Silje Hjemdal

Svar fra barne- og familieministeren · 14.08.2026

Foreløpig foreligger det ikke endelige tall for utbetaling av statstilskudd for 2026 til registrerte tros- og livssynssamfunn etter trossamfunnsloven. Det gis ikke kommunale tilskudd etter trossamfunnsloven, og departementet har ikke oversikt over annen kommunal støtte som eventuelt gis til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. I statistikken over utbetalte statstilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn for 2025, som er publisert på statsforvalteren.no, er det mulig å sortere på hvilken religion samfunnene tilhører. Statistikken viser at det samlet under denne ordningen ble utbetalt nær 1,2 mrd. kroner i statstilskudd til ulike tros- og livssynssamfunn i 2025. Av disse mottok muslimske trossamfunn til sammen 300 mill. kroner.

I tillegg til ovennevnte ordning har departementet sett på tildelingene fra ordningene med momskompensasjon og strømstøtte til frivillige organisasjoner. Til orientering ble tilskuddsordningen for privateide kirkebygg avviklet for flere år siden. Det har ikke innen fristen vært anledning til å gjennomgå tildelingen fra alle statlige tilskuddsordninger.

Tildelingene av momskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2026 er ennå ikke publisert på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider. Mitt departement har sett på tildelingene i 2025, som til sammen utgjorde 2,87 mrd. kroner, og sortert ut mottakerne som er muslimske trossamfunn. De muslimske trossamfunnene fikk samlet utbetalt 10,8 mill. kroner i momskompensasjon i 2025. Departementet har gjort samme utsortering blant de frivillige organisasjonene som fikk strømstøtte i 2025. De muslimske trossamfunnene mottok i alt om lag 226 000 kroner i strømstøtte i 2025.

Det er grunnlovsfestet at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, men det stilles klare krav til åpenhet og innsyn i tros- og livssynssamfunnenes verdigrunnlag, aktiviteter og økonomi.

Når et tros- eller livssynssamfunn søker om å bli registrert, skal det ifølge trossamfunnsforskriften § 3 første ledd gi opplysninger om blant annet

• religionen eller livssynet samfunnet bygger på

• samfunnets lære eller verdigrunnlag i form av religiøse skrifter, verdidokument e.l.

• samfunnets tros- eller livssynsaktiviteter og eventuell annen virksomhet

• samfunnets organisasjons- og styringsstruktur, utbredelse, og regler om organisering i form av vedtekter e.l.

• samfunnets rutiner for inn- og utmelding, vilkår for medlemskap og medlemsregisterføring

Alle registrerte tros- og livssynssamfunn må rapportere årlig om virksomheten. I årsrapporten som sendes til Statsforvalteren, skal det etter trossamfunnsforskriften § 15 blant annet opplyses om

• aktivitetene, arbeidet og tilbudene tros- eller livssynssamfunnet driver

• særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og andre aktiviteter

• den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i tros- eller livssynssamfunnet, herunder kjønnsfordelingen i samfunnets styrende organer

• tiltak tros- eller livssynssamfunnet har iverksatt og planlegger iverksatt for å fremme kjønnslikestilling

• tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet (fra og med årsrapporten for 2026)

• begrensninger tros- eller livssynssamfunnet har eller praktiserer når det gjelder tilgang til egne aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger som har sammenheng med ett eller flere diskrimineringsgrunnlag

• segregerte aktiviteter eller tilbud i samfunnet

Registrerte tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter trossamfunnsloven, skal også sende et årlig regnskap til statsforvalteren. I trossamfunnsforskriften § 13 er det fastsatt at regnskapet skal gi en spesifisert oversikt over tros- eller livssynssamfunnets inntekter og utgifter, og vise hva tilskuddet er benyttet til.

For mange mennesker utgjør tros- og livssynssamfunnene viktige fellesskap som skaper tilhørighet og identitet i lokalsamfunnet, og jeg mener det grunnleggende er bra at staten legger til rette for at mennesker kan utøve sin tro eller sitt livssyn, blant annet gjennom trossamfunnslovens tilskuddsordning. Dette endres ikke av at enkelte samfunn enten valgte eller ikke hadde mulighet for å besvare spørsmål fra NRK i sommerferien.

Like fullt deler jeg bekymringen for uakseptable holdninger knyttet til blant annet skeive, som vi vet eksisterer både i noen muslimske og i andre religiøse miljøer. Dette er bakgrunnen for at flere av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold dreier seg om å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i minoritetsmiljøer og religiøse samfunn, og for et omfattende arbeid med tros- og livssynsdialog. Dette arbeidet er særlig viktig i en urolig tid, der behovet for å demme opp for polarisering, fordommer og misforståelser er stort. Jeg opplever at det er god dialog mellom det offentlige og tros- og livssynssamfunnene og mellom samfunnene. Dette skjer blant annet i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som får tilskudd fra mitt departement for å legge til rette for dialog mellom tros- og livssynssamfunn, LHBT+-organisasjoner og organisasjoner for skeive religiøse som opplever utfordringer i tros- og livssynssamfunn.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 12.08.2026

Hvert år omkommer mange personer som følge av drukning. Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har det de siste ti årene i snitt druknet 85 personer årlig, og 55 personer så langt i 2026. Dette er noe regjeringen tar på alvor, og er bakgrunnen for at det ble vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker.

