Erlend Wiborg

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

Regjeringen er opptatt av å føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi legger stor vekt på streng og effektiv bortvisning og utvisning av utlendinger som begår kriminalitet. Dette er viktig for kriminalitetsbekjempelsen, og for å sikre en rettferdig innvandringspolitikk som befolkningen har tillit til.

Representanten ber om tall på hvor mange utenlandske statsborgere som de siste fem årene er dømt til ubetinget fengsel i ett år eller mer. Tallene for de siste fem årene, med fordeling på statsborgerskap, fremgår av tabellen under:

Land 2021 2022 2023 2024 2025 Total

Litauen 26 35 50 50 53 214

Polen 41 45 25 38 32 181

Romania 12 21 23 29 17 102

Sverige 34 18 28 24 30 134

Albania 9 7 10 4 9 39

Nederland 9 7 2 3 12 33

Syria 12 17 10 20 13 72

Somalia 7 13 6 7 13 46

Irak 6 4 9 7 5 31

Storbritannia 2 5 3 8 10 28

Danmark 3 8 3 2 3 19

Tyskland 8 4 5 3 7 27

Spania 3 6 2 1 10 22

Vietnam 4 2 7 3 3 19

Eritrea 12 6 5 8 4 35

Ukraina 1 0 3 5 7 16

Andre land 77 61 64 72 81 355

Total 266 259 255 284 309 1 373

* Antall nyinnsettelser på dom og antall overføringer fra varetekt til dom

Representanten ber videre om tall på hvor mange av de utenlandske statsborgerne som er dømt til ubetinget fengsel i ett år eller mer som er utvist fra Norge, og hvor mange som ikke er utvist.

Hjemlene for utvisning av tredjelandsborgere fremgår av utlendingsloven §§ 66-68. Utvisningsadgangen varierer med utlendingens oppholdsstatus og, ved utvisning på grunn av straffbare forhold, med strafferammen. Utlendinger uten oppholdstillatelse kan for eksempel etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, utvises for forhold som kan føre til fengselsstraff, uten krav til strafferamme eller utmålt straff. Det er derfor ikke mulig å fremskaffe statistikk over antallet utlendinger som er idømt mer enn ett års ubetinget fengsel, uten å foreta en manuell gjennomgang av de enkelte utvisningssakene.

Utlendingsdirektoratets statistikk over antall avgjorte utvisningssaker etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, § 67 første ledd bokstav b og § 68 første ledd bokstav b de siste fem årene fremgår av tabellen under:

År 2021 2022 2023 2024 2025 2026, hittil Total

Ikke utvisning 367 342 395 314 357 219 1 994

Utvisning 173 224 269 362 346 237 1 611

Total 540 566 664 676 703 456 3 605

Tallene fordeler seg slik på statsborgerskap:

Statsborgerskap Ikke utvisning Utvisning Total

Syria 301 39 340

Somalia 287 41 328

Ukraina 85 114 199

Afghanistan 153 41 194

Eritrea 180 9 189

Russland 125 60 185

Storbritannia 41 138 179

Irak 103 48 151

Kina 9 126 135

USA 21 89 110

Iran 63 35 98

Albania 3 76 79

Tyrkia 25 50 75

Brasil 33 33 66

Statsløs 39 25 64

Serbia 21 38 59

Thailand 40 17 57

Colombia 11 44 55

Pakistan 32 17 49

Filippinene 30 17 47

Marokko 19 28 47

Kongo 41 3 44

Vietnam 18 25 43

Georgia 1 39 40

Kosovo 15 23 38

Nigeria 9 26 35

Chile 17 18 35

India 10 25 35

Canada 2 31 33

Belarus 3 30 33

Andre 257 306 563

Total 1 994 1 611 3 605

Representanten stiller avslutningsvis spørsmål om hva som er de vanligste årsakene til at utenlandske statsborgere som er dømt til alvorlig kriminalitet, likevel ikke blir utvist.

Selv om de objektive vilkårene til strafferamme er oppfylt, må utlendingsmyndighetene alltid foreta en vurdering av om utvisning er forholdsmessig overfor utlendingen selv eller vedkommendes familie/barn. Videre må det også vurderes om utlendingen er vernet mot retur til hjemlandet og derfor ikke kan utvises.

Årsakene til at utvisning vurderes som uforholdsmessig kan være varierte og sammensatte. Typiske årsaker er at straffen er lav, forholdet er for eksempel avgjort ved forelegg eller straffen er gjort betinget, utlendingen har lang botid, vedkommende kom for eksempel til Norge som barn, eller hensynet til utlendingens egne barn tilsier at utvisning er uforholdsmessig.

