Høyere sykefravær og mindre trygghet for å varsle i Finnmarkssykehuset

Kort fortalt: Sykefraværet i Finnmarkssykehuset var 10,2 prosent i 2025, mot 8,6 prosent i 2019. Hittil i år er fraværet høyere enn i fjor, og blant sykepleierne økte det fra 9 til 13 prosent fra 2019 til 2025. Direktør Ole Hope skriver selv at sykefraværet er for høyt. I sykehusets egen arbeidsmiljøundersøkelse har ansatte siden 2025 svart at det føles mindre trygt å varsle om kritikkverdige forhold enn i 2023 og 2024. Samtidig skriver styret at sykehuset har den laveste ventetiden i Helse Nord. I mars 2026 kom det fram at sykehuset hadde oppgitt ett varsel om seksuell trakassering i ambulansetjenesten på ti år, mens NRK hadde dokumenter som viste elleve. I juni 2026 satte styret direktørens lønn 9,3 prosent opp (Avdekks beregning), med begrunnelse i resultatene han har oppnådd. Fire styremedlemmer stemte mot og ville ikke gå over frontfagsrammen på 4,4 prosent, fordi sykehuset fortsatt har stort fokus på økonomi.

Finnmarkssykehuset HF driver sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, Klinikk Alta, Sámi Klinihkka og ambulansetjenesten i Finnmark.¹ Foretaket eies av Helse Nord RHF, og det er styret i Finnmarkssykehuset som fastsetter lønnen til direktøren.^{1, 2}

Sykefraværet har økt

I 2025 var de ansatte i Finnmarkssykehuset borte på grunn av sykdom 35 761 dager. Det er 10,2 prosent av all arbeidstid.¹ Fraværet har ligget på 9 prosent eller mer hvert år siden 2020.^{1, 3–10}

Kilde: årsregnskapene for 2017–2025.^{1, 3–10} Tallet for 2016 står i regnskapet for 2017. Senere regnskap oppgir 9,8 prosent for 2023 og 9,1 prosent for 2024. Tabellen bruker tallene fra regnskapet for det året.

Direktør Ole Hope skrev til styret i april at sykefraværet er for høyt, at det har vært høyt over tid, og at det har økt det siste året. Fraværet er 19 prosent høyere enn i 2019. I hele landet har det økt 15 prosent i samme tid.¹¹ Kravet sykehuset har fått fra Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet for 2026, er at fraværet ikke skal være høyere enn snittet i 2019. Det er ikke nådd.^11–13

I 2026 har Helse Nord lagt om måten sykefraværet regnes på, der blant annet ferie er med i arbeidstiden. Antallet sykedager er det samme, men prosenten blir lavere. Med den nye metoden var fraværet 8,9 prosent fra januar til september i år, mot 8,0 prosent i samme periode i fjor og 7,0 prosent i 2019.¹³ Forskjellen til i fjor ble likevel mindre utover året, og i juli og august var fraværet på samme nivå som i 2025. Direktøren skriver at det er for tidlig å si at fraværet er på vei ned, fordi fraværet vanligvis er lavere om sommeren.¹²

Sykepleierne er mer borte enn før

Økningen gjelder særlig kvinner. Mellom yrkesgruppene er det store forskjeller, og noen grupper har lavere fravær enn i 2019. Kvinnenes sykefravær økte fra 9,6 til 11,6 prosent fra 2019 til 2025. Mennenes økte fra 6,3 til 6,8 prosent.¹¹

Kilde: styresak 30/2026.¹¹ Tallene er rundet av til hele prosent i kilden. Sykehuset ber selv om at tallene leses med varsomhet, fordi gruppene er små.

I 2025 ble fravær markert som arbeidsrelatert i fire saker, ved egenmelding eller sykmelding. Sykehuset skriver selv at det er grunn til å tro at ikke alle slike saker blir registrert.¹¹ Så langt har sykehuset ikke sett et tydelig mønster mellom sykefraværet og overtid, innleie eller hvor mange ansatte som slutter, når hele foretaket ses under ett. Sykehuset skriver at det likevel kan finnes lokale sammenhenger som ikke synes i de samlede tallene.¹²

Med Helse Nords nye beregning var sykefraværet i Finnmarkssykehuset 8,3 prosent i 2025. Det er det samme som ved Universitetssykehuset Nord-Norge, lavere enn ved Nordlandssykehuset (8,7 prosent) og høyere enn ved Helgelandssykehuset (7,3 prosent).¹⁴

Det de ansatte svarer

Hvert år svarer de ansatte på arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring. I 2026 svarte 70,9 prosent.¹⁵ Resultatene regnes om til poeng fra 0 til 100, der 0 er «helt uenig», 50 er «verken enig eller uenig» og 100 er «helt enig». Et høyt resultat er alltid det beste, også på spørsmål som handler om noe negativt, som mobbing.^{15, 16}

Kilde: ForBedring-rapportene til styret for 2024, 2025 og 2026.^15–17 Poeng fra 0 til 100 for hele sykehuset.

