Jørgen H. Kristiansen

Svar fra samferdselsministeren · 14.08.2026

Ifølge Bane NOR, må all infrastruktur frem til Hamar stasjon være på plass før det er mulig å realisere et bedre togtilbud mellom Oslo og Hamar. Å sette tog på den nye infrastrukturen fortløpende vil ikke gi flere avganger eller kortere reisetid ifølge foretaket. Planen er derfor at Stange stasjon bygges som planlagt og åpner med to spor i 2027. Strekningene fra Stange stasjon og nordover vil være under bygging sammenhengende frem til 2032, da hele anlegget kan tas i bruk. Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider med å vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen. Jeg kommer tilbake med en nærmere redegjørelse for status i prosjektet i budsjettforslaget for 2027.Når det gjelder togtilbudet fra stasjonene Stange og Tangen, legges det opp til at regionekspresstogene (RE10 og RE11) kjører uten stopp mellom Eidsvoll og Hamar, mens regiontoget fra Kongsberg (R12), inkludert en planlagt rushtidsavgang i hver retning, forlenges fra Eidsvoll til Hamar, med stopp på Tangen og Stange. Jeg viser for øvrig til mine svar på spørsmål 1038 og 1558 fra henholdsvis stortingsrepresentant Kristiansen og stortingsrepresentant Johnsen.

Svar fra samferdselsministeren · 13.08.2026

Ny Kvaløyforbindelse er et planlagt fylkeskommunalt vei- og bruprosjekt på fylkesvei 862. Troms fylkeskommune er veieier og ansvarlig for planlegging av prosjektet, som bygger på vedtatt kommunedelplan for en ny bruforbindelse mellom Langnes og Selnes. Prosjektet inngår i porteføljen til Bypakke Tenk Tromsø, jf. også jf. Prop. 99 S (2020-2021), men er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram.

Jeg er ikke kjent med at det foreligger et oppdatert og behandlet faglig grunnlag som tilsier at gjeldende løsning bør revurderes. Jeg legger til grunn at en tunnelløsning vil innebære en vesentlig endring av prosjektet sammenlignet med den vedtatte løsningen. En slik løsning vil kreve nye utredninger, nye planavklaringer og en fornyet vurdering av finansiering og prioritering. Dersom bompenger fortsatt skal inngå i finansieringen, vil et vesentlig endret prosjekt også kunne utløse behov for ny lokalpolitisk behandling og ny behandling i Stortinget.

Eventuelle forslag om en annen løsning må uansett først vurderes av Troms fylkeskommune som ansvarlig veieier, og av de lokale partene i bypakken, basert på nødvendige faglige og økonomiske utredninger.

Svar fra finansministeren · 05.08.2026

Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre at lover og regler blir etterlevd når varer krysser grensen. Samtidig skal lovlig vareflyt skje så effektivt som mulig. Som det ble redegjort for i svar av 22. juni 2026 på spørsmål nr. 3145 er prioriteringene av tilgjengelige kontrollressurser i hovedsak basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger som Tolletaten selv gjennomfører.

Tolletaten må prioritere kontrollvirksomheten innenfor gjeldende rammer. Etatens bevilgning ble økt vesentlig i 2024, 2025 og 2026 for særlig å styrke innsatsen mot narkotikasmugling. Etaten har utarbeidet en helhetlig plan for bruk av den økte bevilgningen for perioden 2025–2030. I forrige svar ble det vist til at styrkingen har gjort det mulig å øke antall ansatte i operativt kontrollarbeid og investere i flere kjøretøyskannere, fartøy og annet nødvendig utstyr. Tolletaten har i sin rapportering meldt at styrkingen allerede har bidratt til økt kontrollaktivitet og bedre resultater.

Den økte bevilgningen og den helhetlige opptrappingsplanen legger etter Finansdepartementets vurdering til rette for at Tolletatens kapasitet gradvis styrkes i tråd med risikobildet, herunder behovet for kontroll ved grensepasseringer, i havner og langs kysten.

Som ansvarlig fagetat må Tolletaten gjøre konkrete vurderinger av hvor risikoen er størst og hvordan tilgjengelige ressurser disponeres, basert på etterretning og resultater. Finansdepartementet følger utviklingen i kapasitet og resultater gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen, herunder tildelingsbrev og rapportering. Etatens ressursbehov ligger til grunn for det årlige arbeidet med statsbudsjettet og omtales nærmere i proposisjonen til Stortinget.

