Ingrid Fiskaa

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 16.09.2026

Regjeringens forslag til kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer, som ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025, er i hovedsak i tråd med anbefalingene og beregningene fra oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19. Her ble det anslått at om lag 650 personer ville kunne oppfylle kriteriene for å motta kompensasjon. Videre ble det anslått at om lag 85 % av kompensasjonsutbetalingene ville kunne komme i 2026. Anslaget er estimert til 434 millioner kroner etter fradrag for tidligere utbetalinger. Dette er det som er bevilget for 2026.

Kommisjonsrapporten presiserte at det er stor grad av usikkerhet både når det gjelder anslaget på antall personer som oppfyller vilkårene, og fradrag pga. tidligere utbetalte arbeidsgiverfinansierte erstatninger. I tillegg er det usikkerhet knyttet til når søknadene kommer inn. Dette vil bli nærmere omtalt i nysalderingsproposisjonen for statsbudsjettet for 2026. Denne skal etter planen legges frem i slutten av november.

Min oppfordring er at oljepionerer eller etterlatte som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 16.09.2026

Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Prop. 7 L (2025-2026) og er nedfelt i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar, som ble vedtatt i Stortinget 16. desember 2025.

Søknadene om kompensasjon behandles av Oljepionernemnda. Jeg har innhentet opplysninger om årsaken til avslag. Den største andelen av avslagene, ca. 64 prosent, er begrunnet med at søkerne ikke har en av sykdommene som er nevnt i loven. Listen over sykdommer tar utgangspunkt i anbefalingene fra oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19. Som det er redegjort for i lovproposisjonen, la departementet ved utformingen av listen til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen.

Videre er om lag 13 prosent av avslagene begrunnet med at søkerne ikke har arbeidet i noen av de arbeidstakergruppene som er omfattet av kompensasjonsordningen. Hvilke arbeidstakergrupper som er omfattet av loven er også basert på kommisjonsrapporten. Ifølge flertallet i kommisjonen var de som jobbet innenfor de arbeidstakergruppene som nevnes i loven særlig utsatt for eksponering som var ulik kjemisk eksponering i arbeidslivet for øvrig i den aktuelle tidsperioden. Dette var også kommisjonens hovedbegrunnelse for at det burde etableres en særskilt kompensasjonsordning.

Andre årsaker til at søknader blir avslått er bl.a. at søkerne har jobbet i en tidsperiode som ikke er omfattet av ordningen eller at eksponeringstiden har vært for kort.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.08.2026

Alle barn som blir født i Norge (herunder Svalbard) får tildelt et fødselsnummer og blir registrert i Folkeregisteret på grunnlag av fødselsmelding fra helsevesenet. Når fødselsmeldingen mottas, registreres i Folkeregisteret blant annet barnets fødselsdato, kjønn, fødested og opplysninger om mor.

Når et barn fødes i Norge av utenlandske foreldre som ikke er bosatt i Norge, registreres i Folkeregisteret i utgangspunktet barnet og kvinnen som har født barnet, og barnets far dersom farskapet følger av reglene i barneloven.

Etablering av juridisk farskap er regulert i barneloven, og jeg har derfor fått innspill fra Barne- og familiedepartementet. Barne- og familiedepartementet har opplyst følgende om reglene for farskap:

«I de tilfeller foreldrene er gift, vil farskapet som den klare hovedregel følge pater-est prinsippet. I slike tilfeller vil det legges til grunn at farskapet følger «beinveges av utanlandsk lov», og det vil dermed kunne registreres i Folkeregisteret etter barneloven § 85 første ledd.

I andre tilfeller må farskapet fastsettes etter norsk rett eller etter utenlandsk rett før det kan registreres. Farskap kan fastsettes etter norsk rett etter reglene i barneloven dersom norske myndigheter har jurisdiksjon etter barneloven § 81. For at farskap skal kunne fastsettes etter norsk rett, må enten mor, barnet og/eller far ha «vanleg bustad i Noreg», jf. barneloven § 81. Det må gjøres en konkret vurdering av vilkåret «vanleg bustad» etter barneloven § 81.

