Erlend Wiborg

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.09.2026

Jeg kan ikke ta stilling til eller uttale meg om en konkret sak, og svarer derfor på generelt grunnlag.

Det er kommunen som i første omgang vurderer om et konkret tiltak omfattes av plan- og bygningsloven, og om det krever søknad. Denne vurderingen må gjøres med utgangspunkt i blant annet plan- og bygningsloven §§ 1-6 og 20-1.

Plan- og bygningsloven § 20-1 angir hvilke tiltak som er omfattet av lovens byggesaksdel. Dersom et tiltak faller inn under ett av alternativene i bestemmelsen, er det i utgangspunktet søknadspliktig, og må vurderes og godkjennes av bygningsmyndighetene. Disse tiltakene skal følge saksbehandlingsreglene og oppfylle de materielle kravene i byggesaksbestemmelsene.

Det finnes samtidig tiltak som ikke krever søknad. Det kan enten være fordi tiltaket er så beskjedent at det faller utenfor byggesaksdelen i loven, eller fordi det er gjort særskilt unntak fra søknadsplikten. At et tiltak ikke krever søknad, innebærer likevel ikke at man står fritt fra kravene i plan- og bygningslovgivningen. Tiltakshaveren har da selv ansvaret for å at tiltaket er i samsvar med regelverket.

Et tiltak som ikke omfattes av byggesaksdelen kan likevel være omfattet av det generelle tiltaksbegrepet. Tiltaksbegrepet i § 1-6 omfatter i hovedsak de samme tiltakene som i § 20-1, men kan i enkelte tilfeller favne videre. Dette gjelder blant annet «annen virksomhet og endring av arealbruk» som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner.

Det innebærer at arealplaner også kan få betydning for tiltak som ikke er søknadspliktige etter byggesaksdelen. Arealplanene fastsetter rammene for bruken av et område og er bindende for tiltak som omfattes av § 1-6. Tilsvarende gjelder byggeforbudet i strandsonen etter § 1-8 for tiltak som omfattes av §§ 1-6 og 20-1, men med de unntakene som følger av loven.

Om et konkret tiltak omfattes av tiltaksbegrepet, må vurderes i det enkelte tilfelle. For tiltak som vurderes etter § 20-1, vil det være relevant å vektlegge tiltakets størrelse/omfang, virkninger for omgivelsene, graden av forankring i grunnen, hvor permanent tiltaket er, om det knytter seg offentlige interesser til tiltaket, hvorvidt det er behov for at plan- og bygningslovens materielle bestemmelser skal komme til anvendelse på den type tiltak det dreier seg om. I særlig sårbare områder, for eksempel i strandsonen, vil det likevel kunne knytte seg offentlige interesser til normalt bagatellmessige tiltak, slik at det må foretas en konkret vurdering.

Det skal som utgangspunkt relativt mye til for at legging av heller eller belegningsstein i seg selv utgjør et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Slik opparbeiding kan likevel etter en konkret vurdering omfattes av tiltaksbegrepet i § 1-6.

Dette er blant annet illustrert i en sak for Oslo tingrett, hvor retten kom til at etablering av skiferheller og lyktestolper var et tiltak etter § 1-6. Retten la i vurderingen vekt på at tiltaket innebar en «vesentlig ulempe for gjennomføringen» av arealformålet og hensynssonen som gjaldt for området. I den konkrete saken ble etablering av skiferheller og lyktestolper dermed vurdert som et søknadspliktig tiltak.

Svar fra samferdselsministeren · 21.09.2026

Rv. 19 gjennom Moss er en viktig strekning, og prosjektet ligger i Statens vegvesens planportefølje. Prosjektet skal bidra til å bedre fremkommeligheten for trafikken mellom fergeleiet og E6. Videre skal prosjektet gi bedre fremkommelighet og forutsigbar reisetid. Trafikksituasjonen i Moss er krevende, og det er en kjent utfordring at både fergetrafikken og gjennomgangstrafikken bidrar til kø og forsinkelser i byområdet.