I 2025 gikk resultatene generelt ned. Administrasjonen skrev at det ikke var uventet at engasjementet synker når sykehuset står midt i en større omstilling.¹⁷ I 2025 gikk spørsmålet om hvor trygt det føles å varsle om kritikkverdige forhold, tilbake.¹⁷ I 2026 skrev administrasjonen at resultatet på dette spørsmålet var lavere enn i 2023 og 2024.¹⁵ Innenfor psykososialt arbeidsmiljø falt spørsmålet om de ansatte kjenner til at noen er blitt utsatt for mobbing eller trakassering de siste tolv månedene, mest i 2026: fra 78 til 73 poeng. Det betyr at flere enn før kjenner til slike tilfeller.¹⁵

Temaet om toppleders rolle har bare ett spørsmål: «Administrerende direktør støtter opp om arbeidet med pasientsikkerheten i helseforetaket.» Det fikk 38,3 poeng i 2026, mot 49,6 i 2024. Det er også spørsmålet flest lar være å svare på. I alt 320 ansatte svarte «vet ikke».^{15, 16}

I saken til styret skrev Hope at han er fornøyd med at over 70 prosent svarte. Som felles tiltak for hele sykehuset, ved siden av oppfølgingen i hver avdeling, trakk han fram lederutviklingsprogrammet og «Trygg på jobb i Finnmarkssykehuset».¹⁵

Omstillingen

Omstillingen er sykehusets reorganiseringsprogram, som startet i august 2024.¹⁸ Ledelsen skrev at organisasjonen var «for stor og dyr å drive», og at driften alene krevde en økonomisk forbedring på rundt 200 millioner kroner. I tillegg skulle sykehuset betale ned en kassekreditt på rundt 600 millioner kroner. Det er en lånekonto sykehuset har trukket på for å dekke underskuddene sine gjennom flere år.¹⁹ Styret sluttet seg til planen på et ekstraordinært styremøte 25. november 2024, med 7 mot 4 stemmer.²⁰

Planen gikk ut på å fjerne avdelingslederne og samle flere små enheter i færre og større.¹⁹ Da styret fikk status i desember 2025, var psykisk helsevern og rusbehandling samlet i én klinikk, og sykehuset regnet med om lag 40 prosent færre ledere når reorganiseringen er ferdig. Utgiftene til innleie var halvert sammenlignet med året før.²¹ Ifølge virksomhetsrapporten for september 2026 er reorganiseringen avsluttet i alle klinikker unntatt to: prehospitale tjenester (blant annet ambulansetjenesten) og fysikalsk medisin og rehabilitering i Kirkenes.¹³

Innleie fra byrå kostet 28,5 millioner kroner i 2025, 66,1 millioner kroner mindre enn i 2023. Samtidig kostet overtid og ekstrahjelp 87 millioner kroner mer enn budsjettert. Sykehuset forklarer det med at alle faste stillinger er budsjettert, men at noen står ubesatt og blir dekket med ekstrahjelp, vikarer og overtid. Samtidig økte sykefraværet noe i 2025, noe som også ga høyere variable lønnskostnader.²² For 2026 har sparekravet økt fra i overkant av 40 til over 60 millioner kroner.^{13, 23}

Det sier de tillitsvalgte

I september 2025 sa Kristine Skagen, tillitsvalgt for sykepleierne ved kirurgisk og ortopedisk avdeling, til NRK at sykefraværet hadde «skutt i været» etter at de ansatte over lengre tid hadde stått i et økt arbeidspress. Christel Eriksen, som er tillitsvalgt for overlegene i hele Finnmarkssykehuset (foretakstillitsvalgt), sa at det var «en del uro og usikkerhet rundt reorganiseringsprosessen». Hun mente at god nok grunnbemanning er det viktigste tiltaket for å forebygge sykefravær.²⁴