I lys av endringene i omverdenen og samfunnsutviklingen har departementet også nedsatt en ekspertgruppe som skal fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om hvordan Tolletatens ressursbruk, virkemidler og oppgaveløsning bør innrettes i et tiårig perspektiv, og hva som bør endres. Ekspertgruppen skal levere sin rapport til departementet 1. september 2026.

Med hilsen

Svar fra finansministeren · 01.07.2026

Tolletaten har i dag en stasjonær kjøretøyskanner på Svinesund og tre mobile kjøretøyskannere som er stasjonert i hhv. Oslo, Ørje og Larvik. Disse opererer hovedsakelig i områdene Oslo, Ørje og Larvik/Kristiansand. De tre mobile skannerne skal erstattes, og i tillegg skal det anskaffes to ny mobile skannere til hhv. Vestlandet og Midt-Nord-Norge.

I tillegg har Tolletaten anskaffet en ny mobil skanner til Magnormoen (bevilgning ifm. revidert nasjonalbudsjett 2023) og en til Oslo Havn containerhavna (bevilgning ifm. statsbudsjettet 2026). Dette innebærer at etaten vil stå igjen med åtte kjøretøyskannere, når anskaffelsene og utskiftingene er ferdig gjennomført.

Flere skannere er i seg selv et viktig bidrag til å øke Tolletatens kontrollkapasitet. Nye skannere vil også gi bedre muligheter for å forsterke kontrollkapasiteten med ny teknologi, eks. KI. Etaten arbeider med konseptalternativer for skannerkontroll basert på etatens overordnede nasjonale risikovurderinger og prioriteringer. Konseptene skal danne grunnlag for prinsipper for fremtidig disponering av både skannere og personell.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Krisesentersekretariatet drifter tiltaket ROSA, som på mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å koordinere et landsdekkende tilbud med trygge oppholdssteder gjennom krisesentrene til antatte ofre for menneskehandel over 18 år. Krisesentersekretariatet har videre ansvar for å drifte en nasjonal, døgnåpen hjelpetelefon for ofre for menneskehandel, i samarbeid med Oslo krisesenter.

ROSA leverer tjenester som er nødvendige for vår bistand til ofre for menneskehandel. Virksomheten pågår i samarbeid med en rekke andre aktører på feltet, og finansieres over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Krisesentersekretariatet har i sin rapportering meldt om en økning i antall førstegangskontakter samt henvendelser til hjelpelinjen i 2025. Antall nye mulige ofre som mottok bistand var imidlertid stabilt, i alt 32 personer i 2024 og 31 personer i fjor.

Regjeringen lanserte i 2025 en nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe menneskehandel samt bistå ofrene. Dette skal skje gjennom en koordinert innsats, der offentlige myndigheter og ideelle organisasjoner jobber sammen. Hovedgrepene inkluderer et mer systematisk samarbeid, målrettet kompetansebygging og styrkede tiltak i bistands- og straffesakskjeden. Strategien er utviklet på bakgrunn av innspill fra relevante myndigheter og organisasjoner.

ROSA har nylig formidlet til departementet at de ønsker økt støtte for å starte eller styrke en rekke ulike prosjekter. Det er foreløpig ikke uten videre gitt at dette er tiltak det er naturlig ROSA tar ansvar for, eller at det er dokumentert behov for alle tiltakene.

Arbeidet med å gjennomføre strategien mot menneskehandel pågår. Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med Krisesentersekretariatet for å drøfte ROSAs deltagelse i strategiarbeidet, og sikre en helhetlig og forutsigbar finansiering av den viktige bistanden ROSA tilbyr ofre for menneskehandel.

Svar fra finansministeren · 01.07.2026

Tolletaten har i dag i drift tre patruljefartøy av eldre årgang, og et støttefartøy/RIB. Disse skal erstattes. Som det kommer frem av mitt tidligere svar til stortingsrepresentanten har etaten gått til anskaffelse av totalt fire nye fartøy. Når de nye fartøyene (støttefartøyet og patruljefartøyene) er levert og satt i drift, vil antallet fartøy i hovedsak være uendret.