Den 13. oktober 2025 ga Samferdselsdepartementet Statens vegvesen oppdrag om å vurdere videre prosess for planlegging av rv. 19 i Moss. Mulige alternativer for ny rv. 19 gjennom Moss skal vurderes, der det også skal ses på alternativer som tidligere ikke har vært vurdert. Som det står i brevet, bør dette være en bred vurdering for å identifisere mulige og bedre løsninger enn de som inngår i dagens planarbeid. Vurderingen skal gjøres uavhengig av den gjennomførte KVU-en og føringene som ble gitt i mandatet fra 2021. Jeg vil komme nærmere tilbake til saken om rv. 19 når Statens vegvesens svar på det ovennevnte oppdraget foreligger etter planen tidlig i 2027 og Samferdselsdepartementet har hatt mulighet til å vurdere etatens innspill.

Det er et grunnleggende prinsipp at bompengefinansiering på offentlig vei skal bygge på lokalpolitisk tilslutning. Gjennom lokalpolitiske vedtak vurderer lokale myndigheter bl.a. om bompengebelastningen som et nytt bompengeprosjekt vil gi, er akseptabel sett opp mot nytten av prosjektet. Alle bompengeprosjekter må derfor være forankret lokalt gjennom vedtak i berørte kommuner og fylkeskommuner før de kan fremmes for behandling i Stortinget. Stortinget samtykker deretter i at bompengeselskapet får fullmakt til å kreve inn bompenger og eventuelt ta opp lån.

Større veiprosjekter i byområder finansieres i all hovedsak gjennom en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Bompenger er et virkemiddel for å realisere prosjekter tidligere enn det som ellers ville vært mulig innenfor statlige rammer. Samtidig gir bompengeinnkreving insentiv til redusert bilbruk og bedre miljø i byområder.

Jeg er kjent med at det lokalt arbeides med en mulig bompengefinansiert bypakke i Moss, herunder en portefølje av prosjekter og tiltak. En eventuell bompengefinansiert bypakke i Moss er noe jeg vil måtte komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026

Som representant Wiborg selv skriver i begrunnelsen for spørsmålet er Kjøkøysund bru en del av fylkesvei 108. Fylkeskommunen er veimyndighet for fylkesveier etter veglova § 9 og bærer etter § 20 ansvaret for utgifter til blant annet planlegging, bygging, drift og vedlikehold av sine veier.

Det er Østfold fylkeskommune som har ansvaret for å planlegge og finansiere en eventuell ny bru på denne strekningen. Dette er i tråd med det grunnleggende ansvarsprinsippet for veinettet.

Jeg er kjent med at det har vært lokale diskusjoner om bompenger. Spørsmål om innføring av bompenger for finansiering av offentlig vei i Norge er avhengig av lokal tilslutning.

Fylkeskommunen må innenfor sitt ansvar og sine rammer, foreta nødvendige prioriteringer for å sikre trygge og funksjonelle veiforbindelser.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.09.2026

Regjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk, fordi det er en forutsetning for tilliten til rettsstaten og velferdsstaten. Regjeringen prioriterer blant annet økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger og tiltak på migrasjonsfeltet for å sikre dette.

Det pågår en europeisk diskusjon om nye måter å håndtere migrasjon på, både i bredere kretser og i mindre grupper av land. For regjeringen er det viktig at Norge tar en aktiv rolle i denne utviklingen. Derfor har Norge påtatt seg å lede et målrettet arbeid som ser på konkrete muligheter for et nordisk samarbeid om utreisesentre, asylsentre eller andre ordninger i trygge tredjeland. Slike løsninger er likevel ikke noe man får til over natten, og det er foreløpig for tidlig å si noe om innretningen av en nordisk modell og hvilke trygge tredjeland som er aktuelle. Dette vil også avhenge av konkrete avtaler.

