Geir Pollestad

Svar fra landbruks- og matministeren · 17.09.2026

Den nye viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026, og den erstatter viltloven. Viltressursloven inneholder et endret viltbegrep som innebærer at forbudet mot hold av vilt omfatter mange flere arter enn det som fulgte av den tidligere viltloven. For at holdet av disse individene ikke måtte avsluttes når viltressursloven trådte i kraft, måtte det derfor innføres særregler.

Det er ikke lovens hensikt at eiere som lovlig har holdt dyr av arter som regnes som vilt etter viltressursloven, må avslutte dyreholdet. Miljødirektoratet fastsatte derfor 26. juni 2026 en overgangsordning for hold av vilt som ikke kan overleve i Norge. Endringene innebærer blant annet at individer av vilt som holdes lovlig som hobby- og kjæledyr, eller i landbruk, ikke omfattes av forbudet mot hold av vilt i viltressursloven. I en overgangsperiode fram til 31. desember 2027 vil det også være tillatt å holde avkom av individene som ble holdt lovlig, så lenge avl ikke strider mot tillatelse til innførsel av fremmede organismer.

Jeg understreker at overgangsordningen vil løpe til det er utarbeidet forskrifter for hold av viltarter som ivaretar formålene om god dyrevelferd og beskyttelse av norsk natur mot introduksjon av skadelige fremmede arter. Regelverket vil utarbeides etter dialog med relevante interesseorganisasjoner og myndigheter.

Svar fra klima- og miljøministeren · 21.09.2026

Trehytta representanten sikter til, er oppført i et plantefredningsområde innenfor Jærstrendene landskapsvernområde. Hytta skal ifølge Statsforvalteren være satt opp i strid med verneforskriften, og det er også saget trær ulovlig og forsøplet i området.

Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet for verneområdet, og har dermed ansvar for å skjøtte verneområdet og følge opp ulovligheter. Jærstrendene utsettes for stor, samlet belastning, og alle mindre tiltak blir i sum en stor belastning på verneområdet. Statsforvalteren har opplyst at de gjennom å fjerne hytta også ønsker å unngå at det etablerer seg en praksis som kan skade verneområde på sikt.

I følge Statsforvalteren har ressursbruken på saken så langt vært svært liten, idet hytta tilfeldig ble oppdaget på befaring i forbindelse med oppfølgning av et annet tiltak. Statsforvalteren vil selv bekoste arbeidet med å fjerne hytta og rydde området, men det er ikke forventet store kostnader forbundet med dette.

Jeg ønsker at barn og unge skal utfolde seg i naturen, også i verneområder. Noen typer utfoldelse må likevel balanseres opp mot hva verneområdet tåler.

Svar fra landbruks- og matministeren · 18.09.2026

Melkeproduksjonen er en bærebjelke i norsk landbruk og selvforsyning. Kua og geitas evne til å omsette gras til høyverdig kjøtt og melk er avgjørende for at vi har et landbruk i hele landet. Det er ingen motsetning mellom å ha et mangfold av norske meieriprodukter og landbruk i hele landet, snarere tvert imot. Konkurranse i sektoren bidrar med innovasjon, mangfold og en effektiv meieriindustri. Konkurranse i meierisektoren er også med å bygge opp under kanskje det isolert sett viktigste rammevilkåret for norsk melkeproduksjon, importvernet for meieriprodukter. Konkurranse er derfor viktig for å opprettholde og øke avsetningsmulighetene for norsk melk, noe som er en forutsetning for at melkeproduksjonen kan opprettholdes i hele landet.

Norsk melkeproduksjon er, på tross av importvernet, i stor grad utsatt for importkonkurranse, både gjennom import innenfor avtalte importkvoter med reduserte tollavgiftssatser, import med tollavgiftssatser og ikke minst import av industrielt bearbeidede produkter. Konkurransen i ostedisk og melkekjøler er likevel begrenset, og konkurransefremmende tiltak over prisutjevningsordningen må være til stede også i overskuelig framtid for å opprettholde og utvikle den nasjonale konkurransen.

Jeg deler representanten Pollestad sin begeistring for den eventyrlige utvikling med mange mindre aktører som har utviklet og produserer lokale oster og andre meieriprodukter. Utgangspunktet for veksten vi har bak oss, men også den vi legger til rette for framover, er at vi har melkeprodusenter som har en god produksjonsøkonomi i bunn. En sterk satsing på både fornying og et generelt løft i økonomien i melkeproduksjonen i jordbruksoppgjørene siden 2021 har bidratt til dette.