Jeg vil understreke at der utlendingen er dømt til lang fengselsstraff for alvorlig kriminalitet vil dette ha betydning i forholdsmessighetsvurderingen. Det skal da helt spesielle omstendigheter til for at utvisning blir ansett som uforholdsmessig. I slike tilfeller vil en beslutning om å ikke utvise ofte være begrunnet i at utlendingen er vernet mot utsendelse.

Av de 1 994 vedtakene om ikke utvisning, er 593 personer vernet mot retur:

År 2021 2022 2023 2024 2025 2026, hittil Total

Antall 117 101 148 106 91 30 593

Jeg bemerker avslutningsvis at utvisning av personer etter EØS-regelverket har egne vilkår i utlendingsloven § 122. De er ikke en del av statistikken presentert ovenfor.

Svar fra samferdselsministeren · 12.08.2026

Samferdselsdepartementet fastsetter overordende mål for Bane NOR sitt arbeid med sikkerhet. Det er imidlertid Bane NOR som har innsikt i og ansvar for å vurdere hvilke konkrete tiltak som bør gjennomføres og i hvilken rekkefølge. Jeg har tillit til at Bane NOR gjør kloke prioriteringer knyttet til sikring av planoverganger innenfor de økonomiske rammene for jernbanesektoren som Stortinget fastsetter. Bane NOR har opplyst at det ikke benyttes en enkeltstående rangering av planoverganger som grunnlag for prioritering av investeringstiltak. Prioriteringene skjer på bakgrunn av en samlet vurdering av blant annet risikobilde, sikkerhetseffekt, eksisterende sikringstiltak, trafikkforhold, kostnader og forventet nytte av tiltakene. Prosjektene ved Tomter og Slitu (Brødremoen) er heller ikke direkte sammenlignbare. Tiltaket på Brødremoen innebærer etablering av en kulvert som gjør det mulig å legge ned fire usikrede planoverganger, hvorav én er i daglig bruk. Tre av planovergangene har tidligere vært sikret gjennom ringerutiner. Tiltaket gir dermed en permanent reduksjon i antall planoverganger og fjerner flere usikrede krysningspunkter mellom vei og jernbane.

Prosjektet som tidligere ble utredet på Tomter, hadde en annen innretning. Undergang og overgangsbro for gående og syklende, ville redusert risikoeksponeringen for myke trafikanter, men planovergangen ville fortsatt blitt opprettholdt for vegtrafikk.Tomter planovergang er i dag sikret med helbommer, lys- og lydvarsling samt hinderdeteksjon. De fleste registrerte hendelsene er knyttet til at personer krysser sporet etter at veisikringsanlegget er aktivert og bommene har gått ned. Hendelsene er dermed i stor grad knyttet til manglende etterlevelse av signaler, bommer og øvrige trafikkregler. Bane NOR vurderer dagens situasjon ved Tomter som forsvarlig innenfor gjeldende regelverk. Vurderingen bygger på risiko, registrerte hendelser, eksisterende sikringstiltak og effekten av kompenserende tiltak. Planovergangen følges opp gjennom løpende risikovurderinger og registrerte hendelser. Dersom risikobildet endrer seg, eller eksisterende tiltak ikke vurderes som tilstrekkelige, vil behovet for ytterligere tiltak bli vurdert på nytt.

Svar fra samferdselsministeren · 07.08.2026

Bompengefinansiering er regulert i veglova § 27 og tilhørende bompengeregelverk, og forutsetter lokalpolitisk tilslutning. Det er også krav om Stortingets samtykke før oppstart av bompengeinnkreving. Iht. veglova § 27 kan bompenger brukes til alle tiltak som veglova gir hjemmel for, og er et virkemiddel for å finansiere veiprosjekter og tilhørende infrastruktur, herunder tiltak som bidrar til at vi når transportpolitiske mål. Dette kan være tiltak tilknyttet trafikksikkerhet, kollektivtransport og/eller gang- og sykkelveier. Det er også åpnet opp for at bompenger kan brukes til investeringer i faste anlegg og installasjoner for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporvogn og tunnelbane, samt til driftstiltak for kollektivtransport i byområder.

Bompenger skal brukes i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets samtykke i de konkrete bompengeproposisjonene. Bompenger skal ikke brukes til å dekke ordinære kommunale drifts- eller servicetiltak, som f.eks. offentlige toaletter.

