Tage Pettersen

Spørsmålet

Vil statsråden vurdere å bruke det nasjonale handlingsrommet i KI forordningen artikkel 5 punkt 5 til å innføre et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifisering, spesielt til kommersiell bruk?

Begrunnelse

At Meta har bygget inn funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning i forbrukerbriller – selv om den ikke er aktivert – viser at selskapet planlegger en teknologi som kan gjøre enhver bruker til et overvåkingsverktøy mot folk som ikke har samtykket til noe som helst. Det er uakseptabelt. KI-briller som teknologi er ikke problemet i seg selv. Problemet oppstår når de kombineres med masseidentifikasjon av tilfeldige mennesker i det offentlige rom. Det undergraver en grunnleggende rett til å ferdes anonymt i samfunnet.

I en kommersiell kontekst kan biometrisk fjernidentifisering brukes til å berike allerede svært detaljerte profiler om enkeltindivider, og dermed anvendes til målretting av markedsføring og andre budskap.

I Forbrukerrådets høringssvar på utkast til ny lov om kunstig intelligens – gjennomføring av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett skrev de:

«Forbrukerrådet ser at KI-forordningen artikkel 5 nr. 5 siste punktum inneholder et nasjonalt handlingsrom for strengere regulering av teknologi for biometrisk fjernidentifisering. Vi kan ikke se at bestemmelsen begrenser strengere nasjonale regler for biometrisk fjernidentifisering til politi og justis. Norge bør derfor bruke det nasjonale handlingsrommet til å forby biometrisk fjernidentifisering generelt, og spesielt kommersiell bruk av biometrisk fjernidentifisering. Dette er i tråd med Personvernkommisjonens anbefaling.»

Et norsk forbud ville også hatt en viktig signaleffekt internasjonalt og kunne inspirert andre land til liknende tiltak.

Spørsmålet

Det pågår diskusjoner om kapasitet på Østfoldbanen. Det gjelder både antall togsett og situasjonen mtp skinnene. En oppgradering av Sarpsborg stasjon vill gitt en umiddelbar effekt med mulighet for flere tog, siden stasjonen i dag er en flaskehals. Rent konkret handler det om å forlenge plattform 1, slik at to lange togsett kan møtes på stasjonen samtidig. Bane NOR stoppet tidligere i år prosjektet Sarpsborg stasjon.

Er det rom for å starte opp igjen etter revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen og enigheten med de rødgrønne?

Begrunnelse

Bane NOR informerte tidligere i år om at tre planlagte prosjekter på Østfoldbanen blir berørt av omprioriteringer:

• Dobbeltspor Haug-Seut

• Stasjonstiltak Sarpsborg stasjon

• Planfri kryssing Tomter stasjon

Bakgrunnen var at bevilgningene i Statsbudsjettet for 2026 til drift, vedlikehold og fornyelse på jernbanen har økt, samtidig som midlene til investeringer er redusert sammenlignet med fjoråret. Dette er i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036, som legger sterkere vekt på å ta vare på eksisterende infrastruktur.

Rammen for Bane NORs investeringer er redusert fra 13 mrd. i 2025 til 10 mrd. i 2026. Av dette er brorparten allerede bundet opp i prosjekter som er i bygging.

Bakgrunnen for at nettopp disse tre prosjektene ikke blir prioritert i denne omgang og blir utsatt, er vurderinger som baserer seg på føringer i Nasjonal transportplan og Oppdragsbrevet til Bane NOR, samfunnsøkonomiske nyttevurderinger, Bane NORs samlede effektmål, samt grensesnitt til andre infrastrukturavtaler.

Nå er dette noen måneder siden og nylig er revidert statsbudsjett lagt frem og et flertall er fremforhandlet mellom de rødgrønne partiene på Stortinget. Derfor er det på sin plass med en oppdatering.

Spørsmålet

Hva er begrunnelsen for å flytte flere togsett fra Østfoldbanen som allerede har overfylte tog store deler av dagen, til Vestfoldbanen hvor de også opplever en uholdbar situasjon, og er ikke det samferdselsministeren nå gjør bare å flytte problemet rundt?