Farskap fastsatt etter utenlandsk rett kan anerkjennes etter reglene i barneloven § 85 andre ledd. Farskap som er anerkjent eller erklært i henhold til reglene i barneloven, registreres i Folkeregisteret etter reglene i folkeregisterlovgivningen.»

Folkeregistermyndigheten utsteder på forespørsel fødselsattest for barn som er født eller adoptert i Norge. Også utenlandske foreldre som får barn i Norge, kan be om å få fødselsattest, dersom de f.eks. trenger det til å dokumentere fødselen i sitt hjemland. Innholdet i fødselsattesten bygger på registreringen i Folkeregisteret. Er ikke foreldrene gift, skal fars navn angis kun dersom farskapet er fastsatt etter bestemmelsene i barneloven, oftest ved at folkeregistermyndigheten har mottatt farskapserklæring eller melding fra NAV om at farskapet er endelig fastsatt. Dersom farskapet blir avklart i ettertid, kan det utstedes ny fødselsattest som også viser fars navn.

Svar fra samferdselsministeren · 07.07.2026

E39 Bokn–Bømlafjorden er eitt av prosjekta mellom Stavanger og Bergen som skal bidra til ein meir effektiv, trafikksikker og føreseieleg veg, med mål om betre framkomst. Dagens E39 mellom Bokn og Bømlafjorden har over 50 prosent fleire drepne og hardt skadde enn landsgjennomsnittet for riksvegar. Vegen er smal og svingete, med over 250 avkøyrsler og kryss.

Det er mange omsyn som må vegast opp mot kvarandre når ein planlegg ny veg. Kommunedelplanen er utarbeida med konsekvensutgreiing. I dette arbeidet er verknader for både prissette og ikkje-prissette verknader vurderte. Dei ikkje-prissette tema omfattar mellom anna naturressursar, naturmangfald, landskapsbilete, friluftsliv/by- og bygdeliv og kulturarv. Konsekvensutgreiinga viser at prosjektet vil ha negative verknader for fleire av desse tema. Samtidig viser utgreiingar at prosjektet vil gje betre framkomst, kortare reisetid og avlastning på eksisterande veg og gjennom lokalsamfunn langs strekninga. Dagens E39 vil bli behalde som lokalveg med mellom anna tilkomst til ei rekke eigendommar. Reisande til og frå Bokn, Tysvær og Sveio vil få tilkomst til ny E39 via fleire planlagde kryss som koplar den nye vegen til både E134, fylkesvegar og kommunale vegar.

I kommuneplanarbeidet er det vurdert ulike vegstandardar – både smalare veg og redusert fartsgrense. Dei alternative vegstandardane er vurdert opp mot trafikkmengder, trafikktryggleik, reisetid, kostnader, samfunnsnytte, arealbeslag, naturinngrep, klima og andre miljøtema. Vurderingane viser at lågare standard og fartsgrense ikkje gir vesentleg reduksjon i konflikt med ikkje-prissette verdiar, medan det svekkjer måloppnåing for framkomst, reisetid og samfunnsnytte.

Når ein utarbeider kommunedelplan, gir planarbeidet auka kunnskap om området og om konsekvensane av ulike løysingar. Fleire alternative veglinjer er vurderte og undersøkte. Faggrunnlaget viser at det uansett er krevjande å finne veglinjer utan konflikt med ikkje-prissette verdiar, fordi justering av linjer ofte kan redusere konflikt på eitt tema, men samstundes gi konflikt med andre verdiar.

Kommunedelplanen vil fastsetje korridor og overordna løysing. Vidare optimalisering, detaljering, avbøtande tiltak og meir vurderingar av arealbeslag, inngrep og lokale verknader vil verte vurdert i samband med utarbeiding av reguleringsplan. Når Statens vegvesen detaljplanlegg og byggjer nye vegar gjennom område med matjord, arbeider ein alltid for å gjenbruk av matjord til å dyrke opp nye areal. Dette skjer i dialog med lokale interessentar.