Den nasjonale handlingsplanen for forebygging av drukning ble utarbeidet for å følge opp nullvisjonen og skal bidra til å styrke innsatsen for å redusere antall drukningsulykker og sikre bedre samordning av tiltak på tvers av sektorer. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen, mens ansvaret for forebygging av drukningsulykker er spredt på ulike departementer.

Drukningsulykker skjer hele året og i mange ulike situasjoner – under bading, etter fall fra båt eller land, ved brygger og kaier, gjennom isen og i basseng. Vi er derfor avhengig av godt arbeid på tvers av sektorer, og samarbeid mellom offentlige og private aktører for å jobbe effektivt med forebygging av drukningsulykker. Et av fokusområdene i handlingsplanen har vært å sammenstille eksisterende informasjon om drukningsulykker, og eksisterende eller planlagte tiltak av relevans for drukningsforebygging i ulike departementer. Planen inneholder syv innsatsområder og elleve konkrete tiltak.

Forebygging av drukning er et viktig og kontinuerlig arbeid. Nærings- og fiskeridepartementet bevilger årlig betydelige midler til det ulykkesforebyggende arbeidet i Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Etatene gjennomfører flere holdningsskapende tiltak rettet mot fritidsbåtliv og drukningsforebygging. I tillegg deltar direktoratene i kampanjer som «Løft blikket», «Klar for sjøen» og informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet i havn, med mål om å øke bevisstheten om risikofaktorer som fart, rus og fall til sjø – også når båten ligger fortøyd.

Nærings- og fiskeridepartementet vil revidere kompetansekravene til båtførerprøven og evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og blant annet vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis. Vi har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet og er i gang med å vurdere tiltak. Departementet har også startet opp arbeidet med en etterkontroll av havne- og farvannsloven, hvor man blant annet ser på om loven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy. Planen følger opp regjeringens nullvisjon for omkomne og alvorlig skadde på fartøy og innretninger underlagt direktoratets myndighet, og har flere tiltak som sammenfaller med det drukningsforebyggende arbeidet og tiltakene i regjeringens handlingsplan.

Justis- og beredskapsdepartementet gir årlige tilskudd til Redningsselskapet, som er en sentral aktør i ulykkesforebyggende arbeid, og andre frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Frivillige og ideelle aktører bidrar både med drukningsforebyggende arbeid og med ressurser når en redningsaksjon må igangsettes.

Helse- og omsorgsdepartementet har fornyet en femårig samarbeidsavtale med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum (Skafor) for perioden 2024 til 2028. Skafor samler offentlige, private og frivillige aktører i arbeidet med å forebygge drukning. Skafor har via Trygge lokalsamfunn den siste tiden arbeidet enda mer systematisk med drukningsforebygging i sin ordinære virksomhet og møte med sine kommuner. Helsedirektoratet har levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger knyttet til revidert bassengbadforskrift. Departementet har dette til vurdering.

Vi er enige om at vi trenger mer informasjon om hvordan og hvorfor drukningsulykker skjer. Det er imidlertid en betydelig underrapportering av skader og ulykker i helsetjenesten som gjør at et nytt register ikke nødvendigvis er den rette veien å gå på dette tidspunktet. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger årlig 7 millioner kroner til Fyrtårnprosjektet, et samarbeid mellom samferdsels- og helsemyndigheter som har som mål å forbedre kvaliteten på registreringen av personskader. Folkehelseinstituttet har ansvaret for Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og gjennomfører analyser på grunnlag av data om dødsfall og ulykker. Slike analyser er viktige som grunnlag for å kunne foreslå effektive forebyggende tiltak.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 07.08.2026

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 151 S (2015-2016) vedtatt å legge ned Kjeller leir med flyplass. Forsvaret har ikke lenger behov for flyplassen etter utfasing av F-16. Regjeringens overordnede målsetting er å avvikle Kjeller leir i tråd med Stortingets vedtak, og i god dialog med Lillestrøm kommune. Kommunestyret i Lillestrøm vedtok 9. oktober 2024 at det skulle startes planarbeid for kommunedelplan for flyplassområdet med utgangspunkt i alternativet byutvikling med bolig, næring og andre funksjoner, men uten flystripe med flyplassfunksjon.

Regjeringens ansvar for de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller flyplass ivaretas gjennom fredning etter kulturminneloven. Riksantikvarens arbeid med en fredingssak utføres parallelt med, og samordnes med kommunens planprosess for området. Begge prosesser ventes ferdig i 2029/2030. Gjennom fredningen skal Riksantikvaren sikre at de nasjonale verdiene som ligger i bygninger og strukturer på området blir ivaretatt for framtiden. Spesifikk bruk av kulturmiljøet, som aktiv flydrift, er utenfor kulturminnelovens ansvarsområde. Jeg påpeker i denne sammenheng at selv uten flydrift vil fredningen sikre de nasjonale kulturmiljøverdiene, og at historien fortsatt er lesbar i landskapet.

Når det gjelder etablering av et luftfartøyvernsenter viser jeg til tidligere svar på spørsmål til Stortinget dokument 15: 1733 (2022-2023), der det går frem at dette ikke faller inn under statens ansvar i forbindelse med avhendingen av Kjeller leir. Jeg vet at det fra flere hold er et ønske om å etablere et luftfartøyvernsenter. En fredning av Kjeller flyplass vil ikke være til hinder dette.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket når plangrunnlaget for etterbruken av Kjeller er fullført.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 10.08.2026

Anmodningsvedtak nr. 678 og 679 ble fattet av Stortinget den 5. mai 2026. Kultur- og likestillingsdepartementet har fått oversendt vedtakene for oppfølging, og jeg vil gi en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte. Dette gjøres normalt i den årlige budsjettproposisjonen.

