det klart at slike produkter ikke skal være tillatt i skoler og barnehager.

Departementet jobber nå med å utarbeide et mandat for ekspertgruppen samt hvilke krav og begrensninger det kan være mulig å stille slik at ny teknologi som smartbriller ikke får uønskede konsekvenser i samfunnet. Spørsmålene er komplekse. Vi må avklare hvilke rammer dagens teknologinøytrale regelverk og KI-forordningen setter for denne teknologien, og hvor det kan være behov for flere tiltak som for eksempel forbud mot visse former for produkter, funksjonalitet og handlinger.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 28.09.2026

Statlige virksomheter skal, gjennom sin informasjonsvirksomhet, sørge for at relevant informasjon når frem til alle berørte innbyggere og grupper i samfunnet. På samme måte har kommuner en plikt til å aktivt å informere innbyggere, og sørge for at informasjonen de trenger for å orientere seg om kommunens tjenester er så lett tilgjengelig som mulig. Dette er bakgrunnen for at mange statlige og kommunale virksomheter har tatt i bruk sosiale medier, herunder Facebook, som et ledd i sitt informasjonsarbeid.

Bruken av sosiale medier må imidlertid være i tråd med gjeldende lover og regler, herunder forvaltningsloven, åndsverksloven, personopplysningsloven, arkivlova, offentleglova med videre. Virksomhetene må også løpende vurdere risiko og effekt av å bruke slike plattformer, på linje med andre tjenester de benytter seg av.

Norske offentlige virksomheters direkte kommunikasjon med innbyggerne skjer imidlertid i all hovedsak via norske digitale løsninger. Altinn, digital postkasse og Helsenorge er eksempler på viktige kanaler for toveis kommunikasjon. Videre benytter offentlige virksomheter en rekke andre kanaler for å nå ut med sin informasjon: Nettsider som norge.no, regjeringen.no og kommunene og virksomhetenes egne nettsider er eksempler på formidling av viktig informasjon fra offentlige virksomheter til innbyggere. Ingen av disse er utenlandsk eide.

Enkelte av disse plattformene for kommunikasjon benytter seg av utenlandsk eide underleverandører, herunder leverandører av skytjenester.

Offentlig sektor i Norge benytter i stor utstrekning skytjenester til drift av sine digitale løsninger, da det ofte vurderes som det beste alternativet for sikkerhet, tilgjengelighet og kostnadseffektivitet. Offentlige og private virksomheter må alltid vurdere risiko og avhengigheter når de anskaffer tjenester i markedet. Alle virksomheter må forstå hvor de er sårbare for enkeltleverandører. Skate, et samarbeidsorgan med toppledere i statlige og kommunale virksomheter, har nylig fått laget en rapport med konkrete råd om hva stat og kommune kan gjøre for enklere å kunne bytte skyleverandør. Rapporten vil om kort tid være tilgjengelig på digdir.no

Arbeidsgruppen som har kartlagt og gitt regjeringen råd om tiltak knyttet til digitalt handlingsrom vurderte markedskonsentrasjon og digitale avhengigheter bredt, herunder problematikk relatert både til sosiale medier og skytjenester. Som tidligere digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har varslet, skal norsk skypolitikk nå revideres. Blant annet skal det vurderes hvordan skypolitikken kan legge til rette for mer mangfold av leverandører og redusert innlåsing. Gjeldende nasjonal skystrategi er fra 2016, og bør oppdateres i lys av dagens geopolitiske bilde og risiko.

Videre ønsker regjeringen å etablere en norsk politikk for åpen kildekode og åpne standarder, med mål om å redusere innlåsing og styrke norsk leverandørkapasitet.

Innstilling 225 S (2025–2026) som representanten viser til, ble ikke vedtatt 5. mai, da den ikke fikk flertall. Det betyr imidlertid ikke at regjeringen ikke tar grep for å sikre Norges digitale handlingsrom. Norge står overfor en ny og krevende geo- og sikkerhetspolitisk situasjon. Krig på vårt eget kontinent og globale handelskonflikter der forsyningslinjer brukes som trussel, er den nye virkeligheten. Samtidig har enkelte teknologiselskaper blitt store og mektige aktører i seg selv. Dette gjør digitale avhengigheter til en potent risiko som må håndteres.

