Aram Karim

Svar fra Emilie Mehl · 05.03.2024

Jeg viser innledningsvis til mine svar på spørsmål nr. 387 og nr. 571 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen om samme tematikk.

Straffelovrådet har som kjent foretatt en helhetlig gjennomgang av bestemmelsene om seksuallovbrudd i straffeloven kapittel 26, inkludert straffebudet om voldtekt. Straffelovrådets utredning ble sendt på høring 13. januar 2023, med høringsfrist 13. april samme år. Oppfølgingen av utredningen er en høyt prioritert sak i Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har mottatt en rekke høringsinnspill, og flere av spørsmålene i utredningen krever grundige vurderinger. Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget når disse vurderingene er gjort.

Svar fra Kari Nessa Nordtun · 11.03.2024

Jeg takker for representantens spørsmål som peker på viktige utfordringer i samfunnet.

Forskjellene mellom jenter og gutters prestasjoner er ikke et nytt fenomen, men det kan se ut til at disse forskjellene har forsterket seg de siste årene. Gutter har i gjennomsnitt lavere skoleprestasjoner enn jenter. Guttene får i større grad spesialundervisning og fullfører i mindre grad videregående opplæring. Dette er bekymringsfullt. At gutter har lavere skoleprestasjoner er ikke et særnorsk fenomen. Der er vi på linje med de fleste OECD-land. Samtidig er gutter stort sett fornøyde med skolemiljøet, de svarer gjennomgående mer positivt enn jenter på spørsmål om hvordan de har det på ulike områder i livet, for eksempel om psykisk helse, og forskning kan tyde på at det også er slik at menn har høyere inntekt enn kvinner etter utdanningsnivå og gjennomsnittskarakterer fra grunnskolen.

Det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer som er avgjørende for kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. Likevel har forskere pekt på noen mulige forklaringer på kjønnsforskjeller, for eksempel i lesing. En av forklaringene som peker seg ut er lesefrekvens. Jenter rapporterer om at de leser mer enn det guttene gjør, og i tillegg har de en mer positiv holdning til det å lese. For eksempel viste den siste PISA-undersøkelsen, hvor lesing var hovedområde, at det fortsatt er store forskjeller i hvor mye guttene og jentene leser for fornøyelsens skyld.

Vi mener det er viktig å arbeide for å øke alle elevers lesemotivasjon. Derfor har vi satt i gang arbeidet med en leselyststrategi, og regjeringen har allerede i 2024 prioritert 25 millioner kroner til tiltak som kan styrke lesemotivasjonen til elevene. I tillegg prioriterte vi i revidert nasjonalbudsjett 115 millioner kroner til flere fysiske skolebøker. Vi ga også Lesesenteret et engangstilskudd på 10 millioner kroner for å styrke skolene i arbeidet med å utvikle elevenes leseferdigheter i alle fag. Det er dessuten satt ned et utvalg som skal se på konsekvensene av barn og unges skjermbruk. Utvalgets arbeid kan gi kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker leseferdigheter og evnen til dybdelesing. Generelle tiltak for å øke lesemotivasjon og leseferdigheter vil gavne både gutter og jenter. Det er viktig at skolene også er oppmerksomme på hva som stimulerer guttenes motivasjon og ferdigheter når de velger ut tekster og arbeidsmetoder.

I løpet av året vil jeg legge fram en ungdomsmelding om 5.-10. trinn, der vi også vil omtale kjønnsforskjellene i skolen. Meldingen vil legge vekt på at en mer praktisk, variert og relevant skole vil være positivt for alle elever.

Den nye opplæringsloven inneholder regler som utvider retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Det betyr blant annet at dagens tidsbegrensning i ungdomsretten på tre års opplæring ikke lenger vil gjelde, og at de som stryker på eksamen eller ikke består fag skal få muligheten til å få opplæring frem til de faktisk består videregående opplæring. Dette kan være positivt for gutter, fordi det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører videregående opplæring.

