Vedtatt i Stortinget uke 25: 11 saker fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen med flere (del 3 av 3)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 25. Denne delen dekker Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Næringskomiteen, Stortingets presidentskap, Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli-31. desember 2025

Innstillingssak. Behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, med Aina Stenersen, Geir Pollestad, Hege Bae Nyholt, Jonas Andersen Sayed, Julie E. Stuestøl, Kari Baadstrand Sandnes, Lars Haltbrekken, Lars Rem, Lise Selnes, Ove Trellevik, Pål Morten Borgli, Per-Willy Amundsen, Ronny Aukrust, Sverre Myrli som saksordfører. Saksdokumentene: Innst. 337 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet og vedlagt protokollen innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om gjennomgang av statsrådets protokoller for perioden 1. juli til 31. desember 2025. Komiteen hadde ikke merknader til benådningssakene i perioden. Komiteen hadde heller ikke merknader til forskrifter som var fastsatt, endret eller opphevet eller til embetsutnevnelsene i tidsrommet 1. juli til 31. desember 2025. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Næringskomiteen

Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Geir Pollestad som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 98 S (2025-2026), Innst. 452 S (2025-2026).

For: 59, Mot: 43 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 17 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa vidareutvikla systemet for kostnadskompensasjon i jordbruket, slik at det blir meir presist, etterprøvbart og treffsikkert.» (forslag nr. 28 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innen neste års jordbruksforhandlinger utrede et årlig grunntilskudd for å bosette seg på og drive småbruk over et gitt antall dekar jord, som betaling for fellesgoder som bosetting, aktiv drift, beredskap, landskapspleie og lokal verdiskaping, med krav til årlig minsteproduksjon.» (forslag nr. 29 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forenkle jordlovas regler for deling av jordbrukseiendom, slik at generasjonsskifter og effektiv drift lettere kan gjennomføres.» (forslag nr. 27 fra Høyre — For: 16, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk med mål om å modernisere og forenkle den.» (forslag nr. 25 fra Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en omfattende gjennomgang og reduksjon av dagens reguleringer og tilskuddsordninger i landbruket, med mål om færre og enklere ordninger som gir økt markedsorientering og bedre økonomisk bærekraft i sektoren.» (forslag nr. 26 fra Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbetra referansebruk-modellen for å sikra betre representativitet og samsvar med jordbrukspolitiske mål, og mellom anna vurdera å inkludera alle momspliktige føretak.» (forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa utarbeida forslag for å redusera eller fjerna effektiviseringsfaktoren i jordbruket fram til måla om auka sjølvforsyning og styrkt matsikkerheit er nådde.» (forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, slik at alle bønder som produserer for over botnfrådragssatsen, får tilskot for det dei har produsert, med verknad frå jordbruksoppgjeret i 2027.» (forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere et unntak fra bunnfradraget i det nye tilskuddet for markedshager.» (forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa forsterke satsinga på Nord-Noreg med tilskot retta inn mot aktiv drift, gjengroingsareal, nydyrking og jordhelsetiltak.» (forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre definisjonen av ammegeit i tilskuddsregelverket slik at kode 142 Ammegeit omfatter geit født før 1. juli året før telledato, i tråd med tilsvarende definisjon for sau.» (forslag nr. 23 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen, i god tid før innslagspunktet på 20 ammegeiter trer i kraft, gjennomføre en helhetlig konsekvensutredning som belyser virkningene for ulike ammegeitproduksjoner, herunder ullbasert geithold, og vurderer alternative innretninger, slik at eventuelle justeringer kan innarbeides i jordbruksoppgjøret 2027.» (forslag nr. 24 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, for målretting av arealtilskuddene mot krevende areal, og sikre at konseptutredningen for digital forvaltning av tilskudd legger til rette for dette.» (forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til utmarksbeite, slik at mer av landets utmarksressurser tas i bruk og bidrar til økt matberedskap.» (forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa prioritera klimatiltak og klimatilpassing i jordbruket som styrker jordhelse, karbonbinding og matproduksjon.» (forslag nr. 21 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 komme med forslag til et måltall på økologisk andel i offentlige innkjøp.» (forslag nr. 22 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen avvikle GSP-kvoten for tollfri import av sau og lam fra Botswana, Namibia og Eswatini.» (forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 16, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at ekspertgruppa som skal vurdere investeringsbehovet i kornsektorens infrastruktur, ikke avskjæres fra å utrede offentlig medvirkning i finansieringen.» (forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 20, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge fram en evaluering av i hvilken grad virkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene bidrar til å nå selvforsyningsmålet på 50 pst.» (forslag nr. 11 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 26, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket fra Meld. St. 11 (2023–2024) og etablere et måltall på 50 pst. norskandel for innkjøp i offentlig sektor.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å bygge på myr ikke vil begrense norsk landbruk og norske skogeiere i å drive et aktivt og økonomisk bærekraftig landbruk og skogbruk.» (forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 68 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen bruke «dekningsgrad» som mål på norsk matsikkerhet, i tillegg til «selvforsyningsgrad», for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for markedsregulering fra samvirkeforetakene til Landbruksdirektoratet, for å sikre en mer effektiv og konkurransenøytral regulering.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen for sau.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen forenkle konsesjonsregelverket for svin for å bidra til bedre balanse i markedet ved enten å endre dagens struktur hvor det maksimalt er tillatt med 105 purker og maksimalt 2 100 oppdrettsgris, til å bruke smågris som måltall, eller øke konsesjonsgrensa på gris fra 2 100 til 2 800.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre et felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 45, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle samordningsregelen for tilskudd til avløsning ved sykdom i forbindelse med statsbudsjettet 2027.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 44, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 50, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen, sammen med faglagene, vurdere tiltak som kan bidra til økt tilførsel av norsk økologisk melk, på kort og lang sikt, slik at etterspørselen blir dekket.» (forslag nr. 30 på vegne av Sp og KrF fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti — For: 99, Mot: 1 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringa, saman med faglaga, snarast vurdera tiltak som kan bidra til at all økologisk produsert melk blir brukt til å produsera økologiske meieriprodukt, og vidare arbeida for fleire nyetableringar og klynger med økoprodusentar som sikrar stabil auke i produksjonen over tid.» (forslag nr. 31 på vegne av SV, R og MDG fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen praktisere ny viltressurslov på en måte som ikke endrer rettstilstanden for hold av vilt i fangenskap, og ved behov komme tilbake med forslag til lovendring som reparerer denne utilsiktede effekten av ny lov.» (forslag nr. 32 på vegne av FrP og Sp fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet — For: 93, Mot: 8 — Vedtatt)