Jeg er kjent med at det lokalt arbeides med en mulig bompengefinansiert bypakke i Moss, herunder en portefølje av prosjekter og tiltak. En eventuell bypakke i Moss er noe jeg vil måtte komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Svar fra samferdselsministeren · 07.08.2026

Jeg vil innledningsvis understreke at regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til trafikksikkerhet, framkommelighet og bedre forhold for gående og syklende, i tråd med målene i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Det er ikke lagt opp til omlegging eller større utbedringer på strekningen mellom E6 og Halden sentrum på rv. 204 i inneværende Nasjonal transportplan 2025–2036.

Statens vegvesen kan likevel opplyse om at det er avdekket behov for tiltak på strekningen. Bl.a. er det behov for et mindre tiltak på rv. 204 i Halden sentrum, i Marcus Thranes gate. Tiltaket omfatter ny sykkelvei inkl. busslommer og oppgradering av arealer på strekningen og er en del av hovednettet for sykkeltrafikk i Halden og skal bidra til tryggere forhold for myke trafikanter. I Statens vegvesens gjennomføringsplan 2026–2031 ligger tiltaket som aktuelt i perioden. Gjennomføringsplanen er en konkretisering av hvordan Statens vegvesen vil følge opp NTP. Den følger opp de transportpolitiske målene og er basert på de økonomiske rammene som ligger til grunn for NTP. Statens vegvesen vil vurdere tiltaket i lys av tilgjengelige økonomiske rammer, og innenfor etatens enhver tid gjeldende fullmakter.

Behovet for større tiltak på strekningen vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Personer uten lovlig opphold i Norge har svært begrensede rettigheter, fordi de plikter å forlate Norge som følge av at norske utlendingsmyndigheter har vurdert at de ikke har grunnlag for opphold i landet. Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 3232 fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg, har alle mennesker noen grunnleggende rettigheter, uavhengig av deres oppholdsstatus.

Det er krevende å balansere ulike rettigheter og plikter, men etter min vurdering har vi funnet en hensiktsmessig balanse på dette feltet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 07.07.2026

Jeg takker stortingsrepresentanten for spørsmålet. Jeg kjenner ikke omstendighetene som ligger til grunn for eksemplet det vises til, og svarer derfor generelt.

Som stortingsrepresentanten peker på er hovedformålet med bestemmelsen å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv ved kysten. Byggeforbudet gjelder i utgangspunktet alle typer tiltak uavhengig av art og størrelse. Bestemmelsen er vid, og tiltak på eksisterende bygg kan derfor omfattes av byggeforbudet. De eneste unntakene som uttrykkelig framgår av bestemmelsen er fasadeendringer og fradeling ved innløsning av bebygd festetomt. For tiltak av den typen som beskrives her, og som ikke omfattes av unntakene i bestemmelsen, vil det derfor som utgangspunkt være behov for dispensasjon. Dette gjelder likevel ikke der kommunen har fastsatt annen byggegrense i plan.

Jeg er opptatt av at saksbehandlingen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Regelverket gir rom for å få på plass praktiske rutiner mellom kommunen og berørte myndigheter for å avklare hvilke søknader om dispensasjon som må forelegges statlige og regionale myndigheter.

Jeg forstår at behov for dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen kan oppleves lite treffende i saker som gjelder rene innvendige tiltak som ikke berører de hensynene som byggeforbudet i strandsonen er ment å ivareta. Jeg vil derfor ta med meg problemstillingen i det videre arbeidet og vurdere om det er behov for presiseringer.

Svar fra finansministeren · 02.07.2026

Fordelen av fri bolig for forsvarpersonell som tjenestegjør i utlandet skattlegges etter de alminnelige reglene om fri bolig i arbeidsforhold. Skattereglene likebehandler fri bolig for ansatte i privat og offentlig sektor. Likebehandlingen har eksistert siden 2008, jf. Ot. prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 4. Før 2008 gjaldt et særlig praksisbasert skattefritak for fri bolig i utlandet bare for offentlig ansatte. Denne praksisen ble imidlertid underkjent av Høyesterett som usaklig forskjellbehandling i Rt. 2007 s. 302. Det finnes imidlertid enkelte særregler som for eksempel for statsministerboligen samt lempeligere regler for å komme inn under pendlerreglene for stortingsrepresentanter mv.

Utgangspunktet og hovedregelen etter skatteloven § 5-1 er at helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold utgjør en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, og at fordelen skattlegges som ordinær lønn.

Et sentralt unntak fra skatteplikt følger av de alminnelige pendlerreglene. I den grad boligen i utlandet ville utgjort en fradragsberettiget merkostnad til pendlerbolig for den ansatte, kan arbeidsgiver dekke pendlerboligen skattefritt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q, jf. skatteloven § 6-13. Fradragsrett og skattefritak forutsetter at arbeidstaker oppfyller de alminnelige vilkårene i pendlerreglene om pendlerstatus og merkostnad til bolig, herunder krav om å disponere og ha kostnader til bolig Norge og at den ansatte pendler tilstrekkelig ofte dit (reisehyppighet).

