Lars Haltbrekken

Svar fra kunnskapsministeren · 07.08.2026

Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Språkopplæring i samisk er viktig for å sikre utbredelsen av språkene, men også for å bygge identitet, stolthet og kultur blant samiske elever. Alle samiske barn har en lovfestet, individuell rett til opplæring i samisk i hele landet, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven oppfylles, slik at elevene får den opplæringen de har krav på.

Regjeringen ser med bekymring på mangelen på lærere med samiskspråklig kompetanse i skolen og barnehagen. Det er stor etterspørsel etter lærere med samiskspråklig utdanning, og i dag utdanner vi ikke nok lærere til å møte behovet. Dette var også bakgrunnen for at regjeringen la fram Meld. St. 13 (2022 – 2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Regjeringen arbeider med å følge opp innsatsområdene i meldingen og har styrket bevilgningene til samiske formål betydelig de siste årene.

Regjeringen er opptatt av å skape en positiv spiral for rekruttering av lærere med kompetanse i samisk språk og samisk kultur. Vi jobber nå med tiltak i hele utdanningsløpet, blant annet å forbedre informasjonen om rettigheter og muligheter, forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn og gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk. I tillegg jobber vi for å rekruttere flere studenter og styrke fagmiljøene.

I Meld. St. nr. 13 (2022 - 2023) varsler regjeringen at Kunnskapsdepartementet og Sametinget skal ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å følge opp arbeidet høsten 2026. Samtidig er det viktig å understreke at det er Sametinget som har ansvar for utvikling av både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, i tråd med gjeldende læreplanverk. Sametinget har i flere år fått ekstra midler til læremiddelutvikling på grunn av fagfornyelsen.

Det er kommunene som har ansvaret for skolestrukturen, og det er ikke aktuelt for meg som kunnskapsminister å ta initiativ til opprettelse av en sameskole på Røros. Samlet mener jeg at de økonomiske rammene gir gode forutsetninger for at Røros kommune skal kunne ivareta de pliktene de har til å oppfylle elevenes rettigheter etter opplæringsloven § 3-2.

Etter opplæringsloven § 3-2 har alle elever som bor i språkutviklingskommuner eller språkvitaliseringskommuner etter sameloven § 3-1, rett til opplæring i og på samisk.

Opplæringen på samisk kan samles på en eller flere skoler i kommunen. Det er kommunen som har ansvaret for å sikre elevenes rett til samiskopplæring og som bestemmer hvordan dette skal gjøres. Som alle andre kommuner må også språkvitaliseringskommuner finansiere grunnskoleopplæringen gjennom det ordinære rammetilskuddet. Kommunene har de siste årene fått styrket sine økonomiske rammer betydelig.

I tillegg får kommunene et tilskudd til opplæring i samisk i grunnskolen over kap. 225, post 63, jf. i Prop. 1 S (2025-2026) og Innst. 12 S (2025-2026). I 2026 har Stortinget bevilget i overkant av 150 mill. kroner til dette tilskuddet i grunnopplæringen. Tilskuddet skal blant annet bidra til at elever i grunnskolen får opplæring i samisk i henhold til § 3-2 i opplæringsloven. Modellen for tildeling av tilskuddet ble endret i 2023. Før 2023 var reglene for hvordan tilskuddet til samiskopplæring i grunnskolen ble beregnet kompliserte, og kommunene innenfor og utenfor forvaltningsområdet fikk beregnet tilskuddet etter to ulike modeller. Det ga til dels store forskjeller og høyere tilskudd innenfor forvaltningsområdet enn utenfor. Dette er nå endret til én felles beregningsmodell med like kriterier for tilskudd til kommuner innenfor og utenfor samisk forvaltningsområde. I tillegg må ikke kommunen lenger søke om tilskudd. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av det elevtallet som den enkelte skole og skoleeier har registrert i GSI per 1. oktober. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for forvaltningen av tilskuddet. Jeg vil også vise til at Sametinget forvalter tospråklighetsmidler som er tilskudd som gis til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk.