Jeg er opptatt av å sikre gode rammevilkår for frivilligheten. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den viktigste ordningen for frivillig sektor. Derfor har vi som eneste regjering gitt full momskompensasjon hvert år siden 2021. Vi har dermed sikret forutsigbarhet for frivillige organisasjoner de siste 5 årene ved å sørge for at det ikke har vært avkortning i ordningen. Totalt har vi økt ordningen med 1,3 milliarder kroner siden Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Fra 2026 har vi også gjort det enda enklere for små lag og foreninger å søke momskompensasjon. Flere organisasjoner slipper nå kostnader til revisor og små lag og foreninger slipper å gjøre fradrag for utleie.

Svar fra barne- og familieministeren · 13.07.2026

Barns rettigheter skal ivaretas. Det gjelder enten de er hjemme, på skolen, på et SFO-tilbud, på aktiviteter i et trossamfunn eller andre steder. I saker som dreier seg om grov omsorgssvikt, overgrep og alvorlige krenkelser av barn og unges rettigheter, som representanten viser til, skal barnevernet og eventuelt politiet kobles på. Dette gjelder generelt, og regjeringen jobber langs flere spor for at alle barn som utsettes for rettighetsbrudd, fanges opp og får den hjelpen de trenger. Av særlig viktighet er det at meldeplikten og informasjonsdeling mellom ulike hjelpetjenester fungerer, slik at bekymring knyttet til et barn fører til undersøkelser og riktige tiltak.

Vi vet likevel at tilfeller av negativ sosial kontroll kan være særlig vanskelig å identifisere. Derfor har regjeringen en egen handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som inneholder en rekke konkrete tiltak. Flere av dem gjelder tros- og livssynssamfunn og dreier seg blant annet om å styrke samarbeidet mellom de særskilte hjelpetjenestene og tros- og livssynssamfunn for å øke kunnskapen om negativ sosial kontroll, å styrke barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid i tros- og livssynssamfunn, å utrede behovet for regelverksendringer og å informere tros- og livssynssamfunn om regler om taushetsplikt, avvergingsplikt og meldinger til barnevernstjenesten.

Departementet har også lagt fram flere tiltak for å legge til rette for bedre dialog mellom samfunnene og myndighetene, i tillegg til informasjons- og opplæringstiltak om aktuelle tema, der negativ sosial kontroll, barns rettigheter, vold i nære relasjoner og ekstremisme inngår.

Det stilles etter gjeldende lovgiving krav til trossamfunnene når det gjelder tilbud til barn og unge, som ikke stilles til andre organisasjoner. Tilbud til barn og unge etter skoletid er i utgangspunktet bare underlagt offentlig tilsyn når det er omfattet av kommunenes opplæringstilbud (SFO, leksehjelp og kulturskole), men alle registrerte tros- og livssynssamfunn skal rapportere om virksomheten og aktiviteter, inkludert tilbudet de har til barn og unge. I trossamfunnsforskriften § 15 tredje ledd, til oppfølging av vedtak 499, 14. april 2020, jf. Meld. St. 15 (2020–2021), er det tatt inn krav om at tros- og livssynssamfunnene skal gjøre rede for særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og aktiviteter. Samfunnene skal kort gjøre rede for omfanget av undervisningstilbud, innholdet i undervisningen og hvilken form undervisningen har.

Trossamfunn kan etter trossamfunnsloven nektes tilskudd om de «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter». Trossamfunnsloven tydeliggjør videre at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder utøvelse av tro eller livssyn (§ 3). Krenkelser av barns rettigheter kan gi grunnlag for å nekte tilskudd (§ 6). Det er Statsforvalteren som fører tilsyn etter trossamfunnsloven. Blir Statsforvalter kjent med opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd etter trossamfunnsloven, skal Statsforvalteren vurdere behovet for å gjøre nærmere undersøkelser, jf. trossamfunnsforskriften § 10. Statsforvalteren skal vurdere om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet, barnevernet eller andre relevante myndigheter. Som en del av tilsynet, kan Statsforvalteren også be om å få utlevert dokumentasjon fra tros- eller livssynssamfunnet som kan være av betydning for vurderingen. Videre kan Statsforvalteren gjøre stedlige undersøkelser, invitere til møte, be om skriftlig redegjørelse eller be om særskilt rapportering fra tros- eller livssynssamfunnet. På bakgrunn av medieoppslag om etter-skole-tilbudet med overnatting, har Statsforvalteren igangsatt undersøkelser med hjemmel i trossamfunnsloven.

Mediesakene har også aktualisert spørsmålet om et særskilt forbud mot slike tilbud med overnatting. Arbeiderpartiet var del av flertallet som i 2020 ba regjeringen om å komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering, jf. vedtak 498 av 14. april 2020, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Stortinget ba regjeringen fremme saken senest våren 2021.

Regjeringen Solberg la ikke fram et slikt forslag.

Siden har departementet sett oppfølgingen av dette vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av vedtak 954 av 20. mai 2021, jf. Innst. 406 S (2020–2021) og fortsatt utredningen av et mulig forbud. Et forbud i samsvar med anmodningsvedtak 498 utfordrer imidlertid flere sentrale menneskerettigheter, blant annet trosfriheten, retten til privatliv og retten foreldre har til å ta avgjørelser om barna.