En annen forutsetning for videre vekst i mangfoldet av nye norske lokalproduserte meierivarer er at melkeprodusentene som satser på lokal foredling har avsetning av den melka de ikke bruker selv eller om de velger å avslutte sin egenforedling. Markedsregulator har størrelse og tilstedeværelse til å ha mottaksplikt og vi har en innfraktordning som bidrar til kostnadsutjevning for geografi. Det siste krever en prisutjevningsordning som ikke kan belastes med større kostnader enn inntektene fra avgiften på drikkemelk kan dekke.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 18.09.2026

De aktuelle inntektsgrensene i forskrift om manntall for fiskere og fangstmenn ble justert siste gang i 2014 for at de bedre skulle reflektere lønnsutviklingen i samfunnet. Jeg mener at det nå er behov for å se på disse inntektsgrensene på nytt.

Fiskeridirektoratet foretar for tiden en fullstendig gjennomgang av forskrift om manntall for fiskere og fangstmenn med sikte på å utarbeide et høringsnotat. Departementet har i den forbindelse bedt om at høringsnotatet vurderer særskilt om de ulike inntektsgrensene i fiskermanntallet bør justeres i tråd med pris- og lønnsutviklingen, enten ved at et eller flere av beløpene i forskriften oppjusteres, eller ved at beløpene knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden.

Svar fra næringsministeren · 02.09.2026

Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Skog- og trenæringen er nærmere omtalt i Meld. St. 16 (2024-2025) Industrien - konkurransekraft for en ny tid.

Skog og tre er verdifulle ressurser som Norge har utnyttet på mange måter opp gjennom historien, både som konstruksjonsmateriale, brensel, råstoff for bearbeiding til cellulose til bl.a. papp og papir, og som råstoff til bioraffinering. Lønnsomheten i skogbruk og bearbeiding av tre bestemmes av forhold i mange ulike markeder. Innenfor skogbruket har utviklingen den siste tiden vært at norske skogeiere hogger mer tømmer for salg enn tidligere. Det er stor internasjonal etterspørsel etter tømmer og prisøkninger har gjort det særlig lønnsomt å eksportere mer tømmer ubearbeidet. Det er ikke gitt at det alltid er et bedre alternativ å bearbeide råstoffene innenlands. Arbeidskraft er vår knappeste ressurs.

Alle bransjer har sine særegenheter, og kan stå overfor både egne utfordringer og muligheter som påvirker lønnsomheten. Regjeringen er derfor opptatt av å bidra til forutsigbare og gode rammevilkår for alle industribransjer, og det er summen av rammevilkår som er avgjørende for at industrien kan skape verdier. Regjeringen la i stortingsmeldingen om industri frem seks industripolitiske hovedprioriteringer: Industrien skal ha tilgang på ren og rimelig kraft, industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv, industrien skal være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi, industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet, industrien skal ha god markedsadgang, og industrien skal støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk.

Det indre markedet er svært sentralt for Norge og norsk næringsliv. Norge er en mellomstor, åpen økonomi som er avhengig av å kunne handle med omverdenen. EUs 27 medlemsland utgjør sammen med Norge og EFTA-landene Island og Liechtenstein det indre markedet, som i utgangspunktet sikrer fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital over grensene mellom disse 30 landene. Vi er tjent med å etterleve de samme reglene som i resten av det indre markedet, fordi det indre markedet gir norsk næringsliv tilgang til et marked bestående av 450 millioner mennesker og 18 000 milliarder euro i samlet BNP. Dette er det viktigste markedet for norsk næringsliv. Vi kan ikke ha en praksis der norske virksomheter ikke må etterleve EØS-regelverk. I en verden med stadig mer geopolitisk uro og økende bruk av handelstiltak, er det enda mer sentralt å hegne om EØS-avtalen.

Klima- og miljøministeren svarer følgende på spørsmål om når regjeringen vil gi svar på søknaden/klagen:

«Klima- og miljødepartementet er klageinstans for Miljødirektoratets avslag på søknaden om tillatelse til treforedlingsvirksomhet. Av hensyn til både selskapet og miljøet i elven der utslippene er planlagt, er departementet opptatt av en grundig og forsvarlig behandling av saken som kan stå seg for ettertiden. I et møte i vår ble departementet og selskapet enige om at det er behov for mer kunnskap om hvordan forurensende utslipp kan påvirke vannmiljøet, særlig bunndyrene i elven. Vi har derfor bedt Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om å vurdere dette nærmere. NIVAs vurderinger skal leveres til departementet 4. september, og vil være et viktig grunnlag for den videre behandlingen av klagesaken.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for utvikling av næringsvirksomhet i hele landet. Vi må imidlertid holde oss innenfor gjeldende regelverk. Denne klagesaken er omfattet av et felleseuropeisk regelverk, vanndirektivet, hvor vi hele tiden har visst at handlingsrommet er lite. Det er viktig at vi snur alle steiner før vi konkluderer, for å gjøre det vi kan for å utnytte eventuelt handlingsrom som finnes.