Før Norge kan ta del i og bruke slike ordninger, er vi avhengige av at regelverket åpner for dette. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med å endre nasjonal rett, innenfor rammene av Grunnloven og menneskerettighetene, slik at Norge skal kunne delta i ordninger i trygge tredjeland. Et viktig steg vil være den nye returforordningen, som er ventet vedtatt om kort tid og som blant annet tilrettelegger for å utforske og etablere utreisesentre i trygge tredjeland. Som Schengen-medlem vil Norge ta del i forordningen, og regjeringen jobber allerede med å legge til rette for at gjennomføringen av returforordningen i norsk rett kan skje så raskt som mulig.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 17.09.2026

Som representanten Wiborg viser til, har jeg i mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 3486 redegjort for formålet med den midlertidige tilskuddsordningen for fiskerinæringen i Oslofjorden. Ordningen skal hjelpe eiere av reketrålfartøy som har vesentlig begrenset tilgang til fangstområder som følge av innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden. Tilskuddet er ikke innrettet som en direkte kompensasjon eller erstatning for fartøyeieres tap eller investeringer, men skal redusere økonomiske barrierer for å kunne legge ned virksomheten på en hensiktsmessig måte. I svaret har jeg også redegjort for at ordningen er utformet for å sikre at det er fiskerne som er hardest rammet, som treffes av ordningen.

Ordningens innretning og maksimalbeløpet per fartøy har vært kjent siden forskrift om midlertidig tilskudd for fiskerinæringen i Oslofjorden ble fastsatt 12. mai 2026. Midlene over ordningen fordeles likt mellom fartøyene som kvalifiserer for tilskudd, og mottaker av tilskudd kan motta inntil 3,5 millioner kroner. Fristen for å søke om tilskudd var 31. juli, og Garantikassen for fiskere mottok 21 søknader. Seks av søkerne har nå fått tilbud om tilskudd, og tilskuddet per fartøy er satt til 2,4 mill. kroner. Dersom det gjenstår midler over ordningen i etterkant av behandling av eventuelle klager og administrative kostnader, vil gjenstående midler fordeles likt på fartøyene som har mottatt tilskudd, og tilskuddet per fartøy kan økes inntil 3,5 mill. kroner.

Søkere som har fått tilbud om tilskudd, må innen tre uker fra mottatt underretning akseptere eller avslå tilbudet og kravet om å gå ut av fisket, som er knyttet til tilskuddet. Jeg har full forståelse for at dette er et stort valg å ta for den enkelte, og at det krever grundige avveininger. Vi har så langt ikke mottatt noen henvendelser fra søkere til ordningen som problematiserer akseptfristen. Dersom vi skulle motta henvendelser med innvendinger mot akseptfristen fra søkere som har fått tilbud om tilskudd, vil jeg selvsagt vurdere dem.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026

Som representanten er kjent med, vedtok regjeringen i mai 2026 en innstramming i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Menn mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, avskjæres fra kollektiv beskyttelse og får i stedet asylsøknaden behandlet individuelt i det ordinære asylsporet. Bakgrunnen var den betydelige økningen i antall menn som søkte beskyttelse i Norge høsten 2025.

Formålet med innstrammingen var i hovedsak å redusere ankomstnivået til Norge, særlig blant menn, samt å sikre at ankomstnivået til Norge ikke skiller seg vesentlig fra land det er naturlig å sammenligne oss med. Endringen ble derfor gjort gjeldende for nye søkere. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for flere endringer i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Etter innstrammingen i mai i år har det vært en betydelig nedgang i antall ukrainske menn i alderen 18 til 60 år som har søkt om beskyttelse i Norge. I perioden januar til april 2026 kom det i gjennomsnitt over 300 søkere i måneden. I perioden mai til august var det færre enn 70 søkere i måneden, noe som tyder på at innstrammingen har bidratt til å redusere ankomstene til Norge.

Ifølge tall innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det per 9. september i år 24 673 menn mellom 18 og 60 år med en gyldig tillatelse på bakgrunn av midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Av disse var det 280 som fikk det første vedtaket i perioden mai til september 2026.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.09.2026

Regjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk, fordi det er en forutsetning for tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten.

Å bekjempe misbruk og kriminalitet er ett av regjeringens fire hovedspor for å hindre uønsket innvandring, og tilbakekall av oppholdstillatelser gitt på feil grunnlag er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Dersom det viser seg at det er gitt en oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag, skal Utlendingsdirektoratet (UDI) vurdere tilbakekall av tillatelsen. Det er viktig å reagere på misbruk av utlendingsregelverket for å opprettholde tilliten til asylinstituttet og til utlendingsforvaltningen.