Utgangspunktet er at barn og foreldre sammen avgjør deltakelse i fritidsaktiviteter. Foreldre har rett til å oppdra barna i samsvar med deres religion eller livssyn, samtidig som trosfriheten til barn og foreldre og barns rett til fritid skal ivaretas.

Flertallet i komiteen kobler i Innst. 208 L (2019–2020) ønsket om et forbud til saker i media om et konkret muslimsk samfunn, men avgrenser mot tilsvarende tilbud i ikke-muslimsk regi, som for eksempel «speiderbevegelser, konfirmasjonsleirer og folkehøgskoler». Et forbud i samsvar med vedtaket vil derfor kunne være forskjellsbehandling på grunnlag av religion og i strid med diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. En mer generell utforming vil kunne treffe tilbud som vedtaket sier at ikke skal treffes. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har uttalt at selv generelt utformede regler vil kunne være et brudd på diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, dersom reglene uforholdsmessig diskriminerer en gruppe i samfunnet, jf. for eksempel Biao v. Denmark avsnitt 103. EMD har også uttalt at det er tilstrekkelig at en regel har en slik diskriminerende virkning for en gruppe, jf. Hugh Jordan v. the United Kingdom, avsnitt 154, selv om dette ikke har vært intensjonen med tiltaket eller lovgivingen.

På bakgrunn av dette har departementet kommet til at et forbud som anmodet om av Stortinget, ikke er gjennomførbart, jf. Meld. St. 4 (2024–2025). Regjeringen vil vurdere andre tiltak som kan hindre at overnattingstilbud brer om seg. Parallelt er de øvrige tiltakene mot negativ sosial kontroll som er iverksatt eller på gang, desto viktigere. Det er avgjørende at det iverksettes tilsyn dersom det er grunn til å tro at et trossamfunn ikke etterlever de krav og forventninger som stilles til dem, og i særdeleshet dersom det er mistanke om at barns rettigheter ikke blir ivaretatt.

Svar fra finansministeren · 02.07.2026

Det særskilte fradraget for sjøfolk (sjøfolkfradraget) følger av skatteloven § 6-61. Rett til fradrag forutsetter at skattyteren har arbeid om bord på «skip i fart» som hovedbeskjeftigelse, og at arbeidet om bord til sammen utgjør minst 130 dager i inntektsåret. Skattytere som oppfyller vilkårene har krav på et fradrag på 30 pst. av inntekten om bord, oppad begrenset til 86 300 kroner i 2026.

Sjøfolkfradraget ble innført i forbindelse med omlegging av skattereglene for sjøfolk i 1989. Hensikten var å videreføre skattenivået for dem som var omfattet av den tidligere beskatningsmåten for sjøfolk.

I forskrift til skatteloven § 6-61-1 er det nærmere regulert hva slags skip som ikke anses som «skip i fart». Skip som ikke er omfattet, er blant annet skip under 100 brutto registertonn, skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy, fiske- og fangstfartøy, og fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. «Skip i fart» er også blant annet avgrenset mot «annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil».

Fra inntektsåret 2024 ble kravet til utseilt distanse lempet. For skip der sjøfolkene har en avtalt turnusordning med sammenhengende opphold om bord i minst tre uker om gangen, kan skipet anses som «skip i fart» selv om det går i et begrenset fartsområde. Det ble ikke foretatt endringer i tonnasjekravet eller andre kriterier for hva som skal anses som «skip i fart».

Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i hvem som har rett til det særskilte fradraget for sjøfolk. Mange grupper arbeidstakere kan ha lange fravær fra hjemmet uten at det gir rett til et særskilt fradrag. Det gjeldende fradraget for sjøfolk innebærer en forskjellsbehandling av sjøfolk sammenlignet med andre yrkesgrupper, men har en historisk begrunnelse. Dersom sjøfolkfradraget utvides til nye grupper, vil denne forskjells-behandlingen øke, samtidig som det blir vanskelig å trekke grensen for hvem som omfattes.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 06.07.2026

Kultur- og likestillingsdepartementet skal legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet i Norge og regjeringens kulturpolitikk bidrar til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Regjeringen satser på den lokale og regionale kulturen, og folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor.

Film,- kultur- og kunstproduksjoner skal samtidig være uavhengig av politiske føringer og skal skje på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. At kunsten er fri er en viktig bærebjelke i demokratiet. Kunstnerisk frihet er ikke bare en individuell rettighet, det er også et av samfunnets viktige mekanismer for kritikk, refleksjon og fornyelse.

For at kunsten skal kunne fylle sin demokratiske funksjon, må vi være trygge på at film-, kultur, - og kunstproduksjoner ikke er politisk styrt. Det er viktig å sikre at kunsten kan bidra til et åpent og opplyst ordskifte, og derfor er også prinsippet om armlengdes avstand nedfelt i kulturlova.

Formålet med den statlige støtten til kunst- og kultur er ikke å oppnå nærings- og distriktspolitiske mål, men regjeringens aktive kulturpolitikk har positive effekter for ulike bransjer, og bidrar til gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ser at de kulturpolitiske virkemidlene kan bidra indirekte til eksempelvis reiselivsutvikling, og jeg både tror og håper at næringslivet og reiselivet rundt om i landet ser de mange mulighetene som kunst og kultur representerer.