Saken er høyt prioritert, og Klima- og miljødepartementet behandler klagen så raskt som mulig.»

Svar fra energiministeren · 25.08.2026

Høgare kraftprisar gjev auka inntekter til det offentlege gjennom skatt og utbyte. For staten gjeld dette først og fremst grunnrenteskatt på vasskraft og utbyteinntekter frå Statkraft. Inntektene frå grunnrenteskatten på vasskraft varierer i stor grad med kraftprisane. Grunnrenteskatten er difor godt eigna til å hente inn ekstraordinære inntekter hos kraftprodusentane. Det er førebels ikkje venta inntekter frå grunnrenteskatten på landbasert vindkraft (innført frå 2024), noko som må sjåast i lys av dei romslege overgangsordningane for eksisterande vindkraftanlegg. Dette ville ikkje ha endra seg med ein auke i kraftprisane på 10 øre/kWh.

Alt anna likt vil ein høgare kraftpris gje auka inntekter frå grunnrenteskatt på vasskraft og utbyteinntekter frå Statkraft. Det er likevel fleire faktorar som påverkar desse inntektene, ikkje berre kraftprisen. Staten eig gjennom Statkraft om lag 30–35 pst. av produksjonskapasiteten i Noreg. Statkraft har i tillegg eigardelar i fleire kraftselskap. Det er ikkje mogleg å anslå korleis ein auke i kraftprisen vil påverke utbytet frå Statkraft. For grunnrenteskatten vil verknadstalet avhenge av skattegrunnlaget. Basert på anslaget for grunnrenteskatt til RNB 2026 kan ein grovt sett anslå at ein auke i kraftprisane på 10 øre/kWh, der alle andre føresetnader er haldne uendra, kan isolert sett auke provenyet frå grunnrenteskatten på vasskraft med rundt 3,9 mrd. kroner. Det er då lagt til grunn at auken på 10 øre/kWh gjeld alle prisområde, og at påslaget er jamt gjennom heile året. I budsjettet for 2027 vil departementet leggje fram oppdaterte anslag på grunnrenteskatt og utbyte. Eg viser elles til svar på spørsmål 94 frå finanskomiteen/Framstegspartiet sin fraksjon i samband med RNB 2026.

Høge kraftprisar kan òg påverke andre statlege inntekter. Auka overskot hos kraftselskapa inneber høgare selskapsskatt frå desse selskapa. Samstundes vil staten truleg få lågare selskapsskatt frå andre næringar som følgje av høge straumutgifter, og frå selskap som taper omsetnad fordi høge kraftprisar fører til lågare forbruk av andre varer og tenester. Elavgifta er kvantumsbasert og blir ikkje påverka direkte av prisar. Dersom høgare kraftprisar fører til lågare straumforbruk, vil inntektene frå avgifta gå ned. Så lenge den samla omsetnaden av varer og tenester ikkje blir påverka av kraftprisane, vil auka meirverdiavgiftsinntekter frå straumforbruk i hovudsak bli motsvara av lågare meirverdiavgiftsinntekter frå andre varer og tenester.

Høge straumprisar vil òg føre til at utgiftene til staten aukar, både gjennom støtteordningar som straumstønad og Noregspris, og gjennom dei eigne straumutgiftene til offentleg sektor. Vidare vil ein høgare kraftpris påverke KPI, som igjen vil trekkje opp utgiftene til mellom anna folketrygda.

Svar fra energiministeren · 10.08.2026

De to eldste strømkablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2, nærmer seg 50 år og sin tekniske levealder. Statnett utreder derfor hva som skal skje med kablene videre. Jeg merker meg at Statnett vektlegger at en eventuell reinvestering skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark, og at Statnett også skal vurdere nullalternativet der kablene ikke erstattes. Dette er hensyn som er svært viktige for regjeringen.