Kravene til reisehyppighet vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Kravene er forskjellige for familiependlere og enslige pendlere. Videre stilles det lempeligere krav til reisehyppighet ved pendling mellom Norge og utlandet enn innad i Norge. Dersom familien blir boende i boligen i Norge, stilles det ingen krav til reisehyppighet. Dersom familien følger med til utlandet, kan en likevel anses som pendler og følger da samme krav til reisehyppighet som enslige pendlere. Etter skattepraksis stilles det som utgangspunkt krav om to hjemreiser i året for tjenestested utenfor Europa, fire hjemreiser i året innenfor Europa og åtte hjemreiser i året ved tjenestested i Sverige, Danmark eller Finland.

Jeg nevner for ordens skyld at pendleres besøksreiser til hjemmet er fradragsberettiget innenfor reglene om reisefradrag i skatteloven § 6-44, og at arbeidsgiver kan dekkes slike reiser skattefritt innenfor de samme rammene.

I tillegg er det enkelte lempeligere særregler for skattlegging av fri bolig i utlandet. Det fastsettes for eksempel ingen fordel av helt eller delvis fri bolig som ikke anses som selvstendig, jf. forskrift til skatteloven § 5-12-35. Skattereglene for fri bolig i utlandet er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2025/2026, B-12-1.4 Fri bolig i utlandet ( https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/b-12-bolig--fri-bolig/B-12.001/B-12.008/)

Arbeidstakere som tjenestegjør i utlandet tilstås også ofte ulike tillegg, ytelser og godtgjørelser fra arbeidsgiver, som blant annet kan ta høyde for eventuelle reisekostnader og andre merkostnader mv. ved utenlandsoppholdet. For offentlig ansatte viser jeg blant annet til særavtalene i staten om tillegg, ytelser og godtgjørelser for henholdsvis ansatte i utenrikstjenesten og for personell som tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet samt til særavtale om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Store deler av slike tillegg mv. kan være skattefrie innenfor rammene for særskilt skattefritak for dekning av økte levekostnader i utlandet etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav d.

Det finnes også andre særordninger og fritak for ansatte som tjenestegjør i utlandet. Jeg viser særlig til at forsvarspersonell som tjenestegjør i utlandet ofte kan falle inn under særreglene i skatteloven § 2-1 åttende ledd for «utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstaker som tjenestegjør i NATO med fast tjenestested i utlandet». I slike tilfeller er lønnen fra den norske stat fritatt fra skatt til kommune og fylkeskommune etter skatteloven § 2-36 tredje ledd annet punktum. Det vil si at lønnen fra den norske stat bare ilegges fellesskatt (8,25 pst. i 2026), trinnskatt og trygdeavgift.

Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i reglene for å skattlegge fri bolig i utlandet for ansatte og personell i Forsvaret. Det vil være uheldig om man igjen skal innføre særskilte skattefritak for slike ytelser for enkelte grupper av skattytere, og det bør være et mål om størst mulig grad å likebehandle skattytere med fri bolig i utlandet. Dette bidrar også til et enklere regelverk.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.06.2026

Henvendelsen er oversendt fra arbeids- og inkluderingsministeren til meg for besvarelse.

Hovedføringen i den nasjonale innvandringspolitikken er at innvandringen til Norge skal være kontrollert, bærekraftig og rettferdig. Personer uten lovlig opphold i Norge har svært begrensede rettigheter i Norge. Det innebærer at personer uten lovlig opphold plikter å forlate Norge. De har ikke rett til å arbeide, svært begrenset rett til helsehjelp, ikke rett til sosiale tjenester eller omsorgstjenester, og kun de som tidligere har søkt asyl har tilbud om bolig, på asylmottak. Dette gjør det krevende å klare seg som utlending uten lovlig opphold i Norge.

Menneskerettighetene tilsier likevel at alle mennesker har noen grunnleggende rettigheter, uavhengig av deres oppholdsstatus. Det er ansatte i førstelinjetjenester på kommunalt eller regionalt nivå som møter disse menneskene og må avgjøre hvordan denne gruppens grunnleggende behov skal møtes. Gjeldende retningslinjer krever ofte utøvelse av skjønn.

Det er opp til kommunale myndigheter å bestemme hvordan de vil håndheve gjeldende regler, og jeg ønsker ikke å mene noe om hva tilgjengelige kommunale midler skal benyttes til, så lenge dette er innenfor nasjonalt regelverk.

