Vedtatt i Stortinget uke 25: 12 saker fra Kommunal- og forvaltningskomiteen med flere (del 2 av 3)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 25. Denne delen dekker Kommunal- og forvaltningskomiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Kommunal- og forvaltningskomiteen

Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Konstanse Marie Alvær som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 100 S (2025-2026), Innst. 461 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt at det gjøres følgende endringer i statsbudsjettet 2026: Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariff området Post 1 Driftsutgifter blir bevilget med 3 348 000 000 kroner Tariffavtalte avsetninger mv. post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 70, blir bevilget med 1 000 000 kroner. Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan benyttes under post 21, blir bevilget med 19 000 000 kroner. Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte, blir økt med 17 700 000 fra kr 262 000 000 til kr 279 700 000. Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 2026 blir gjort regulering arbeidstakernes lønn m.m. i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Akademikerne, Lo Stat, Unio og YS Stat i samsvar med Riksmeglerens møtebok 29. mai 2026, jf. vedlegg 1,2.3 og 4 i Prop. 100 (2025-2026). (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Kommuneproposisjonen 2027

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Sigurd Kvammen Rafaelsen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 94 S (2025-2026), Innst. 448 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2027 vedtok Stortinget å gi Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 1 030 millioner kroner for 2027. Beløpet foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner. Stortinget har vedtatt tolv anmodningsforslag. Blant annet ber Stortinget regjeringen i statsbudsjettet for 2027 videreføre den utvidede TT-ordningen som et øremerket tilskudd, at regjeringen legger frem en helhetlig gjennomgang av kommunenes beredskapsevne, herunder sivil beredskap, helseberedskap, kritisk infrastruktur, og forsyningssikkerhet samt forslag til nødvendige tiltak og finansiering, Videre ber Stortinget regjeringen videreføre vertskommunetilskuddet til HVPU-kommunene og regjeringen bes om å vektlegge det kommunale slvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis. Stortinget vedtok å be regjeringen legge til grunn at eventuelle kommunesammenslåinger ikke skal gjennomføres med tvang. (For: 53, Mot: 47 — Vedtatt. 29 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede å fjerne veksttilskuddet til kommunene og integrere det i de frie inntektene til kommunene, eller fordele veksttilskuddet til kommuner med størst utfordring med folketallsreduksjon, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 43 på vegne av MDG fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber Regjeringen utrede en alternativ modell til dagens system med bosettingsanmodninger fra IMDi, for å sikre at personer med innvilget asyl blir bosatt raskere. Den nye modellen skal sørge for at kommunenes utgifter til mottak og integrering av flyktninger er fullfinansiert og at antallet som bosettes tilpasses lokale forhold knyttet til kompetanse og kapasitet, samtidig som kommunenes mulighet til å si nei til å ta i mot flyktninger begrenses.» (forslag nr. 44 på vegne av MDG fra Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å gi gjeldsslette til flere kommuner på ROBEK-lista og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 35 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede et maksimalt antall år en kommune skal kunne befinne seg på ROBEK-lista.» (forslag nr. 36 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere ordningen i budsjett- og regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner § 3-5 og § 3-6 med sikte på å avvikle ordningen med regnskapsmessige premieavvik i kommuneregnskapet, og i stedet innføre regler som samsvarer med regnskapsprinsippene i kommuneloven § 14-6 tredje ledd om at alle kjente driftsutgifter i året og all bruk av midler til årets drift skal framgå av årets driftsregnskap, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 37 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen dokumentere hvordan årets utgiftsføring av amortiseringskostnader blir dekket i form av økte frie inntekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.» (forslag nr. 38 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at ivaretakelsen av statens forpliktelser knyttet til føring av kommunesektorens pensjonsutgifter er kontrollerbar og synliggjort i kronebeløp, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.» (forslag nr. 39 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2028 utrede en ordning med kompensasjon for det rentetapet som kommuner og fylkeskommuner lider på grunn av at de har balanseført premieavvik for utgifter som de har betalt, men ikke har fått medregnet i de årlige inntektsrammene som Stortinget fastsetter.» (forslag nr. 40 fra Rødt — For: 5, Mot: 92 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å åpne for at kommuner kan sette ulik eiendomsskattesats for ordinære boliger og fritidsboliger, som et virkemiddel for å øke det lokale selvstyret.» (forslag nr. 41 fra Rødt — For: 10, Mot: 88 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå eigedomsskattelova med sikte på å utforme lovforslag med en større sosial profil enn i dag, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 42 fra Rødt — For: 10, Mot: 88 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i arbeid med å forenkle investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem aktivt motvirke institusjonalisering for mennesker med funksjonsnedsettelser, og sikre at eventuelle endringer ivaretar forpliktelsene i CRPD til at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke pålegges en bestemt boform.» (forslag nr. 34 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en mer fleksibel innretning av lærernormen som gir kommunene større mulighet til å disponere lærerressursene ut fra lokale behov.» (forslag nr. 31 fra Høyre — For: 13, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.» (forslag nr. 33 fra Høyre — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2028.» (forslag nr. 32 fra Høyre — For: 16, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2028.» (forslag nr. 29 fra Høyre — For: 19, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2028.» (forslag nr. 30 fra Høyre — For: 25, Mot: 75 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke kommunesektorens