Jeg vil også understreke at all kunst og kultur i Norge er avhengig av internasjonale impulser og god samhandling med aktører og utøvere i andre land. Dette bidrar også til Norges internasjonale kulturprofil. Her har regjeringens kulturpolitikk flere virkemidler som skal bidra direkte, for eksempel Norsk filminstitutts ordninger for samproduksjon av filmer og serier med utenlandske hovedprodusenter, eller Norges deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa.

Jeg er enig med representanten i at det internasjonale potensialet for norsk film-, kultur-, og kunstproduksjoner er betydelig, både med tanke på profilering, verdiskaping, eksport og reiselivsutvikling. Internasjonal profilering av norsk kultur i utlandet er viktig for å styrke aktørenes eksportmuligheter og som en del av arbeidet med nasjonal merkevarebygging. Markedsføring av Norge som kulturdestinasjon bidrar også til økt interesse for å oppleve norsk kultur, noe som kan styrke etterspørselen både for aktører i reiselivsnæringen og den kreative næringen. Regjeringen løftet innsatsen på dette området i Veikartet for kreativ næring i 2024. Her ble politikkområder som forskning og innovasjon, eksport og næringsfremme, kommunal- og distriktspolitikk trukket fram. Veikartet poengterer videre at utenriksstasjonenes arbeid med fremme av norsk kultur i utlandet, tilskudd til organisasjonene i Norwegian Arts Abroad-nettverket og Innovasjon Norges internasjonale profilering av Norge som reisemål (gjennom Visit Norway) er viktige virkemidler for internasjonal profilering.

Svar fra barne- og familieministeren · 25.06.2026

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner la frem sin endelige NOU 22. juni 2026. Utvalget har hatt et bredt mandat, arbeidet over lang tid og levert en omfattende, grundig og viktig rapport. Rapporten vi nå har fått viser at det var både riktig og nødvendig at regjeringen satte ned granskingsutvalget.

Adopsjonsfeltet og regelverket har utviklet seg over flere tiår, under flere ulike regjeringer og stortingsflertall. Særlig tilslutningen til barnekonvensjonen og Haagkonvensjonen 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner har bidratt til styrket regulering. Likevel viser rapporten at kontrollen tidligere ikke har vært god nok. Jeg vil understreke at jeg tar utvalgets funn og anbefalinger på største alvor.

NOU-en er nå sendt på høring. Det er avgjørende for en god og tillitsvekkende behandling av saken, at de som ønsker det, kan komme med høringssvar. Dette bidrar til å opplyse feltet enda bredere, slik at vi får et best mulig grunnlag for å vurdere veien videre.

Rapporten beskriver alvorlige forhold og berører mange mennesker, både adopterte, familiene deres og andre involverte. Jeg har stor forståelse for at funnene kan skape uro og bekymring. Jeg oppfordrer derfor de som er berørt til å ta kontakt med kompetansetjenesten for adopsjon hos Bufetat region øst. Rådgivningstelefonen der vil i en periode fremover ha utvidede åpningstider.

Jeg forstår også at mange ønsker svar på hva som vil skje videre, både når det gjelder oppfølging, eventuelle tiltak og spørsmål om ansvar. Dette er et krevende felt som fortjener en skikkelig behandling. Derfor blir det ikke riktig å konkludere på hvordan rapporten skal følges opp før vi har fått bearbeidet materialet grundig. Jeg vil komme tilbake til hvordan rapporten skal følges opp etter høringen.

Svar fra finansministeren · 24.06.2026

Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten, gjennom å avgiftsbelegge innenlands forbruk av varer og tjenester. Merverdiavgiften virker mest effektivt når avgiften ilegges med én sats for alle varer og tjenester. Én merverdiavgiftssats sørger for at regelverket blir enklere å praktisere både for næringsdrivende og skattemyndighetene, mens ulike merverdiavgiftssatser leder til avgrensningsproblemer og økte administrative kostnader.

Tiltak som går ut på lavere satser reduserer også statens proveny fra merverdiavgiften. Lavere sats på ett område kan øke presset for å senke avgiften på andre områder.

I NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem beskriver utvalget reduserte merverdiavgiftssatser som «en form for subsidiering gjennom avgiftssystemet», se utredningen på side 329. Eventuell støtte til enkelte næringer eller produsenter gjennomføres mer målrettet og effektivt på statsbudsjettets utgiftsside, ikke gjennom reduserte satser eller fritak for merverdiavgiften.

Kulturområdet er et særlig sammensatt område, som byr på flere avgrensningsproblemer. Salg av kunsthåndverk innebærer omsetning av varer, som ilegges alminnelig sats. Slik omsetning dekkes ikke av unntakene fra merverdiavgift som gjelder for visse kulturtjenester og normalt heller ikke av unntaket for omsetning av kunstverk. Det finnes ikke noen merverdiavgiftsrettslig definisjon og avgrensning av «norske håndverksfag», som stortingsrepresentant Hjemdal ønsker å støtte gjennom merverdiavgiftssystemet.

Innenfor merverdiavgiften står nøytralitetsprinsippet sentralt. Det skal sikre at merverdiavgiften i minst mulig grad påvirker forbrukernes valg, for på den måten å sørge for effektiv ressursutnyttelse gjennom å begrense avgiftssystemets konkurransevridning. Å innføre redusert sats for kunsthåndverksproduksjon vil stride mot dette prinsippet.

