Ingjerd Schie Schou

Svar fra forsvarsministeren · 30.05.2025

Gjennom RNB informerte regjeringen Stortinget om at et midlertidig luftoperasjonssenter skal etableres på Forsvarets base Bodø som inkluderer eiendomsmasse Forsvaret har rettigheter til på Avinors nye lufthavnareal i Bodø. NATO har kort tidsfrist for oppnåelse av operativ evne for CAOC i Norge. Forsvarets base Bodø var det eneste alternativet som har tilgjengelige fasiliteter som kan oppfylle NATOs krav og samtidig kan være operativ innenfor NATOs tidsfrister. Det midlertidige luftoperasjonssenteret planlegges etablert gjennom tilpasninger og oppgraderinger på eiendomsmasse som Forsvaret allerede disponerer innenfor base Bodø. Dette skjer i tett dialog med Avinor for å unngå unødvendige forsinkelser og ytterligere kostnader for lufthavnprosjektet som følge av Forsvarets tilstedeværelse i anleggsperioden.

Det permanente luftoperasjonssenteret vil etableres på Reitan og ikke på base Bodø, og vil således ikke påvirke utbyggingen av lufthavnen.

Svar fra forsvarsministeren · 30.05.2025

I langtidsplanen ble det redegjort for at det vil være ønskelig å etablere et felles luftoperasjonssenter (CAOC) for regionen som Norge tar ansvaret for. På dette tidspunktet var ikke den konkrete innretningen eller ambisjonsnivået for dette etablert i NATO. Det var heller ikke avklart at dette skulle legges til Norge. Etter helhetlige vurderinger har regjeringen besluttet at Reitan skal tilbys til NATO som lokalisering for det permanente luftoperasjonssenteret.

Den totale investeringskostnaden på Reitan er foreløpig anslått til mellom 6,7 og 9,4 mrd. kroner. Dette er tidlige estimater av kostnadene. NATO vil i løpet av høsten utarbeide en implementeringsplan for CAOC med mer detaljerte krav, som vil gi føringer for forprosjektet. Forprosjektet vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring før regjeringen vil legge frem forslag til investeringsbeslutning for Stortinget.

Svar fra statsministeren · 26.05.2025

Koronapandemien var en svært alvorlig global helsekrise. Alle sektorer, alle regioner, alle kommuner og alle enkeltmennesker i Norge ble berørt av koronapandemien. Koronakommisjonens rapporter del 1 og 2, samt Koronautvalgets vurdering var at norske myndigheter samlet sett håndterte covid-19-pandemien på en god måte.

Koronakommisjonen og Koronautvalget mente også at det var riktig å møte pandemien med tidlig respons og kraftfulle tiltak, av hensyn til liv og helse og for å unngå at helsetjenestene ble overbelastet.

Koronautvalget skriver i NOU 2023:16 at «I vår evaluering har vi fokusert på momenter og anbefalinger som kan være relevant for ulike typer samfunnskriser, med særlig oppmerksomhet på helsekriser og pandemier». Det jobbes med oppfølging av Koronautvalgets anbefalinger i de ulike sektorene, imidlertid har fokuset i NOU 2023:16 vært på helsekriser og pandemier. Jeg vil derfor på vegne av statsministeren svare på stortingsrepresentant Ingjerd Schie Schous spørsmål.

Jeg vil innledningsvis vise til «Innst. 151 S (2024–2025) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse av helse- og omsorgsministeren og justis- og beredskapsministeren om en samlet gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien» og Stortingets påfølgende debatt om saken 29. april i år.

Helse- og omsorgstjenesten var i stand til å håndtere koronapandemien på en god måte. Koronautvalget peker likevel på behov for ytterligere å styrke fleksibiliteten og omstillingsevnen i møte med større kriser. Videre peker Koronautvalget på at Norge samlet sett har et godt planverk for å håndtere kortvarige eller akutte kriser og krisesituasjoner, men at planverket ikke er like godt tilpasset langvarige samfunnskriser som koronapandemien var et eksempel på.

I Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig, presenterte regjeringen den politiske og strategiske retningen for norsk helseberedskap. I meldingen er det fire hovedgrep. For det første omorganisering av den sentrale helseforvaltningen og etablering av en ny modell for helseberedskap, hvor departementet tar en mer aktiv strategisk rolle i det systematiske arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, planverk og øvelser for å gjøre helse- og omsorgssektoren best mulig forberedt til å møte hendelser i hele krisespekteret. For det andre legges det til rette for å øke helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. For det tredje styrkes samvirket på tvers av sektorer, samarbeidet med næringslivet og samarbeidet med frivillig sektor. For det fjerde styrkes det internasjonale helseberedskapssamarbeidet. Motstandsdyktige samfunn settes i økende grad på dagsordenen i Europa og globalt. Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er av strategisk viktighet for å gjøre Norge rustet til å møte fremtidige kriser.

Norge samarbeider tett med de andre nordiske landene om helseberedskap. Nordisk helseberedskapsavtale regulerer det Nordiske beredskapssamarbeidet. Etter Nordisk helseberedskapsavtale plikter de nordiske landene å yte hverandre gjensidig assistanse i en krisesituasjon, informere og konsultere hverandre om tiltak som blir iverksatt i krisesituasjoner, fremme samarbeid ved å fjerne hindringer i nasjonale regelverk mv. og samarbeide om erfaringsutveksling og kompetanseheving.

I helseberedskapsmeldingen slo regjeringen fast at Norge ikke har noe ansvarlig alternativ til å knytte seg til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Det foreligger i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet Norge tett med EU, men selv om Norge er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet – blant annet i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Regjeringen har derfor besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig og er i dialog med EU om en folkerettslig avtale som skal sikre slik tilgang.

I NOU 2022:5 pekes det på utfordringer med forsyningssikkerhet og at myndighetene må rette større oppmerksomhet mot sårbarheter ved Norges internasjonale forsyningslinjer. Regjeringen har fulgt opp utfordringer med forsyningssikkerhet for medisinske produkter ved å etablere Direktoratet for medisinske produkter. Direktoratet er fagmyndighet for legemidler og medisinsk utstyr. Dette inkluderer ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap, tilsyn og overvåking, informasjon og veiledning og internasjonalt samarbeid.

I første fase av koronapandemien manglet det beredskapslagre for smittevernutstyr. Sykehusene og kommunene hadde små lagre, og det ble behov for å rasjonere bruken av utstyr. Koronakommisjonen anbefaler i NOU 2022:5 å etablere et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr for å styrke den framtidige pandemiberedskapen. Dette ble fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2024 fikk i oppdrag å ta ansvaret for et permanent nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Ansvaret omfatter eierskap til varebeholdning, innkjøp, rullering, organisering, drift og forvaltning av beredskapslageret. Beredskapslageret skal i hovedsak tilsvare et volum på om lag seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under covid-19-pandemien.

Regjeringen har som mål at Norge skal ha en intensivberedskap som takler naturlige variasjoner, slik at sykehusene raskt kan skalere opp kapasiteten under større kriser. Intensivplasser er svært ressurskrevende, og behovet for antall intensivplasser vil variere. Derfor er det viktig med fleksibilitet slik at kapasiteten til enhver tid kan tilpasses det reelle behovet.

De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å øke intensivkapasiteten og styrke intensivberedskapen. For å følge med på utviklingen rapporterer helseregionene nå årlig på den totale overvåknings- og intensivkapasiteten ved ordinær drift og på beredskapskapasitet. Helseregionene har også laget planer for økning av kapasiteten på kort sikt og lengre sikt.

Intensivsykepleiere er den viktigste faktoren for å kunne bemanne intensivsenger og dermed ha en tilstrekkelig intensivkapasitet. Bevilgningene til utdanningsstillinger i sykehusene for intensivsykepleie og andre spesialsykepleiere er derfor økt og antall utdanningsstillinger i intensivsykepleie er mer enn doblet sammenlignet med 2020.

Regjeringen har videre lagt frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan hvor løsninger for å styrke vår felles helse- og omsorgstjeneste samles. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste er en forutsetning for at samfunnet skal være forberedt på fremtidige pandemier og andre kriser. Samarbeid mellom kommuner og sykehus er en sentral del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen har også lagt om finansieringen av sykehus, herunder styrket basisfinansieringen og styrket låneordningen for sykehusbygg. Omleggingen gjør det enklere for sykehusene å prioritere beredskapsarbeid.

