Mari Holm Lønseth

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble det bevilget 145 millioner kroner til politiet for å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er Politidirektoratets oppgave å fordele budsjettmidler mellom enhetene i etaten i tråd med de føringer som er gitt av Stortinget og departementet. Politidirektoratet har opplyst at bevilgningen er fordelt på følgende måte:

Enhet Kap. 440, post 01 Kap. 443, post 01 Totalt

Oslo politidistrikt 31 000 8 053 39 053

Øst politidistrikt 5 194 5 497 10 691

Innlandet politidistrikt 2 602 2 142 4 744

Sør-Øst politidistrikt 8 486 4 322 12 808

Agder politidistrikt 2 316 1 951 4 267

Sør-Vest politidistrikt 8 330 3 467 11 797

Vest politidistrikt 8 905 3 574 12 479

Møre og Romsdal politidistrikt 1 791 1 559 3 350

Trøndelag politidistrikt 3 180 2 761 5 941

Nordland politidistrikt 6 994 1 646 8 640

Troms politidistrikt 6 489 1 242 7 731

Finnmark politidistrikt 1 337 1 029 2 366

Kripos 3 073 1 530 4 603

Økokrim 1 530 1 530

Politiets utlendingsenhet 15 000 15 000

Sum 105 000 40 000 145 000

Svar fra samferdselsministeren · 06.08.2026

Stortinget vedtok 28. april 2026 å be regjeringen gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus (anmodningsvedtak nr. 671). Samferdselsdepartementet er i gang med å få en oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene dette eventuelt vil medføre. Departementet vil med utgangspunkt i dette grunnlaget gå i dialog med Trøndelag fylkeskommune. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Forliksrådsmedlemmene velges av kommunestyret i hver kommune. Vervet som medlem av forliksrådet er et offentlig tillitsverv, og er ikke et ansettelsesforhold i arbeidsrettslig forstand. Medlemmene mottar godtgjøring etter lovbestemte satser og vervet gir ikke rett til pensjonsopptjening.

Ordningen reiser særlige problemstillinger for medlemmene i Oslo forliksråd ettersom saksmengden i Oslo er langt større enn i andre kommuner. Eksempelvis mottar Oslo forliksråd mer enn tre ganger så mange forliksklager som Bergen, som er det nest største forliksrådet. I følge Politidirektoratet er det bare Oslo forliksråd som har medlemmer som utfører arbeid som tilsvarer omtrent 100 prosent stilling, og på grunn av arbeidsmengden har disse vervet som sin hovedinntektskilde.

Tidligere hadde Oslo forliksråd en pensjonsordning gjennom Oslo kommune. Da staten i 2006 overtok det administrative ansvaret for forliksrådene, fulgte ansvaret for de som hadde pensjonsfordeler med. En ordning med dekning av kostnader til pensjonsordning ble etablert fordi medlemmene i Oslo forliksråd ikke kunne ha annet arbeid som sikret dem pensjonsytelser.

Antallet forliksklager har gått betydelig ned de siste 25 årene og det er derfor neppe et økt behov for heltidsverv.

Avslutningsvis nevner jeg at departementet arbeider med en nærmere vurdering av forliksrådsordningen. Både saksmengde, kommunale forskjeller og forliksrådsmedlemmenes betingelser vil inngå i denne vurderingen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.06.2026

Vedlagt følger Excel-dokument, oversendt fra Politidirektoratet, der den etterspurte tabellen er brutt ned etter politidistrikt.

Påtaleavgjorte forhold (U18), etter politidistrikt (eier), aldersgruppe, gjennomsnittlig saksbehandlingstid og fristoppnåelse. 2019–2025

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Prosentendring fra 2024* Prosentendring fra gj.snitt 2019–2024*

Hele landet

Under 18 år 17 541 16 940 16 677 16 974 21 770 20 950 20 439 -2,4 % 10,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 52,2 45,4 40,5 42,7 39,3 54,3 58,5 4,2 12,8

Antall innenfor frist 11 525 11 524 11 797 11 900 15 535 13 637 12 665 -7,1 % 0,1 %

Antall utenfor frist 6 016 5 416 4 880 5 074 6 235 7 313 7 774 6,3 % 33,5 %

Andel innenfor frist 65,7 % 68,0 % 70,7 % 70,1 % 71,4 % 65,1 % 62,0 % -3,1 % -6,5 %

Under 15 år 4 706 4 858 5 407 5 952 7 916 6 838 6 269 -8,3 % 5,4 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 28,2 24,0 20,0 19,4 19,8 24,6 27,6 2,9 4,9

Antall innenfor frist 3 944 4 111 4 764 5 258 6 924 5 806 5 079 -12,5 % -1,1 %

Antall utenfor frist 762 747 643 694 992 1 032 1 190 15,3 % 46,6 %

Andel innenfor frist 83,8 % 84,6 % 88,1 % 88,3 % 87,5 % 84,9 % 81,0 % -3,9 % -5,2 %

15-17 år 12 835 12 082 11 270 11 022 13 854 14 112 14 170 0,4 % 13,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 61,0 54,0 50,3 55,2 50,4 68,7 72,3 3,6 15,6

Antall innenfor frist 7 581 7 413 7 033 6 642 8 611 7 831 7 586 -3,1 % 0,9 %

Antall utenfor frist 5 254 4 669 4 237 4 380 5 243 6 281 6 584 4,8 % 31,4 %

Andel innenfor frist 59,1 % 61,4 % 62,4 % 60,3 % 62,2 % 55,5 % 53,5 % -2,0 % -6,6 %

Oslo politidistrikt

Under 18 år 4 203 3 149 3 180 2 944 4 099 3 900 3 909 0,2 % 9,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 68,1 51,1 39,5 45,1 31,2 54,6 63,1 8,6 14,9