Offentlige tjenester til personer uten lovlig opphold i Norge er for øvrig ikke en ny problemstilling, jeg viser til orientering til en rapport fra FAFO fra 2021 om bistand til irregulære migranter i norske storbyer, der dette er tema: Irregulær bistand | Fafo-rapport 2021:15.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 22.06.2026

SSB publiserer offentlig tilgjengelig statistikk om sysselsetting blant innvandrere etter botid, herunder familieinnvandrede, i statistikktabell 12694. Botid i denne statistikken kan detaljeres for hvert år opp til 7 års botid, etter det er kategoriene bosatt fra 7 inntil 10 år, fra 10 inntil 15 år og fra 15 år og mer. Kategorien for familieinnvandrede kan kun fordeles mellom familieinnvandrede til flyktninger og øvrige familieinnvandrede.

Det er ikke mulig å avgrense statistikken til heltidsarbeid. Kjønn kan imidlertid inngå som inndelingsvariabel. Mitt departement sitter ikke på mer detaljerte tall enn det som fremgår av SSBs publiserte statistikk. Jeg baserer derfor mitt svar på statistikken som ligger tilgjengelig på SSBs nettsider og må be representanten selv bestille ytterligere statistikk direkte fra SSB hvis det er ønskelig.

Nedenfor følger en oversikt per 4. kvartal 2024 over sysselsettingen blant familieinnvandrede, fordelt etter botid og kjønn. Jeg har inkludert botid for hvert år opp til 7 års botid. Deretter har jeg tatt med kategoriene bosatt fra 7 inntil 10 år og bosatt fra 10 inntil 15 år. Det skilles også mellom familieinnvandrede til flyktninger og andre familieinnvandrere.

Sysselsetting av familieinnvandrere per 4. kvartal 2024, SSB (i prosent):

Begge kjønn Kvinner Menn

Familieinnvandrede, flukt

Bosatt under 1 år 7,3 5,0 19,4

Bosatt fra 1 inntil 2 år 19,5 13,2 45,8

Bosatt fra 2 inntil 3 år 29,1 21,7 52,7

Bosatt fra 3 inntil 4 år 38,1 31,6 59,5

Bosatt fra 4 inntil 5 år 49,3 40,6 71,1

Bosatt fra 5 inntil 6 år 51,5 45,2 67,9

Bosatt fra 6 inntil 7 år 48,5 42,7 63,2

Bosatt fra 7 inntil 10 år 58,5 53,7 69,8

Bosatt fra 10 inntil 15 år 64,0 61,1 69,0

Familieinnvandrede, ellers

Bosatt under 1 år 36,8 29,1 56,8

Bosatt fra 1 inntil 2 år 53,5 46,9 67,9

Bosatt fra 2 inntil 3 år 62,7 57,2 71,4

Bosatt fra 3 inntil 4 år 63,7 60,3 73,3

Bosatt fra 4 inntil 5 år 67,2 64,9 75,1

Bosatt fra 5 inntil 6 år 69,9 68,6 74,7

Bosatt fra 6 inntil 7 år 72,0 70,7 76,5

Bosatt fra 7 inntil 10 år 74,4 74,0 75,8

Bosatt fra 10 inntil 15 år 75,2 75,9 73,4

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

Bane NOR har ansvar for sikkerheten knyttet til jernbanedriften ved planoverganger. Bane NOR opplyser om at planovergangen er sikret med bommer og tekniske sikringsanlegg, og risikonivået følges opp gjennom jevnlige vurderinger og systematisk hendelsesoppfølging. Det er installert hinderdeteksjon ved anlegget og Bane NOR jobber også med andre operative og forebyggende tiltak, blant annet informasjon og holdningsskapende arbeid for å hindre ulovlig kryssing, forbedret skilting og merking, tekniske oppgraderinger som varsling og belysning, samt systematisk oppfølging av hendelser og risiko.

Bane NOR vurderer dagens situasjon som forsvarlig innenfor gjeldende regelverk. Vurderingen bygger på en samlet gjennomgang av risiko, eksisterende sikringstiltak og effekten av kompenserende tiltak. Dersom risikobildet endrer seg, eller effekten av eksisterende tiltak ikke er tilstrekkelig, vil behovet for ytterligere tiltak bli vurdert på nytt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Representanten skriver at manglende gjennomføring av returer svekker tilliten til asylsystemet og kan bidra til at flere oppholder seg ulovlig i landet over tid. Dette er jeg helt enig i. Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i representantens beskrivelse av at Norge over tid skal ha hatt betydelige utfordringer knyttet til retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Norske myndigheter har over mange år jobbet langsiktig og helhetlig med retur av personer uten lovlig opphold, noe som har resultert i at vi dag har en mindre gruppe med utreisepliktige i Norge enn vi hadde for noen år siden.