Anskaffelsene medfører en oppgradering av fartøysflåten. De nye fartøyene er større, mer robuste, har et høyere fartspotensiale og bedre sjøegenskaper. De er i tillegg designet for helårsdrift og skal kunne operere under krevende forhold. Slik bidrar de nye fartøyene til en reell styrking av Tolletatens maritime kontrollkapasitet. Etaten jobber nå med et helhetlig konsept for maritim kontroll som blant annet skal sikre god utnyttelse av fartøyene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Siden denne regjeringen overtok i 2021 har vi økt politiets driftsbudsjett med 31 prosent, om lag 6,5 mrd. kroner. I revidert nasjonalbudsjett har politiet fått 145 mill. kroner i økt bevilgning. Av dette, vil 40 mill. kroner gå til påtalemyndigheten for å redusere de negative konsekvensene den sikkerhetspolitiske situasjonen har for antall saker som må etterforskes og følges opp. Det har heller aldri vært flere ansatte i politiet enn under denne regjeringen.

Det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistriktene og øvrige enheter i etaten, i tråd med føringene som er gitt av Stortinget eller departementet. Siden 2021 har budsjettet til Agder politidistrikt nominelt økt med 48 prosent.

Det er samtidig nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger og bedre forutsigbarhet.

Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter.

Regjeringen arbeider samtidig med å innføre langsiktige planer for politiet for bl.a. å sikre en bærekraftig utvikling av politiet. Vi har også nedsatt et politirolleutvalg som skal se på hvilket politi vi trenger i framtiden.

I tillegg prioriterer regjeringen å øke antallet studieplasser ved Politihøgskolen. I 2022 økte regjeringen antallet plasser fra 400 til 500. Arbeiderparti-regjeringen opprettet et pilotforsøk med politiutdanning i Alta i 2025. Et nytt kull vil bli tatt opp i Alta til høsten. I tillegg øker regjeringen antall studieplasser på Politihøgskolen i Oslo med 25 plasser.

Til sammen vil det være 549 plasser på politiutdanningen til høsten. Det er 149 flere plasser enn da Støre-regjeringen tok over. Regjeringen oppretter også et årsstudium i etterforskning i 2026 for kandidater med annen utdanning enn politiutdanning.

Dette vil også komme Agder politidistrikt til gode og bidra til flere ansatte i hele politi-Norge.

Representanten viser til medieoppslag hvor det hevdes at rundt halvparten av straffesakene i Agder henlegges som følge av manglende kapasitet. Dette stemmer ikke. Ifølge Politidirektoratet ble i underkant av 3 100 saker i 2025 henlagt med begrunnelsene manglende saksbehandlingskapasitet eller uforholdsmessig ressursbruk. Det tilsvarer 14,4 prosent av de drøyt 21 300 påtaleavgjorte sakene i distriktet samme år.

Svar fra samferdselsministeren · 25.06.2026

Statens vegvesen har overtatt prosjektet E6 Olderdalen-Langslett fra Nye Veier og arbeider nå med reguleringsplaner for et prosjektomfang som er tilpasset rammene som er fastsatt i Nasjonal transportplan 2025-2036. Reguleringsplanene vil legge til rette for at strekningen kan bygges ut med bedre trafikksikkerhet, bedre veistandard og økt fremkommelighet. Det skal sikres fremkommelighet for modulvogntog. Planlegging og gjennomføring av større og mindre tiltak på strekningen vil vurderes ved rullering av ny Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjettene.

Svar fra finansministeren · 22.06.2026

Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre at lover og regler blir etterlevd når varer krysser grensen. Tolletaten står gjennom sitt kontrolloppdrag alltid i en krevende balansegang. På den ene siden skal ulovlige varer hindres fra å komme inn i Norge. På den andre siden skal lovlige varer flyte så effektivt som mulig over grensen – både for næringslivet og for privatpersoner.

Varestrømmene som krysser grensene inn og ut av Norge er omfattende og øker i volum og sammensetning år for år. Gitt det store volumet, er det verken mulig eller formålstjenlig å kontrollere alle varer, reisende (varebærere), kjøretøy eller forsendelser. Kontrollvirksomheten er derfor i hovedsak basert på risiko og vesentlighet. Det innebærer at Tolletaten benytter etterretningsressurser og erfaringsbasert kunnskap for å identifisere hvor risikoen for regelbrudd er størst. Kontrollressursene – herunder tollfaglig ansatte, skannere, patruljefartøy og annet kontrollutstyr – disponeres deretter for å oppnå best mulig effekt.

