Cato Brunvand Ellingsen
Sosialistisk Venstreparti · Vararepresentant på Stortinget
Slik har Cato stemt siden 04.10.2011
For 448 · Mot 537 · Ikke til stede 123
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Vararepresentant på Stortinget
Cato er valgt som vararepresentant til Stortinget: 2025–2029 i Oslo for Sosialistisk Venstreparti; 2021–2025 i Oslo for Sosialistisk Venstreparti. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Spørsmål til regjeringen
Har stilt 28 spørsmål siden oktober 2007. Viser de 15 nyeste.
Regjeringen vil innføre en nasjonal monitor om segregering, der det blant annet vises til at mange beboere i aktuelle områder har innvandrerbakgrunn. Hva er det ved befolkningssammensetningen i slike nabolag regjeringen mener gir grunn til særskilt monitorering, og hvilke konkrete samfunnsproblemer er det statsråden forventer at denne monitoren skal avdekke?
Til Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsministeren
Spørsmålet
Regjeringen vil innføre en nasjonal monitor om segregering, der det blant annet vises til at mange beboere i aktuelle områder har innvandrerbakgrunn.
Hva er det ved befolkningssammensetningen i slike nabolag regjeringen mener gir grunn til særskilt monitorering, og hvilke konkrete samfunnsproblemer er det statsråden forventer at denne monitoren skal avdekke?
Begrunnelse
Regjeringen har varslet at den vil etablere en nasjonal monitor om segregering, begrunnet med at det i enkelte områder er en opphopning av levekårsutfordringer, og at en høy andel av beboerne har innvandrerbakgrunn. Det er samtidig uklart hvilke problemer regjeringen konkret søker å identifisere gjennom en slik monitor, og hvilken rolle minoritetsbakgrunn spiller i regjeringens problemforståelse.
Det finnes allerede omfattende kunnskap og statistikk om levekår, inntekt, utdanning, sysselsetting, helse og bolig. Disse dataene dokumenterer sosiale forskjeller og ulikhet, også geografisk. Når regjeringen likevel velger å etablere en egen monitor for «segregering», der innvandrerbakgrunn eksplisitt trekkes frem, reiser det spørsmål om hva som anses som selve problemet: levekårsutfordringer eller sammensetningen av befolkningen.
Jeg bor selv i et område med høy andel minoritetsbefolkning, Bjørndal i Oslo, og mine barn er oppvokst der. Skolene i området har 80–90 prosent såkalte minoritetselever. I regjeringens omtale av segregeringsmonitoren kan det synes som om området mitt ansees som et problem i seg selv, blant annet gjennom statsrådens formaning om at vi må blande oss. Mange opplever området som trygt og velfungerende, selv om det åpenbart finnes alvorlige sosiale utfordringer.
Når regjeringen varsler at den vil «monitorere» slike områder, er det derfor rimelig å spørre hva det er ved høy andel innvandrere/ personer med minoritetsbakgrunn som i seg selv antas å være problematisk. Det er også en risiko for at en slik monitor, uavhengig av intensjon, bidrar til stigmatisering av nabolag og beboere, ved at områder i praksis defineres som utfordrende først og fremst på grunn av hvem som bor der, snarere enn på grunn av strukturelle levekårsforhold.
Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvorfor befolkningssammensetning og innvandrerbakgrunn tillegges vekt i denne monitoren, hvilke konkrete problemer regjeringen søker å avdekke gjennom dette, og hvordan det skal sikres at monitoreringen ikke bidrar til stigmatisering, men til kunnskap som faktisk styrker sosial inkludering og tillit. Jeg håper også på en redegjørelse av om det er tenkt at kvalitative data skal brukes i monotoreringen og om barn og unges egen stemme da vil bli hørt.
Svar fra Kjersti Stenseng · 02.02.2026
Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at for mange innvandrere ikke kommer i jobb, lever i lavinntekt og bor i områder med levekårsutfordringer.
Regjeringen vil følge tettere med på utviklingen. Derfor skal Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) nå lage en monitor som måler segregering og levekår.
Monitoren skal bidra til tidligere identifisering av utviklingstrekk som går i retning av mere segregering, marginalisering og utenforskap. Slik får vi som myndigheter enda bedre grunnlag til å tilpasse politikken og innsatsen vår med treffsikre og forebyggende tiltak, på et tidlig tidspunkt, og der det treng mest.
Det er sammenfallet mellom segregering etter innvandrerbakgrunn og etter økonomiske og sosiale forskjeller, vi vil følge med på, ikke innvandrerbakgrunn i seg selv. Innvandrere er dessverre overrepresentert i områder med opphopning av dårlige levekår, og det er når segregering etter innvandrerbakgrunn virker sammen med dårlige levekår at risikoen for utenforskap, lavere deltakelse og sosiale problemer kan øke.
Formålet med en monitor er å innhente systematisk kunnskap over tid gjennom et sett av indikatorer som sier noe om hvordan personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning fordeler seg geografisk etter klassiske levekårsindikatorer som arbeidsdeltakelse, inntekt og utdanning, og også kriminalitet. I tillegg er det også aktuelt å vurdere indikatorer for deltakelse på ulike samfunnsarenaer, i organisasjonslivet og muligens demokratisk deltakelse.
Jeg vil være tydelig på at formålet med en slik monitor er å bidra til gode lokalsamfunn som innbyggerne trives i, og samtidig legge til rette for at alle innbyggere i landet vårt har like muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv og på samfunnets små og store arenaer.
Statsrådens Jernbanetale 2026 viser til forbedringer i punktlighet og samarbeid i jernbanesektoren. Bane NOR uttaler at pendlere på L2-strekningen mellom Ski og Oslo nå har et betydelig bedre togtilbud enn tidligere. Mener statsråden at dette er en vurdering det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på, sett i lys av pendlernes erfaringer med forsinkelser og fulle tog i rushtiden, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden følge opp for å sikre kapasitet, forutsigbarhet og punktlighet til forsinkede nye tog er fullt satt i drift?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Statsrådens Jernbanetale 2026 viser til forbedringer i punktlighet og samarbeid i jernbanesektoren. Bane NOR uttaler at pendlere på L2-strekningen mellom Ski og Oslo nå har et betydelig bedre togtilbud enn tidligere.
Mener statsråden at dette er en vurdering det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på, sett i lys av pendlernes erfaringer med forsinkelser og fulle tog i rushtiden, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden følge opp for å sikre kapasitet, forutsigbarhet og punktlighet til forsinkede nye tog er fullt satt i drift?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet er situasjonen mange pendlere på L2-strekningen mellom Ski og Oslo opplever i hverdagen, og som nylig er omtalt i Aftenposten. Lærer Johannes Tveit fra Holmlia beskriver der et togtilbud preget av gjentatte forsinkelser og manglende forutsigbarhet. Han peker på at aktører som Vy, Bane Nor og Norske tog ofte viser til hverandre når problemer oppstår, men understreker samtidig at han ikke er opptatt av å fordele ansvar. For ham handler det om å kunne stole på at transporttilbudet faktisk gjør det mulig å komme tidsnok på jobb og gjøre en god jobb som lærer.
Undertegnede opplever selv forsinkede og overfylte tog i rushtiden på denne strekningen, og kjenner godt til frustrasjonen til Tveit. Ja, vi blir grumpy og irritert som Tveit sier, men det viktigste er at det skaper usikkerhet, gjør det vanskelig å planlegge arbeids- og familieliv, forhindrer byutvikling i hele Søndre Nordstrand, samt at det gjør det enda vanskeligere for funksjonshindrede, barn og eldre å velge kollektiv trafikk i rushtiden.
Det er viktig å anerkjenne at det er positive tendenser i togtrafikken, og at punktligheten samlet sett har bedret seg. Statsråden viser i Jernbanetalen 2026 til forbedringer i punktlighet og styrket samarbeid i jernbanesektoren. Bane Nor understreker i Aftenposten artikkelen at pendlere på L2-strekningen nå har et betydelig bedre togtilbud enn tidligere. Spørsmålet er om disse forbedringene i praksis er tilstrekkelige for pendlere i rushtiden, når erfaringene fortsatt preges av fulle tog og sårbar drift.
Situasjonen må også ses i sammenheng med et betydelig vedlikeholdsetterslep på jernbanen og forsinket innfasing av nytt togmateriell. Når flere aktører har ansvar for infrastruktur, materiell og drift, er det regjeringens og statsrådens ansvar å sørge for nødvendig samordning slik at pendlerne opplever et helhetlig og forutsigbart tilbud. Spørsmålet reises derfor for å få klarhet i hvordan statsråden vurderer denne situasjonen, og hvilke konkrete tiltak som vil bli fulgt opp for å sikre kapasitet og stabil drift på strekningen i perioden fram til nye tog er fullt ut satt i drift.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 02.02.2026
I Jernbanetalen presenterte jeg regjeringens hovedprioriteringer og forventninger overfor lederne i sektoren, og satt retningen for jernbanesektoren i 2026. Da startet jeg med å se tilbake på 2025, hvor vi for andre år på rad satte rekord i antall togreiser. I tillegg var punktligheten for togene i snitt litt bedre i 2025 enn i 2024. Det går altså i riktig retning.
I talen presiserte jeg også at vi ikke er i mål, og vi skal jobbe videre for at enda flere passasjerer skal ta toget – og komme fram når de skal. Regjeringens viktigste prioritering for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen er å øke innsatsen knyttet til vedlikehold og fornying av infrastrukturen. I årets statsbudsjett økte vi bevilgningen til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer med ytterligere en mrd. kroner etter en markant økning også i fjor. Et annet tiltak som skal gi et bedre tilbud til passasjerene er at Flytogets ruter tas i bruk som del av det ordinære regiontogtilbudet fra desember 2027. Pendlerne langs de mest trafikkerte strekningene vil da få flere togavganger å velge mellom, i tillegg til at bedre bruk av infrastrukturen gir bedre forutsetninger for at flere tog kommer og går når de skal.