UDI har derfor fått klare føringer fra departementet: Innsatsen skal særlig rettes mot tilbakekallssaker hvor det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger, (f.eks. om nasjonalitet) eller hvor det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse, nedfelt i UDIs tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet, nettopp for å sikre at ressursene rettes mot de sakene der det betyr mest å reagere.

Av tildelingsbrevet følger det også at UDI forventes å gjøre aktive prioriteringer innenfor tilbakekallsporteføljen for å ha god kontroll over porteføljen og sørge for at ressursene rettes mot saker hvor det er viktigst å reagere med tilbakekall.

Som representanten kjenner til, kan en midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kalles tilbake dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63 første ledd.

I tabellen nedenfor, innhentet fra UDI, gis en oversikt over UDIs vedtak i perioden 2021–2026, der UDI ikke har tilbakekalt en oppholdstillatelse. «Flukttillatelser» omfatter også personer som har fått familieinnvandring med en person med beskyttelse i Norge. Kategorien «opphold» omfatter bl.a. studietillatelser og arbeidstillatelser.

Vedtak om «ikke tilbakekall»

År Flukt Opphold

2021 35 70

2022 74 97

2023 47 91

2024 19 55

2025 29 71

2026, hittil 26 38

Totalsum 230 422

Når UDI fatter vedtak om «ikke tilbakekall» i saker etter utlendingsloven, skyldes dette i de fleste tilfeller at det har framkommet informasjon som gjør at det likevel ikke er grunnlag for tilbakekall. I et fåtall saker kan det også være at UDI ikke prioriterer å gå videre med saken, jf. føringene i tildelingsbrevet.

Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026

Tilbudsforbedringen som gir to tog i timen mellom Oslo og Fredrikstad i grunnrute er prioritert med oppstart i første plan-periode i NTP 2025-2036. Realiseringen av tilbudsforbedringen har avhengigheter med gjennomføringen av utbyggingen i Moss, samt tiltakene i effektpakken som gir et bedre lokal- og regionaltilbud på Østlandet. Fremdriften i prosjektene avhenger av prioriteringene i de årlige budsjettene. Regjeringen vil legge fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027 i oktober.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 02.09.2026

Den midlertidige tilskuddsordningen for fiskerinæringen i Oslofjorden skal avhjelpe eiere av reketrålfartøy som har vesentlig begrenset tilgang til fangstområder som følge av innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden. Tilskuddet er ikke innrettet som en direkte kompensasjon for fartøyeieres tap eller investeringer, men skal redusere økonomiske barrierer for å kunne legge ned virksomheten på en hensiktsmessig måte.

Regelverket for ordningen har vært gjenstand for en grundig høringsprosess. I høringen ble det opprinnelig foreslått en maksimal grense på 1,75 millioner kroner i tilskudd per mottaker. Maksimalgrensen ble økt til 3,5 millioner kroner i lys av at ordningen i etterkant av høringen ble styrket med 10 millioner kroner. Det fremgår tydelig av både høringsforslaget og det endelige regelverket for ordningen at det er fastsatt et maksimumsbeløp per mottaker, og ikke et garantert tilskuddsbeløp.

Kravet om at eieren av fartøy som mottar tilskudd, ikke lengre kan delta i fisket etter reke og kreps i Oslofjorden i nullfiskeområdenes virkeperiode, har vært kjent siden regelverket for ordningen ble kunngjort i medio mai. Jeg legger til grunn at søkerne allerede har tenkt nøye gjennom hva en aksept av tilskuddet innebærer, selv om jeg selvfølgelig har forståelse for at størrelsen på tilskuddet per fartøy er avgjørende. Akseptfristen på 3 uker er satt av hensyn til næringens behov for rask avklaring av tilskuddsbeløpet per mottaker, samt behovet for en rask utbetaling av tilskudd til de berørte fiskerne.

