Geir Pollestad

Svar fra energiministeren · 10.08.2026

De to eldste strømkablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2, nærmer seg 50 år og sin tekniske levealder. Statnett utreder derfor hva som skal skje med kablene videre. Jeg merker meg at Statnett vektlegger at en eventuell reinvestering skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark, og at Statnett også skal vurdere nullalternativet der kablene ikke erstattes. Dette er hensyn som er svært viktige for regjeringen.

Som energiminister er det min jobb å behandle en eventuell konsesjonssøknad fra Statnett om reinvestering. En eventuell konsesjonssøknad vil først foreligge etter at Statnetts utredning er ferdig. Så lenge Statnett ikke har søkt om konsesjon, er det heller ikke en sak for departementet å ta stilling til.

Tidligere i sommer oppstod det en feil på Skagerrak 2. Kabelen sviktet sannsynligvis på grunn av slitasje fra en eldre skade som har utviklet seg over tid. Statnett og den danske systemoperatøren, Energinet, eier og driver kabelen i samarbeid på grunnlag av en privatrettslig avtale og i henhold til Statnetts utenlandskonsesjon. Statnett og Energinet har kommet fram til at de vil reparere kabelen, selv om den nærmer seg slutten av levetiden.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.08.2026

I 2024 ble ulvens status under Bernkonvensjonen endret fra «strengt beskyttet» til «beskyttet». Bakgrunnen for endringen var et forslag fra EU om å redusere beskyttelsesnivået, som følge av økende utfordringer i flere europeiske land på grunn av større ulvebestander. Norge stemte for forslaget.

Endringen i ulvens vernestatus under konvensjonen gjelder for Europa som helhet. Samtidig varierer tilstanden til de ulike europeiske ulvebestandene. Mens flere europeiske land har opplevd sterk vekst i sine bestander, er den skandinaviske bestanden vurdert som sårbar (truet) på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste for truede arter, og den norske delbestanden er kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter. Samtidig som partene vedtok å endre ulvens vernestatus i 2024, ble det også åpnet sak om norsk ulveforvaltning under konvensjonen. Konvensjonens stående komité rettet i den forbindelse kritikk mot norsk ulveforvaltning, og understreket at kritikken gjaldt uavhengig av ulvens vernestatus. Komiteen ba blant annet om at den norske delbestanden gis mulighet til å oppnå en mer tilfredsstillende tilstand, slik at langsiktig overlevelse sikres. Kritikken ble gjentatt og forsterket i 2025. Avgjørelsen om å åpne sak om norsk ulveforvaltning og kritikken mot forvaltningen, er uavhengig av hvilket beskyttelsesnivå ulven har under konvensjonen.

Min vurdering er at det per i dag er lite handlingsrom for å endre dagens ulveforvaltning i en retning som innebærer økt adgang til felling av ulv. Dette må ses i sammenheng med at Norge lenge har hatt en aktiv forvaltning av bestanden, både utenfor og innenfor ulvesonen. Dette har i stor grad ikke vært tilfelle i EU. Videre er den skandinaviske ulvebestanden den mest truede og innavlede bestanden i Europa. Ulven er altså klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter, som er den mest alvorlige truethetskategorien, og det er en pågående klagesak om norsk ulveforvaltning under konvensjonen.

Representanten Pollestad spør hvorfor regjeringen, på tross av den endrede statusen under konvensjonen, flere ganger har stanset felling av ulv i beiteprioritert område. Jeg antar at representanten Pollestad viser til at det i sommer ble avslått å gi umiddelbar tillatelse til felling av en ulv som forårsaket skader på sau i Gausdal.

Den skandinaviske ulvebestanden har et ekstremt høyt innavlsnivå, noe som på sikt kan true bestandens overlevelse. Gjennom å være part til Bernkonvensjonen, er Norge forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i Norge og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia, uavhengig av hvilket beskyttelsesnivå ulven har under konvensjonen. Gitt dagens bestandsmål er regelmessig innvandring av ulver fra den større finskrussiske bestanden nødvendig for å redusere innavlsnivået, og terskelen for å tillate felling av slike individer skal derfor være høyere sammenlignet med individer som ikke er genetisk viktige. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta slike innvandrende individer, er alternativet at vi må ha en langt større ulvebestand enn i dag for å sikre overlevelsen på sikt.

I den aktuelle saken i Gausdal ble det gjennom DNA-analyser bekreftet at dette var et genetisk verdifullt individ, og det ble det iverksatt tiltak med mål om avverge skadesituasjonen samtidig som ulven ble ivaretatt. Situasjonen ble fulgt tett blant annet ved at Statens naturoppsyn fikk instruks om å stasjonere personell i området. Dessverre lyktes det ikke å avverge videre skader med alternative tiltak til felling. Grunnet store skader på sau vedtok Klima- og miljødepartementet derfor felling av ulven 14. juli, og ulven ble felt 20. juli.

