Turid Kristensen

Spørsmålet

Hva viser den nyeste tilgjengelige statistikken om bestand, utlån og bibliotekartimer pr. elev i skolebibliotek, og hvilke søknads- og bevilgningsbeløp samlet, pr. fylke, pr. kommune og pr. skole har vært hhv. omsøkt og tildelt i Utdanningsdirektoratets utlyste midler til bøker i skolebibliotek, inklusive søknadene innkommet til siste søknadsrunde med søknadsfrist juni 2025?

Begrunnelse

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 12 millioner kroner til innkjøp av oppdatert litteratur til skolebibliotek. Utdanningsdirektoratet lyste ut midlene med søknadsfrist 20. juni. Bevilgningen ble utlyst betinget av bevilgning i revidert nasjonalbudsjett, og rett før søknadsfristens utløp ble det meldt at Ap, SV og Sp valgte å kutte disse 12 millioner kroner til innkjøp av oppdatert litteratur i skolebibliotek. Dersom bevilgningen hadde blitt stående ville det kunne gitt anslagsvis 30.000-35.000 nye bøker til barn og unge i Norge.

Leseforskningen har både dokumentert at norske barns leselyst er på et bunnivå, og samtidig at barns leseferdigheter faller mer i familier med lavere sosioøkonomisk status. På samme tid avdekker den nyeste leserundersøkelsen fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen større forskjeller i foreldres lesing for barn. Færre foreldre leser for barn, og mens kvinner med høyere utdannelse er overrepresentert blant de som leser for barn, er det oftere menn med lavere utdannelse som ikke leser for barn. At et godt skolebibliotek nettopp gir alle elever, uavhengig av bakgrunn, mulighet til å oppdage leseglede, bli flinkere til å lese og oppdage nye ting var nettopp en av begrunnelsene for de økte midlene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Det er også tidligere omtalt store forskjeller i tilgangen norske elever har til oppdatert litteratur i skolebibliotekene. Situasjonen førte til et nasjonalt opprop før ny opplæringslov skulle vedtas. Der skolebibliotek mottar litteratur fra innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur rapporteres det at ordningen i stor grad gir høyere utlån og økt leselyst. Ordningen er likevel fremdeles kraftig underfinansiert, i 2025 ble bare 162 av landets nær 2 700 grunnskoler inkludert, mens 331 søknader ble avvist pga. manglende bevilgning.

Etter at ansvaret for og produksjonen av skolebibliotekstatistikk ble flyttet fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet, ser statistikken som gir viktig kunnskap om utviklingen i bibliotekbruk hos norske elever ut til å være forsvunnet. Det er derfor ønskelig med oppdatert informasjon, f.eks. slik det tidligere ble publisert årlig fylkesvis skolebibliotekstatistikk over bestand, utlån og bibliotekartimer pr. elev.

Spørsmålet

Regjeringen har sendt forslag til endringer i dagens nasjonalanleggordning og en ny ordning med tilskudd til mesterskapsanlegg på høring.

Kan statsråden gjøre rede for status i dette arbeidet, hvor står saken nå og når man kan forvente at en beslutning i saken vil bli tatt?

Begrunnelse

Forslagene om endringer i dagens nasjonalanleggordning og en ny ordning med tilskudd til mesterskapsanlegg ble sendt på høring i begynnelsen av september 2024. Blant forslagene som ble hørt er et forslag om å vrake Holmenkollen som nasjonalanlegg for nordiske grener. Holmenkollen har vært nasjonalanlegg i over 100 år, og er en viktig del av Oslos identitet og historie og en viktig del av norsk idrett og norsk idrettshistorie. Det er et stort engasjement rundt denne saken, også sterke reaksjoner på de endringsforslagene som er lagt frem. Regjeringens konklusjon etter høringen vil ha stor betydning for norsk idrett og også lokalsamfunn mange steder i landet, ikke minst for Holmenkollen og brukerne av dette anlegget.

Det er nå snart et halvt år siden høringsfristen for denne saken gikk ut, og det vil derfor være sterkt ønskelig med en redegjørelse for hvor denne saken står og når man kan vente en beslutning i saken.

Spørsmålet

Hvordan jobber den interdepartementale arbeidsgruppen som skal bidra til forenkling for frivilligheten konkret med å forenkle og harmonisere på tvers av departementer, slik at de frivillige organisasjonene opplever søknads- og rapporteringssystemet som enklere, og kan statsråden opplyse om hvem deltar i denne gruppen, hvilke saker tas opp til diskusjon og kan statsråden gjøre rede for status i arbeidet og når det er forventet fullført?