I juni 2026 sa fylkeslederen i Norsk Sykepleierforbund i Finnmark, Åshild Østlyngen, til NRK at det er positivt at sykehuset har kontroll på økonomien, «men det høye sykefraværet er svært alvorlig».²⁵ De tillitsvalgte og verneombudet som representerer de ansatte i hele Helse Nord (konserntillitsvalgte og konsernverneombudet), skrev i februar 2026 at de er særlig bekymret for at tempoet og omfanget i omstillingen, der tiltakene i hovedsak gjelder bemanning, produktivitet og arbeidsbelastning, kan gi økt risiko for høyere sykefravær og at flere ansatte slutter.²⁶

Ett varsel i sykehusets tall, elleve i NRKs dokumenter

I mars 2026 fortalte NRK om 26 skriftlige varsler fra ambulansetjenesten i Finnmark de siste ti årene. Nesten halvparten gjaldt seksuell trakassering, og i mer enn halvparten av disse var lærlinger involvert. Sykehuset hadde oppgitt at det hadde fått ett varsel om seksuell trakassering på ti år. Dokumentene NRK hadde sett, viste elleve. Sykehuset ville ikke svare NRK på hvorfor tallet var et annet.²⁷

Hope sa først til NRK at alle innmeldte forhold var håndtert grundig. Etter et møte med kvinnelige ansatte i ambulansetjenesten 17. mars skrev sykehuset i en pressemelding at opplysningene tydet på at det kunne være langt flere hendelser.²⁸

På styremøtet 24. mars sa nestleder Andreas Moan at sykehuset hadde sviktet «på alle nivåer». Den nye styrelederen, Trine Olsen, sa seg enig. Hope sa at han ikke var trygg på at det ikke fantes flere saker andre steder i foretaket.²⁹

Stortinget sa nei til ekstern gransking

Høyre og Fremskrittspartiet krevde i mars at helseministeren skulle forklare seg, og Fremskrittspartiet ville ha en gransking bestilt av departementet. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa at han var glad for at Finnmarkssykehuset hadde satt i gang et arbeid ledet av direktør Ole Hope, og at han hadde tillit til at sykehuset gjorde det det kunne.³⁰

Saken kom til Stortinget som et representantforslag om en uavhengig granskingskommisjon. Stortinget stemte 1. juni 2026 over forslaget om å be regjeringen sikre en uavhengig og ekstern gjennomgang av varslingsrutinene, ledelseskulturen, arbeidsmiljøet og styringssystemene i Finnmarkssykehuset. Forslaget falt med 48 mot 53 stemmer.³¹

Kilde: Stortinget, votering 1. juni 2026 over forslag nr. 1 i Innst. 326 S (2025–2026).³¹ 68 representanter var ikke til stede.

Av de fire representantene fra Finnmark stemte Bengt Rune Strifeldt (FrP) og Siren Julianne Jensen (MDG) for. Monica Nielsen og Sigurd Kvammen Rafaelsen (begge Ap) stemte mot.³¹

Deloitte vurderte behandlingen, ikke hva som skjedde

Sykehuset hadde selv hentet inn konsulentselskapet Deloitte for å gå gjennom sju alvorlige varslingssaker fra 2020 til 2025.³² Rapporten er datert 11. september og ble offentliggjort 23. september, da styret behandlet den.³³ Deloitte fant at dokumentasjonen var svak, at sykehuset ikke hadde noen fast praksis for å vurdere om en henvendelse var et varsel, og at enkelte henvendelser stoppet før de nådde ressursgruppen som skal behandle varsler. Deloitte kalte det siste en alvorlig systemsvakhet. Rapporten har elleve anbefalinger.^{34, 35} Hope beklaget overfor de ansatte da rapporten ble lagt fram.³⁵

Oppdraget var å vurdere hvordan sykehuset hadde behandlet sakene, ikke om det de ansatte varslet om faktisk hadde skjedd. Det står i rapporten selv.³⁴ Varslingsekspert Birthe Maria Eriksen sa til NRK at hun savnet et oppgjør med ledelsen og kulturen, og SV-leder Kirsti Bergstø mente ledelsens ansvar måtte undersøkes skikkelig, og at både styret og ledelsen måtte ta ansvar. Hope svarte at ledelsen tar ansvar, og kalte det systemsvikt over tid.³⁶ En av varslerne fortalte NRK i oktober at hun aldri ble kontaktet av Deloitte. To andre varslere NRK snakket med, hadde møtt Deloitte. Deloitte svarte NRK at selskapet hadde snakket med de varslerne og ansatte det mente det var nødvendig å snakke med, og at skriftlig dokumentasjon var nok i noen av sakene. Hadde oppdraget vært å granske sakene på nytt, ville Deloitte ha intervjuet alle varslerne.³⁷