Jeg har forståelse for at beitebrukere har opplevd situasjonen i Gausdal som utfordrende. Dersom det er mistanke om tilstedeværelse av genetisk verdifull ulv i beiteprioritert område, må det gjøres krevende avveiinger, og forvaltningen har beredskap for å følge opp beitenæringen i disse situasjonene. Berørte beitebrukere har blant annet anledning til å søke om akuttmidler til økt tilsyn med beitedyr over tilskuddsordningen for forebyggende og konfliktdempende tiltak, og Statsforvalteren og Miljødirektoratet har vakttelefoner hvor beitebrukere kan få informasjon og observasjoner og skade på beitedyr kan meldes inn.

Svar fra næringsministeren · 08.06.2026

Dagens system for beredskapslagring av drivstoff er heimla i lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt og blir regulert av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt.

Systemet går ut på at drivstoffselskap som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller meir av lagringspliktige produkt i året, må lagre drivstoff tilsvarande 20 dagars innlandsk forbruk. Den nasjonale lagerplikta for 2025/2026 tilsvarer om lag 2,5 millionar fat olje. Det er dei private drivstoffselskapa som er ansvarlege for å halde og finansiere beredskapslagera.

Føremålet med beredskapslagera er å ha produkt tilgjengelege for å dempe fysisk mangel, eller fare for fysisk mangel, på petroleumsprodukt som følgje av alvorlege forstyrringar i oljemarknaden, til dømes gjennom koordinerte aksjoner frå Det internasjonale energibyrået (IEA), slik den som vart vedteken 11. mars 2026.

Svar fra kunnskapsministeren · 06.05.2026

Jeg takker for spørsmålet fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om Statpeds kontorsted i Stavanger. Det er både faglige og økonomiske hensyn som ligger bak Statpeds ønske om å avvikle kontorstedet i Stavanger. Det er viktig å samle tegnspråkmiljøene for å skape et helhetlig statlig tegnspråktilbud som alle kommuner skal kunne benytte seg av. Videre har antall ansatte på kontorstedet i Stavanger på få år gått fra seks til to personer, og det er vanskelig å rekruttere fagpersoner med tegnspråkkompetanse og pedagogisk kompetanse, uten å konkurrere med det lokale fagmiljøet. I tillegg kan Statped avvikle store og dyre kontorlokaler når kontorstedet legges ned.

Et overordnet ressurshensyn er knyttet til antall lokaliseringer i Statped og utfordringen med å opprettholde gode fagmiljøer. Det koster å ha mange kontorsteder. Når Stavangerkontoret avvikles, vil Statped være lokalisert på elleve steder i landet, med varierende størrelse og sentralitet.

Statped har et landsdekkende tilbud med deltidsopplæring til elevene, kurs for foreldrene og søsken av tegnspråklige i Trondheim, Bergen og Oslo. Elever og familier reiser fra hele landet til disse byene for å delta i det tegnspråklige tilbudet, og tilbakemeldingene er gode. Det tegnspråklige miljøet er viktig for å trene tegnspråket, for identitetsbygging og for vennskap. Når kontoret i Stavanger legges ned, vil foreldrene i Stavanger få tilbud om å knytte seg til det eksisterende tilbudet i Bergen.

Jeg vil understreke at Statpeds landsdekkende oppdrag gjør at Stavanger, i likhet med alle andre kommuner, skal kunne søke om tjenester fra Statped. Statped jobber kontinuerlig med å videreutvikle dette oppdraget til beste for barn og unge i hele landet.

Jeg viser til mitt svar 13. april på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2180 (2025-2026), hvor jeg gir en mer utfyllende faglig begrunnelse for avviklingen. Jeg viser også til mitt svar 4. mai på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2495 (2025-2026).

Svar fra landbruks- og matministeren · 23.04.2026

Arbeidet med å utforme en tilskuddsordning som representanten viser til er i prosess. Med bakgrunn i at kommunale veier er et nytt område for landbruksforvaltningen, må det fortsatt regnes med å ta noe tid før det kan åpnes for søknader. Det er et mål at mest mulig av midlene som er satt av i budsjettet for 2026 til formålet skal kunne settes i arbeid i løpet av høsten.

Svar fra samferdselsministeren · 25.03.2026

Forutsigbar transport av varer til og fra Svalbard er nødvendig både for at det skal være mulig å bo i Longyearbyen, og for at det skal være attraktivt å bli værende der. Av denne grunn er forsyningssikkerhet viet bred omtale i stortingsmeldingen om Svalbard som regjeringen la frem i 2024. I forbindelse med behandling av meldingen i 2024 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at flyfraktkapasitet mellom fastlandet og Svalbard opprettholdes inntil en permanent løsning er på plass.

I forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet, fremmet regjeringen forslag om å øke bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 15 mill. kroner, til støtte for å holde oppe flyfraktkapasiteten mellom fastlandet og Svalbard, jf. Prop. 18 S (2024-2025). Regjeringen foreslo den økte bevilgningen som et ekstraordinært omstillingstilskudd for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kunne skaffe til veie nødvendig flyfraktkapasitet i 2025, inntil de lokale aktørene har kommet frem til en langsiktig løsning.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 80 S (2024-2025), og åpnet etter lokalt ønske for at lokalstyret selv kunne fordele midlene mellom fly- og båttransport, for å få til en mest mulig hensiktsmessig kombinasjon og effektiv bruk av midlene. Dersom bevilgningen i sin helhet ikke ble benyttet i 2025, skulle resterende midler tilbakebetales. Longyearbyen lokalstyre foreslo ikke å videreføre støtten i 2026 i sitt innspill til den ordinære budsjettprosessen. Lokale aktører i Longyearbyen skal, i tråd med Stortingets vedtak, selv etablere en permanent løsning. Jeg forstår at lokale aktører fortsatt er i prosess med dette.

Varer fraktes til og fra Svalbard med både båt og kommersielle rutefly. Postens fartøy M/S Nordbjørn benyttes i stor grad til transport av matvarer. I januar i år har båten M/S Nordbjørn vært til vedlikehold, og oppholdet i dokk ble lenger enn forventet grunnet uforutsette omstendigheter. Konsekvensen av dette har vært en periode uten leveranse av en del ferskvarer.

Gitt Svalbards beliggenhet har logistikk på, til og fra øygruppen andre forutsetninger enn logistikk på fastlandet. Dette kan i tilfeller gi konsekvenser for tilførselen av varer på kort sikt. På tross av disse forutsetningene skal befolkningen på Svalbard også ha tilgang på ferske varer, hvilket de har i en normalsituasjon.

Perioden med forsinkelser i transporten av varer på kjøl ved årsskiftet har synliggjort behov for større redundans i varetransport til og fra Svalbard. Posten Norge har videre informert om at selskapet avvikler sitt flyfrakttilbud i hele landet, og postfly vil av den grunn ikke lenger kunne chartres av aktører på Svalbard. Selv om jeg vil understreke at dette ikke påvirker forsyningssikkerheten for matvarer på Svalbard, kan dette endre forutsetningene for vurderingene som har ligget til grunn.

Regjeringen vil på egnet måte orientere Stortinget ved eventuelle endringer i løsningene for varetransport til og fra Svalbard.

Svar fra landbruks- og matministeren · 23.03.2026

Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025. Som representanten kjenner til, består det nye regelverket av to nye forskrifter. De nye forskriftene har som formål å blant annet sørge for god utnyttelse av gjødsel som ressurs, begrense tap av næringsstoffer, miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivaretakelse av helse for mennesker, planter og dyr. Gjødselvareforskriften skal bidra til at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften skal legge til rette for at gjødsla utnyttes til plantevekst, gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde.

Gjødselregelverket er nytt, men det er likevel behov for å utvikle regelverket videre. Statsforvalteren har hjemmel til å fastsette både strengere og mer lempelige regionale krav til lagring og bruk av gjødsel. I Rogaland er det nylig fastsatt en forskrift om felles spredefrist 1. september for stort sett hele fylket.

For tiden pågår også omfattende arbeid for å støtte opp om god omstilling til det nye regelverket. På Landbruksdirektoratets og Mattilsynets nettsider finnes praktisk rettet veiledning om det nye regelverket, og de jobber med verktøy som skal gjøre foretak og forvaltning i stand til å praktisere og håndheve det nye regelverket. Myndigheter og rådgivingsapparatet har deltatt på samlinger for jordbruk og kommuner for å informere om de nye reglene. Jordbruksavtalen i 2025 trappet opp enkelte støtteordninger blant annet til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlig spredning gir større fleksibilitet i valg av spredetidspunkt og kan være positivt i møte med strammere krav til når det er tillatt å spre gjødsel, og i hvilke mengder.