Begrunnelse

Vi har den siste tiden kunnet lese om tog som har vært alt for fulle på Vestfoldbanen. Mennesker har fått helseplager og det har oppstått flere uheldige hendelser. Det er åpenbart at banen trenger flere togsett.

Paradokset blir når samferdselsministeren velger å flytte togsett fra Østfoldbanen som allerede, også med doble togsett, opplever en trengsel som er nesten like stor. Ved å redusere kapasiteten på Østfoldbanen vil man jo her ende opp med å oppleve de samme uheldige hendelsene som vi nå har sett på Vestfolbanen.

Spørsmålet

Riksvei 19 i Moss er Norges mest trafikkerte fergesamband og en viktig hovedfartsåre mellom deler av vest- og Sørlandet og vestsiden av Oslofjorden mot østsiden av Oslofjorden, Sverige og EU. Traseen har ligget inne i NTP i mange år. Moss kommunes forståelse av det siste oppdragsbrevet til SVV er at det i løpet av 2026 skal foreligger en anbefaling om trasé og kostnadsestimat.

Har statsråden samme oppfatning som Moss kommune?

Begrunnelse

Den 13. oktober 2025 ble det fra Samferdselsdepartementet sendt et brev til Statens vegvesen (SVV) med oppdrag om vurdering av videre prosess for planlegging av RV19 gjennom Moss.

Bakgrunnen for brevet var melding fra SVV om at de ikke kunne se et opplagt alternativ, med de begrensningene som lå i de opprinnelige tildelingsbrevene. Dette baseres på kunnskap om grunnforholdene og de økonomiske rammene (KVU-estimatet).

Brevet gir SVV i oppdrag å gjøre en ny vurdering av mulige alternativer for ny RV19 gjennom Moss og det står at: "Utredningen skal konkludere med en anbefaling om videre prosess for rv. 19."

Dette bør være en bred vurdering som også kan se på alternativer som ikke har vært vurdert tidligere og det skal kunne gjennomføres supplerende grunnundersøkelser, for å identifisere mulige bedre løsninger enn de som inngår i dagens planarbeid. Frist for svar til departementet er i løpet av 2026.

Kommunen tolket dette brevet, slik at man i løpet av året ville få en anbefaling til trasé, hvor kostnadsrammen var innenfor de rammer departementet ville anbefale.

Det er nå sterk bekymring lokalt, men også blant transportører og brukere av fergesambandet Moss Horten om status på fremdriften.

Spørsmålet

Vil statsråden sikre at hensynet til fastboendes bolyst og det lokale næringslivets behov for forutsigbare rammebetingelser integreres som en del av arbeidet med ny motorferdselsforskrift, slik at disse samfunnshensynene er med på å legge premissene før et regelverksforslag sendes på høring?

Begrunnelse

Da svalbardmiljøloven og rammene for ferdsel ble utformet for over 20 år siden, var næringsgrunnlaget og svalbardsamfunnet et annet enn i dag. Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn der den lokale verdiskapingen i stor grad bæres av et lokalt forankret næringsliv.

Den geopolitiske situasjonen i nord er også fundamentalt endret siden svalbardmiljøloven og det strenge verneregimet ble innført. I den nylig behandlede Svalbardmeldingen (Meld. St. 26 (2023–2024)) understrekes det at Norges aller viktigste suverenitetsverktøy er et robust, norsk familiesamfunn i Longyearbyen. Det norske familiesamfunnet er under press, med fallende norsk andel, botid og færre barn.

Meldingen slår fast at i svalbardpolitikken må ulike hensyn veies mot hverandre. Den anerkjenner uttrykkelig at fastboendes mulighet til å bruke snøskuter er avgjørende for bolyst. Videre bygger den sivile beredskaps- og redningstjenesten i stor grad på den oppdaterte lokalkunnskapen fastboende og guider opparbeider seg i felt. Reiselivet forventes også å omstille seg, noe som forutsetter forutsigbare rammebetingelser.

Miljødirektoratet har nå fått i oppdrag å vurdere endringer i motorferdselsforskriften, basert på et naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Lokalsamfunnet er bekymret for at utredningen dermed blir en ren miljøfaglig sektorøvelse, der avgjørende samfunnshensyn havner i blindsonen.

