Lars Haltbrekken

Svar fra energiministeren · 18.09.2026

Arbeidet med en ny petroleumsmelding, slik Stortinget har bedt om, er under utarbeidelse. Den vil bli lagt fram neste år.

En sentral oppgave for forvaltningen er å tilgjengeliggjøre og formidle oppdaterte data, analyser og kunnskap. Departementet er godt kjent med fagnotat 3/2025 fra Norsk klimastiftelse som representanten viser til.

Petroleumsmeldingen vil belyse sentrale momenter ved norsk petroleumsvirksomhet bli belyst, herunder forholdet til norsk klimapolitikk og Norges forpliktelser under Parisavtalen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 18.09.2026

Høyesterett fant i dom 17. juni at Nordic Minings utslippstillatelse fra 2016 var ugyldig. Dette fordi begrunnelsen som ble gitt i vedtaket den gang, ikke oppfyller kravene i vanndirektivet. Høyesterett er tydelige på at de ikke har vurdert om det kan gis utslippstillatelse etter forurensningsloven i dag, med en annen begrunnelse.

I dommens avsnitt 137 skriver Høyesterett at de tre øvrige vedtakene som var del av søksmålet også i utgangspunktet er ugyldige, ettersom disse bygger på en forutsetning om en gyldig utslippstillatelse. Spørsmålet om det kan gis det kan gis utslippstillatelse i dag vurderes nå av miljømyndighetene. Det er ikke påpekt andre feil ved driftskonsesjonen.

Spørsmålet om tillatelsene til prosjektet var ugyldige fordi prosjektet kunne realiseres uten sjødeponi ble behandlet i tingrettens behandling av saken. Tingretten konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort at sjødeponiet er unødvendig. Denne delen av søksmålet ble ikke påanket av Naturvernforbundet m.fl.

Staten vil naturligvis følge opp Høyesteretts dom. Det betyr at vi nå har satt i gang en ny vurdering av tillatelsene som er kjent ugyldige, også driftskonsesjonen etter mineralloven. Frem til saken er vurdert på nytt, kan den som har fått en tillatelse forholde seg til tillatelsen de har fått tidligere.

Svar fra energiministeren · 16.09.2026

Regjeringen har etablert en plan for Norge som vi styrer ut fra. Denne planen bygger på Arbeiderpartiets partiprogram og løftene vi gikk til valg på i 2025.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette målet har ligget fast i tiår, gjennom ulike regjeringer og flere Storting. Dette reflekterer det store flertallet som støtter en positiv utvikling av Norges største næring for å bidra til finansiering av velferdsstaten, arbeidsplasser over hele landet, høy verdiskaping og muligheten for å sikre pålitelige og sikre leveranser av olje og gass til Europa.

Norsk olje- og gassproduksjon vil om noen år begynne å falle. Vi står derfor overfor store veivalg, og Stortinget har bedt regjeringen legge fram en petroleumsmelding tidlig i 2027 for «sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for næringen.», jf. Innst. 99 S (2023-2024).

Konkraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Styrke. Konkraft har lagt frem rapporten «Utsikt: Norsk sokkel mot 2050». I rapporten fremmer Konkraft en rekke forslag, blant annet om å «Gjøre tilgjengelig tidligere åpnede og konsekvensvurderte områder med betydelige gassforekomster, særlig de vestlige delene av Nordland VI.». Slik jeg forstår forslaget, handler ikke dette om områder der det må gjennomføres en konsekvensutredning før ev. petroleumsvirksomhet kan gjenopptas. I tillegg peker Konkraft på andre arealer og tiltak.

Arbeiderpartiets program og regjeringens plan for Norge er tydelig på at olje- og gassindustrien er avgjørende viktig for Norge. Den skal utvikles og ikke avvikles.

At vi lykkes med å utvikle petroleumsvirksomheten er viktig for Norge og viktig for Europa. Petroleumsnæringen er viktig for verdiskaping, sysselsetting og finansieringen av velferdsstaten. Næringen er høyteknologisk og bidrar til teknologiutvikling som hele Norge drar fordeler av. Norske olje- og gassleveranser er viktig for energisikkerheten til et svært importavhengig Europa. Lavere norsk produksjon gir økt import og svekket energisikkerhet og trygghet, for våre allierte i Europa.