Antall innenfor frist 2 296 2 012 2 214 1 964 3 058 2 409 2 299 -4,6 % -1,1 %

Antall utenfor frist 1 907 1 137 966 980 1 041 1 491 1 610 8,0 % 28,4 %

Andel innenfor frist 54,6 % 63,9 % 69,6 % 66,7 % 74,6 % 61,8 % 58,8 % -3,0 % -6,4 %

Under 15 år 1 079 866 1 000 971 1 690 1 436 1 267 -11,8 % 8,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 24,2 18,3 16,1 17,5 13,9 22,2 26,1 3,9 7,4

Antall innenfor frist 886 747 887 844 1 530 1 195 1 017 -14,9 % 0,2 %

Antall utenfor frist 193 119 113 127 160 241 250 3,7 % 57,4 %

Andel innenfor frist 82,1 % 86,3 % 88,7 % 86,9 % 90,5 % 83,2 % 80,3 % -2,9 % -6,0 %

15-17 år 3 124 2 283 2 180 1 973 2 409 2 464 2 642 7,2 % 9,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 83,1 63,6 50,3 58,8 43,3 73,5 80,9 7,5 18,8

Antall innenfor frist 1 410 1 265 1 327 1 120 1 528 1 214 1 282 5,6 % -2,2 %

Antall utenfor frist 1 714 1 018 853 853 881 1 250 1 360 8,8 % 24,2 %

Andel innenfor frist 45,1 % 55,4 % 60,9 % 56,8 % 63,4 % 49,3 % 48,5 % -0,7 % -6,6 %

Øst politidistrikt

Under 18 år 2 453 2 722 2 459 2 424 3 332 3 343 3 375 1,0 % 21,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 58,6 52,4 52,7 40,0 37,4 49,8 49,4 -0,4 0,9

Antall innenfor frist 1 606 1 708 1 567 1 719 2 379 2 185 2 102 -3,8 % 13,0 %

Antall utenfor frist 847 1 014 892 705 953 1 158 1 273 9,9 % 37,2 %

Andel innenfor frist 65,5 % 62,7 % 63,7 % 70,9 % 71,4 % 65,4 % 62,3 % -3,1 % -4,3 %

Under 15 år 593 727 743 837 1 132 1 077 955 -11,3 % 12,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,1 23,7 22,9 18,6 17,6 22,7 28,5 5,8 4,4

Antall innenfor frist 491 619 627 742 995 904 751 -16,9 % 2,9 %

Antall utenfor frist 102 108 116 95 137 173 204 17,9 % 67,4 %

Andel innenfor frist 82,8 % 85,1 % 84,4 % 88,6 % 87,9 % 83,9 % 78,6 % -5,3 % -6,8 %

15-17 år 1 860 1 995 1 716 1 587 2 200 2 266 2 420 6,8 % 24,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 64,9 62,9 65,6 51,3 47,6 62,6 57,6 -5,0 -1,6

Antall innenfor frist 1 115 1 089 940 977 1 384 1 281 1 351 5,5 % 19,5 %

Antall utenfor frist 745 906 776 610 816 985 1 069 8,5 % 32,6 %

Andel innenfor frist 59,9 % 54,6 % 54,8 % 61,6 % 62,9 % 56,5 % 55,8 % -0,7 % -2,6 %

Innlandet politidistrikt

Under 18 år 855 932 811 872 1 070 1 178 1 035 -12,1 % 8,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 43,1 46,9 44,9 41,9 42,5 53,3 59,4 6,1 14,0

Antall innenfor frist 602 612 550 627 726 790 608 -23,0 % -6,6 %

Antall utenfor frist 253 320 261 245 344 388 427 10,1 % 41,5 %

Andel innenfor frist 70,4 % 65,7 % 67,8 % 71,9 % 67,9 % 67,1 % 58,7 % -8,3 % -9,7 %

Under 15 år 204 171 222 318 301 309 349 12,9 % 37,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 27,8 29,7 27,3 15,6 27,4 26,2 30,2 3,9 4,5

Antall innenfor frist 170 143 191 293 247 266 271 1,9 % 24,1 %

Antall utenfor frist 34 28 31 25 54 43 78 81,4 % 117,7 %

Andel innenfor frist 83,3 % 83,6 % 86,0 % 92,1 % 82,1 % 86,1 % 77,7 % -8,4 % -7,9 %

15-17 år 651 761 589 554 769 869 686 -21,1 % -1,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 47,8 50,7 51,5 57,1 48,4 62,9 74,3 11,4 21,2

Antall innenfor frist 432 469 359 334 479 524 337 -35,7 % -22,1 %

Antall utenfor frist 219 292 230 220 290 345 349 1,2 % 31,2 %

Andel innenfor frist 66,4 % 61,6 % 61,0 % 60,3 % 62,3 % 60,3 % 49,1 % -11,2 % -12,8 %

Sør-Øst politidistrikt

Under 18 år 1 898 1 759 2 016 2 360 2 597 2 313 2 306 -0,3 % 6,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,1 35,0 38,3 40,6 50,0 57,7 66,8 9,0 23,3

Antall innenfor frist 1 416 1 333 1 509 1 682 1 667 1 416 1 444 2,0 % -4,0 %

Antall utenfor frist 482 426 507 678 930 897 862 -3,9 % 31,9 %

Andel innenfor frist 74,6 % 75,8 % 74,9 % 71,3 % 64,2 % 61,2 % 62,6 % 1,4 % -7,7 %

Under 15 år 520 576 733 873 821 629 662 5,2 % -4,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 21,6 18,7 16,4 19,3 24,0 21,3 27,0 5,7 6,7

Antall innenfor frist 477 523 660 789 689 552 565 2,4 % -8,1 %

Antall utenfor frist 43 53 73 84 132 77 97 26,0 % 26,0 %

Andel innenfor frist 91,7 % 90,8 % 90,0 % 90,4 % 83,9 % 87,8 % 85,3 % -2,4 % -3,8 %