Kultursektoren som sådan er en sektor hvor betydelige inntekter skriver seg fra tilskudd fra staten. Statlige tilskudd avgiftslegges ikke. Innføring av lav sats fremfor unntak for områder i kultursektoren hvor en betydelig inntektskilde er statlige tilskudd, vil innebære en ekstra subsidiering av sektoren. En aktør med høy andel tilskudd ville få fullt fradrag for inngående merverdiavgift, samtidig som denne aktøren kun behøver å beregne utgående merverdiavgift på de delene av inntektene som skriver seg fra omsetningen. At de inntektene som avgiftslegges, gjerne billettinntekter, i tillegg skal få lav sats, vil i mange tilfeller kunne lede til at kulturaktøren får netto utbetalinger fra avgiftsmyndighetene.

Jeg mener at endringer i merverdiavgiftssystemet ikke er et egnet virkemiddel for eventuell støtte til kultursektoren, herunder norske håndverksfag, og at slike virkemidler svekker merverdiavgiftens effektivitet. Dersom det er ønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppe i samfunnet, er tiltak over budsjettets utgiftsside ofte både mindre kostbare og mer treffsikre.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 15.06.2026

Som representanten truleg er kjend med, er det fylkeskommunane som har myndigheit til å saksbehandle søknader om tilskot til idrettsanlegg frå spelemidlane og fatte vedtak om tilskot. Kva vurderingar som ligg til grunn frå fylkeskommunen si side i ei enkeltsak, kan eg difor ikkje uttale meg om.

Eg deler målsetjinga om å styrkje frivilligheita, og spelemiddelordninga er nettopp eitt av dei viktigaste verkemidla vi har for å leggje til rette for aktivitet i lag og foreiningar over heile landet. Kvart år medverkar ordninga til at eit stort tal små og store frivillige lag får realisert anlegg for barn og unge som skaper aktivitet. Søknadstala viser at svært mange mindre lag nyttar seg av ordninga med gode resultat.

Samtidig er det viktig å understreke at spelemiddelordninga forvaltar betydelege fellesskapsmidlar. Dei krava som blir stilte til dokumentasjon, må sjåast i lys av dette. Krav til tryggleik for investeringane, openheit og likebehandling er grunnleggjande for ei ordning som skal kome heile idrettsrørsla til gode. Dokumentasjonskrava er difor utforma slik at dei skal vere forholdsmessige sett opp mot dei store midlane som blir fordelte.

Kravet til rett til bruk av grunn har eit særleg viktig føremål: Det skal sikre at idretten og frivilligheita har føreseielege rammer og tryggleik for å kunne nytte anlegget over tid. Utan slike krav vil ein stå i fare for at lag og foreiningar etter kort tid mistar tilgangen til anlegget, eller må leggje ned verksemda fordi grunneigaren vel å omdisponere arealet. Dette er avgjerande for å sikre at investeringane i anlegg faktisk kjem barn og unge til gode i eit langsiktig perspektiv. Når det er sagt, er det likevel rom for fleksibilitet. Fylkeskommunen har høve til å gi dispensasjon frå krava til rett til bruk av grunn der lokale forhold tilseier det. Dette inneber at det finst moglegheiter for tilpassingar i særskilde tilfelle.

Regjeringa er oppteken av å gjere ordninga så tilgjengeleg og føreseieleg som mogleg. Nettopp difor er det i ny forskrift for spelemiddelordninga, som trer i kraft 15. juni, flytta meir av myndigheita til fylkesnivået. Dette skal bidra til kortare avstand mellom søkjar og forvaltar, betre tilpassingar til lokale behov og meir effektive saksbehandlingsprosessar.

I tillegg er det sett i gang arbeid med ei ny idrettsmelding, der erfaringane frå frivilligheita, inkludert små lag og foreiningar, vil stå sentralt. Dette arbeidet vil gi eit viktig grunnlag for vidare utvikling av verkemidla, inkludert korleis spelemiddelordninga kan forbetrast og gjerast endå meir treffsikker.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å forenkle regelverk og praksis der det er mogleg, slik at spelemiddelordninga i størst mogleg grad legg til rette for aktivitet, utan å gå på akkord med krava til forsvarleg forvaltning av offentlege midlar.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 09.06.2026

Som bergenser deler jeg selvfølgelig representantens engasjement for buekorps, bergenske tradisjoner og den bergenske kulturarven. Hjertet fylles med stolthet når jeg er hjemme og ser og hører buekorpsene marsjere i gatene. Buekorps er en levende tradisjon som vi med rette kan være stolte av. At den aktivt holdes i live, videreutvikles og formidles av barn og unge, setter den også i en særstilling.

Å bli innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv henger høyt, og er et trangt nåløye. Det ligger ofte flere års arbeid bak slike nominasjoner og innskrivninger. Innskrivning på listen fører til internasjonal synlighet og anerkjennelse.

Det er nedsatt egne retningslinjer for hvordan nominasjonsforslag skal vurderes. Alle nominasjonsforslag sendes til Kulturdirektoratet innen den nasjonale fristen, og vurderes samlet av direktoratets fagkomité etter armlengdes avstands-prinsippet. Dersom direktoratet vurderer at forslaget bør fremmes for UNESCO, sendes det til Kultur- og likestillings-departementet for endelig beslutning og innsendelse.

