Erlend Larsen

Svar fra samferdselsministeren · 14.08.2026

Henvendelsen fra Sandefjord kommune som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet ble besvart av Samferdselsdepartementet 10. august 2026.

I svaret til kommunen fremkommer det at det er muligheter innenfor det eksisterende regelverket for å ivareta hjemmetjenestens behov på en tilfredsstillende måte. Kommunen oppfordres til å vurdere tilpasninger blant annet som indikert av ordføreren i innspillet, og vurdere dialog med lokale skiltmyndigheter og andre lokale parkeringsaktører. Departementet ser derfor ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prøveordning eller andre regelverksendringer for å gi hjemmetjenestens biler generell anledning til å fravike parkeringsbestemmelsene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også politiet, og det er avgjørende at politiet har evne til å løse oppdrag. Ved anskaffelse av nytt materiell gjennomfører politiet grundige risikovurderinger knyttet til blant annet leverandørers eierforhold, slik det er gjort med politibilene.

Som det blant annet er påpekt i den korte og spissede områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet av mars 2024, har kortsiktig styring for stor oppmerksomhet rettet mot spesifikke innsatsfaktorer virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. Etter mitt syn er det derfor uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke anskaffelsesavtaler politiet skal inngå og om det plass i politiets garasjer. Dette ansvaret bør ligge hos etaten selv. Det er de som har best forutsetninger for å foreta en helhetlig vurdering av behov knyttet til ulike anskaffelser og plass i politiets garasjer.

Svar fra forsvarsministeren · 06.07.2026

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg føringer relatert til ivaretakelse og bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser.

Departementet har hentet inn informasjon fra FMA om hvordan de planlegger å gjennomføre den konkrete anskaffelsen. Forsvarsmateriell (FMA) informerer om at de i har i slutten av april kunngjort en veiledende kunngjøring - anskaffelse av rødt og hvitt kjøtt til Forsvaret. I denne inviterte FMA til skriftlige tilbakemeldinger fra leverandørmarkedet på generelle spørsmål om markedet og leverandørsammensetning, samt til foreslått utkast til deler av konkurransegrunnlaget. FMA har mottatt omfattende innspill fra leverandørmarkedet og holder nå på med den videre planleggingen av anskaffelsen som vil lede ut i en kunngjøring av konkurransen. De rapporterer at de, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingene fra leverandørmarkedet, vil legge opp til en oppdeling av anskaffelsen i delkontrakter. Dette er i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Akkurat hvordan oppdelingen vil arte seg er fortsatt til vurdering og vil kommuniseres ut til markedet ved utlysning av konkurransen, slik at samtlige leverandører får samme informasjon på samme tidspunkt i henhold til anskaffelsesregelverket.

I henhold til opplysningene fra FMA, som nå arbeider med å planlegge anskaffelsen, ses det på muligheter for å legge til rette for levering av mat fra lokale produsenter i samsvar med styringssignalene gitt fra departementet og signalene i Stortingets vedtak.

Svar fra samferdselsministeren · 06.07.2026

For strekningen Stokke-Torp-Sandefjord anslår Bane NOR at gjenstående kostnader til planlegging og gjennomføring av reguleringsprosessen frem til og med vedtatt reguleringsplan er på om lag 250 mill. kroner.

For neste fase etter vedtatt reguleringsplan og frem til investeringsbeslutning i Stortinget, anslår Bane NOR at kostnadene vil være om lag 450 mill. kroner inklusiv nødvendig grunnerverv.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Det vises til svar på spørsmål nr. 2831 til skriftlig besvarelse datert 1. juni, samt svar på spørsmål nr. 3240 der jeg redegjør for prosess og tiltak for å forbedre godkjenningsprosessen for helsepersonell med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området).

Representanten er spesielt opptatt av at godt kvalifiserte manuellterapeuter blir forhindret fra å yte sine tjenester grunnet lang saksbehandlingstid og spør konkret om jeg vil gjøre noe for å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS-området, eksempelvis Australia og New Zealand, der vurdering av søknadene ifølge representanten erfaringsmessig er mindre krevende.