Togmateriell er, og vil på kort sikt fortsette å være, en kilde til feil, forsinkelser og at flere avganger kjøres med færre vogner enn ønskelig. Totalt skal 85 nye tog gradvis inn i trafikk de neste årene – lokaltog, regiontog og langdistansetog. De nye togene har bedre komfort, plass til flere passasjerer og skal være mer driftssikre enn de gamle togene som skiftes ut. For å raskest mulig få de nye togene i trafikk, er det satt ned en Task Force med bred deltakelse fra virksomhetene i sektoren. I tiden frem til de nye togsettene kan tas i bruk må det arbeides godt med å vedlikeholde de gamle togene.
Med mange aktører i jernbanesektoren er det viktig at alle trekker i samme retning for å oppnå bedre resultater. Derfor trakk jeg også frem eksempler på godt samarbeid i jernbanetalen. Det er mange små og store variabler som påvirker punktligheten på jernbanen og hvor mange togsett som er tilgjengelige for trafikk. Jernbanedirektoratet har utarbeidet en tiltaksplan i samråd med Bane NOR og togselskapene. Direktoratet koordinerer arbeidet med å følge opp denne planen med innspill fra alle aktørene i sektoren.
Hvordan skal statsråden gjøre kommunene i stand til å gjennomføre perspektivskiftet som menneskerettighetene krever at helsetjenestene skal gjøre, fra at det er kommunen som vet best til at det er innbyggerne, også de med behov for omfattende bistand i hverdagen, som selv vet best hva som er viktig i deres liv og at det er kommunens oppgave å gi god beslutningsstøtte?
Til Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Hvordan skal statsråden gjøre kommunene i stand til å gjennomføre perspektivskiftet som menneskerettighetene krever at helsetjenestene skal gjøre, fra at det er kommunen som vet best til at det er innbyggerne, også de med behov for omfattende bistand i hverdagen, som selv vet best hva som er viktig i deres liv og at det er kommunens oppgave å gi god beslutningsstøtte?
Begrunnelse
Som jeg har vist til i et tidligere spørsmål til statsråden, så har VG over flere måneder dokumentert at personer med utviklingshemming blir flyttet mot sin vilje med begrunnelse i at andre enn personene selv mener det er best for dem. Nylig fikk statsråden et spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski som viste til en familie der barna deres blir tvunget til å flytte fra sine foreldre om de skal få helt nødvendige tjenester. Organisasjonene kan vise til en rekke saker der kommunene ikke tar innover seg dette menneskerettslige perspektivskiftet.
I det offentlige ordskiftet har det blitt vanligere å bruke begrepet yngrebølge. Det er en økning i funksjonshindrede barn, særlig barn med autisme, som trenger omfattende bistand. Samtidig viser kommunenes organisasjon KS til et forventningsgap og utfordrer myndigheter til å komme med løsninger.
I svaret statsråden gir på spørsmålet fra Kaski skriver han at tjenestetilbudet må «utformes ut fra en individuell vurdering av den enkelte tjenestemottaker sett opp mot tilgjengelige ressurser og muligheter». Fraværet av henvisning til barnekonvensjon og CRPD er slående, og med dette kan det synes som om «tilgjengelige ressurser og muligheter» trumfer menneskerettighetene. Videre viser statsråden til klagemuligheter hos statsforvalter, uten at han verken vurderer at statsforvalterne selv melder om at de ikke har ressurser til å behandle slike saker innenfor rimelig tid eller den belastningen slike klagesaksprosesser er for de gjeldende personene.
Helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming bygger på menneskerettighetene og knytter således helsetjenester og menneskerettigheter sammen. I veilederen står det at funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) understreker «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre, og dette utgjør et viktig grunnlag for veilederen.»
Videre står det at tjenester «må ta utgangspunkt i personens vilje og preferanser».
Det kan ikke være funksjonshindredes ansvar å tette ett såkalt forventningsgap. Derfor ønsker jeg en redegjørelse fra statsråden om hvordan han kan sikre at kommunene tildeler og yter tjenester i tråd med menneskerettighetene.
Svar fra Jan Christian Vestre · 03.04.2025
Mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre.
Norsk helselovgivning bygger hovedsakelig på universalprinsippet; lovgivningen gjelder uavhengig av alder, kjønn, diagnose og ulike funksjonshemminger. Det betyr at loven er lik for alle.
Pasient- og brukerrettighetsloven fremmer blant annet pasientens og pårørendes rett til å medvirke i beslutninger om egen helse og egen helsehjelp. Dette er i tråd med prinsippene om selvbestemmelse og ikke-diskriminering som er nedfelt i menneskerettighets-konvensjonene, herunder FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Denne konvensjonen er ratifisert av Norge og tydeliggjør de forpliktelser myndighetene har bl.a. innen helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen har besluttet å ta CRPD inn i menneskerettsloven. Inkorporeringen vil tydeliggjøre statlige myndigheters forpliktelse til å fremme selvbestemmelse, ikke-diskriminering og deltakelse for alle på tvers av samfunnsområder, og markerer et viktig skritt for å styrke rettsvernet og likeverdet for personer med funksjonsnedsettelser.
Kommunene har ansvaret for å sikre at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Ved tildeling av helse- og omsorgstjenester er det flere faktorer kommunene må ta hensyn til, og krever en helhetlig vurdering av innbyggernes behov sett opp mot tilgjengelige ressurser.
Kommunene har plikt til å involvere pasienter og pårørende i beslutninger om helsehjelp. Å innhente pasientens og pårørendes syn på hva som er viktig for dem, er en nødvendig del av kommunens beslutningsgrunnlag når de skal fatte vedtak om helsehjelp. Å spørre pasient og pårørende om «hva er viktig for deg?» har vært en retningsgivende i helse- og omsorgstjenestene i over 10 år. Spørsmålet er et godt utgangpunkt for reell brukermedvirkning. Helsedirektoratet har etablert nasjonale retningslinjer og veiledere som støtter denne pasientsentrerte tilnærmingen og KS har vært en viktig pådriver for å implementere denne tilnærmingen i kommunene.
For å ivareta de innbyggere som føler at deres stemmer ikke blir hørt og opplever at deres behov ikke er ivaretatt, er det etablert systemer for å få kommunens vurdering prøvd. Statsforvalteren er klageinstans og har myndighet til å overprøve kommunens beslutninger, og kommunene er pliktig å bistå innbyggere med å fremme sin klage. I alle fylker er det dessuten et Pasient- og brukerombud som yter gratis hjelp og veiledning til den enkelte.
Regjeringen legger vekt på å sikre gode og likeverdige helsetjenester. Helsetjenestene skal være tilgjengelige for alle og av god kvalitet og tilpasset den enkeltes behov. I tillegg til regjeringens styrking av kommuneøkonomien, har jeg, som opplyst i svar på spørsmål til skriftlig besvarelsen nr. 1665, forsikret meg om at Statens helsetilsyn gjør et grundig arbeid med oppfølgingen av rettssikkerheten til utviklingshemmede med gjennomgang av vedtak og andre tiltak som skal sikre en lik praksis hos statsforvalterne i samsvar med loven. Jeg har også, i 2025, gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede behov for tiltak som skal bidra til gode vedtaksprosesser for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tiltakene skal bidra til en åpen og god dialog med tjenestesøker og pårørende gjennom hele søknadsprosessen.
Hvordan kan statsråden intensivere arbeidet med å sikre barn, unge og andre som lever i ekstra sårbare livsforhold i byområder med opphopning av levekårsutfordringer, som Søndre Nordstrand i Oslo, en god oppvekst og like muligheter som andre, særlig når kommunene de bor i velger å prioritere de få med mye i stedet for de som har minst?
Til Kjersti Toppe, barne- og familieministeren
Flyttet fra Erling Sande, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
Hvordan kan statsråden intensivere arbeidet med å sikre barn, unge og andre som lever i ekstra sårbare livsforhold i byområder med opphopning av levekårsutfordringer, som Søndre Nordstrand i Oslo, en god oppvekst og like muligheter som andre, særlig når kommunene de bor i velger å prioritere de få med mye i stedet for de som har minst?
Begrunnelse
Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er blant de stedene i landet der folk som bor der har lavest utdanning, lavest inntekt i husholdninger med barn, høyest andel ikke sysselsatte, høyest andel med innbyggere som ikke har fullført videregående skole, høyest andel i alderen 15-29 år som er utenfor arbeid, utdanning eller opplæring og høyest andel som bor trangt. Det er flere slike byområder med opphopning av levekårsutfordringer. Flere av områdene er også utpekt som ekstra innsatsområder for politiet.
Samtidig ser vi kutt i tiltak i disse områdene som nettopp skal styrke levekår, sikre gode livsforhold og forebygge kriminalitet. Eksempelvis vil det foreslåtte budsjettet for 2025 i Søndre Nordstrand innebære kutt i 10 % av stillingene, nedleggelse av fritidsklubber, redusert tilbud i barnehager og helsetjenester, nedtrapping av avlastning, familieoppfølging, brukerstyrt personlig assistanse og en lang rekke andre tiltak og tjenester som først og fremst har som målgruppe mennesker som lever i landets mest utfordrende livssituasjoner.