15-17 år 1 378 1 183 1 283 1 487 1 776 1 684 1 644 -2,4 % 12,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 45,7 42,9 50,9 53,0 62,0 71,3 82,8 11,5 28,5

Antall innenfor frist 939 810 849 893 978 864 879 1,7 % -1,1 %

Antall utenfor frist 439 373 434 594 798 820 765 -6,7 % 32,7 %

Andel innenfor frist 68,1 % 68,5 % 66,2 % 60,1 % 55,1 % 51,3 % 53,5 % 2,2 % -8,1 %

Agder politidistrikt

Under 18 år 1 095 990 1 274 1 486 1 720 1 388 1 548 11,5 % 16,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,2 45,2 43,5 56,0 40,5 55,1 50,6 -4,5 4,0

Antall innenfor frist 773 669 859 966 1 171 869 995 14,5 % 12,5 %

Antall utenfor frist 322 321 415 520 549 519 553 6,6 % 25,4 %

Andel innenfor frist 70,6 % 67,6 % 67,4 % 65,0 % 68,1 % 62,6 % 64,3 % 1,7 % -2,6 %

Under 15 år 250 248 391 508 616 346 388 12,1 % -1,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 34,0 31,1 27,7 21,2 23,5 20,5 20,3 -0,2 -6,0

Antall innenfor frist 201 185 331 444 508 302 344 13,9 % 4,7 %

Antall utenfor frist 49 63 60 64 108 44 44 0,0 % -32,0 %

Andel innenfor frist 80,4 % 74,6 % 84,7 % 87,4 % 82,5 % 87,3 % 88,7 % 1,4 % 5,9 %

15-17 år 845 742 883 978 1 104 1 042 1 160 11,3 % 24,4 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 40,7 49,8 50,5 74,0 50,1 66,6 60,7 -5,8 5,5

Antall innenfor frist 572 484 528 522 663 567 651 14,8 % 17,1 %

Antall utenfor frist 273 258 355 456 441 475 509 7,2 % 35,3 %

Andel innenfor frist 67,7 % 65,2 % 59,8 % 53,4 % 60,1 % 54,4 % 56,1 % 1,7 % -4,0 %

Sør-Vest politidistrikt

Under 18 år 1 946 1 921 1 693 1 820 2 218 2 305 2 215 -3,9 % 11,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 47,8 39,5 37,3 41,9 42,2 56,2 72,1 15,9 28,0

Antall innenfor frist 1 351 1 381 1 222 1 304 1 607 1 521 1 254 -17,6 % -10,3 %

Antall utenfor frist 595 540 471 516 611 784 961 22,6 % 63,9 %

Andel innenfor frist 69,4 % 71,9 % 72,2 % 71,6 % 72,5 % 66,0 % 56,6 % -9,4 % -14,0 %

Under 15 år 647 611 663 719 1 011 978 728 -25,6 % -5,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 24,2 18,0 15,4 17,6 16,9 17,7 27,6 9,9 9,3

Antall innenfor frist 556 538 617 651 901 857 583 -32,0 % -15,1 %

Antall utenfor frist 91 73 46 68 110 121 145 19,8 % 70,9 %

Andel innenfor frist 85,9 % 88,1 % 93,1 % 90,5 % 89,1 % 87,6 % 80,1 % -7,5 % -9,0 %

15-17 år 1 299 1 310 1 030 1 101 1 207 1 327 1 487 12,1 % 22,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 59,6 49,5 51,3 57,8 63,4 84,6 93,9 9,3 32,9

Antall innenfor frist 795 843 605 653 706 664 671 1,1 % -5,6 %

Antall utenfor frist 504 467 425 448 501 663 816 23,1 % 62,8 %

Andel innenfor frist 61,2 % 64,4 % 58,7 % 59,3 % 58,5 % 50,0 % 45,1 % -4,9 % -13,6 %

Vest politidistrikt

Under 18 år 1 557 1 458 1 460 1 384 2 135 1 996 1 795 -10,1 % 7,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 55,4 47,5 35,6 39,2 37,0 41,1 42,5 1,4 -0,1

Antall innenfor frist 981 987 1 090 1 026 1 643 1 493 1 305 -12,6 % 8,4 %

Antall utenfor frist 576 471 370 358 492 503 490 -2,6 % 6,1 %

Andel innenfor frist 63,0 % 67,7 % 74,7 % 74,1 % 77,0 % 74,8 % 72,7 % -2,1 % 0,8 %

Under 15 år 456 500 456 489 800 710 624 -12,1 % 9,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 30,5 31,3 20,7 19,2 19,7 20,6 27,5 6,9 3,8

Antall innenfor frist 376 387 399 439 743 640 535 -16,4 % 7,6 %

Antall utenfor frist 80 113 57 50 57 70 89 27,1 % 25,1 %

Andel innenfor frist 82,5 % 77,4 % 87,5 % 89,8 % 92,9 % 90,1 % 85,7 % -4,4 % -1,0 %

15-17 år 1 101 958 1 004 895 1 335 1 286 1 171 -8,9 % 6,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 65,7 55,9 42,3 50,1 47,3 52,5 50,5 -2,0 -1,8

Antall innenfor frist 605 600 691 587 900 853 770 -9,7 % 9,1 %

Antall utenfor frist 496 358 313 308 435 433 401 -7,4 % 2,7 %

Andel innenfor frist 55,0 % 62,6 % 68,8 % 65,6 % 67,4 % 66,3 % 65,8 % -0,6 % 1,5 %

Møre og Romsdal politidistrikt

Under 18 år 624 719 695 715 881 915 926 1,2 % 22,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 42,6 32,1 27,4 38,7 38,7 51,2 54,4 3,2 15,9