Strekningen E39 Bokn-Bømlafjord er i ikkje omtala i gjeldande Nasjonal transportplan, noko som betyr at det ikkje er lagt opp til å sette i gang prosjektet NTP-perioden 2025-2036. No skal vegvesenet fullføre planarbeidet som er sett i gong. Om vegen skal bli bygd i framtida, er det noko som blir teke opp i samband med ny Nasjonal transportplan.

Vidare planarbeid vil arbeide for å redusere inngrep og negative verknader på naturressursar, naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturarv og lokalsamfunn. Samtidig må dette vegast opp mot måla om betre framkomst, trafikktryggleik, føreseieleg transport og avlastning av dagens veg gjennom lokalsamfunn langs strekninga.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 02.07.2026

Stortinget har behandla Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap, der sentrale spørsmål knytte til strukturpolitikken og fordelinga av strukturgevinstar vart grundig vurderte. I behandlinga fatta Stortinget vedtak om korleis strukturgevinsten skal fordelast når tidsavgrensa på strukturkvotar går ut.

Det heiter i vedtak 592 (2023–2024): «Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Dette vedtaket gir klare føringar for korleis strukturgevinsten skal fordelast når tidsavgrensinga går ut, både når det gjeld fordelingsprofil og prinsippet om fordeling til den gruppa kvotegrunnlaget kom frå.

I meldinga til Stortinget vart det vist til at gjennomføringa av fordeling av strukturgevinsten vil reise problemstillingar som best kan løysast etter at Stortinget hadde teke stilling til dei overordna prinsippa for fordeling, blant anna problemstillingar knytt til forholdet mellom tildelt strukturgevinst, eksisterande kvotetak og eigarkonsentrasjonsreglar. Det gjeld også om korleis strukturgevinstspørsmålet skal behandlast i fartøygrupper kor strukturering har skjedd på tvers av grupper. Høyringsnotatet frå Fiskeridirektoratet om fordeling av kvotefaktorar ved utløp av strukturkvotar, som representanten viser til, er ei direkte oppfølging av dette vedtaket. Føremålet med høyringa er å hente inn synspunkt på korleis vedtaket best kan gjennomførast innanfor rammene Stortinget har fastsett.

Eg merkar meg at det frå enkelte hald vert etterlyst ytterlegare analysar av konsekvensar, mellom anna for kystsamfunn, geografisk fordeling, eigarkonsentrasjon og kvotetak. I kvotemeldinga er det peika på forventa effektar av ulike modellar for fordeling av strukturgevinst. Det vil likevel vere ein god del spørsmål som må avklarast no i samband med at det skal fastsetjast eit regelverk for implementeringa. Løysingane ein fell ned på vil kunne slå noko ulikt ut for enkelte grupper og for det enkelte fartøy, og det vil vere ulike syn på korleis dette bør gjerast. Fiskeridirektoratet har gjennomført ei høyring og peika på nokre alternative løysingar. Direktoratet vil no vurdere innspela som er komne i høyringa og deretter sende si tilråding til departementet som skal ta endeleg stilling til saka.

I samband med behandlinga av kvotemelding skreiv eit fleirtal i næringskomiteen i si innstilling at «det fortsatt vil være behov for strukturordninger som kan bidra til å opprettholde lønnsomhet i flåten, men det bør gjøres en vurdering av hvilke behov flåtegrupper har for ytterligere strukturering og om strukturtakten bør begrenses, herunder om dagens kvotetak bør reduseres.» Stortinget vedtok følgjande, jf. vedtak 591 (2023–2024): «Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Eg registrerar også at fleire hevdar at flåten no er godt tilpassa ressursgrunnlaget og at behovet for ytterlegare strukturering er redusert. Eg ser difor fram til å følgje opp Stortinget sitt vedtak om korleis strukturordningane bør innrettast i framtida, og vi er no i startfasen på dette arbeidet, men kjem ikkje skikkeleg i gang med arbeidet før regelverket for fordeling av strukturgevinst er fastsett.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Jeg vil også vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3198 om samme tema.

Jeg er opptatt av at pasienter med gynekologisk kreft skal få et trygt, helhetlig og kvalitativt godt behandlingstilbud, uavhengig av hvor de bor. De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar slik at kvalitet og pasientsikkerhet er godt ivaretatt.