Dette vil først og fremst gi alvorlige konsekvenser for innbyggerne i de levekårsutsatte områdene, men vil få sosiale og økonomiske ringvirkninger langt utover dette.
I eksempelet som jeg bruker her så har et høyrestyrt byråd valgt å kutte i eiendomsskatt for de med mest i stedet for å satse på barn og unge som har minst. Jeg forstår, særlig derfor, at statsråden kan velge å peke på kommunene som dem som har ansvar for situasjonen. Samtidig har forskere pekt på behovet for en permanent krisepakke for å redusere ulikhetsgapet som setter preg på de mest utsatte byområdene. Dette må også være et statlig ansvar.
Jeg ser frem til statsrådens svar.
Svar fra Kjersti Toppe · 06.12.2024
Eg er i likskap med representanten, bekymra for barnefamiliane som slit og konsekvensane dette har for barna. Regjeringa arbeider for å jamne ut forskjellar i levekår, sikre sosial mobilitet og førebyggje fattigdom. Regjeringa er oppteken av at alle barn skal ha like mogelegheiter, uavhengig av utgangspunktet deira, og vi vil prioritere dei universelle velferdsgoda. Derfor har vi vore samde med Sosialistisk Venstreparti om å auke barnetrygda, og vi har styrkt tenestetilbodet for barn og unge ved å prioritere rimelegare barnehage og gratis deltidsplass i skulefritidsordningar. Den siste semja mellom regjeringspartia og Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025 er eit uttrykk for vidare styrkingar av desse velferdsgoda.
Eg vil også legge til at ein i denne regjeringsperioden har løyvd meir pengar til rimelegare eller gratis aktivitetstilbod gjennom ordninga Tilskot til å inkludere barn og unge. Tiltaka skal i sum bidrege til å gi fleire barn og unge i fattige familiar betre levekår, og gi barna betre høve til å delta på fritidsaktivitetar. Tidlegare i år lanserte regjeringa Alle inkludert! Handlingsplan for like moglegheiter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter og sat av 120 millionar kroner ekstra til arbeidet i samband med nysalderinga av statsbudsjettet for 2024. Vidare arbeider fem statsrådar no med ei felles melding til Stortinget om sosial utjamning og sosial mobilitet blant barn og unge, som skal leggjast fram våren 2025. Meldinga skal følgje opp dei to ekspertgrupperapportane om barn i fattige familiar og om sosial utjamning og sosial mobilitet i barnehage og skule.
Eg vil og minne om at Regjeringa i 2025-budsjettet har foreslått å setje av 2,8 milliardar kroner til å motverke kriminalitet til neste år, mellom anna 405 millionar kroner til målretta tiltak til førebygging av barne- og ungdomskriminalitet for å stoppe den negative utviklinga.
Så er det viktig med særleg merksemd om einskilde grupper barn og unge, og representanten viser til sårbare barn og unge i byområde med levekårsutfordringar. Eg viser difor til politikken med områdesatsingar. Det er ein felles ekstra innsats mellom stat og kommune for nettopp å betre levekår og nær- og bumiljø i byområde med konsentrasjon av levekårsutfordringar. Bakgrunnen for og formålet med områdesatsingane varierer noko mellom kommunane som tar del i denne satsinga. Fellestrekk er behov for å løfta nærmiljøa og kvalitetar ved områda, og å betre individuelle levekår for innbyggjarane, til dømes ved å auka deltakinga i arbeids- og samfunnsliv. Eit anna formål med områdesatsingar er å få til eit samspel mellom ulike aktørar gjennom at det blir arbeidet på tvers av sektorar og nivå, slik at tenester og tilbod skal treffa behova til befolkninga betre.
I dag er det 14 kommunar som har avtale med staten om områdesatsing. Kommunar med avtale om områdesatsing får eit øyremerkt tilskot frå Kommunal- og distriktsdepartementet over ordninga områdesatsing i byar. Tre av kommunane – Oslo, Bergen og Trondheim – får i tillegg eit øyremerkt tilskot frå Husbanken til bustad- og områdeutvikling i byar. Oslo får òg øyremerkte tilskot over budsjettet til fem andre departement. Oslo får mest i samla tilskot til områdesatsingar, og i budsjettforslaget for 2025 frå Kommunal- og distriktsdepartementet er totalt 157,5 millionar kroner føreslått til Oslo, av ei samla tildeling til områdesatsingar over fleire departements budsjett på i underkant av 258 millionar kroner. Bydel Søndre Nordstrand blir omfatta av områdesatsingane i Oslo gjennom Oslo sør-satsinga for perioden ut 2026. Utover tilskot frå staten har Oslo kommune eigne midlar til områdesatsingane. Områdesatsinga gjer ekstra innsats i bydelen mogleg.
Eg vil her framheve at det generelt er kommunane som er best i stand til å vurdere kva som trengs mest i kommunen deira. Det kommunale sjølvstyret gir rom for skreddarsydde løysingar for kvart lokalsamfunn, tilpassa dei utfordringane dei står overfor. Kommunesektoren er difor i all hovudsak rammefinansiert og hovudsakeleg gitt frie midlar til å prioritere slik dei vurderer behova.
Det er samstundes naudsynt å halde fram med å fremje politikk for alle barn og unge, og som bidreg til gode oppvekst og like moglegheiter. Dette blir viktig nå regjeringa skal leggje fram ein samla politikk i den kommande meldinga til Stortinget om sosial mobilitet og sosial utjamning våren 2025.
Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett, kan jeg be om en oversikt over fordelingseffekten av å kutte formueskatten på aksjer og driftsmidler med 40 %?
Til Trygve Slagsvold Vedum, finansministeren
Spørsmålet
Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett, kan jeg be om en oversikt over fordelingseffekten av å kutte formueskatten på aksjer og driftsmidler med 40 %?
Begrunnelse
Ber om svar på følgende:
I gjennomsnitt hvor stor skattelette ville fjerning av formueskatten på aksjer og driftsmidler ha betydd for den ene prosenten med høyest formue i Norge, og hvor mye ville denne skatteletten ha utgjort for denne prosenten totalt sett.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning av å fjerne formueskatten for alle personer over 17 år fordelt på bruttoinntekt.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning av formueskatteendringer for berørte personer 17 år og eldre fordelt etter bruttoinntekt.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning for personlig skattelette etter beregnet nettoformue.
Geografisk fordeling av anslåtte formueskatteinntekter fordelt etter sentralitetssone. Hvis mulig: Hvor mange personer har en beregnet formue på mer enn 100 millioner fordelt per år siden 2013.
Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 26.11.2024
Det anslås at inntektene fra formuesskatten vil utgjøre om lag 34,9 mrd. kroner i 2025 (34 mrd. kroner fra personlig skattytere og resten fra upersonlige skattytere). Med regjeringens budsjettforslag for 2025 verdsettes fortsatt aksjer og næringseiendom mv. til 80 pst. og direkte eide driftsmidler til 70 pst.
En reduksjon av formuesskatten for aksjer og driftsmidler med om lag 40 pst. kan gjennomføres ved å øke verdsettelsesrabatten for aksjer mv. og driftsmidler, inkl. næringseiendom til 50 pst. Denne økningen i verdsettelsesrabatten anslås å redusere formuesskatteinntektene med om lag 8 130 mill. kroner påløpt og 6 500 mill. kroner bokført i 2025 sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2025. Av beregningstekniske årsaker er det ikke tatt hensyn til provenyvirkninger for upersonlige skattytere, som ikke er omfattet av modellen, eller forbedringer av verdsettelsesmetoder etter 2022, for eksempel endringen for næringseiendom fra 2024.
Beregningene er usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. En reduksjon av formuesskatten på aksjer og driftsmidler vil kunne føre til store tilpasninger. Personer vil kunne flytte formue fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til et aksjeselskap (AS), for å betale vesentlig mindre formuesskatt. De som leier ut sekundærboliger, kan tilsvarende redusere formuesskatten på boligene ved å leie dem ut gjennom AS. Provenytapet må over tid antas å bli betydelig høyere enn anslått ovenfor som følge av tilpasninger.
Fordelingsvirkninger av å redusere verdsettingen av aksjer og driftsmidler til 50 pst. er beskrevet i tabellene 1-5 nedenfor. Tilsvarende fordelingstabeller av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler vises i mitt svar på spørsmål 2964 fra representanten Kari Elisabeth Kaski av 7. oktober 2024.
Lettelsen av å redusere verdsettingen av aksjer og driftsmidler til 50 pst. er svært skjevt fordelt. De 1 pst. mest formuende (om lag 45 900 personer) anslås å få om lag 6,6 mrd. kroner (om lag 80 pst.) av samlet lettelse. Det tilsvarer en gjennomsnittlig lettelse på om lag 142 000 kroner, se tabell 1.
Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue av å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 50 pst. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner
Beregnet nettoformue1 Gjennomsnittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner Samlet lettelse.