Svar fra energiministeren · 11.08.2026

Energidepartementet fastsatte 10. juni 2021, i forskrift, en nettleiemodell som innebærer effektbasert nettleie i distribusjonsnettet. Grensen det vises til i representantens spørsmål, der inntektene fra energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter, ble fastsatt som en del av dette. Formålet med den nye nettleiemodellen er å bidra til en bedre utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av kostnadene i distribusjonsnettet.

Ny nettleiemodell trådte i kraft 1. juli 2022. Etter et samlet innspill fra flere organisasjoner og nettselskaper besluttet departementet før ikrafttredelse å inkludere en overgangsperiode på to år for kravet om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av inntektene til nettselskapene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ble samtidig bedt om å foreta en evaluering av nettleieselskapenes nettleiestruktur. Overgangsperioden ble i 2024 forlenget i ytterligere to år. Energidepartementet har nylig fastsatt at overgangsperioden avsluttes ved utløpet av 2026.

Nettleiemodellen fra 2021 bygger på faglig utredning gjennomført av RME på oppdrag fra Energidepartementet. Utredningen var gjenstand for offentlig høring våren 2020. Videre ble innretningen av tariffbestemmelsene evaluert av både RME og Oslo Economics i henholdsvis 2026 og 2025.

Evalueringen til RME fra 2026 viser blant annet at nettselskapene i stor grad allerede har innrettet nettleien i tråd med forskriftsbestemmelsen som fastsetter grensen representanten viser til. Videre viser evalueringen til Oslo Economics at forskriftsendringen har resultert i tariffer som bedre reflektere de underliggende kostnadene i strømnettet. RME har vurdert at det ikke er grunnlag for å forlenge overgangsordningen.

Overgangsordningen var alltid ment å være midlertidig. Jeg legger til grunn at de nettselskapene som ikke allerede har innrettet seg etter forskriftsbestemmelsene nå gjør dette, og dermed sørger for en mer rettferdig kostnadsfordeling for sine kunder.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Midlene på kapittel 1420 post 32 er rettet mot resultatområdet naturmangfold, herunder det nasjonale målet om at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Posten dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Posten skal dekke utgifter til erstatning av økonomiske tap som eiere og rettighetshavere har ved vernevedtak etter naturmangfoldloven og markaloven. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter knyttet til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern. Midlene på posten skal i alle tilfeller benyttes til tiltak for å ivareta naturmangfold.

Omtrent to tredeler av eiendommen Gaundalen fjellgård ligger i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, og er underlagt bestemmelsene i verneforskriften for nasjonalparken. Verneforskriften regulerer blant annet vern mot inngrep i landskapet, ferdsel, motorferdsel mm. Etter mitt syn er naturverdiene, inkludert naturgrunnlaget for reindrift og annen samisk kulturutøvelse, allerede godt sikret på den delen av eiendommen som inngår i nasjonalparken.

For å nå de nasjonale målene for naturmangfold er det viktig med en effektiv bruk av budsjettmidlene. Jeg mener vi bør prioritere midlene på budsjettposten til å verne annen viktig natur som i dag ikke er beskyttet, som nytt skogvern, fremfor å kjøpe en eiendom som i stor grad allerede er vernet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 06.07.2026

I utgangspunktet kan den som har fått en tillatelse, som deretter er kjent ugyldig, forholde seg til tillatelsen fram til forvaltningen har vurdert saken på nytt. Dette forutsetter at saken blir behandlet nokså raskt. Jeg har registrert at det er ulike syn på dette blant jurister.

Engebø Rutile and Garnet AS har etter Høyesteretts dom søkt Klima- og miljødepartementet om en midlertidig tillatelse etter forurensningsloven. I denne saken mener jeg at det ville være urimelig å pålegge selskapet å stanse deponeringen i den korte perioden mens departementet behandler søknaden om midlertidig tillatelse.

Etter vanndirektivet er det forbudt å forringe en vannforekomst, med mindre det er gjort unntak fra dette forbudet i tråd med direktivets regler. Miljødirektoratet har vurdert at deponering i minst et år fra nå ikke vil medføre forringelse i vanndirektivets forstand. Da vil det heller ikke være behov for unntak fra direktivet for deponeringen som skjer i denne perioden.

