Forvaltningsloven: dine rettigheter når det offentlige bestemmer noe om deg

Kort fortalt

• Forvaltningsloven gjelder når et offentlig organ, for eksempel kommunen eller Nav, behandler en sak og tar avgjørelser om rettighetene eller pliktene dine.
• Du har rett til veiledning, rett til å se dokumentene i saken din og rett til å bruke advokat eller en annen fullmektig.
• Et vedtak om deg skal som hovedregel være skriftlig og begrunnet, og det skal si hvordan du klager.
• Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom fram til deg.
• Loven er fra 1967. En ny forvaltningslov er vedtatt, men datoen den trer i kraft er ikke bestemt.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for alt arbeid som gjøres av forvaltningsorganer, så lenge ikke en annen lov sier noe annet (§ 1).¹ Et forvaltningsorgan er ethvert organ for staten eller en kommune. Også et privat selskap eller en privat organisasjon regnes som forvaltningsorgan når det treffer enkeltvedtak eller lager forskrifter.

To ord går igjen i loven (§ 2). Et enkeltvedtak er en avgjørelse som bestemmer rettigheter eller plikter for én eller flere bestemte personer, for eksempel svar på en byggesøknad eller en søknad om støtte. En forskrift er regler som gjelder for alle eller for en ubestemt gruppe. Mange av de viktigste rettighetene dine gjelder bare saker om enkeltvedtak (§ 3).

Loven gjelder ikke for domstolene, Stortinget, Riksrevisjonen og Sivilombudet (§ 4). Andre lover kan ha egne regler som går foran forvaltningsloven (§ 1).

Det viktigste i loven

Rett til veiledning og svar uten unødvendig ventetid

Offentlige organer har plikt til å veilede innenfor sitt område, slik at du kan ivareta interessene dine best mulig (§ 11). Henvender du deg til feil sted, skal organet om mulig vise deg til riktig sted. Mangler noe i søknaden din, skal organet om nødvendig si fra. Saken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, altså uten ventetid som ikke har en god grunn (§ 11 a). I saker om enkeltvedtak skal du få et foreløpig svar hvis henvendelsen ikke kan besvares innen en måned (§ 11 a).

Rett til å ha med advokat eller en annen hjelper

Du kan la deg hjelpe av advokat eller en annen fullmektig (en person du gir lov til å handle på dine vegne) i alle deler av saken (§ 12). Fullmektigen kan være enhver myndig (voksen) person eller en organisasjon du er medlem av. Er fullmektigen ikke advokat, må han eller hun legge fram en skriftlig fullmakt.

Den som avgjør saken, må ikke være inhabil

En offentlig ansatt er inhabil (ugild), det vil si ikke kan behandle saken, når vedkommende selv er part, er i nær familie med en part, er eller har vært gift med, eller er forlovet med, en part, eller har en ledende rolle i et selskap eller en forening som er part (§ 6). Vedkommende er også inhabil når andre særlige forhold kan svekke tilliten til at han eller hun er upartisk. Reglene gjelder for alle som arbeider for et forvaltningsorgan (§ 10).

Varsel før vedtak og rett til å se dokumentene

Har du ikke allerede uttalt deg, for eksempel i en søknad, skal du som hovedregel varsles før vedtaket treffes og få en frist til å uttale deg (§ 16). Som part (den saken gjelder) har du rett til å se dokumentene i saken, også etter at vedtaket er truffet (§ 18). Det finnes unntak, men organet skal likevel vurdere å gi innsyn. Du kan be om kopi, og kopiene skal i utgangspunktet være gratis (§ 20). Et avslag på innsyn skal være skriftlig, og du kan klage på det (§ 21).

Skriftlig vedtak med begrunnelse

Et enkeltvedtak skal være skriftlig, med mindre det er særlig tungvint for organet (§ 23). Det skal begrunnes samtidig med at det treffes (§ 24). Innvilger organet søknaden din, og det ikke er grunn til å tro at noen part blir misfornøyd, kan det vente med begrunnelsen. Det gjelder ikke i klagesaker. Du kan likevel kreve begrunnelse, men kravet må settes fram innen klagefristen (§ 24). Begrunnelsen skal vise til reglene vedtaket bygger på og de faktiske forholdene, og den bør nevne de viktigste hensynene når organet har brukt skjønn (§ 25). Når du får vedtaket, skal du også få vite om klageadgang, klagefrist, hvem som er klageinstans og at du har rett til å se dokumentene (§ 27).