frie inntekter med 4 mrd. kroner utover regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2027, med en fordeling på 85/15 på henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.» (forslag nr. 28 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som fjerner kommunenes adgang til å kreve inn eiendomsskatt.» (forslag nr. 13 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre øremerkede tilskudd i statsbudsjettet for 2027, der kommunene får økonomiske midler til å oppfylle sine forpliktelser innenfor beredskap.» (forslag nr. 16 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at dispensasjonsparagrafen i plan- og bygningsloven endres slik at dispensasjoner blir et politisk spørsmål, fremfor et juridisk spørsmål.» (forslag nr. 17 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, på tilsvarende måte som stortingsrepresentanter, ikke omfattes av offentleglovas regler om innsyn i sitt politiske arbeid, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer så snart som mulig.» (forslag nr. 21 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et obligatorisk grunnkurs for alle som skal jobbe innenfor eldreomsorgen, som ikke har relevant helsefaglig utdanning.» (forslag nr. 22 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2027 sikre at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser økes til 60 pst. av den faktiske kostnaden.» (forslag nr. 23 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 komme tilbake med forslag om statlig finansiering av eldreomsorgen i tråd med forsøket som startet i 2016.» (forslag nr. 24 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en utfordringsrett slik at private aktører kan utfordre offentlig monopoldrift av tjenester for å oppnå større mangfold og bedre kvalitet til riktig kostnad for skattebetalerne.» (forslag nr. 25 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester som reduserer kommunenes egenandel.» (forslag nr. 19 fra Fremskrittspartiet — For: 34, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fjerne kommunenes adgang til å differensiere tilskudd ved kommunale satsinger, slik at kommunene ikke forskjellsbehandler egne og private barnehager.» (forslag nr. 14 fra Fremskrittspartiet — For: 33, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for likviditetssikring for kommuner som får store uforutsette endringer i utgifter til ressurskrevende tjenester.» (forslag nr. 20 fra Fremskrittspartiet — For: 33, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ikke innlemme tilskuddet til utvidet TT-ordning i rammetilskuddet til fylkeskommunen, men videreføre ordningen som et øremerket tilskudd, eventuelt overføre ordningen til Nav. Eksisterende brukergrupper skal sikres et tilbud på minimum dagens nivå.» (forslag nr. 26 fra Fremskrittspartiet — For: 33, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av den ordinære TT-ordningen.» (forslag nr. 27 fra Fremskrittspartiet — For: 33, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som påtar seg særskilte beredskapsoppgaver knyttet til den endrede sikkerhetssituasjonen, får kompensert de økte kostnadene dette medfører.» (forslag nr. 15 fra Fremskrittspartiet — For: 31, Mot: 68 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om å ikke gå videre med å innlemme toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i rammetilskuddet til kommunene, men videreføre ordningen som en øremerket tilskuddsordning.» (forslag nr. 18 fra Fremskrittspartiet — For: 37, Mot: 62 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der kommuner med verdensarv (UNESCO) eller særlig verneverdige kulturmiljøer kan få dekket merkostnader til brannsikring. Ordningen bør omfatte både drift av brann- og redningstjenester og investering, drift og vedlikehold av relevante systemer, utstyr og anlegg. Regjeringen bes om å komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2028.» (forslag nr. 12 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 40, Mot: 60 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ikke gå videre med forslag om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.» (forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som både ivaretar brukernes rettigheter og kommunenes finansieringsevne på en treffsikker måte.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 55 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 avvikle grunnskoletilskuddet og omprioritere midlene til frie inntekter.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 55 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å fjerne andre ledd i inndelingslova § 10 som gir departementet en hjemmel til å gjennomføre innbyggerhøring og en hjemmel til å kunne gi forskrift om gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøringen.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 55 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en eller flere faktorer i inntektssystemet som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2028.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at søknadsordningen for private barnehager gir reell og forutsigbar dekning av dokumenterte pensjonsutgifter.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehager får tilskudd som gjenspeiler det faktiske tilbudet i kommunen, i tråd med likebehandlingsprinsippet.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen det gjøre klart overfor kommunene hva som forventes av kommunesektoren for å styrke beredskapen.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at den pågående gjennomgangen av oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenestene må inkludere alle profesjonene i helsesektoren.» (forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innen 2027 sikre at tannhelserettighetene for eldre i sykehjem og hjemmetjenester oppfylles.» (forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 51 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av kommunenes beredskapsevne, herunder sivil beredskap, helseberedskap, kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet, samt forslag til nødvendige tiltak og finansiering.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 53, Mot: 46 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbedrer ferjeavløsningsordningen, med mål om at flere fylkesveiprosjekter kan realiseres herunder at kapitalkostnadene kan dekkes av midlene, og at den særskilte rentekompensasjonsordningen som omhandler renteutgiftene de 5 første årene etter at et veiprosjekt blir ferdig blir gjort permanent.» (forslag nr. 45 på vegne av FrP, H, Sp og KrF fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti — For: 53, Mot: 47 — Vedtatt)