Som energiminister er det min jobb å behandle en eventuell konsesjonssøknad fra Statnett om reinvestering. En eventuell konsesjonssøknad vil først foreligge etter at Statnetts utredning er ferdig. Så lenge Statnett ikke har søkt om konsesjon, er det heller ikke en sak for departementet å ta stilling til.

Tidligere i sommer oppstod det en feil på Skagerrak 2. Kabelen sviktet sannsynligvis på grunn av slitasje fra en eldre skade som har utviklet seg over tid. Statnett og den danske systemoperatøren, Energinet, eier og driver kabelen i samarbeid på grunnlag av en privatrettslig avtale og i henhold til Statnetts utenlandskonsesjon. Statnett og Energinet har kommet fram til at de vil reparere kabelen, selv om den nærmer seg slutten av levetiden.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.08.2026

I 2024 ble ulvens status under Bernkonvensjonen endret fra «strengt beskyttet» til «beskyttet». Bakgrunnen for endringen var et forslag fra EU om å redusere beskyttelsesnivået, som følge av økende utfordringer i flere europeiske land på grunn av større ulvebestander. Norge stemte for forslaget.

Endringen i ulvens vernestatus under konvensjonen gjelder for Europa som helhet. Samtidig varierer tilstanden til de ulike europeiske ulvebestandene. Mens flere europeiske land har opplevd sterk vekst i sine bestander, er den skandinaviske bestanden vurdert som sårbar (truet) på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste for truede arter, og den norske delbestanden er kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter. Samtidig som partene vedtok å endre ulvens vernestatus i 2024, ble det også åpnet sak om norsk ulveforvaltning under konvensjonen. Konvensjonens stående komité rettet i den forbindelse kritikk mot norsk ulveforvaltning, og understreket at kritikken gjaldt uavhengig av ulvens vernestatus. Komiteen ba blant annet om at den norske delbestanden gis mulighet til å oppnå en mer tilfredsstillende tilstand, slik at langsiktig overlevelse sikres. Kritikken ble gjentatt og forsterket i 2025. Avgjørelsen om å åpne sak om norsk ulveforvaltning og kritikken mot forvaltningen, er uavhengig av hvilket beskyttelsesnivå ulven har under konvensjonen.

Min vurdering er at det per i dag er lite handlingsrom for å endre dagens ulveforvaltning i en retning som innebærer økt adgang til felling av ulv. Dette må ses i sammenheng med at Norge lenge har hatt en aktiv forvaltning av bestanden, både utenfor og innenfor ulvesonen. Dette har i stor grad ikke vært tilfelle i EU. Videre er den skandinaviske ulvebestanden den mest truede og innavlede bestanden i Europa. Ulven er altså klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter, som er den mest alvorlige truethetskategorien, og det er en pågående klagesak om norsk ulveforvaltning under konvensjonen.

Representanten Pollestad spør hvorfor regjeringen, på tross av den endrede statusen under konvensjonen, flere ganger har stanset felling av ulv i beiteprioritert område. Jeg antar at representanten Pollestad viser til at det i sommer ble avslått å gi umiddelbar tillatelse til felling av en ulv som forårsaket skader på sau i Gausdal.

Den skandinaviske ulvebestanden har et ekstremt høyt innavlsnivå, noe som på sikt kan true bestandens overlevelse. Gjennom å være part til Bernkonvensjonen, er Norge forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i Norge og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia, uavhengig av hvilket beskyttelsesnivå ulven har under konvensjonen. Gitt dagens bestandsmål er regelmessig innvandring av ulver fra den større finskrussiske bestanden nødvendig for å redusere innavlsnivået, og terskelen for å tillate felling av slike individer skal derfor være høyere sammenlignet med individer som ikke er genetisk viktige. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta slike innvandrende individer, er alternativet at vi må ha en langt større ulvebestand enn i dag for å sikre overlevelsen på sikt.

I den aktuelle saken i Gausdal ble det gjennom DNA-analyser bekreftet at dette var et genetisk verdifullt individ, og det ble det iverksatt tiltak med mål om avverge skadesituasjonen samtidig som ulven ble ivaretatt. Situasjonen ble fulgt tett blant annet ved at Statens naturoppsyn fikk instruks om å stasjonere personell i området. Dessverre lyktes det ikke å avverge videre skader med alternative tiltak til felling. Grunnet store skader på sau vedtok Klima- og miljødepartementet derfor felling av ulven 14. juli, og ulven ble felt 20. juli.