Gjennom den planlagte stortingsmeldingen ønsker vi å forankre at vi i Norge skal videreføre stabile, forutsigbare rammebetingelser for næringen, og gi Stortinget et godt beslutningsgrunnlag knyttet til forvaltningene av petroleumsressursene også utenfor åpnet, tilgjengelig areal. Ønsker staten å utnytte ressurspotensialet i øvrige, prospektive arealer på kontinentalsokkelen krever det beslutninger i Stortinget. Arealspørsmål vil derfor være et tema regjeringen vil komme tilbake til i petroleumsmeldingen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.09.2026

Tilskuddet til Mausund feltstasjon er ennå ikke utbetalt. Det er sterkt beklagelig at utbetalingen fra Miljødirektorat har tatt så lang tid. Vi er i dialog med bedriften for å sørge for at utbetaling av tilskuddet skjer i tråd med relevant regelverk og så snart som mulig.

Svar fra energiministeren · 01.09.2026

Sokkeldirektoratets estimering av forventet framtidig produksjon er en periodisering av ressursgrunnlaget. Gjeldende politikk legges til grunn. Dette betyr blant annet at kun ressurser i åpnede områder inngår og at gjeldende skatte- og avgiftsnivå videreføres. Ressurser i områder det nå ikke er petroleumsaktivitet i utgjør således en oppside.

Sokkeldirektoratets estimering av framtidig produksjon av olje og gass er basert på innrapporterte data fra operatørselskapene for felt og funn utfylt med direktoratets vurdering av totale norske, utvinnbare ressurser. Tilsvarende kilder brukes for å estimere ulike økonomiske størrelser for petroleumsvirksomheten, deriblant investeringer og driftskostnader.

Estimeringen er statisk noe som betyr at den ikke er egnet for å beregne dynamiske effekter av eksempelvis større endringer i priser på olje og gass og kostnadsnivå, inklusive utslippskostnader. For å belyse slike effekter må en bruke andre analysemetoder.

Sokkeldirektoratets mulighetsbilder er utviklet for å illustrere usikkerheten rundt estimert forventet produksjonsutvikling. Disse banene påvirkes blant annet av teknologiutvikling, leteaktivitet/leteresultater og næringens investeringsvilje. Dette fordi disse forholdene vesentlig påvirker sentrale faktorer som omfanget av påviste og utbygde funn, utvinningsgrad fra felt og funn og etablering og opprettholdelse av nøkkelinfrastruktur. Framtidig leteaktivitet/leteresultater vil per definisjon være påvirket av hvilke prospektive områder staten ønsker legget til rette for at det skal kunne være petroleumsaktivitet og dermed utvinning fra. De samme fiskale rammebetingelsene, inkl. CO2-avgift, ligger til grunn for banene. Direktoratet oppgir å ha beregningsteknisk brukt en utslippskostnad utledet fra operatørenes innrapportering. Total utslippskostnad øker gradvis til 2 400 2025-kroner i 2030 og gradvis opp til om lag 2 800 2025-kroner i 2040.

Svar fra energiministeren · 11.08.2026

Energidepartementet fastsatte 10. juni 2021, i forskrift, en nettleiemodell som innebærer effektbasert nettleie i distribusjonsnettet. Grensen det vises til i representantens spørsmål, der inntektene fra energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter, ble fastsatt som en del av dette. Formålet med den nye nettleiemodellen er å bidra til en bedre utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av kostnadene i distribusjonsnettet.

Ny nettleiemodell trådte i kraft 1. juli 2022. Etter et samlet innspill fra flere organisasjoner og nettselskaper besluttet departementet før ikrafttredelse å inkludere en overgangsperiode på to år for kravet om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av inntektene til nettselskapene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ble samtidig bedt om å foreta en evaluering av nettleieselskapenes nettleiestruktur. Overgangsperioden ble i 2024 forlenget i ytterligere to år. Energidepartementet har nylig fastsatt at overgangsperioden avsluttes ved utløpet av 2026.

