Stig Even Lillestøl

Svar fra næringsministeren · 18.03.2026

Staten defineres her som alle virksomheter som inngår i statsregnskapet. Særlovsselskaper, statsforetak (for eksempel helseforetakene), statsaksjeselskap og stiftelser er selvstendige rettssubjekter og regnes ikke som en del av staten. I 2024 utgjorde dette 187 virksomheter. Tallene gjelder for den delen av staten som er regnskapskunder hos DFØ, som utgjør 175 virksomheter.

Vi har benyttet sentralt regnskapsregister i Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til å hente ut tall om kjøp fra Vestre-konsernet. Det mangler således noen virksomheter. Tallgrunnlaget anses likevel å gi et forholdsvis dekkende bilde av kjøp fra Vestre-konsernet. Se tabell under. Beløpene er oppgitt i kroner.

Jeg legger til grunn at anskaffelsene, på lik linje med andre anskaffelser, er gjennomført i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser.

År Kjøp

2021 1 334 375

2022 576 603

2023 225 028

2024 369 675

2025 91 875

Sum 2 597 555

Svar fra næringsministeren · 18.03.2026

Regjeringen fører ikke løpende oversikt over kommunenes innkjøp av møbler. Kommunene og fylkeskommunene er egne rettssubjekter og spørsmål om kommunenes innkjøp må rettes til kommunene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 08.01.2026

Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) i havbruk, anslått av Statistisk sentralbyrå til om lag 20 mrd. 2022-kroner i året i gjennomsnitt i perioden 2018-2022. Grunnrenteskatt på havbruk er innført for at fellesskapet og lokalsamfunn skal få en større del av den verdiskapingen som oppstår ved bruk av våre felles naturressurser.

For å forenkle skattefastsettingen og sikre at fisk verdsettes til markedspris, kan prisrådet for havbruk fastsette skatteavregningspriser (normpriser) på laks, ørret og regnbueørret til bruk i skattemeldingen. Prisene skal svare til markedsverdien av fisken ved merdkanten.

Prisrådet består av åtte medlemmer og to varamedlemmer. Rådet kan som hovedregel sette skatteavregningspriser fire ganger i året (for foregående kvartal). Sekretariatsfunksjonen er lagt til Fiskeridirektoratet, men hører under prisrådet. Sekretariatet består av tre saksbehandlere/årsverk. Klageenheten i Fiskeridirektoratet er klagemyndighet for prisrådet, og det er budsjettert med omtrent to årsverk. Sekretariatet og klagebehandlingen er lagt til Fiskeridirektoratets kontor i Bergen. Ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 2026 ble det bevilget totalt 17,9 mill. kroner for å drifte prisrådet, sekretariatet og klagemyndigheten i 2026. Ressursbehovet ventes å gå ned over tid.

Skatteetaten mottar, kontrollerer og eventuelt endrer de grunnrenteskattepliktiges egenfastsatte skattemelding. Skatteetaten estimerer forvaltningskostnader knyttet til grunnrenteskatt på havbruk på om lag 20 mill. kroner for 2026. Anslagene forutsetter at prisrådets virksomhet opprettholdes, som betydelig reduserer kontroll- og ressursbehovet i etaten.

Finansdepartementet ivaretar regelverket på et overordnet nivå. Finansdepartementet anslår at arbeidet med grunnrenteskatten på havbruk og prisrådet i dag krever ett til to årsverk i departementet. Anslaget er usikkert, blant annet fordi det er stor grad av overlapp i saksbehandlingen av de ulike grunnrenteskattene.

En forutsetning for en velfungerende grunnrenteskatt er at inntekter og kostnader verdsettes riktig. Det vil si at verdier som oppstår i sjøfasen, skattlegges med grunnrenteskatt. Med høyere skattesats for grunnrenteinntekt er det sterke insentiver til å flytte overskudd til aktivitet som bare står overfor ordinær selskapsskatt. De kvalitetene fisk som prisrådet for havbruk ikke setter priser for, må Skatteetaten kontrollere dersom salg skjer konserninternt. Det samme gjelder på kostnadssiden, for internsalg av varer og tjenester. Salg av varer og tjenester skal prissettes som om avtalen var inngått mellom uavhengige parter. Slik kontroll er særlig viktig for nye skatter, der risikoen for misforståelser, feil eller uenigheter knyttet til tolkning av regelverket, er høy. Skattelistene viser at mange av de større integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv, grunnrenteskatt. Det kan indikere et behov for tett og risikobasert oppfølging av de grunnrenteskattepliktige.