Svar fra utenriksministeren · 29.06.2026

Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt. Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

I etterkant av dommen har departementet fått et nytt brev fra ESA. Vi vil svare innen fristen, som er 3. juli.

Svar fra klima- og miljøministeren · 26.06.2026

Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt. Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

Svar fra energiministeren · 22.06.2026

Hålogaland lagmannsrett har i kjennelse av 5. juni 2026 nektet skjønnet for Øyfjellet vindkraftverk fremmet. Den aktuelle saken er et ekspropriasjonsskjønn, hvor staten ikke er eller har vært part. Jeg konstaterer at lagmannsretten har kommet til at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket ikke krenker SP art. 27, men at skjønnet er nektet fremmet på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Jeg nevner også at lagmannsretten har presisert at avgjørelsen ikke innebærer at vindkraftverket må stanses eller rives.

Mitt departement går nå grundig gjennom kjennelsen og de premissene saken hviler på. Det er for tidlig å si noe om hvilken saksbehandling i forvaltningen som rettsprosessen kan lede til. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og staten er som nevnt heller ikke part i saken. Det blir opp til partene å vurdere en eventuell anke.

Adgangen til å samtykke til forhåndstiltredelse følger av oreigningslova, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg viser til justis- og beredskapsministerens svar av 20. november 2025 på skriftlig spørsmål nr. 451 (2025-2026). Ytterligere spørsmål om endringer i oreigningslova må rettes til justis- og beredskapsministeren.

Jeg viser til at regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skal utrede tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker. Utvalget skal utrede og foreslå endringer i prosessreglene med mål om at gyldighetsprøving av ekspropriasjonsvedtak kan skje så tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten.

Jeg viser også til at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet representantforslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg viser blant annet til forslaget om avvikling av adgangen til forhåndstiltredelse i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse, jf. Innst. 231 S (2025-2026) forslag nr. 5, som ikke fikk flertall i Stortinget.

Svar fra energiministeren · 15.06.2026

I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil vurdere behovet for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet følger opp dette arbeidet og har innhentet vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra Oslo Economics og Sintef Energi.

Som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2026, har regjeringen allerede gjort flere grep som påvirker fjernvarmeselskapene positivt, herunder redusert avgiften på avfallsforbrenning, endret energimerkeordningen, og innført strømstønad og Norgespris for fjernvarme.

Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Svar fra næringsministeren · 15.06.2026

Regjeringen arbeider generelt både for å utvikle den industrien vi allerede har og for å legge til rette for ny industri. Det er fortsatt store markedsmuligheter innen batterinæringen. I forbindelse med det grønne skiftet, elektrifiseringen og behov for store mengder fornybar energi i verden er det grunn til å tro at det er behov for et bredt spekter av batterier. Dette kan gi grunnlag for ulike typer av nisjeproduksjon, hvor balansen mellom tilbud og etterspørsel kan være annerledes. I Norge ser vi nå fremvekst av ulike nisjer og utviklingsmuligheter i det norske batteriøkosystemet. Det pågår f.eks. aktivitet innen batterigjenvinning, testing, maritim bruk og produksjon i mindre skala. Dette er områder som kan bidra til å bygge en tilpasningsdyktig norsk batteriindustri.

Jeg kan ikke spekulere i hvilken betydning en kontrakt mellom to private bedrifter kunne hatt. Vi er kjent med at Morrow Batteries har annonsert ulike typer avtaler med ulike aktører i ulike bransjer. Så meldte selskapet oppbud 6. mai d.å. Det er nå opp til bostyrer å sikre verdiene i boet. På generell basis vil en bostyrer, hvis det er det økonomisk beste for selskapets kreditorer, vurdere videre drift.

Forsvarsdepartementet opplyser at det ikke er noen kobling mellom den annonserte kontrakten fra Morrow og ubåtene Norge nå anskaffer fra TKMS, der batteriløsningen ble avklart tidligere. Et bortfall av kontrakten får derfor ingen konsekvenser for leveransen av de seks norske ubåtene eller det norske ubåtprogrammet med de planene som nå foreligger.