Representanten viser videre til at andre europeiske land har innført nye tiltak for å øke returandelen, herunder styrket samarbeid med opprinnelsesland og økt bruk av retursentre. Hva gjelder samarbeidet med opprinnelsesland, så har Norge i lang tid hatt særskilte spesialutsendinger for utlendingssaker plassert ved norske ambassader i land der migrasjonssamarbeidet har vært utfordrende. Dette gir oss god kontakt med relevante myndigheter og nødvendig kunnskap om hva som må gjøres for å gjennomføre returer. Dette er en ordning ingen andre europeiske land har i samme utstrekning, og dette bidrar til at Norge gjennomfører returer til land som andre europeiske land ikke greier å returnere til.

Jeg vil understreke at ingen europeiske land har tatt i bruk såkalte retursentre utenfor Europa. Flere land ser imidlertid på løsninger for dette, også Norge. Vi leder et nordisk samarbeid der vi ser på muligheten for å opprette retursentre, asylsentre eller andre ordninger med trygge tredjeland. Jeg vil også nevne at EU nettopp ble enig om en ny returforordning, som Norge vil være bundet av som Schengen-land. Forordningen fastsetter det nødvendige juridiske rammeverket for å kunne opprette slike retursentre. Forordningen vil også øke antallet returer fra EU og Schengen-området og vil redusere sekundærmigrasjon internt i Europa. Dette vil komme Norge til gode i form av lavere asylankomster på sikt.

Et lands returportefølje påvirkes av hvor mange asylsøknader landet mottar, innvilgelsesprosenten mv. Hva gjelder statistikken over antall gjennomførte returer, er denne dessverre ulik fra land til land. Det gir derfor liten mening å sammenligne statistikken direkte. Retureffektivitet kan beregnes ved å summere antallet returvedtak i en periode med registrert utreise i en gitt periode, og dele dette tallet på antallet gjeldende returvedtak. Dette gjelder saker der det er fattet returvedtak, og utreise fra Schengen-området er registrert. UDI rapporterer at retureffektiviteten i Norge var på ca. 75 % i 2024 og 2025.

I følge Eurostat mottok 118 000 tredjelandsborgere returvedtak fra EU-land i fjerde kvartal 2025, mens i underkant av 34 000 personer ble returnert fra EU-land. Hvis man følger fremgangsmåten for utregning av retureffektivitet angitt ovenfor, gir dette en retureffektivitet på ca. 29 % i EU.

Svar fra samferdselsministeren · 15.06.2026

Ved Mysen trafikkstasjon ble det i 2025 gjennomført 2750 praktiske førerprøver. Av dette ble 235 prøver avviklet i motorsykkelklassene A1, A2 og A. Det er riktig at Mysen trafikkstasjon, i likhet med mange andre trafikkstasjonene i landet, har fått redusert åpningstid de siste årene. Stasjonen har nå åpent tre dager i uka, men det betyr ikke at tjenestene som leveres ved stasjonen er redusert. For eksempel leveres det stort sett praktiske førerprøver ved trafikkstasjonen fem dager i uka.

Besøkstallene ved trafikkstasjonen har blitt betydelig redusert de siste årene. Dette skyldes en satsning på digitale selvbetjeningsløsninger som nå tilbys på nett 24/7. Samlet sett betyr det at det totale tilbudet i praksis har blitt betydelig mer tilgjengelig for kundene enn tidligere. Statens vegvesen tilstreber et best mulig tjenestetilbud, samtidig som de må oppfylle overordnede krav om effektiv drift. Når besøkstallene er betydelig redusert, må dette få konsekvenser for hvor ofte tjenestene er tilgjengelige fysisk på stasjonen.

Praktiske førerprøver er, sammen med god føreropplæring, et viktig bidrag i arbeidet med nullvisjonen. Et godt prøveområde er avgjørende for å vurdere kandidatenes kompetanse.

Praktisk førerprøve for motorsykkel består av to hoveddeler; oppgaver i kjøregård og trafikal prøve. Disse prøvene har så langt blitt gjennomført samlet, og er derfor avhengig av kort avstand mellom kjøregård og et godt trafikalt prøveområde.