Spørsmålet

Stiller samferdselsministeren seg positiv til å bidra til at det kan gis dispensasjon for å kjøre 34,5 meter lange vogntog inn til det nye næringsområdet på Svinesund, et område som kun må passere ca. 100 meter offentlig vei fra Vegvesenets og Tollvesenets kontrollområde før trailerne kommer inn i den nye næringsparken?

Begrunnelse

Samferdselsministeren har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for at han er positiv til å teste 34,5 meter lange vogntog på det norske veinettet, slik de andre nordiske landene har lagt til rette for i flere år allerede.

I januar 2023 stilte undertegnede samferdselsministeren spørsmål om han ville åpne opp for at deler av veinettet kan åpnes for lengre vogntog, med lengde på inntil 34,5 meter?

Svaret sa blant annet følgende «Det er derfor aktuelt å vurdere om det er grunnlag for å prøve ut enda tyngre og lengre vogntog på norske veger enn det som er tillatt i dag. Et slikt arbeid må være både faglig forankret og tilpasset næringslivets behov, og må derfor gjøres i samarbeid med Statens vegvesen og næringen».

Vi lever i en tid hvor det stort fokus på klima og hvor staten bruker enorme summer på å å få ned utslipp og å redusere mest mulig trafikk på veiene. Selv om 34,5 lange vogntog gir begge deler så forstår nok alle at man ikke kan åpne for 34,5 m langevogntog over hele landet, men tiden er nå moden for å åpne på begrensede strekninger.

Spørsmålet

Kripos nye rapport viser at små barn er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke. Husbankens ferske rapport viser at antall bostedsløse i Norge har økt med 26 prosent siden 2020. Rundt 1000 bostedsløse har mindreårige barn. Mange barnefamilier bor under dårlige og trange kår, og økte sosiale forskjeller bidrar til at det er vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet.

Hva kan statsråden gjøre for å sikre flere barn en oppvekst i en trygg bolig?

Spørsmålet

BankID står i fare for å miste sikkerhetsklassifisering “høyt”.

Hvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?

Begrunnelse

BankID er i dag Norges klart største og viktigste digitale identitetsløsning og brukes av hele befolkningen for tilgang til bank, helsetjenester og mange andre offentlige og private tjenester. Løsningen er i praksis en bærebjelke i norsk digital infrastruktur, og helt avgjørende for effektiv samhandling mellom innbyggere, næringsliv og det offentlige.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har varslet at BankID kan bli fjernet fra listen over eID-løsninger på sikkerhetsnivå «høyt», med bakgrunn i en over 20 år lang praksis for utsendelse av BankID-kodebrikker.

BankID har varslet at de gjennomfører omfattende tiltak for ytterligere å forbedre prosessen knyttet til utlevering av kodebrikker, men at det vil innebære re-identifisering av millioner av brukere og endring av etablerte rutiner. Dette er tiltak som av praktiske hensyn må gjennomføres stegvis og forsvarlig for å sikre at folk ikke mister tilgangen til digitale tjenester eller at det skapes kaos i banker og på offentlige kontorer.

Svært mange nordmenn kan i praksis miste tilgang til tjenester de er avhengige av. Dette gjelder særlig eldre, personer med funksjonsnedsettelser, mennesker uten gyldig ID og innbyggere med lang reisevei.

Finansnæringen har advart om at en nedgradering av sikkerhetsnivået til BankID kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder særlig dersom omleggingen skjer raskt og uten tilstrekkelig tid til å gjøre nødvendige forberedelser eller regelverksendringer.

Spørsmålet

Hva er begrunnelsen for den omfattende regelendring regjeringen har gjort for tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og har departementet utredet hvordan dette slår ut økonomisk for kommuner og fylkeskommuner?

Begrunnelse

Støre-regjeringen har gjennom IMDi foretatt en omfattende regelendring for ekstratilskudd til sårbare flyktninger (funksjonsnedsatte/atferdsvansker). Endringen ble først kommunisert i mars, men har tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år.