I en innføringsperiode vil erfaringsmessig de administrative kostnadene ved grunnrenteskatten være høyere både for selskaper og det offentlige. Etter hvert som skatten blir godt innarbeidet, antas det at kostnadene vil bli lavere.

Det er godt begrunnet at en andel av grunnrenten i havbruk bør tilfalle fellesskapet. Samtidig som det legges vekt på å holde kostnadene ved administrasjon lave, forutsetter et godt skattesystem god etterlevelse og et tilstrekkelig høyt kontrollnivå, basert på gode risikovurderinger.

Svar fra næringsministeren · 12.01.2026

Tabell 1 nedenfor viser antall årsverk ved utgangen av det enkelte året og inkluderer vikarer, personer uten arbeidsplikt og personer i permisjon fordelt på regionene i Norge, internasjonalt og hovedkontoret for årene 2017–2025.

Tabell 1: Utvikling i antall årsverk i Innovasjon Norge 2017–2025, totalt og fordelt på regionene i Norge, internasjonalt og hovedkontor.

Antall årsverk per 31.12

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Årsverk i regionene i Norge (Regionkontor) 271 274 291 313 293 281 292 298 306

Årsverk Internasjonalt (Utekontor) 157 149 162 155 133 131 128 139 135

Årsverk på hovedkontoret 249 276 298 305 299 281 292 310 293

Innovasjon Norge totalt 677 699 751 773 725 693 712 747 734

Denne oversikten gjengis også i Innovasjon Norges årlige oppdragsgiverrapport. Inndelingen i kontorer reflekterer ikke fordeling på kunderettet arbeid og administrasjons- og støttefunksjoner. Ansatte som gjør kunderettet arbeid finnes på alle kontorer, også på hovedkontoret. Tilsvarende er det administrasjons- og støttefunksjoner også ved regionkontorene.

Endringen i antall årsverk i perioden 2017–2021 og 2021–2024 er vist i tabell 2 under.

Tabell 2: Endring i antall årsverk ved utgangen av året i perioden 2017–2021 og 2021–2024

Endring i antall arbeidsforhold

2017-2021 2021-2024

Innovasjon Norge +48 +22

Innovasjon Norge mottar oppdrag fra en rekke ulike departementer. Rammen for de enkelte oppdragene (eksisterende og nye) kan variere fra år til år, som følge av endringer i statsbudsjettet. Dette vil også påvirke behovet for ansatte hos Innovasjon Norge.

En oversikt over nye oppdrag i perioden 2021 til 2025, som også ha hatt en påvirkning på antall ansatte, er vist i tabell 3. Listen er ikke nødvendigvis helt uttømmende. For eksempel mottar IN mange småoppdrag om mobilisering eller arrangementer i ulike fylker hvert år.

Tabell 3: Oversikt over nye oppgaver i perioden 2021 til 2025

Oppdrags-givende departement Nye oppdrag Periode

NFD En vei inn F.o.m. 2021

NFD Oppdrag knyttet til Hele Norge Eksporterer:

Herunder fem eksportsatsinger (Havvind, Grønn maritim, Vareproduksjon og design, Helse og Reiseliv), merkevarevareordningen «Made in Norway» og ny tilskuddsordning «eksportfremstøt» F.o.m. 2022