Jeg har forståelse for at beitebrukere har opplevd situasjonen i Gausdal som utfordrende. Dersom det er mistanke om tilstedeværelse av genetisk verdifull ulv i beiteprioritert område, må det gjøres krevende avveiinger, og forvaltningen har beredskap for å følge opp beitenæringen i disse situasjonene. Berørte beitebrukere har blant annet anledning til å søke om akuttmidler til økt tilsyn med beitedyr over tilskuddsordningen for forebyggende og konfliktdempende tiltak, og Statsforvalteren og Miljødirektoratet har vakttelefoner hvor beitebrukere kan få informasjon og observasjoner og skade på beitedyr kan meldes inn.

Svar fra næringsministeren · 08.06.2026

Dagens system for beredskapslagring av drivstoff er heimla i lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt og blir regulert av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt.

Systemet går ut på at drivstoffselskap som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller meir av lagringspliktige produkt i året, må lagre drivstoff tilsvarande 20 dagars innlandsk forbruk. Den nasjonale lagerplikta for 2025/2026 tilsvarer om lag 2,5 millionar fat olje. Det er dei private drivstoffselskapa som er ansvarlege for å halde og finansiere beredskapslagera.

Føremålet med beredskapslagera er å ha produkt tilgjengelege for å dempe fysisk mangel, eller fare for fysisk mangel, på petroleumsprodukt som følgje av alvorlege forstyrringar i oljemarknaden, til dømes gjennom koordinerte aksjoner frå Det internasjonale energibyrået (IEA), slik den som vart vedteken 11. mars 2026.

Svar fra kunnskapsministeren · 06.05.2026

Jeg takker for spørsmålet fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om Statpeds kontorsted i Stavanger. Det er både faglige og økonomiske hensyn som ligger bak Statpeds ønske om å avvikle kontorstedet i Stavanger. Det er viktig å samle tegnspråkmiljøene for å skape et helhetlig statlig tegnspråktilbud som alle kommuner skal kunne benytte seg av. Videre har antall ansatte på kontorstedet i Stavanger på få år gått fra seks til to personer, og det er vanskelig å rekruttere fagpersoner med tegnspråkkompetanse og pedagogisk kompetanse, uten å konkurrere med det lokale fagmiljøet. I tillegg kan Statped avvikle store og dyre kontorlokaler når kontorstedet legges ned.

Et overordnet ressurshensyn er knyttet til antall lokaliseringer i Statped og utfordringen med å opprettholde gode fagmiljøer. Det koster å ha mange kontorsteder. Når Stavangerkontoret avvikles, vil Statped være lokalisert på elleve steder i landet, med varierende størrelse og sentralitet.

Statped har et landsdekkende tilbud med deltidsopplæring til elevene, kurs for foreldrene og søsken av tegnspråklige i Trondheim, Bergen og Oslo. Elever og familier reiser fra hele landet til disse byene for å delta i det tegnspråklige tilbudet, og tilbakemeldingene er gode. Det tegnspråklige miljøet er viktig for å trene tegnspråket, for identitetsbygging og for vennskap. Når kontoret i Stavanger legges ned, vil foreldrene i Stavanger få tilbud om å knytte seg til det eksisterende tilbudet i Bergen.

Jeg vil understreke at Statpeds landsdekkende oppdrag gjør at Stavanger, i likhet med alle andre kommuner, skal kunne søke om tjenester fra Statped. Statped jobber kontinuerlig med å videreutvikle dette oppdraget til beste for barn og unge i hele landet.

Jeg viser til mitt svar 13. april på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2180 (2025-2026), hvor jeg gir en mer utfyllende faglig begrunnelse for avviklingen. Jeg viser også til mitt svar 4. mai på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2495 (2025-2026).

Svar fra landbruks- og matministeren · 23.04.2026

Arbeidet med å utforme en tilskuddsordning som representanten viser til er i prosess. Med bakgrunn i at kommunale veier er et nytt område for landbruksforvaltningen, må det fortsatt regnes med å ta noe tid før det kan åpnes for søknader. Det er et mål at mest mulig av midlene som er satt av i budsjettet for 2026 til formålet skal kunne settes i arbeid i løpet av høsten.

Svar fra landbruks- og matministeren · 23.03.2026

Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025. Som representanten kjenner til, består det nye regelverket av to nye forskrifter. De nye forskriftene har som formål å blant annet sørge for god utnyttelse av gjødsel som ressurs, begrense tap av næringsstoffer, miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivaretakelse av helse for mennesker, planter og dyr. Gjødselvareforskriften skal bidra til at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften skal legge til rette for at gjødsla utnyttes til plantevekst, gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde.