Tre av fire varsler anonymt

Etter avsløringene åpnet sykehuset en ekstern kanal for varsling. På styremøtet i slutten av oktober kom det fram at den har fått inn et stort antall varsler, ifølge NRK. De gjelder blant annet trakassering og seksuell trakassering, arbeidsmiljø, ledelse, arbeidstid og pasientsikkerhet. Ressursgruppen ved sykehuset opplyser at tre av fire har varslet anonymt, og to saker måtte legges bort fordi varslerne ville være anonyme.³⁸

I mars 2026 kom tingretten til at sykehuset må trekke tilbake en skriftlig advarsel til overlege Tone Hagerup i Kirkenes. Ifølge NRK mente retten at hun var forskjellsbehandlet, fordi bare to av legene på avdelingen fikk advarsel, og at det ikke var dokumentert hva slags lederansvar hun hadde. Hagerup mente advarselen var gjengjeldelse fordi hun hadde stilt seg bak et varsel mot direktør Ole Hope. Det fikk hun ikke medhold i.³⁹

Færre venter over fristen

I 2025 ventet pasientene i snitt 57 dager før behandlingen startet, mot 60 dager i 2024.¹ I september i år var snittet 56 dager, 2 dager mer enn i september i fjor.¹³ Styret skriver at Finnmarkssykehuset har den laveste ventetiden i Helse Nord.¹ Andelen pasienter som fikk behandling etter fristen, falt fra 8,6 prosent i 2024 til 5,8 prosent i 2025.¹ Fra januar til og med september i år var den 3,7 prosent.¹³ Per september klarte behandlingen av kroppslige sykdommer (somatikken) kravet til ventetid for 2026. Det gjorde foreløpig ikke noen av fagområdene i psykisk helsevern og avhengighet.¹³

Ledelsen og lønnen

Direktør Ole Hope hadde en avtalt årslønn på 2 032 000 kroner i 2025. I regnskapet for 2025 er han ført med 1 999 000 kroner i fast lønn. Regnet med pensjonsopptjening og andre goder som pendlerbolig og pendlerreiser, var den samlede godtgjørelsen 2 565 000 kroner. De tolv lederne som står i regnskapets tabell over avtalt årslønn, direktøren medregnet, hadde til sammen 18 447 000 kroner, viser Avdekks egen sammenregning. Kommunikasjonssjefen var også ledende ansatt hele 2025, men står ikke i den tabellen.¹

I august 2025 skrev styret at det var svært fornøyd med resultatene direktøren hadde oppnådd, men at lønnen likevel ble justert med 4,4 prosent, av hensyn til sykehusets økonomi.² Samme år fikk de andre i ledergruppen i gjennomsnitt 5,9 prosent i lønnsvekst, og de øvrige ansatte 6 prosent.¹

I juni 2026 satte styret lønnen hans til 2 220 000 kroner.⁴⁰ Det er 9,3 prosent mer enn årslønnen på 2 032 000 kroner i 2025, viser Avdekks egen beregning.^{1, 40} Åtte av ni styremedlemmer var til stede, og stemmene sto likt, 4 mot 4. Ved likt stemmetall teller styrelederens stemme dobbelt, så vedtaket ble gjort med 5 mot 4 stemmer. Evy Fjellstad, Odd Torbjørnsen, Tine Johansen og Lise Karlsen (vara for Geir Dørmænen) stemte mot. I stemmeforklaringen skrev de at de anerkjenner arbeidet direktøren gjør, men at «Finnmarkssykehuset HF er fremdeles inne i en periode med stort fokus på økonomi». De ville ikke øke lønnen mer enn frontfagsrammen på 4,4 prosent, samme økning som i 2025. Frontfagsrammen er den lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjøret for industrien, og som resten av arbeidslivet bruker som norm.⁴⁰ Styreleder Trine Olsen skrev til NRK at styret vedtok økningen på grunnlag av resultatene Hope har oppnådd.⁴¹

Dette skjer videre

Styret vedtok 23. september at anbefalingene fra Deloitte skal følges opp, og at prosedyrer og retningslinjer skal være endret innen 31. desember 2026. Alle ledere skal ha obligatorisk opplæring i varsling 27. og 28. januar 2027.³³

Fire av tiltakene hadde frist ved utgangen av oktober. Da styret fikk status 28. oktober, var bare rutinen for å vurdere habilitet ferdig, altså om den som skal behandle en sak, har en slik tilknytning til saken at en annen må overta. Reglene for å klassifisere saker var fortsatt under arbeid. Rutinen for å informere direktøren, arbeidsmiljøutvalget og styret om varslingssaker skal tas inn i den nye interne varslingsrutinen, som skal være ferdig innen 31. desember. Informasjonen om varsling på intranettet skal oppdateres når den regionale retningslinjen og de interne rutinene er vedtatt. Arbeidet med å styrke HR-avdelingen var ifølge saken ennå ikke konkretisert. Styret holdt fast på fristen 31. desember. Det skal få en ny status for arbeidet på styremøtet 16. desember 2026.^{33, 42}