I forbindelse med spørsmålet har jeg innhentet innspill fra Helse Vest RHF.

Tilbudet til pasienter med gynekologisk kreft i Helse Vest er organisert med samarbeid mellom de fire helseforetakene i regionen. Dette er regulert i egne samarbeidsavtaler. Helse Vest er den eneste helseregionen der kirurgisk behandling av eggstokkreft foregår utenfor regionsjukehuset. Det er god kompetanse innen gynekologisk kreft i regionen, og det er dyktige fagfolk på dette område i alle helseforetakene. Samtidig er situasjonen sårbar.

2. mars 2026 var de administrerende direktørene i helseforetakene i Helse Vest enige om å sette i gang et regionalt prosjekt som skulle gjøre en gjennomgang av organiseringen av tilbudet for gynekologisk kreft i regionen, og vurdere tiltak som må settes i verk. Målet er å finne tiltak som kan sikre et godt og likeverdig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling med utgangspunkt i det regionaliserte tilbudet i Helse Vest - tiltak som vil styrke tilbudet ytterligere på kort sikt, og tiltak som på lengre sikt vil sørge for at regionen har et robust og bærekraftig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling.

I det regionale prosjektet blir tidligere styrevedtak og nasjonale føringer om organisering av lagt til grunn for arbeidet, sammen med den eksterne fagfellevurderingen. Prosjektgruppen, under ledelse av Helse Vest RHF, har deltakere fra de fire sykehusforetakene i Helse Vest, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter. Prosjektgruppen skal levere en samlet rapport med vurderinger og forslag. Rapporten blir lagt fram for styrene i helseforetakene i regionen og Helse Vest RHF tidlig på høsten 2026.

Det regionale samarbeidet har vært avgjørende for tilbudet de siste årene, der Helse Stavanger har spilt en sentral rolle, også som støtte til Helse Bergen i den regionale rollen. Situasjonen i Helse Bergen er bedret, med tiltak og rekruttering som har hatt god effekt. Samtidig er det fremdeles behov for å styrke tilbudet ytterligere. Mest mulig av utredning og behandling skal fortsatt skje nærmest mulig der pasienten bor. Et godt tilbud er avhengig av et fortsatt tett samarbeid mellom de gode fagmiljøene i hele regionen.

Svar fra næringsministeren · 29.06.2026

Regjeringa ønsker sameksistens mellom næringane på Andøya. Fiskerinæringa er svært viktig for Andøya og Noreg, det er òg romverksemda og verksemda til Forsvaret. Både Andøya Space og sjømatnæringa har legitime interesser i bruken av havområda rundt Andøya, og Stortinget har bestemt at vi skal ha begge delar.

Det er viktig at alle partar forstår kvarandre sine behov og utfordringar. Både eg og fiskeri- og havministeren er kobla på arbeidet med å få til sameksistens, og har hatt fleire møte med fiskarane og Andøya Space i vår. Sist 18. juni i år inviterte fiskeri- og havministeren til Forum for sameksistens til havs, der sameksistens utanfor Andøya blei drøfta.

Korleis romoppskytingar og missiltesting, samt marineøvingar frå Andøya skal regulerast framover, vil bli utgreidd som ein del av ei konseptvalutgreiing Forsvarsdepartementet skal starte seinare i år. Ulike alternativ vil då bli vurderte, men det er for tidleg å seie kva som kan vere moglege løysingar.

Eg er oppteken av at vi i den vidare utviklinga av oppskytingskapasiteten skal leggje til rette for god sameksistens mellom alle brukarar av hav- og kystområda, og eg vil arbeide saman med næringane for å finne løysingar som i størst mogleg grad ivaretek interessene til alle. Erfaringa frå sameksistensarbeidet med petroleum er at det er best om brukarane av havet sjølve kjem til semje.