I NOU 2023:16 skriver utvalget «For å styrke Norges evne til å håndtere fremtidige pandemier vurderer utvalget at regjeringen bør videreføre og styrke vårt internasjonale engasjement, herunder inngå avtaler som styrker forsyningssikkerheten av varer, utstyr og tjenester». Videre skriver koronautvalget at «Norske myndigheter bør derfor styrke arbeidet for å sikre våre forsyningslinjer for kritiske varer og tjenester gjennom internasjonalt samarbeid».

Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for Norges forsyningssikkerhet. Vi er avhengig av at internasjonal varehandel ikke stanses eller begrenses betydelig. Dette gjelder ikke bare mat og nødvendige forbruksvarer, men også legemidler og medisinsk utstyr. Nasjonal kapasitet og nasjonale beredskapslagre er viktig, men det vil ikke alene være tilstrekkelig i langvarige kriser.

For næringslivet vil evnen til å fungere i krise, og statens tilrettelegging for dette, ha et bredere fokus enn pandemi isolert. Et fortsatt tett og nært samarbeid med næringslivet i kontekst av totalberedskapen og totalforsvaret er avgjørende. Næringslivets evne og robusthet til å møte kriser, uavhengig av årsak, er det jobbet kontinuerlig med siden pandemien og invasjonen av Ukraina. Det er gjennomført tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sårbarheter og avhengigheter i globale forsyningslinjer og bedre utnyttelse av nasjonale ressurser og kapasiteter.

Regjeringen har videre gitt Nærings- og fiskeridepartementets ansvaret for å koordinere departementenes arbeid med forsyningssikkerhet, for å sikre bedre oversikt og robusthet i kritiske verdikjeder, at vi planlegger for det samme og at forsyningsberedskapen henger sammen på tvers.

Regjeringens arbeid med bilaterale frihandelsavtaler er med på styrke Norges forsyningssikkerhet ved å sikre forutsigbar handel med partnerland, og flere ulike kilder for import av nødvendig for varer og tjenester, og markeder for norsk eksport. Norge har en forsyningssamarbeidsavtale med Finland, og søker tilsvarende samarbeid med andre land. Norge deltar videre aktivt i samarbeid om forsyning gjennom EU, NATO og Nordisk ministerråd.

Pandemien har vist betydningen av et regelverk som har hjemler for å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen. Hovedinntrykket fra Koronakommisjonen og Koronautvalget er at vi i all hovedsak har et regelverk som har fungert godt. Det pekes imidlertid på behov for tydeliggjøringer og endringer.

Koronautvalget (NOU 2023:16) trekker blant annet frem at «Det er utvalgets vurdering at Norge hadde et godt rettslig rammeverk for å håndtere pandemien i den første akutte fasen. Samtidig er det behov for å endre enkelte deler av lovgivningen og planverket med sikte på håndtering av langvarige kriser». Det var et mål at barn og unge skulle ha så lav tiltaksbyrde som mulig og at man måtte avdempe de negative konsekvensene for barn og unge. Koronautvalget mener likevel at barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde. Utvalget anbefaler videre at «Myndighetene bør sørge for at hensynet til barn og unge gjennomgående tas inn som en del av beslutningsgrunnlaget for tiltak i kriser».

Strenge smitteverntiltak i barnehager, skoler og på fritidsarenaer, var en stor belastning for barn og unge. Erfaringene fra pandemien og kunnskapen vi har fått om negative konsekvenser, gjør at vi må vurdere tiltak som rammer barn og unge annerledes.

Pandemien hadde også til betydelige psykososiale konsekvenser også for andre grupper i befolkningen. Mange eldre opplevde sosial isolasjon i én eller flere perioder. Også her må vi vurdere tiltak annerledes ved neste pandemi.

Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse ble lagt frem i 2023. Her la vi frem en forpliktende opptrapping for psykisk helsearbeid de neste ti årene, med blant annet etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse i alle kommuner. Regjeringen har fulgt opp planen i de årlige budsjettene.

I forlengelsen av erfaringene fra pandemien og anbefalinger fra Koronakommisjonen og Koronautvalget ble det igangsatt et arbeid med bedre bruk av kunnskap i kriser. Arbeidet har vært ledet av Kunnskapsdepartementet, og har hatt deltakelse fra en rekke departement og etater. Arbeidet baseres blant annet på erkjennelsen av at håndtering av kriser bl.a. krever innhenting av nye data og statistikk, rask tilgang til og bruk av eksisterende data, mulighet for deling og kobling av data. Kunnskap om hvordan ulike kriser og tiltak vil kunne påvirke barn og unge står sentralt i arbeidet.