Vi har allerede tatt en rekke grep for å styrke vårt digitale handlingsrom og kontrollen over kritisk digital infrastruktur. Jeg viser blant annet til ny ekomlov, ny datasenterstrategi og implementering av sikkerhetsloven i ekom- og datasenternæringene, noe som styrker sikkerheten for fiber-, mobil-, bredbåndsnett og datasentre. Vi bygger norsk KI-kapasitet, trener norske og samiske KI-modeller, sikrer tilgang til regnekraft og legger til rette for at mer data kan lagres og prosesseres i Norge. Og vi arbeider for å innføre regelverk i Norge, som for eksempel Digital Services Act, for å beskytte innbyggernes grunnleggende rettigheter når de bruker tjenester fra de store teknologi- og plattformselskapene.

Løsningen på utfordringene vi står overfor er ikke norsk alenegang eller digital proteksjonisme. Derfor samarbeider vi tett med Norden, EU og andre partnere for å sikre handlingsrom, felles standarder og bedre alternativer, og setter temaet høyt på agendaen i Nordisk Ministerråd når vi overtar formannskapet neste år.

Svar fra landbruks- og matministeren · 01.09.2026

Spørsmålet omfatter også næringsministerens ansvarsområde, og jeg har derfor utarbeidet svaret i samråd med næringsministeren.

Regjeringen er opptatt av at offentlige innkjøp skal være effektive og bærekraftige, og ikke kreve mer ressurser av forvaltningen enn nødvendig. Derfor er en av regjeringens mest sentrale målsettinger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. Våren 2026 vedtok Stortinget endringer i anskaffelsesloven. En av de viktigste endringene er at terskelverdien for når regelverket gjelder, heves fra 100 000 kroner til 500 000 kroner, eksklusive merverdiavgift. Dette gir innkjøperne større handlingsrom til å gjøre mindre innkjøp på en mer effektiv måte. Det vil redusere unødvendig byråkrati, bidra til lavere transaksjonskostnader og gjøre hverdagen enklere for innkjøpere. Endringen kan også gjøre det enklere for innkjøpere å handle fra små lokale leverandører, for eksempel innen mat.

Anskaffelsesloven og tilhørende regelverk gir oppdragsgiver fleksibilitet til å vurdere hvilke konkrete klima- og miljøhensyn som bør tas i den enkelte anskaffelsen. Dette gjør det mulig å tilpasse anskaffelsen til for eksempel innkjøpers behov, budsjett og lokale og regionale forhold.

Jordbruk og fiskeri spiller en avgjørende rolle i å sikre mat til en voksende befolkning og samtidig ivareta naturressursene våre. Produsentene innen jordbruk og fiskeri legger også vekt på å produsere det som etterspørres fra forbrukernes side. Bærekraftig matproduksjon er sentralt, og arbeidet med å redusere klima- og miljøpåvirkning samt styrke ressursutnyttelsen følges blant annet opp gjennom de årlige jordbruksoppgjørene.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 24.06.2026

Retten til å ferdes anonymt i samfunnet er en grunnleggende rett som regjeringen er opptatt av å verne om.

Jeg vil innledningsvis understreke at det allerede i dag finnes et robust regelverk som rammer inn bruk av teknologi som Metas smartbriller. Personvern er en grunnleggende rettighet, uavhengig av teknologi. Derfor har vi et teknologinøytralt personvernregelverk: det som var forbudt før, blir ikke tillatt fordi det kommer ny teknologi. Bruk av biometrisk fjernidentifisering uten samtykke vil i mange tilfeller allerede i dag være ulovlig.

Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av personvernregelverket, og følger opp at dette også etterleves ved bruk av ny teknologi. Justis- og beredskapsministeren har i sitt svar av 17. juni på spørsmål nr. 3056 redegjort nærmere for dette regelverket, og jeg slutter meg til hennes vurdering.

Smartbriller byr på særlige utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. At selskaper som Meta bygger inn funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning, selv om den ikke er aktivert, understreker nettopp verdien av et teknologinøytralt regelverk. Det eksisterende regelverket gir allerede i dag et godt vern, og KI-forordningen vil styrke dette ytterligere når den gjennomføres i norsk rett. Det Europeiske Personvernrådet sluttfører i løpet av sommeren sin rapport om Metas briller som vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig.