Nye fosforbegrensninger er blant reglene som står mest sentralt i den nye gjødselbrukforskriften. Disse grensene endres trinnvis, for å gi næring og forvaltning tid til å gjøre seg kjent med og omstille seg til nye regler, og innarbeide løsninger som i dag er lite utviklet teknologisk og markedsmessig. Første trinn i endringen er 1. januar 2027. Foretakene har et valg mellom å rette seg etter de generelle grensene, eller en individuell grense tuftet på prinsipp om fosforbalanse. Denne løsningen med balansegjødsling er en del av det nye regelverket som har blitt møtt med særlig interesse og spørsmål. Å få til god balanse mellom mengden fosfor som tilføres og tas ut, er et mål jeg mener alle kan slutte opp om. Landbruksdirektoratet har imidlertid avdekket utfordringer med forskriftens krav om å holde balanse mellom fosforstrømmer inn til og ut av gårdsdriften som helhet. Direktoratet har derfor nylig fått et oppdrag med å utrede en alternativ løsning der kravet om balanse gjelder for foretakets arealer, dvs. krav om balanse mellom hva som tilføres av gjødsel og hva som hentes ut i avlingene på foretakets arealer. Jeg ser fortsatt på fosforbalanse som en viktig del av det nye regelverket og som en samlende løsning for å ivareta matproduksjon, selvforsyning, ressursutnyttelse og lave utslipp.

De nye gjødselreglene vil kreve en betydelig omstilling. I husdyrtette områder er det mange som fra før ikke hadde spredeareal til all gjødsla på egen grunn, og i noen kommuner på Jæren er det bare akkurat nok spredeareal samlet sett. Når vi kommer til siste trinn for de nye grensene i 2033, vil gårdbrukere med gjødseloverskudd i Rogaland ha vanskelig for å finne ledig plass innen fylket. Å opprettholde samme husdyrhold som i dag i områder som Jæren, vil derfor avhenge av storskalaløsninger for omfordeling av gjødsel til andre landsdeler der den kommer til nytte til plantevekst. Noe av løsningen kan være å etablere biogassanlegg i kombinasjon med gjødselfabrikker som oppgraderer den næringsrike bioresten fra biogassanlegg til en attraktiv gjødselvare som kan erstatte mineralgjødsel. Jeg mener at det nye gjødselregelverket gir næringen forutsigbarhet slik at de nå kan finne de gode løsningene. Det grunnleggende er at man ikke kan generere mer husdyrgjødsel enn det man kan skaffe avsetning for, enten på eget eller andres areal.

Løsningene for gjødselbruk skal ivareta matproduksjonen, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag. Jeg vil gi honnør til jordbruket som stiller opp og finner løsninger for å tilpasse seg de nye reglene. Det er bra vi har et jordbruk som utnytter gjødsla bedre, og som forsterker sine bidrag til miljøet.

Svar fra landbruks- og matministeren · 03.03.2026

Det er viktig å styrke norsk matproduksjon på norske ressurser. Det er nødvendig for å forsterke selvforsyningsgraden korrigert for det vi importerer av korn, soya og andre råvarer til kraftfôr slik Stortinget har vedtatt. Samtidig må utslippene reduseres og karbonbindingen øke. Ved å prioritere tiltak som reduserer utslippene per produserte enhet kan vi både øke selvforsyningen og redusere klimagassutslippene.

Det er ikke noe flertall på Stortinget for dette forslaget om avgift. Vi jobber videre med å forsterke norsk matproduksjon på de naturressursene vi har samtidig som vi forsterker løpende tiltak for natur, miljø og klima gjennom jordbruksavtalen og sammen med faglagene.

Svar fra samferdselsministeren · 02.03.2026

Strekninger/ruter innenfor statlig og fylkeskommunal ferje- og hurtigbåt er det satt krav om nullutslipp i anbudet

Jeg har på bakgrunn av innspill fra Statens vegvesen utarbeidet grunnlag for svar. For den fylkeskommunale ferje- og hurtigbåttrafikken er oversikten på fylkesnivå og for riksvegferjene på strekningsnivå. Oversikten skiller heller ikke mellom hybrid og elektrisk. Oversikten er utarbeidet på grunnlag av Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt for hurtigbåt og ferge1.

For fylkeskommunale ferjesamband ser vi at om lag halvparten er hybrid eller elektrisk, jf figur 1.

1 Markedsoversikt sjø - kollektivtrafikk.no

Fylkeskommunale fergesamband med ulike typer drivstoff

Vestland Nordland

Møre og Romsdal

Trøndelag

Troms Rogaland Finnmark Telemark

Agder Østfold Innlandet Buskerud

0 5 10 15 20 25 30

Diesel Hybrid/elektrisk LNG

Figur 1 Oversikt over hvor mange fylkeskommunale fergesamband som benytter ulike typer energibærere/drivstoff i gjeldende kontrakter i 2025 i de ulike fylkene (Kilde: Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt med noen justeringer).