Rett til å klage

Du kan klage på et enkeltvedtak til organet som er nærmest overordnet det som traff vedtaket (§ 28). Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom fram til deg (§ 29). Har du bedt om begrunnelse, begynner fristen på nytt når du har fått den. Det holder at klagen er levert til posten før fristen går ut (§ 30). En klage som kommer for sent, kan likevel behandles hvis du ikke kan klandres for forsinkelsen eller det er særlige grunner, men ikke når det har gått mer enn ett år siden vedtaket (§ 31).

Klageinstansen kan prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye opplysninger (§ 34). Vedtaket kan som hovedregel ikke endres til skade for deg som klager. Får du medhold, har du som hovedregel rett til å få dekket vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endret vedtaket (§ 36). Kravet må settes fram innen tre uker.

Utsatt iverksetting

Du kan be om at vedtaket ikke gjennomføres før klagen er avgjort (§ 42). Det samme gjelder hvis du vil gå til domstolene eller til Sivilombudet (Stortingets ombud for klager på forvaltningen). Organet som traff vedtaket, klageinstansen eller et annet overordnet organ avgjør om gjennomføringen skal utsettes. Det skal skje snarest mulig, og et avslag skal begrunnes (§ 42).

Hva er endret?

Ny forvaltningslov er vedtatt, men ikke i kraft. Stortinget har vedtatt en helt ny forvaltningslov, lov 20. juni 2025 nr. 81 om saksbehandlingen i offentlig forvaltning.² Den skal erstatte loven fra 1967, men trer i kraft først når Kongen bestemmer det. Det er ennå ikke bestemt når det skjer.² Den nye loven finner du på vår lovside for den nye forvaltningsloven.

1. juli 2022: Habilitetsreglene gjelder nå også for statsråder når de opptrer som medlemmer av regjeringen. Unntaket for statsråder i § 10 ble opphevet.³⁴ Samtidig ble det slått fast hva som kreves når en lov åpner for å ilegge (gi) et foretak, for eksempel et selskap, en forening eller en offentlig virksomhet, en administrativ sanksjon. Det er en straffelignende reaksjon fra et offentlig organ, for eksempel et overtredelsesgebyr (§ 44). Foretaket kan da få sanksjonen når noen har vært uaktsomme (ikke har vært forsiktige nok), med mindre noe annet er bestemt (§ 46).³

1. juli 2021: Offentlige organer fikk utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger. De kan dele opplysninger så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse (§ 13 b), og regjeringen kan gi forskrift om deling mellom bestemte organer (§ 13 g).⁵

Slik bruker du loven

Vil du klage, sender du klagen til det organet som traff vedtaket, ikke direkte til klageinstansen (§ 32). Klagen skal være undertegnet, nevne vedtaket du klager på og hvilken endring du ønsker. Du bør også skrive hvorfor. Er noe mangelfullt, skal du få en kort frist til å rette det.

Organet som traff vedtaket, ser først på saken selv og kan endre vedtaket (§ 33). Ellers sendes saken videre til klageinstansen. For de fleste vedtak i kommunen er klageinstansen kommunestyret, formannskapet eller en klagenemnd som kommunestyret har oppnevnt. Har kommunestyret selv truffet vedtaket, er departementet klageinstans, og har kommunen avgjort saken etter myndighet fra et statlig organ, er det statlige organet klageinstans (§ 28). Har kommunen avslått å gi deg innsyn i dokumentene i saken din, er statsforvalteren klageinstans (§ 21). Andre lover kan ha egne klageregler.

Er du ikke fornøyd etter klagen, kan du gå til søksmål, det vil si reise sak mot det offentlige for domstolene. Organet kan ha bestemt at du må ha klaget før du kan gå til søksmål, og det skal i så fall stå i vedtaket (§ 27 b og § 27). Har klageinstansen ikke avgjort saken innen seks måneder etter at du klaget, kan du likevel gå til søksmål, så lenge ventetiden ikke skyldes deg (§ 27 b).

Hele lovteksten finner du på lovsiden vår, med historikk over endringene.

Saken er en del av Åpen rett, Avdekks prosjekt for å gjøre lovene gratis og forståelige for alle. Prosjektet har fått tilskudd fra Medietilsynet, som ikke har innflytelse på innholdet.

1. Kilde: avdekk.no
2. Kilde: avdekk.no
3. Kilde: avdekk.no
4. Kilde: regjeringen.no
5. Kilde: avdekk.no