Helsedirektoratet opplyser at de mottar få søknader fra søkere med utdanning gjennomført i Australia og New Zealand. Helsedirektoratet opplyser videre at de i 2025 mottok 31 søknader om autorisasjon som manuellterapeut. Søknadene fordelte seg slik på utdanningsland:

Australia: 1

Nederland: 2

Norge: 24

Storbritannia: 3

USA: 1

I samme periode fattet Helsedirektoratet 43 vedtak til denne gruppen:

Avslag med praksisløp: 7

Innvilget: 36

Helsedirektoratet vurderer på denne bakgrunn at dette er en gruppe der de klarer å holde restansene unna. De opplyser at det kan forekomme at enkelte opplever har lengre saksbehandlingstid enn ønsket, men at lang saksbehandlingstid ikke er en generell utfordring for denne gruppen.

Svar fra samferdselsministeren · 19.06.2026

Prosjektet Stokke–Sandefjord inngår i effektpakken Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien). I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 vises det til at jernbaneporteføljen må gås gjennom for å tilpasse den samlede aktiviteten til budsjettrammene fremover. En nærmere avklaring av videre fremdrift i effektpakker som planlegges, herunder Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien), må avvente denne gjennomgangen, fordi videre arbeid blant annet kan ha betydning for kontraktinngåelser som medfører betydelige fremtidige bindinger. Jeg vil redegjøre for arbeidet med planleggingen av effektpakker i budsjettforslaget for 2027.

Gjenstående kostnader knyttet til planlegging av infrastrukturen i effektpakken er anslått om lag 700 mill. kroner. Ved utgangen av 2026 vil det være brukt anslagsvis 270 mill. kroner på planlegging. Samlet restbehov for ferdigstilling av effektpakken anslås å være om lag 17,6 mrd. kroner.

Svar fra næringsministeren · 18.06.2026

Med bred politisk enighet har vi beveget oss bort fra et system med omfattende regulering av næringslivet og rasjoneringsordninger, til i større grad å søke løsninger gjennom samarbeid og dialog. Hovedfokuset har vært å bygge robuste nettverk for samarbeid med næringslivet, og ha systemer og rutiner som gjør at de næringsdrivende kan opprettholde sine leveranser, også i kriser og krig. Å sikre mest mulig normal aktivitet i samfunnet i krise og krig er avgjørende for vår motstandskraft og forsvarsevne.

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid bygger på et prinsipp om at beredskapsordninger som etableres skal baseres på næringslivets ordinære organisering og infrastruktur, og kun etableres der det er dokumentert nødvendig, enten gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser eller praktisk erfaring.

Innen enkelte næringer som samfunnet er særskilt avhengig av, har departement i dag etablert formell kontakt med de sentrale aktørene i form av egne næringsberedskapsråd. Innenfor mine ansvarsområder omfatter dette matvarenæringen, drivstoffnæringen og bygg-og anleggsnæringen. Et eget råd for innkvarteringsbransjen er også under etablering.

Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet, både når det gjelder beredskapsforberedelser og krisehåndtering.

I tillegg har myndighetene et bredt og fleksibelt hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven for å kunne pålegge næringslivet en rekke oppgaver for å løse ulike typer forsyningskriser ved behov. Loven omfatter både varer og tjenester, og regulerer både beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Etter nærmere føringer fra myndigheten kan næringslivet f.eks. pålegges å produsere, prioritere eller lagre varer, samt utføre tjenester for å dekke samfunnets eller Forsvarets behov i krise og krig.

I tillegg til næringslivets egne ressurser og logistikksystemer, samarbeidet med næringene og hjemlene for styring som ligger i næringsberedskapsloven, har departementet også forberedt tiltak og planer på utvalgte områder som følger av et dokumentert behov. Innenfor mitt ansvarsområde omfatter dette:

- Beredskapslager av nødproviant og drivstoff

- Lageroppbyggingsplaner for matvarer (i Nord-Norge)

- Nødstrømsaggregater ved sentrale distribusjonspunkter

- Varekrigsforsikringsordning

- Prioriteringsordning for drivstofforsyning ved bensinstasjoner (under etablering)

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid har vært, og er, et kontinuerlig tilpasningsarbeid til endrede trusler, risikoer, nærings- og handelsstrukturer og teknologiske løsninger. Departementet arbeider derfor kontinuerlig med utvikling og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere behovet for nye tiltak. I lys av de siste årene med pandemi, krig og økte spenninger i det internasjonale samfunnet, har departementet blant annet gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til forsyningssikkerhet generelt og matvare- og drivstofforsyning spesielt. I mars leverte blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin rapport om forsyningssikkerhet for mat og drivstoff i krig. Rapporten og anbefalte tiltak følges nå opp i departementet.