Antall innenfor frist 441 548 548 526 632 564 637 12,9 % 17,3 %

Antall utenfor frist 183 171 147 189 249 351 289 -17,7 % 34,4 %

Andel innenfor frist 70,7 % 76,2 % 78,8 % 73,6 % 71,7 % 61,6 % 68,8 % 7,2 % -3,3 %

Under 15 år 134 217 151 208 278 284 289 1,8 % 36,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 31,5 26,9 18,6 13,3 16,4 33,0 26,1 -6,9 2,9

Antall innenfor frist 106 192 137 192 250 226 243 7,5 % 32,2 %

Antall utenfor frist 28 25 14 16 28 58 46 -20,7 % 63,3 %

Andel innenfor frist 79,1 % 88,5 % 90,7 % 92,3 % 89,9 % 79,6 % 84,1 % 4,5 % -2,6 %

15-17 år 490 502 544 507 603 631 637 1,0 % 16,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 45,6 34,4 29,9 49,1 49,0 59,4 67,2 7,8 22,6

Antall innenfor frist 335 356 411 334 382 338 394 16,6 % 9,6 %

Antall utenfor frist 155 146 133 173 221 293 243 -17,1 % 30,1 %

Andel innenfor frist 68,4 % 70,9 % 75,6 % 65,9 % 63,3 % 53,6 % 61,9 % 8,3 % -4,4 %

Trøndelag politidistrikt

Under 18 år 1 376 1 355 1 514 1 471 1 674 1 773 1 455 -17,9 % -4,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 41,4 45,1 35,9 37,5 41,5 42,3 51,7 9,4 11,1

Antall innenfor frist 955 912 1 094 1 039 1 223 1 188 851 -28,4 % -20,4 %

Antall utenfor frist 421 443 420 432 451 585 604 3,2 % 31,7 %

Andel innenfor frist 69,4 % 67,3 % 72,3 % 70,6 % 73,1 % 67,0 % 58,5 % -8,5 % -11,5 %

Under 15 år 386 339 509 547 609 512 450 -12,1 % -7,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 29,3 25,4 20,2 22,3 24,8 32,3 30,3 -1,9 4,6

Antall innenfor frist 309 278 451 458 520 395 335 -15,2 % -16,6 %

Antall utenfor frist 77 61 58 89 89 117 115 -1,7 % 40,5 %

Andel innenfor frist 80,1 % 82,0 % 88,6 % 83,7 % 85,4 % 77,1 % 74,4 % -2,7 % -8,4 %

15-17 år 990 1 016 1 005 924 1 065 1 261 1 005 -20,3 % -3,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 46,2 51,7 43,9 46,5 51,1 46,3 61,3 14,9 13,6

Antall innenfor frist 646 634 643 581 703 793 516 -34,9 % -22,6 %

Antall utenfor frist 344 382 362 343 362 468 489 4,5 % 29,8 %

Andel innenfor frist 65,3 % 62,4 % 64,0 % 62,9 % 66,0 % 62,9 % 51,3 % -11,5 % -12,6 %

Nordland politidistrikt

Under 18 år 704 797 726 600 747 737 696 -5,6 % -3,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 52,0 39,5 46,2 48,3 37,3 53,7 50,2 -3,5 4,0

Antall innenfor frist 463 564 485 399 544 490 463 -5,5 % -5,7 %

Antall utenfor frist 241 233 241 201 203 247 233 -5,7 % 2,3 %

Andel innenfor frist 65,8 % 70,8 % 66,8 % 66,5 % 72,8 % 66,5 % 66,5 % 0,0 % -1,7 %

Under 15 år 204 258 270 213 293 210 263 25,2 % 9,0 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 28,4 29,0 25,6 32,8 24,2 26,8 34,0 7,2 6,2

Antall innenfor frist 164 203 219 165 243 179 192 7,3 % -1,8 %

Antall utenfor frist 40 55 51 48 50 31 71 129,0 % 54,9 %

Andel innenfor frist 80,4 % 78,7 % 81,1 % 77,5 % 82,9 % 85,2 % 73,0 % -12,2 % -8,0 %

15-17 år 500 539 456 387 454 527 433 -17,8 % -9,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 61,6 44,6 58,3 56,8 45,7 64,4 60,0 -4,4 4,8

Antall innenfor frist 299 361 266 234 301 311 271 -12,9 % -8,2 %

Antall utenfor frist 201 178 190 153 153 216 162 -25,0 % -10,9 %

Andel innenfor frist 59,8 % 67,0 % 58,3 % 60,5 % 66,3 % 59,0 % 62,6 % 3,6 % 0,8 %

Troms politidistrikt

Under 18 år 549 767 529 527 696 746 742 -0,5 % 16,7 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 32,7 56,8 33,4 36,0 46,9 60,3 96,6 36,3 52,2

Antall innenfor frist 464 507 428 405 464 459 399 -13,1 % -12,2 %

Antall utenfor frist 85 260 101 122 232 287 343 19,5 % 89,3 %

Andel innenfor frist 84,5 % 66,1 % 80,9 % 76,9 % 66,7 % 61,5 % 53,8 % -7,8 % -19,0 %

Under 15 år 179 258 186 179 251 265 228 -14,0 % 3,8 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 32,2 37,6 22,3 21,0 28,9 27,6 30,7 3,1 2,4

Antall innenfor frist 161 219 173 162 199 217 188 -13,4 % -0,3 %

Antall utenfor frist 18 39 13 17 52 48 40 -16,7 % 28,3 %

Andel innenfor frist 89,9 % 84,9 % 93,0 % 90,5 % 79,3 % 81,9 % 82,5 % 0,6 % -4,1 %

15-17 år 370 509 343 348 445 481 514 6,9 % 23,6 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 33,0 66,6 39,5 43,8 57,0 78,3 125,8 47,5 72,8

Antall innenfor frist 303 288 255 243 265 242 211 -12,8 % -20,7 %

Antall utenfor frist 67 221 88 105 180 239 303 26,8 % 102,0 %

Andel innenfor frist 81,9 % 56,6 % 74,3 % 69,8 % 59,6 % 50,3 % 41,1 % -9,3 % -24,4 %