Begrunnelse

Et samlet Storting ba i mars 2023, for over to år siden, regjeringen om å igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor. Hovedorganisasjonen Virke har nylig foretatt en gjennomgang av 21 tilskuddsordninger fra ulike departement og direktorat. Konklusjonen er klar, det har ikke skjedd en harmonisering og forenkling på tvers av departementer og direktorater. Selv innad i direktorater kan det stilles ulike krav til søknader og rapportering på tilskudd.

14 ulike departement har tilskuddsordninger til frivillig sektor. Kultur- og likestillingsministeren har tidligere meldt tilbake at det er opprettet en tverrdepartemental samarbeidsgruppe som blant annet skal ta for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen. Det er flere som etterlyser mer informasjon om arbeidet i denne gruppen, hva det konkret jobbes med, hvem deltar i arbeidsgruppen og hvilke saker tas opp her. Og ikke minst – når det kan forventes at arbeidet er fullført. Det hadde vært svært nyttig om statsråden kunne redegjøre noe nærmere for dette enn det som tidligere har vært gjort på spørsmål fra Stortinget og i offentligheten.

Spørsmålet

Spillavhengighet Norge har offentliggjort at de nå må legge ned tilbudet Svartjenesten på grunn av manglende økonomiske ressurser. Dette er et svært viktig og godt tilbud til spilleavhengige, og en nedleggelse vil kunne få alvorlige konsekvenser.

Hva vil statsråden bidra med for å sikre at dette tilbudet kan videreføres?

Begrunnelse

Spillavhengighet Norge driver et svært viktig hjelpetilbud til spilleavhengige i Norge. De har nå kommet med et opprop fra sitt Landsmøte 2025. Budskapet i oppropet er at tilbudet Svartjenesten må legges ned på grunn av manglende økonomiske ressurser. Denne hjelpetelefonen beskrives som selve hjertet i organisasjonen Spillavhengighet Norge, og oppfattes som inngangsporten til alle organisasjonens hjelpetilbud.

Rapporten «Omfanget av penge- og dataspillproblemer i Norge 2022» beskriver en nedgang i antall spilleavhengige, noe som er gledelig. Usikkerheten om tallene er likevel ganske stor, og Spillavhengighet Norge og andre aktører opplever en økning i antall henvendelser.

Spillavhengighet Norge har i 23 år jobbet for å sikre gode hjelpetilbud, både til de avhengige og deres pårørende, og er en ganske unik organisasjon i Norge. En organisasjon som tilbyr en tjeneste det er viktig at vi tar vare på.

Stortinget debatterte 18. mars et representantforslag om å sørge for en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet. Det var bred tverrpolitisk enighet i fem av de seks forslagene, forslag som både handlet om å forebygge og behandle spilleavhengighet. I innstillingen pekes det også på det viktige arbeidet Spillavhengighet Norge utfører, og det er en utfordring for organisasjonen å kunne måte den økte pågangen innenfor de rammene de har i dag. Det vises også til at tilbudet som Spillavhengighet Norge må kunne sees på som en del av forebyggingsarbeidet og behandlingstilbudet vi har.

Det kan synes som om det er behov for en rask gjennomgang av tildeling av økonomisk støtte til aktører som jobber for å forebygge og behandle spilleavhengighet, for å sikre at viktige aktører som Spilleavhengighet Norge og dere hjelpetilbud Svartjenesten ikke må legges ned. Det fremstår som viktig at en slik gjennomgang ikke må vente til en oppdatert handlingsplan mot spilleavhengighet skal legges frem, men at statsråden griper fatt i dette for å finne en ordning som kan ivareta et viktig hjelpetilbud til spilleavhengige i Norge.

Spørsmålet

Kan statsråden gi en redegjørelse for status og veien videre for departementet med lovarbeidet for leie av ting, og vil alle former for leie være omfattet?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett 2024 fremgår:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

Det fremgår videre av daværende justis- og beredskapsminister Emilie Mehls svar på skriftlig spørsmål i Stortingets spørretime, dokument nr. 15:600 (2024-2025) at det bekreftes at «departementet er godt i gang med arbeidet om å utarbeide et høringsnotat om en ny lov for leie av ting i forbrukerforhold.»