NFD StudENT F.o.m. 2022

NFD Grønne vekstlån F.o.m. 2022

NFD System for innkommende næringslivsdelegasjoner F.o.m. 2025

NFD Grønn industrifinansering (låneordning) F.o.m. 2024

NFD Nytt utekontor i Ukraina F.o.m. 2024

NFD Økosystem for gründer F.o.m. 2024

NFD IPCEI EuBatIn (tilskuddsordning) 2023–2028

NFD og DFD Oppfølging av nye EU-programmer/samarbeid: IPCEI, DIGITAL F.o.m. 2022

NFD og UD EXPO2025 (avsluttet 2025) 2023–2025

LMD Økt landbruksoppdrag, samt Bionova F.o.m. 2023

KDD Grønt investeringstilskudd F.o.m. 2022

Fylkes-kommunene Særskilte oppdrag fra fylkeskommuner

- Oppdrag knyttet til Missionsarbeid og industrielle symbioser (Finnmark, Møre og Romsdal, Vestland, Innlandet)

Nye fylkeskommunale Invest in-oppdrag

Særskilt satsing i Øst-Finnmark/Finnmark

Tilskudd til næringsmiddelindustri Troms og Finnmark Oppdrag gitt på ulike tidspunkt mellom 2021 og 2025

FD Innovasjonsrådgivere i Norge - forsvar F.o.m. 2024

FD Forsvarsstilling i hhv. Australia og Brussel F.o.m. 2024

HOD Helseakselerator F.o.m. 2025

Jeg vil samtidig minne om at det er foretatt en reduksjon i både Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets bevilgning og oppdrag til Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2026. Det ligger til selskapets styre å organisere virksomheten kostnadseffektivt i tråd med den samlede oppdragsmengden, og å gjennomføre nødvendig omstilling. Innovasjon Norge har varslet at de reduserte budsjettrammene vil medføre en større nedbemanning i virksomheten i 2026. Det er foreløpig usikkert nøyaktig hvor mange årsverk som må nedbemannes, men Innovasjon Norge har anslått at det dreier seg om lag 100–110 årsverk.

Svar fra næringsministeren · 12.01.2026

Tabell for antall arbeidsforhold i perioden 2017–2025:

Antall arbeidsforhold

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025*

Justervesenet 98 102 103 102 101 99 98 102 103

Kilde: SSB, *estimat fra Justervesenet

Tabell for endringer i antall arbeidsforhold 2017–2021 og 2021–2025

Endringer i antall arbeidsforhold

2017-2021 2021–2025

Justervesenet 3 2

Tabell for nye oppgaver (fra og med oppført år):

Nye oppgaver

2021 Større FoU-aktivitet som følge av det europeiske metrologipartnerskapet

2022 Sentral rolle i Jammetest-samarbeidet

2023 Tilsyn med krav til vann- og varmemålere under bruk

2024 Godkjent som forskningsorganisasjon av Norges forskningsråd

2025 Tilsyn med krav til gassmålere

Svar fra næringsministeren · 12.01.2026

Jeg er opptatt av at offentlige innkjøp skal være effektive og bærekraftige og ikke kreve mer ressurser fra forvaltningen enn nødvendig. Derfor er ett av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. I Prop. 147 L (2024-2025) foreslår regjeringen endringer i anskaffelsesloven som skal tilrettelegge for forenklinger i de nasjonalt regulerte anskaffelsene. Forenklinger i regelverket er særlig viktig for mindre oppdragsgivere, herunder for mange kommuner og fylkeskommuner.

Anskaffelsesregelverket gir oppdragsgiverne fleksibilitet til å vurdere hvilke konkrete klima- og miljøhensyn som bør legges vekt på i den enkelte anskaffelsen. Dette gjør det mulig å tilpasse anskaffelsen til oppdragsgivers behov, budsjett, leverandørmarkedssituasjonen, lokale og regionale forhold mv. Hovedregelen om 30 prosent vekting kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Kostnadene ved klima- og miljøhensyn vil derfor variere avhengig av hvilke typer kriterier eller krav som stilles, ambisjonsnivået i kravene eller kriteriene, hvilke markeder det dreier seg om mv.

Når en oppdragsgiver skal lage en konkurranse om en vare eller tjeneste må oppdragsgiveren gjøre en rekke faglige vurderinger av hvordan varen og tjenesten skal evalueres og leveres, for eksempel hvilke krav til kvalitet og tekniske minimumskrav som skal gjelde, og om det skal forhandles om prisene og om fremgangsmåten for hvordan de tilbudte prisene skal sammenlignes. Oppdragsgivere gjør med andre ord flere ulike tilpasninger og valg i den enkelte konkurransen som påvirker varens eller tjenestens pris. Klima- og miljøaspekter er dermed kun ett av flere forhold som må tilpasses den enkelte konkurransen og evalueringen av tilbudene, som kan ha påvirkning på prisen. Dette gjør det utfordrende å isolere og tallfeste kun én av faktorene som vil ha innvirkning på varens eller tjenestens pris.