3 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 25. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Bengt Rune Strifeldt som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 92 S (2025-2026), Innst. 442 S (2025-2026).

For: 71, Mot: 29 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 5 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sørge for at endringene i reindriftsloven § 33, vedtatt ved behandlingen av Innst. 349 L (2018–2019), trer i kraft snarest.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet — For: 43, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innarbeide i fremtidige reindriftsavtaler krav til reindriftsnæringen om produksjonskrav per livdyr som beiter i Norge.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 43, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindrift slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte dem aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig gjennomgang av beiteområder for rein og redusere og fastsette øvre reintall for de enkelte reinbeitedistriktene slik at de i større grad samsvarer med beiteressursene.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting

Representantforslag fremmet av Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen. Behandlet av Næringskomiteen, med Marius Arion Nilsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:274 S (2025-2026), Innst. 446 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra SV om å be regjeringen undersøke hvordan drivsstoffkjedene opererte med tanke på drivstoffprisene før og etter at avgiftene ble kuttet 1. april 2026, for å undersøke om de har tatt en høyere profitt enn situasjonen tilsier. Stortinget vedtok ikke forslaget. (For: 81, Mot: 19 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i verk en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene opererte med tanke på drivstoffprisene før og etter at avgiftene ble kuttet 1. april 2026. Undersøkelsen må ta for seg hele perioden hvor krigen mot Iran har vart, og det må sees på om drivstoffkjedene har tatt en høyere profitt enn situasjonen tilsier.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innen statsbudsjettet for 2027 komme med forslag til tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt på salg av bensin og diesel.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreta en granskning av prisdannelsen i drivstoffmarkedet, herunder hvordan drivstoffnæringen håndterte avgiftskuttet våren 2026» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Stortingets presidentskap