Det er positivt at departementet har startet utredningsarbeidet med ny lovgivning for leie av ting. Det er likevel et behov for mer informasjon om status og departementets plan for det videre arbeidet. For å sikre et godt fungerende og trygt sirkulært leiemarked, er det viktig at alle former for leie blir ivaretatt. Ny lovgivning må derfor omfatte dagens leieavtaler som tidsbegrenset, abonnement, delingstjenester og leasing, i tillegg til å være tilstrekkelig robust til å ta høyde for teknologisk innovasjon og utvikling i fremtiden.

For å bedre ressursutnyttelse og redusere utslipp er det ønskelig at det private forbruket i større grad går fra lineært til sirkulært. Da er det vesentlig at forholdene ligger til rette for at flere forbrukere kan gå fra å eie til å leie. For mange husholdninger med svakere økonomi er leie ofte det eneste alternative til å eie. For å sikre forbrukerrettighetene til disse gruppene er en ny lovgivning for leieavtaler avgjørende.

Spørsmålet

Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen om å utvide gjeldsregisteret i 2022. Det er nå snart tre år siden. Fremdrift i saken har vært etterlyst flere ganger, og svaret fra forhenværende statsråd Toppe har vært at det er spørsmål som må utredes nærmere og at saken snart eller så snart som mulig skal legges frem for Stortinget. Det er nå snart et halvt år siden dette ble sagt siste gangen. Kan statsråden gi Stortinget en orientering om hvor saken står nå og når vi kan forvente at den vil bli lagt frem for Stortinget?

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til forbrukerministeren.

Vi er jo nå inne i den fine, kalde tiden, men det betyr også at mange bruker mye penger på å varme opp hus og hjem. Dessverre bruker altfor mange mye mer enn de egentlig skulle på grunn av ugunstige avtaler, uforståelige prispåslag og unødvendige tilleggsprodukter – og det i en tid da det har blitt dyrere å bo, leve og spise, noe som gjør at dette faktisk er helt uholdbart.

Statsråden har sagt at det skal være enkelt for strømkundene å finne gode avtaler, og at det burde være enkelt å forstå hva man faktureres for, men det framstår fremdeles som ren ønsketenkning, for slik er det absolutt ikke i dag. Selv oppdaget jeg i går at jeg over flere år har betalt tusenvis av kroner for en strømforsikring som jeg ikke kan huske at jeg noen gang har bestilt, og ikke har ønsket. Jeg synes det er litt flaut, men jeg er redd at det er flere enn meg som kan ha oversett sånt. Forbrukerrådet viste oss også nylig at mange betaler tusenvis av kroner mer enn de må, fordi selskapene opererer med ulike påslag på regningen, noe bl.a. Nettavisen skrev om da de omtalte de enorme sprikene i strømregningene til folk.

Allerede i 2022 fremmet Høyre forslag her i Stortinget om å beskytte strømkundene bedre, bl.a. mot svært ugunstige strømavtaler. Det forslaget ble dessverre nedstemt. Vi har også etterlyst både framdrift og flere tiltak i skriftlige spørsmål til statsråd Toppe og statsråd Aasland.

Som forbrukerminister er det jo statsrådens ansvar å beskytte forbrukerne mot selskaper som selv etter flere år med negativ oppmerksomhet enten ikke har evnet eller – hva vet jeg – ønsket å rydde opp.

Jeg vil også gi regjeringen honnør for at de omsider fikk på plass noen forbedringstiltak, men det er åpenbart at de ikke er tilstrekkelige. Så mine spørsmål til statsråden er: Hva er egentlig regjeringens plan for å sikre at forbrukerne ikke betaler mer for strøm enn det som er nødvendig? Og: Hvilke ytterligere tiltak ser statsråden for seg at hun kan komme med?

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til kultur- og likestillingsministeren.

Om bare et par måneder braker det løs med ski-VM i Granåsen. Vi er mange som gleder oss veldig til det. VM på hjemmebane er noe ekstra, og det er enda større grunn til å glede seg denne gangen, for parautøvere er for første gang også med og konkurrerer i ski-VM i nordiske grener.

Jubelen over at parautøverne skulle få delta satte seg likevel fast i halsen da NRK viste oss at mens utøvere som Johannes Høsflot Klæbo kan forvente seg en premie på 190 000 kr for en seier, vil utøvere som Vilde Nilsen kunne bli avspist med en blomsterbukett. Jeg kunne faktisk nesten ikke tro det jeg leste. Jeg trodde faktisk at den tiden var forbi.

Arrangøren av ski-VM har tidligere uttalt at de profilerer seg som bærekraftig, der målet er et mesterskap for alle, med inkludering, mangfold og like muligheter i fokus. Det er en veldig bra målsetting, jeg skulle bare ønske at den ble fulgt opp i praksis også.