Mill. kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
Desiler (om lag 459 020 personer)
Desil 1 -1 529 400 180 400 0 0 0
Desil 2 -198 200 96 000 0 0 0
Desil 3 4 400 47 800 0 0 0,0
Desil 4 116 400 80 600 0 0 0,0
Desil 5 475 800 129 000 0 0 0,0
Desil 6 1 179 400 153 400 0 0 0,1
Desil 7 2 006 600 156 400 0 0 0,3
Desil 8 2 952 200 168 000 -200 0 0,7
Desil 9 4 383 000 198 000 -400 -200 2,1
Desil 10 13 700 600 444 200 -17 200 -7 800 96,7
Høyeste 1 pst. (om lag 45 900 personer) 60 681 200 1 564 000 -142 200 -6 600 80,3
Høyeste 0,1 pst. (om lag 4 590 personer) 311 638 800 5 764 600 -905 600 -4 200 51,1
I alt 2 309 000 165 400 -1 800 -8 200 100,0
1Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes skattemessige formuesverdier.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 viser gjennomsnittlig endring i skatt av å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 50 pst. etter intervaller for bruttoinntekt for alle bosatte personer 17 år eller eldre, sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Tabell 3 viser endring i skatt for de som blir berørt av endringen, dvs. de som antas å betale formuesskatt med forslaget for 2025.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 50 pst. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
0–100 000 kr 308 400 1 000 2,7 -200 1,0
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 4,0 -400 1,0
200 000–250 000 kr 132 300 11 800 5,2 -200 0,4
250 000–300 000 kr 201 300 18 200 6,6 -200 0,4
300 000–350 000 kr 250 900 33 600 10,3 -200 0,6
350 000–400 000 kr 288 400 52 000 13,8 -200 0,6
400 000–450 000 kr 286 300 69 200 16,3 -200 0,9
450 000–500 000 kr 272 200 86 200 18,1 -400 1,1
500 000–550 000 kr 282 900 102 800 19,6 -400 1,1
550 000–600 000 kr 273 500 118 600 20,6 -400 1,2
600 000–700 000 kr 510 500 141 600 21,8 -400 2,7
700 000–800 000 kr 423 600 174 000 23,3 -600 3,1
800 000–1 mill. kr 507 300 229 400 25,9 -1 000 6,5
1–2 mill. kr 547 200 407 000 31,4 -3 600 24,1
2 –3 mill. kr 59 700 889 800 37,5 -15 600 11,4
3 mill. kr og over 33 600 2 556 800 41,6 -105 800 43,7
I alt 4 590 200 165 400 25,0 -1 800 100,0
1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å redusere formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Berørte personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
0–100 000 kr 5 100 52 800 137,0 -15 400 1,0
100 000–200 000 kr 4 200 66 800 42,6 -18 400 0,9
200 000–250 000 kr 6 500 24 400 10,8 -4 200 0,3
250 000–300 000 kr 9 100 24 600 8,9 -3 200 0,4
300 000–350 000 kr 14 000 42 200 12,9 -3 600 0,6
350 000–400 000 kr 18 600 58 200 15,5 -3 000 0,7
400 000–450 000 kr 23 400 79 000 18,6 -3 200 0,9
450 000–500 000 kr 26 200 97 600 20,6 -3 600 1,2
500 000–550 000 kr 27 300 115 400 22,0 -3 200 1,1
550 000–600 000 kr 26 700 135 200 23,5 -3 800 1,2
600 000–700 000 kr 51 600 162 200 25,0 -4 200 2,7
700 000–800 000 kr 45 700 199 800 26,7 -5 600 3,1
800 000–1 mill. kr 72 500 259 000 29,0 -7 400 6,6
1–2 mill. kr 134 200 469 200 34,6 -14 600 24,1
2 –3 mill. kr 28 500 943 600 39,4 -32 800 11,5
3 mill. kr og over 23 200 2 939 800 43,0 -153 000 43,7
I alt 516 800 402 800 34,1 -15 800 100,0
1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 viser anslåtte endringer i formuesskatt etter beregnet nettoformue. Om lag 44 pst. av lettelsen går til de 0,06 pst. av skattyterne med over 150 mill. kroner i beregnet nettoformue.
Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å redusere formuesskatten for aksjer og driftsmidler etter beregnet nettoformue. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall er skattelettelse
Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnitt-lig beregnet nettoformue. Kroner Gjennom-snittlig bruttoinn-tekt2. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
negativ 1 023 000 -776 800 599 000 131 600 0 0,0
0 - 500 000. kr. 1 076 600 140 200 391 200 76 800 0 0,0
0,5 -1 mill. kr. 324 500 737 800 644 200 145 400 0 0,1
1 -5 mill. kr. 1 624 300 2 635 800 699 000 167 800 -200 2,6
5 -10 mill. kr. 399 400 6 750 000 920 200 263 400 -1 600 7,5
10 -50 mill. kr. 131 900 16 754 800 1 655 000 601 600 -17 000 27,6
50 - 100 mill. kr. 6 300 68 826 400 4 363 800 1 991 600 -162 400 12,6
100 - 150 mill. kr. 1 500 121 554 100 6 375 900 3 176 600 -322 500 5,8
Over 150 mill. kr. 2 600 463 072 200 11 410 600 7 850 800 -1 369 900 43,7
I alt 4 590 200 2 309 000 660 200 165 400 -1 800 100,0
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten
formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og
driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
2 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie
ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 5 viser anslåtte gjennomsnittlige skatteendringer av å redusere formuesskatten for aksjer mv. og driftsmidler med om lag 40 pst. for personer i seks sentralitetssoner. Sone 1 er den meste sentrale og omfatter Oslo med enkelte nabokommuner, mens sone 6 er den minst sentrale.
Tabell 5 Geografisk fordeling av å redusere formuesskatten for aksjer og driftsmidler, sammenlignet med regjeringens forslag for 2025
Sentralitets-sone Antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennomsnittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Formuesskatt i referansen. Mill. kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent.
S01 888 300 762 800 215 000 3 856 600 13 180 -3 400 36,5
S02 1 170 900 671 000 170 800 2 410 200 8 420 -1 800 25,0
S03 1 171 700 628 800 150 400 1 912 400 6 080 -1 200 18,0
S04 737 800 614 600 142 000 1 526 800 2 840 -1 000 8,3
S05 421 200 611 400 141 200 1 551 600 2 190 -1 400 7,1
S06 200 100 597 200 137 400 1 648 800 1 440 -2 000 5,2
I alt 4 590 200 660 200 165 400 2 309 000 34 140 -1 800 100,0
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 6 viser antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner i årene 2013-2022. Når formuen måles i faste 2022-kroner, er det om lag 2,6 ganger flere personer med formue over 100 mill. kroner i 2022 enn det var i 2013.
Tabell 6 Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner. 2013-2022
År Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner (nominelt) Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner målt i 2022-kroner1
2013 900 1 300
2014 1 000 1 400
2015 1 300 1 600
2016 1 400 1 800
2017 1 900 2 300
2018 2 200 2 500
2019 2 400 2 800
2020 2 800 3 200
2021 3 300 3 600
2022 3 500 3 500
1 Justert med KPI.
Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk.
Er det mulig i forbindelse med utbygging av nytt Vikingtidsmuseum å omdisponere 52 millioner kroner fra usikkerhetsavsetningen innenfor bevilgningsrammen for å finansiere grunnleggende infrastruktur i bygget?
Til Oddmund Løkensgard Hoel, forsknings- og høyere utdanningsministeren
Spørsmålet
Er det mulig i forbindelse med utbygging av nytt Vikingtidsmuseum å omdisponere 52 millioner kroner fra usikkerhetsavsetningen innenfor bevilgningsrammen for å finansiere grunnleggende infrastruktur i bygget?
Begrunnelse
Vikingtidsmuseet skal være verdensledende i forskning på og formidling av vikingtidens historie. I forbindelse med nedskalering av utbyggingsprosjektet er nødvendig infrastruktur ikke tatt med i den videre utbyggingen. Museet har fått mulighet til å hente inn ekstern finansiering, men dette er vanskelig uten nødvendig byggteknisk infrastruktur. Det er stor sannsynlighet for at midler vil være tilgjengelig under forutsetning av at nødvendig infrastruktur er på plass ved utbyggingen.
For å få dette til er det nødvendig å omdisponere midler innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Dette vil redusere risiko for fremtidig drift og kvalitet. Usikkerheten i prosjektet er nå redusert, siden en er kommet langt i byggearbeidet.
Jeg ønsker en redegjørelse fra statsråden om hvordan en slik omdisponering kan sikres.
Svar fra Oddmund Løkensgard Hoel · 29.11.2024
Vi bygger no eit fantastisk Vikingtidsmuseum på Bygdøy til nær fire milliardar kroner. Prosjektet blei skalert ned i 2022 for å sikre framdrift og få kontroll på ein kraftig kostnadsauke. Det var ein føresetnad at funksjonane som blei tatt ut i nedskaleringa ikkje skulle påverke tryggleiken til vikingtidssamlinga, men det ble opna for at funksjonane kunne bli tatt inn i prosjektet igjen om dei blei finansiert av midlar utanfor den statlege løyvinga til prosjektet.
Universitetet i Oslo har jobba godt med å finne privat finansiering til desse funksjonane, men universitetet vil ikkje få gjort bruk av denne finansieringa dersom det manglar naudsynt infrastruktur, som rømmingsvegar og tekniske anlegg. Denne infrastrukturen ynskjer ikkje dei private finansieringskjeldene å betale for. Derfor har regjeringa foreslått ei eingongsløyving på 50 millionar kroner i nysalderinga av budsjettet for 2024 til denne infrastrukturen, jf. Prop. 28 S (2024-2025).
Stortinget slutta seg til det nedskalerte prosjektet i 2022. Det statlege regelverket for byggesaker avgrensar kva midlane som ligger i usikkerheitsavsetninga til prosjektet kan brukast til. Det er ikkje høve til å bruke midlane til å dekke utgifter til ei utviding av prosjektet, som til dømes infrastrukturen til funksjonane som ble tatt ut av prosjektet i 2022. Derfor foreslår regjeringa ei eingongsløyving, for å mogleggjere at museet kan bli ein enda betre formidlingsarena for kunnskap om vikingtida.
Kan helseministeren bekrefte at også mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer eller mindre omfattende behov for bistand i hverdagen for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier, også skal kunne velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform, og hva gjør i så fall statsråden for å sikre at kommunene følger artikkel 19 i CRPD?