For hurtigbåter har teknologien kommet kortere enn på ferjer. Det er derfor dieseldrift som dominerer, med noe innslag av hybridløsninger, jf figur 2.

Figur 2 Antall hurtigbåtsamband med ulike typer energibærere/drivstoff i kontraktene i 2025 i de ulike fylkene (inkludert bilførende hurtigbåter (Kilde: Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt).

Ved utgangen av 2025 var 44 hovedfartøy i drift i riksvegfergedriften, og 29 av disse benyttet batteri eller hydrogen som energibærer i ordinær drift, jf figur 3.

Figur 3 Hovedfartøy i riksvegfergedriften fordelt etter primær energikilde per 31.12.2025 (Kilde: Statens vegvesen)

Statens vegvesen har i tillegg inngått kontrakter som sikrer ytterligere fem fartøy med null-eller lavutslippsteknologi innen 2026/2027. Tre av disse skal settes inn på E39 Lavik – Oppedal, mens to skal trafikkere rv. 80 Bodø – Røst – Værøy – Moskenes. De sistnevnte skal bruke minst 85 prosent hydrogen. Med unntak av M/F «Ampere», hybride løsninger med tilgang til en sekundær energibærer om bord – vanligvis marin gassolje eller biodiesel.

Erfaringer - kostnader

Statens vegvesen opplyser at det generelt har vært en stor kostnadsøkning innenfor kollektiv- og fergetransport de siste årene.2 For fylkeskommunal båt og hurtigbåt har kostnadsveksten i perioden 2019-2024 vært på +14 % og innenfor fylkeskommunal

fergetransport på i underkant av 16 %3.Det er ulike årsaker til den samlede kostnadsveksten, blant annet spiller økte lønnskostnader, rentekostnader, lav kronekurs og geopolitisk uro inn.

KS gjennomførte høsten 2025 en analyse av nye fylkeskommunale buss, båt og fergekontrakter i 2025, hvor de fant at kostnadsøkningen i de nye kontraktene i gjennomsnitt var på ca. 30 %. KS fant at ca. 5 % av kostnadsøkningen var knyttet til elektrifisering.

Kostnadene for nybygging av elektriske/hybride fartøy er ikke nødvendigvis høyere enn nybygging av fartøy med fossil drift. Merkostnadene ved overgang til nullutslipp er i hovedsak knyttet til investering i kaianlegg, ladeinfrastruktur og tilførsel av strøm til kai, og avhengig av

2 Jamfør rapport «Fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport. Kartlegging og analyse av utvikling i kostnader og tilbud» (Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, 2026).

3 Korrigert for overgang fra nettokontrakter til bruttokontrakter.

kontraktslutt for pågående kontrakter, vil merkostnadene variere de kommende årene. Elektrisk drift er rimeligere enn dieseldrift, slik at når investeringene i infrastruktur er gjort, er det grunn til å forvente at overgangen til elektrisk drift gir reduserte kostnader på sikt.

Erfaringer - Regularitet og utslipp

Statens vegvesen opplyser at det kan være ulike årsaker til dårlig regularitet. Mannskapsmangel har vært en spesielt stor utfordring de siste årene. I tillegg har eldre fartøy ofte større risiko for driftsavbrudd enn nye fartøy. Statens vegvesen har imidlertid ikke oversikt over hvilke konsekvenser overgangen til nullutslipp har hatt for regularitet og utslipp. I 2015 var de direkte utslippene fra riksvegfergedriften på om lag 300 000 tonn CO₂-ekvivalenter. I 2025 var de direkte utslippene nesten halvert til rundt 157 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak innsetting av batterihybride fartøy.

Da de batterihybride fartøyene ble satt i drift på riksvegfergesambandene, stilte Statens vegvesen krav om at ruteproduksjonen skulle kunne opprettholdes selv ved bortfall av lading fra land. Ferjeoperatørene har derfor etablert løsninger som sikrer drift også når fartøyene ikke mottar landstrøm. Etter Statens vegvesens vurdering har kombinasjonen av ny teknologi, krav til funksjon og redundans gitt en høy grad av driftssikkerhet. De batterielektriske ferjene fremstår i all hovedsak som minst like driftssikre som fartøyene de erstattet, samtidig som de muliggjør reduksjoner i klimagassutslipp.

Svar fra landbruks- og matministeren · 02.03.2026

Det er fortsatt usikkerhet rundt prognosene for hva man forventer vil bli de endelige samlede utbetalingene av kompensasjon og erstatning som følge av forbud mot hold av pelsdyr. Dette skyldes blant annet at det fortsatt er flere klagesaker til behandling i Landbruksdirektoratet og i Landbruks- og matdepartementet, i tillegg til en del søknader knyttet til riving og opprydding som fortsatt er til behandling.