Ansiktsgjenkjenning innebærer bruk av biometri, og regnes i utgangspunktet som høy-risiko KI etter KI-forordningen. Leverandørene av smartbrillene vil i så fall bli underlagt krav til både tekniske og organisatoriske forhold. KI-forordningen stiller for eksempel krav til risikostyringssystem og forvaltning av data. Blir brillene klassifisert som høy risiko KI, vil de altså bli strengt regulert når KI-forordningen gjennomføres i norsk rett, selv om loven ikke nødvendigvis innebærer et totalt forbud mot å selge slike briller.

Representanten spør om jeg vil innføre et generelt forbud mot biometrisk fjernidentifisering. Jeg forstår spørsmålet slik at det bygger på en forutsetning om at KI-forordningen artikkel 5 nr. 5 inneholder et nasjonalt handlingsrom til å gi et slikt forbud. Biometrisk fjernidentifisering i det offentlige rom reiser grunnleggende spørsmål om personvern og retten til anonymitet. Forbrukerrådets vurdering av dette handlingsrommet er kjent for meg, og spørsmålet er også reist av Personvernkommisjonen. Det fortjener grundige vurderinger, som regjeringen nå gjør.

KI-forordningen er under innlemming i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett.

I dette arbeidet vurderes hvilke deler av forordningen som er EØS-relevante, om den gir rom for nasjonale tilpasninger og hvordan et eventuelt nasjonalt handlingsrom skal benyttes. Spørsmålet om biometrisk fjernidentifisering, herunder artikkel 5 nr. 5, som representanten Pettersen henviser til, er nettopp blant de spørsmålene som vurderes i dette arbeidet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lov som innlemmer KI-forordningen i EØS-avtalen og gjennomfører den i norsk rett, og vil i den sammenheng ta stilling til bruken av det nasjonale handlingsrommet i forordningen, herunder spørsmålet om biometrisk fjernidentifisering. I mellomtiden håndhever Datatilsynet gjeldende regelverk overfor ny teknologi. Det vil også bli vurdert om det er behov for ytterligere tiltak før KI-loven er på plass.

Svar fra samferdselsministeren · 15.06.2026

I vår har mange avganger i rush på Vestfoldbanen kjørt med ett togsett i stedet for to. Derfor har Vy besluttet å overføre to togsett fra Østfoldbanen. Regjeringen har de siste årene anskaffet hele 85 nye tog, men det tar tid fra tog anskaffes til de fases inn i trafikk. Det pågår et omfattende arbeid med å vedlikeholde og oppgradere de eldre togtypene for å sikre en så stabil togdrift som mulig i påvente av de nye togene.

Svar fra samferdselsministeren · 15.06.2026

Etter at regjeringen i fjor høst la frem forslag til statsbudsjett for 2026, har forutsetningene blitt endret i flere prosjekter på jernbanen. Kostnadsøkninger og forsinkelser er eksempler på slike endringer. Det er nødvendig å prioritere fremdrift i igangsatte prosjekter fremfor videre planlegging av nye prosjekter.

For å tilpasse den samlede aktiviteten til budsjettrammene fremover, er det nødvendig å gå gjennom jernbaneporteføljen. Dette vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med i høst i budsjettforslaget for 2027. Det er derfor ikke endelig avklart hvordan dette påvirker jernbaneporteføljen.

Svar fra samferdselsministeren · 11.05.2026

Den 13. oktober 2025 ga Samferdselsdepartementet Statens vegvesen oppdrag om å vurdere videre prosess for planlegging av rv. 19 i Moss. Mulige alternativer for ny rv. 19 gjennom Moss skal vurderes, der en også skal se på alternativer som tidligere ikke har vært vurdert. Som det står i brevet, bør dette være en bred vurdering, for å identifisere mulige bedre løsninger enn de som inngår i dagens planarbeid. Vurderingen skal gjøres uavhengig av den gjennomførte KVU-en og føringene som ble gitt i mandatet fra 2021.