I tråd med foreslåtte tiltak i NOU 2021:6 og videre i NOU 2022:5 ble det bevilget midler i flere runder til tiltak i kommunene for at barn og unge skal kunne ta igjen tapt sosial og faglig læring. Kunnskapen vi har tyder på at pandemien rammet ulikt både geografisk og for ulike elevgrupper, og det er derfor viktig at beslutninger om videre oppfølging og tiltak fattes lokalt og nærmest mulig elevene. Det arbeides fra Kunnskapsdepartementet og direktoratene i ordinære linjer med håndtering av flere utviklingstrekk som kan være pandemirelatert, som eksempelvis økt fravær, skolemiljøproblematikk, svakere faglig progresjon og tegn på dårligere psykisk helse blant barn og unge. Flere av disse spørsmålene ble fulgt opp i Meld. S 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. Fremover vil det være vanskelig å isolere hvilke utfordringer som er konsekvenser av pandemien, og hva som skyldes andre årsaker.

Både Koronakommisjonen og Koronautvalget pekte på behov for oppdatert planverk for alle sektorer. I revidert utgave av Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor (april 2025) fremkommer det krav til at virksomhetene i utdanningssektoren skal ha oppdatert planverk: «Virksomhetene skal som en del av beredskapsplanen utarbeide en kontinuitetsplan for å opprettholde kritiske funksjoner ved høyt personellfravær, uavhengig av årsak. Pandemi vurderes som et høyst relevant scenario som kan ramme kunnskapssektoren hardt. Det må tas høyde for dette i den enkelte virksomhet ved å utarbeide en egen pandemiplan som utfyller beredskapsplanen.

I Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap, har regjeringen vært tydelig på at det skal tas spesielt hensyn til barn og unge ved vurdering av tiltak ved kriser og at det skal gjennomføres barns-beste-vurdering. Det skal også legges til rette for medvirkning. Videre påpeker vi at det er behov for mer kunnskap om hvordan ulike tiltak påvirker barn og unge, slik som trygghet, mulighet for sosial kontakt og læring. Innenfor helse- og omsorgstjenesten er barns rett til medvirkning og informasjon, og regulering av barns rett til å kunne samtykke til helsehjelp, tydelig nedfelt i lov- og forskriftsverk. Hensynet til barn er også presisert i oppdatert veileder til utredningsinstruksen.

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått endringer i folkehelseloven, jf. Prop. 82 L (2024–2025) Endringer i folkehelseloven m.m. Erfaringene fra pandemien viser viktigheten av å se på smittevern som del av det tverrsektorielle kommunale arbeidet med å beskytte og fremme befolkningens helse. Et mål med revisjonen er å løfte betydningen av sammenhengen mellom smittevern, beredskap og det generelle folkehelsearbeidet, og hvordan man kan jobbe mer forebyggende. Dette omfatter også å vurdere og vektlegge barnas beste i planer og tiltak.

I tråd med Stortingets ønske har regjeringen igangsatt en bred og helhetlig revisjon av lovverket knyttet til smittevern og helseberedskap. Revisjonen omfatter primært smittevernloven og helseberedskapsloven, men også beredskapsrelevante bestemmelser i annet lovverk blir vurdert. Regjeringen er i ferd med å sluttføre regelverksrevisjonen. Arbeidet er svært omfattende, og det har derfor tatt noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det har også vært nødvendig å se dette arbeidet i sammenheng med andre pågående arbeid, blant annet lovproposisjonen om endringer i sivilbeskyttelsesloven, jf. Prop. 11 L (2024-2025) Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) og regjeringens stortingsmelding om totalberedskap. Arbeidet vil også sees i sammenheng med kontroll- og konstitusjonskomiteens vurderinger og forslag i Innst. 151 S (2024–2025) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse av helse- og omsorgsministeren og justis- og beredskapsministeren om en samlet gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien, samt Stortingets vedtak i den saken.

Høringsnotatene vil bli sendt på bred høring med lang høringsfrist. Det er et omfattende arbeid og høringsinstansene må få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i de mange problemstillinger som dette regelverket rommer.

I Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen, jf. Innst. 242 S (2024-2025), fremmer regjeringen en rekke tiltak for å videreutvikle samfunnets motstandskraft og gjøre oss bedre forberedt på krise og krig.

Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved alle større kriser. Erfaringen med kriseledelse fra pandemien og andre alvorlige hendelser, gir Justis- og beredskapsdepartementet godt grunnlag for å ivareta ansvaret. Samtidig skal andre departement fokusere på å ivareta eget sektoransvar i kriser.

Samhandling med private aktører og frivillige styrkes og formaliseres. De skal være delta i beredskapsråd som skal ledes av departementer med ansvar for kritiske samfunnsområder. Rådene skal blant annet benyttes til utarbeidelse av tilstandsvurderinger som skal gi regjeringen bedre grunnlag for tverrsektorielle vurderinger og prioriteringer i beredskapsarbeidet.

Regjeringen vil videre utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap. Langtidsplanen vil forsterke koblingen mellom risikovurderinger og tiltak. Arbeidet med langtidsplanen starter i 2025 gjennom etableringen av rådsstrukturen (beredskapsrådene).

Regjeringen styrker hjemmelsgrunnlaget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og til Krisestøtteenheten slik disse at kan få inn den informasjon de trenger for å ivareta sine samordningsroller under kriser. Videre arbeider regjeringen med ny lov om grunnsikring av virksomheter som er viktige for at samfunnet fungerer, i fred, krise og krig.

Sivilforsvaret er statens viktigste sivile forsterkningsressurs, og bidro med viktige oppgaver under pandemien. Sivilforsvaret kan støtte nødetatene ved større ulykker og naturkatastrofer og beskytte sivilbefolkningen ved krigshandlinger. Regjeringen vil øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8 000 til 12 000 over en åtteårsperiode.

Den neste store krisen kan være en annen type krise enn en pandemi. Tiltak i Totalberedskapsmeldingen vil bedre samfunnets evne til å kunne forebygge og håndtere alvorlige hendelser. Det gjelder f.eks. styrking av arbeidet mot sammensatte trusler, etablering av en cyberberedskapsordning, styrking av arbeidet med forsyningssikkerhet, styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og styrking av nasjonal matsikkerhet. Alle disse tiltakene arbeides det med i oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen.

Svar fra utviklingsministeren · 19.03.2025

Regjeringen er svært bekymret over opptrappingen i konflikten i Øst-Kongo og de lidelsene som sivilbefolkningen blir utsatt for som følge av kamphandlingene. Vi er også bekymret for at konflikten skal eskalere ytterligere til en regional konflikt. Det pågår viktig arbeid i regionen for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Både Angola, East African Community (EAC), Southern African Development Community (SADC) og Den afrikanske union er involvert i dette arbeidet. Norge støtter opp om de afrikanske fredsprosessene.

Det er et hovedanliggende for regjeringen å forsvare folkeretten uansett hvem som bryter den. Derfor har Norge vært tydelig i sin fordømmelse av M23s offensiver og Rwandas støtte til M23. Vi har understreket at DR Kongos suverenitet og territorielle integritet må respekteres, og at rwandiske soldater på kongolesisk jord er et brudd på FN-pakten. Vi bruker de arenaer vi har, både internasjonalt og i bilaterale møter med Rwanda, for å fremme dette budskapet.

Frys av bistandssamarbeidet er noe som vi, i likhet med andre likesinnede land, vurderer fortløpende. Så langt har Storbritannia, Tyskland og Canada besluttet å fryse deler av sin bistand.

For Norges vedkommende er bistandssamarbeidet med Rwanda svært begrenset. Det ble i 2024 utbetalt 21,3 millioner kroner i øremerket bistand til Rwanda. Mesteparten av denne støtten gikk til helse, utdanning og utvikling av godt styresett. For 2025 er det planlagt innsats for 16,6 millioner kroner, til institusjonssamarbeid innenfor helse, utdanning og godt styresett. Støtten blir kanalisert gjennom norske aktører.

Svar fra samferdselsministeren · 12.03.2025

Jeg er godt kjent med utfordringene i Borg havn, og jeg deler stortingsrepresentantens utålmodighet med å finne løsninger som sikrer god fremkommelighet for sjøtransporten inn til havnen. Gjennomføringen av prosjektet er derfor også prioritert i Nasjonal transportplan 2025-2036.

Borg havn er en av de sentrale trafikkhavnene i Oslofjorden, og det er behov for å utbedre innseilingen av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet for de største fartøyene som skal anløpe. Det er videre behov for større manøvreringsareal inne i havnen, og dette gjelder generelt for alle typer skip.

I 2024 gjennomførte Kystverket en anbudskonkurranse, der de mottok to tilbud fra anerkjente aktører. Begge tilbudene hadde en kostnadsramme på over 1 mrd. kroner, som overstiger terskelverdien fastsatt i statens prosjektmodell for gjennomføring av store investerings-prosjekter. Kostnadene for prosjektet utløser dermed krav om ekstern kvalitetssikring. Anbudskonkurransen ble følgelig avlyst og gjennomføringen av prosjektet utsatt.

Stortingsrepresentanten spør om hva jeg vil gjøre for å fremskynde mudring av seilingsleden inn til Borg havn. Prosjektet består av mudring av farled, utdyping av snuplass og etablering av nye seilingsmerker tilpasset dagens standarder. Jeg kan bekrefte at det har blitt vurdert om det er mulig å fremskynde noen av tiltakene i prosjektet, for å redusere ulempene for skip som skal anløpe havnen. Min konklusjon er at dette ikke kan gjøres uten å bryte med kravene fastsatt i statens prosjektmodell. Formålet med statens prosjektmodell og den eksterne kvalitetssikringen er å sikre et godt beslutningsgrunnlag for å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytteeffektene i planlegging og gjennomføring av prosjektene. På denne måten sikrer vi mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

På denne bakgrunn har jeg bedt om at det settes i gang en ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Kvalitetssikringen vil bli gjennomført i løpet av sommeren. I etterkant vil regjeringen legge frem et forslag om kostnadsramme for Stortinget.

Svar fra utviklingsministeren · 14.02.2025

Norge er fortsatt en betydelig aktør for global helse og utdanning. Det skal vi være, fordi helse og utdanning er hjørnesteiner i et samfunn, avgjørende for velferd og en utvikling som favner alle.

Når bevilgningene til global helse og utdanning er gått noe ned, er det blant annet fordi andre viktige innsatser er kommet til. Økningen på bistandsbudsjettet har i stor grad gått til den store og stadig økende innsatsen overfor Ukraina etter Russlands angrepskrig. Helsebistanden økte dessuten under covid-19-pandemien, til et høyere nivå enn det som har vært vanlig, fordi pandemien nødvendiggjorde større bevilgninger til global helse. Utdanningsstøtten fordeler seg på en rekke kapitler og poster på statsbudsjettet. Norge skal fortsatt ha et tydelig avtrykk innen utdanning. Det legges opp til at det vil bli gitt betydelig støtte til utdanning også i 2025 fra ulike budsjettposter der utdanning er prioritert.

For Norge er det sentralt å støtte opp om utviklingslands egne politiske prioriteringer for å nå bærekraftsmålene. Bærekraftsmålet om å avskaffe sult er det eneste som har gått i feil retning gjennom et helt tiår. For regjeringen er matsikkerhet og kampen mot sult en av hovedprioritetene i utviklingspolitikken. Selvsagt ikke alene, men i tillegg til andre prioriterte områder hvor vi vet at Norge kan utgjøre en forskjell. Innen matsikkerhet støtter vi ikke bare småskala landbruk, men også skolemat og ernæringstiltak. Samspillet mellom helse, utdanning og matsikkerhet er sentralt. Resultater oppnås best ved å se innsats på tvers av sektorer i sammenheng, ikke ved å sette ulike sektorer opp mot hverandre.

Finansieringssituasjonen internasjonalt er svært krevende, og det fordrer tøffe prioriteringer og at vi ser innsatsen vår i sammenheng. Vi vil komme tilbake til innretningen av bistanden i kommende budsjetter.

Svar fra energiministeren · 11.02.2025

Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris».

«Norgespris» vil være et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å etablere ordningen med bindingstid, og ett år kan være en naturlig tidsramme. Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar vil regjeringen imidlertid komme tilbake med nærmere detaljer om innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen trer i kraft fra 1. oktober 2025.

Svar fra energiministeren · 11.02.2025

«Norgespris» er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse, men på samme måte som strømstønadsordningen en statlig finansieringsordning. Ordningen med Norgespris vil reguleres og finansieres av staten. Husholdningene må fremdeles ha en strømavtale med et strømsalgselskap. En mulig løsning vi vurderer er om nettselskapene kan administrere ordningen, på samme måte som strømstønadsordningen. Dette vil vi komme tilbake til når lovforslaget skal på høring i løpet av våren.