Trondheim kommune alene rapporterer om en uforutsett merkostnad på 17,5 millioner kroner i 2026. Fordi regjeringen kutter støtten til norskopplæring og tolk for denne gruppen uten å kompensere kommunene, varsler Trondheim nå at dette kan kreve nedbemanning.

De mest sårbare flyktningene mister tilrettelagte tilbud, og kommunenes vilje til å bosette denne gruppen undergraves totalt.

Dette er nok et eksempel på hvordan Støre-regjeringen skyver regningen over på lokalpolitikerne. Informasjonen kom midt i løpende tilskuddsperioder, uten overgangsordninger. Det er et brudd på prinsippet om at staten skal fullfinansiere oppgaver de pålegger kommunene.

Spørsmålet

Kan statsråden opplyse om den videre prosessen, fremdriften for arbeidet med statlig plan, hvordan Roseslottet vil bli involvert i utarbeidelsen av planen og vil statsråden bidra til at Roseslottet får forlenget dispensasjon i påvente av statlig plan?

Begrunnelse

I forbindelse med behandling av representantforslag om Roseslottet 26. mars 2026, ba Stortinget regjeringen om å gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle unntak fra markaloven for å sikre en varig løsning for Roseslottet. Dette med bakgrunn i en konstruktiv orientering i statsrådens brev av 30. januar 2026.

I påvente av ferdigstilt plan er det nødvendig med en forlengelse av den nåværende dispensasjonen som utløper ved årsskiftet. Det er samtidig avgjørende med forutsigbarhet for Roseslottet i tiden fremover, både når det gjelder dispensasjonen, fremdrift i planarbeidet og involvering i prosessen. Etter min vurdering er det viktig at Roseslottet involveres i det videre arbeidet, slik at deres erfaringer og behov blir ivaretatt i utformingen av en varig løsning.

Spørsmålet

Høyre er glad for at Arbeiderpartiet endelig erkjenner at innvandringspolitikken har vært feilslått, og særlig etter at Støre i sin tid kritiserte Solberg-regjeringen for å være for streng. Jeg er likevel bare forsiktig optimist. Det meste som har kommet fra Støre-regjeringen, er høringer og utredninger, og resultatene lar vente på seg. Jeg er bekymret for at når prosessen endelig er over, ender vi opp uten reelle innstramminger.

AUF har kritisert Støre-regjeringen for å dilte etter høyresiden, og de har et poeng. Arbeiderpartiet har lenge frontet en liberal linje i innvandringspolitikken. Det måtte en høyrebølge til før Arbeiderpartiet nå markedsfører seg som et innvandringskritisk parti. De svøper seg på mange måter inn i en blå kappe, men er vel egentlig et får som ikler seg ulveklær.

Det ser vi tydelig i Trøndelag, der Trond Giske og hans fylkeslag nylig vedtok at Norge skal si nei til enhver innstramming av asyl- og flyktningpolitikken. Arbeiderpartiets fylkeslag vil at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, ta imot enda flere kvoteflyktninger og verken utrede eller samarbeide med europeiske land om asylbehandling i tredjeland. Med andre ord: Norge skal bli en frihavn for asylsøkere i Europa.

Samtidig vet vi at regjeringen må forhandle budsjett med den ytre delen av venstresiden i norsk politikk, som er enda mer liberale enn AUF og Trøndelag Arbeiderparti. Som statsråden da sikkert forstår, er jeg bekymret for at regjeringens innstramminger forblir retorikk. Solberg-regjeringen innførte i sin tid en integreringskontrakt mellom innvandrer og kommune. Regjeringen har nå sendt en integreringserklæring på høring. Mitt spørsmål er enkelt: Er denne nye såkalte integreringserklæringen egentlig en innstramming fra dagens praksis?

Spørsmålet

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at statsforvalterens saksbehandlingstid ikke driver investeringer bort fra norske kommuner?

Begrunnelse

I en kronikk i Fredrikstad Blad skriver ordfører, varaordfører og gruppelederne for Høyre, FrP og Ap i Fredriksstad, LO leder i Fredrikstad og regionleder i LO Østfold, samt Jon-Vidar Knold, politisk rådgiver i NHO Viken Oslo at regjeringen umiddelbart må ta grep for å sikre at Kommune-Norge ikke skal drukne i byråkrati.