Endringer i Stortingets forretningsorden

Innstillingssak. Behandlet av Stortingets presidentskap. Saksdokumentene: Innst. 434 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering.

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Innstillingssak. Behandlet av Stortingets presidentskap. Saksdokumentene: Innst. 463 S (2025-2026).

For: 142, Mot: 27 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 4 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget samtykker i at følgende godtgjøringer fastsettes med virkning fra 1. mai 2026: Stortingsrepresentanter kr 992 628 per år. Regjeringsmedlemmer kr 1 240 785 per år. Statsminister kr 1 737 099 per år.» (forslag nr. 8 på vegne av R fra Rødt — For: 26, Mot: 143 — Forkastet)
• «Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.» (forslag nr. 1 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 25, Mot: 143 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister.» (forslag nr. 6 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 25, Mot: 143 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at godtgjeringa for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister ikkje vert auka i 2026.» (forslag nr. 7 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 25, Mot: 143 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra representantytelsesloven slik at grensa for godtgjeringa for stortingsrepresentantane vert sett til 9-prosentdesilen føregåande år.» (forslag nr. 2 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 27, Mot: 142 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som tilsvarer frontfagets prosentvise auke av ei gjennomsnittsløn året før.» (forslag nr. 3 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 27, Mot: 142 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.» (forslag nr. 4 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 27, Mot: 142 — Forkastet)
• «Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsette med verknad frå 1. mai 2026: Stortingsrepresentantar kr 1 014 337 per år. Regjeringsmedlemmer kr 1 420 072 per år. Statsminister kr 1 775 090 per år.» (forslag nr. 5 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 27, Mot: 142 — Forkastet)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 25. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den norske Nobelkomité

Representantforslag fremmet av Arild Hermstad og Julie E. Stuestøl. Behandlet av Stortingets presidentskap. Saksdokumentene: Dokument 8:129 S (2025-2026), Innst. 462 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet de Grønne om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomite. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 142, Mot: 26. 3 delvoteringer.) Merk at de 142 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til endra kriterium for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité, der kompetanse innan fredsarbeid, nedrusting og internasjonal konfliktløysing blir lagd avgjerande vekt på.» (forslag nr. 1 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 26, Mot: 143 — Forkastet)
• «Stortinget ber presidentskapet føreslå ein prosess for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité som sikrar at valet skjer på grunnlag av eit opent, fagleg vurdert grunnlag, og ikkje som følgje av partipolitiske omsyn.» (forslag nr. 2 fra femte visepresident Ingrid Fiskaa — For: 29, Mot: 140 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Transport- og kommunikasjonskomiteen

Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal-Seljestad i Vestland

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Jone Blikra som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 99 S (2025-2026), Innst. 453 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et forslag fra regjeringen om endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal-Seljestad i Vestland. Regjeringens forslag ble vedtatt. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet

Representantforslag fremmet av Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland. Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Anniken Refseth som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:282 S (2025-2026), Innst. 358 S (2025-2026).