Gjødselregelverket er nytt, men det er likevel behov for å utvikle regelverket videre. Statsforvalteren har hjemmel til å fastsette både strengere og mer lempelige regionale krav til lagring og bruk av gjødsel. I Rogaland er det nylig fastsatt en forskrift om felles spredefrist 1. september for stort sett hele fylket.

For tiden pågår også omfattende arbeid for å støtte opp om god omstilling til det nye regelverket. På Landbruksdirektoratets og Mattilsynets nettsider finnes praktisk rettet veiledning om det nye regelverket, og de jobber med verktøy som skal gjøre foretak og forvaltning i stand til å praktisere og håndheve det nye regelverket. Myndigheter og rådgivingsapparatet har deltatt på samlinger for jordbruk og kommuner for å informere om de nye reglene. Jordbruksavtalen i 2025 trappet opp enkelte støtteordninger blant annet til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlig spredning gir større fleksibilitet i valg av spredetidspunkt og kan være positivt i møte med strammere krav til når det er tillatt å spre gjødsel, og i hvilke mengder.

Nye fosforbegrensninger er blant reglene som står mest sentralt i den nye gjødselbrukforskriften. Disse grensene endres trinnvis, for å gi næring og forvaltning tid til å gjøre seg kjent med og omstille seg til nye regler, og innarbeide løsninger som i dag er lite utviklet teknologisk og markedsmessig. Første trinn i endringen er 1. januar 2027. Foretakene har et valg mellom å rette seg etter de generelle grensene, eller en individuell grense tuftet på prinsipp om fosforbalanse. Denne løsningen med balansegjødsling er en del av det nye regelverket som har blitt møtt med særlig interesse og spørsmål. Å få til god balanse mellom mengden fosfor som tilføres og tas ut, er et mål jeg mener alle kan slutte opp om. Landbruksdirektoratet har imidlertid avdekket utfordringer med forskriftens krav om å holde balanse mellom fosforstrømmer inn til og ut av gårdsdriften som helhet. Direktoratet har derfor nylig fått et oppdrag med å utrede en alternativ løsning der kravet om balanse gjelder for foretakets arealer, dvs. krav om balanse mellom hva som tilføres av gjødsel og hva som hentes ut i avlingene på foretakets arealer. Jeg ser fortsatt på fosforbalanse som en viktig del av det nye regelverket og som en samlende løsning for å ivareta matproduksjon, selvforsyning, ressursutnyttelse og lave utslipp.

De nye gjødselreglene vil kreve en betydelig omstilling. I husdyrtette områder er det mange som fra før ikke hadde spredeareal til all gjødsla på egen grunn, og i noen kommuner på Jæren er det bare akkurat nok spredeareal samlet sett. Når vi kommer til siste trinn for de nye grensene i 2033, vil gårdbrukere med gjødseloverskudd i Rogaland ha vanskelig for å finne ledig plass innen fylket. Å opprettholde samme husdyrhold som i dag i områder som Jæren, vil derfor avhenge av storskalaløsninger for omfordeling av gjødsel til andre landsdeler der den kommer til nytte til plantevekst. Noe av løsningen kan være å etablere biogassanlegg i kombinasjon med gjødselfabrikker som oppgraderer den næringsrike bioresten fra biogassanlegg til en attraktiv gjødselvare som kan erstatte mineralgjødsel. Jeg mener at det nye gjødselregelverket gir næringen forutsigbarhet slik at de nå kan finne de gode løsningene. Det grunnleggende er at man ikke kan generere mer husdyrgjødsel enn det man kan skaffe avsetning for, enten på eget eller andres areal.

Løsningene for gjødselbruk skal ivareta matproduksjonen, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag. Jeg vil gi honnør til jordbruket som stiller opp og finner løsninger for å tilpasse seg de nye reglene. Det er bra vi har et jordbruk som utnytter gjødsla bedre, og som forsterker sine bidrag til miljøet.

Svar fra samferdselsministeren · 25.03.2026

Forutsigbar transport av varer til og fra Svalbard er nødvendig både for at det skal være mulig å bo i Longyearbyen, og for at det skal være attraktivt å bli værende der. Av denne grunn er forsyningssikkerhet viet bred omtale i stortingsmeldingen om Svalbard som regjeringen la frem i 2024. I forbindelse med behandling av meldingen i 2024 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at flyfraktkapasitet mellom fastlandet og Svalbard opprettholdes inntil en permanent løsning er på plass.

I forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet, fremmet regjeringen forslag om å øke bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 15 mill. kroner, til støtte for å holde oppe flyfraktkapasiteten mellom fastlandet og Svalbard, jf. Prop. 18 S (2024-2025). Regjeringen foreslo den økte bevilgningen som et ekstraordinært omstillingstilskudd for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kunne skaffe til veie nødvendig flyfraktkapasitet i 2025, inntil de lokale aktørene har kommet frem til en langsiktig løsning.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 80 S (2024-2025), og åpnet etter lokalt ønske for at lokalstyret selv kunne fordele midlene mellom fly- og båttransport, for å få til en mest mulig hensiktsmessig kombinasjon og effektiv bruk av midlene. Dersom bevilgningen i sin helhet ikke ble benyttet i 2025, skulle resterende midler tilbakebetales. Longyearbyen lokalstyre foreslo ikke å videreføre støtten i 2026 i sitt innspill til den ordinære budsjettprosessen. Lokale aktører i Longyearbyen skal, i tråd med Stortingets vedtak, selv etablere en permanent løsning. Jeg forstår at lokale aktører fortsatt er i prosess med dette.

Varer fraktes til og fra Svalbard med både båt og kommersielle rutefly. Postens fartøy M/S Nordbjørn benyttes i stor grad til transport av matvarer. I januar i år har båten M/S Nordbjørn vært til vedlikehold, og oppholdet i dokk ble lenger enn forventet grunnet uforutsette omstendigheter. Konsekvensen av dette har vært en periode uten leveranse av en del ferskvarer.

Gitt Svalbards beliggenhet har logistikk på, til og fra øygruppen andre forutsetninger enn logistikk på fastlandet. Dette kan i tilfeller gi konsekvenser for tilførselen av varer på kort sikt. På tross av disse forutsetningene skal befolkningen på Svalbard også ha tilgang på ferske varer, hvilket de har i en normalsituasjon.

Perioden med forsinkelser i transporten av varer på kjøl ved årsskiftet har synliggjort behov for større redundans i varetransport til og fra Svalbard. Posten Norge har videre informert om at selskapet avvikler sitt flyfrakttilbud i hele landet, og postfly vil av den grunn ikke lenger kunne chartres av aktører på Svalbard. Selv om jeg vil understreke at dette ikke påvirker forsyningssikkerheten for matvarer på Svalbard, kan dette endre forutsetningene for vurderingene som har ligget til grunn.

Regjeringen vil på egnet måte orientere Stortinget ved eventuelle endringer i løsningene for varetransport til og fra Svalbard.

Svar fra landbruks- og matministeren · 03.03.2026

Det er viktig å styrke norsk matproduksjon på norske ressurser. Det er nødvendig for å forsterke selvforsyningsgraden korrigert for det vi importerer av korn, soya og andre råvarer til kraftfôr slik Stortinget har vedtatt. Samtidig må utslippene reduseres og karbonbindingen øke. Ved å prioritere tiltak som reduserer utslippene per produserte enhet kan vi både øke selvforsyningen og redusere klimagassutslippene.

Det er ikke noe flertall på Stortinget for dette forslaget om avgift. Vi jobber videre med å forsterke norsk matproduksjon på de naturressursene vi har samtidig som vi forsterker løpende tiltak for natur, miljø og klima gjennom jordbruksavtalen og sammen med faglagene.

Svar fra samferdselsministeren · 02.03.2026

Strekninger/ruter innenfor statlig og fylkeskommunal ferje- og hurtigbåt er det satt krav om nullutslipp i anbudet

Jeg har på bakgrunn av innspill fra Statens vegvesen utarbeidet grunnlag for svar. For den fylkeskommunale ferje- og hurtigbåttrafikken er oversikten på fylkesnivå og for riksvegferjene på strekningsnivå. Oversikten skiller heller ikke mellom hybrid og elektrisk. Oversikten er utarbeidet på grunnlag av Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt for hurtigbåt og ferge1.

For fylkeskommunale ferjesamband ser vi at om lag halvparten er hybrid eller elektrisk, jf figur 1.

1 Markedsoversikt sjø - kollektivtrafikk.no

Fylkeskommunale fergesamband med ulike typer drivstoff

Vestland Nordland

Møre og Romsdal

Trøndelag

Troms Rogaland Finnmark Telemark

Agder Østfold Innlandet Buskerud

0 5 10 15 20 25 30

Diesel Hybrid/elektrisk LNG

Figur 1 Oversikt over hvor mange fylkeskommunale fergesamband som benytter ulike typer energibærere/drivstoff i gjeldende kontrakter i 2025 i de ulike fylkene (Kilde: Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt med noen justeringer).

