Fosen: Turbinene går fortsatt på en konsesjon Høyesterett kjente ulovlig

Det er ikke ofte Norges øverste domstol slår fast at staten har brutt menneskerettighetene. Det er enda sjeldnere at bruddet får bli stående — synlig, i drift, år etter år. Fosen-saken er begge deler.

Den 11. oktober 2021 kom Høyesterett i storkammer — den forsterkede sammensetningen som brukes i de mest prinsipielle sakene — enstemmig til at vedtakene bak vindkraftverkene på Storheia og Roan er ugyldige: både konsesjonen (den offentlige tillatelsen til å bygge) og ekspropriasjonstillatelsen (retten til å ta i bruk arealet). Begrunnelsen var at utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til å utøve sin egen kultur, vernet i artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.¹

Hva saken handlet om

I 2010 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til to store vindkraftverk på Fosen-halvøya i Trøndelag: Storheia med 80 turbiner og Roan med 71. Til sammen 151 turbiner, reist midt i vinterbeitelandet til Fosen reinbeitedistrikt.³

Her driver to siidaer — Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida — reindrift. (En siida er en gruppe reineiere som driver sammen, ofte en familieenhet.) Vinterbeitet er flaskehalsen i all reindrift: er det borte, stopper alt. Reinen kan ikke grave seg ned til lav gjennom snøen der den ikke lenger vil beite.

Hvorfor artikkel 27 ble avgjørende

Høyesterett bygde på lagmannsrettens konklusjon om at «vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan i praksis er tapt for reindriften», og at utbyggingen ville true næringens eksistens på Fosen.¹ Kjernen i resonnementet: et inngrep krenker artikkel 27 når det får vesentlige negative konsekvenser for muligheten til å utøve kulturen.

Staten hadde foreslått en «vinterfôringsløsning» — å fôre reinen i innhegning om vinteren i stedet for på naturlig beite. Den ble avvist av domstolen: «det knytter seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning».¹ Høyesterett pekte også på at det fantes andre, mindre inngripende utbyggingsalternativer. Derfor sto ikke saken om en kollisjon mellom miljøhensyn og samisk kultur — et viktig premiss, fordi det fjernet argumentet om at fornybar energi måtte «veies mot» urfolksrettighetene.²

Dommen som ikke svarte på det viktigste

Høyesterett kjente vedtakene ugyldige, men tok ikke stilling til hva som så skulle skje med turbinene som allerede sto der og produserte strøm. Det rettslige tomrommet ble fylt av stillhet: møllene fortsatte å gå, og dag for dag vokste det reindriftssamene og deres støttespillere omtalte som et pågående menneskerettsbrudd.

Hva loven pålegger staten

At Høyesterett ikke dikterte løsningen, betyr ikke at staten sto fritt. Når et forvaltningsvedtak kjennes ugyldig, faller rettsgrunnlaget bort, og forvaltningen plikter å behandle saken på nytt — og enten fatte et nytt, lovlig vedtak eller stanse tiltaket. Domstolen avgjør om vedtaket er gyldig; det er forvaltningen, her Energidepartementet, som må fatte det nye vedtaket. Et kraftverk kan ikke bli stående på ubestemt tid på en tillatelse som er kjent ugyldig.

I tillegg kommer en menneskerettslig plikt: staten skal stanse og reparere et pågående brudd — ikke bare beklage det.⁷ Folkerettsprofessor Geir Ulfstein har framholdt at reparasjon i folkeretten betyr å «viske ut alle følger» av det ulovlige inngrepet, og at staten derfor har en plikt til å få anleggene fjernet så langt det er nødvendig — med mindre riving ville være helt uforholdsmessig.¹² Den enkleste utveien var dessuten allerede stengt: Høyesterett hadde avvist at penger eller vinterfôring kunne reparere krenkelsen.¹ Reindriften lar seg ikke kjøpe ut.