Norge deltar i European Battery Alliance og følger bl.a. der den europeiske politiske diskusjonen om batteriproduksjon. Vi har ikke hatt egne møter med Europakommisjonen om situasjonen i Morrow.

I mars sendte vi en norsk uttalelse til Europakommisjonens arbeid med finansieringsordningen Battery Booster Facility, under Innovasjonsfondet. I forslaget er ordningen rettet mot produsenter av battericeller til elektriske kjøretøy. I uttalelsen ga vi innspill om at ordningen også bør omfatte battericeller til andre anvendelsesområder, som blant annet stasjonær energilagring og maritime anvendelser, i tillegg til elektriske kjøretøy. Hvordan finansieringsordningen blir innrettet vil påvirke norske aktørers tilgang til midlene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2026

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Et endelig avslag fra klageinstansen UNE kan bringes inn for domstolene for å få prøvd gyldigheten av vedtaket. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Etter utlendingsloven har utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl) en selvstendig plikt til å forlate Norge. Det er sentralt for tilliten til asylinstituttet at plikten til å rette seg etter lovlig fattede vedtak fastholdes.

Svar fra energiministeren · 05.06.2026

Tillatelse til å regulere vann for kraftproduksjon gis gjennom konsesjon etter gjeldende lovverk. Som del av konsesjonen fastsettes et manøvreringsreglement som regulanten plikter å følge. I manøvreringsreglementet er det blant annet fastsatt høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV), som angir rammene for hvor mye et magasin lovlig kan fylles og tappes ned. Regulering innenfor disse rammene er tillatt og en forutsatt del av kraftproduksjonen i et regulert vassdrag. Det er regulantens ansvar å disponere magasinet i samsvar med de fastsatte vilkårene, og NVE fører tilsyn med at reglementet overholdes.

I konsesjonsbehandlingen foretas det en helhetlig avveiing av fordeler og ulemper, basert på tilgjengelig kunnskap om blant annet miljøforhold i og rundt magasinene. Dette inkluderer vurderinger av påvirkning på ferskvannsøkologi, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Konsesjon gis der myndighetene etter en samlet vurdering finner at samfunnsnytten ved reguleringen, herunder verdien av kraftproduksjon, er større enn ulempene.

I enkelte år med lavt tilsig, for eksempel som følge av lite snø i fjellet eller lave nedbørsmengder, kan det oppleves som om magasinene ikke fylles opp på samme måte som tidligere. Dette kan medføre lavere vannstander enn det som er vanlig, selv om reguleringen skjer innenfor de tillatte grensene i konsesjonen.

Det finnes god tilgang på informasjon om reguleringsmagasiner og deres tillatte reguleringshøyder. NVE Atlas gir en samlet oversikt over magasinenes HRV og LRV. Tilsvarende informasjon fremgår også av de enkelte konsesjonsdokumentene. For mange magasin er reguleringsgrensene i tillegg fysisk merket ved dammen, slik at det lokalt er mulig å se hvor grensene går.

Når det gjelder dagens situasjon, ligger magasinfyllingen i flere områder, blant annet i Sørvest-Norge (NO2) og deler av Midt-Norge (NO3 og NO5), under medianen for de siste årene. De neste månedene forventer NVE at fyllingsgraden i flere norske vannkraftmagasiner blir lavere enn den har vært de siste 30 årene. Den videre utviklingen vil i stor grad avhenge av tilsiget fremover, herunder nedbørsmengde og temperaturforhold.

Når det gjelder Nysætervatnet, som representanten viser til, ble konsesjonen gitt 8. mai 1952. Øvre del av Nysætervatnet kan i henhold til manøvreringsreglementet reguleres 7 meter og nedre del 13 meter. Foruten fastsatte grenser for HRV og LRV er det ingen restriksjoner på bruk av magasinet med unntak av i forbindelse med flom: «Det skal ved manøvreringen has for øye at vassdragets tidligere flomvannføring ikke forøkes. For øvrig foregår vannslippingen etter Stranda Elektrisitetsverks behov.»