Finnmark politidistrikt

Under 18 år 257 363 315 352 581 327 392 19,9 % 7,2 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 39,5 31,9 35,2 48,2 35,1 40,2 36,8 -3,4 -1,5

Antall innenfor frist 176 283 228 233 416 239 279 16,7 % 6,3 %

Antall utenfor frist 81 80 87 119 165 88 113 28,4 % 9,4 %

Andel innenfor frist 68,5 % 78,0 % 72,4 % 66,2 % 71,6 % 73,1 % 71,2 % -1,9 % -0,4 %

Under 15 år 52 82 81 82 109 76 64 -15,8 % -20,3 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 27,5 20,7 27,9 30,5 35,7 25,3 22,4 -3,0 -5,6

Antall innenfor frist 46 72 70 71 95 70 54 -22,9 % -23,6 %

Antall utenfor frist 6 10 11 11 14 6 10 66,7 % 3,4 %

Andel innenfor frist 88,5 % 87,8 % 86,4 % 86,6 % 87,2 % 92,1 % 84,4 % -7,7 % -3,7 %

15-17 år 205 281 234 270 472 251 328 30,7 % 14,9 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 42,5 35,1 37,8 53,6 35,0 44,7 39,7 -5,0 -1,8

Antall innenfor frist 130 211 158 162 321 169 225 33,1 % 17,3 %

Antall utenfor frist 75 70 76 108 151 82 103 25,6 % 10,0 %

Andel innenfor frist 63,4 % 75,1 % 67,5 % 60,0 % 68,0 % 67,3 % 68,6 % 1,3 % 1,7 %

Særorgan eller uoppgitt politidistrikt

Under 18 år 24 8 5 19 20 29 45 55,2 % 157,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Under 15 år 2 5 2 8 5 6 2 -66,7 % -57,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

15-17 år 22 3 3 11 15 23 43 87,0 % 235,1 %

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Antall utenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Andel innenfor frist .. .. .. .. .. .. .. - -

Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall

* Endring i andel påtaleavgjort innen frist er angitt i prosentpoeng, mens endring i saksbehandlingstid er angitt i antall dager

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Det gjør inntrykk på meg å høre om situasjoner der noen har måttet oppleve at personsensitiv informasjon om avdøde barn blir spredt på internett. Jeg er opptatt av at myndighetene skal ha effektive virkemidler for å stanse og forhindre dette.

I anmodningsvedtak 26. mai 2026 har Stortinget bedt regjeringen om å vurdere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet, herunder om man bør sikre en rett til bistandsadvokat og prosessuell representasjon. Vedtaket ligger til oppfølging i mitt departement. Jeg er enig i at det i forbindelse med oppfølgingen er naturlig å vurdere også tilgrensende problemstillinger som kan ha betydning for avdøde barns rettssikkerhet.

Samtidig er spredning av personsensitiv informasjon på internett en del av en bredere tematikk som regjeringen jobber aktivt med på flere måter. Dagens lovgivning gir flere virkemidler for å håndtere ulovlig publisering av personsensitiv informasjon på internett. Effektiv håndheving vanskeliggjøres likevel i en del tilfeller av at nettsidene ikke er etablert i Norge og av at det kan være vanskelig å identifisere hvem som har publisert opplysningene. Regjeringen jobber med å gjennomføre EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett, noe som vil gi oss flere verktøy for å beskytte innbyggerne på internett og gjøre det enklere å melde fra om og håndtere ulovlig innhold på nettsider som er etablert utenfor Norge. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig. Jeg er også i gang med å vurdere om det er behov for andre endringer i norsk rett for å gi relevante myndigheter tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge fjerning av ulovlig innhold på internett.

Jeg understreker samtidig at også opplysninger om avdøde personers personlige forhold er omfattet av taushetspliktreglene. Lovverket inneholder også flere bestemmelser som kan gi grunnlag for straffeforfølgning av personer som sprer slike personsensitive opplysninger på nett. Straffeloven § 267 a rammer deling av bilder av krenkende eller åpenbart privat karakter. I forarbeidene er det lagt til grunn at bestemmelsen også kan omfatte deling av bilder som viser døde personer, se Prop. 159 L (2020–2021) punkt 8.2. Deling av personopplysninger vil kunne rammes av straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, mens spredning av opplysninger av krenkende karakter kan rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelse av privatlivets fred.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Politiet og særlig Oslo politidistrikt opplever flere oppgaver på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina. I Oslo politidistrikt er langt flere operative ressurser bundet til vakthold enn tidligere. For at politiet ikke skal måtte nedprioritere viktige oppgaver innen forebygging og tilstedeværelse har Politidirektoratet bedt Forsvaret om bistand til vakthold utvalgte steder.

Jeg er opptatt av at politiet skal kunne ivareta hele spennet i sitt samfunnsoppdrag, og derfor har Arbeiderparti-regjeringen foreslått 145 millioner kroner i økte bevilgninger til politiet i forbindelse med årets reviderte nasjonalbudsjett. Politidirektoratet har opplyst at Oslo politidistrikt vurderer flere tiltak for å bedre situasjonen. Det er satt i gang en større ressursgjennomgang for å styrke den operative kapasiteten, og ved akutte behov benyttes nabohjelp fra andre politidistrikt.

En forsterkningsressurs for politiet er ett av flere langsiktige tiltak som vurderes for å styrke politiets beredskap. Den tidligere forsterkningsressursen, Politireserven, ble avviklet i 2020. Da hadde den ikke blitt brukt siden OL på Lillehammer i 1994. Det er derfor viktig at en ny forsterkningsressurs for politiet tar utgangspunkt i hvilke behov politiet har i dag og fremover. Departementet følger opp dette som ledd i arbeidet med den langsiktige planen for politiet.