Jeg vil komme nærmere tilbake til saken når Statens vegvesens svar på det ovennevnte oppdraget foreligger og Samferdselsdepartementet har hatt mulighet til å vurdere etatens innspill.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.05.2026

Som representanten påpeker i sin begrunnelse, har det skjedd store endringer på Svalbard etter at svalbardmiljøloven og hovedtrekkene i rammene for motorferdsel ble utformet for over 25 år siden. Dette gjelder ikke bare samfunnet i Longyearbyen, men også motorferdselen i naturen, som har økt betydelig i løpet av disse årene. Samtidig har Svalbard noen av verdens raskeste klimaendringer, og endringene i is og snøforhold har vært store. Dette påvirker både hvilke områder som er spesielt sårbare for motorferdsel til ulike tider av året, og hvor og når det er mulig å ferdes med snøskuter eller båt i det nye klimaet og et landskap i endring.

Regelverket for motorferdsel regulerer ikke bare ferdsel med utgangspunkt i Longyearbyen, men all ferdsel i naturen på Svalbard, også med utgangspunkt i de andre lokalsamfunnene. Denne helheten må tas i betraktning når behovet for endringer i regelverket skal vurderes. I utformingen av svalbardpolitikken som i all annen politikk, må ulike hensyn og interesser sees i sammenheng og veies mot hverandre. På Svalbard foretas disse avveiningene innenfor rammen av de fem overordnede hovedmålene for svalbardpolitikken, f.eks. på den måten at målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen må oppfylles på en måte som er i samsvar med målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur.

Det er flere spesielle hensyn som gjør seg gjeldene på Svalbard, som gjør at avveiningene i mange tilfeller kan bli annerledes enn på fastlandet. Blant annet er bevaring av villmarksnaturen et av de overordnede målene for svalbardpolitikken, og dette er konkretisert gjennom høye miljømål. I stortingsmeldingen om Svalbard (Meld. St. 26 2023-2024) heter det at innenfor de rammer traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. I meldingen understrekes det også at en forutsetning for den fremtidige utviklingen av næringsaktivitet i Longyearbyen er at aktiviteten bevarer den særegne villmarksnaturen, i tråd med miljømålene. Eventuelle endringer i regelverket skal sikre at motorferdsel skjer i tråd med disse målene.

Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen er et av de overordnete målene for Svalbardpolitikken. Både fastboendes bolyst og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet er viktige hensyn i denne sammenheng, og vil være blant de forholdene som vil bli vurdert dersom det settes i gang en prosess med å utarbeide et forslag til endringer i regelverket for motorferdsel på Svalbard. Innspill fra lokalsamfunnet

og det lokale næringslivet vil da være viktig, og jeg har merket meg ønsket fra lokale aktører om å bli involvert i prosessen på et tidlig tidspunkt. Dette er også noe jeg selv ønsker, fordi det er nyttig for meg at Klima- og miljødepartementet tidlig i prosessen får innsikt i hvordan lokale aktører oppfatter at forholdene omkring motorferdsel har endret seg fra 2002 til i dag, og hvordan de tenker at regelverket bør utformes fremover.

I svalbardmeldingen pekes det på at det å bo i Longyearbyen gir tilgang til en unik natur og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Fastboende har derfor større muligheter til blant annet motorferdsel og jakt, enn det tilreisende har. Fastboende kan f.eks. kjøre med snøskuter i flere områder enn tilreisende, fordi bruk av snøskuter er viktig for rekreasjon og for å kunne ferdes utenfor lokalsamfunnene. Et slikt skille mellom fastboende og tilreisende bør opprettholdes også dersom det gjøres endringer i regelverket for motorferdsel.

Det som har skjedd så langt, er at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i motorferdselsregelverket på Svalbard. Fristen er 17. august. Først etter dette vil Klima- og miljødepartementet ta stilling til om Miljødirektoratet skal få i oppdrag å foreslå endringer, og gi føringer for hvordan den videre prosessen skal legges opp.

Svar fra samferdselsministeren · 07.05.2026

Statens vegvesen ferdigstiller i disse dager et forprosjekt som undersøker mulighetene for en prøveordning med enkelte typer lengre modulvogntog i Norge. Prosjektet har valgt ut to strekninger for en eventuell prøveordning, E6 Svinesund - Alnabru / Gardermoen og E18 Larvik havn - Alnabru.