5 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 25. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

EOS-utvalgets årsmelding 2025

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Lise Selnes som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 7 (2025-2026), Innst. 319 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding for 2025. Komiteen merker seg at utvalget i 2025 har gjennomført 18 inspeksjoner og tatt opp18 saker av eget tiltak. Komiteen anerkjenner at den krevende internasjonale sikkerhetssituasjonen stiller store krav til de hemmelige tjenestene og påpeker at EOS-utvalgets kontroll i en slik tid er avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestenes arbeid. Komiteen understreker viktigheten av at kontrollen utøves på en måte som ivaretar både behovet for innsyn og hensynet til tjenestenes operative evne. Komiteen deler utvalgets bekymring for de vedvarende utfordringene på klareringsfeltet som gjelder lang saksbehandlingstid og utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering og understreker viktigheten av at Forsvarsdepartementet tar kritikken på alvor og snarest følger opp Stortingets vedtak om å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak. (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning hvor det fremgår hvilke av EOS-utvalgets forslag til tiltak i rapporter som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres, og hvilke det er uenighet om hvorvidt er hensiktsmessige tiltak.» (forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Sverre Myrli som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 5 (2025-2026), Innst. 438 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. Komiteen har understreket viktigheten av ombudsnemndas funksjon og viktige jobb. Komiteen viser til at Forsvarsløftet vil kreve vesentlig personelløkning, som er utfordrende når det gjeldr eiendom, bygg og anlegg. Komiteen merker seg at Ombudsnemnda vil jobbe videre med forhold knyttet til sikkerhetsklareringer og forutsetter at Forsvarsdepartementet har merket seg dette og bidrar til å finne løsninger. Komiteen har med interesse merket seg det Ombudsnemnda tar opp når det gjelder utdanningsreformen og Forsvarsbygg-modellen for eiendom, bygg og anlegg. Komiteen påpeker at dette er store og prinsipielle spørsmål som det er viktig at regjeringen og Stortinget går inn i. Komiteen merker seg arbeidet med forebygging og håndtering av selvmord og arbeidet med å styrke anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av Forsvarets veteraner. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Melding for året 2025 fra Sivilombudet

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Ronny Aukrust som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 4 (2025-2026), Innst. 400 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Sivilombudets årsmelding for 2025. Komiteen merker seg at det har vært en betydelig økning i antall klager til Sivilombudet og at saksmengden har økt vesentlig de senere årene. Komiteen peker på betydningen av at forvaltningen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å sikre forsvarlig saksbehandling og viser til at økt saksmengde og komplekse oppgaver ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten. Komiteen mener det er viktig at ombudet fremhever alvorlige og omfattende funn gjennom særskilte meldinger. Komiteen er bekymret for at forvaltningen i noen saker ikke følger ombudets anbefalinger og påpeker at slik bør det ikke være. Komiteen understreker behovet for en forvaltning som er tilgjengelig, forståelig og etterprøvbar. Årsmeldingen er et viktig kunnskapsgrunnlag for Stortingets kontroll, og komiteen forventer at påpekte utfordringer blir fulgt opp av ansvarlige myndigheter. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Menneskerettighetene i Norge 2025 - NIMs årsmelding

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Lars Haltbrekken som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 6 (2025-2026), Innst. 323 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding fra NIM, I meldingen omtales menneskerettslige utviklingstrekk i 2025. Komiteen merker seg at NIM fremmer flere anbefalinger, blant annet om grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet, lovendringer for å straffe bakmenn som rekrutterer barn til kriminelle nettverk, praksis om støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker, Trandum utlendingsinternat og tilgang til digitale offentlige tjenester. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Rapport fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Sverre Myrli som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 18 (2025-2026), Innst. 437 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering.