Karriereveiledning er viktig både for gutter og jenter, og kan forebygge og motvirke at unge velger feil utdanning og må begynne på et nytt utdanningsløp. God veiledning kan også vise hvilke muligheter en har til å velge utradisjonelt. Karriereveiledning kan også hindre at unge avbryter utdanningen og havner utenfor utdanning og arbeidsliv. Som oppfølging av Fullføringsreformen har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fått i oppdrag å utvikle kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen.

I høyere utdanning kommer kjønnsforskjellene først og fremst til uttrykk i at kvinner og menn søker seg til ulike studieområder, noe som gir flere studier med svært skjev kjønnsbalanse. Jenter oppnår gjennomsnittlig høyere karakterer i videregående opplæring og stiller sterkere ved tildeling av populære studieplasser. De store kvinnedominerte studiene har stor betydning for kjønnsubalansen i høyere utdanning. I 2020 gikk til sammen en tredjedel av alle kvinnelige studenter på utdanninger innenfor pleie og omsorg, lærerutdanninger, psykologi og sosialfag.

Kunnskapsdepartementet vil vurdere anbefalingene fra opptaksutvalget om å innføre kjønnskvoter i høyere utdanning og departementet vil styrke kunnskapsgrunnlaget om likestilling og mangfold i høyere utdanning.

Svar fra Ola Borten Moe · 09.06.2023

Kort tid etter at jeg mottok Opptaksutvalgets rapport i desember 2022, sendte Kunnskapsdepartementet forslagene på høring, med frist 9. mars. Departementet mottok mange gode innspill i høringen, og har arbeidet med å gå gjennom disse.

Jeg arbeider nå med å vurdere hvordan utvalgets forslag skal følges opp videre, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Mulige endringer i opptaksregelverket vil uansett ligge et stykke frem i tid, og søkerne vil bli varslet i god tid slik at de kan orientere seg om hva de nye reglene er. Dersom departementet kommer med forslag til nye regler vil disse også bli sendt på høring.

Svar fra Marte Mjøs Persen · 15.02.2023

Jeg vil innledningsvis si at det er svært beklagelig at saksbehandlingstiden i Trygderetten er lang. Lang saksbehandlingstid vil kunne sette mange i en usikker og vanskelig situasjon, og ha betydning for velferden til den enkelte. Spesielt i et rettssikkerhetsperspektiv er det viktig at virksomhetene avgjør sakene innen rimelig tid og på en forsvarlig og tillitvekkende måte. Derfor er lang saksbehandlingstid og effektivitet i saksbehandlingen tema i styringsdialogen med Trygderetten. Trygderetten har fått styrket sitt driftsbudsjett de senere årene, sist i 2022, jf. Prop. 1 S (2021-2022). Det viser seg likevel at en økning i ressurser ikke umiddelbart fører til økt produktivitet og kortere saksbehandlingstid.

Departementet har i tildelingsbrevet til Trygderetten for 2023 stilt krav om redusert saksbehandlingstid og at Trygderetten bygger ned sine restanser. I tillegg forventes det at Trygderetten arbeider systematisk og kontinuerlig med å identifisere og iverksetter tiltak og tilpasninger i organisasjonen som kan gi en bedre og mer effektiv oppgaveløsning og ressursutnyttelse og bedre kvalitet i saksbehandlingen.

I august 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som foretar en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet. Utvalget skal blant annet vurdere mulige forbedringer innenfor dagens modell og organisering og alternative måter å organisere klage- og ankesystemet på. Ivaretakelse av brukernes rettssikkerhet er et sentralt hensyn. Utvalget skal legge fram sin rapport i slutten av mars 2023. Utvalgets anbefalinger vil være viktige i vurderingen av mulige og nødvendige endringer i klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