Når det gjelder den økonomiske rammen for ordningen så forholder regjeringen seg til Stortingets budsjettvedtak. Spørsmål om eventuelle ytterligere bevilgninger må håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Kamil Jalal Fatah er utvist fra Norge med varig innreiseforbud og soner fengselsstraff i Italia. Som omtalt i media, har han gått til søksmål mot staten ved Justis- og beredskapsdepartementet, med påstand om at utvisningsvedtaket er ugyldig. Staten bestrider dette. Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken, ettersom den er til behandling i domstolene.

På generelt grunnlag vil jeg si at vi har et solid regelverk for å forhindre at personer som utgjør en trussel mot våre grunnleggende nasjonale interesser får adgang til, og opphold i, Norge. Det viktigste virkemiddelet er nettopp utvisning, som innebærer at vedkommende vil bli nektet innreise til Norge og EU- og Schengen-området, og ikke kan få oppholdstillatelse i Norge.

Departementet er for øvrig i dialog med PST i denne typen saker. Det er per i dag ikke identifisert behov for regelverksendringer på dette punkt.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 24.08.2026

Utenriksministeren hadde i august et møte i Pakistan med pakistanske myndigheter. Under møtet ble det fra pakistansk side fremmet et ønske om at Norge og Pakistan inngår en samarbeidsavtale om arbeidsmobilitet.

Behovet for arbeidskraft skal først og fremst dekkes gjennom innenlandske arbeidstakere og arbeidstakere fra EØS. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området (tredjeland) må som hovedregel ha oppholdstillatelse for å kunne komme til Norge for å arbeide, for eksempel oppholdstillatelse som faglært. Dette ble signalisert under møtet med pakistanske myndigheter, men spørsmålet om en samarbeidsavtale ble ikke drøftet nærmere.

Norsk politikk på arbeidsinnvandringsområdet er at arbeidsinnvandring fra tredjeland skal være behovsstyrt og kontrollert. Arbeidsinnvandrere fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft og arbeidskraft fra EØS. Norge har ingen praksis med å inngå særavtaler eller samarbeidsavtaler med tredjeland som gir borgere av utvalgte land bedre tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Denne praksisen ligger fast, og er ikke noe regjeringen vurderer å endre på nåværende tidspunkt.

Det ble i vår satt ned et utvalg for å analysere arbeidsinnvandringens betydning for det norske arbeidslivet og samfunnet. Utvalget skal foreslå mulige endringer i politikken for å sikre at arbeidsinnvandringen i størst mulig grad understøtter behovet for arbeidskraft, bidrar til å styrke arbeidstilbudet over tid og er bærekraftig. Utvalget skal levere utredning i form av en NOU ved årsskiftet 2027/2028, og regjeringen vil deretter følge opp rapporten.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Arbeiderparti-regjeringen prioriterer å bekjempe alvorlig kriminalitet og kriminelle nettverk. Regjeringen har i Plan for Norge slått fast at vi i 2026 skal forsterke innsatsen for å bekjempe kriminelle nettverk og ta bakmenn, og at vi vil gjennomgå reglene om bortvisning og utvisning for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet sendes ut av landet.

Regjeringen vil utrede terskelen for tap av statsborgerskap på grunn av alvorlig gjengkriminalitet og vurderer eventuelle endringer i statsborgerloven for å åpne for tap i slike tilfeller, innenfor rammene av våre folkerettslige forpliktelser. Dette skal utredes videre, før et eventuelt forslag sendes på høring.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har mulighet til å innhente statistikk over hvor mange som har fått innvilget norsk statsborgerskap de siste fem årene og der politiet har registrert inn i saksbehandlingssystemet at det er levert en politiattest som viser at søkeren har vandel.

Tallene omfatter alle tilfeller der en straff fremgår av politiattesten, også tilfeller der straffen som er oppgitt ikke har betydning for søknaden om statsborgerskap. Blant annet følger det av statsborgerregelverket at det ikke skal beregnes karenstid for fengsel, samfunnsstraff eller subsidiær fengselsstraff av kortere varighet enn ti dager.

UDI har ikke mulighet til å hente ut informasjon om type reaksjon eller karenstidens lengde, tidspunktet for straffen eller når eventuell soning var gjennomført. Dette vil kreve en manuell gjennomgang av sakene. Tabellen under over innvilgede søknader og meldinger om statsborgerskap de siste fem årene hvor det er registrert vandel, omfatter derfor både saker der det straffbare forholdet ikke medfører karenstid eller får betydning for saken, og saker der det er beregnet karenstid, men hvor karenstiden var utløpt da søknaden eller meldingen ble innvilget.