Heldigvis har FIS og velvillige sponsorer sørget for at premiepotten til parautøverne har blitt noe større. Vilde Nilsen og våre andre parautøvere vil heldigvis slippe å bli avspist med en blomsterbukett, men det er fremdeles en veldig stor forskjell på de 190 000 kr Johannes Høsflot Klæbo kan forvente å innkassere hvis han vinner, og de 60 000 kr Vilde Nilsen og de andre parautøverne vil kunne få.

Jeg mener at norsk idrett og arrangørene av internasjonale mesterskap i Norge i utgangspunktet burde ha sørget for likebehandling. Når det ikke har skjedd, synes jeg det er bra at regjeringen – riktignok etter å ha avslått søknad om penger to ganger – nå kommer på banen i nysalderingen, med 10 mill. kr. Det står imidlertid ingenting der om hva disse pengene skal gå til.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Har regjeringen lagt noen føringer på hva arrangøren kan bruke disse pengene på, og har statsråden sikret seg at den urettferdigheten parautøverne så langt ser ut til å bli utsatt for, nå kan rettes opp i?

Spørsmålet

Det ble gjort endringer i Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner gjeldende fra søknadsåret 2019. Det ble blant annet presisert at det ikke skal gis kompensasjon til virksomhet som kommer offentlige interesser til gode.

Hva vil provenyeffekten være av å fjerne denne endringen slik at virksomheter som tidligere mottok kompensasjon, men etter endringen har fått avslag, igjen vil kvalifisere til kompensasjon?

Begrunnelse

I momskompensasjonsforskriftens § 3 tredje ledd bokstav f fremgår det at organisasjoner som oppfyller vilkår for momskompensasjon i henhold til forskriften ikke gis kompensasjon dersom til virksomheten som kommer næringsinteresser eller offentlige oppgaver til gode. Endringene som ble gjort i forskriften gjeldende fra søknadsåret 2019 har medført at en rekke organisasjoner etter dette ikke har mottatt momskompensasjon med begrunnelsen at deres virksomhet kommer offentlige oppgaver til gode. Dette er organisasjoner som gir et verdifullt supplement til offentlige tjenester innenfor blant annet tiltak på rus- og helsefeltet.

Denne praktiseringen fremstår som en utilsiktet konsekvens av endringen, og er også omtalt i regjeringens høring av forslag til endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Kulturministeren har også i debatt på Youngs uttalt at regjeringen nå foreslår forenklinger i momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og helt konkret at man fjerner Solberg-regjeringens begrep «offentlige oppgaver» i forskriften. Det etterlatte inntrykket fra kulturministerens uttalelse i debatten er at man nå rydder opp i forskriften slik at ideelle aktører som for eksempel Fontenehusene nå vil komme inn under ordningen for momskompensasjon igjen. Det vil derfor være interessant å få informasjon om hva provenyeffekten av en reversering av endringen foretatt med virkning fra 2019 vil være.

Spørsmålet

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) slår fast at 68 av 69 kraftleverandører har brutt kravene til hvordan regningene deres skal utformes eller rapporteringsplikten. 37 leverandører har fått varsel om brudd på reglene for fakturautforming og 33 av kraftleverandørene har fått varsel om brudd på rapporteringsplikten.

Hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre slik at vi faktisk kan få stoppet denne praksisen?

Begrunnelse

5. april 2024 kom regjeringen med innstramninger i strømmarkedet. Da sa statsråd Kjersti Toppe følgende i en pressemelding:

«– Å selje straum er ikkje vanskeleg. Det bør heller ikkje vere vanskeleg å kjøpe. Når bransjen ikkje klarer å rydde i sal og marknadsføring, foreslår regjeringa derfor no strengare regulering og sanksjonar. Tiltaka skal blant anna gjere det lettare for straumkundane å finne gode straumavtalar og hjelpe til med å komme seg vekk frå dårlege straumavtalar».

I 2023 hadde 15 leverandører brudd på rapporteringsplikten til Forbrukerrådets strømprisportal, mens 52 leverandører hadde brudd på fakturautformingen.

I en pressemelding torsdag 24. oktober 2024 skriver altså NVE at 68 av 69 leverandører som ble kontrollert i tilsynet har brutt kravene til hvordan regningene deres skal utformes eller rapporteringsplikten. 37 leverandører har fått varsel om brudd på reglene for fakturautforming. I tillegg skriver de at 33 av leverandørene har fått varsel om brudd på krav til rapporteringsplikten til Forbrukerrådets strømprisportal.