Svar fra Kjersti Toppe · 18.11.2022

Barnekonvensjonens artikkel 24 nr. 1 fastslår at alle barn har rett til best mogleg oppnåeleg helse. Barn i barnevernet har rett på naudsynte helse- og omsorgstenester ut frå behova dei har. Både nasjonale og internasjonale studiar viser at barn og unge i barnevernet har auka risiko for å utvikle psykiske helseproblem. Dette gjeld barn som får hjelpetiltak i heimen og barn som bur i fosterheim og institusjon. I Noreg er den psykiske helsa hos barn i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar godt dokumenterte. Undersøkingar frå Regionalt kunnskapssenter for barn og unge vest (2013) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Noreg (2015) har funne at 51 prosent av barn i fosterheim og 76 prosent av barn i institusjon oppfylte kriteria for ein eller fleire psykiske lidingar. Evalueringa av helsekartleggingsprosjektet CARE frå Universitetet i Oslo (2020) viser liknande tal for barn som barnevernet skal flytte ut av heimen.

Ansvarsdelinga mellom det statlege barnevernet (Bufetat) og kommunen følgjer av barnevernslova. Kommunen er ansvarleg for å utføre dei oppgåvene som i lova ikkje er lagt til eit statleg organ. Dette omfattar dei fleste oppgåvene i lova, mellom anna å gå gjennom meldingar og gjennomføre undersøkingar, gjere vedtak om frivillige hjelpetiltak, treffe akuttvedtak og fremme tvangssaker for fylkesnemnda. Statleg barnevern (Bufetat) har plikt til å finne fram eit eigna fosterheim eller ein eigna institusjon til einskilde barn når kommunen ber om dette. Bufetat kan ikkje avslå førespurnaden til kommunen, verken av økonomiske eller faglege grunnar.

Ansvarsforholda mellom helsesektoren og barnevernet går òg fram av lovverket. Helsesektoren har ansvar for at barn og unge får naudsynt helsehjelp. Barnevernet har ansvar for omsorgssituasjonen til og åtferdsproblem hos barn og unge. Ved handsaminga av ny barnevernslov vart det vedteke å ta inn ei føresegn i lova om barnevernstenesta sitt ansvar opp mot andre tenester.

I tilfelle der barnevernstenesta har overteke omsorga for barnet, har barnevernstenesta eit ansvar for at barnet får forsvarleg omsorg. Barnevernstenesta har i slike tilfelle kompetanse til å samtykkje til helsehjelp på barnet sitt vegne. Dersom barnevernstenesta vurderer at barnet kan ha behov for helsehjelp, skal barnevernstenesta be aktuell helseteneste om det. Ansvaret til barnevernstenesta er likevel avgrensa til å formidle kontakt med helsetenesta og vere ein aktiv pådrivar for at barnet får den helsehjelpa barnet har rett til. Det er helsetenesta som vurderer om barnet har rett til helsehjelp og eventuelt kva hjelp som skal setjast i verk overfor barnet.

Regjeringa er oppteken av å sikre gode helse- og omsorgstenester til alle utsette barn og unge, og tek sikte på å legge fram ein opptrappingsplan for psykisk helse. I budsjettforslaget for 2023 er det føreslått ei samla styrking på 300 mill. kroner til psykisk helsevern. Fleire av midla skal gå til satsingar for barn og unge. FACT Ung, som er under oppstart, er døme på eit ambulant tilbod som kan nå ut til fleire barn og unge. Dette er tverrfagleg samansette team. Dei følgjer opp ungdom i alderen 12-25 år med alvorleg funksjonssvikt på fleire område i livet, med samansette vanskar og behov for langvarig og integrert innsats frå fleire tenester. FACT Ung kan òg gi ambulant tilbod til ungdom som har kontakt med barnevernet.

Det er også utarbeidd nasjonale forløp som rettar seg mot alle barn i barnevernet. Forløpa skal sikre barn tidleg helsehjelp og oppfølging. Tverrfagleg helsekartlegging er eit anna viktig tiltak for å sikre helsehjelp og meir stabil omsorg for barn som barnevernet skal flytte ut av heimen, jf. Prop. L 222 (2020–2021). Regjeringa har føreslått 21 mill.kr til utviding av tilbodet i 2023.