Det blei tidleg i 2024 inngått ei avtale om sameksistens mellom Andøya Space og fiskeriorganisasjonane med varigheit på eitt år, med moglegheit for forlenging. Avtalen blei forlenga med eitt år i 2025. Andøya Space og fiskeriorganisasjonane har starta dialogen om ei fornya sameksistensavtale. Dette er positivt. Det er viktig at partane evner å finne ei akseptabel løysning som kan leggje til rette for vidare utvikling av begge næringar.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 25.06.2026

Norge er, i likhet med andre europeiske land, avhengig av noen få store internasjonale teknologiselskaper. Den sterke markedskonsentrasjonen innebærer sårbarheter som den skjerpede geopolitiske situasjonen har gjort til et spørsmål om nasjonal sikkerhet og totalberedskap. Det tar regjeringen på alvor, og har derfor allerede satt i verk en rekke tiltak for å styrke vårt digitale handlingsrom. Svaret er ikke norsk alenegang, men å redusere sårbarhetene og bygge reelle alternativer i tett samarbeid med Norden, Europa og andre likesinnede land.

Mitt departement har et særlig samordningsansvar for å sikre oversikt over kritiske digitale avhengigheter og etablere tiltak som styrker Norges digitale handlingsrom. Blant regjeringens konkrete grep er styrket kontroll over fiber-, mobil- og bredbåndsnett og datasentre gjennom ny datasenterstrategi og lov om elektronisk kommunikasjon.

Regjeringen har blant annet bygget ut norsk KI-infrastruktur med superdatamaskinen Olivia og norske og samiske språkmodeller, etablert Markedsplassen for skytjenester for økt forhandlingsmakt, nedsatt en hurtigarbeidende tverrdepartemental arbeidsgruppe for digitalt handlingsrom, signert en felleserklæring med Canada om digital suverenitet og KI, og satt digitalt handlingsrom på agendaen for nordisk ministerråd, der Norge overtar formannskapet i 2027.

Norge deltar samtidig systematisk i EUs regelverksprosesser på det digitale området, og har gjennom EØS-avtalen mulighet til å påvirke utformingen av regelverk før det vedtas. Den muligheten bruker vi aktivt i slike prosesser. Det gjelder også i det videre regelverksarbeidet med EU-kommisjonens forslag til Cloud and AI Development Act (CADA), som kommisjonen la frem 3. juli. CADA er en del av EU kommisjonens forslag til teknologisuverenitets-pakke med formål om å bidra til å styrke Europas kapasitet innen skytjenester og kunstig intelligens.

CADA introduserer et firelagsdelt rammeverk for sky-suverenitet, der de høyeste sikkerhetsnivåene stiller krav om europeisk eierskap og kontroll over leverandører, blant annet for sektorer som nasjonal sikkerhet, forsvar og kritisk infrastruktur. Forslaget tar også sikte på å tredoble EUs datasenterkapasitet innen fem til syv år. Som jeg var tydelig på da EU kommisjonen offentliggjorde forslaget, er vi — og skal fortsatt være — aktive også i denne prosessen. Vi skal aktivt bruke EØS-kanalene og dialogen med EU-institusjoner og likesinnede land for å fremme våre interesser i den videre lovgivningsprosessen.

Her vil jeg særlig trekke frem to initiativ jeg setter i gang. Jeg vil revidere vår nasjonale skypolitikk. Norges nasjonale strategi for skytjenester er fra 2016, og bør oppdateres i lys av utviklingen de siste ti år. Vi må sørge for å legge bedre til rette for diversifisering, beredskap og redusert leverandøravhengighet i lys av dagens risiko- og trusselbilde. Her vil vårt videre arbeid med CADA være særlig relevant. Så vil vi nå videreutvikle politikken for åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Økt bruk av åpen kildekode og åpne standarder kan bidra til mindre innlåsing, økt gjenbruk og større valgfrihet for offentlige virksomheter. Arbeidet skal bidra til en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til hvordan Norge kan styrke sin digitale robusthet og redusere kritiske avhengigheter over tid.

Den skjerpede geopolitiske situasjonen har aktualisert spørsmål om digitale avhengigheter. Norge er, i likhet med de fleste andre land, avhengig av noen få store internasjonale teknologileverandører. Disse leverer ofte sikre, brukervennlige og kostnadseffektive tjenester, men den sterke markedskonsentrasjonen kan også innebære sårbarheter. Derfor er det viktig å styrke Norges digitale handlingsrom og redusere avhengigheter der det er hensiktsmessig.