HRV og LRV for et regulert magasin ligger fast og kan ikke endres. Men det

finnes flere virkemidler som åpner for å fastsette nye krav for å redusere miljøulemper i regulerte vassdrag. Regulanten kan også selv søke om endringer i konsesjonen. I tillegg gir vassdragsreguleringsloven hjemmel til å justere vilkår dersom eksisterende bestemmelser medfører vesentlige negative virkninger for allmenne interesser.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 03.06.2026

Jeg deler representantens grunnleggende utgangspunkt om at bærekraftig forvaltning av fiskeressursene er en forutsetning for både verdiskapning, bosetting og sysselsetting på sjø og land.

Det er behov for å nyansere fremstillingen av ansvarsforholdet i fiskeriforvaltningen.

Det er Stortinget som fastsetter de overordnede rammene gjennom lover og politiske føringer. Jeg har det konstitusjonelle og politiske hovedansvaret for fiskeriforvaltningen, inkludert kvotefastsettelse og utarbeidelse av regelverk.

Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag er å fremme verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Fiskeridirektoratet har det operasjonelle ansvaret for å gjennomføre og følge opp departementets føringer. Dette inkluderer reguleringer, kontroll og tilsyn.

Utviklingen i bestandene må ses i lys av flere forhold. Havforskningsinstituttets ressursoversikter viser at den samlede nedgangen siden rundt 2013 særlig skyldes svak rekruttering til store og viktige bestander som makrell og nordøstarktisk torsk. Disse bestandene var på et historisk høyt nivå rundt 2013, men er, som andre bestander, gjenstand for naturlige svingninger. Rekruttering er bestemt av biologiske og oseanografiske forhold og kan ikke reguleres av forvaltningen, ut over å sørge for at gytebestanden er tilstrekkelig stor. Svak rekruttering på tvers av flere bestander er derimot et tegn på et økosystem i endring. Slike endringer kan komme av blant annet sammenfallende naturlige svingninger og klimaendringer. Rapporten fra Havforskningsinstituttet som representanten viser til, peker også på at tilgangen til dyreplankton, som er mat til fisken, er lavere enn normalt. Dette er biologiske faktorer som naturligvis påvirker fiskebestandene og også er påvirket av klimaendringene.

90 prosent av fiskeressursene vi høster av, deler vi og forvalter sammen med andre land – det forutsetter samarbeid. Avtalene som inngås, er et resultat av forhandlinger hvor flere interesser må ivaretas og hensyn balanseres. Marin forskning og bærekraftig forvaltning prioriteres høyt, men noen ganger blir kvotene likevel fastsatt høyere enn kvoterådet. Dette betyr ikke automatisk at kvotefastsettelsen ikke er bærekraftig. Dette avhenger blant annet av bestandssituasjon og kvotenivå. Bærekraftig forvaltning innebærer ikke nødvendigvis at man søker å gjenskape bestemte historiske nivåer som kan ha vært påvirket av særlige naturgitte forhold.

Kvotene fastsettes i stor grad i tråd med vitenskapelige råd, og mange bestander høstes innenfor bærekraftige rammer. Rådene er utarbeidet av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) og Havforskningsinstituttet, og i samarbeid med andre institusjoner. I enkelte tilfeller har kvotene blitt fastsatt over rådene, blant annet i situasjoner der økosystemene er i endring og som et resultat av forhandlinger med andre land.

For mange bestander er det utarbeidet forvaltningsregler som verktøy i kvotefastsettelsen. Disse reglene skal bidra til et stabilt langtidsutbytte, og inneholder i de fleste tilfeller et stabiliseringselement i form av grenser for prosentvis endring av kvoten fra år til år. Reglene er testet og funnet å være innenfor føre var-prinsippet av ICES, og skal revideres jevnlig.