Til Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Kan helseministeren bekrefte at også mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer eller mindre omfattende behov for bistand i hverdagen for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier, også skal kunne velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform, og hva gjør i så fall statsråden for å sikre at kommunene følger artikkel 19 i CRPD?
Begrunnelse
I artikkel 19 i CRPD (funksjonsevnekonvensjonen) slår partene fast at de skal sikre at "mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,"
VG har undersøkt tvangsflyttinger gjort i norske kommuner og slår fast at det er gjennomført 116 ufrivillige flyttinger de siste årene.
På et spørsmål fra herværende stortingsrepresentant i 2023 svarte daværende helseminister følgende på tilsvarende spørsmål:
"Personer med funksjonsnedsettelser skal kunne velge hvor de vil bo, og jeg vil understreke at regjeringen vil at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de bor."
Selv om det først og fremst ikke er helseministerens eller helsedepartementet sitt ansvar å sikre at folk selv får bestemme hvor de skal bo, kan det se ut for, i lys av VG sine avsløringer, at kommunene vurderer at tjenester og hjem ofte er uløselig knyttet til hverandre, og derfor er det nyttig å høre helseministerens vurderinger av dette.
Svar fra Jan Christian Vestre · 08.10.2024
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer med utviklingshemming, på lik linje med andre, skal kunne påvirke bolig og boform – og med hvem de skal bo. Normalisering og integrering har vært sentrale føringer for å skaffe boliger til personer med utviklingshemming. I dette ligger også et mål om at alle skal kunne bo i ordinære bomiljøer og ha like muligheter til å leve selvstendige og aktive liv. For eksempel er det slik at for å få lån eller tilskudd fra Husbanken må kommunene vise at prosjektet tar hensyn til normalisering og integrering, og at boenhetene ikke har institusjonsliknende preg.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har ansvaret for den overordnede boligpolitikken, herunder ansvaret og virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte i bolig-markedet. Kommunenes ansvar innen det boligsosiale feltet er regulert i boligsosialloven. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte i boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Loven sier at «Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov». Med andre ord regulerer ikke loven hvilke konkrete tiltak den enkelte kommune benytter.
Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga, legger regjeringen frem tiltak som skal legge til rette for en helhetlig og aktiv boligpolitikk, lokalt og nasjonalt. Flertallet av personer med utviklingshemming leier i dag bolig gjennom kommunen. I boligmeldingen er ett av tiltakene å øke bruken av Husbankens virkemidler, slik at flere personer med utviklingshemming kan eie sin egen bolig. Personer med utviklingshemming er en prioritert målgruppe innenfor startlånsordningen til Husbanken. Flere kommuner har i senere tid lagt til rette for at personer med utviklingshemming kan kjøpe egen bolig.
Kan statsråden love at det ikke innføres regler som innebærer at en må anvende BankID som identitet før eID for alle er innført, og hvor lenge må personer som i dag er uten BankID måtte vente før de kan få like digitale muligheter som alle andre?
Til Karianne O. Tung, digitaliserings- og forvaltningsministeren
Flyttet fra Erling Sande, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
Kan statsråden love at det ikke innføres regler som innebærer at en må anvende BankID som identitet før eID for alle er innført, og hvor lenge må personer som i dag er uten BankID måtte vente før de kan få like digitale muligheter som alle andre?
Begrunnelse
Bruk av BankID blir en større og større del av hverdagen for de fleste av oss. Vi må ha det for å logge inn på en rekke offentlige tjenester, for å få tilgang til egne helseopplysninger og/ eller kunne bruke ulike betalingstjenester. Nå kommer elektronisk ID via BankID og regjeringen antyder også at BankID kan bli brukt ved eventuell innføring av aldersgrense på sosiale medier.
Det er en del av våre innbyggere som ikke har BankID. Det kan blant andre være noen eldre, noen personer med utviklingshemming og noen med utenlands opprinnelse. Dette skaper store problemer i hverdagen får dem det gjelder. Det er en likestillingsutfordring.
Hver gang vi politikere antyder at det skal innføres begrensninger på noe som kan åpnes opp gjennom verifisering ved bruk av BankID skaper det frykt for ytterligere utenforskap for allerede utsatte grupper.
Jeg er kjent med, blant annet gjennom ulike svar på spørsmål fra flere stortingsrepresentanter, inkludert undertegnede, at regjeringen jobber med løsninger for eID som kan anvendes for alle. Det er dog uklart for meg hvor langt regjeringen har kommet med dette.
Svar fra Karianne O. Tung · 26.04.2024
Elektronisk ID (eID) er en grunnleggende forutsetning for å fungere i det digitale Norge. Det er viktig for meg at alle har en sikker og brukervennlig tilgang til digitale offentlige tjenester.
Jeg vil understreke at regjeringen ikke har planer om at det skal innføres en egen regel som sier at BankID skal være tvungen eID-løsning. Enkelte offentlige digitale tjenester har imidlertid et større beskyttelsesbehov og det stilles derfor krav til eID på et høyt sikkerhetsnivå ved innlogging til disse. Dette innebærer at brukeren må benytte enten BankID, Buypass eller Commfides, som er de løsningene med sikkerhet på høyt nivå som er tilgjengelig gjennom ID-porten. Den offentlige løsningen MinID tilbys så langt kun på et mellomhøyt sikkerhetsnivå.
Regjeringen la i 2023 fram en ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Det er nylig publisert en handlingsplan på Digdirs nettsider som nærmere angir ansvarlige virksomheter og antatt tidslinje for de forskjellige tiltakene i strategien. Fra handlingsplanen vil jeg spesielt trekke frem beskrivelsen av tiltak 2 under mål 1 – «Regjeringen vil utrede hvordan eID på høyt sikkerhetsnivå kan gjøres tilgjengelig for flere». Her beskrives nærmere hvordan Digdir vil lede arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) hvor flere tiltak inngår, med et mål om høyere utbredelse av eID på høyt nivå, spesielt til de gruppene som i dag av ulike årsaker ikke kan få en eID utstedt av markedsaktørene.
Det bør likevel merkes at samarbeidet hvor Digdir har anskaffet eID-tjenester fra markedsaktørene, har sikret stor utbredelse av eID i befolkningen, og at langt på vei de fleste i dag har mulighet til å bruke en eID på høyt sikkerhetsnivå. Samarbeid med markedsaktørene vil derfor fortsatt ligge til grunn, jf. eID-strategien nevnt over.
Digitaliseringsdirektoratet vil imidlertid fortsette arbeidet med å utvikle den offentlige løsningen MinID, som kan anvendes på flere tjenester, eksempelvis fra Skatteetaten. Det er viktig for meg at alle skal kunne få en slik eID, slik at de kan benytte digitale tjenester fra helsesektoren og NAV.
Til representantens andre delspørsmål vil jeg vise til at gjennom oppfølging av regjeringens Handlingsplan for digital inkludering, oppfølging av handlingsplanen for eID-strategien og det viktige arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger, jobbes det kontinuerlig for å sikre at så få som mulig opplever digitalt utenforskap. For dem som i dag er uten eID på høyt nivå, kan et alternativ på kort sikt være digitale fullmaktsløsninger. På lengre sikt vil det vurderes en komplementær eID-løsning på høyt sikkerhetsnivå i offentlig regi, jf. tiltaket omtalt ovenfor.
Hva gjør regjeringen nå og hva mener statsråden vi sammen kan gjøre for å motvirke de forskjellene som VG artikkelen viser og for å sikre like muligheter for barn og unge i idretten, uavhengig av i hvilket område en vokser opp i?
Til Lubna Boby Jaffery, kultur- og likestillingsministeren
Spørsmålet
Hva gjør regjeringen nå og hva mener statsråden vi sammen kan gjøre for å motvirke de forskjellene som VG artikkelen viser og for å sikre like muligheter for barn og unge i idretten, uavhengig av i hvilket område en vokser opp i?
Begrunnelse
I artikkelen «Klasse-forskjellen» skriver VG om de store forskjellene i muligheter for barn og unge i ulike deler av Oslo til å drive med og satse på idrett, og da særlig fotball. Artikkelen peker på en rekke viktige moment, inkludert forskjeller i mulighetene til å bli fotballspiller på toppnivå. «Nåløyet for våre barn er mye, mye trangere enn for vestkantbarn. Dessverre,» sier Aram Meradi fra Holmlia Sportsklubb. Holmlia ligger i Søndre Nordstrand der omtrent 30 % av alle barn kommer fra husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Som eksempel viser VG til antall baner med varme. Forskjellene mellom nabobydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand, to bydeler med store demografiske forskjeller, er slående. Nordstrand har 7 baner med varme, Søndre Nordstrand ingen. Artikkelen i VG er ikke overraskende for idretten og heller ikke for oss politikere, sikkert ikke for statsråden heller, men den viser at det er nødvendig med politisk handling.
Fotball og fotballbanene er viktige arenaer i mange barns oppvekst. Idrettslagene gjør en uvurderlig innsats for å kompensere for sosial ulikhet. Banene brukes svært mye, og blir fort slitt. Det er nødvendig med særskilt satsning på levekårsutsatte områder av byene. Statlige midler, inkludert tippemidler, og andre satsninger trenger ekstra søkelys på levekårsforskjeller og byområder.