På bakgrunn av pressemeldingen fra NVE er det åpenbart at innstramningene regjeringen omsider foreslo i april ikke har fungert. Det er foregår fortsatt en uakseptabel praksis i bransjen som går ut over forbrukerne.

Høyre har over lengre tid etterlyst sterkere, bedre og strengere regulering. Det er behov for strømmarkedet blir mer oversiktlig for forbrukeren, og at regjeringen nå tar sterkere grep for å beskytte forbrukerne.

Spørsmålet

Hva gjøres for å fornye stiftelsesloven, og vil hvilke grep gjør statsråden for å få fortgang i arbeidet?

Begrunnelse

De siste årene har det blitt betydelig mer penger i norske stiftelser. Bare fra 2018 til 2021 økte egenkapitalen fra 182 milliarder til 221 milliarder kroner, og i 2023 stod stiftelsene for en verdiskapning på 58 milliarder.

Stiftelsesloven fra 2001 er ikke tilpasset utviklingen og dagens regulering trenger å få en helhetlig gjennomgang. Mangelen på oppdatert regelverk begrenser både samfunnsbidraget fra eksisterende stiftelser og potensialet de kan utløse i fremtiden, og de norske stiftelsene står sammen bak ønsket om en oppdatert lov. NOU 2016:21 inneholder flere gode forslag til hvordan stiftelsesloven kan fornyes, og er et godt utgangspunkt for videre arbeid. I midlertidig er det nødvendig at nye initiativ forankres godt og bredt bland de norske stiftelsene, for å sikre at de svarer ut dagens utfordringer.

Stiftelser bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. I en fremtid hvor det med all sannsynlighet blir større press på offentlige utgifter vil det være klokt å legge til rette for opprettelse av flere stiftelser og gi de eksisterende bedre rammevilkår. Stiftelser bidrar i dag innen sektorer som undervisning, forskning, kultur, helse og omsorg, bolig, mv. En del stiftelser er næringsdrivende eller har eierkontroll til viktige bedrifter. Norsk stiftelsers eierskap sikrer stabilitet og lokal forankring for bedrifter i et evighetsperspektiv.

For å realisere potensialet trengs en moderne stiftelseslov som sikrer gode og stabile rammevilkår. En lov må tilpasses dagens utfordringer og følge med i tiden, og legge til rette for utdeling til formålet og god kapitalforvaltning I våre nordiske naboland bidrar stiftelser enda større grad til å løse store samfunnsoppgaver og det bør være i Norges interesse at det kan etableres flere norske stiftelser.

Spørsmålet

Hva er totalbevilgningen som gis i driftstilskudd til barne- og ungdomsparaplyene over statsbudsjettets kap. 846, post 70, hva er fordelingen mellom de tre organisasjonene som kan søke om tilskudd, og hva har bevilgningen til organisasjonene vært de siste 5 årene, oppgitt i kroner og prosentvis økning?

Begrunnelse

I budsjettproposisjonen for 2024 står det at LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede kan søke om tilskudd til drift av nasjonalt arbeid, og at tilskuddet skal legge til rette for barn og unges deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. Bevilgning på posten skal benyttes til nasjonal grunnstøtte til organisasjonene, som er en viktig støtte for å stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar og for at de skal kunne sørge for de kan være en arena for medvirkning og demokrati. Det er ønskelig med en oversikt over hvordan bevilgningen fordeles og utviklingen i bevilgningen.

Spørsmålet

Kan statsråden gjøre rede for status i arbeidet med å få på plass et rammeverk for en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, når regjeringen vil legge frem sin handlingsplan og hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidrar til å få på plass en handlingsplan for et tverrsektorielt arbeid med dette?

Begrunnelse

Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av den tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppen. Stortinget ba om at forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Norges idrettsforbund (NIF) leverte kompetansegruppens forslag til handlingsplan i desember 2023, og det er gledelig at regjeringen har bekjentgjort at NIF vil få midler til å styrke det gode forebyggende arbeidet idretten gjør på dette feltet.