Av pågående arbeid på beredskapsområdet som jeg har ansvar for, kan jeg nevne bl.a. utredning av et system med beredskapsbutikker i Norge, utredning av ny beredskapslagermodell for drivstoff, videreutvikling av prioriteringsordninger for drivstoff og vurdering av sivile planforutsetninger for arbeidet med forsyningssikkerhet.

Svar fra næringsministeren · 09.06.2026

Det å sikre oppskytingskapasiteten på Andøya har vært og vil fortsette å være høyt prioritert for regjeringen. Derfor har vi fulgt opp med bevilgninger for å realisere disse planene. Andøya Space ligger i dag helt i front i Europa når det kommer til oppskytingskapasitet.

Beslutning om etablering av Andøya Spaceport ble fattet i 2021. Grunnlaget for beslutningen var Stortingets betingede tilsagn i Prop. 127 S (2019-2020) om å bevilge inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd, for å etablere en romhavn med to oppskytingsramper på Andøya. Romhavnen ble etablert på kommersielt grunnlag, med mål om høyest mulig avkastning over tid på den investerte egenkapitalen.

Verden har endret seg betydelig siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2021. Russlands angrepskrig på Ukraina, Europas ambisjon om å ta større ansvar for egen sikkerhet, og den økende betydningen av romdomenet for norsk og alliert forsvarsevne, har gjort det stadig tydeligere at Norge og våre europeiske allierte har et strategisk brukerbehov for Andøya Spaceport. Som følge av dette har det blitt satt av til sammen 300 mill. kroner over forsvarsministerens budsjett for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å klargjøre Andøya Spaceport for militær bruk.

I arbeidet med å gjøre Andøya til det foretrukne stedet for oppskytning til polare baner har også politisk dialog med allierte land, særlig i Europa, vært viktig. Regjeringen arbeider opp mot EU for å sikre størst mulig innpass for norsk industri i EUs romprogrammer. Summen av de finansielle bidragene og det politiske arbeidet har vært avgjørende for at Andøya Spaceport i dag ligger i front når det kommer til oppskytingskapasitet i Europa.

Svar fra samferdselsministeren · 02.06.2026

Det skal være trygt å reise med tog i Norge, og det er aldri bra at noen besvimer på togene. Togoperatøren har det operative ansvaret for den enkelte avgangen, inkludert å sikre at forholdene om bord er forsvarlige.

Den grunnleggende utfordringen for jernbanen på Østlandet er knyttet til slitt og overbelastet infrastruktur og gamle togsett. Dette har regjeringen tatt tak i, både gjennom Nasjonal Transportplan og i de årlige statsbudsjettene. Bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyelse har økt kraftig og det pågår store utbyggingsprosjekter flere steder på Østlandet. Det tar samtidig tid før disse tiltakene gir full effekt, og det er en utfordring å sikre tilstrekkelig tid til arbeid i sporet samtidig som jernbanen må møte den kraftige veksten i antall reisende på jernbanen.

Vi har ikke nok tog tilgjengelig i dag, og derfor har vi gjort mye for å bedre situasjonen fremover. Jeg har fått opplyst at Vy, for å bedre materielltilgangen på linje RE11 Skien-Eidsvoll, fra og med tirsdag 26. mai flyttet to ekstra togsett til denne linjen. Fra 2027 kommer det nye regiontog, og da blir det bedre plass på pendlertogene på Østlandet. Det blir også flere tog på Vestfoldbanen fra andre halvår 2027, og det blir tre ekstra avganger hver time fra Tønsberg. Fra desember 2027 legges også togrutene om og de reisende på Østlandet får flere togavganger og bedre plass om bord. Den nye ruteplanen er den største endringen og forbedringen i togtilbudet de siste 12 årene. De store forbedringene er mulige fordi alle tog blir tilgjengelige for alle reisende, ved at Vy overtar togtransporten til Oslo Lufthavn fra Flytoget.

Jernbanedirektoratet følger situasjonen tett, og Norske tog og Vy samarbeider om tiltak for å få flere tog i drift. Vy har også iverksatt spesifikke tiltak ved verkstedet i Skien som skal bedre tilgangen på togsett og effektivisere vedlikeholdet.

Svar fra landbruks- og matministeren · 01.06.2026

Innledningsvis vil jeg vise til at stortingsvedtaket som spørsmålet sikter til lyder;

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Videre ble det i Prop. 1 S (2025-2026) gitt informasjon til Stortinget om oppfølgingen: «Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.»