Regjeringens mål er et digitalt Norge med reelle valg, der offentlig sektor ikke er låst til enkeltleverandører, men kan velge løsninger som best ivaretar sikkerhet, kvalitet og kostnadseffektivitet. Derfor arbeider vi målrettet for større robusthet, økt konkurranse og flere alternativer, nasjonalt blant annet gjennom de to prosessene jeg har beskrevet, og internasjonalt gjennom aktiv deltakelse i EUs regelverksprosesser. CADA er et viktig skritt i riktig retning, og derfor bidrar regjeringen aktivt til at det europeiske regelverket styrker vår felles digitale handlefrihet og nasjonale sikkerhet.

Svar fra utenriksministeren · 17.06.2026

Norsk innsats for å beskytte verdsarv i konfliktområde skjer fyrst og fremst gjennom støtte til internasjonale organisasjonar og internasjonale rammeverk. Noreg bidreg i arbeidet for å beskytte verdsarv i Midtausten gjennom politisk og økonomisk støtte til UNESCO. Organisasjonen arbeider mellom anna for å dokumentere, overvake og beskytte skada kulturarv. I UNESCOs styre har Noreg spelt ei særleg aktiv rolle i saker som omhandlar Palestina, og støtta opprettinga av eigne beskyttelsesprogram for Gaza, samt Libanon og Syria.

Noreg bidreg også til global kapasitetsbygging for å ivareta verdsarven og er ein av dei største givarane av friviljuge økonomiske bidrag til UNESCO, inkludert støtte til Heritage Emergency Fund (HEF). Med dette fondet kan UNESCO gå inn med sikringstiltak i ulike krisesituasjonar. Mellom anna har HEF-støtta sett palestinske myndigheiter i stand til å oppdatere nasjonalt register over kulturarv. Noreg støtter også UNESCO Aschberg Programme for Artists and Cultural Professionals, som mellom anna gir krisestøtte til kulturelle og kreative næringar i Tyr og Baalbek i Libanon. I Palestina har Noreg sidan 2011 støtta UNESCOs arbeid for å bevare islamske manuskript ved Haram Al-Sharif/Tempelhøgda. I tillegg har Noreg gitt direkte støtte til etableringa av Riwaya-museet i Betlehem, som har mål om å bevare og framme palestinsk kulturell identitet og interkulturell dialog.

Angrepa på kulturarv i ulike delar av Palestina er ikkje berre ei øydelegging av vår felles verdsarv, men utgjer også ein alvorleg trussel mot palestinsk identitet og palestinaranes kulturelle tilknytning til sitt eige territorium. Noreg støtter aktivt opp om sjølvstende for den palestinske staten, og samarbeidet med UNESCO står difor sentralt i dette. På samme vis vil det vera viktig at ei gjenoppbygging av Gaza tek hensyn til historie, kulturarv og lokal identitet.

Gjennom fredsdiplomati fremmar Noreg løysingar som reduserer konflikt og dermed også bidreg til å beskytte verdsarv på lang sikt. Sjølv om humanitærretten forpliktar partane i ein væpna konflikt til å beskytte kulturminne og unngå å rette angrep mot desse, fører væpna konflikt for ofte til øydelegging av mellom anna historiske bygg, arkeologiske område, religiøse stader og immateriell verdsarv som har stor betyding for menneskeheitas historie. I fredstid er det enklare å beskytte, vedlikehalde og restaurere desse kulturminna. Fred gjer også at forskarar, lokalbefolkning og internasjonale organisasjoner kan samarbeide om bevaring av verdsarven. Såleis bevarast viktige spor frå fortida for framtidige generasjonar.

Kulturelle rettar, medrekna mellom anna kunstnarleg ytringsfridom og tilgang til kulturarv og verdsarv, er også menneskerettar. Me ser diverre eit aukande globalt mønster av åtak på symbol for kulturell identitet og samfunnets motstandskraft. Bevisst øydelegging av kulturminne er eit brot på internasjonal humanitærrett. Noreg tek stadig opp folkerettslege forpliktingar med partane, også Israel, og understrekar betydinga av å etterleva humanitærrettens bestemmingar. Noreg vil halde fram med dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 17.06.2026

Regjeringens forslag til kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer, som ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025, er i hovedsak i tråd med anbefalingene og beregningene fra oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19. Her ble det anslått at om lag 650 personer ville kunne oppfylle kriteriene for å motta kompensasjon. Videre ble det anslått at omlag 85 % av kompensasjonsutbetalingene ville kunne komme i 2026. Anslaget er estimert til 434 millioner kroner etter fradrag for tidligere utbetalinger. Dette er det som er bevilget for 2026.

Kommisjonsrapporten presiserte at det er stor grad av usikkerhet både når det gjelder anslaget på antall personer som oppfyller vilkårene, og fradrag pga. tidligere utbetalte arbeidsgiverfinansierte erstatninger. I tillegg er det usikkerhet knyttet til når søknadene kommer inn. Det er derfor for tidlig å estimere samlet utbetalt beløp for 2026.

Min oppfordring er at oljepionerer eller etterlatte som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.06.2026

Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg ikke kan uttale meg om den konkrete saken representanten viser til. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler søknader om og klager over avslag på oppholdstillatelse i Norge.

Som representanten er kjent med, iverksatte Kongen i statsråd 11. mars 2022 en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Ordningen fremgår av utlendingsforskriften § 7-5 a. For å kunne omfattes av ordningen, stilles det blant annet vilkår om at søkeren var bosatt i Ukraina før 24. februar 2022. Tilsvarende vilkår gjelder etter EUs ordning med midlertidig beskyttelse (direktiv 2001/55/EF).

Søkere som ikke omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse får asylsøknaden behandlet etter de ordinære reglene om beskyttelse (utlendingsloven § 28). I denne vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn. Dersom søkeren får avslag på asylsøknaden, vurderer UDI og UNE om søkeren kan gis opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (utlendingsloven § 38). Vurderingen er en skjønnsmessig avveining av hensyn som taler for og imot å gi oppholdstillatelse, der hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn. Jeg har tiltro til at UDI og UNE fatter vedtak i tråd med gjeldende regelverk.

Svar fra energiministeren · 05.06.2026

Etter det jeg har fått opplyst fra NVE er saken om Moifjellet vindkraftverk nylig sendt på høring, og flere brukere og eiere av teleinfrastruktur er blant høringspartene. Høringsfristen er 19. juni. NVE opplyser at informasjon om hvordan teleinfrastrukturen blir påvirket av det omsøkte vindkraftverket, og eventuelt hvordan dette kan avbøtes, ligger ved som underlag til søknaden om Moifjellet vindkraftverk. NVE kan ikke på nåværende tidspunkt konkludere på enkelttema. Parallelt med NVEs behandling etter energiloven, vil kommunen behandle en områderegulering av området til vindkraft. Kommunen er også ansvarlig etter plan- og bygningsloven for å behandle eventuelle søknader om telemaster.

Statkraft har opplyst at utredningsrapporter om elektronisk kommunikasjon, etter en gjennomgang med de ulike interessentene, skal unntas offentligheten med hjemmel i sikkerhetslovens § 5-1 og 5-2, jf. offentlighetslovens § 21, da informasjonen kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Lokasjon av mastepunkter er også skjermingsverdig informasjon. Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om utredningene eller lokasjonen av telemastene i området.

Jeg vil understreke at konsesjonsbehandlingen skal vurdere alle sider av saken, inkludert naturinngrep. En konsesjon blir kun gitt dersom de samlede fordelene av å etablere anlegget er større enn ulempene. Konsesjoner gis dessuten med en rekke vilkår, som er ment å bidra til at anleggene som blir bygd blant annet tar hensyn til naturen i planområdet. I vindkraftsaker er NVE konsesjonsmyndighet, og eventuelle klager på NVEs vedtak sendes til Energidepartementet for klagebehandling.