Saken handler om området Tofteberget, hvor Viken Park er planlagt, som i 2015 ble identifisert som et potensielt område for næringsutvikling i Nedre Glomma. Siden den gang har flere faglige vurderinger pekt på området som det mest egnede alternativet i distriktet.

I Viken Park-prosessen har man dessverre møtt en statsforvalter som ikke ser ut til å være nevneverdig opptatt av tidsbruk i planprosesser. Fredrikstad kommune mottok seks klager på planvedtaket, og disse ble behandlet på 11 uker hos kommunen.

Klagene ble deretter oversendt statsforvalter 23. april 2025, og kommunen fikk etter gjentatte purringer svar 23 uker senere. De regnet da med at årsaken til den lange saksbehandlingstiden skyldes det store antallet klager. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at kun en av klagene var behandlet. Kommunen ba også om en vurdering av rettslig klageinteresse for to av klagerne 20. februar i fjor. Svaret forelå 5. februar i år. En relativt enkel juridisk vurdering tok altså nesten ett år.

Dette er en sak hvor det også har vært møter mellom kommunen og departementet.

Området er av stor viktighet for hele fylket da dette er et påtenkt viktig næringsområde og hvor mange aktører har vist sin interesse. Det er også stor grad av tverrpolitiskhet bak det store engasjementet vi nå ser i regionen og fylket.

Spørsmålet

Kan statsråden redegjøre for hva som ligger bak da Bane NOR i løpet av tirsdag 3. mars skapte full forvirring rundt utsettelser og kanseleringen av utbygging på Østfoldbanen knyttet til at rammen for Bane NORs investeringer er redusert fra 13 mrd. i 2025 til 10 mrd. i 2026.

Begrunnelse

Tirsdag kl 1400 meldte NTB at Bane NOR stanser og utsetter flere utbyggingsprosjekter. De viste til at rammene for Bane NORs investeringer reduseres kraftig i 2026 og at de derfor er nødt til å ta grep. De ville da ikke oppgi hvilke prosjekter det var snakk om.

Kl. 1647 samme dag går det ut en e-post fra prosjektdirektør for utbygging Stor-Oslo. Der kunne vi lese:

«Bane NOR ønsker å informere om at tre planlagte prosjekter på Østfoldbanen blir berørt av omprioriteringer:

Dobbeltspor Haug-Seut, Stasjonstiltak Sarpsborg stasjon og Planfri kryssing Tomter stasjon.

Bakgrunnen for at nettopp disse tre prosjektene ikke blir prioritert i denne omgang og blir utsatt, er vurderinger som baserer seg på føringer i Nasjonal transportplan og Oppdragsbrevet til Bane NOR, samfunnsøkonomiske nyttevurderinger, Bane NORs samlede effektmål, samt grensesnitt til andre infrastrukturavtaler. De omtalte endringene vil ikke berøre prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad, som er under bygging, eller Ny avgrening Østre linje og Togparkering Rakkestad, som er under planlegging.»

Sent tirsdag kveld meldte flere medier følgende fra Bane NOR:

«Informasjonen ble delt på et tidspunkt hvor det ikke var fullstendig avklart om prosjektet blir utsatt. Det pågår fortsatt dialog og avklaringer.

Vi beklager uroen dette har skapt for kommunen og andre berørte aktører.

Vi kommer tilbake med ny informasjon når det er endelig avklart om prosjektet videreføres eller skyves ut i tid.»

Det er mange ubesvarte spørsmål om både hva som skjedde gjennom tirsdagen og ikke minst hva som vil skje videre. Med bakgrunn i dette er det et stort behov for at samferdselsministeren oppklarer dette for alle berørte.