På kort sikt, og i særlig krevende perioder, er det politiet selv som må vurdere om det er aktuelt å be Forsvaret om bistand, jf. Instruks om Forsvarets bistand til politiet. Dette er en operativ vurdering, og ikke noe hverken jeg eller regjeringen har pålagt politiet å gjøre.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten med totalt 145 mill. kroner. Deler av bevilgningen er foreslått til å særskilt styrke Oslo politidistrikt til å håndtere hovedstatsoppdraget grunnet utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Ressursallokeringsmodellen (RAM) er en modell politiet innførte i 2022 for å forbedre budsjettfordelingen til politidistriktene. Det er politiet selv som eier og forvalter modellen. RAM ligger som hovedregel til grunn for fordeling av midler i politiet, men det kan også være andre faktorer eller endringer i løpet av året som påvirker fordelingen av midler ifb. RNB. Endelig fordeling av foreslått bevilgning vil Politidirektoratet vurdere og drøfte med distrikter, særorganer og organisasjonene i politiet etter at de får tilført midlene formelt gjennom et supplerende tildelingsbrev fra departementet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2026

Jeg viser til at Stortinget 26. mai 2026 vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til oppfølging av Politidirektoratets anbefalinger i KVU og KS1 om økt helikopterkapasitet for politiet, herunder igangsetting av et forprosjekt for nye helikopterbaser, hangarfasiliteter og dronesatsing i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Redningshelikopterbasen i Tromsø er vedtatt, og arbeidet med realiseringen er i gang med sikte på at Forsvaret overtar operatøransvaret i løpet av 2030.

Som jeg også opplyste i svar på skriftlig spørsmål 1674 (2025–2026) fra representanten Jon Engen Helgheim, besvart 27. februar 2026, er en eventuell base for politihelikopter i Tromsø ikke besluttet. Samtidig ser jeg at det kan være fordeler ved god samhandling og mulig samlokalisering dersom Stortinget på et senere tidspunkt vedtar å anskaffe flere politihelikoptre.

I planleggingen av den nye redningshelikopterbasen i Tromsø vil det derfor, slik det også ble redegjort for i svaret på spørsmål 1674, så langt det er mulig og hensiktsmessig innenfor rammen av gjeldende beslutninger, bli tatt hensyn til politiets eventuelle framtidige behov, både i vurderingen av arealdisponering og i den overordnede utformingen av baseløsningen.

God samhandling og best mulig samlet ressursutnyttelse er viktig for den samlede beredskapen, og dette vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.06.2026

Politidirektoratet har opplyst at gebyrmodellen består av en samtidig beregning av fem ulike kostnadskomponenter for inntil 24 forskjellige søknadskategorier. Modellen har dessuten en innebygd fordelingsmekanisme mellom distriktene og andre virksomheter på den ene siden og mellom ulike kostnadskategorier på den andre siden.

Det sentrale grepet med den nye gebyrmodellen er at selvkosttilnærmingen dekker samtlige kostnader politiet har som følge av at de er ansvarlig for våpenforvaltningen. Dette innebærer at det i tillegg til lønnskostnadene for rundt 130 ansatte også inkluderes kostnader for lokaler, datasystem, kjøp av tjenester av Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral, destruksjon og håndtering av beslaglagte våpen, samt klagebehandling og overheadkostnader for våpenforvaltningen. Det er nødvendig å inkludere disse kostnadene i gebyrgrunnlaget for å unngå at politiet i realiteten må dekke våpenforvaltningskostnader utenfor gebyrfinansieringen med øvrige politibudsjettmidler.

Innsparinger som følge av automatisering og digitalisering påvirker gebyrnivået ved at tid til saksbehandling går ned. Men forpliktelser på tilbakekall og kontroll reduseres ikke på samme måte.

Innsparinger i forbindelse med nytt saksbehandlingssystem (digitalisering og automatisering) er allerede lagt inn i grunnlagstallene for modellen, og har bidratt til at satsene som foreslås er lavere enn de ellers ville vært. En ytterligere reduksjon av antall årsverk som følge av digitalisering kan derfor bidra til lavere gebyrer. Dette vil vurderes gjennom regelmessige gjennomganger av ressursbruken i våpenforvaltningen.

Svar fra samferdselsministeren · 26.05.2026

Jeg viser til mitt svar av 20. mai i år på spørsmål nr. 2735 til skriftlig besvarelse, fra representanten Grunde Almeland.

Som det fremgår av dette, vil jeg ta initiativ til at vegvesenet i dialog med sykkelmiljøet, politiet og andre sentrale aktører, gjør en ny gjennomgang av vurderingskriteriene for søknader om gjennomføring av sykkelritt, og at vegvesenet går i dialog med arrangører om det er mulig å gjennomføre de aktuelle rittene, innenfor forsvarlige rammer som ivaretar trafikksikkerheten, i år.

Vegvesenet har nå hatt kontakt med arrangøren av Styrkeprøven, og har avtalt møte også med Norges Cykleforbund.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.05.2026

Det er forståelig at forslaget skaper debatt. Gebyrene i våpenforvaltningen har ikke blitt justert på flere år, og inntektene har derfor ikke dekket politiets faktiske kostnader. Store deler av kostnadene har derfor i flere år blitt dekket innenfor politiets ordinære budsjetter. Jeg mener det er feil at politiet skal finansiere våpenforvaltningen på bekostning av andre viktige oppgaver.

De største prinsippspørsmålene er allerede avklart i tidligere prosesser. I Prop. 165 L (2016–2017) Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) ble det gitt hjemmel til å kreve gebyr for utstedelse av alle typer løyver og godkjenninger, slik at ordningen med gebyr ikke lenger skulle gjelde for kun enkelte sakstyper. I våpenlova ble det innført flere regler som har medført merkostnader for politiet. For å unngå at de nye oppgavene skulle gå på bekostning av andre deler av politiets oppgaveportefølje, ble det lagt til grunn at merkostnadene skal dekkes inn gjennom gebyr. Etter forslag i Prop. 115 L (2023–2024) Endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel) ble hjemmelen i tillegg utvidet for å kunne kreve gebyr for flere deler av våpensaksbehandlingen.