Lenke til sak i VG: https://www.vg.no/sport/fotball/i/Mox5Mm/barnefotball-i-oslo-er-det-lommeboken-som-avgjoer-hvem-som-blir-gode?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1Z3xTyQl4aGII5VsAm2QtSFWszgZtJLU6T4ZKjXUTxk0yFfsbHZNHOgUA_aem_ATtYJ4GVdewj6bCGkPZstijIXdU4ySr4SuepZfn5ZncYwk7sVk1tngbacnZRfN7bgHFGHvVLFQWdCtE6o0yiD-Jj
Svar fra Lubna Boby Jaffery · 22.04.2024
Idrett skal være tilgjengelig for alle! Barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett der de bor, uavhengig av kjønn, religion, legning, kultur – eller størrelsen på foresattes lommebok. Selv om vi i Norge har det som i verdenssammenheng er intet mindre enn fantastiske tall når det gjelder barn og unges idrettsdeltakelse, så vet vi at det er skjevheter når det gjelder hvem som deltar. Vi vet at noen grupper barn og unge deltar mer enn andre, og vi vet at tilgangen på anlegg er ulik.
Det prøver vi å gjøre noe med – over hele landet og i Oslo. Det gjør vi gjennom brede og gode grunnstøtteordninger som ordningen med Lokale aktivitetsmidler (LAM), og gjennom målrettede satsinger for økt deltakelse. Ved fordelingen av spillemidler til idrettsformål i fjor satte vi av 125 millioner kroner til en ekstrainnsats for deltakelse i idrettsaktiviteter særlig rettet mot områder med høy andel barn i lavinntektsfamilier. I forbindelse med saldert budsjett for 2023 ble det bevilget ytterligere 100 millioner kroner til samme formål, dette har aldri blitt gjort før og viser regjeringens engasjement for utjevning i idretten.
Snart legger vi fram en handlingsplan for deltakelse hvor vi ser nærmere på hvordan alle gode krefter kan bidra til å senke terskelen for de som vil være med. Alt dette treffer Oslo og Oslos utsatte bydeler svært godt.
Kanskje vårt viktigste virkemiddel på idrettsområdet er at staten yter tilskudd til både kommuner og idrettslag slik at de kan bygge idrettsanlegg. Da denne regjeringen tok over var etterslepet i tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 4,5 milliarder kroner. I fjor var det på 3,4 milliarder kroner etter rekordhøye avsetninger i både 2022 og 2023. Et mindre etterslep vil gi raskere utbetaling av midler og i mange tilfeller hurtigere realisering av anlegg. Det vil ha stor effekt på den type problemstillinger som representanten og VG viser til.
Alle kommuner, også Oslo kommune, kan søke om delfinansiering fra staten til bygging og rehabilitering av anlegg. Men det er opp til kommunene å benytte seg av det.
Vi skal gjøre det vi kan for å gjøre det enklere for både kommunene og for idretten å rette opp de skjevhetene som er der. Men vi klarer det ikke alene, her er det flere parter som må på banen. Kommunene har selv et ansvar for å legge til rette for å bygge nok og riktige anlegg for sine innbyggere. Så har idretten selv et ansvar for å ivareta sine medlemmer og deres behov. Fotballen, som er utgangspunktet for VGs artikkel, har et ansvar for å holde utgifter på et nivå som gjør det mulig å ha gode, inkluderende tilbud både i øst og vest – og i sør og i nord. Da mener jeg at også fotballen må tørre å ta en intern diskusjon om akademier langt ned i aldersklassene og spillerjakt på 12-åringer.
Jeg er helt enig med representanten; fotball og fotballbanene er enormt viktige arenaer i mange barns oppvekst. Ikke først og fremst fordi vi vil ha flere fotballproffer eller fordi det er et mål i seg selv at elleveåringer skal trene 5 ganger i uken. Men fordi vi trenger fellesskap som har plass til alle. Det er den norske idrettsmodellen.
Kan helse- og omsorgsministeren forsikre om at det i forberedelsen til nytt anbud for spesialiserte rehabiliteringstjenester i Helse Sør-Øst tas høyde for at diagnoseuavhengige helsesportsrehabilitering for barn, unge voksne og voksne fortsatt vil være et tilbud for pasienter fra alle de tre helseregionene i Sør-Norge?
Til Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Kan helse- og omsorgsministeren forsikre om at det i forberedelsen til nytt anbud for spesialiserte rehabiliteringstjenester i Helse Sør-Øst tas høyde for at diagnoseuavhengige helsesportsrehabilitering for barn, unge voksne og voksne fortsatt vil være et tilbud for pasienter fra alle de tre helseregionene i Sør-Norge?
Begrunnelse
Helse Sør-Øst sendte 11.12.2023 oppsigelse av gjeldende avtale for spesialisert rehabilitering til Beitostølen Helsesportssenter. Dette ble gjort som en forberedelse til nytt anbud som skal tentativt gjelde fra 01.01.2026. I etterkant av dette sendte Helse Vest og Helse Midt-Norge oppsigelser av sine tilsvarende tilleggsavtaler som er basert på Helse Sør-Øst sin avtale.
Beitostølen Helsesportssenter tilbyr i dag ett høyspesialisert helsesportsrehabiliteringstilbud som er diagnoseuavhengig, og som gjelder for både barn, unge voksne og voksne. Dette tilbudet er tilgjengelig gjennom gjeldende anbud med Helse Sør-Øst og tilleggsavtalene med Helse Vest og Helse Midt-Norge for pasienter i hele Sør-Norge. Pasienter fra Helse Nord kan også velge tilbudet innenfor rammene til Helse Sør-Øst. Et slikt pasientgrunnlag er en viktig forutsetning for å kunne drive et slik høyspesialisert tilbud, med høy kompetanse, forskning og stort utvalg av hjelpemidler. Det gis også et familiebasert tilbud og tilbud som er tilpasset familier med flerkulturell bakgrunn. Samarbeidet med Norge Idrettsforbund gir også større muligheter for videre idrettsaktiviteter lokalt, basert på den norske idrettsmodellen.
Måten anbudet legges opp på vil være avgjørende for at denne modellen kan videreføres også i det nye anbudet, uavhengig av hvilken aktør som vinner anbudet. Det er derfor viktig at Helse- og omsorgsministeren forsikrer seg om at anbudet i regi av Helse-Sør Øst utformes med ett innhold som gir tilsvarende bredde i hvilke brukergrupper som kan benytte seg av tilbudet og at det utformes slik at Helse Vest og Helse Midt-Norge kan knytte seg til anbudet med tilleggsavtaler slik som ble gjort etter sist anbud.
Svar fra Ingvild Kjerkol · 21.02.2024
Regjeringens mål er å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, uavhengig av økonomi og hvor de bor i landet. Dette gjelder selvsagt også innen rehabilitering, hvor tilbud i kommuner og spesialisthelsetjenesten vil være viktige for at pasienter kan gjenvinne eller opprettholde funksjons- og mestringsevne. Gode rehabiliteringstiltak kan på denne måten utsette eller redusere tjenestebehov i andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Jeg er opptatt av rehabilitering og dette vil bli omtalt særskilt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Vi ønsker gode rehabiliteringstilbud i hele landet. Jeg har derfor bedt de regionale helse-foretakene om å innrette sine anbudsprosesser, blant annet innen rehabilitering, slik at man kan opprettholde desentraliserte tilbud.
Helse Sør-Øst RHF har informert Helse- og omsorgsdepartementet om at dagens avtaler innen rehabilitering hadde oppstart 01.01.2015. Helse Sør-Øst RHF har avtale med 29 private leverandører innen rehabilitering til en økonomisk verdi på om lag 1 500 millioner kroner. Tilbudet fra de private leverandørene utgjør omtrent 60 prosent av rehabiliterings-tilbudet i Helse Sør-Øst.
Fagområdet rehabilitering er i sterk utvikling. Ifølge Helse Sør-Øst RHF er det begrensede muligheter til å gjøre endringer for å tilpasse seg dagens og framtidens behov i de eksisterende avtalene som det regionale helseforetaket har med private leverandører.
For å kunne vurdere de eksisterende tilbudene til pasienter som har behov for rehabilitering, og eventuelt kunne gjennomføre endringer som er nødvendige for å tilpasse tilbudet til pasientenes behov, har Helse Sør-Øst RHF derfor sagt opp alle avtaler innen rehabilitering. Det vil gjennomføres en ny anskaffelse med planlagt avtaleoppstart fra 01.01.2026.
Helse Sør-Øst RHF har i sin informasjon til departementet understreket at arbeidet med den kommende anskaffelsen er i startfasen, og at det ikke er tatt endelig stilling til hvilke ytelser eller hvilket volum som skal etterspørres i kommende anbud.
Helse Sør-Øst RHF har et sørge-for-ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i regionen.
Jeg finner det derfor ikke riktig at jeg som helse- og omsorgsminister gir konkrete føringer for måten enkeltanbud skal legges opp i den kommende anbudsinnbydelsen.
Jeg forstår det slik at regjeringen arbeider med å utvikle profesjonsnøytrale takster med sikte på å iverksette dette i løpet av 2025. Samtidig avvikles ordningen med primærhelseteam sommeren 2024. Hvordan vil statsråden sikre at dagens primærhelseteam kan fortsette sin viktige virksomhet frem til slike takster er iverksatt?
Til Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Jeg forstår det slik at regjeringen arbeider med å utvikle profesjonsnøytrale takster med sikte på å iverksette dette i løpet av 2025. Samtidig avvikles ordningen med primærhelseteam sommeren 2024.
Hvordan vil statsråden sikre at dagens primærhelseteam kan fortsette sin viktige virksomhet frem til slike takster er iverksatt?