Svar fra finansministeren · 11.12.2024

Skatteloven § 6-50 om rett til fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner inneholder en bestemmelse i fjerde ledd om at organisasjoner som aktivt støtter eller medvirker til handlinger i strid med vedtak fra FNs sikkerhetsråd, kan utelukkes fra gavefradragsordningen. Myndigheten til å utelukke enkeltorganisasjoner er gitt til Finansdepartementet.

Finansdepartementet har i ulike sammenhenger plikt til å påse at departementets etater følger norske folkerettslige forpliktelser. Det mest påtakelige de senere år har vært gjennomføringen av sanksjonsregelverket mot Russland. Når det gjelder gavefradragsordningen etter skatteloven § 6-50 spesielt, har Finansdepartementet en lovpålagt og løpende plikt til å påse at det ikke er organisasjoner i gavefradragsordningen som støtter eller medvirker til handlinger i strid med vedtak fra FNs sikkerhetsråd. Finansdepartementets oppdrag til Skattedirektoratet 24. oktober 2024 om å gjennomgå listen over godkjente organisasjoner for gavefradrag må ses i lys av dette. Skattedirektoratet har initiert en gjennomgang ved å be om informasjon fra enkelte organisasjoner.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.11.2024

Som det fremgår av bl.a. Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard er statlig kontroll med boliger et viktig virkemiddel for å bidra til å utvikle Longyearbyen i samsvar med målene i svalbardpolitikken. Regjeringen ønsker at Longyearbyen lokalstyres boliger overføres til Statsbygg.

Det er lagt til grunn at en ev. overføring av boliger fra Longyearbyen lokalstyre til Statsbygg skal være provenynøytral, og at Longyearbyen lokalstyre kompenseres for det økte kapitalelementet ved en innlemming i Statsbygg husleieordning. I tillegg er det lagt opp til egen avtale for å håndtere vedlikeholdsetterslepet på dagens boligmasse.

Når det gjelder spørsmålet om økte kostnader til boliger for Longyearbyen lokalstyre i fremtiden, så vil jeg understreke at det ikke er en ev. overføring av boligene fra Longyearbyen lokalstyre til Statsbygg som vil føre til økte kostnader for lokalstyret. I artikkelen i Svalbardposten som representanten viser til står det også at om boligene ikke blir overført til Statsbygg, så anslår lokalstyret at utgiftene blir enda høyere fordi det ellers vil måtte tilkomme betydelige utgifter til vedlikehold og rehabilitering av byggene i lokalstyrets egen regi.

Slik jeg ser det vil det at Longyearbyen lokalstyre går over til å bli leietakere skape et forutsigbart økonomisk grunnlag for lokalstyrets virksomhet. Statsbygg vil etter kjøpet av boligene fra lokalstyret overta ansvaret for verdibevarende vedlikehold og utvikling av boligmassen i framtiden. Statsbygg utarbeider planer for transformasjon og nybygging. Nye energieffektive boliger vil kunne bidra til reduksjon av energiforbruket, og til energibalansen.

Statsbygg forvalter i dag mer enn 280 boliger i boligpoolen for offentlige virksomheter i Longyearbyen. Etter et salg av boligene til Statsbygg vil lokalstyret få tilgang til flere og bedre boliger, og dermed få tilgang til boliger som passer lokalstyrets behov til enhver tid. Statsbygg vil overta ansvaret for å forvalte de leieavtalene som lokalstyret har i markedet i dag.

En overføring av Longyearbyen lokalstyres boliger til Statsbygg vil derfor etter mitt skjønn være positivt for Longyearbyen.

Svar fra samferdselsministeren · 23.08.2024

Utviklingen av de grensekryssende jernbaneforbindelsene mellom Norge og Sverige er en viktig prioritering for regjeringen. Jeg er derfor glad for å se den politiske viljen på både svensk og norsk side til å videreutvikle jernbaneforbindelsene mellom våre to land. I Nasjonal transportplan (2025–2036) har regjeringen prioritert utbygging av dobbeltspor mellom Råde og Fredrikstad (Seut) samt tiltak på Fredrikstad stasjon. Dette vil gi en vesentlig forbedring av infrastrukturen på strekningen og legge til rette for et bedre grensekryssende togtilbud. Jeg vil samtidig nevne at Høyre, under behandlingen av planen, har foreslått å nedprioritere denne strekningen.