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Redegjørelse av forsvarsministeren om styring og kontroll i forsvarssektoren

Redegjørelse. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtatt uten elektronisk votering.

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning

Representantforslag fremmet av Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Aina Stenersen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:143 S (2025-2026), Innst. 385 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om en ny makt- og demokratiutredning. Forslaget ble ikke vedtatt. (For: 38, Mot: 130 — Forkastet. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Dokument 8:143 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en ny makt- og demokratiutredning – vedtas ikke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen i samråd med partigruppene på Stortinget nedsette et utvalg til å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning. Utredningen skal belyse hvordan vilkårene for det norske folkestyret har endret seg siden årtusenskiftet.» (forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — avgjort i alternativ votering)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Aina Stenersen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 3:10 (2025-2026), Innst. 447 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av helsetjenestenes samhandling om eldre. Komiteen viser til at Riksrevisjonen blant annet konkluderer med at dagens bruk av spesialisthelsetjenesten truer bærekraften til sykehusene og at spesialisthelsetjenestene i mange tilfeller behandler pasienter som heller skulle fått hjelp i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Komiteen merker seg at en del større kommuner har svært lav evne til å ta imot pasienter fra sykehusene. Riksrevisjonen har konkludert med at det er kritikkverdig at de statlige virkemidlene som Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, og som skal bidra til at behandlingen skjer på rett nivå, ikke har fungert godt nok. Komiteen har sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner, kritikk og anbefalinger. Komiteen har registrert at statsråden tar Riksrevisjonens funn og anbefalinger på alvor og på egnet måte vil følge opp anbefalingene. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Julie E. Stuestøl som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 3:6 (2025-2026), Innst. 445 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Dokument 3:6 (2025-2026) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Som ledd i komiteens behandling av saken ble det avholdt to kontrollhøringer, en åpen og en lukket. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om at PST ikke i tilstrekkelig grad har vært i stand til å utføre sine oppgaver som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste gitt dagens trusselbilde, og at det er sterkt kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har fulgt dette opp som departementet burde. Stortinget traff vedtak i tråd med komiteens tilråding, herunder kritikkvedtak rettet mot tidligere statsråd Monica Mæland, samt vedtak om sterk kritikk av tidligere statsråd Emilie E. Mehl og regjeringen Støre. (Vedtatt uten elektronisk votering. 9 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber om at regjeringen årlig, i forbindelse med budsjettproposisjonen, i egnede former legger fram for Stortinget en høygradert vurdering av operativ evne for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).» (forslag nr. 4 på vegne av R fra Rødt — For: 80, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre, ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp tydelige signaler fra PST om økende ressursbehov, sett i lys av statsministerens særskilte ansvar for ivaretakelsen av rikets sikkerhet.» (forslag nr. 2 fra Kristelig Folkeparti — For: 10, Mot: 156 — Forkastet)
• «Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at PST har de nødvendige og forutsigbare rammene til å lukke det vedvarende kapasitetsgapet, gitt alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen.» (forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti — For: 10, Mot: 156 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at forslaget til statsbudsjett inneholder en varig og betydelig styrking av grunnbevilgningen til PST som går over flere år, kombinert med større forutsigbarhet og langsiktighet i finansieringen.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti — For: 54, Mot: 115 — Forkastet)

4 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 25. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser

Rapport til Stortinget. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Aina Stenersen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 3:8 (2025-2026), Innst. 360 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Komiteen har understreket viktigheten av at barn og unge skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av hvor de bor i landet. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner når det gjelder avslag på henvisninger og gjennomsnittlig ventetid. Riksrevisjonen har funnet det kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får den hjelpen de har behov for. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk. Komiteen slutter seg videre til Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet og trekker frem at statsråden har merket seg at undersøkelsen viser at det er behov for endring og forbedring. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 25.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 25/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer