Tellef Inge Mørland

Spørsmålet

Er kommunal- og distriktsministeren enig i at søknaden sendt av Statsforvalteren i Agder om delvis dekning av de ekstraordinære kostnadene etter ekstremværet nyttårshelgen 2023/2024 er innenfor retningslinjene for å kunne søke på de tilbakeholdte skjønnsmidlene, hvis den ikke er det, hvorfor har man da ikke gjort Statsforvalteren kjent med dette på et tidligere tidspunkt, og hvis den er innenfor retningslinjene, vil statsråden da sørge for at det blir gjort en ny vurdering av søknaden?

Begrunnelse

I forbindelse med nyttårshelgen 2023/2024 opplevde deler av Sørlandet ekstreme nedbørsmengder i form av snø, som påførte en rekke kommuner betydelige ekstraordinære kostnader da de gjorde sitt beste for å sikre innbyggernes liv og helse, infrastruktur og bygg.

Statsforvalteren i Agder har i brev av 22.mars 2024 levert en søknad på de skjønnsmidlene som er tilbakeholdt av departementet, for at de åtte hardest rammede kommunene skulle få en delvis kompensasjon for den ekstraordinære og kritiske hendelsen. Statsforvalteren har også gjort en vurdering av om enkelte av kostnadene kommunene har hatt faller utenfor retningslinjene, og i den forbindelse trukket ut om lag 7,6 mill. kr. fra søknaden.

Det ble søkt om 41,8 mill.kr, og Statsforvalteren bekreftet samtidig i søknaden at:

«Utgiftene ikke inneholder kommunenes ordinære lønnsutgifter.»

20. juni 2024 kom avslaget på søknaden om skjønnstilskudd fra departementet. Dette begrunner departementet blant annet med at man i praksis kun tildeler skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade, og at «kostnadene til snøværet kan anses som en ordinær overskridelse av driftsbudsjettet». Dette på tross av Statsforvalterens forsikring om at man ikke hadde søkt dekning for kommunenes ordinære lønns- og driftsutgifter.

Om de tilbakeholdte skjønnsmidlene sies det i kommuneproposisjonen for 2024 at midlene hovedsakelig dekker naturskade, «men midlene kan også kompensere for uforutsette utgifter grunnet andre ekstraordinære forhold». Videre sies det at:

«Samtidig skal storsamfunnet stille opp når lokalsamfunn rammes av store naturskader eller andre ekstraordinære hendelser.»

Søknaden sendt av Statsforvalteren i Agder, om delvis dekning av kostnader etter ekstremværet, er for øvrig av en slik størrelsesorden at den ville tatt omtrent hele beløpet embetet på Agder har tilgjengelig innenfor de ordinære skjønnsmidlene. Ekstremværet kan således vanskelig ses på som en mindre uforutsett hendelse, som skal løses lokalt av Statsforvalteren i Agder.

Spørsmålet

Hva er årsaken til at Statsbygg må sentralisere rådgivningsavtalene for oppfølgingen av sin eiendomsforvaltning, hvordan er denne endringen forankret hos statsråden og i regjeringsplattformen, og hva vil statsråden eventuelt foreta seg for å sikre at man unngår en unødvendig sentralisering av arbeidsplasser som følge av Statsbyggs pågående anbudsprosess på dette feltet?

Begrunnelse

Statsbygg er i dag inndelt i fire områder innen drift og vedlikehold. Område nord, område Oslo, område sør-øst og område vest. For hvert av disse områdene har Statsbygg sin egen stab, og det er inngått avtaler med lokale / regionale prosjekterende og utførende foretak som leverer tjenester innen prosjektering, bygging, drift og vedlikehold på statens eiendommer.

Agderbenken har i møte med lokale rådgivingsbedrifter, som har oppdrag på Sørlandet i forbindelse med den nåværende anbudskontrakten, fått tilbakemelding om at Statsbygg like før sommeren hasteutlyste et anbud som vil sentralisere all denne virksomheten til Oslo. Bare for Agder sin del vil det kunne innebære tap av et titalls desentraliserte arbeidsplasser. På landsbasis vil tallet være betydelig større.

Det skal heller ikke være gjennomført drøftinger før utlysing av den nye avtalen med bransjeorganisasjoner som RIF (Rådgivende ingeniørers forening) og NAL (Norske arkitekters landsforbund). I tillegg kan det stilles spørsmål om denne utlysningen er i tråd med reglene for vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Dette fordi man her sentraliserer en rådgivningstjeneste for oppfølging av bygg, som ligger plassert rundt om i Norges land, og vil måtte generere ny reiseaktivitet fra Oslo.

Videre sier Hurdalsplattformen sier blant annet at:

«Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom by og land.»

«Det skal bygges sterke kompetansemiljøer i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser.»

Den pågående omorganiseringen av Statsbygg sine kjøp av rådgivningstjenester synes ikke å være i tråd med regjeringsplattformens målsetninger om desentralisering av kompetansemiljøer og arbeidsplasser.