Svar fra næringsministeren · 19.05.2026

Det er usikkert hvor mye av en reduksjon i merverdiavgiften på næringsmidler som vil komme forbrukeren til gode i form av lavere priser. Et sentralt resultat i økonomisk teori er at avgiftsbelastningen ikke nødvendigvis faller på den parten av produsent- og forbrukersiden som formelt ilegges avgiften. Den såkalte overveltingsgraden avhenger av tilbuds- og etterspørselsforhold i det enkelte marked.

Faglitteraturen gir ikke noe entydig svar på hvordan konkurransesituasjonen påvirker overveltingsgraden. I markeder preget av mangelfull konkurranse kan overveltingen bli både større og mindre enn i et marked med fullkommen konkurranse. En omfattende faglitteratur har vist at graden av overvelting i konsentrerte markeder avhenger av spesifikke markedsforhold, som konkurranseformen mellom aktørene (og hvordan de reagerer på hverandres beslutninger), kostnadsstrukturen i markedet og prisfølsomheten blant forbrukerne.

Virkningen av redusert matmoms på matvareprisene er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 punkt 27.2.1. Der henvises det også til undersøkelser av merverdiavgiftsreduksjonen i 2001, og forskning fra andre land om prisvirkningene av redusert merverdiavgift på matvarer.

Konkurransetilsynets kartlegginger viser at det norske dagligmarkedet over tid har vært preget av høy konsentrasjon. Det gjelder både detaljistmarkedet og leverandørsiden. I rapporten «Betaling for hylleplass» fra 2005 beskriver tilsynet konkurransesituasjonen på den tiden. Det norske dagligvaremarkedet var også da preget av sterk konsentrasjon. Fire landsdekkende kjeder stod for 99,3 prosent av omsetningen. På leverandørsiden var bildet mer sammensatt. For noen produktkategorier var én stor leverandør dominerende, mens for andre kategorier var det flere jevnstore konkurrenter og flere mindre leverandører i tillegg.

I desember 2022 publiserte Konkurransetilsynet sin første årlige dagligvarerapport. Her framgår det at de tre store dagligvarekjedene Rema, Coop og NorgesGruppen kontrollerte til sammen rundt 95 prosent av markedet. Også på leverandørsiden var antallet aktører forholdsvis lavt innen flere produktkategorier. Tilsynet viste også til at etableringshindringene for nye aktører er høye, og at dette samlet sett er forhold som tilsier begrenset konkurranse.

I april 2026 publiserte Konkurransetilsynet sin dagligvarerapport for 2025. I rapporten skriver tilsynet at «[v]i så ikke store omveltninger i det norske dagligvaremarkedet i 2025. Norske forbrukere handler fortsatt nesten alt av dagligvarer fra en av de tre store kjedene, som stort sett selger varer fra de samme leverandørene som før. Det er ikke registrert store nye aktører verken på leverandørleddet eller som utfordrere til dagligvarekjedene, men Normal har åpnet 13 nye butikker siden forrige rapport, og tilsynet er ikke kjent med at aktører har måttet trekke seg ut av markedet. Fudi har fortsatt sine to butikker, og både Foodora og Wolt tilbyr hjemlevering av dagligvarer.»

Svar fra landbruks- og matministeren · 04.05.2026

Norsk melkeråvare (NMR) er en egen avdeling hos TINE, med ansvar for all håndtering av melk som råvare i Norge, fra henting i gårdstanken hos bonden til melken blir solgt videre til meieri- og industriaktører. Det betyr at all råvarehåndtering er adskilt fra TINEs øvrige virksomhet. NMR leverer melk til alle aktører på like vilkår, uavhengig av om de er en del av TINE eller konkurrerende industri. Regnskapet til NMR skal gå i null, det vil si at kostnader knyttet til henting av melk må håndteres innenfor prisen de selger melken videre for. NMR har rutiner og ansvar for dette.

De siste årene har økologisk melkeproduksjon blitt prioritert i jordbruksoppgjørene, med innføring av pristilskudd for økologisk melk som et tillegg til det ordinære pristilskuddet. Staten skal legge frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret 8. mai.