Ifølge informasjon innhentet fra Landbruksdirektoratet, er det er gitt 233 endelige tilbud (3 av disse har fått både et tilbud og et avslag - eks. tilbud i leid anlegg, avslag i eget). Det er gitt 43 avslag, og en sak er fortsatt under behandling i Landbruksdirektoratet. Det har kommet inn i alt 283 søknader om kompensasjon for rivning og opprydding. 17 av disse er senere trukket. 39 av de innkomne søknadene kom inn i desember 2025.

Når det gjelder klagesaksbehandlingen ligger det per 26. februar 2026 14 klager til behandling hos direktoratet (5 klager på avslag og 9 klager på endelig tilbud), samt 5 klager til behandling i Landbruks- og matdepartementet.

Per 26. februar 2026 er det i alt er utbetalt 2.123.213.079 kroner. Som nevnt innledningsvis, er det fortsatt usikkerhet rundt prognosene for de endelige samlede utbetalingene. Landbruksdirektoratet anslår i en tilbakemelding til departementet en prognose på om lag 2,5 mrd. kroner.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.02.2026

Frivilligheten leverer viktige bidrag til vår felles helse- og omsorgstjeneste og samspillet med frivillige og ideelle tilbud gir innbyggerne våre en bedre hverdag og et rikt og mangfoldig tilbud.

Økonomiregelverket for staten sier at tilskudd skal gis fra en tilskuddsordning der bevilgningen blir utlyst og fordeles på flere mottakere på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. Søknadsbaserte tilskuddsordninger sikrer at søkerne spisser både omtalen av tilbudene og rapporteringen av måloppnåelse.

I 2023 gjorde regjeringen som Senterpartiet var en del av en rekke endringer i ulike tilskuddsordninger, blant annet ble en rekke øremerkede tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere fjernet, og åpne ordninger ble prioritert, først og fremst for å sikre rettferdighet og åpenhet. Helsedirektoratet forvalter 38 tilskuddsordninger på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet som frivillige og ideelle organisasjoner søke på. Direktoratet opplyser om at de i 2025 mottok til sammen 447 søknader på de 38 tilskuddsordningene rettet mot frivilligheten, med et samlet søknadsbeløp på 2 431 mill. kroner. Dessverre er det sånn at mange organisasjoner og gode tiltak ikke vil nå opp eller fanges opp gjennom disse tilskuddene.

Stortinget har nå vedtatt budsjettene og rammene for tilskuddsordningene som ligger til grunn i 2026. Jeg vil samtidig understreke at innspill og forslag til endringer alltid er velkomment, og vi jobber kontinuerlig med forbedringer til det beste for fellesskapet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 13.02.2026

Etter det jeg har fått av informasjon, dreier denne saken seg om at Statsforvalteren i Rogaland har uttalt seg til en søknad til Gjesdal kommune om dispensasjon for å etablere en 18-hulls frisbeegolfbane på Giljastølen. I alle dispensasjonssaker som berører statlige og regionale myndigheters saksområde, skal disse gis anledning til å uttale seg, jf. pbl. § 19-1. I den aktuelle saken har statsforvalteren som regional miljømyndighet frarådet at det gis dispensasjon.

Det er ikke aktuelt for meg å involvere meg i en sak som er til behandling lokalt, og hvor departementet ikke har noen rolle. Jeg kan heller ikke se at en enkeltsak som handler om å dispensere fra kommunens egne vedtatte planer, i seg selv gir grunn til å foreslå endringer i lovverket eller i nasjonale retningslinjer og føringer.

Svar fra finansministeren · 20.02.2026

Statsbudsjettet inneholder bevilgninger til en rekke ulike tilskuddsordninger. Disse forvaltes i tråd med forutsetningene for Stortingets bevilgninger, og i henhold til regelverket for økonomistyring i staten. Det innebærer blant annet at det for den enkelte tilskuddsordning beskrives mål, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier samt fastsettes bestemmelser om oppfølging og kontroll. I tillegg er det en rekke enkeltstående tilskudd, der tilskuddsmottakeren er navngitt i bevilgningsvedtaket eller omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende, og hvor det da blant annet kan gjøres unntak fra krav om utlysning.

Vurderingen av hvilke enheter som faller innenfor gruppen «tenketanker, tankesmier og tilsvarende juridiske enheter» vil være skjønnsmessig. Avgrensning opp mot f.eks. forskningsinstitusjoner, medlemsorganisasjoner, interesseorganisasjoner, og kompetanse-, ressurs- og likestillingssentre vil i mange sammenhenger være uklar og subjektiv. Standard kontoplan for statlige virksomheter har heller ikke egen kontogruppe som skiller ut «tenketanker, tankesmier og tilsvarende juridiske enheter». Det gjør at informasjonen som etterspørres ikke kan hentes direkte ut av statsregnskapet.