For hurtigbåter har teknologien kommet kortere enn på ferjer. Det er derfor dieseldrift som dominerer, med noe innslag av hybridløsninger, jf figur 2.

Figur 2 Antall hurtigbåtsamband med ulike typer energibærere/drivstoff i kontraktene i 2025 i de ulike fylkene (inkludert bilførende hurtigbåter (Kilde: Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt).

Ved utgangen av 2025 var 44 hovedfartøy i drift i riksvegfergedriften, og 29 av disse benyttet batteri eller hydrogen som energibærer i ordinær drift, jf figur 3.

Figur 3 Hovedfartøy i riksvegfergedriften fordelt etter primær energikilde per 31.12.2025 (Kilde: Statens vegvesen)

Statens vegvesen har i tillegg inngått kontrakter som sikrer ytterligere fem fartøy med null-eller lavutslippsteknologi innen 2026/2027. Tre av disse skal settes inn på E39 Lavik – Oppedal, mens to skal trafikkere rv. 80 Bodø – Røst – Værøy – Moskenes. De sistnevnte skal bruke minst 85 prosent hydrogen. Med unntak av M/F «Ampere», hybride løsninger med tilgang til en sekundær energibærer om bord – vanligvis marin gassolje eller biodiesel.

Erfaringer - kostnader

Statens vegvesen opplyser at det generelt har vært en stor kostnadsøkning innenfor kollektiv- og fergetransport de siste årene.2 For fylkeskommunal båt og hurtigbåt har kostnadsveksten i perioden 2019-2024 vært på +14 % og innenfor fylkeskommunal

fergetransport på i underkant av 16 %3.Det er ulike årsaker til den samlede kostnadsveksten, blant annet spiller økte lønnskostnader, rentekostnader, lav kronekurs og geopolitisk uro inn.

KS gjennomførte høsten 2025 en analyse av nye fylkeskommunale buss, båt og fergekontrakter i 2025, hvor de fant at kostnadsøkningen i de nye kontraktene i gjennomsnitt var på ca. 30 %. KS fant at ca. 5 % av kostnadsøkningen var knyttet til elektrifisering.

Kostnadene for nybygging av elektriske/hybride fartøy er ikke nødvendigvis høyere enn nybygging av fartøy med fossil drift. Merkostnadene ved overgang til nullutslipp er i hovedsak knyttet til investering i kaianlegg, ladeinfrastruktur og tilførsel av strøm til kai, og avhengig av

2 Jamfør rapport «Fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport. Kartlegging og analyse av utvikling i kostnader og tilbud» (Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, 2026).

3 Korrigert for overgang fra nettokontrakter til bruttokontrakter.

kontraktslutt for pågående kontrakter, vil merkostnadene variere de kommende årene. Elektrisk drift er rimeligere enn dieseldrift, slik at når investeringene i infrastruktur er gjort, er det grunn til å forvente at overgangen til elektrisk drift gir reduserte kostnader på sikt.

Erfaringer - Regularitet og utslipp

Statens vegvesen opplyser at det kan være ulike årsaker til dårlig regularitet. Mannskapsmangel har vært en spesielt stor utfordring de siste årene. I tillegg har eldre fartøy ofte større risiko for driftsavbrudd enn nye fartøy. Statens vegvesen har imidlertid ikke oversikt over hvilke konsekvenser overgangen til nullutslipp har hatt for regularitet og utslipp. I 2015 var de direkte utslippene fra riksvegfergedriften på om lag 300 000 tonn CO₂-ekvivalenter. I 2025 var de direkte utslippene nesten halvert til rundt 157 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak innsetting av batterihybride fartøy.

Da de batterihybride fartøyene ble satt i drift på riksvegfergesambandene, stilte Statens vegvesen krav om at ruteproduksjonen skulle kunne opprettholdes selv ved bortfall av lading fra land. Ferjeoperatørene har derfor etablert løsninger som sikrer drift også når fartøyene ikke mottar landstrøm. Etter Statens vegvesens vurdering har kombinasjonen av ny teknologi, krav til funksjon og redundans gitt en høy grad av driftssikkerhet. De batterielektriske ferjene fremstår i all hovedsak som minst like driftssikre som fartøyene de erstattet, samtidig som de muliggjør reduksjoner i klimagassutslipp.