Nettleiemodellen fra 2021 bygger på faglig utredning gjennomført av RME på oppdrag fra Energidepartementet. Utredningen var gjenstand for offentlig høring våren 2020. Videre ble innretningen av tariffbestemmelsene evaluert av både RME og Oslo Economics i henholdsvis 2026 og 2025.

Evalueringen til RME fra 2026 viser blant annet at nettselskapene i stor grad allerede har innrettet nettleien i tråd med forskriftsbestemmelsen som fastsetter grensen representanten viser til. Videre viser evalueringen til Oslo Economics at forskriftsendringen har resultert i tariffer som bedre reflektere de underliggende kostnadene i strømnettet. RME har vurdert at det ikke er grunnlag for å forlenge overgangsordningen.

Overgangsordningen var alltid ment å være midlertidig. Jeg legger til grunn at de nettselskapene som ikke allerede har innrettet seg etter forskriftsbestemmelsene nå gjør dette, og dermed sørger for en mer rettferdig kostnadsfordeling for sine kunder.

Svar fra kunnskapsministeren · 07.08.2026

Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Språkopplæring i samisk er viktig for å sikre utbredelsen av språkene, men også for å bygge identitet, stolthet og kultur blant samiske elever. Alle samiske barn har en lovfestet, individuell rett til opplæring i samisk i hele landet, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven oppfylles, slik at elevene får den opplæringen de har krav på.

Regjeringen ser med bekymring på mangelen på lærere med samiskspråklig kompetanse i skolen og barnehagen. Det er stor etterspørsel etter lærere med samiskspråklig utdanning, og i dag utdanner vi ikke nok lærere til å møte behovet. Dette var også bakgrunnen for at regjeringen la fram Meld. St. 13 (2022 – 2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Regjeringen arbeider med å følge opp innsatsområdene i meldingen og har styrket bevilgningene til samiske formål betydelig de siste årene.

Regjeringen er opptatt av å skape en positiv spiral for rekruttering av lærere med kompetanse i samisk språk og samisk kultur. Vi jobber nå med tiltak i hele utdanningsløpet, blant annet å forbedre informasjonen om rettigheter og muligheter, forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn og gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk. I tillegg jobber vi for å rekruttere flere studenter og styrke fagmiljøene.

I Meld. St. nr. 13 (2022 - 2023) varsler regjeringen at Kunnskapsdepartementet og Sametinget skal ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å følge opp arbeidet høsten 2026. Samtidig er det viktig å understreke at det er Sametinget som har ansvar for utvikling av både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, i tråd med gjeldende læreplanverk. Sametinget har i flere år fått ekstra midler til læremiddelutvikling på grunn av fagfornyelsen.

Det er kommunene som har ansvaret for skolestrukturen, og det er ikke aktuelt for meg som kunnskapsminister å ta initiativ til opprettelse av en sameskole på Røros. Samlet mener jeg at de økonomiske rammene gir gode forutsetninger for at Røros kommune skal kunne ivareta de pliktene de har til å oppfylle elevenes rettigheter etter opplæringsloven § 3-2.

Etter opplæringsloven § 3-2 har alle elever som bor i språkutviklingskommuner eller språkvitaliseringskommuner etter sameloven § 3-1, rett til opplæring i og på samisk.

Opplæringen på samisk kan samles på en eller flere skoler i kommunen. Det er kommunen som har ansvaret for å sikre elevenes rett til samiskopplæring og som bestemmer hvordan dette skal gjøres. Som alle andre kommuner må også språkvitaliseringskommuner finansiere grunnskoleopplæringen gjennom det ordinære rammetilskuddet. Kommunene har de siste årene fått styrket sine økonomiske rammer betydelig.