Eg arbeider saman med helse- og omsorgsministeren for å vurdere ytterlegare tiltak og prioriteringar for å sikre barn i barnevernet god helsehjelp. For barn og unge med omfattande hjelpebehov er det oppretta to pilotinstitusjonar der barnevernsfagleg personell og helsepersonell arbeider side ved side for å gi barna best mogleg oppfølging og hjelp. Bufdir og Helsedirektoratet har òg fått i oppdrag å vurdere nye tiltak for dei med størst hjelpebehov.

Endringane i velferdstenestelovgivinga som tredde i kraft 1. august 2022, vil også vere viktig for barn i barnevernet som treng hjelp frå ulike sektorar. Lovendringane styrkar og tydeleggjer alle velferdstenestene si plikt til å samarbeide med kvarandre når det er nødvendig for at barnet skal få eit heilskapleg og koordinert tilbod. Samtidig vart kommunane si plikt til å samordne tenestetilbodet til kvart einskild barn tydeleggjort. Velferdsdirektorata har og utarbeidd ei rettleiar for samarbeid og samhandling. Den vart publisert i september i år.

Fleire einskildsaker og tilsynsrapportar dei siste åra har vist at barnevernsinstitusjonane ikkje alltid klarer å gi god nok hjelp til alle som treng det. Eg har difor sett ned eit utval som skal vurdere institusjonstilbodet i barnevernet. Utvalet skal mellom anna greie ut kva tilbod barn som treng hjelp av barnevernet, skal få i barnevernsinstitusjonar, og kva hjelp som bør bli dekt gjennom andre barnevernstiltak eller i form av tilbod frå tilgrensande sektorar, slik som helsesektoren. Utvalet skal òg greie ut kva institusjonane må ha av rammer og kompetanse for å gi barna eit godt omsorgs- og oppfølgingstilbod. Bistand som krevst frå andre viktige tenester for barna og unge skal skildrast, slik som helsetenester for dei som har psykisk sjukdom, og støtte til gjennomføring av utdanning.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 21.11.2022

Et godt togtilbud er viktig mange steder i landet, både av hensyn til mobilitet, reduserte utslipp, samt mindre arealbeslag, støy og svevestøv i byene. På Vestfoldbanen pågår det utbygging av effektpakken «Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo-Tønsberg)» som omfatter utbygging av infrastrukturtiltak mellom Drammen og Kobbervikdalen og mellom Nykirke og Barkåker på Vestfoldbanen. Effektpakken skal ved ruteterminskiftet i desember 2025 kunne gi tilbudsforbedringer med økt frekvens mellom Oslo og Tønsberg og redusert reisetid på strekningen. Utbyggingen legger også til rette for senere tilbudsutvikling i korridoren.

Når det gjelder strekningen mellom Tønsberg og Skien, er det blant annet nødvendig å bygge ut infrastruktur mellom Stokke og Sandefjord for å kunne få på plass flere tog i grunnrute på strekningen. I Nasjonal transportplan (2022-2033) ble det foreslått å starte opp effektpakken «Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo-Skien)» i første seksårsperiode, med sikte på å gjøre det mulig å innføre to tog i timen i grunnrute i hver retning mellom Tønsberg og Skien.

Det økonomiske handlingsrommet har blitt trangere siden Nasjonal transportplan (2022-2033) ble lagt fram. Det har også konsekvenser for jernbaneområdet. I Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet går det frem at det ikke er satt av midler til planlegging av effektpakken Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo-Skien).

Regjeringen vil i neste Nasjonale transportplan vurdere videre utvikling av togtilbudet på InterCity-strekningene. Jernbanedirektoratet har derfor fått i oppdrag å utarbeide et faglig grunnlag, som bl.a. omfatter vurdering av videre utvikling av togtilbudet på Vestfoldbanen med utgangspunkt i et mål om to tog i timen i grunnrute mellom Oslo og Skien på Vestfoldbanen. Beslutningsgrunnlaget skal oversendes til Samferdselsdepartementet innen 31.mars 2023. Regjeringen vil deretter behandle beslutningsgrunnlaget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025 – 2036. Stortingsmeldingen vil som kjent bli lagt frem for Stortinget våren 2024.