I begrunnelsen for spørsmålet står det at det i området har «eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år». Jeg bemerker derfor at dette er forvillede husdyr som har tilhørt gården Kvist. Mattilsynet har opplyst at geitene er etterkommere etter en flokk med kje som ble gående ute da melkeproduksjonen på gården ble avsluttet i 1970-årene, og at dyreeierne i tre generasjoner har vedkjent seg eierskapet og forsøkt å ta seg av dem.

I begrunnelsen for spørsmålet er det også vist til at Mattilsynets inspektører i følge en artikkel hos NRK i 2023 ikke fant at det var noe galt med geitenes velferd. Jeg er kjent med at Mattilsynet både før og etter 2023 har gjort faglige vurderinger knyttet til dyrevelferden. Mattilsynet varslet vedtak om avvikling av dyreholdet i 2022.

Før Stortingets anmodningsvedtak hadde Mattilsynet ut fra hensyn til dyrevelferd fattet vedtak om avvikling av dyreholdet - altså den forvillede geiteflokken på Kvist - innen 31. desember 2025. Avviklingen ble satt på vent mens det ble jobbet med å finne alternativer som både kunne sikre dyrevelferden og ta vare på genressurser i videre husdyrhold.

Mattilsynets vedtak var rettet mot dyreeieren, og det er da dyreeierens oppgave å følge det opp. En prosjektgruppe bestående av dyreeier, Norsk genressurssenter ved NIBIO og en lokal småbruker, utarbeidet en tids- og tiltaksplan for etablering av en bevaringsbesetning og avvikling av den forvillede flokken. Mattilsynet gav veiledning til gruppen, og utsatte fristen for avvikling til 31. mai 2027.

Gjennom vinteren 2025/2026 arbeidet prosjektgruppen med temmingsforsøk. Jeg er gjort kjent med at målet var at flest mulig av geitene skulle inngå i en bevaringsbesetning. Mattilsynet opplyste 13. april 2026 følgende om dette arbeidet og status på dette tidspunktet:

«Daglig tilsyn, fôring, bruk av viltkamera og hestehenger som leskur, har ført til at mange flere dyr har oppholdt seg ved fôringsplassen i lengre perioder. Der har det vært kamp om fôret, og kamp om å komme inn i hengeren. Dette tilsier at dyra har hatt behov for den økte fôringen, og for å søke ly for vær og vind. Som følge av det økte tilsynet på Kvist har det også vært mulig å ta hånd om syke og skadde dyr som har blitt oppdaget. Status nå er at vi er kjent med at nærmere 40 dyr er avlivet som følge av sykdom, skade og/eller at de ikke er mulige å temme (og derfor heller ikke mulig å føre tilsyn med, eller gi hjelp til ved sykdom osv.) Totalt er ca 23 dyr tatt hånd om og oppstallet i fjøs.»

Prosjektgruppen informerte Mattilsynet om syke og skadde dyr som de tok hånd om, og som ble undersøkt og behandlet eller avlivet i samråd med praktiserende veterinær. Mattilsynet har opplyst at det er «dokumentert flere dyr med skader og sykdommer og dyr som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. Mattilsynet har gjennomført tilsyn på Kvist i februar 2026 og observert at arbeidet utføres i samsvar med plan.»

I anledning spørsmålet representanten har stilt, har Mattilsynet orientert meg om følgende:

«Det at flokken har overlevd, er ikke ensbetydende med at den ikke har lidd noen nød eller at det har vært god velferd. Flokken økte i antall i begynnelsen, men har i de senere årene gått ned i antall. Dette viser at mange dyr har dødd av ulike grunner. Funn på dyr som er tatt hånd om fra flokken viser at disse dyrene trengte hjelp. Det er funnet kje som var sultne og nedkjølte, med lidelser som leddbetennelse, entropion (innrullede øyelokk) og selen og E-vitaminmangel (stivsjuke), og voksne dyr med haltheter, traumatiske skader (muligens etter påkjørsler), jurbetennelser, tette spener og dehydrering. Det er ingen tvil om at i årenes løp har mange dyr i denne flokken lidd, som en følge av manglende tilsyn og stell.»