I tillegg får kommunene et tilskudd til opplæring i samisk i grunnskolen over kap. 225, post 63, jf. i Prop. 1 S (2025-2026) og Innst. 12 S (2025-2026). I 2026 har Stortinget bevilget i overkant av 150 mill. kroner til dette tilskuddet i grunnopplæringen. Tilskuddet skal blant annet bidra til at elever i grunnskolen får opplæring i samisk i henhold til § 3-2 i opplæringsloven. Modellen for tildeling av tilskuddet ble endret i 2023. Før 2023 var reglene for hvordan tilskuddet til samiskopplæring i grunnskolen ble beregnet kompliserte, og kommunene innenfor og utenfor forvaltningsområdet fikk beregnet tilskuddet etter to ulike modeller. Det ga til dels store forskjeller og høyere tilskudd innenfor forvaltningsområdet enn utenfor. Dette er nå endret til én felles beregningsmodell med like kriterier for tilskudd til kommuner innenfor og utenfor samisk forvaltningsområde. I tillegg må ikke kommunen lenger søke om tilskudd. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av det elevtallet som den enkelte skole og skoleeier har registrert i GSI per 1. oktober. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for forvaltningen av tilskuddet. Jeg vil også vise til at Sametinget forvalter tospråklighetsmidler som er tilskudd som gis til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Midlene på kapittel 1420 post 32 er rettet mot resultatområdet naturmangfold, herunder det nasjonale målet om at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Posten dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Posten skal dekke utgifter til erstatning av økonomiske tap som eiere og rettighetshavere har ved vernevedtak etter naturmangfoldloven og markaloven. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter knyttet til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern. Midlene på posten skal i alle tilfeller benyttes til tiltak for å ivareta naturmangfold.

Omtrent to tredeler av eiendommen Gaundalen fjellgård ligger i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, og er underlagt bestemmelsene i verneforskriften for nasjonalparken. Verneforskriften regulerer blant annet vern mot inngrep i landskapet, ferdsel, motorferdsel mm. Etter mitt syn er naturverdiene, inkludert naturgrunnlaget for reindrift og annen samisk kulturutøvelse, allerede godt sikret på den delen av eiendommen som inngår i nasjonalparken.

For å nå de nasjonale målene for naturmangfold er det viktig med en effektiv bruk av budsjettmidlene. Jeg mener vi bør prioritere midlene på budsjettposten til å verne annen viktig natur som i dag ikke er beskyttet, som nytt skogvern, fremfor å kjøpe en eiendom som i stor grad allerede er vernet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 06.07.2026

I utgangspunktet kan den som har fått en tillatelse, som deretter er kjent ugyldig, forholde seg til tillatelsen fram til forvaltningen har vurdert saken på nytt. Dette forutsetter at saken blir behandlet nokså raskt. Jeg har registrert at det er ulike syn på dette blant jurister.

Engebø Rutile and Garnet AS har etter Høyesteretts dom søkt Klima- og miljødepartementet om en midlertidig tillatelse etter forurensningsloven. I denne saken mener jeg at det ville være urimelig å pålegge selskapet å stanse deponeringen i den korte perioden mens departementet behandler søknaden om midlertidig tillatelse.

Etter vanndirektivet er det forbudt å forringe en vannforekomst, med mindre det er gjort unntak fra dette forbudet i tråd med direktivets regler. Miljødirektoratet har vurdert at deponering i minst et år fra nå ikke vil medføre forringelse i vanndirektivets forstand. Da vil det heller ikke være behov for unntak fra direktivet for deponeringen som skjer i denne perioden.

Svar fra utenriksministeren · 29.06.2026

Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt. Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

I etterkant av dommen har departementet fått et nytt brev fra ESA. Vi vil svare innen fristen, som er 3. juli.

Svar fra klima- og miljøministeren · 26.06.2026

Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt. Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

Svar fra energiministeren · 22.06.2026

Hålogaland lagmannsrett har i kjennelse av 5. juni 2026 nektet skjønnet for Øyfjellet vindkraftverk fremmet. Den aktuelle saken er et ekspropriasjonsskjønn, hvor staten ikke er eller har vært part. Jeg konstaterer at lagmannsretten har kommet til at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket ikke krenker SP art. 27, men at skjønnet er nektet fremmet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Jeg nevner også at lagmannsretten har presisert at avgjørelsen ikke innebærer at vindkraftverket må stanses eller rives.

Mitt departement går nå grundig gjennom kjennelsen og de premissene saken hviler på. Det er for tidlig å si noe om hvilken saksbehandling i forvaltningen som rettsprosessen kan lede til. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og staten er som nevnt heller ikke part i saken. Det blir opp til partene å vurdere en eventuell anke.