På denne måten sikrer vi at alle aktører og nominasjonsforslag behandles likt, og at det er det faglige innholdet i og kvaliteten på nominasjonsforslaget som tillegges vekt. Dette er svært viktig for meg. Norge og de nordiske landene er opptatt av å verne om fagligheten i UNESCOs arbeid med nominasjoner, lister og fortegnelser. På internasjonalt plan ser vi dessverre at denne fagligheten er satt under press.

Jeg ønsker alle kulturaktørene som har sendt nominasjonsforslag inn til Kulturdirektoratet, lykke til i den videre prosessen. Det blir imidlertid feil om jeg som kultur- og likestillings-minister skal ta stilling til konkrete nominasjonsforslag allerede før de har vært behandlet og vurdert av Kulturdirektoratets fagkomité. Det er først etter at direktoratets faglige tilrådning foreligger at jeg kan ta stilling til en konkret nominasjon.

Svar fra landbruks- og matministeren · 08.06.2026

Som representanten peker på, kalte barne- og familieministeren og jeg inn til møtet som nylig ble avholdt med en samlet hestenæring.

Det ble tydelig kommunisert i møtet at vi forventer at næringen gjennomfører grep som sørger for at aktivitetene er trygge for alle, især for barn og unge.

De ulike aktørene redegjorde for hvilket regelverk og rutiner de har, og tiltak de vil iverksette for å forebygge overgrep og trakassering videre. Organisasjonene og virksomhetene har ansvar for å følge norsk lov. Flere organisasjoner har etablert rutiner og systemer for varsling, men flere ga likevel for uttrykk for at de ser behov for forbedringer, og at de vil ta tak i dette. Det ble også pekt på at det er behov for kompetanse om forebygging. Det ble også nevnt at det kan være behov for enkelte regelverksendringer eller bedre tilsyn etter gjeldende regelverk.

Jeg vil sørge for at mitt eget departement ser på forslag som gjelder regelverket jeg har ansvar for. Jeg ønsker også å se nærmere på bruken av Bransjestandard Hest.

I tillegg vil vi gå i dialog med våre kolleger i regjeringen for å vurdere tiltak som ligger til andre statsråder.

I møtet informerte barne- og familieministeren og jeg om at vi vil kalle inn hestenæringen til et nytt møte i høst. Næringen vil da bli bedt om å redegjøre for hvilke konkrete endringer som er gjennomført, og hvordan de har styrket det forebyggende arbeidet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.06.2026

Jeg viser til mitt svar 29. september 2025 på spørsmål nr. 3173 til skriftlig besvarelse fra representanten om samme tematikk. Som jeg ga uttrykk for i dette svaret, har jeg stor forståelse for at mange mener det haster å få på plass endringer i reglene om personforfølgelse og hemmelig fotografering og filming. Personforfølgelse innebærer en alvorlig krenkelse av offerets privatliv, uavhengig av om forfølgelsen skjer skjult eller mer åpenlyst. Det er også mye som taler for at det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør styrkes. Jeg er enig i at oppfølgingen av høringsnotatet fra 2021 har tatt lengre tid enn ønskelig.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 03.06.2026

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier blant annet fordi dette er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er også bakgrunnen for at regjeringen prioriterer å støtte mediebransjen med flere milliarder kroner i året. Dette ligger også til grunn når regjeringen nå arbeider med styringssignaler og støtteordninger for de kommende årene.

Jeg viser videre til mitt svar 26. januar i år til stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius på skriftlig spørsmål om samme tema, jf. Dokument nr. 15:1213 (2025-2026). Der redegjorde jeg for enkelte aktuelle temaer om merverdiavgiftsfritaket for aviser.

Jeg har forståelse for at kontrollsaker på området kan skape debatt om praktiseringen av fritaket. Samtidig er det viktig å understreke at fritaket allerede er regulert i merverdiavgiftsforskriften § 6-1-1, supplert med Skattedirektoratets retningslinjer. Enkelte prinsipielle avgrensninger har videre vært vurdert og forankret i Stortinget både ved utvidelsen til elektroniske nyhetstjenester i 2016 og ved utvidelsen til dybdejournalistikk i 2019, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 8.3.3 og Prop. 107 LS (2019-2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 11.5.

Siste endring i regelverket kom 1. januar 2024, da det ble åpnet for at elektroniske aviser kan ha mer levende bilder og lyd enn tidligere, se forslaget i Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter, avgifter og toll 2024, kapittel 6.3. Forslaget var en oppfølging for å avdempe konsekvensene av avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester fra. 1. januar 2023. Ut over dette er det ikke i den senere tid gjort endringer i regelverket på området, heller ikke endringer som legger opp til en ny eller strengere tolking av avisfritaket.

Merverdiavgiftsfritaket for medier er gunstigere enn unntak fra merverdiavgift. For det første slipper de å beregne merverdiavgift på inntekter fra avissalg. For det andre får de fradrag for anskaffelser som papir, datautstyr og programvare. For alle aviser med omsetning fra salg av nyheter og aktualitetsstoff er dette en betydelig fordel. For noen kan fordelen være så stor at de får utbetalt penger fra staten gjennom merverdiavgiftssystemet. Dette er avisenes momsstøtte gjennom merverdiavgiftssystemet.