Tabell - Innvilgede søknader og meldinger med registrert vandel, 2021-2025

År 2021 2022 2023 2024 2025 Totalsum

Registrert vandel 1517 1395 1524 1165 1949 7550

Svar fra fiskeri- og havministeren · 20.08.2026

Den midlertidige tilskuddsordningen for fiskerinæringen i Oslofjorden har som formål å avhjelpe eiere av reketrålfartøy som har fått vesentlig begrenset tilgang til fangstområder, som følge av innføringen av nullfiskeområdene i Oslofjorden, og å redusere økonomiske barrierer for å kunne legge ned virksomheten på en hensiktsmessig måte. Gjennom ordningen kan fiskere motta en engangsutbetaling, mot at fiskeren går ut av trålfisket etter reker og kreps i Oslofjorden. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.

Søknadsfristen for ordningen var 31. juli, og Garantikassen for fiskere mottok totalt 21 søknader. Tilskudd tildeles når alle søknader er behandlet. Saksbehandlingen er nå i sluttfasen, og jeg forventer at tilbud om tilskudd vil sendes ut om kort tid. Søkerne som får tilbud om tilskudd må innen tre uker fra mottatt underretning akseptere eller avslå tilbudet og kravet om å gå ut av fisket, som er knyttet til tilskuddet. Departementet vil opplyse om hvor mange søkere som møter kravene og får tilbud om tilskudd så fort alle søknader er ferdig behandlet. Hvor mange potten skal fordeles på, vil først bli klart etter at akseptfristen har gått ut.

Når det gjelder vilkårene som er satt for å kvalifisere for tilskudd, er disse utformet nettopp for å sikre at det er fiskerne som er hardest rammet, som treffes av ordningen. For det første er ordningen forbeholdt eiere av reketrålfartøy under 11 meter. Fartøy under 11 meter er prioritert fordi de har størst utfordringer med å fiske lengre ut, utenfor nullfiskeområdene. De øvrige vilkårene setter krav til blant annet registrering, omsetning og fartøyeiers alder, for å sikre at tilskudd tildeles fiskere som har fiske som hovedinntekt og ikke er dekket av alminnelige pensjonsordninger.

40 %-kravet skal sikre at det er fartøyene som reelt mister en stor andel av sine faste fangstområder, som følge av innføringen av nullfiskeområdene, som får tilbud om tilskudd. Kravet ble nedjustert fra 75 % til 40 % som følge av innspill i høringsprosessen. Jeg mener at kravet treffer godt for å sikre at det er de mest berørte fiskerne som får tilbud om tilskudd.

Ordningens ramme er i etterkant av høringen også styrket fra 15 mill. kroner til 25 mill. kroner, og sikrer dermed en større kompensasjon per berørte fisker innenfor ordningens ramme for maksimal utbetaling per søker. Potten vil fordeles likt mellom kvalifiserte søkere, og det er ikke åpnet for differensiering mellom søkerne basert på søkerens økonomiske tap.

Praktiseringen av 40 %-kravet følger av § 2 bokstav f i forskriften. Fartøyets eier må kunne sannsynliggjøre at over 40 prosent av fartøyets trålaktivitet i perioden 1. juli 2023 til 31. desember 2025 foregikk innenfor nullfiskeområdene i Oslofjorden. Det er søkeren som må oppgi nødvendig dokumentasjon. Vi mottok flere innspill gjennom høringsprosessen om at det ville bli utfordrende for de minste fartøyene som ikke benytter elektronisk sporing, å dokumentere slik aktivitet. Dette er hensyntatt i behandlingen av søknader. Garantikassen for fiskere har på sine nettsider opplyst om at søkere kan benytte alternativ dokumentasjon, og at trålaktivitet kan sannsynliggjøres med fangst, tråltimer eller fiskedøgn. Garantikassen for fiskere kan innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere søknadsgrunnlaget.