I Stortingets spørretime 21. oktober sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at alle unntatt én av varslingssakene Deloitte så på, har ført til disiplinære reaksjoner. Det har Helse Nord opplyst til departementet. Ifølge Vestre fikk varslerne i undersøkelsen tilbud om intervju, og to takket ja. Han sa at det viktigste nå er at sykehuset følger opp rapporten og endrer rutinene sine, og at han kommer til å følge med på at det blir gjort.⁴³

De tre varslerne NRK har snakket med, ønsker en ny uavhengig undersøkelse av innholdet i varslene sine. De vil ikke at helseforetaket skal utføre eller bestille den.³⁷

Sidetallene i kildelista viser til sidene i PDF-filene.

1. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 15/2026, årsregnskap 2025 med rapport om godtgjørelse til ledende personer, s. 19, 32–34, 36–37, 39–40 og 46)
2. Kilde: finnmarkssykehuset.no (protokoll fra styremøtet 26. august 2025, sak 65/2025, s. 7)
3. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 19/2018, årsregnskap 2017, s. 3)
4. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 19/2019, årsregnskap 2018, s. 3)
5. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 26/2020, årsregnskap 2019, s. 8)
6. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 19/2021, årsregnskap 2020, s. 9 og 26)
7. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 20/2022, årsregnskap 2021, s. 10)
8. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 13/2023, årsregnskap 2022 med rapport om godtgjørelse til ledende personer, s. 16 og 45)
9. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 21/2024, årsregnskap 2023 med rapport om godtgjørelse til ledende personer, s. 15 og 46)
10. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 24/2025, årsregnskap 2024 med rapport om godtgjørelse til ledende personer, s. 14)
11. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 30/2026, sykefravær og nærværsarbeid, s. 2–6)
12. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 74/2026, sykefravær og nærværsarbeid, s. 2–5)
13. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 75/2026, virksomhetsrapport 9/2026, s. 5–7, 11, 24–26 og 29–30)
14. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 58/2026, sykefravær og nærværsarbeid, s. 2–4)
15. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 29/2026, ForBedring 2026, s. 2–5)
16. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 36/2024, overordnet rapport ForBedring 2024, s. 2–3)
17. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 36/2025, overordnet rapport ForBedring 2025, s. 2–3)
18. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 83/2024, status og prinsipper for reorganiseringen, s. 2)
19. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 96/2024, plan for reorganisering, s. 3 og 11)
20. Kilde: finnmarkssykehuset.no (protokoll fra ekstraordinært styremøte 25. november 2024, s. 7)
21. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 96/2025, status for arbeidet med reorganiseringen, s. 3)
22. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 6/2026, virksomhetsrapport 12/2025, s. 18 og 22)
23. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 7/2026, orientering om reorganiseringsprogrammet, s. 3)
24. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 24. september 2025)
25. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 21. juni 2026)
26. Kilde: helse-nord.no (styresak 5/2026, budsjett 2026, protokolltilførsel fra KTV/KVO, s. 17)
27. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 10. mars 2026)
28. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 18. mars 2026)
29. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 24. mars 2026)
30. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 20. mars 2026)
31. Kilde: stortinget.no (Dokument 8:203 S og Innst. 326 S (2025–2026)); stemmene per representant: avdekk.no
32. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 20. juni 2026)
33. Kilde: finnmarkssykehuset.no (styresak 73/2026, oppfølging av forhold rundt trakassering og uønsket atferd, s. 1–5)
34. Kilde: finnmarkssykehuset.no (Deloitte, «Rapport av faktaundersøkelse», 11. september 2026, s. 3–4, 9 og 86–87)
35. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 23. september 2026)
36. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 26. september 2026)
37. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 9. oktober 2026)
38. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 28. oktober 2026)
39. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 5. mars 2026)
40. Kilde: finnmarkssykehuset.no (protokoll fra styremøtet 17. juni 2026, sak 51/2026, s. 11)
41. Kilde: nrk.no (NRK Troms og Finnmark, 12. juli 2026)
42. Kilde: finnmarkssykehuset.no (protokoll fra styremøtet 28. oktober 2026, s. 5)
43. Kilde: stortinget.no (referat fra Stortingets spørretime 21. oktober 2026, sak 2)