I 2020 var det en dødsulykke i en kjøregård hvor føreren omkom i forbindelse med føreropplæring på motorsykkel. Hendelsen ble gransket av Statens Havarikommisjon, som i sin rapport kom med sikkerhetstilrådninger til Statens vegvesen. Som en følge av tilrådningene, satte Vegvesenet nye krav til sikkerhetssoner og gjennomførte omfattende risikovurderinger av alle de 52 kjøregårdene som de har ansvar for, og som blir brukt i forbindelse med den praktiske prøven på A-klassene.

For de kjøregårdene som ikke hadde tilfredsstillende sikkerhetsnivå, har det noen steder vært mulig å gjennomføre tiltak. For de kjøregårdene som ikke hadde tilfredsstillende areal til å gjennomføre kjøregårdsoppgavene, ble det konkludert med at det må skaffes nye egnede områder. Kjøregården ved Mysen trafikkstasjon er et av områdene som ikke oppfyller de nye kravene. Det er derfor iverksatt midlertidig kompenserende tiltak for å bedre sikkerheten på området, inntil en ny løsning er på plass. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe nye arealer til kjøregårder innenfor akseptable kostnadsrammer.

For å opprettholde et tilbud med førerprøver på motorsykkel på Mysen, med tilfredsstillende sikkerhet, foreslår Statens vegvesen en løsning med å dele den praktiske prøven i to deler. Oppgavene i kjøregård gjennomføres på et areal hvor sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt. Denne delen av prøven kan gjennomføres tidligere i opplæringsløpet, og kan kombineres med den ordinære opplæringen ved trafikkskolen. For kandidatene på Mysen vil denne prøven kunne gjennomføres ved Hafslund trafikkstasjon. Den trafikale prøven vil som før avholdes på Mysen. Statens vegvesen mener at dette er en løsning som vil bedre sikkerheten i prøvegjennomføringen, og samtidig ivareta et godt lokalt tilbud.

Statens vegvesen ser for seg å fortsatt levere et fullverdig tilbud ved trafikkstasjonen i Mysen, med de justeringer som vil måtte skje ved innføring og økt bruk av digitale løsninger.

Svar fra samferdselsministeren · 15.06.2026

Jeg viser til tidligere svar på representantens spørsmål nr 2032, 2362 og 2444. Arbeidet med NTP for perioden 2029 til 2040 er godt i gang. Oppdatert informasjon om effektpakken som gir To tog i timen til Fredrikstad, vil være en del av beslutningsgrunnlaget som benyttes inn i revideringen av NTP 2029-2040.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 10.06.2026

Forurensningssituasjonen i Oslofjorden er alvorlig, og vi ser en negativ utvikling i en rekke andre norske fjorder. Dårlig rensing av avløpsvann er en hovedårsak. Mange kommuner oppfyller ikke kravene til rensing av avløpsvann som følger av tillatelse etter forurensningsloven. Dette har alvorlige konsekvenser ikke bare for miljøet, men også muligheten for å bygge boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet sendte i fjor sommer et brev til alle kommuner med tydelige forventninger om å få på plass oppgraderte avløpsrensinger raskt, slik at de oppfyller rensekravene. Samtidig presiserte departementene tolkningen av plan- og bygningsloven dithen at byggestopp først oppstår i de tilfellene kommunen som ansvarlig forurenser, eller statsforvalteren, har innført tilknytningsstopp. Er det gitt byggetillatelse før innføringen av tilknytningsstopp, kan kommunen som anleggseier likevel tillate tilknytning for de bygningene det gjelder. I samme brev ba vi statsforvalteren følge opp og skjerpe håndhevingen av kravene i forurensningsregelverket, og, om nødvendig, ta i bruk alle virkemidler i forurensningsloven. Statsforvalteren har ansvar for å sikre at kommuner overholder krav på avløpsområdet, og skal reagere når det ikke skjer. Statsforvalteren kan fatte pålegg med hjemmel i forurensningsloven for å sikre etterlevelse av krav. Slike pålegg kan for eksempel gå ut på tilknytningsstopp til renseanlegget, der dette anses nødvendig. Vedtak om pålegg forutsetter at det foreligger et ulovlig forhold, og at det er forholdsmessighet mellom tiltaket som pålegges og miljøkonsekvensene.

Departementene pekte i brevet på at det vil være relevant å vurdere om tilknytningen skjer samtidig eller i nær tidsmessig sammenheng med en planlagt oppgradering av renseanlegget, eller om det kan gjennomføres andre tiltak som reduserer eller forhindrer økt utslipp og negative miljøkonsekvenser. Departementene understrekte at det var særlig viktig at innsatsen prioriteres mot tettbebyggelser med anlegg som utgjør størst miljørisiko, i form av størst etterslep og/eller manglende fremdrift i nødvendig oppgraderingsarbeid.