På bakgrunn av at de største prinsipielle avklaringene allerede er tatt, vurderes tidsløpet for høringen som tilstrekkelig for å sikre en effektiv og forsvarlig behandling av høringssvar.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 13.05.2026

I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for videreføring av utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Bakgrunnen var behovet for å sikre et tilbud som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid. Det er i denne sammenheng avklart med Helsedirektoratet at det ikke er formelle hindre for å etablere et internt utdanningstilbud i helseforetakene, forutsatt at tilbudet holder høy kvalitet og gir nødvendig sertifisering av jordmødre til å utføre ultralydundersøkelser.

Jeg har forståelse for at fagmiljøene er opptatt av kvalitet, forutsigbarhet og likeverdige tilbud mellom regionene. Dette er viktige hensyn, og det er en klar forutsetning for omleggingen at kvaliteten i utdanningen skal opprettholdes.

Ultralydutdanningen for jordmødre er et spisset tilbud utviklet for å dekke kompetansebehovet for ultralyd i svangerskapsomsorgen i sykehusene i Norge. Det er et svært virksomhetsnært og praktisk forankret utdanningstilbud med et tydelig avgrenset pasientgrunnlag. De fleste jordmødre med denne kompetansen er ansatt i helseforetakene og utøver yrket sitt der. Omfanget av og kapasiteten i utdanningen har variert. For studieåret 2026/27 får 12 studenter et ettårig tilbud beregnet til 60 studiepoeng. Undervisningen er både teoretisk og praktisk. Klinisk praksis utgjør en stor del av studiet og foregår for det meste på studentens arbeidssted.

NTNU har på oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF gjennom flere år tilbudt et ett-årig etterutdanningsløp for jordmødre. Dette er utdanning etter at mastergrad er oppnådd, studiepoengene fra etterutdanningen inngår altså ikke i noen grad. For studieåret 2025/26 er oppdraget organisert i en ett-årig avtale der helseregionene til sammen betaler 6 millioner kroner for 12 plasser. Det har gjennom flere år vært dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået for dette tilbudet. Det siste året har det vært gjennomført flere møter mellom NTNU og Helse Midt-Norge RHF for å undersøke muligheter for å redusere kostnadene til etterutdanningen, enten ved endringer i et rent NTNU-tilbud eller ved ulike former for samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre.

Med dette som bakgrunn har de regionale helseforetakene blitt enige om at denne opplæringen best skjer i regi av kliniske miljøer i sykehuset der både kompetanse og utstyr også kan brukes til andre formål. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026, deretter videreføres utdanningen i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene er enige om at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på eksisterende kompetanse i NTNU og den kompetansen som ligger i Senter for fostermedisin som ligger på St. Olavs hospital. Dette vil bidra til å holde et lite og spisskompetent fagmiljø sammen, og et nytt utdanningstilbud vil raskt kunne komme opp og stå. St. Olavs hospital har bekreftet at de påtar seg ansvaret for å etablere tilbudet med de forventningene som oppstilt om faglig kvalitet og ressursbruk.

Avviklingen av dagens tilbud og avklaringen av fremtidig organisering er ikke to uavhengige prosesser. Beslutningen om ikke å forlenge avtalen med NTNU hviler på de erfaringene spesialisthelsetjenesten allerede har med å etablere og drifte tungt faglige virksomhetsinterne undervisningstilbud. Gjennom etablering av gjeldende modell for legenes spesialistutdanning har landets helseforetak både erfaring og systemteknisk infrastruktur for å utarbeide læringsmålsplaner som tildeles ansatte som skal oppnå en definert kompetanse. I Senter for fostermedisin har St. Olavs hospital et tungt kompetansemiljø som en ultralydutdanning kan bygge videre på. Det er stort behov for denne kompetansen i alle regioner, og en virksomhetsintern utdanning i regi av St. Olavs hospital vil kunne være i gang i løpet av vinteren 2027, med tydelig målsetning om større utdanningskapasitet enn i dag.

Helseregionene vurderer derfor at de praktiske utfordringene ved en overtakelse kan håndteres tilfredsstillende, og at det vil være unødvendig å fullfinansiere et eksternt studium parallelt med etablering av et virksomhetsinternt tilbud. De går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av utdanningstilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.

Jeg legger til grunn at omleggingen skal bidra til et mer bærekraftig og robust tilbud, samtidig som kvaliteten ivaretas og det arbeides for likeverdige tjenester i hele landet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 11.05.2026

Jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er riktig at de har besluttet å stanse den planlagte anskaffelsen av programvare for lese- og skrivestøtte. Grunnen til at anskaffelsen er stanset, er at direktoratet har identifisert behov for nærmere utredning og avklaringer. Direktoratet opplyser om at dette er en isolert situasjon, og som ikke er relatert til andre utviklings- og utredningsløp i Arbeids- og velferdsetaten. Stans i den planlagte anskaffelsen innebærer ingen endring for brukere av denne typen hjelpemidler.

Det er riktig at Arbeids- og velferdsdirektoratet, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderings-departementet, har igangsatt et plan- og utredningsarbeid med mål om å møte de demografiske endringene som vil påvirke hjelpemiddelområdet fram mot 2050. Flere eldre i befolkningen i årene som kommer vil innebære et betydelig høyere antall hjelpemiddel-brukere. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med den første fasen av arbeidet, som blant annet består i utforming av utredningsmandater, ressursplanlegging og innsiktsarbeid. I dialog med direktoratets samarbeidspartnere omtales dette som arbeidet med “Et bærekraftig hjelpemiddelsystem for framtiden”. Dette er et arbeid som vil pågå over noe tid, og det er i 2026 hovedsakelig et utrednings- og utviklingsarbeid internt i Arbeids- og velferdsetaten. Dette arbeidet har ingen sammenheng med ovenfor nevnte stans i anskaffelsen av programvare for lese- og skrivestøtte.