Mulighetsstudien om strekningen Oslo–Göteborg viser at det er behov for bedre koordinering av tiltak på svensk og norsk side for å realisere vesentlige forbedringer i togtilbudet mellom Oslo og Göteborg. Derfor har regjeringen bedt Jernbanedirektoratet om å samarbeide tett med Trafikverket for å videreutvikle både tilbud og infrastruktur på de grensekryssende strekningene. Et samarbeidsforum for grensekryssende jernbane er allerede etablert, og det har vært avholdt flere møter.

Videre har regjeringen i supplerende tildelingsbrev nr. 6 (2024) igangsatt en studie av togets rolle for langdistanse reiser og en godsutredning for transport av gods og varer. Begge disse utredningene vil omfatte de grensekryssende jernbaneforbindelsene. Når det gjelder videre oppfølging av mulighetsstudien Oslo–Göteborg, er denne nå til behandling i departementet.

Svar fra utenriksministeren · 05.07.2024

Russlands pågående angrepskrig mot Ukraina har dramatiske konsekvenser for sivilbefolkningen. Ifølge Unicef har Russland systematisk deportert flere tusen ukrainske barn til Russland og Belarus. Jeg viser også til mine innlegg i interpellasjonsdebatten i februar om samme tema, jf. interpellasjon nr. 19 (2023–2024).

Innsats for ukrainske barn ulovlig ført ut av sitt hjemland, er fortsatt høyt prioritert av regjeringen.

Beskyttelse av barn er en sentral del av Norges humanitære politikk og prioriteres høyt i samarbeidet med Ukraina. Norge støtter initiativer som bidrar til trygg retur og mottak for barn som er ofre for tvungen forflytting og deportasjon. Vi gir støtte til gjenoppretting av familieforbindelser og andre varige omsorgsløsninger for barn uten verge eller omsorgspersoner.

Ukraina har nedsatt ti arbeidsgrupper under sin fredsformel, der Norge blant annet leder arbeidsgruppe 4 for retur av deporterte barn, sivile fanger og krigsfanger, sammen med Ukraina og Canada.

Under toppmøtet om Ukrainas fredsformel i Sveits 16. juni ble statsminister Støre bedt av Ukraina om å lede sesjonen om bortførte barn. Statsministeren annonserte også at Norge gir ytterligere 50 millioner kroner i støtte til dette arbeidet. 20 millioner kroner går til FNs barnefond UNICEF. Norge har allerede øremerket 30 millioner kroner via UNICEF for arbeidet med reintegrering av barn som har vært deportert og kommet tilbake til Ukraina. Videre økte vi støtten med 30 millioner kroner til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). ICRC har et viktig mandat til å ha kontakt på begge sider av frontlinjen for å sikre etterlevelse av humanitærretten, herunder om barn som er forsvunnet og gjenoppretting av familieforbindelser.

Gjennom arbeidsgruppe 4 samarbeider Norge svært tett med det ukrainske parlamentets menneskerettighetsombud. Samtidig arbeider vi med å engasjere land utenfor vår region i dialog om disse spørsmålene. Flere land som engasjerer seg i Ukrainas fredsformel er også land som fortsatt har åpne kanaler til russiske myndigheter.

Norge deltar dessuten i den internasjonale koalisjonen for retur av ukrainske barn og støtter plattformen for å frigjøre sivile gisler.

Norge har gjentatte ganger tatt opp Russlands manglende vilje til å etterleve sine folkerettslige forpliktelser siden de første meldingene kom om tvangsforflytning av barn etter fullskalainvasjonen. Som medlem i FNs sikkerhetsråd i 2022 var vi tidlig ute med å fordømme Russland for dette, samt for å ha endret adopsjonsprosedyrene slik at russere kunne adoptere ukrainske barn uten foreldrenes tillatelse.

Vi står sammen med de nordiske landene, EU og mange andre likesinnede i en rekke FN-fora og i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) med krav om full, trygg og uhindret tilgang for humanitære aktører til områder under Russlands midlertidige kontroll, og tilgang til bortførte og deporterte ukrainere, inkludert barn.

Det haster å få slutt på krigen, og det haster å få barna trygt hjem for å vokse opp i et fritt Ukraina.