Klima- og miljøvennlige varer eller tjenester vil ikke alltid være dyrere for oppdragsgiver, de kan også være billigere. Dette gjelder særlig dersom oppdragsgiver ikke bare ser på innkjøpsprisen, men også ser på kostnader gjennom hele produktets eller tjenestens levetid.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 22.12.2025

Det viktigaste vi kan gjere for å løyse utfordringane med produksjonsfisk er betre fiskehelse og dyrevelferd i produksjonen, som igjen gjev mindre produksjonsfisk på marknaden. Dette er eit langsiktig og prioritert mål.

Regjeringa har det siste året lagt fram ny dyrevelferds- og havbrukspolitikk, gjennom havbruksmeldinga og dyrevelferdsmeldinga. Politikken har brei tilslutning på Stortinget, og skal bidra til å få fiskevelferda opp og talet på døde fisk ned.

Det er viktig at næringsaktørane følgjer gjeldande regelverk. Det er alvorleg at enkeltaktørar vel å bryte regelverket, og derfor ser eg samstundes på kva grep som må gjerast for å sikre eit effektivt regelverk. Det skal vere lønnsamt å følgje regelverket, ikkje bryte det.

Eg har god kontakt med Mattilsynet både om bruk av verkemiddel og oppfølging av fiskekvalitetsregelverket. Mattilsynet følgjer no saka opp gjennom å styrkje arbeidet med å avdekke lovbrot i verdikjeda, medrekna korleis tilsyn og kontroll kan gjerast meir målretta. Eit tett samarbeid med andre etatar som Tolletaten og Økokrim er også naudsynt. Uansett skal alvorlege tilfelle av lovbrot bli melde til politiet – slik som i dag. Dette er viktig for å sikre at reglane vert følgde og at ein opprettheld tilliten til matforvaltninga.

Når det gjeld andre verkemiddel, til dømes nye gebyr for regelbrot, har vi fått innspel frå Mattilsynet. Eventuell bruk av lovbrotsgebyr etter matlova må vi drøfte med dei andre ansvarlege departementa – Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Eg har vore tydeleg om at vi skal vurdere det norske kvalitetsregelverket; eg har òg vore tydeleg om at næringa sjølv må ta eit større ansvar. Det er næringsaktørane, eine og aleine, som er ansvarlege for at gjeldande regelverk følgjes. Det er næringsaktørane som må stå til rette for at dei følgjer gjeldande regler og at fisken held den kvaliteten som kundane etterspør og forbrukarane fortener.

Eg forventar at næringa er medviten sitt ansvar, slik at ein ikkje skuslar bort det gode omdømet til norsk sjømat.

Svar fra næringsministeren · 15.12.2025

Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vera eit av dei beste landa i verda å starta og drive verksemd i. Det er ei rekkje ulike faktorar som påverkar konkurransekrafta til norske bedrifter, og at det er summen av desse som avgjer om Noreg er eit attraktivt land å driva bedrift i. Marknadstilgang, tilgang til arbeidskraft, tillit i samfunnet, kompetanse, velferdsordningar eller infrastruktur er alle døme på rammevilkår som er viktige for næringslivet. For ein internasjonal ressurs som kapital, er det òg verdt å nemne at regjeringa har prioritert å halde selskapsskatten på 22 pst. I skattesystemet er det fyrst og fremst denne skatten som har betydning for investeringane til selskap i Noreg. Og difor har vi halde han på eit moderat nivå i internasjonal samanheng. Vi har òg teke initiativ til ein skattekommisjon der regjeringa er open for å gjere ei heilskapleg vurdering av mellom anna skatt for næringsverksemd, eigarar og gründerar.