Tolletatens bevilgning ble økt vesentlig i 2024, 2025 og 2026 for særlig å styrke innsatsen mot narkotikasmugling. Etaten har utarbeidet en helhetlig plan for bruk av den økte bevilgningen for perioden 2025–2030. Områdene som styrkes er i hovedsak gjennomlysningsutstyr/skannere, maritim kontroll, kontroll av post og kurer, operativ bemanning og operativt materiell.

Tolletaten benytter ikke begrepet operative tollere, men tollfaglige ansatte omfatter personell med tollfaglig utdanning, og som i hovedsak utfører oppgaver tilknyttet fysisk grensekontroll, ekspedisjon, vareførselskontroll eller etterretning i forbindelse med grensekryssende vareførsel. Ved utgangen av 2025 var det 930 tollfaglige ansatte i Tolletaten. Dette er en økning på 5 pst. fra utgangen av 2024. Som følge av økt bevilgning til styrket innsats mot narkotikasmugling har Tolletaten en opptrappingsplan for å øke antall tollfaglige ansatte til kontroll. Tolletaten viser til at styrkingen av kapasiteten har bidratt til økt kontrollaktivitet og bedre resultater. Per 30. april 2026 utgjorde tollfaglige ansatte 918. Årsaken til nedgangen fra årsskiftet er i hovedsak sesongvariasjoner.

Tolletaten har i dag i drift tre patruljefartøy, samt et støttefartøy/RIB. I tillegg har Tolletaten et oppsynsfartøy på Svalbard. Tolletatens fartøy bidrar til kontrollvirksomheten gjennom patruljering og observasjon av sjøtrafikk, samt mer målrettet innsats mot smugling ved for eksempel å gjennomføre fartøykontroll. Som følge av den økte bevilgningen fra 2025 har Tolletaten gjennomført anskaffelse av fire nye fartøy. Disse vil i hovedsak erstatte dagens fartøy. De nye fartøyene er under produksjon. Det første fartøyet (RIB) vil leveres i august 2026. De tre patruljefartøyene vil leveres i 2027.

Tolletaten har i drift fire kjøretøyskannere. En stasjonær kjøretøyskanner på Svinesund og tre mobile kjøretøyskannere stasjonert i Oslo, Ørje og Larvik. Som følge av den økte bevilgningen fra 2025 har Tolletaten gjennomført anskaffelse av nye mobile kjøretøyskannere. De bestilte skannerne skal erstatte dagens mobile skannere. I tillegg er det bestilt nye mobile kjøretøyskannere som skal stasjoneres på Magnormoen kontrollstasjon og ved Oslo havn. De første to skannerne leveres sent i 2026 og de resterende tre leveres i første kvartal 2027.

Kontrollutstyret i Tolletaten omfatter et bredt spekter av teknologiske og operative hjelpemidler som understøtter etatens kontrollvirksomhet. Dette inkluderer blant annet røntgen- og skanneutstyr for kontroll av bagasje, postpakker, kjøretøy og containere, kamera- og sensorsystemer, samt analyseverktøy for risikobasert utvelgelse av kontrollobjekter.

Tolletatens kontrollaktiviteter må sees i lys av samlede risiko- og vesentlighetsvurderinger, og etaten må prioritere der risikoen vurderes som størst, gitt de ressursene Tolletaten disponerer. Det er Tolletaten som gjør disse vurderingene, herunder hvordan denne kapasiteten benyttes til å motvirke smugling over grensen og langs kysten.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 12.06.2026

Regjeringen fører en arealpolitikk som skal bidra til vekst og utvikling i hele landet, herunder legge til rette for økt boligbygging. Innenfor rammene av plan- og bygningsloven er det kommunestyret som fastsetter arealbruken gjennom sine planvedtak. Dette gjelder også for myrområder, der kommunene skal ha et handlingsrom til å foreta lokale avveininger innenfor overordnede nasjonale mål og føringer.

Ved kommunale planvedtak skal det tas hensyn til myr. Myr har stor betydning for karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold. Nedbygging av myr medfører utslipp av klimagasser og tap av naturverdier. Med utgangspunkt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 har regjeringen derfor iverksatt flere tiltak for å styrke ivaretakelsen av myr i arealforvaltningen.

I 2025 er det gitt tydeligere føringer om hensyn til myr i statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, samt i statlige planretningslinjer for klima og energi. Regjeringen har også sendt brev til statsforvalterne og kommunene med føringer om å unngå unødig nedbygging av myr. Videre fremgår det av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra 2023 at nedbyggingen av myr skal begrenses. I tillegg har et forslag om å styrke det rettslige vernet av myr vært på høring høsten 2025.