Avslutningsvis vil jeg opplyse om at det også skal opprettes en egen tilskuddsordning for andre redskapsgrupper enn reketrål, med en ramme på 5 millioner kroner. Også den vil gjelde for fartøy under 11 meter. Departementet arbeider nå med å fastsette regelverket for ordningen. Denne prosessen vil ikke forsinke tildeling eller utbetaling av tilskudd gjennom ordningen for reketrål.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

Regjeringen er opptatt av å føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi legger stor vekt på streng og effektiv bortvisning og utvisning av utlendinger som begår kriminalitet. Dette er viktig for kriminalitetsbekjempelsen, og for å sikre en rettferdig innvandringspolitikk som befolkningen har tillit til.

Representanten ber om tall på hvor mange utenlandske statsborgere som de siste fem årene er dømt til ubetinget fengsel i ett år eller mer. Tallene for de siste fem årene, med fordeling på statsborgerskap, fremgår av tabellen under:

Land 2021 2022 2023 2024 2025 Total

Litauen 26 35 50 50 53 214

Polen 41 45 25 38 32 181

Romania 12 21 23 29 17 102

Sverige 34 18 28 24 30 134

Albania 9 7 10 4 9 39

Nederland 9 7 2 3 12 33

Syria 12 17 10 20 13 72

Somalia 7 13 6 7 13 46

Irak 6 4 9 7 5 31

Storbritannia 2 5 3 8 10 28

Danmark 3 8 3 2 3 19

Tyskland 8 4 5 3 7 27

Spania 3 6 2 1 10 22

Vietnam 4 2 7 3 3 19

Eritrea 12 6 5 8 4 35

Ukraina 1 0 3 5 7 16

Andre land 77 61 64 72 81 355

Total 266 259 255 284 309 1 373

* Antall nyinnsettelser på dom og antall overføringer fra varetekt til dom

Representanten ber videre om tall på hvor mange av de utenlandske statsborgerne som er dømt til ubetinget fengsel i ett år eller mer som er utvist fra Norge, og hvor mange som ikke er utvist.

Hjemlene for utvisning av tredjelandsborgere fremgår av utlendingsloven §§ 66-68. Utvisningsadgangen varierer med utlendingens oppholdsstatus og, ved utvisning på grunn av straffbare forhold, med strafferammen. Utlendinger uten oppholdstillatelse kan for eksempel etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, utvises for forhold som kan føre til fengselsstraff, uten krav til strafferamme eller utmålt straff. Det er derfor ikke mulig å fremskaffe statistikk over antallet utlendinger som er idømt mer enn ett års ubetinget fengsel, uten å foreta en manuell gjennomgang av de enkelte utvisningssakene.

Utlendingsdirektoratets statistikk over antall avgjorte utvisningssaker etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, § 67 første ledd bokstav b og § 68 første ledd bokstav b de siste fem årene fremgår av tabellen under:

År 2021 2022 2023 2024 2025 2026, hittil Total

Ikke utvisning 367 342 395 314 357 219 1 994

Utvisning 173 224 269 362 346 237 1 611

Total 540 566 664 676 703 456 3 605

Tallene fordeler seg slik på statsborgerskap:

Statsborgerskap Ikke utvisning Utvisning Total

Syria 301 39 340

Somalia 287 41 328

Ukraina 85 114 199

Afghanistan 153 41 194

Eritrea 180 9 189

Russland 125 60 185

Storbritannia 41 138 179

Irak 103 48 151

Kina 9 126 135

USA 21 89 110

Iran 63 35 98

Albania 3 76 79

Tyrkia 25 50 75

Brasil 33 33 66

Statsløs 39 25 64

Serbia 21 38 59

Thailand 40 17 57

Colombia 11 44 55

Pakistan 32 17 49

Filippinene 30 17 47

Marokko 19 28 47

Kongo 41 3 44

Vietnam 18 25 43

Georgia 1 39 40

Kosovo 15 23 38

Nigeria 9 26 35

Chile 17 18 35

India 10 25 35

Canada 2 31 33

Belarus 3 30 33

Andre 257 306 563

Total 1 994 1 611 3 605

Representanten stiller avslutningsvis spørsmål om hva som er de vanligste årsakene til at utenlandske statsborgere som er dømt til alvorlig kriminalitet, likevel ikke blir utvist.