Når det gjelder spørsmålet om ressursbruk, har Mattilsynet opplyst følgende:

«Arbeidstidsregistreringen i Mattilsynet er ikke så detaljert at det er mulig å hente ut data for å beregne ressursbruken til en spesifikk sak. Vi har ikke brukt vesentlig mer ressurser på denne saken enn andre saker der det er nødvendig å føre tilsyn med dyr og levemiljø, fatte vedtak med pålegg og følge opp disse over år. Mattilsynet har ikke vært ute i felt og arbeidet aktivt med den praktiske avviklingen av geiteholdet. I tillegg til oppfølging av selve dyreholdet, har Mattilsynet brukt en god del ressurser på å svare ut henvendelser og spørsmål fra media, politikere, dyrevernorganisasjoner og privatpersoner. Det har også vært behov for å korrigere en del feil, som har festet seg som fakta.»

Jeg forstår engasjementet for saken, men det er viktig å huske at Mattilsynets vedtak bygger på faglige vurderinger av dyrevelferden. Prosjektgruppen har også gjort observasjoner som bekrefter Mattilsynets vurderinger. Det er grunnleggende at dyra skal ha god dyrevelferd med tilsyn og stell, fôr og vann, hjelp ved sykdom og ly fra vær og rovdyr. Individmerking og journalføring er viktig for sporing og dyrehelse, og for overvåking av dødelighet og dyrevelferd.

I den forvillede geiteflokken på Kvist har ikke disse kravene vært oppfylt, men dyreeier og resten av prosjektgruppen har nå gjort en stor innsats for at tamme og friske dyr fra flokken kan leve videre i et registrert dyrehold med god dyrevelferd. Disse dyra vil kunne beite på Kvist også i fremtiden, og videreføre en stamme med gammel norsk mjølkegeit fra Sogn på en god og forsvarlig måte.

Jeg viser ellers til mitt svar 15. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Sofie Marhaug (R).

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.05.2026

Våren og forsommeren er høysesong for søknad om pass. Etterspørselen er særlig stor i tett befolkede områder.

For å oppnå en jevnere fordeling av søknadene gjennom året, sender politiet SMS-varsler til innbyggerne seks og tre måneder før passet utløper. Allerede ved mottak av det første varselet kan innbyggerne gå inn i timebestillingsløsningen og reservere en ledig time. Dette gir gode muligheter til å finne et tidspunkt som passer, både for dem selv og eventuelle familiemedlemmer, og det bidrar til å redusere toppene i etterspørselen.

Passkontorene utvider, så langt det lar seg gjøre, bemanning og åpningstider i perioder med høy pågang. Strukturert utlegging av timer over tid for å gi bedre forutsigbarhet for publikum, samt fortløpende publisering av nye passtimer, er andre tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer situasjonen i dialog med Politidirektoratet.

Svar fra samferdselsministeren · 21.05.2026

Det nye dobbeltsporet på Vestfoldbanen, som etter planen skal tas i bruk før jul 2026, bygges med ERTMS-signalanlegg. Før dobbeltsporet tas i bruk, herunder nye Horten stasjon, må det det nye signalanlegget settes i drift.

Som omtalt i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 er det fortsatt risiko knyttet til fremdriften for ERTMS-programmet, noe som medfører risiko for planlagt tilbudsforbedring på Vestfoldbanen.

Etter planen skal tilbudsforbedringene på Vestfoldbanen innføres gradvis i løpet av 2027, med tre tog i timen til Tønsberg. I forbindelse med overgangen til ny rutemodell i desember 2027, blir det innført fire tog i timen.

Når det gjelder fremdriften for nytt dobbeltspor Stokke-Sandefjord, som inngår i effektpakken Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo-Skien), vil Samferdselsdepartementet redegjøre nærmere for arbeidet med planleggingen av denne og øvrige effektpakker i budsjettforslaget for 2027.

Svar fra samferdselsministeren · 20.05.2026

For få tog på Østlandet medfører dessverre redusert kapasitet på flere togavganger. Norske tog og Vy har etablert en felles tiltaksplan for å øke materielltilgjengeligheten og Jernbanedirektoratet følger tett opp leveransekvaliteten.

VYs erfaring er at togkunder i rushtid sjeldent velger suppleringsbusser siden reisetiden er lengre med buss enn tog, selv om togene er fulle. For å avhjelpe kapasitetsutfordringene på Vestfoldbanen frem til sommerferien har Vy likevel, som et midlertidig tiltak, etablert beredskapsbusser i rushtiden fra mandag 18. mai. Bussene skal fungere som supplerende kapasitet på avganger hvor det forventes trengsel. I tillegg planlegger Vy å justere materiellturneringsplanen for hele Østlandet i slutten av mai for å styrke robustheten i rushtidstilbudet på Vestfoldbanen.