Spørsmålet

Hvordan har statsråden vurdert konsekvensene av den foreslåtte maksgrensen for nikotininnhold i snus for omfanget av grensehandel til Sverige, ulovlig innførsel og fremveksten av et uregulert marked, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å forhindre at norske snusbrukere i økende grad henvises til kjøp utenfor det lovlige norske markedet?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått en ny øvre grense for nikotininnhold i snus, som vil gjøre en betydelig andel av dagens snusprodukter ulovlige – både innenfor tradisjonell porsjonssnus og helhvit snus. Bransjeanalyser viser at over 50 % av snusvariantene som selges i Norge i dag, tilsvarende over 200 unike produkter, vil bli ulovlige. Dette utgjør hele 60 % av det totale markedsvolumet, og om lag 73 % av det helhvite snusmarkedet vil måtte trekkes fra butikkhyllene.

Når lovlige produkter som mange voksne nordmenn allerede bruker, fjernes fra markedet, er det grunn til å tro at etterspørselen ikke forsvinner, men flytter seg. Norske forbrukere bruker allerede betydelige summer månedlig på grensehandel, og Sverige er et nærliggende og attraktivt marked for kjøp av snus, hvor mange av produktene som blir forbudt i Norge fortsatt vil være lovlige og lett tilgjengelige.

En fersk undersøkelse fra Norstat, blant snusere, viser for eksempel at 56 % av respondentene på Østlandet vil vurdere å handle i Sverige. 43 % svarer det samme nasjonalt, mens 24 % vil vurdere å handle på nett.

En ytterligere innstramming i Norge, som ikke speiles på samme måte i nabolandene, vil derfor kunne føre til økt grensehandel, mer privatimport og en forsterket fremvekst av organisert, ulovlig omsetning.

Dette innebærer ikke bare tapte avgiftsinntekter for staten, men også at den økte ulovlige omsetningen kan bidra til å finansiere organisert kriminalitet.

I et uregulert marked har myndighetene i liten grad oversikt over nikotininnhold, ingredienser og produktsikkerhet, noe som utgjør en betydelig folkehelserisiko og skaper et mer komplekst landskap for etterforskning og beslag.

Spørsmålet

Kan kultur- og likestillingsministeren forklare hvorfor den varslede forskriften for gjennomføring av DNS-blokkering fortsatt ikke foreligger, til tross for at Stortinget gjentatte ganger har gitt tydelige føringer om at forskrift må være på plass før tiltak iverksettes, og hvordan ministeren vurderer at Lotteritilsynet likevel har sendt ut varsel om blokkering til 178 selskaper uten hjemmel i forskrift?

Begrunnelse

Stortinget har ved to anledninger i perioden 2024–2025 gitt klart uttrykk for at regjeringen først måtte utarbeide og sende på høring en forskrift som regulerer praktisering av DNS-blokkering. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også kritisert regjeringens fremgangsmåte, og ordlyden i komiteens merknader ga en klar forventning om at forskriften skulle sendes på høring etter valget. Regjeringen anerkjente denne kritikken og slo fast at man ville avvente en forskriftsløsning.

I november 2025, sendte Lotteritilsynet plutselig varsel om DNS-blokkering til hele 178 aktører. Dette ble gjort uten at forskriften som Stortinget har forutsatt, er på plass.

Statsråden har ved flere anledninger har uttalt at forskriften skulle komme i løpet av høsten 2025.

Tiltaket har også møtt betydelig motstand fra internettleverandørene. Telenor har sendt et tydelig brev til Lotteritilsynet og påpekt flere juridiske problemer: at DNS-blokkering kan bryte med nettnøytralitet etter ekomloven § 4-2, at ISP-er ikke har ansvar for innhold etter ehandelsloven § 16, samt at leverandørene har taushetsplikt etter ekomloven § 3-10. Datatilsynet har i tillegg fremhevet at sentrale personvernhensyn ikke er tilstrekkelig utredet.

Når et statlig tilsyn – til tross for klare stortingssignaler – velger å iverksette tiltak uten lovpålagt forskrift, reiser dette alvorlige spørsmål om demokratiske prosesser, rettssikkerhet og personvern. Det er derfor nødvendig at kulturministeren forklarer hvorfor forskriften fortsatt ikke foreligger, og hvordan regjeringen vurderer Lotteritilsynets fremgangsmåte sett i lys av Stortingets klare føringer.