Når det gjelder status for lovarbeidet, er det ikke endelig avklart hvordan et eventuelt forbud mot nedbygging av myr skal utformes. Vurdering av høringsinnspillene inngår i det videre arbeidet. Uansett vil kommunene fortsatt ha en sentral rolle i å fastsette rammene for lokal arealbruk, også i myrområder. I høringsforslaget er det lagt opp til at det kan gjøres unntak fra et eventuelt forbud der kommunene vedtar reguleringsplaner som åpner for utbygging. Innenfor nasjonale rammer må kommunene, som i dag, foreta avveininger mellom hensynet til myr og andre viktige samfunnsinteresser, herunder lokal utvikling.

Svar fra samferdselsministeren · 12.06.2026

Regjeringen har varslet at den vil foreslå å innlemme tilskuddet til den utvidede TT-ordningen i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2027. Forslaget bygger på at fylkeskommunene allerede har ansvaret for kollektivtransporten, den ordinære TT-ordningen og den praktiske forvaltningen av den statlige utvidede TT-ordningen. Formålet er å gi fylkeskommunene større handlingsrom, samtidig som personer med særskilte transportbehov fortsatt skal ha et godt og forutsigbart tilbud. Kommuneproposisjonen skal nå behandles nå av Stortinget. Jeg vil forholde meg til Stortingets behandling av saken og følge opp de vedtakene Stortinget fatter.

Svar fra barne- og familieministeren · 08.06.2026

De siste årene har vi sett en betydelig økning i importen av lavkostnadsvarer fra tredjeland som kjøpes via nett og fraktes direkte til forbrukere i Europa. Tall fra EU-kommisjonen viser at det i 2025 ble importert 5,9 milliarder lavkostnadsforsender (forsendelser med en verdi under 150 euro) til Europa. I likhet med resten av Europa ser vi også i Norge flere utfordringer knyttet til den økte netthandelen. Som forbrukerminister bekymrer det meg særlig når undersøkelser viser at flere av produktene i de pakkene som kommer ikke oppfyller norsk og europeisk produktregelverk. Dette kan utgjøre en helse- og sikkerhetsrisiko for forbrukerne. Vi vet også at den enorme økningen i netthandel har negative konsekvenser for miljøet, i tillegg til uheldige konkurransevirkninger for virksomheter som faktisk etterlever regelverket.

Jeg er opptatt av at forbrukere skal kunne stole på at de produktene de kjøper er trygge, uavhengig av om produktet er kjøpt i en fysisk butikk eller på nett. Høsten 2025 etablerte regjeringen en innsatsgruppe med deltakelse fra flere departementer for å bidra til trygg og bærekraftig netthandel for norske forbrukere. Utfordringene knyttet til netthandel er sammensatte og krever en samlet innsats både på tvers av departementene, og mellom tilsynsmyndighetene og Tolletaten. Dette bidrar innsatsgruppen til.

Samtidig er dette internasjonale utfordringer som krever samarbeid på tvers av land. Regjeringen jobber aktivt med å innlemme i norsk rett viktige europeiske rettsakter som økodesignforordningen, markedstilsynsforordningen, forordningen om digitale tjenester (DSA) og produktsikkerhetsforordningen. Økodesignforordningen introduserer blant annet digitale produktpass som et verktøy for å registrere, behandle og dele produktinformasjon elektronisk gjennom hele verdikjeden. Innføringen av digitale produktpass vil gi tilsynsmyndighetene tilgang til produktspesifikk informasjon som vil styrke myndighetenes mulighet til å kontrollere at produkter oppfyller produktregelverket. Tilgang til mer informasjon om varene som kommer vil også gi tollmyndighetene bedre forutsetninger for å gjøre gode risikovurderinger. Gjennom markedstilsynsforordningen vil tilsynsmyndighetene få flere verktøy til å føre effektivt tilsyn. Tilsynsmyndighetene skal blant annet kunne innhente vareprøver under skjult identitet og fjerne digitalt nettinnhold. Forordningen om digitale tjenester skal gjøre det enklere å melde fra om ulovlig innhold på nett og stiller krav til de aller største plattformene om å identifisere og analysere risiko knyttet til salg av ulovlig produkter gjennom deres tjenester og iverksette avhjelpende tiltak for å begrense eventuell risiko. Produktsikkerhetsforordningen gir blant annet spesifikke forpliktelser knyttet til produktsikkerhet for tilbydere av nettbaserte markedsplasser. Gjennom nevnte regelverk vil tilsynsmyndighetene stille enda bedre rustet til å føre effektiv kontroll med produktregelverket. De nye reglene vil også gi bedre beskyttelse mot skadelige produkter for både forbrukerne og miljøet, og tilrettelegge for rettferdig konkurranse for europeiske bedrifter. Arbeidet med innlemmelsen av nevnte rettsakter er gitt høy prioritet i de ansvarlige departementene. Regjeringen følger samtidig tett med på utviklingen av nytt EU-regelverk, og bidrar i dette arbeidet.