500 dager — og en aksjon

I slutten av februar 2023, rundt 500 dager etter dommen, okkuperte samisk ungdom og miljøaktivister inngangspartiet til Olje- og energidepartementet i Oslo. Aksjonen varte i nesten en uke og spredte seg til flere departementer.³

Den virket. 2. mars 2023 beklaget daværende energiminister Terje Aasland på vegne av regjeringen, og statsminister Jonas Gahr Støre erkjente at det forelå et pågående menneskerettsbrudd.³ Det er sjelden en norsk regjeringssjef sier rett ut at staten bryter menneskerettighetene akkurat nå.

Rett i hånd, rettsløs i praksis

For reindriftssamene på Fosen ble dommen en seier som ikke føltes som en seier. De hadde vunnet i landets høyeste domstol — enstemmig — og likevel endret ingenting seg i terrenget. Turbinene gikk videre, vinterbeitet var fortsatt stengt, og næringen Høyesterett selv hadde sagt var truet, ble holdt i et vedvarende limbo mens måneder ble til år uten et nytt vedtak.

Det er denne tilstanden som er en egen form for rettsløshet. Ikke mangel på rettigheter på papiret — de var nettopp stadfestet av Høyesterett — men en stat som ikke satte sin egen dom ut i livet. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) satte ord på hva det gjorde med folk: reindrifta «stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem», og tilliten til regjeringen var «tynnslitt».⁷

En rettsstat hviler på at også makthaverne er bundet av domstolene. Da forvaltningen lot dommen bli liggende, var det nettopp dette som ble satt ut av spill. Advokat Constance Jessen Holm omtalte det som «den første høyesterettsdommen i moderne tid som myndighetene bevisst ikke etterlever».⁸ Jens Edvin A. Skoghøy — som selv var blant dommerne i Fosen-saken — mente det rett og slett var ulovlig å la anleggene fortsette å gå.⁹

Og bruddet er fortsatt ikke gjort opp. NIM har påpekt at selve det å la være å reparere kan utgjøre et nytt menneskerettsbrudd, og at krenkelsen var «pågående, snart på tredje året» da institusjonen skrev.⁷

Det er her ventetiden blir mer enn en forsinkelse. Når en endelig høyesterettsdom ikke blir fulgt opp, er det ikke bare reindriftssamene på Fosen som står uten vern — det er rettsstaten selv som settes i parentes for dem den skulle beskytte. Lærdommen fra Fosen er ubehagelig enkel: en rett du ikke får realisert, kan kjennes like maktesløs som ingen rett i det hele tatt.

Forlikene som lot møllene bli stående

Regjeringen satte i gang mekling. I desember 2023 ble Sør-Fosen sijte og utbyggeren Fosen Vind enige: turbinene på Storheia får stå ut konsesjonsperioden, men sijten får vetorett mot videre drift når perioden er over, og det skal skaffes erstatningsbeite utenfor distriktet.⁴ I mars 2024 inngikk Nord-Fosen siida en avtale med tilsvarende vilkår med Roan Vind.⁵

Resultatet: Ikke én av de 151 turbinene er revet. Reindriftssamene fikk fullt medhold i landets høyeste domstol, en unnskyldning fra regjeringssjefen — og en avtale om å leve med anlegget i flere tiår til.

Her ligger sakens dypeste spenning. Artikkel 27 verner selve kulturutøvelsen, og Høyesterett var tydelig på at den ikke kan kjøpes ut med penger. Likevel er utfallet nær nettopp det: anleggene som utløste bruddet blir stående, mens reindrifta får kompensasjon og erstatningsbeite et annet sted. Forsvaret er at avtalen sikrer fortsatt reindrift gjennom nytt beite, og at siidaene selv samtykket. Kritikken er like åpenbar: de inngripende strukturene får stå mot betaling — det artikkel 27 skulle hindre.

Over fire og et halvt år uten gyldig konsesjon

Men forliket tettet ikke det rettslige hullet — det er like åpent i dag. I NVEs konsesjonsregister står de gamle konsesjonene fremdeles oppført som «gjeldende», både for Storheia¹⁰ og Roan¹¹, uten at ett eneste nytt vedtak er registrert etter Høyesteretts dom. Men det er nettopp disse konsesjonene Høyesterett kjente ugyldige. Papiret i registeret er det samme; rettsgrunnlaget er borte.