Begrunnelse
Det velkjent at det er utfordrende å gi gode helsetjenester til særskilt sårbare pasientgrupper. Dette kan være personer med utviklingshemming, psykiske vansker, diabetespasienter, skrøpelige eldre, og andre pasienter med kroniske tilstander. Primærhelseteam har vært et forsøk som har gitt positive resultater. Den siste evalueringsrapporten fra forsøkene ble lagt frem nå i februar og den peker på positive resultater knyttet til blant annet kvalitet på legetjenesten og pasienttilfredshet, trygghet for pårørende og ikke minst koordinering av tjenestene.
Ordningen med primærhelseteam gir et godt grunnlag for at regjeringens planer med å innføre profesjonsnøytrale takster vil bli en suksess, og kan bidra til en god innføring av profesjonsnøytrale takster. Ved å ikke sikre videreføring av dagens primærhelseteam mister en denne muligheten, samt, og ikke minst, står en i fare for å sette allerede sårbare pasienter i en enda mer sårbar posisjon. Hvis ikke primærhelseteamene videreføres i påvente av regjeringens nye tiltak, kan det bety at fungerende tiltak for sårbare pasienter blir avbrutt og må avvikles. Det kan også medføre at erfarne og engasjert helsepersonell søker seg andre jobber og at erfaringskompetanse går tapt.
Det er altså ingen motsetning mellom signalene regjeringen har gitt om sitt videre arbeid og midlertidig videreføring av dagens primærhelseteam, snarere tvert imot. Det trengs dog en løsning i en overgang for å forhindre uheldige konsekvenser.
Svar fra Ingvild Kjerkol · 16.02.2024
Forsøk med primærhelseteam kan vise til flere gode resultat, og jeg er enig med representanten i at forsøk med primærhelseteam har gitt oss viktig kunnskap.
Forsøket med primærhelseteam var opprinnelig besluttet å skulle vare i tre år. På grunn av pandemien ønsket forrige regjering å utvide forsøket til mars 2023.
Når det iverksettes forsøk av denne typen, så ligger det til grunn at forsøkene skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode. Vi sikret finansiering til fortsatt drift frem til 1.7.2024, for å sørge for forutsigbarhet i avslutningen av forsøket.
Regjeringen har fra 1.7.2023 styrket basistilskuddet med over 700 millioner kroner – altså rundt kr 140 000 pr fastlege. Tilskuddet ble også gjort pasienttilpasset. Denne styrkede finansieringen var blant annet nettopp begrunnet i å gjøre det mulig med flerfaglige legekontorer.
Regjeringen mottok rapporten fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten våren 2023, med anbefalinger til tiltak. Flere av forslagene bygger på erfaringer fra primærhelseteam og denne typen modeller i andre land. Rapporten har vært på høring. Vi jobber nå med å konkretisere hvilke endringer vi mener må til for å skape en bærekraftig allmennlegetjeneste.
Jeg håper at kommunene og legekontorene det gjelder, sammen kan finne frem til best mulige løsninger innenfor gjeldende regelverk og finansieringsmodell, samt at de bygger videre på erfaringene fra forsøket med primærhelseteam.
Hvordan kan statsråden bidra til at helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen blir en viktig og varig del av skolene våre, særlig i levekårsutsatte deler av byene?
Til Tonje Brenna, kunnskapsministeren
Spørsmålet
Hvordan kan statsråden bidra til at helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen blir en viktig og varig del av skolene våre, særlig i levekårsutsatte deler av byene?
Begrunnelse
Vold og trusler har den siste tiden blitt løftet opp av media og politikere som et alvorlig problem i skolen, og det er blitt etterlyst tiltak. Etter pandemien har det blitt satt søkelys på skolevegring som en økende utfordring blant barn og unge. Fortsatt hører vi om mobbing, utenforskap og sosiale utfordringer i skolen. Kompleksiteten i skolens oppgaver og utfordringer er stor. Samtidig er det fortsatt, med rette, et mål å ha en bred fellesskole med plass til alle. Dette er og skal være den arenaen der alle barn og unge møtes for lek og læring.
Særlig i levekårsutsatte deler av byene våre er kompleksiteten av utfordringer stort. Fattigdom, utenforskap, rasisme, trangboddhet, flere uten utdanning og jobb, manglende fremtidsutsikter påvirker selvsagt barn og unge i deres oppvekst.
Som den viktigste profesjonen i skolen står lærerne over for en formidabel oppgave i å møte denne kompleksiteten av utfordringer. I de fleste eller alle andre velferdsarenaene er det anerkjent at tverrprofesjonalitet og tverrfaglighet er en sentral forutsetning for å møte komplekse utfordringer på en god måte. Oftere og oftere hører vi fra ansatte i skolen, fra deres organisasjoner og også fra skoleledere at det er behov for bredere kompetanse og flere ansatte med annen profesjonsbakgrunn i skolen. Det etterlyses miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, psykologer og helsesykepleiere.
Likevel er det ofte slik at satsning på helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen er prosjektbasert, tilfeldig og kortvarig. Det kan synes som om det mangler regelverk, føringer, forskning, veiledning og kompetanse til å sikre at skolen blir en tverrfaglig arena som møter alle barn og unge med fokus på læring, meningsfulle aktiviteter og gode relasjoner.
Svar fra Tonje Brenna · 09.05.2023
Skolen skal være et godt sted å være for alle elever, lærere og andre ansatte. Slik jeg leser spørsmålet fra stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen er vi i denne sammenheng begge opptatt av laget rundt eleven.
Foruten de eksplisitte kravene til kompetanse i skolen som framgår av regelverket, er det skolens samfunnsmandat som legger føringer på hvilken kompetanse ansatte i skolen bør ha. Det er kommunen som eier som er ansvarlig for å sikre at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta skolens samfunnsmandat. Øvrige ansatte og/eller andre instanser enn lærere, som f.eks. spesialpedagoger, barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer, PPT, helsesykepleiere, inngår ofte i det vi omtaler som i laget rundt eleven. De kan på ulikt vis støtte og supplere lærerne. De kan være gode støttespillere i arbeidet med å skape et godt skolemiljø for alle elevene, både ved å bidra til at alle trives på skolen, at ingen faller utenfor, og for å forhindre at ulike utfordringer oppstår og vokser seg store. Et godt samarbeid mellom de ulike tjenestene er viktig for elevenes læring, mestring, trivsel og utvikling.
Vi vet det varierer hvordan skoler og kommuner organiserer det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet lokalt. Det er viktig at vi får bedre kunnskap om dette, og at også kommunene og skolene har god kompetanse om de ulike yrkesgruppene og tjenestene og hva de kan bidra med. Samtidig er jeg opptatt av at vi i arbeidet ivaretar kommunenes handlingsrom og fleksibilitet, slik at de har mulighet til å innrette tjenestene sine ut fra lokale behov.
Både i eget departement og sammen med andre departement jobber vi langs flere spor for å styrke laget rundt barna og elevene og legge til rette for at det skal være enklere for tjenestene å jobbe sammen. Jeg vil blant annet følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å frem en strategi for å styrke laget rundt læreren og eleven. Vi følger også opp NOU 2022: 13 Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole for se på hvordan vi kan styrke kompetansen til de som jobber barnehagene, skolen og laget rundt. Vi har i tillegg flere pågående meldingsarbeid der det vil være aktuelt å samle kunnskap om og vurdere tiltak for å utvikle laget rundt eleven. Vi vil involvere partene og sentrale organisasjoner i dette arbeidet.
Når kan vi forvente å få den varslede stortingsmeldingen om levekår i byer og byområder, og hvordan sikrer regjeringen at barn, unge og voksne som bor i levekårsutsatte områder av byene blir involvert i denne politikkutviklingen?
Til Sigbjørn Gjelsvik, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
Når kan vi forvente å få den varslede stortingsmeldingen om levekår i byer og byområder, og hvordan sikrer regjeringen at barn, unge og voksne som bor i levekårsutsatte områder av byene blir involvert i denne politikkutviklingen?
Begrunnelse
Regjeringen har varslet at den arbeider med en egen melding til stortinget som skal ta for seg levekår i byer og byområder. For mennesker som bor i byene, og kanskje særlig i levekårsutsatte deler av våre byer, er dette arbeidet svært viktig. Det er nødvendig at stortinget får behandlet en helhetlig sak om dette, også som en oppfølging av NOU 2020: 16 Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle. Mange opplever levekårsutfordringer og veien til oss som har makt til endring oppleves lang for mange. Noe av det viktigste vi kan gjøre som politikere er å legge til rette for gode oppvekstsvilkår i de levekårsutsatte delene av byene.
Politikk utvikles best sammen med folk. Gode levekår handler ofte om å bli hørt, involvering og inkludering. Vi vet at folk som bor i levekårsutsatte områder av byene ofte har andre perspektiv og løsninger enn oss politikere.
Svar fra Sigbjørn Gjelsvik · 01.03.2023
Regjeringa har varsla Stortinget om at meldinga om levekår i byar og byområde vil bli lagt fram for Stortinget i juni i år.
I meldinga vil regjeringa mellom anna ta opp korleis stat og kommune må samarbeide om å forebygge utanforskap og sosiale utfordringar i byar og byområde med særskilte utfordringar. For meg er det viktig at ulike område som opplever levekårsutfordringar kan tilby tenester som er tilpassa brukarene og lokale behov, og at dei utviklar nærmiljøa der det er godt å bu og vekse opp.
Eit sentralt tema i meldinga er samarbeid mellom stat og kommunar om områdesatsingar i levekårsutsette byområde. Staten har i dag eit samarbeid om områdesatsingar med Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen og Trondheim. I 2023 er det i tillegg sett av 15 millionar kroner til avtaler om nye områdesatsingar. Kommunane sin frist for å søke om å inngå samarbeidsavtaler om nye områdesatsingar er 15. mars i år.