Selv om de objektive vilkårene til strafferamme er oppfylt, må utlendingsmyndighetene alltid foreta en vurdering av om utvisning er forholdsmessig overfor utlendingen selv eller vedkommendes familie/barn. Videre må det også vurderes om utlendingen er vernet mot retur til hjemlandet og derfor ikke kan utvises.

Årsakene til at utvisning vurderes som uforholdsmessig kan være varierte og sammensatte. Typiske årsaker er at straffen er lav, forholdet er for eksempel avgjort ved forelegg eller straffen er gjort betinget, utlendingen har lang botid, vedkommende kom for eksempel til Norge som barn, eller hensynet til utlendingens egne barn tilsier at utvisning er uforholdsmessig.

Jeg vil understreke at der utlendingen er dømt til lang fengselsstraff for alvorlig kriminalitet vil dette ha betydning i forholdsmessighetsvurderingen. Det skal da helt spesielle omstendigheter til for at utvisning blir ansett som uforholdsmessig. I slike tilfeller vil en beslutning om å ikke utvise ofte være begrunnet i at utlendingen er vernet mot utsendelse.

Av de 1 994 vedtakene om ikke utvisning, er 593 personer vernet mot retur:

År 2021 2022 2023 2024 2025 2026, hittil Total

Antall 117 101 148 106 91 30 593

Jeg bemerker avslutningsvis at utvisning av personer etter EØS-regelverket har egne vilkår i utlendingsloven § 122. De er ikke en del av statistikken presentert ovenfor.

Svar fra samferdselsministeren · 12.08.2026

Samferdselsdepartementet fastsetter overordende mål for Bane NOR sitt arbeid med sikkerhet. Det er imidlertid Bane NOR som har innsikt i og ansvar for å vurdere hvilke konkrete tiltak som bør gjennomføres og i hvilken rekkefølge. Jeg har tillit til at Bane NOR gjør kloke prioriteringer knyttet til sikring av planoverganger innenfor de økonomiske rammene for jernbanesektoren som Stortinget fastsetter. Bane NOR har opplyst at det ikke benyttes en enkeltstående rangering av planoverganger som grunnlag for prioritering av investeringstiltak. Prioriteringene skjer på bakgrunn av en samlet vurdering av blant annet risikobilde, sikkerhetseffekt, eksisterende sikringstiltak, trafikkforhold, kostnader og forventet nytte av tiltakene. Prosjektene ved Tomter og Slitu (Brødremoen) er heller ikke direkte sammenlignbare. Tiltaket på Brødremoen innebærer etablering av en kulvert som gjør det mulig å legge ned fire usikrede planoverganger, hvorav én er i daglig bruk. Tre av planovergangene har tidligere vært sikret gjennom ringerutiner. Tiltaket gir dermed en permanent reduksjon i antall planoverganger og fjerner flere usikrede krysningspunkter mellom vei og jernbane.

Prosjektet som tidligere ble utredet på Tomter, hadde en annen innretning. Undergang og overgangsbro for gående og syklende, ville redusert risikoeksponeringen for myke trafikanter, men planovergangen ville fortsatt blitt opprettholdt for vegtrafikk.Tomter planovergang er i dag sikret med helbommer, lys- og lydvarsling samt hinderdeteksjon. De fleste registrerte hendelsene er knyttet til at personer krysser sporet etter at veisikringsanlegget er aktivert og bommene har gått ned. Hendelsene er dermed i stor grad knyttet til manglende etterlevelse av signaler, bommer og øvrige trafikkregler. Bane NOR vurderer dagens situasjon ved Tomter som forsvarlig innenfor gjeldende regelverk. Vurderingen bygger på risiko, registrerte hendelser, eksisterende sikringstiltak og effekten av kompenserende tiltak. Planovergangen følges opp gjennom løpende risikovurderinger og registrerte hendelser. Dersom risikobildet endrer seg, eller eksisterende tiltak ikke vurderes som tilstrekkelige, vil behovet for ytterligere tiltak bli vurdert på nytt.