Denne regjeringa har prioritert midlar til gründerverksemd gjennom det næringsretta verkemiddelapparatet. Dette bidreg til å utløyse forsking, innovasjon og verdiskaping som kan ha stor verdi for norsk økonomi og selskap i skaleringsfasen, og som elles ikkje nødvendigvis ville skjedd utan denne innsatsen. Vi har nasjonale finansieringsordningar i Innovasjon Noreg, Investinor, Nysnø og Eksfin. Som i våre naboland har også norsk næringsliv tilgang på verkemiddel på nordisk og europeisk nivå, mellom anna verkemiddel frå Horisont Europa og InvestEU.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 08.12.2025

Ein grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forureinar skal betale for sine utslepp. I dag er 85 pst. av norske utslepp prisa gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. Det er viktig at også fiskeflåten i størst mogleg grad vert omfatta av dette prinsippet. Frå 1. januar 2025 vart fritaket i CO₂-avgifta på mineralske produkt for fiske og fangst i fjerne farvann erstatta med ein redusert avgiftssats. Dei som fiskar i fjerne farvann, betaler ei CO₂-avgift som utgjer 25 pst. av det generelle avgiftsnivået for utslepp under innsatsfordelinga, som tilsvarar 0,93 kroner per liter mineralolje i 2025.

Noreg er ikkje åleine om å ha CO2-avgift på drivstoff til bruk i fiske. Island har ei CO₂-avgift som er i overkant av 2 NOK per liter drivstoff – langt høgare enn dagens sats for fiske og fangst i fjerne farvann i Noreg. I tillegg vert det ikkje gjeve kompensasjon ved bunkring av drivstoff på Island. Danmark har varsla innføring frå 2030.

Ei CO₂-avgift på fiskeflåten gjev insentiv til å kutte utslepp på kort og lang sikt. Når prisen på fossilt drivstoff aukar, gjev det insentiv til eit meir drivstoffeffektivt fiske. Energisparande tiltak, både tekniske og operasjonelle, er mogleg å gjennomføre i dag. Det er òg mogleg å bruke høgare del biodrivstoff eller LNG og biogass som alternative energiberarar.

Ei CO₂-avgift gjev òg eit viktig langsiktig prissignal som er naudsynt for å utvikle klima- og miljøvenleg teknologi. Noreg har valt ei løysing der fiskarar får kompensert om lag 50–70 pst. av kostnadene til CO₂-avgift basert på fangstverdien til fartøyet. Ordninga bidreg til å oppretthalde aktivitetsnivået og lønsemda i næringa, samstundes som insentiva til meir drivstoffeffektiv drift vert bevarte.

Regjeringa er medviten om at CO₂-avgifta på fiske i fjerne farvann kan ha sideverknader som auka karbonlekkasje. Risikoen for slike verknader er grunnen til at regjeringa ikkje har føreslått å trappe opp satsen for fiske og fangst i fjerne farvann frå 25 til 50 pst. av det generelle avgiftsnivået på klimaavgiftene i 2026, slik det vart varsla i Klimastatus og -plan for 2025. Regjeringa har òg føreslått å auke kompensasjonsordninga under Garantikassa for fiskarar frå 500 til 640 mill. kroner i 2026, samt å innføre ein mellomsats i CO₂-avgifta på mineralske produkt til dei som fiskar både i nære og i fjerne farvann. Desse forslaga vil gjere det meir attraktivt å bunkre i Noreg.

Eg følgjer utviklinga nøye og er alt, saman med klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren, i gang med å vurdere kva verkemiddel som er føremålstenlege for klimaomstillinga i fiskeflåten. På bakgrunn av dette vil regjeringa ta stilling til vidare verkemiddelbruk for å kutte utslepp frå sektoren. I mellomtida er vi einige i budsjettavtalen om å vidareføre høvet for fiskeflåten til å bunkre som skip i utanriksfart. Dei som nyttar denne moglegheita, får fritak for avgifta.

Svar fra samferdselsministeren · 10.11.2025

I Prop. 1 S (2025-2026) er det vist til at Kystverket vurderer at kostnadsramma for Stad skipstunnel må oppjusterast til 9 430 mill. kroner dersom prosjektet skal vidareførast innanfor realistiske budsjettrammer.