Adgangen til å samtykke til forhåndstiltredelse følger av oreigningslova, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg viser til justis- og beredskapsministerens svar av 20. november 2025 på skriftlig spørsmål nr. 451 (2025-2026). Ytterligere spørsmål om endringer i oreigningslova må rettes til justis- og beredskapsministeren.

Jeg viser til at regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skal utrede tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker. Utvalget skal utrede og foreslå endringer i prosessreglene med mål om at gyldighetsprøving av ekspropriasjonsvedtak kan skje så tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten.

Jeg viser også til at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet representantforslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg viser blant annet til forslaget om avvikling av adgangen til forhåndstiltredelse i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse, jf. Innst. 231 S (2025-2026) forslag nr. 5, som ikke fikk flertall i Stortinget.

Svar fra energiministeren · 15.06.2026

I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil vurdere behovet for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet følger opp dette arbeidet og har innhentet vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra Oslo Economics og Sintef Energi.

Som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2026, har regjeringen allerede gjort flere grep som påvirker fjernvarmeselskapene positivt, herunder redusert avgiften på avfallsforbrenning, endret energimerkeordningen, og innført strømstønad og Norgespris for fjernvarme.

Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Svar fra næringsministeren · 15.06.2026

Regjeringen arbeider generelt både for å utvikle den industrien vi allerede har og for å legge til rette for ny industri. Det er fortsatt store markedsmuligheter innen batterinæringen. I forbindelse med det grønne skiftet, elektrifiseringen og behov for store mengder fornybar energi i verden er det grunn til å tro at det er behov for et bredt spekter av batterier. Dette kan gi grunnlag for ulike typer av nisjeproduksjon, hvor balansen mellom tilbud og etterspørsel kan være annerledes. I Norge ser vi nå fremvekst av ulike nisjer og utviklingsmuligheter i det norske batteriøkosystemet. Det pågår f.eks. aktivitet innen batterigjenvinning, testing, maritim bruk og produksjon i mindre skala. Dette er områder som kan bidra til å bygge en tilpasningsdyktig norsk batteriindustri.

Jeg kan ikke spekulere i hvilken betydning en kontrakt mellom to private bedrifter kunne hatt. Vi er kjent med at Morrow Batteries har annonsert ulike typer avtaler med ulike aktører i ulike bransjer. Så meldte selskapet oppbud 6. mai d.å. Det er nå opp til bostyrer å sikre verdiene i boet. På generell basis vil en bostyrer, hvis det er det økonomisk beste for selskapets kreditorer, vurdere videre drift.

Forsvarsdepartementet opplyser at det ikke er noen kobling mellom den annonserte kontrakten fra Morrow og ubåtene Norge nå anskaffer fra TKMS, der batteriløsningen ble avklart tidligere. Et bortfall av kontrakten får derfor ingen konsekvenser for leveransen av de seks norske ubåtene eller det norske ubåtprogrammet med de planene som nå foreligger.

Norge deltar i European Battery Alliance og følger bl.a. der den europeiske politiske diskusjonen om batteriproduksjon. Vi har ikke hatt egne møter med Europakommisjonen om situasjonen i Morrow.

I mars sendte vi en norsk uttalelse til Europakommisjonens arbeid med finansieringsordningen Battery Booster Facility, under Innovasjonsfondet. I forslaget er ordningen rettet mot produsenter av battericeller til elektriske kjøretøy. I uttalelsen ga vi innspill om at ordningen også bør omfatte battericeller til andre anvendelsesområder, som blant annet stasjonær energilagring og maritime anvendelser, i tillegg til elektriske kjøretøy. Hvordan finansieringsordningen blir innrettet vil påvirke norske aktørers tilgang til midlene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2026

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Et endelig avslag fra klageinstansen UNE kan bringes inn for domstolene for å få prøvd gyldigheten av vedtaket. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Etter utlendingsloven har utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl) en selvstendig plikt til å forlate Norge. Det er sentralt for tilliten til asylinstituttet at plikten til å rette seg etter lovlig fattede vedtak fastholdes.