Nettsiden Tilskudd.no som forvaltes av Lotteritilsynet gir oversikt over statlige tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, både tilskuddsordninger, tildelinger og tilskuddsmottakere. Ideelle og frivillige organisasjoner er der definert som organisasjoner som er registrert som ideell organisasjon i Einingsregisteret eller registrert i Frivillighetsregisteret.

Finansdepartementet har innhentet bidrag fra de andre departementene som er sammenstilt i oversikten under. Oversikten er dermed ikke nødvendigvis uttømmende. Departementene har gjort individuelle vurderinger av hvilke tildelinger som faller innenfor definisjonen. Avgrensningen av hvilke mottakere som kan sies å være «tenketank», «tankesmie» eller «tilsvarende juridisk enhet», vil kunne variere mellom departementene. Departementene har forsøkt å innhente informasjon fra underliggende etater. Innenfor tidsfristen er det variasjon i hvor dekkende innspill som har kommet fra underliggende etater. Det vil dermed variere hvor dekkende oversikten er for mottakere av søknadsbaserte ordninger, og spesielt for tilskuddsordninger som forvaltes av andre enn departementene selv. Gitt den korte tiden til rådighet tas forbehold om feil, men oversikten kan ses som et supplement til oversikten som finnes på Tilskudd.no.

Ved ønske om mer informasjon knyttet til forvaltning og tildeling av tilskudd, kan det rettes spørsmål til de ansvarlige statsrådene.

Tabell: Tildeling til tenketanker, tankesmier og tilsvarende. Kroner.

Department Mottaker

Arbeids- og inkluderings-departementet - Migration Policy Institute: 550 000 kroner

[bevilget direkte fra departementets budsjett, over kapittel 672, post 73 (navngitt tilskuddsmottaker i Prop. 1 S).]

- Minotenk: 4 399 000 kroner

[gjennom ordningen «Nasjonale ressursmiljøer» (navngitt tilskuddsmottaker i Prop. 1 S) og gjennom en søknadsbasert ordning hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet over kapittel 671, post 71.]

Forsvars-departementet - NUF Mobile Agenda: 1 500 kroner. Gjennom FFI.

- Atlantic Council (ACUS): 3 570 000 kroner.

- The Center for Strategic and International Studies (CSIS):

1 170 000 kroner.

- Skift: 363 000 kroner. Gjennom Forsvaret.

Klima- og miljø-departementet - World Resources Institute: 174 721 129 kroner

- Fundacao Getulio Vargas: 2 380 210 kroner

- GCP – Global Canopy: 16 713 920 kroner

- SEI – Stockholm Environmental Institute: 14 654 961 kroner

- Imazon - Instituto do Homem e Meio Ambiente da Amazônia: 8 759 767 kroner

- IPAM – Amazon Environmental Research Institute: 6 710 479 kroner

- Norsk Klimastiftelse: 421 000 kroner

Kultur- og likestillings-departementet - Minotenk – 950 426 kroner

[fordelt med 600 000 kroner i prosjektstøtte fra tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer og 350 426 kroner fra tilskuddsordningen for mva.-kompensasjon for frivillige organisasjoner]

- Norsia Tenker Tanker – 48 826 kroner

[gjennom ordningen for mva.- kompensasjon for frivillige organisasjoner]

Utenriks-departementet - ACSIS - Arab Institute for Security Studies: 1 000 000 kroner

- Al-Shabaka - The Palestinian Policy Network: 1 850 000 kroner

- Atlantic Council: 6 500 000 kroner

- Atlantic Initiative: 1 996 000 kroner

- Basel Institute on Governance: 6 500 000 kroner

- BASIC - British American Security Information Council: 313 958 kroner

- BFPE - Belgrade Fund for Political Excellence: 1 500 000 kroner

- BPRG - Balkans Policy Research Group: 6 600 000 kroner

- Brookings Institution: 3 217 937 kroner

- Bruno Kreisky Forum for International Dialogue: 3 000 000 kroner

- CEJIL - Centre for Justice and International Law: 1 250 000 kroner

- CxC, Civic Thought Lab Inc.: 300 000 kroner

- ECFR - European Council on Foreign Relations: 5 625 000 kroner

- European Leadership Network (ELN): 2 647 198 kroner

- Global Financial Integrity: 8 153 151 kroner

- IGD - Institute for Global Dialogue: 673 000 kroner

- IISD - International Institute for Sustainable Development: 1 750 000 kroner

- LCPS - Lebanese Center for Policy Studies: 1 643 000 kroner

- MADAR - Palestinian Center for Israel Studies: 2 500 000 kroner

- ODI: 4 200 000 kroner

- REPOA - Research on Poverty Alleviation: 18 000 000 kroner

- RVI - Rift Valley Institute: 950 000 kroner

- RWI - Raoul Wallenberg Institute of Human Rights and Humanitarian Law: 448 000 kroner

- Sana'a Center For Strategic Studies: 2 017 474 kroner

- TBI - Tony Blair Institute for Global Change: 2 220 000 kroner

- TCF - The Century Foundation: 2 000 kroner

- The Stimson Center: 3 638 531 kroner

- Universal Rights Group: 2 800 000 kroner

- VERTIC: 1 717 486 kroner

Svar fra næringsministeren · 09.02.2026

Jeg har merket meg at Billerud har valgt å trekke seg fra treforedlingsprosjektet med Viken Skog på Hønefoss, og at selskapet viser til usikkerhet rundt rammevilkår og manglende avklaring i utslippssaken som viktige årsaker til beslutningen.

Jeg er opptatt at vi skal foredle mer av norske råvarer her hjemme. Det vil skape flere arbeidsplasser og større verdier i hele Norge. Ambisjonene i industrimeldingen ligger fast, og regjeringen arbeider bredt for å legge til rette for konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

Vi kan imidlertid ikke gi tillatelser som viser seg å være i strid med norsk lov. Denne saken er omfattet av et felleseuropeisk regelverk hvor vi hele tiden har visst at handlingsrommet er lite. Det foreligger ikke holdepunkter for å konkludere med at norske myndigheter generelt praktiserer regelverket strengere enn andre land. Gjeldende regelverk innebærer at hver sak må vurderes konkret og individuelt, med utgangspunkt i miljøtilstanden der utslippet skal skje og hvilke konsekvenser utslippet kan få for vannmiljøet. Det har vært veiledning og dialog med selskapet under Miljødirektoratets behandling av saken, og det har også vært møte med selskapet etter at departementet overtok klagebehandlingen.

Bakgrunnen for tidsbruken er at det har vært behov for å gjøre grundige vurderinger av det relevante regelverket og saken, samt at Billerud Viken underveis i saksbehandlingen har sendt både direktoratet og departementet omfattende dokumentasjon i flere omganger – også etter at klagen ble sendt over til departementet for behandling. Dette er gjennomgått og vurdert som en del av saksbehandlingen. Jeg har ikke et ønske om at slike saker skal ta lang tid, men det må gjøres gode og grundige vurderinger. Arbeidet med saken pågår, og målet er å få den avgjort så raskt som mulig.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 04.02.2026

Fiskerinæringen har lange tradisjoner og stor betydning for kystkulturen i Oslofjorden, og linjen for fiske og fangst ved Kalnes videregående skole er et viktig tilbud for unge i denne regionen. Vi trenger motivert ungdom inn i fiskeryrket. Jeg synes det er flott at disse elevene har et opplæringstilbud der de lærer både om bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og får verdifull praktisk erfaring om bord i fartøy.

Nullfiskeområdene i Oslofjorden som nå er innført innebærer forbud mot all høsting, noe som får konsekvenser ikke bare for yrkesfiskerne, men også for de mange andre aktivitetene som foregår i fjorden. Jeg har vært opptatt av at det skal være rom for at aktiviteter som ikke går imot tiltakenes formål skal kunne fortsette. Forskning og undervisningsaktivitet er helt grunnleggende for at vi skal bygge opp kunnskapen og kartlegge effektene av tiltakene vi har innført, og for at barn og unge skal vokse opp med en tilknytning til fjorden og forståelse for hvorfor det nå er nødvendig med strenge tiltak for å beskytte den. Dette er noe av bakgrunnen for at det i den nye forskriften om regulering av fiske i Oslofjorden er gitt adgang til å dispensere fra tiltakene for blant annet undervisningsaktivitet.

Fiskeridirektoratet mottok i september 2025 en dispensasjonssøknad fra Kalnes videregående skole. Fiskeridirektoratet orienterte kort tid etter om at søknaden ikke kunne behandles før forskriften om de nye tiltakene var ferdig utarbeidet og vedtatt. Nærings- og fiskeridepartementet vedtok den oppdaterte forskriften om regulering av fiske i Oslofjorden 19. desember 2025, og forskriften trådte i kraft 1. januar 2026. Det har altså ikke vært mulig å dispensere fra forskriften før den trådte i kraft. Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet av januar hatt dialog med Fiskeridirektoratet om hvordan ulike søknader om dispensasjon skal behandles. Direktoratet vil nå behandle innkomne søknader fortløpende, og det legges opp til en rask prosess for å få avklart sakene.