EU har vedtatt en midlertidig tollavgift på 3 euro på lavverdiforsendelser (verdi under 150 euro), fra 1. juli 2026. Etter planen skal dette midlertidige tiltaket i 2028 erstattes av et mer finmasket system for oppkreving av tollavgift. Det er også oppnådd enighet, men ikke fattet formelt vedtak, om et kontrollgebyr for å kompensere for økende kostnader for tollmyndighetene. Det er varslet at dette vil tre i kraft senest 1. november 2026, men den nærmere innretningen er uklar. Begge tiltakene er ledd i EUs omfattende tollreform. Finansdepartementet følger utviklingen tett, og vil utrede lignende tiltak i Norge, i tråd med budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Innsatsgruppen jobber samtidig aktivt med å identifisere og vurdere andre tiltak. Denne våren har jeg gitt forbruksforskningsinstituttet SIFO i oppdrag å se nærmere på hvordan norske forbrukere forholder seg til netthandelsplattformer som Temu, Shein, Wish osv. SIFO ser blant annet på hvilke andre faktorer i tillegg til pris som spiller inn når forbrukere velger å handle fra slike plattformer. Jeg ser frem til å motta SIFOs rapport i slutten av juni. Denne vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle forbrukerrettede tiltak, som for eksempel informasjonskampanjer.

Svar fra samferdselsministeren · 08.06.2026

Formålet med krav om kjøre- og hviletid og fartsskriver er å øke trafikksikkerheten, sikre rettferdige konkurransevilkår i bransjen og ivareta sjåførenes arbeidsforhold. Innføringen av krav om kjøre- og hviletid og fartsskriver i varebiler i internasjonal transport følger av EUs mobilitetspakke, gjennom endringer i forordning (EF) nr. 561/2006 om kjøre- og hviletid og forordning (EU) nr. 165/2014 om fartsskrivere. Reglene er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om kjøre- og hviletid og fartsskriver i EØS, og trer i kraft 1.juli 2026.

I handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren foreslo regjeringen at krav om kjøre- og hviletid og fartsskriver også skal gjelde for nasjonal godstransport med kjøretøy over 2,5 tonn (varebiler). I dag gjelder reglene for nasjonal godstransport med kjøretøy over 3,5 tonn. Forslaget som nylig har vært på høring er en oppfølging av dette tiltaket.

Regelverket inneholder flere unntaksbestemmelser som skal sikre forholdsmessighet, særlig for virksomheter hvor transport ikke er sjåførenes hovedaktivitet. Forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 3 aa), som endret ved forordning 2020/1054, gir unntak for kjøretøy med tillatt totalvekt under 7,5 tonn som brukes til å transportere materiell, utstyr eller maskiner som føreren bruker i sitt arbeid, eller leverer gods som er håndverksmessig framstilt, forutsatt at kjøringen foregår innenfor en radius på 100 km fra virksomhetens hovedkontor, at kjøring ikke er førerens hovedaktivitet og at transporten ikke utføres for annens regning. Dette såkalte «håndverkerunntaket» er også gjennomført i norsk rett.

Det er presisert gjennom praksis og veiledning at formålet med transporten er avgjørende for om unntaket kommer til anvendelse. Transport av verktøy, maskiner og materialer som skal brukes i utøvelse av virksomhetens tjenester omfattes av unntaket. Derimot vil ren varetransport, herunder levering av ferdigproduserte varer til kunde, som utgangspunkt anses som godstransport og falle innenfor hovedregelen om fartsskriver og kjøre- og hviletidsbestemmelser. Bakgrunnen for dette skillet er hensynet til like konkurransevilkår mellom virksomheter som driver transport som næring og andre aktører. Dersom levering av varer i større grad ble omfattet av unntaket, ville dette kunne åpne for omgåelser og gi konkurransefordeler i transportmarkedet.