Samtidig er merverdiavgiften en av de viktigste kildene til å finansiere den norske velferdsstaten. Vi må derfor avgrense fritak og unntak slik at støtten treffer de den er ment for. Jeg minner i denne sammenheng om at fritaket for aviser helt siden det ble innført i 1970 har vært avgrenset mot blant annet underholdning og ukeblader, ved at fritaket gjelder for medier som inneholder nyheter og aktualitetsstoff. Produksjonstilskuddet etter mediestøtteloven er avgrenset på tilsvarende måte ved at tilskuddet ytes til nyhets- og aktualitetsmedier.

Fritaket i merverdiavgiftsloven for aviser legger opp til at det må utøves skjønn ved vurderingen av om fritaket kommer til anvendelse. En slik skjønnsmessig vurdering vil i sin natur måtte bygge på en konkret vurdering av innholdet i den enkelte publikasjon som omsettes mot brukerbetaling. Dette er en utfordring som er felles for flere ulike grenser mellom avgiftsplikt og fritak på merverdiavgiftsområdet, og er ikke særegent for avisfritaket.

Jeg kan ikke gå inn i konkrete saker som er til behandling i Skatteetaten. Skatteetaten er avgiftsmyndighet og med det rette myndighet til å vurdere og treffe vedtak i enkeltsaker. Vedtakene kan påklages, og det kan tas ut søksmål for domstolene på ordinær måte.

Skatteetatens kontroll med at det regelverket etterleves på et område er en ordinær del av det å være avgiftsmyndighet, og er ikke nødvendigvis et uttrykk for en endret praksis fra etatens side.

Borgarting lagmannsretts dom 22. januar i år om fritaket for elektroniske nyhetstjenester er nå rettskraftig. Lagmannsretten la her til grunn den samme forståelsen av vilkårene som Skatteetaten har gitt uttrykk for i retningslinjene og i den konkrete saken. Enkelte temaer behandlet i saken har også betydning for avisfritaket, blant annet gjelder det forståelsen av begrepet nyheter og aktualitetsstoff.

For avgiftspliktige som ønsker avklaring forut for en konkret disposisjon, vil jeg minne om at det er anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven kapittel 6. Dette er et nyttig virkemiddel for å oppnå forutsigbarhet i det enkelte tilfellet, før et tiltak settes i verk. Skatteetaten vil i tillegg ved henvendelser veilede de avgiftspliktige innenfor rammene av sin alminnelige veiledningsplikt.

Når det gjelder spørsmålet om regjeringen vil ta initiativ til en gjennomgang av regelverket, viser jeg til Stortingets behandling av Dokument 8 nr. 244 (2025-2026) om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde. Her anmoder Stortinget regjeringen om «å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses». Det vil regjeringen følge opp og komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Svar fra finansministeren · 26.05.2026

Når en virksomhet gir bort som gave en vare eller tjeneste i stedet for å selge den, kan det utløse såkalt uttaksbeskatning dersom visse vilkår er oppfylt. Uttaksbeskatning innebærer at giveren skattlegges som om varen selges til markedspris. En vare som doneres gratis til for eksempel en veldedig organisasjon, vil dermed som utgangspunkt utløse uttaksbeskatning for den som gir gaven.

Bakgrunnen for at giver må betale skatt når varer gis som gave, er at man også i slike tilfeller anses å disponere over verdier som ville blitt skattlagt hvis de var blitt solgt til markedspris. Jeg viser til at man også i slike tilfeller får fradrag for kostnadene man har hatt i forbindelse med innkjøp eller tilvirkning av varen. Uttaksbeskatning sikrer at forbruk og gaveoverføringer skjer av beskattede midler. Reglene skal hindre skatteunndragelse og sikre skatteprovenyet.

Uttaksbeskatning av giver forutsetter at varen som gis bort har en omsetningsverdi. Omsetningsverdien er den prisen som vedkommende ville ha oppnådd ved vanlig salg. Den skattepliktige uttaksfordelen utgjør omsetningsverdien på gavetidspunktet.

Har varen som gis bort en omsetningsverdi som er lavere enn kostprisen, vil giver bli uttaksbeskattet for omsetningsverdien. I tillegg kan giver kreve fradrag for differansen mellom omsetningsverdien og kostprisen. For eksempel hvis en vare med kostpris på kr 100 og omsetningsverdi på kr 25 doneres, vil giver bli uttaksbeskattet for omsetningsverdien på kr 25 og få fradrag for tapet på kr 75. Om varen derimot destrueres fremfor å doneres, kan det kreves tapsfradrag for hele kostprisen på kr 100.

Dersom varen er uselgelig for bedriften, anses den ikke for å ha noen omsetningsverdi. Det gjelder selv om andre, for eksempel en veldedig organisasjon, kan nyttiggjøre seg den. Ved donasjon av varer i et slik tilfelle vil det ikke være grunnlag for uttaksbeskatning, fordi det ikke anses å foreligge en «gave» i skattelovens forstand. Giver vil da kunne kreve fradrag for tap for hele varens kostpris.

Jeg ser at det kan være uheldig om skattereglene motiverer til at spiselig mat i noen tilfeller destrueres fremfor å bli donert til veldedig formål. På den bakgrunn ønsker jeg å se nærmere på om det er mulig å komme frem til tillempninger i eksisterende regelverk, for eksempel etter mønster fra merverdiavgiftsloven. Etter merverdiavgiftsloven er næringsmidler levert vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag fritatt for merverdiavgift. Jeg understreker at et viktig hensyn i vurderingen vil være å unngå at det legges til rette for misbruk eller andre utilsiktede virkninger.