På lengre sikt vil innfasing av nye regiontog fra 2027 bidra til bedre materielltilgjengelighet slik at pendlertog på Østlandet blir kjørt med planlagt kapasitet. I andre halvår 2027 planlegges det å øke frekvens og kapasitet i togtilbudet på Vestfoldbanen når tre ekstra avganger pr. time forlenges fra Drammen til Tønsberg.

Svar fra klima- og miljøministeren · 15.05.2026

Fra 1. januar 2026 ble det forbudt å fiske i tre større nullfiskeområder i indre Oslofjord, Færder og Ytre Hvaler. Dette var et nødvendig tiltak for å bedre fjordens tilstand og gi økosystemet i fjorden mulighet til å bygge seg opp igjen. Samtidig er regjeringen klar over at dette tiltaket påvirker mange, både fritidsfiskere og yrkesfiskere. Yrkesfiskere har god erfaring og kjennskap til fjorden, og jeg oppfordret derfor fiskerne til å søke om tilskudd for å bidra til å bedre fjordens tilstand, gjennom gode restaureringstiltak.

Den aktuelle tilskuddsordningen er i 2026 rekordstor. Under tilskuddsordningen er det øremerket 97,5 millioner kroner til restaureringstiltak i Oslofjorden og fjordens nedbørsfelt. Formålet med tilskuddsordningen er blant annet å bidra til å nå miljømålene i vannforskriften, og måloppnåelse blir vurdert ut fra tilskuddets medvirkning til å oppnå god tilstand i vannforekomstene.

Både formål og kriterier for måloppnåelse ligger i tilskuddsordningens forskrift, og har ligget til grunn når Miljødirektoratet har vurdert tildeling av midler. Det kom inn rekordmange søknader i år, hvorav nær 200 søkte om støtte til restaureringstiltak for Oslofjorden, der det til sammen ble søkt om 385 millioner kroner. Fordi det omsøkte beløpet langt overstiger tilgjengelige midler måtte Miljødirektoratet prioritere søknadene med størst miljøeffekt, i tråd med formålet med tilskuddsordningen.

Det var enkelte søknader som gjaldt kompensasjon for tapt fiske. Disse faller utenfor Klima- og miljødepartementets ordning fordi de ikke bidrar til å bedre fjordens tilstand. For disse kan imidlertid tilskuddsordningen under Nærings- og fiskeridepartementet, som nå er fastsatt, være relevant. Her er det, etter forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026, foreslått bevilget 25 millioner kroner til tiltak for å omstille fiskerinæringen i Oslofjorden, rettet mot fiskerne som er hardest berørt av de nye tiltakene.

Det er Miljødirektoratet som vurderer alle søknader og avgjør tildelingen av midler. En kost-/nyttevurdering ligger til grunn i alle vurderinger Miljødirektoratet gjør ved tildeling av midler. Kost-/nyttevurderingen gjøres gjennom en helhetlig vurdering av den enkelte søknad. Det er også Miljødirektoratet som har den totale oversikten over prosjektene i Oslofjorden som får tildelt midler, og hva det enkelte prosjekt skal gjøre. Miljødirektoratet har gått grundig gjennom alle søknader, kontaktet søkere ved behov for mer informasjon og vurdert hver enkelt søknad opp mot hva som gir best miljøeffekt for Oslofjorden. Miljødirektoratet arrangerte også et digitalt kurs 23. oktober 2025, hvor de viste hvordan søknadsportalen fungerer og hvilke kriterier som ligger til grunn for en god søknad. Her var det 300 personer som deltok.

Det er i år tildelt 90,1 millioner kroner fra Miljødirektoratet til restaureringstiltak for Oslofjorden. I tillegg er det holdt igjen noe midler til klagesaksbehandling. Det betyr at midlene for tilskuddsordningen i all hovedsak er brukt opp for i år. Blant prosjektene som får tildelt midler er det seks store samarbeidsprosjekter mellom fiskere og andre aktører. Disse prosjektene har fått nesten halvparten av de tildelte midlene. Dette er solide prosjekter for å blant annet rydde spøkelsesredskaper, og omfatter både indre fjord, østsiden og vestsiden av fjorden. Jeg er sikker på at vi kommer til å se tydelige forbedringer i fjorden på grunn av disse prosjektene.