Den oppjusterte kostnadsramma på 9 430 millionar kroner inkluderer meirverdiavgift fordi den prisjusterte kostnadsramma på 5 430 som Stortinget har vedtatt gjer det same. Utan meirverdiavgift blir dei same talla 7 606 millionar kroner for den oppjusterte kostnadsramma og 4 380 millionar kroner for Stortinget si kostnadsramme. Kostnadsanslaget for prosjektet har uansett auka med nærmare 75 prosent, om du reknar med eller utan meirverdiavgift.

Regjeringa vurderer at det ikkje lenger er realistisk å gjennomføre prosjektet innanfor den vedtatte kostnadsramma, og kan heller ikkje sjå at nytten av prosjektet kan forsvare dei høge kostnadane. I Prop. 1 S (2025-2026) er det difor foreslått å avslutte arbeida med Stad skipstunnel. Regjeringa er like fullt opptatt av at Vestlandet skal ha god transportinfrastruktur, og stans av Stad skipstunnel vil kunne gi økt handlingsrom til å igangsette andre prosjekt som i langt større grad vil bidra til tryggleik og framkome.

For å følgje opp vedtaket om Stad skipstunnel frå trontaledebatten, har eg bedt Kystverket om å gjenoppta og ferdigstille forhandlingane med tilbydarane samt arbeide vidare for å finne kostnadsreduserande tiltak.

Eg tar sikte på at resultata av forhandlingane og arbeidet med å finne ytterlegare kostnadsreduserande tiltak kan leggjast fram for Stortinget så snart som mogleg, men tidlegast i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Svar fra landbruks- og matministeren · 07.11.2025

Kina har i flere år vært fremhevet som en betydelig trusselaktør i sikkerhets- og etterretningsmyndighetenes årlige nasjonale trusselvurderinger. Etterretningstrusselen fra Kina understrekes også i Totalberedskapsmeldingen og i vår nasjonale sikkerhetsstrategi.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming til Kina som er basert på våre nasjonale interesser og verdier. Nasjonal sikkerhetsstrategi påpeker at Kina har en sentral stilling i den globale økonomien og er Norges største handelspartner i Asia. Vi skal samarbeide og ha dialog med Kina på flere områder, men vi skal også utvise økt forsiktighet overfor Kina og kinesiske aktører av hensyn til nasjonal sikkerhet. Også Totalberedskapsmeldingen fremhever utfordringene med å avveie hensyn til nasjonal sikkerhet opp mot andre viktig hensyn.

Det bakteppet som tegnes av Kina som trusselaktør ligger til grunn for Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet sine vurderinger knyttet til samarbeid med Kina. Vi følger anbefalinger fra sikkerhets- og etterretningsmyndighetene, som vi også rådfører oss med ved behov.

Landbruks- og matdepartementet og våre underliggende virksomheter har et særlig bevisst forhold til å vurdere risiko ved besøk fra delegasjoner fra land som sikkerhetsmyndighetene peker på som land med høy risiko, herunder Kina. Dette innebærer blant annet oppmerksomhet rundt praktisk håndtering av delegasjonen med utgangspunkt i virksomhetenes adgangsbestemmelser og felles adgangsbestemmelser for departementene, vurderinger av forhold knyttet til informasjonssikkerhet samt valg av egnede møteromslokaler.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 21.10.2025

Helse Førde HF er i en krevende økonomisk situasjon, og har derfor sett behov for å foreta en gjennomgang av tjenestetilbudet og organisering av ulike tjenester. Styret i helseforetaket drøftet mulige tiltak i møte 25. september i år, men vurderingene er fortsatt i en tidlig fase. I vurderingene vil det blant annet sees på ulike faglige forhold, rekrutteringshensyn og økonomi.

Helse- og omsorgsdepartementet følger med på saken på overordnet nivå. Jeg har nylig tatt imot en delegasjon av ordførere fra området, og legger opp til å besøke sykehuset for å bli nærmere orientert om situasjonen lokalt. Jeg legger til grunn at det gjøres gode og grundige vurderinger før eventuelle beslutninger om endringer fattes, og at det sikres involvering av berørte interessenter.