For kjøretøy/vogntog med registrert totalvekt over 2,5 tonn til og med 3,5 tonn er det også et unntak i artikkel 3 ha) i forordning 561/2006: «kjøretøyer med en største tillatte masse, inkludert tilhenger eller semitrailer, som overstiger 2,5 tonn, men ikke overstiger 3,5 tonn, og som brukes til godstransport, når transporten ikke utføres for en annens regning, men for foretakets eller førerens egen regning, og når kjøringen ikke er hovedaktiviteten til føreren av kjøretøyet»Dette unntaket har ingen radiusbegrensning.

Forslaget har økonomiske konsekvenser for dem som blir omfattet av kravet, men utfordringer knyttet til arbeidsvilkår, trafikksikkerhet og rettferdig konkurranse gjør seg gjeldende i alle deler av markedet. En utjevning av reguleringer sammenlignet med godstransport med tunge kjøretøy blir derfor vurdert som nødvendig.

Når det gjelder representantens bekymring for små håndverks- og produksjonsbedrifter, vises det til at regelverket allerede er innrettet med sikte på å skjerme virksomheter hvor transport er en begrenset og underordnet del av aktiviteten.

Når det gjelder eventuelle endringer i unntaksbestemmelsene, følger disse i stor grad av EØS-retten. Handlingsrommet for nasjonale tilpasninger er derfor begrenset for det internasjonale regelverket. Når det gjelder det nasjonale regelverket er handlingsrommet noe større. Eventuelle utvidelser av unntakene må vurderes opp mot hensynet til harmonisering i EØS-området og risikoen for konkurransevridning.

Saken er til avsluttende behandling i departementet, og det foretas nå en vurdering av hvordan forslaget skal følges opp videre.

Svar fra næringsministeren · 02.06.2026

Ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer er viktig for klima, natur og miljø, og kan bidra til å fremme økt konkurransekraft og forsyningssikkerhet og tilgang til slike råvarer for norsk og europeisk industri.

I Industrimeldingen som regjeringen la frem for Stortinget i mars 2025, legger vi vekt på at det er de generelle rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt. At industrien har god markedsadgang, tilgang på kompetent arbeidskraft og ren og rimelig energi, at den kan nyttiggjøre seg av ny teknologi, samt at rammevilkårene er stabile og legger til rette for investeringer og videre vekst, er avgjørende. Lønnsomhet må ligge til grunn, også når bedrifter skal ta i bruk sirkulære løsninger, som å utnytte industrielle sidestrømmer.

Hvis etterspørselen etter enkelte kritiske råmaterialer øker og prisene dermed går opp, vil også interessen for å finne nye kilder til råmaterialene kunne øke, eksempelvis i industrielle sidestrømmer. Det kan også være kunder som er villige til å betale mer for materialer med lavt karbonfotavtrykk. Hydro har eksempelvis lansert CIRCAL som deres serie av resirkulert aluminium i høy kvalitet, bestående av minimum 75 prosent brukt aluminium. 7 Steel (tidl. Celsa Armeringsstål) i Mo i Rana har basert sin produksjon på sirkularitet, og resirkulerer stål tilsvarende to Eiffeltårn hver uke. På 1990-tallet produserte Yaras fabrikk i Glomfjord sjeldne jordarter som et biprodukt til fosfor. Denne aktiviteten har vært lønnsom og kan ifølge Yara bli det igjen dersom etterspørselen og prisene øker tilstrekkelig og det er god tilgang på råvarer.

Ett av tiltakene i Industrimeldingen var å gjennomføre en helhetlig kartlegging av norsk industris posisjon i norske og alliertes kritiske og strategiske verdikjeder. Prosess21 og Forskningsrådet fikk dette oppdraget i fjor høst. Rapporten, som også vil ta for seg industrielle sidestrømmer som ressursgrunnlag, er ventet snarlig. Når vi mottar rapporten, vil vi kunne vurdere behov for tiltak.

I 2020 fikk Eyde-klyngen i oppdrag fra regjeringen å kartlegge materialsidestrømmer fra norsk prosessindustri. Som en del av dette arbeidet er det etablert en database som så langt omfatter materialsidestrømmer fra 51 bedrifter i prosess- og mineralindustrien. Eyde-klyngen mottok også statlig tilskudd for å videreutvikle denne databasen i 2021, 2022 og 2025.