Svar fra statsministeren · 21.04.2026

Spørsmålet er overført til Justis- og beredskapsministeren for besvarelse.

I regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022, Prop. 1 S (2021-2022), var politiets driftsbudsjett på 20 670 mill. kroner. Regjeringen tok over i oktober 2021 og har styrket politiet hvert år siden dette. I saldert budsjett 2026 er politiets driftsbudsjett (kap. 440 og kap. 443) på 27 222 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 6,5 mrd. kroner, om lag 31 prosent, i regjeringsperioden.

I spørsmål nr. 2276 ba stortingsrepresentanten om å få oppgitt tall fra saldert budsjett og regnskap for 2021-2026 i 2026-kroner. Dersom man omregner saldert budsjett for politiets driftsbudsjett i 2021 til 2026-kroner og sammenligner dette med saldert budsjett 2026, er økningen på 6,2 prosent.

Regjeringen tar utgangspunkt i budsjettfremleggelsene som vedtas av Stortinget. Økningen på 6,5 mrd. kroner er derfor nominell, og inkluderer kompensasjon for prisvekst, lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.04.2026

Inndragning har de senere år vært en politisk prioritet med tydelige signaler i Prop. 1 S samt tildelingsbrev til politiet og Den høyere påtalemyndighet. Økokrim har også vært tydelige på behovet for å øke inndragningstallene. Gjennom det såkalte inndragningsløftet er målet å øke inndragnings- og erstatningsbeløpene nasjonalt til én milliard kroner innen 2027. Politiet og påtalemyndigheten er videre satt vesentlig bedre i stand til å lykkes med å inndra utbytte gjennom flere satsinger på økt kapasitet, kompetanse og bruk at teknologi. Jeg er glad for at vi ser resultater av disse satsingene, og at det er en signifikant økning i beløpene som besluttes inndratt.

Regjeringen vil fortsette å prioritere inndragning av utbytte, og iverksette flere tiltak på dette området. Blant annet viser jeg til at det er fremmet forslag for Stortinget om nye regler for selvstendig inndragning, jf. Prop. 27 L (2025–2026), Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.).

Under følger oversikt over rettskraftige inndragninger og innbetalinger for årene 2014- 2025, innhentet fra Politidirektoratet. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at statistikken over rettskraftige inndragninger er hentet fra politiets registre som tar utgangspunkt i tidspunktet for rettskraftig avgjørelse, mens statistikk over innbetalt beløp til Statens Innkrevingssentral (SI) er fordelt etter når inndragningskravet ble overført til SI. I praksis innebærer dette at ett og samme inndragningskrav kan være tilknyttet ulike år i de to kildene. De to tabellene er derfor ikke sammenlignbare år for år. Dette medfører også at det kan være utfordrende å skulle gi en presis og nyttig statistikk over hvor mye av de inndratte beløpene som faktisk er innbetalt da inndragningskravene fra flere år tilbake kan ha ligget til innkreving over lengre tid, mens de siste års inndragningskrav har ligget til innkreving i kortere tid. Oppgjør av inndragningskrav kan også skje på andre måter enn ved innbetaling ved for eksempel avskrivninger på bakgrunn av død, foreldelse, gjeldsordning eller konkurs. Det er likevel lagt ved en oversikt over andel innbetalte og oppgjorte inndragningskrav som må benyttes med nevnte forbehold.

Tabell 1. Rettskraftige inndragninger. 2014–2025

Rettskraftige inndragninger*

Antall* Beløp (MNOK)** Antall > 2 MNOK*

2014 8 784 210 15

2015 8 363 326 18

2016 7 735 166 11

2017 8 073 191 16

2018 8 985 108 9

2019 8 773 197 16

2020 8 078 982*** 15

2021 8 162 190 16

2022 9 669 180 12

2023 13 646 154 15

2024 16 637 332 22

2025 18 863 347 24

Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak). Hentedato for 2019–2025: 10.02.2026. Hentedato for 2014–2018: 08.04.2026

* Statistikken omfatter her kun inndragning etter hjemlene for inndragning av utbytte, utvidet inndragning og inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling, jf. straffeloven 2005 §§ 67-69 og straffeloven 1902 §§ 34-35. Det vil si at inndragning etter andre hjemler ikke er inkludert, som f.eks. inndragning etter Havressursloven § 65.

** Statistikk over beløp fra rettskraftige inndragninger omfatter kun inndragningskrav som i politiets registre er oppgitt i norske kroner (NOK). Antall rettskraftige inndragninger teller imidlertid alle inndragninger med rettskrafttidspunkt i det enkelte året, uavhengig av det er oppgitt en verdi i NOK.

*** I 2020 ble dom i den såkalte Cappelen-saken rettskraftig, hvilket utgjør 825 MNOK av totalen for året.

Tabell 2. Innbetalt beløp til Statens innkrevingssentral (SI). 2014–2025

Innbetalt beløp (MNOK)*

2014 158,4

2015 75,4

2016 80,7

2017 74,7

2018 54,7

2019 72,4

2020 63,7

2021 60,5

2022 78,0

2023 61,5

2024 159,6

2025 102,7

Kilde: Statens innkrevingssentral (SI). Hentedato: 07.04.2026

* Statistikk over innbetalt beløp er knyttet til tidspunktet inndragningskravet ble overført til Statens innkrevingssentral (SI). Dette er ikke nødvendigvis samme tidspunkt/år som en inndragning ble rettskraftig. De to tabellene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Statistikken omfatter alle typer inndragningskrav som SI krever inn på vegne av politi eller tilkjente i straffesaker.