Er et datasenter industri? Dette avgjorde retten i Hadsel-saken

Kort fortalt

• Et selskap ville bygge et datasenter på en tomt i Hadsel som er regulert til «forretning/kontor/industri». Statsforvalteren i Nordland sa til slutt nei, fordi et datasenter ikke er industri.¹
• Borgarting lagmannsrett ga staten medhold 9. april 2025. Ordet «industri» i denne reguleringsplanen betyr produksjon av varer, og datasenteret i saken skulle ikke lage fysiske varer.¹
• Oslo tingrett hadde kommet til motsatt resultat året før.¹
• Fra 1. juli 2025 har kart- og planforskriften et eget arealformål for datasenter.³

Hva saken handlet om

En reguleringsplan bestemmer hva hver tomt i et område kan brukes til. Det kalles arealformål. Plan- og bygningsloven sier at kommunen skal gi tillatelse «dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven» (§ 21-4).² Spørsmålet for retten var derfor om reguleringsplanen ga grunnlag for å si nei. Gjorde den ikke det, hadde selskapet krav på tillatelse.¹

Tomten på Hadselmyran ligger i et felt som i reguleringsplanen fra 2015 er avsatt til «forretning/kontor/industri». Bestemmelsene til planen sier at området blant annet kan brukes til «lett industri». Meløy Stokmarknes Eiendom AS søkte i januar 2022 om å sette opp midlertidige modulbygg til et datasenter. Ifølge lagmannsretten var formålet å utvinne kryptovaluta.¹

Saken gikk fram og tilbake i forvaltningen:¹

• Hadsel kommune godkjente søknaden i april 2022. Etter en klage avslo formannskapet (et politisk utvalg av kommunestyret) søknaden i juni 2022, fordi tiltaket ikke var «lett» industri.
• Statsforvalteren i Nordland opphevet avslaget i januar 2023 og skrev at datasenteret måtte anses som «lett industri».
• Formannskapet avslo søknaden på nytt i februar og mars 2023.
• Statsforvalteren behandlet klagen i juli 2023 og kom da til at et datasenter ikke er industri i det hele tatt. Det er dette vedtaket retten tok stilling til.

Hva retten kom til

Ordet «industri» har to betydninger

Lagmannsretten la til grunn at «industri» i vanlig språk kan bety to ting: virksomhet som lager varer, eller virksomhet som drives i stort omfang eller kommersielt, som når staten selv har skrevet om «datasenterindustrien».¹ Reguleringsplanen definerer ikke ordet, og det gjør heller ikke loven eller forskriften.

Planer skal være presise

Retten valgte den snevre betydningen. En reguleringsplan skal styre hvordan arealer brukes, og hensynet til klarhet og forutsigbarhet tilsier at ordene får et mest mulig presist innhold. Retten pekte også på at «industri» står som ett av flere alternativer i planen, og i kart- og planforskriften som én av flere typer næringsbebyggelse ved siden av blant annet kontor, lager og «annen næring». Med den vide betydningen ville industri ifølge retten dekke flere av de andre formålene, og det ville bli lite igjen til «annen næring».¹

Statens egne skrifter hadde ikke rettslig vekt

I datasenterstrategiene fra 2018 og 2021 omtalte staten datasentre som industri. Strategien fra 2021 sier at et areal må være avsatt til industri eller lignende i kommuneplanen for å kunne brukes til datasenter, og publikasjonen «How to establish a data center in Norway» fra 2021 har lignende uttalelser. Kommuneveilederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 sier derimot at områder for datasenter blir regulert til annen næring, og det samme står i flere nyere tolkningsuttalelser fra departementet.¹ Lagmannsretten kom til at skriftene ikke har betydning som rettskilde når ordet i reguleringsplanen skal tolkes. Uttalelsene om at datasentre er industri viser ifølge retten bare at staten brukte den vide betydningen av ordet. Praksis fra andre kommuner pekte i begge retninger og fikk heller ingen betydning.

Kravet om lovhjemmel var oppfylt

Grunnloven § 113 sier at myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.⁴ Selskapet mente planen ikke ga et klart nok grunnlag for avslaget. Retten svarte at det ikke taler for den ene tolkningen at det finnes to tolkninger som begge passer med ordlyden. Med henvisning til Sivilombudet la retten til grunn at kravet om lovhjemmel da får mindre betydning, og at den snevre tolkningen gir tilstrekkelig klarhet og forutsigbarhet.¹

Retten viste til at et datasenter brukes til å organisere, behandle, lagre og transportere data, og at datasenteret i denne saken skulle utvinne kryptovaluta og ikke lage fysiske varer. Da var det ikke industri etter reguleringsplanen for Hadselmyran, og heller ikke «lett» industri. Vedtaket fra Statsforvalteren var ikke ugyldig, og staten ble frifunnet. Dommen er enstemmig.¹

Saken gjennom rettsvesenet

• Oslo tingrett, 7. juni 2024: Statsforvalterens vedtak ble kjent ugyldig, og staten måtte betale selskapets sakskostnader på 548 477 kroner.¹
• Borgarting lagmannsrett, 9. april 2025: Staten ble frifunnet. Selskapet må betale statens sakskostnader for begge instanser, 176 626 kroner.¹

Hva er endret siden?

Kart- og planforskriften fra 2009, som retten brukte, ble opphevet 1. juli 2025. Den nye forskriften har «Datasenter» som eget arealformål for næringsbebyggelse i reguleringsplaner, ved siden av «Industri» og «Kraftkrevende industri».³ Dommen gjelder ordet «industri» i reguleringsplanen for Hadselmyran fra 2015.

Hele dommen finner du på domssiden vår, koblet til bestemmelsene den bygger på. Plan- og bygningsloven finner du på lovsiden vår.

1. Kilde: Borgarting lagmannsretts dom 9. april 2025, LB-2024-139780, utlevert av retten (avdekk.no)
2. Kilde: plan- og bygningsloven (avdekk.no)
3. Kilde: kart- og planforskriften 2025, § 14 og vedlegg I (avdekk.no)
4. Kilde: Grunnloven (avdekk.no)