Databasen viser at det årlig oppstår rundt 10 millioner tonn materialer fordelt på rundt 250 sidestrømmer i Norge, som inneholder varierende og ofte mindre mengder kritiske råmaterialer. Om lag 9 millioner tonn av dette blir i dag deponert internt på bedriftenes områder, mens resten enten blir solgt, gjenvunnet eller deponert eksternt.

I tråd med mineralstrategien har regjeringen allerede startet arbeidet med å utvikle sirkulære verdikjeder og styrket kartlegging i mineralnæringen. I mineralstrategien er ett av tiltakene å kartlegge og karakterisere norske avgangsdeponier for å legge til rette for mulig fremtidig utnyttelse. NGU fikk i 2025 i oppdrag å kartlegge og karakterisere norske avgangsdeponier for å legge til rette for fremtidig utnyttelse. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens nærings- og miljøpolitikk. En mer sirkulær økonomi skal blant annet legge til rette for at verdier i materialer, produkter og ressurser beholdes i omløp i økonomien så lenge som praktisk og økonomisk mulig.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et helhetlig nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordartsmetaller. Miljødirektoratet skal se hen til relevant EU/EØS-regelverk og det nordiske kunnskapsgrunnlaget om kritiske råmaterialer. Europakommisjonen la i juni 2025 frem et forslag til en liste der det spesifiseres hvilke produkter, komponenter og avfallsstrømmer som anses å ha relevant gjenvinningspotensial. Formålet med listen er å støtte medlemslandene i utviklingen av de nasjonale programmene for sirkularitet. Programmene skal inneholde mulige tiltak for økt avfallsforebygging, ombruk, innsamling og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. Miljødirektoratet ser hen til denne listen når de utarbeider et nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer.

EUs forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act, CRMA) inneholder forslag til tiltak for innsamling og materialgjenvinning av strategiske råmaterialer fra avfall på nasjonalt nivå, for å oppnå økt sirkularitet. Landene skal utarbeide nasjonale programmer for sirkularitet av kritiske råmaterialer. Sentralt står også raskere myndighetsprosesser for utvinnings-, prosesserings- og materialgjenvinningsprosjekter for kritiske råmaterialer. Dette er noe vi også vil arbeide videre med når vi nå arbeider med å innlemme forordningen i EØS-avtalen og deretter gjennomføre i norsk rett.

Svar fra utenriksministeren · 02.06.2026

Regjeringen har de siste årene hatt særlig oppmerksomhet på å redusere EØS-etterslepet. Arbeidet er en prioritering for regjeringen. En rekke tiltak er satt inn for å redusere etterslepet og prioritere rask innlemmelse av nye rettsakter.

Selv om antallet rettsakter som blir innlemmet har økt, har antallet nye rettsakter som er EØS-relevante også økt, noen ganger mer enn økningen i innlemmede rettsakter. Resultatet er et relativt stabilt, men høyt nivå på etterslepet. De siste ti årene har etterslepet variert fra ca. 450 rettsakter på det laveste til ca. 650 rettsakter på det høyeste. Pr. 28. mai 2026 er etterslepet på 593 rettsakter.

Regjeringen vil fremover ta initiativ til ytterligere grep for å løse utfordringene i EØS-

arbeidet. Vi vil vurdere strukturelle endringer i måten vi jobber på som fører til at hovedtyngden av arbeidet legges til en tidlig fase av regelverksutviklingen, se på organiseringen, styringen og samordningen av EØS-arbeidet, nye mekanismer for fristoverholdelse og fremdrift, forenklinger og effektivisering av prosedyrene for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen.

Utenriksdepartementet etablerte i januar 2026 en tverrdepartemental prosjektgruppe som skal vurdere og anbefale hvordan EØS-arbeidet kan effektiviseres. Prosjektet gjennomgår særlig systemet for innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen med sikte på raskere innlemmelse. Prosjektet vil komme med sine anbefalinger i juni d.å. Jeg mener EØS-arbeidet må innrettes på en måte som reflekterer EU slik det er i dag, med endrede rammevilkår. Det vil sette oss i stand til å ivareta norske interesser mer målrettet og effektivt, og dermed også styrke vår evne til å innlemme EØS-regelverk rettidig og redusere etterslepet.