For nordøstarktisk torsk har Norge og Russland fulgt forvaltningsregelen i mange av årene i perioden 2010–2026. Det gjennomsnittlige avviket mellom kvote og råd i denne perioden er 3 prosent. Kvoten på torsk i 2013 og 2014 var på et historisk høyt nivå. Kvoten på torsk for 2026 er marginalt høyere enn kvoterådet, men likevel på et nivå som skal bidra til gjenoppbygging av bestanden, og prognosene tilsier at vi kan forvente en liten økning av kvoten allerede i 2027.

Manglende enighet om fordeling mellom kyststatene, særlig for pelagiske bestander som makrell, kolmule og norsk vårgytende sild, har bidratt til et samlet høyt fiskepress. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å få på plass omforente avtaler som sikrer at den samlede beskatningen er i tråd med langsiktig bærekraft. Det er viktig i denne sammenheng å nevne at vi har fått på plass avtaler som har bidratt til å ta ned fiskepresset på flere av de pelagiske bestandene. Det er samtidig slik at fiske på delte bestander også skjer i farvann utenfor norsk jurisdiksjon. Alle internasjonale forhandlingsprosesser og arbeid for å oppnå avtaler blir grundig beskrevet og informert om i årets melding til Stortinget.

Avslutningsvis vil jeg understreke at regulering av fiskekvoter er et av de viktigste virkemidlene i et bærekraftperspektiv, men ikke det eneste. Også tekniske reguleringstiltak og kontroll er viktige elementer i bærekraftig fiskeriforvaltning, og dette er også en betydelig faktor i samarbeidet med andre land.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning. Dette innebærer å følge opp vitenskapelige råd, videreutvikle økosystembasert forvaltning, styrke internasjonalt samarbeid og kontinuerlig forbedre forvaltningsregimene. Samlet sett er dette de viktigste virkemidlene for å sikre at fiskeressursene forvaltes på en måte som både stanser nedgang i bestander og legger grunnlag for langsiktig bærekraft og verdiskaping.

Svar fra næringsministeren · 01.06.2026

I tillegg til Nscale har Eksfin vært involvert i finansieringen knyttet til ett annet datasenter i Norge. Det gjelder Lefdal Mine Datacenter, som er etablert i en nedlagt gruve mellom Måløy og Nordfjordeid i Vestland fylke. Eksfin har stilt garantier på 67,5 mill. euro (ca. 727 mill. kroner) til dette prosjektet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.05.2026

Målet med tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke mulighetene for frivillige organisasjoner for funksjonshemmede til å jobbe mot diskriminering og for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. Tilskuddsordningen er viktig fordi den legger til rette for medlemmenes deltakelse i organisasjonen, og for at organisasjonene kan drive interessepolitisk arbeid, likepersonsarbeid og gi service til egne medlemmer.

Det er et viktig prinsipp at denne tilskuddsordningen skal være for organisasjoner som drives av og for personer med nedsatt funksjonsevne. Derfor er det et krav at personer med nedsatt funksjonsevne eller deres pårørende skal ha flertall i styrende organer. Hensikten er å sikre at tilskuddsordningen innrettes mot de organisasjonene der målgruppen selv styrer midlene som tildeles, og bestemmer over organisasjonsapparatet.

Å gjøre unntak fra dette kravet vil svekke styringsretten til målgruppen og samtidig øke risikoen for at statlige tilskudd kan gå til organisasjoner som i liten grad er av og for personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilbakemeldinger og innspill i prosessen med tilskuddsforskriften for denne tilskuddsordning-en, som trådte i kraft 21. august 2019, viste at organisasjonene selv ønsket et slikt krav. Vårt klare inntrykk er at enkeltorganisasjoner og paraplyorganisasjoner (for eksempel FFO) støtter opp under at personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende skal ha flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt.

Bufdir er i gang med en gjennomgang av flere tilskuddsordninger på likestillings- og diskrimineringsfeltet, men jeg har per nå ikke planer om å endre forskriften eller å opprette en egen søknadspost som foreningen kan søke på.