Konsekvensen er like enkel som den er oppsiktsvekkende: siden ingen ny tillatelse har kommet i stedet, har de to vindkraftverkene i praksis produsert strøm uten gyldig konsesjon i over fire og et halvt år — ikke som en avsluttet episode, men i dette øyeblikk. Forliket ga reindrifta avbøtende tiltak og kompensasjon; det ga ikke anleggene et lovlig rettsgrunnlag.

Ansvaret for det manglende vedtaket ligger hos Energidepartementet — statsråd Terje Aasland (Ap) — og regjeringen, som beklaget bruddet i 2023, men som over fire og et halvt år senere fortsatt ikke har fattet et nytt, gyldig vedtak.

Kritikken har også nådd Stortinget. Høsten 2023 kritiserte opposisjonspolitikere fra Rødt, Venstre og MDG regjeringens manglende oppfølging av dommen.¹³ I mars 2024 fremmet SV-representantene Kirsti Bergstø og Hilde Marie Gaebpie Danielsen forslag om en uavhengig granskning av Fosen-saken — et forslag Stortinget i juni 2024 dempet ned til en oppfordring om at regjeringen skal «ta lærdom» av saken.¹⁴

Aktivistene som ble frifunnet

Aksjonistene ble tiltalt og bøtelagt for å ha hindret politiet under demonstrasjonene. I 2024 ble de frifunnet i Oslo tingrett, som la avgjørende vekt på at aksjonen var rettet mot et menneskerettsbrudd Høyesterett selv hadde fastslått. Saken gikk videre i rettssystemet, og aksjonistene ble til slutt ikke straffet.⁶

Hvorfor Fosen betyr noe — langt utenfor Fosen

Fosen ble en juridisk milepæl. Høyesterett slo fast at vernet av samisk kulturutøvelse i artikkel 27 ikke har noen innebygd terskel av «samfunnsnytte» som automatisk går foran: er inngrepet vesentlig nok, er det et brudd — punktum. For et land som bygger ut fornybar energi i høyt tempo, ofte i nord og ofte på arealer som også er reinbeite, er det en grense landets øverste domstol nå har trukket.

Samtidig er ikke siste ord sagt. Avtalene hviler på erstatningsbeite som ennå må skaffes, og på en vetorett som først får betydning når konsesjonsperioden løper ut i 2043–2044. For resten av landet — der nye kraftutbygginger stadig planlegges på arealer som også er reinbeite — blir Fosen stående som målestokken: beviset på at urfolksretten kan vinne i landets høyeste domstol, og likevel tape mot en stat som lar være å rette seg etter sin egen dom.

Vil du forstå rettskildene saken bygger på? Se Avdekks oversikter over samerett og hvordan rettssystemet henger sammen.

1. Høyesterett, dom 11. oktober 2021 (HR-2021-1975-S), sammendrag — domstol.no
2. Full domstekst, HR-2021-1975-S — lovdata.no
3. «Fosen-saken — konflikt om vindkraftverk» — Store norske leksikon
4. «Avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind» (desember 2023) — regjeringen.no
5. «Avtale mellom Nord-Fosen siida og Roan Vind» (mars 2024) — regjeringen.no
6. «Fosen-demonstranter frifunnet» — Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
7. «Å ikke reparere menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken er også et menneskerettighetsbrudd» (2023) — Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
8. Advokat Constance Jessen Holm om at dommen bevisst ikke etterleves — Advokatbladet
9. Tidl. høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy om at fortsatt drift er ulovlig — Vårt Land
10. NVEs konsesjonsregister — Storheia vindkraftverk (gjeldende anleggskonsesjon 22.02.2016) — nve.no
11. NVEs konsesjonsregister — Roan vindkraftverk — nve.no
12. «Må vindmøllene på Fosen fjernes etter Høyesteretts dom?» (Geir Ulfstein om statens reparasjonsplikt) — Rett24
13. «Stortingsrepresentanter filleristet regjeringen om Fosen» (interpellasjon, oktober 2023) — Vårt Land
14. «Representantforslag om en uavhengig granskning av Fosen-saken» (Dok 8:115 S, 2023–2024) — stortinget.no