Statens vegvesen opplyser at forprosjektet har avdekket at det før en eventuell prøveordning kan startes opp må foretas en rekke utbedringer på det aktuelle vegnettet. Statens vegvesen har foreløpig estimert kostnadene ved disse utbedringene til ca. 350 millioner kr. Det gjenstår å avklare hvorvidt gevinstene ved en prøveordning og en eventuell senere permanent åpning kan forsvare disse kostnadene. Videre må muligheten for å prioritere midler til nødvendige utbedringer avklares.

Det er også fortsatt uavklart hvordan omkjøringer og beredskap skal håndteres. Det er allerede i dag utfordringer med omkjøringer for modulvogntogene som tillates i dag. Disse utfordringene vil gjøre seg enda sterkere gjeldende dersom det åpnes for lengre modulvogntog.

Dersom det besluttes å gjennomføre en prøveordning på disse strekningene, vil det mest sannsynlig bli mulig å kjøre til Svinesund næringspark i prøveperioden. Det kan i lys av forprosjektet også være aktuelt å vurdere denne og andre kortere prøvestrekninger.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 29.04.2026

Jeg tar denne saken på største alvor. De fleste av oss har BankID som sin eID på høyt sikkerhetsnivå, og bruker denne daglig til å logge inn på en rekke offentlige og private tjenester. Derfor er det svært viktig at tjenesten er trygg og pålitelig. Jeg er opptatt av at eventuelle mangler i BankID-løsningen blir rettet, og at BankID kan brukes i henhold til avtalen med staten, som bruker rundt 100 millioner kroner årlig på å tilby løsningen til innbyggerne gjennom ID-porten.

Kravene i lov om elektroniske tillitstjenester har vært uendret og kjent for eID-tilbyderne i mange år. De avvikene i BankID som denne saken handler om har vært kjent for utstederne siden 2022. Det er ingen tvil om at det er tilbydernes ansvar å sørge for at de etterlever regelverkets krav, og retter feil og mangler. Samtidig er det Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som har ansvaret for oppfølging av leverandørene som tilbyr elektronisk ID i Norge. Jeg er orientert om at Nkom over tid har hatt dialog med og veiledet utstederne av BankID om kravene til etterlevelse av regelverket.

Det er ikke slik at BankID kan miste sin klassifisering over natten. Det pågår nå grundige prosesser i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å vurdere den dokumentasjonen de mottar fra utstederne av BankID. Disse prosessene har flere trinn. Nkom må ferdigstille sine vurderinger. Deretter skal BankID/Stø varsles og gis mulighet til å uttale seg. Eventuelle klager skal behandles grundig i departementet. I hele denne perioden kan utstederne arbeide med å sikre etterlevelse av regelverkets krav.

Utstederne av BankID har altså vært kjent med de avvikene saken gjelder siden 2022, og har hatt god tid til å rette avvikene og sikre at de etterlever regelverkets krav. De vil nå få ytterligere tid til å rette resterende avvik.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.04.2026

Regjeringen varslet omlegging av tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker i statsbudsjettet for 2026. Tilskuddet er rettet mot kommuner som bosetter flyktninger med betydelige hjelpebehov og forvaltes av IMDi. Formålet med omleggingen er å gjøre ordningen mer forutsigbar for kommunene, redusere saksbehandlingstid og sikre likebehandling. Endringsforslagene ble forelagt KS for innspill sommeren 2025.

KS og flere kommuner har over tid meldt at tilskuddsordningen ble opplevd som lite forutsigbar, og at det var krevende å innhente nødvendig informasjon. For å adressere disse utfordringene, ble krav om helsefaglig dokumentasjon erstattet med enkeltvedtak for kommunale tiltak og tjenester. Endringen i dokumentasjonskrav gir økt forutsigbarhet for kommunene gjennom at de er kjent med hvem som er i målgruppen for tilskudd, og forenkler også søknadsprosessen. Omleggingen innebærer også at kommunene ikke må innhente særskilt dokumentasjon, noe som reduserer belastningen på helsevesenet i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Kommunale tiltak og tjenester som krever enkeltvedtak, representerer i stor grad ekstrautgiftene kommunene har ved bosetting av flyktninger med betydelige hjelpebehov. Enkelte tiltak som tidligere ble finansiert over ordningen, vil likevel falle utenfor etter omleggingen. Disse tiltakene utgjør, relativt sett, mindre beløp og skal dekkes av integreringstilskuddet.

Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, utbetales basert på dokumenterte behov og består av to deler, tilskudd I og tilskudd II. Tilskudd I er et engangstilskudd, mens tilskudd II kan utbetales i inntil fem år. Flyktninger bosatt fra UDIs særskilte botilbud, kan utløse tilskudd II i inntil ti år. Før omleggingen mottok kommunene hele tilskuddssatsen for tilskudd I, selv om de dokumenterte kostnadene var lavere. Etter omleggingen får kommunene kun tilskudd for de faktiske kostnadene, opp til satsen for tilskudd I.

Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, har verken tidligere eller nå omfattet utgifter til opplæring i norsk. Kommunene mottar egne tilskudd til dette formålet.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, og tilskuddet dekker de ekstraordinære kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger med betydelige hjelpebehov.

Svar fra klima- og miljøministeren · 27.04.2026

Det er fortsatt kort tid siden Stortinget fattet sitt vedtak i saken, og arbeidet med en statlig reguleringsplan er foreløpig ikke i gang satt. Ved statlig plan trer Kommunal- og distriktsdepartementet inn i kommunens rolle som planmyndighet, men departementet er ikke selv forslagsstiller og den som utarbeider selve forslaget til reguleringsplan. Dette er et av spørsmålene som må avklares før arbeidet med en statlig reguleringsplan for Roseslottet kan starte.

Som planmyndighet vil departementet legge vekt på at alle relevante interessenter og aktører blir involvert på egnet måte i arbeidet med den statlige reguleringsplanen. Stiftelsen Roseslottet vil åpenbart være en relevant aktør.

Så vidt jeg er kjent med er Roseslottet avhengig av midlertidig dispensasjon fra både markalovens byggeforbud og fra arealformålet i kommuneplanen. Det er kommunen som er dispensasjonsmyndighet og dermed behandler søknader om dispensasjon etter både markaloven og plan- og bygningsloven. Her synes Oslo kommune å ha gitt midlertidig dispensasjon etter begge disse lovene som gjelder ut 2026.

Klima- og miljødepartementet orienterte i brev 10. februar 2026 Stiftelsen Roseslottet om muligheten for å søke om forlenget midlertidig dispensasjon etter markaloven, samt om at forlengelse av driften kunne kreve avklaringer også etter plan- og bygnings¬loven. Dersom stiftelsen søker om å forlenge de midlertidige dispensasjonene, er det Oslo kommune som skal behandle søknadene.

Kommunen vil bli involvert i planprosessen og i den forbindelse vil det være naturlig med en dialog om hvordan man i fellesskap kan bidra til en god løsning for Roseslottet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 18.03.2026

Den saken som representanten nevner, er til vurdering i departementet. Jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere saken, men vil likevel understreke at jeg har forståelse for de ulempene som følger av at behandling av klagesaker tar tid. Det er bekymringsfullt at det er en økende trend med lengre saksbehandlingstid for plan- og byggesaker i mange kommuner.

Statsforvalteren har etter plan- og bygningsloven en frist på 12 uker til å behandle klager. Formålet med fristen er å sikre fremdrift og forutsigbarhet for aktørene som er involvert i klagesaken. Det får ikke konsekvenser for statsforvalteren dersom fristen ikke overholdes. Som utgangspunkt ligger det i lovgivningen en forventning om og tillit til at statsforvalteren prioriterer så godt det lar seg gjøre innenfor rammene, slik at tilstrekkelig fremdrift sikres.

Jeg er kjent med at statsforvalterembetene opplever et økende arbeidspress på klagesaksområdet. Årsaken til dette er sammensatt. Det synes likevel å være en generell trend at saksmengden øker. Sakene har blitt langt mer komplekse og krever høy faglig kompetanse og erfaring. Departementene som legger oppgaver til statsforvalterembetene, jobber med tiltak for å bedre balansen mellom oppgaver og ressurser hos embetene generelt.