Statsforvalteren i Østfold, Oslo, Buskerud og Akershus er forurensningsmyndighet og følger opp flere av de største tettbebyggelsene langs Oslofjorden. Jeg legger til grunn at Statsforvalteren utøver sin myndighet i tråd med lov og styringssignaler, og at vedtakene bygger på grundige vurderinger. I denne saken er det foreløpig ikke fattet vedtak, men varslet at tilknytningsstopp kan bli aktuelt. Et vedtak fra Statsforvalteren om tilknytningsstopp kan påklages til Miljødirektoratet på vanlig måte.

Svar fra finansministeren · 08.06.2026

Regjeringen prioriterer å legge til rette for fortsatt god økonomisk utvikling, og med det gjøre hverdagen til nordmenn bedre. Det viktigste regjeringen da kan gjøre, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Utgangspunktet er godt, for de siste to årene har husholdningene fått økt kjøpekraft, siden lønningene har vokst raskere enn prisene. Det er også utsikter til reallønns-vekst i år. I tillegg har ledigheten holdt seg lav. Å ha en jobb å gå til, med en lønn som over tid gir økt kjøpekraft, er bunnplanken for trygghet i folks liv og hverdagsøkonomi. Innenfor ansvarlige rammer har regjeringen de siste årene også gjennomført målrettede tiltak for å bedre folks økonomi.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelsundersøkelse brukte nordmenn 11,3 mrd. kroner på grensehandel i 2025. Dette er en økning på 2,2 pst. fra 2024, målt i nominelle kroner. Til sammenligning var den gjennomsnittlige norske prisveksten på 3,0 pst. i 2025. Samtidig finner SSB at antall dagsturer til utlandet trolig har gått noe ned i 2025. Samlet tyder dette på at grensehandelen reelt sett har vært om lag uendret fra 2024 til 2025. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Omsetningen i detaljhandelen (utenom motorvogner) endte ifølge SSB på 683 mrd. kroner (ekskl. merverdiavgift) i 2025. Nivået på grensehandel utgjør med andre ord under 2 pst. av detaljhandelen i Norge.

Sverige senker merverdiavgiften på næringsmidler midlertidig fra 12 pst. til 6 pst. i perioden 1. april 2026 – 31. desember 2027. Dersom reduksjonen veltes fullt over i prisene, vil avgiftsreduksjonen gi 5,4 pst. lavere priser på berørte varer. En reduksjon i norsk merverdi-avgift på næringsmidler til 6 pst. ville gi et årlig provenytap på i størrelsesorden 19 mrd. kroner. Selv med en slik reduksjon er det grunn til å tro at mye av grensehandelen vil bestå. Dels fordi prisen på mange varer fremdeles ville være høyere i Norge enn i Sverige selv med lik merverdiavgiftssats, og dels fordi kjøp av varer med redusert merverdiavgift i Norge utgjorde om lag halvparten av nordmenns totale grensehandel. En stor del av grense¬handelen berøres med andre ord ikke direkte av redusert merverdiavgift på næringsmidler.

Reduksjoner i merverdiavgiften på næringsmidler er et kostbart og lite målrettet tiltak for å støtte husholdninger som sliter med høye matpriser. Det er personer med de høyeste inntektene som bruker mest på mat, og som får mest i kronemessig støtte ved redusert merverdiavgift. Det er også usikkert hvor mye av reduksjonen i merverdiavgift som kommer forbrukeren til gode. Det avhenger av graden av overvelting i prisene til forbrukerne. For en gjennomgang av overvelting ved avgiftsendringer viser jeg til Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, boks 27.1.

Avgiftskutt kan redusere prisene og midlertidig trekke ned prisveksten. Underliggende prisvekst påvirkes imidlertid langt mindre. Det vil i tillegg, med mindre avgiftslettelsene dekkes inn med andre skatte- og avgiftsøkninger, innebære en overføring av penger til husholdninger og bedrifter. På mellomlang sikt bidrar det til økt aktivitet i økonomien. Det kan føre til økt press på priser og lønninger, og dermed gi økt prisvekst over tid.

Regjeringen tar utfordringer med grensehandel på alvor. Ett tiltak som regjeringen har prioritert høyt har vært å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet har Konkurransetilsynet fått økte bevilgninger og flere virkemidler. Regler om markedsetter-forskning i konkurranseloven trådte i kraft 1. juli 2025. Det gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn tidligere mot alvorlige konkurranseproblemer. Markedsetterforskning gjelder for alle markeder. Bedre konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen fordi effektiv konkurranse kan bidra til økt innovasjon og et bedre dagligvaretilbud til forbrukerne.