Eit sentralt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med meldinga er NOU 2020: 16 Levekår i byer, som omhandlar levekårs- og integreringsutfordringar i område i og rundt dei store byane i Noreg. NOU 2020: 16 var på høyring i 2021. Departementet fekk 75 høyringsinnspel, mellom anna frå frivillige organisasjonar, brukar- og interesseorganisasjonar. Forslaga frå utvalet blir vurderte i arbeidet med meldinga. Kommunal- og distriktsdepartementet inviterte òg til å gje innspel til meldinga på ei nasjonal erfaringskonferanse om områdesatsingar, som blei heldt i Stavanger i november 2022, der målgruppa for konferansen først og fremst var tilsette i kommunar. Departementet har i tillegg motteke innspel til meldinga frå kommunane i Husbanken sitt storbynettverk, og innhenta eksempel frå kommunar om arbeid med områdesatsingar. Departementet har òg bedt om innspel til meldinga frå frivillige organisasjonar, interesseorganisasjonar og sivilsamfunnsaktørar gjennom ei innspelsside på Husbanken sine nettsider.
I tillegg til dei konkrete innspelsprosessane for kommunar og sivilsamfunnsorganisasjonar mv., påverkar innbyggarar i levekårsutsette byområde regjeringa si politikkutvikling indirekte gjennom det pågåande samarbeidet mellom staten og kommunar i områdesatsingane. Kunnskap og innsikt om brukarane og tenestene, og om lokale ønsker og behov for nærmiljøa, er ein viktig del av arbeidet med områdesatsingane, og er som oftast grunnlaget for vurderingar av kva for prosjekt/tiltak ein bør sette i gang. Dette gjeld både for delen om tenesteutvikling og i arbeidet med å forbetre fysiske og sosiale nærmiljøkvalitetar, som begge deler er kjernen i områdesatsingane. Til dømes i områdesatsingane i Oslo jobbar staten og kommunen saman, og i samspel med brukarane, om å utvikle meir brukartilpassa tenester innan sysselsetting og kvalifisering, og oppvekst og utdanning. I nærmiljøarbeidet i områdesatsingane driv kommunane arbeidet gjennom tett medverknad og involvering med befolkninga.
Kan helseministeren bekrefte at også mennesker med nedsatt funksjonsevne, inkludert barn og deres familier, med mer eller mindre omfattende behov for bistand i hverdagen for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier, også skal kunne velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform?
Til Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Kan helseministeren bekrefte at også mennesker med nedsatt funksjonsevne, inkludert barn og deres familier, med mer eller mindre omfattende behov for bistand i hverdagen for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier, også skal kunne velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform?
Begrunnelse
Helsepersonellkommisjonen skriver i sin NOU (2023:4 Tid for handling) at det fra et «personellperspektiv kan være mer hensiktsmessig å yte tjenester til disse pasientene og brukerne i omsorgsboliger eller andre større enheter som gir mulighet til bedre ressursutnyttelse».
I meld. St. 8 (2022-2023) ser regjeringen med bekymring på samlokalisering og mener dette «kan bidra til ytterlegare institusjonalisering når tenestene den enkelte får, er knytte til bustaden heller enn til den enkelte som bur der. Ei slik organisering kan skape administrerte liv og liten grad av sjølvråderett i kvardagen», samtidig som regjeringen, i motsetning til denne bekymringen, i samme melding også vil «få til eit betre samarbeid gjennom samlokalisering».
Artikkel 19 i CRPD er tydelig på at mennesker med nedsatt funksjonsevne har «anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform», og at de skal ha «tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem» og «den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering»
Det helsepersonellkommisjonen skriver fremstår i motstrid mot CRPD som Norge har forpliktet seg til å følge, og det kan synes som om CRPD ikke er lagt til grunn for deres vurderinger. Signalene fra regjeringen om samlokalisering fremstår uklare.
På denne bakgrunn er det behov for avklaring fra regjeringen.
Svar fra Ingvild Kjerkol · 21.02.2023
Personer med funksjonsnedsettelser skal kunne velge hvor de vil bo, og jeg vil understreke at regjeringen vil at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de bor. Dette er slik det følger av Meld. St. 8 (2022–2023) og den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken «Alle trenger et trygt hjem (2021–2024)».
I begrunnelsen viser representanten Bruncand Ellingsen til forslag fra Helsepersonell-kommisjonens rapport (NOU 2023:4) som signaler fra regjeringen. Jeg vil derfor tydeliggjøre at forslagene i kommisjonens rapport står for utvalgets regning og utvalget har bestått av uavhengige medlemmer. Rapporten er nå sendt på høring og jeg vil sammen med mine kollegaer ta stilling til hvordan den skal følges opp.
Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013 og er dermed forpliktet til å følge konvensjonens bestemmelser, herunder artikkel 19 om retten til å velge bosted og å ikke måtte bo i en bestemt boform.
Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Vi har for eksempel sørget for at flere kan gå fra leie til eie med startlån, ved at Husbankens låneramme er økt med 2 milliarder kroner siden vi tiltrådte. Jeg kan også opplyse om at Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Der vil etablering i boligmarkedet være et sentralt tema.
Hva er statsrådens vurdering av det økende omfanget av aksjetilbakekjøp som et mer skattegunstig alternativ til utbytte for mange aksjonærer, og mener statsråden dette utgjør et hull i skattesystemet som bør tettes?
Til Trygve Slagsvold Vedum, finansministeren
Spørsmålet
Hva er statsrådens vurdering av det økende omfanget av aksjetilbakekjøp som et mer skattegunstig alternativ til utbytte for mange aksjonærer, og mener statsråden dette utgjør et hull i skattesystemet som bør tettes?
Begrunnelse
Tilbakekjøp av aksjer øker i omfang. Det er et fleksibelt virkemiddel for selskapene og skattegunstig for aksjonærene. Utviklingen kan ha negative konsekvenser for skattegrunnlaget. Det er også problematisk i et næringspolitisk perspektiv, særlig i den kapitalintensive grønne omstillingen vi skal gjennom. Det er fordi selskapene får incentiver til å investere kapital i sin egen lønnsomhet på børsen, og ikke den faktisk virksomheten herunder arbeidsplasser og omstilling. Derfor har Biden-administrasjonen i USA innført en skatt på akskjetilbakekjøp som en del av sin Inflation Reduction Act, som president Biden, i sin «state of the union»-tale, annonserte skal trappes videre opp.
Svar fra Trygve Slagsvold Vedum · 15.02.2023
Selskapers tilbakekjøp av aksjer vil normalt øke markedsverdien på de resterende aksjene og dermed gi økte latente gevinster for eksisterende aksjonærer. I mange land vil en slik økt latent gevinst være skattemessig gunstig fordi den effektive beskatningen av gevinster er lavere enn den effektive skatten på utbytter, slik som for eksempel i USA. Det gjelder særlig hvis gevinsten realiseres etter 1 års eierskap eller mer.
For norske aksjonærer er det ikke slik. For det første er den formelle skattesatsen den samme på utbytter og gevinster. For det andre bidrar skjermingsfradraget i beskatningen av aksjeinntekter (aksjonærmodellen) til at den effektive beskatningen i prinsippet ikke blir påvirket av tidspunktet for når gevinsten realiseres, jf. blant annet omtale i pkt. 8.5 i NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Det er derfor ikke skattemessig gunstigere for norske aksjonærer at selskaper velger å kjøpe tilbake aksjer sammenlignet med at selskapet velger å dele ut utbytte.
For personlige utenlandske aksjonærer er det slik at utbytter fra norske selskaper ilegges kildeskatt, som regel på 15 pst., mens gevinster ikke ilegges kildeskatt. I disse tilfellene vil det være en skattemessig forskjell på om selskapet deler ut utbytte eller kjøper tilbake aksjer. For utenlandske selskapsaksjonærer innenfor EØS vil fritaksmetoden gjelde for utbytter. De skattemessige motivene for et norsk selskap til å velge tilbakekjøp av aksjer er dermed begrenset til utenlandske personlige aksjonærer eller selskapsaksjonærer utenfor EØS.
Slik har Cato stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Cato møtte som vararepresentant da 19 av dem ble vedtatt: stemte for 11, mot 3 og er registrert som ikke til stede ved 5.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Lov om forebygging og reduksjon av matsvinnLov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven)Endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av nye SIS-forordninger mv.)Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo/NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024Endringer i utlendingsloven mv.Endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter (tilpasning til kommuneloven)Endringar i straffegjennomføringsloven (tilsynsråd for kriminalomsorga)Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak)Endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.)Vis 9 lovsaker til
Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.)Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)Lov om låneformidling (låneformidlingsloven)Endringar i havenergilova (utlysing og tildeling av areal)Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner)Endringer i allmenngjøringsloven (adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt)Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid)Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering)Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 108 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. | Mot | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 5 på vegne av FrP og H. | Mot | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 6 på vegne av FrP og H. | Mot | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. | For | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Næringskomiteen | Forslag nr. 14 på vegne av SV og R. | For | FORKASTET |
| 29.01.2026 | Næringsministerens handelspolitiske redegjørelse | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og MDG. | Mot | VEDTATT |
| 29.01.2026 | Næringsministerens handelspolitiske redegjørelse | Redegjørelsen | Ikke til stede | VEDTATT |
| 27.01.2026 | Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild Utenriks- og forsvarskomiteen | Romertall I, punkt 1 | Mot | VEDTATT |
| 27.01.2026 | Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild Utenriks- og forsvarskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp og KrF. | For | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 1972Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.