Stortingets vedtak fra april 2022 bygger på et representantforslag hvor det er fremhevet at arbeidet med å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten ikke kan gjøres av idretten alene. Som nevnt i innstilling fra familie- og kulturkomiteen i denne saken strekker dette seg ut over NIFs virkeområde, ikke minst helsesektoren og utdanningssektoren. Idrett bedrives også i regi av andre aktører enn NIF, som på idrettsskoler og på treningssentre. Det er viktig at regjeringens handlingsplan også ivaretar de neste beste idrettsutøverne våre, og mange av disse kan i dag blant annet gå på toppidrettsgymnasene og på toppidrettslinjer ved de videregående skolene. Det har også blitt vist til at et slikt samarbeid må inkludere forskningsmiljøer, fagpersoner med spisskompetanse på spiseforstyrrelser i idretten, idrettens organisasjoner, personer med brukerkompetanse, idrettslag og ulike fagmiljøer innen helsesektoren og skolesektoren.

Statsråden skrev i sitt svar på et spørsmål relatert til denne saken 7. mai 2024 at Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med blant annet Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, var i ferd med å ferdigstille et rammeverk for å synliggjøre mulighetsrommet for oppfølging av arbeidsgruppens forslag. Det vil derfor være ønskelig å få vite når dette rammeverket er ventet ferdigstilt og når forslaget til departementets handlingsplan vil foreligge.

Spørsmålet

Hva har vært effekten av endringen i skattefradragsordninger på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra gruppen som har gitt mellom 25 000kr & 50 000kr i året, fra 2021 til 2023, hvor mye ble det gitt samlet i 2021, hvor ble det gitt samlet i 2023, og hvor mye har staten «spart» på denne endringen, og kan jeg be om at det benyttes 2020-kroner i besvarelsen for å sammenligne kroneverdien på tvers av årene det spørres om?

Begrunnelse

Skattefradragsgrensen for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner ble fra og med 2022 redusert fra 50 000 kr til 25 000 kr per år. For at en gave skal bli innrapportert til Skatteetaten må den være over 500 kr i året.

Innen samfunnsforskningen omtales en slik endring som et naturlig eksperiment. Endringen burde derfor bidra til å gjøre det lettere å estimere hva fradragsordningen «koster» for det offentlige. Budsjettet for 2022 pekte på en beregnet besparelse på 100 millioner, for 2023 var dette justert til 50 millioner.

Frivillig og ideell sektor spiller en avgjørende rolle i det norske samfunnet. Organisasjonene leverer avgjørende tjenester til velferdssamfunnet. For mange er private donasjoner en kritisk inntektskilde, og skattefradragsordningen er et viktig insentiv til å stimulere til slike gaver. Reduksjonen i skattefradragsgrensen i 2022 har ført til en nedgang på 93,5 millioner kroner fra en viktig givergruppe, ifølge Vårt Land.

Dette har skapt betydelige utfordringer for sektoren, som allerede opplever press på finansieringen grunnet stadig økende bruk av prosjektmidler, mindre frie driftsmidler og prisøkningen i samfunnet.

Perspektivmeldingen peker på at midlene til det offentlige må brukes smartere. Dette gjør det enda viktigere å gi frivillig og ideell sektor muligheten til å skaffe frie midler selv.

Spørsmålet

Det har blitt kjent at det er fare for kvikkleireskred i Ullensaker kommune, som vil kunne føre til alvorlige skader langs E6 og Gardermobanen.

Hvordan vil statsråden kunne bidra til at staten så raskt som mulig tar ansvar og sørger for de nødvendige sikringstiltak?

Begrunnelse

Ullensaker kommune har undersøkt grunnforholdene ved det som er viktig statlig infrastruktur i kommunen, E6 og Gardermobanen. Det er fastslått at det allerede har oppstått større utglidninger og erosjonsskader, og ytterligere forverring kan føre til alvorlige konsekvenser både for mennesker og aktiviteter i området og at infrastrukturen vil kunne få store skader eller bli totalt ødelagt.

Kommunene på Romerike har leirskredkatastrofen i Gjerdrum friskt i minne, og det er veldig bra at Ullensaker kommune har tatt initiativ til å få undersøkt tilstanden i dette området på en grundig måte. En rapport fra Norges Geotekniske Institutt fra juli 2024 anbefaler at infrastruktureierne (staten ved Statens Vegvesen og Bane Nor SF) vurderer behovet for risikoreduserende tiltak for egne anlegg og virksomhet så snart som mulig. Kommunen har uttrykt bekymring for at denne alvorlige situasjonen ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor. Ingen ønsker en ny leirskredkatastrofe som den vi opplevde i Gjerdrum, og det er derfor ønskelig at statsråden bidrar til at saken blir raskt behandlet og at sikringstiltak kan iverksettes så raskt som mulig.