Jeg vil avslutningsvis også nevne for representanten at Nasjonalforeningen for folkehelsen er en stor mottaker av tilskudd. I 2025 fremkommer det at organisasjonen mottok over 61 millioner i støtte, herunder ga Lotteri- og stiftelsestilsynet over 32 millioner, Stiftelsen Dam over 22 millioner og Helsedirektoratet over 7 millioner kroner til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 28.05.2026

Statens naturoppsyn (SNO) er en statlig kontrollmyndighet som skal føre oppsyn med at bestemmelsene i en rekke miljølover blir overholdt. I tillegg er SNO pålagt en rekke andre arbeidsoppgaver, som registrering og uttak av rovvilt, dokumentasjon av skade på husdyr og tamrein forårsaket av rovvilt, og restaurering av natur. Arbeidsplassen til SNO er naturen, og samfunnsoppdraget er å bidra til å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO har begrenset politimyndighet, og SNO og politiet samarbeider og utfyller hverandre i kontrollarbeid.

Samiske reindriftsområder utgjør omtrent 40 prosent av Norges landareal, og mye av SNO sitt arbeid utføres nødvendigvis i områder hvor det drives samisk reindrift. Ansatte i SNO er høyt utdannede, og har god naturfaglig kunnskap og kompetanse på å arbeide i felt. SNO har også ansatte med kunnskap om og erfaring med reindriftsutøvelse, inkludert noen ansatte med samisk bakgrunn.

Som jeg informerte om i mitt svar på Dokument nr. 15:1185 (2025-2026), skal SNO i alt sitt arbeid i naturen ferdes på en aktsom og hensynsfull måte, slik at unødig forstyrrelse av alt av dyr i naturen unngås så langt det lar seg gjøre. Dette er blant annet skriftliggjort i retningslinjer og føringer som er gjeldende for alle ansatte i SNO. Som statlig myndighetsutøver har SNO utarbeidet instrukser og rutiner på alle fagområder. SNO sitt arbeid med kontroll og møter med mennesker er jevnlig tema på ulike samlinger, kurs og møter gjennom året. Som eksempel kan nevnes årlige samlinger i regi av politiet for personell med politimyndighet. SNO har også rutiner for å gjennomgå og oppsummere arbeidsdagen og hendelser, og utført arbeid og tilstedeværelse loggføres systematisk i ulike digitale løsninger.

I mitt tidligere svar opplyste jeg om at SNO er kjent med enkelte tilfeller hvor SNO utilsiktet har skremt tamrein. Der slike tilfeller har oppstått, er det uheldig. Slik saken er opplyst for meg kan jeg likevel ikke se at det er grunn til å stille spørsmål ved SNO sine rutiner eller systemer for dokumentasjon av utført arbeid eller hendelser. Jeg har tillit til at SNO ferdes hensynsfullt i naturen, inkludert i områder med samisk tamreindrift. Henvendelser knyttet til SNO sin utførelse av arbeid tas opp mellom de det gjelder, eller meldes inn til ledelsen i SNO for oppfølging, slik det er vanlig i all offentlig forvaltning. Min oppfatning er at det er enkelt og lav terskel for å komme i kontakt med SNO gjennom telefon, sms, e-post eller internett.

Jeg mener at eventuelle konflikter knyttet til SNOs arbeid i områder hvor det drives samisk reindrift må forebygges og løses gjennom kontakt og dialog mellom reindriftsutøvere og SNO. Jeg er kjent med at det har vært flere møter denne våren mellom reindriften, SNO, politiet og statsforvalter, hvor dialog og samhandling har vært tema. Jeg er også kjent med at det er enighet mellom partene om å møtes med jevne mellomrom og invitere hverandre på arenaer hvor det er naturlig, for å bli bedre kjent og forebygge konflikter i framtiden.

SNO arbeider på samme måte over hele landet. Av og til oppstår det uenigheter og konflikter, og årsakene til det kan være sammensatte. Min oppfordring er å fortsette det gode arbeidet med dialog og samhandling, og å møte hverandre med gjensidig respekt og forståelse. Slik jeg ser det er det ingen grunn til at SNO og reindriften ikke skal kunne samhandle og arbeide i de samme områdene på en god måte.