For: 99, Mot: 2 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 6 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen prioritere aktuelle investeringer og utvidelse av togtilbudet på Hovedbanen, inkludert å gjøre en ny vurdering av gjenåpning av strekningen Eidsvoll-Dal for persontrafikk.» (forslag nr. 5 på vegne av V fra Venstre — For: 2, Mot: 99 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede gjenåpning av togstrekningen mellom Hokksund og Roa for persontransport, på bakgrunn av mulighetsstudien Togring Viken Vest.» (forslag nr. 6 på vegne av V fra Venstre — For: 2, Mot: 99 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere åpning og oppgradering av sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til OSL Gardermoen i forbindelse med behandlingen av neste Nasjonal transportplan.» (forslag nr. 4 fra Høyre — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å åpne strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen R13 for persontrafikk i forbindelse med behandlingen av neste Nasjonal transportplan.» (forslag nr. 3 fra Høyre — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til Oslo lufthavn Gardermoen oppgraderes og åpnes for godstransport.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at det på strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen R13, som er Norges eldste jernbanestrekning, åpnes for persontrafikk.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 31, Mot: 70 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy

Representantforslag fremmet av Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen. Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Jone Blikra som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:284 S (2025-2026), Innst. 357 S (2025-2026).

For: 49, Mot: 52 — Forkastet. Saken ble avgjort gjennom 3 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer. Følgende hensyn skal ivaretas ved et eventuelt salg: Nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas Lufthavnens funksjon som beredskapsressurs opprettholdes Statlig forkjøpsrett dersom lufthavnen eller tilhørende arealer skulle bli forsøkt videresolgt Klausul om at eiendommen(e) kun kan benyttes til luftfartsformål Offentlig eierandel i ny eierkonstellasjon skal være minst 35 % Kjøper må legge frem en realistisk gjennomføringsplan for drift og vedlikehold av …» (forslag nr. 1 på vegne av Sp fra Senterpartiet — For: 89, Mot: 12 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for fortsatt drift ved Haugesund Lufthavn Karmøy. Skulle tilretteleggelsen for salg og Stortingets forutsetninger for dette føre til risiko for driftsavbrudd ved lufthavna, ber Stortinget regjeringen å vurdere om den situasjonen er et selvstendig grunnlag for å avbryte en eventuell salgsprosess.» (forslag nr. 2 på vegne av A fra Arbeiderpartiet — For: 37, Mot: 64 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart

Representantforslag fremmet av Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen. Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Dagfinn Henrik Olsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:288 S (2025-2026), Innst. 460 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet representantforslag fra representanter fra Rødt om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart. Stortinget vedtok å be regjeringen, i samarbeid med relevante aktører og organisasjoner, gjennomgå, identifisere og foreslå forbedringer knyttet til forhold som hindrer personer med funksjonsnedsettelse fra å reise med fly, og melde tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026. (For: 50, Mot: 51 — Forkastet. 5 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at flyselskaper ikke kan fastsette generelle vekt- eller størrelsesbegrensninger for rullestoler, med mindre begrensningen er strengt nødvendig på grunn av dokumenterte tekniske eller sikkerhetsmessige forhold ved det konkrete luftfartøyet.» (forslag nr. 2 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at norsk regelverk og praksis harmoniseres med Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og at hensynet til ikke-diskriminering og tilgjengelighet gis reell vekt ved tolkning av sikkerhetsregelverket.» (forslag nr. 3 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som tydeliggjør at passasjerer som er avhengige av rullestol, har rett til å medbringe nødvendig mobilitetshjelpemiddel uten særskilt gebyr, og at slike hjelpemidler ikke skal behandles som ordinær bagasje.» (forslag nr. 1 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 22, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av praksis og rutiner ved norske lufthavner overfor reisende med funksjonsnedsettelse, med formål å fjerne hindringer og ordninger som eksempelvis krav til unødvendig tidlig oppmøte og fysisk innsjekking også uten bagasje, samt identifisere tiltak som kan redusere hendelser der reisende avvises eller mister flyavgangen.» (forslag nr. 5 på vegne av SV, R, MDG og V fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører og organisasjoner, gjennomgå, identifisere og foreslå forbedringer knyttet til forhold som hindrer personer med funksjonsnedsettelse fra å reise med fly, og melde tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.» (forslag nr. 4 på vegne av A, FrP, H, SV, Sp, R, MDG, KrF og V fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre — vedtatt)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 25. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 25.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 25/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer